LØRN Case #C0575
Undervisning for fremtiden
Hvordan finner man de gode undervisningsoppleggene? Og hvor mye autonomi bør den enkelte rektor eller skole ha, når det kommer til skoleutvikling? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med COO i Undervisningsplan.no, Tonje Brattås, om hvordan de har snudd «skoleutviklingshierarkiet» på hodet.

Tonje Brattås

COO

Undervisningsplan

"Det er fint å bruke læreboka som en ressurs, men det er viktig å bevege blikket opp fra denne og bruke andre verktøy og virkemidler også."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 27 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg er en jente/kvinne fra Nøtterøy som alltid har grepet de mulighetene jeg har fått. Da jeg var liten hadde jeg 4-5 fritidsaktiviteter ved siden av skolen, og da jeg ble eldre hadde jeg 2-3 jobber ved siden av studiene. Jeg gikk lektorprogrammet på Blindern, frilanset som skuespiller og jobbet som miljøterapeut på et skoleinternat da jeg kom borti start-up verdenen for første gang via et selskap kalt CVguru.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi samler hele skoleåret i én plattform. I dag tar det ofte lang tid før god og oppdatert undervisning når klasserommene. Men heldigvis fins det fantastisk dyktige lærere i alle Norges kriker og kroker som skaper motiverende og relevante undervisningsopplegg hver dag. Disse undervisningsoppleggene samler vi inn og kobler de sammen med nasjonale rammer og undervisningsressurser fra fagmiljøer og eksperter, slik at lærere over hele landet kan få tilgang til oppdaterte og nyskapende undervisningsopplegg for alle trinn og fag for hele året.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Det finnes mange gode nettressurser til bruk i skole og undervisning, men det finnes ingen fullverdig struktur som tar vare på alt det bra som skapes rundt omkring på lærernes arbeidsrom i Norge – og det er vår innovasjon.

Hvorfor er det spennende?

Fordi vi kan være med på å bidra til en raskere endringsprosess for skolen. For mens samfunnet forøvrig går igjennom en digital revolusjon, henger mye av skolen fortsatt igjen i tradisjonelle verdier.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det siste året har vi bygget grunnlaget for plattformen, og målet er å lansere samtidig som fagfornyelsen trer i kraft i august i år.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt: Khan Academy Nasjonalt: NDLA, Learnlab, Kikora, fagbokforlagene ++. Det er mange som skaper gode og relevante undervisningsressurser.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap om at alle har muligheten til å gjøre en forskjell og forbedre seg og sine omgivelser. Jeg tror det er noe av det viktigste vi lærer bort til den oppvoksende generasjon.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Skolen i Norge har alle muligheter. Skolegangen er gratis, rammene er gode, de fleste lærerne er dedikerte og elevene liker skole når det er spennende og kjennes relevant. Det er et fantastisk utgangspunkt!

Et favoritt fremtidssitat?

“Education should prepare young people for jobs that do not yet exist, using technologies that have not yet been invented, to solve problems of which we are not yet aware” -Richard Riley.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg er en jente/kvinne fra Nøtterøy som alltid har grepet de mulighetene jeg har fått. Da jeg var liten hadde jeg 4-5 fritidsaktiviteter ved siden av skolen, og da jeg ble eldre hadde jeg 2-3 jobber ved siden av studiene. Jeg gikk lektorprogrammet på Blindern, frilanset som skuespiller og jobbet som miljøterapeut på et skoleinternat da jeg kom borti start-up verdenen for første gang via et selskap kalt CVguru.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi samler hele skoleåret i én plattform. I dag tar det ofte lang tid før god og oppdatert undervisning når klasserommene. Men heldigvis fins det fantastisk dyktige lærere i alle Norges kriker og kroker som skaper motiverende og relevante undervisningsopplegg hver dag. Disse undervisningsoppleggene samler vi inn og kobler de sammen med nasjonale rammer og undervisningsressurser fra fagmiljøer og eksperter, slik at lærere over hele landet kan få tilgang til oppdaterte og nyskapende undervisningsopplegg for alle trinn og fag for hele året.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Det finnes mange gode nettressurser til bruk i skole og undervisning, men det finnes ingen fullverdig struktur som tar vare på alt det bra som skapes rundt omkring på lærernes arbeidsrom i Norge – og det er vår innovasjon.

Hvorfor er det spennende?

Fordi vi kan være med på å bidra til en raskere endringsprosess for skolen. For mens samfunnet forøvrig går igjennom en digital revolusjon, henger mye av skolen fortsatt igjen i tradisjonelle verdier.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det siste året har vi bygget grunnlaget for plattformen, og målet er å lansere samtidig som fagfornyelsen trer i kraft i august i år.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt: Khan Academy Nasjonalt: NDLA, Learnlab, Kikora, fagbokforlagene ++. Det er mange som skaper gode og relevante undervisningsressurser.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap om at alle har muligheten til å gjøre en forskjell og forbedre seg og sine omgivelser. Jeg tror det er noe av det viktigste vi lærer bort til den oppvoksende generasjon.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Skolen i Norge har alle muligheter. Skolegangen er gratis, rammene er gode, de fleste lærerne er dedikerte og elevene liker skole når det er spennende og kjennes relevant. Det er et fantastisk utgangspunkt!

Et favoritt fremtidssitat?

“Education should prepare young people for jobs that do not yet exist, using technologies that have not yet been invented, to solve problems of which we are not yet aware” -Richard Riley.

Vis mer
Tema: Bøker og nye utdanningsmodeller
Organisasjon: Undervisningsplan
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 200122
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


GründerskapFremtidens undervisning SkoleutviklingDen oppdaterte lærerplanen 2020

Mer læring:

Den danske serien om læreren Rita"</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0133
Bøker og nye utdanningsmodeller

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot

#C0132
Bøker og nye utdanningsmodeller

Jon Styrkestad Haukaas

Rådgiver

Hyper

#C0131
Bøker og nye utdanningsmodeller

Henrik Weltz

Customer Success Manager

Attensi

Lytt #C0575

Tekst for Case #C0575

Velkommen til Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn! Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er Edtech og gjesten min er Tonje Brattås som er CEO ved undervisnignsplan.no. Velkommen Tonje.

 

Tonje Brattås: Tusen takk! Veldig glad for å være her.

 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her Tonje, du er en som var både skuespiller og lektor, også har du hoppet på grunderskap innenfor undervisningsverden da.


Tonje: Ja, stemmer.

Silvija: Det er veldig kult, jeg har lyst til å høre din historie også har jeg veldig lyst til å høre historien til undervisningsplan også litt deres perspektiver på utdanning generelt. Det er sånn overordnet plan.

Tonje: Fantastisk, det har jeg veldig lyst til å snakke om.

Silvija: Veldig bra! Så først, fortell oss litte grann om hvem er egentlig denne Tonje og hvorfor gjør hun det hun gjør da.

 

Tonje: Ja, jeg er født og oppvokst på Nøtterøy og har vært veldig engasjert hele livet, tatt de mulighetene som jeg har fått og har hatt masse fritidsinteresser og forskjellige jobber. 

 

Silvija: Jeg har ikke vært i Nøtterøy, så nysgjerrig som jeg er så har jeg lyst til å avbryte, men hva er det som er så spesielt med Nøtterøy, hvordan former det deg i utgangspunktet? 


Tonje: Det er jo skjærgården da, det er en øy, selv om den er ganske stor, og du kan finne strender på alle kanter og båtliv.

 

Silvija: Du kan ikke la være å bli friluftsmenneske?

 

Tonje: Nei, hvert fall ikke båtmenneske da.

 

Silvija: Veldig kult! Også ble du skuespiller, eller?

 

Tonje: Ja, jeg er ikke utdannet skuespiller, men jeg har drevet med det hele livet, og gjør det fortsatt, og freelancer og holder på med film og litt scene.

 

Silvija: Ja, også bestemte du deg for å utdanne deg som lærer.

 

Tonje: Ja, det tok noen år før jeg fant hva som var min retning, og jeg hadde lyst på en litt sånn ordentlig utdannelse i bunn, og fikk sjansen til å prøve å undervise i et klasserom under et annet studie, og da fant jeg ut at «ok, det er dette jeg vil gjøre.». Jeg var vel ikke den beste på skolen selv, men jeg synes det var veldig spennende når lærerne kom inn med litt kreative og praktiske oppgaver i undervisningen, det var det som motiverte meg, og da tenkte jeg at det kan jo jeg også gjøre. 

 

Silvija: Bli en bedre lærer, enn det som kanskje er tradisjonen da.

 

Tonje: Ja, for jeg synes jo ikke at det var så spennende den gangen og jeg vet jo at elevene mine også synes det er kjedelig hvis jeg har med meg lærerboka og bare ber dem lese kapittelet og gjøre oppgavene på slutten av kapittelet. Jeg tror skolen er bedre i dag, jeg tror lærerne er mer kreative, men samtidig så dominerer fortsatt lærerboka i klasserommene.

 

Silvija: Man holder seg litt for mye til kartet istedenfor å løfte blikket og få elevene til å utforske kartet og terrenget da.

 

Tonje: Ja, det er jo veldig fint å ha boka som en ressurs, men å kombinere det med andre oppgaver hvor elevene må være mer delaktige og faktisk snakke for eksempel da, det er veldig viktig.

 

Silvija: Ja, også, altså det å gå fra å være en lærer, ha en veldig forutsigbar situasjon, veldig, på en måte fine rammer, verdens viktigste jobb egentlig, så går du og blir en grunder?

 

Tonje: Ja, og det er det mange som sikkert synes er litt rart, men det er noe med grunderskap som er veldig givende. Du er med på å bygge noe viktig og du vet aldri hva som kommer rundt neste sving, så det inspirerte meg fra jeg dumpa borti mitt første start-up selskap for noen år siden, og da var det i et selskap som heter CV-guru og der ble jeg assisterende daglig leder og var med å bygge selskapet og det gikk bra, også tok det noen år da før jeg møtte på Karen Vik, som er grunder av undervisningsplan. 

 

Silvija: Fortell litte grann om undervisningsplan og Karen.

 

Tonje: Ja, Karen er en kjempe dyktig lærer og en kjempe dyktig kvinne som var så tøff at hun grunnla undervisningsplanen og det var en ide som jeg selv hadde tenkt på i mange år og sikkert mange andre lærere også, for da jeg studerte så tenkte jeg sånn: «Åh, nå skal jeg snart ut å være lærer, jeg har helt blanke ark, jeg har ikke noe undervisningsopplegg i bakhånd, jeg må bygge opp alt fra start.», og det skremte meg. Jeg prøvde å søke på nett, men kunne liksom ikke finne noe sånn god nasjonal delingsbank for undervisningsopplegg, så jeg var jo fortsatt fast bestemt på det å ikke bruke lærerboka, hver fall hovedsakelig. Også fikk jeg høre at Karen hadde startet opp dette selskapet og hun tilbød meg en plass i teamet, så da takket jeg ja til det og siden da så har jeg gledet meg til å våkne hver dag og fortsette å bygge selskapet.

 

Silvija: Ja, fortell. Hva skal dere gjøre annerledes? 

 

Tonje: Vi ønsker at skolen ikke kun skal være for teoretikerne, og derfor så samler vi inn undervisningsopplegg som blir skapt av lærere hver dag. Mange lærere underviser tjue timer eller mer i uka, og skaper gode, kreative, nytenkende undervisningsopplegg til hver eneste time, og disse beste oppleggene vil vi samle inn og koble opp mot nasjonale rammer og læringsressurser fra fagmiljøer og eksperter, og gi de ut igjen til lærerne, sånn at de kan tilby, eller ha tilgang til undervisning som er fremtidsrettet, kreativt, tverrfaglig og det tror vi kommer til å oppfattes veldig verdifullt, også for elevene. 

 

Silvija: Veldig spennende! Hvordan finner dere de gode undervisningsoppleggene?

 

Tonje: De kan lærerne selv, når plattformen er ferdig, legge inn i undervisningsplan og rett og slett få vist frem undervisningsoppleggene sine til flere enn elevene i klasserommet.

 

Silvija: Hvordan kjenner dere igjen gode undervisningsopplegg?

 

Tonje: Vi har noen kriterier for hva som skal legges inn, blant annet så skal det legges inn hvilke kompetansemål det dekker og kriterier og eventuelle tester som hører til dette fullverdige undervisningsopplegget, og det må også gå over en litt lenger periode, og helst være tverrfaglig koblet, ellers så gjør vi det internt hos oss og kvalitetsikrer oppleggene sånn at de kan brukes på tvers av fag, og det vi kanskje gjør litt annerledes, enn som, som undervisning er lagt opp i dag er å istedenfor å basere undervisningsoppleggene på fag, så knytter vi dem til tema og da temaer som er relevante i samfunnet, sånn at eleven møter på det samme, for eksempel i sosiale medier som en møter på, på skolen.

 

Silvija: Ja, jeg synes det er veldig spennende, så er spørsmålet på en måte, hvordan kan man gå videre med å aktivisere elevene til å gå inn og kanskje gjøre noen av dette her selv om man ikke nødvendigvis ikke har puttet inn nasjonale utdanningsplaner ennå? 

 

Tonje: Ja, for dette verktøyet som vi lager, det retter seg mot læreren, og læreren skal jo være motivatoren i klasserommet og det er jo lærerens ansvar å på en måte motivere elevene. Vi har høyt fokus på at oppleggene både skal selvfølgelig inneholde noe teori, de skal lære av det, men vi ønsker at oppleggene også går på det å være ute, eller å bruke hendene, gjerne knytte seg opp mot det praktisk-estetiske fagene, sånn at både de som liker teori og de som liker litt mer praktiske oppgaver skal bli motiverte.

 

Silvija: Ja, så dere sier at dere samler hele skoleåret i en plattform, hvordan gjør man det?

 

Tonje: Vi ønsker at lærerne skal kunne legge inn sin egen timeplan og så vil den timeplanen fylles opp, noe vil være automatisk og noe vil sannsynligvis være manuelt, i hvert fall i starten, men så man har et skoleår som man kan følge, men selvfølgelig hvor hvert enkelt opplegg kan redigeres, fordi det er sånn vi kan bruke mer tid på å tilpasse undervisningen for eksempel til enkelteleven, og læreren kjenner sin klasse best.

 

Silvija: Ja, hvordan henger dette sammen med teknologi, og all den innovasjonen vi hører om hele tiden? Hvordan kobler man seg på det?

 

Tonje: Vi er jo en tek-plattform hvor det som er i bunn vil jo være avansert, men jeg personlig mener at lærere får tredd veldig mye ned over hodet på seg, nå skal vi også inn i fagfornyelsen som vi kan snakke om litt senere. Men derfor så har vi høyt fokus på at plattformen skal være veldig enkel i bruk, så den skal inneholde alt læreren trenger av verktøy, men det skal være sånn at du kan logge inn også skal du forstå det med en gang. 

 

Silvija: At selv læreren kan bruke det. Det jeg også tenker at, det dukker jo så mye nytt i forhold til de nye teknologiene, også bruk av VR, eller om det er bruk av 3D-printing som læringsverktøy, lekeverktøy. Går det an å koble på noe av det?

 

Tonje: Ja, og det har vi allerede tenkt på også. Det som er, er at vi ønsker at dette skal være noe alle skoler kan bruke, eller alle lærere, og det er ikke alle som har for eksempel 3D-printere eller VR-briller, kanskje det blir en sånn premiumløsning, eller at man kan kjøpe enkeltopplegg som disse veldig kule fremtidsretta duppedittene.

 

Silvija: Ja, hvorfor synes du dette er spennende? og hvorfor synes du det er eventuelt kontroversielt?

 

Tonje: Det er veldig spennende å kunne være med på å endre skolen, i dag så går vi gjennom en slags digital revolusjon i samfunnet, mens skolen fortsatt henger igjen i litt tradisjonelle verdier, og vi mener jo det at samfunnsutvikling og skoleutvikling, det henger sammen. Vi utdanner jo fremtidens ledere, elevene i dag, og da er det viktig at skolen er aktuell og relevant.

 

Silvija: Men dette med, på en måte hvem bestemmer hva som er relevant utdanning og hvordan disse nasjonalplanene, en ting er hvordan man legger nasjonale læringsplaner, men en annen ting er hvor mye autonomi man gir for eksempel til rektorer og lærere og sånt, jeg ville også gjerne hørt deg litt på det, for du har sett saken fra flere sider nå.

 

Tonje: Ja, nå er det jo sånn at vi får nye, eller oppdaterte læreplaner.

 

Silvija: Fagfornyelsen, som du nevnte?

 

Tonje: Ja, fagfornyelsen, riktig.

 

Silvija: Hva betyr det for oss som ikke er lærere?

 

Tonje: Det betyr, alle har jo et forhold til skolen, enten så har man barn som går på skolen, eller man jobber i skolen, eller man mottar tjenester fra noen som har gått på skolen.

 

Silvija: Det er innholdet i det de skal lære som man omdefinerer? Altså fordeling av på en måte timer per tema, er det liksom på det nivået, eller hvordan skal jeg tenke på en ny?

 

Tonje: Denne oppdaterte læreplanen?

 

Silvija: Ja. 

 

Tonje: Ja. Så der er det de overordnede målene som er nye, hvor man legger mye større vekt på folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og sånne store temaer som skal omfatte all undervisning som skjer i skolen.

 

Silvija: Og det kan gå på at nå må det være mer digitalisering i alt som har med gym å gjøre også, og kultur og sånt, men det kan også være på det nivået om det skal være, på en måte om alle må lese Hamsun eller ikke.

 

Tonje: Ja, det ble vi jo kvitt for noen år siden holdte jeg på å si, at det ble bestemt ovenfra at man skulle lese Hamsun, eller at man skulle gjøre helt spesifikke ting, vi har noe som kalles metodefrihet i skolen hvor lærerne selv bestemmer hvilke temaer man går gjennom på, men så er det jo disse overordnede temaene som er viktige, men de er ikke så spesifikke som at man må innom alle disse verkene til Ibsen for eksempel.

 

Silvija: Men hva er problemet? Det at man får tredd så mye ned over hodet på seg, men hvis man har så store frihetsgrader, det som er vanskelig nå er å finne ut hvordan man leverer på dette her siden det er så mye nytt. 

 

Tonje: Det som er med lærerbøkene, ofte så er de litt gamle, det tar lang tid fra de er skrevet til de kommer ut i klasserommet, så som, som samfunnsutviklingen er nå så går det så raskt at man rekker ikke å få med seg alt i klasserommet før det er gammel kunnskap.

 

Silvija: Riktig, så det står ingenting der om bompenger eller om Trump?

 

Tonje: Nei, i de fleste lærerbøker så vil det ikke stå om Trump, fordi han var ikke president da det ble produsert.

 

Silvija: Og samtidig så er det utrolig viktig for barna våre å få gode plattformer hvor de kan diskutere ting som da former deres fremtid. Også er spørsmålet da, hvordan kan dere hjelpe til da? For dere sa at dere kanskje kan samle noe som lærere allerede gjør som besvarer dette, selv om det ikke finnes i skolebøker.  

 

Tonje: For vi er så heldige med de lærerne som vi har i Norge, de aller fleste er kjempeopptatt av å være aktuelle, men så er det der med å få tiden til alt sammen, og at alle oppleggene skal være like kreative og like fremtidsrettet og få med seg, vi har jo en begrenset kapasitet så man kan ikke være ekspert på alt, og da tror vi, og lærerne sier selv at det hadde vært veldig fint å hatt på en måte et grunnverktøy da som man kunne videreutvikle selv og tilpasse til sine klasser.

 

Silvija: Ja, veldig gøy! Og jeg synes også at det er veldig, veldig fint at dere feirer lærere, for vår opplevelse etter å ha snakket med noen, for eksempel fra Bærum kommune som snakket om hvordan de digitaliserer og så videre, er at dette er superambisiøse folk på vegne av sine elever, og man har tenkt veldig spennende om både det omvendte klasserom, om ny pedagogikk, om nye behov for læring og så videre, så vi må slutte å snakke om at lærere ikke er flinke nok, eller at det ikke finnes nok av de nyutdannede. Kjempeflinke folk som vil veldig mye, og det har noe med på en måte sitt eget selvbilde å gjøre også.

 

Tonje: Lærere er super, superflinke og dyktige. De står på.

 

Silvija: Er det noe internasjonalt som inspirerer hvordan man kan utfordre litt forsteinede pedagogiske modeller og regulering som dere inspireres av?

 

Tonje: Ja, det finnes jo masse gode digitale plattformer, og Khan academy er vel ett av de beste internasjonale eksemplene, også har vi jo en del her i Norge, eller mange. Kikora blant annet har fått til utrolig mye bra, også learnlab som Ferde kommunene blant annet bruker, synes jeg er veldig bra, også er det jo fagbokforlagene da som også lager ting digitalt og lærebøkene deres er jo kjempebra, det er ikke det, men det er bra at de fokuserer på det digitale også.

 

Silvija: NDLA.

 

Tonje: NDLA, ja, det er for videregående og ligner også litt på det vi driver med, men så er det, det vi på en måte gjør litt annerledes, det er å tenke at det skal være fullverdig å samle hele året i en plattform.

 

Silvija: Samlende kanskje? På nye måter.

 

Tonje: Det er et fint ord.

 

Silvija: Ja, hva tror du da, som lærer og som grunder av spesielt da Undervisningsplan.no, hva tror du blir mest relevant kunnskap for fremtiden? Hvis du fikk bestemme over fagfornyelse og nasjonale læreplaner, hva ville du puttet inn?

 

Tonje: Skummelt å svare på. En ting som jeg synes er veldig viktig, det er at alle må ha kunnskap om at man har muligheten til å forbedre både seg selv og andre, man har muligheten til å gjøre en forskjell, om det er små eller store ting.

 

Silvija: Så det er disse her instrumentelle evner da, med å ta ansvar, være proaktiv, kreativitet og sånne ting som du vil gjerne sett enda mer fokus på? 

 

Tonje: Ja, men også medmenneskelige og at vi er gode til å løfte hverandre opp tror jeg er noe av det viktigste vi kunne lære elevene våre. 


Silvija: Ja, der må jeg kommentere litt som firebarnsmor da, som har tatt min egen skoleutdanning i et annet system og jeg var barn i Jugoslavia, ungdom i Jugoslavia, det var veldig disiplinerende, veldig strengt, veldig puggete. Jeg jobbet så mye med lekser at jeg skjønte aldri og skjønner fortsatt ikke dilemmaene med skolelekser eller det går ikke an å ha leksefri skole tenkte jeg. Og jeg var veldig skeptisk da, når mine barn skulle begynne på norsk skole, for jeg var redd for at det skulle bli for mye lek og litt for lite disiplin. Jeg er blitt en kjempefan av norsk skole og det har noe med at jeg synes at barna mine lærer seg samfunnsansvar, og akkurat dette med medmennesker på en måte som jeg tror veldig få skolesystemer i verden leverer på. Det er mulig at New Zealand er bedre på kreativitet, at Canada er bedre på ingeniørkunst og Singapore er bedre på matte og pugging kanskje, Finland er bedre til å feire lærere tror jeg.

 

Tonje: Og der kan vi også bli bedre.

Silvija: Afrika er bedre til å drive med community fordi de må, ikke sant, fordi de har ikke ressurser til at skolen skal ta alt det som norsk skole skal ta hos oss da, men jeg har ikke sett noen som er så bra på å på en måte innprente barna med en sånn positiv growth mindset på fremtiden og dette med å skjønne at alle vi har et ansvar, og der er dere kjempegode altså! 

 

Tonje: Tusen takk! Det er jeg helt enig i, og jeg tror fortsatt at vi kan bli enda bedre og vi kan sikkert innføre litt flere lekser rett og slett.

 

Silvija: Som man gjør i felleskap.

 

Tonje: Som man gjør i felleskap ja. Det er det viktigste, at man har god støtte til å gjøre de leksene.

 

Silvija: Ja, hva tenker du er spesielt bra med norske lærere? Eller norsk skoleverk kanskje, generelt.

 

Tonje: Ja, norsk skole er jo ganske unikt. Vi tenker jo kanskje ikke så ofte på det, men skolegangen er gratis, vi har utrolig dyktige lærere som vi har snakket om og elevene er stort sett veldig fornøyde, så lenge de opplever at skolen er spennende og relevant og det er et fantastisk utgangspunkt.

 

Silvija: Jeg tror ikke nordmenn skjønner hvor utrolig viktig norsk skole og kanskje helt opp til aller høyeste utdanning er for sosial mobilitet for alle. Altså, rett og slett som et sosialt verktøy for fremtidig likhet og fellesskap, for jeg har jobbet da som professor, eller «lecturer» da i Oxford, og min jobb var å ta opp og man jobber så hardt med å få inn noen folk som ikke har gått på yten, ikke sant, som tross alt har fått litt bedre utgangspunkt enn de som har gått på sånne skoler fra vanskelige områder i store byer. I Norge så er ikke det noe sak, for egentlig alle som har gått på norske skoler kommer ut med virkelig godt fundament da, for fremtiden, og dette er en kjempesamfunnsverdi tenker jeg.


Tonje: Absolutt, det er det, og vi må bygge videre på det, og vi må hausse opp læreryrke for det er så viktig.

 

Silvija: Hvor ville du sendt oss til å lese litt mer om det som har noe med det dere jobber med.

 

Tonje: Det er jo masse spennende som skjer med fagfornyelsen og inne på UDIR sine nettsider, men jeg er litt sånn utradisjonell og vil foreslå en tv-serie som jeg synes er veldig fin. Og den heter Rita og handler om en dansk utradisjonell lærer, den ligger på Netflix.

 

Silvija: Så gøy! Netflix? Ja, da skal vi på Netflix. Altså, har du et lite fremtidssitat eller generelt inspirasjonssitat da, som du gjerne vil gi til våre lyttere som en liten avskjedsgave?

 

Tonje: Ja, det har jeg. Det er sikkert mange som har hørt det før, men jeg liker det veldig godt. Det er et sitat fra Richard Riley, og det er: «education should prepare young people for jobs that do not yet exist, using technologies that have not yet been invited to solve problems of which we are not yet aware.”

 

Silvija: Det er veldig spennende sitat synes jeg, for jeg tror han var undervisningsminister under Clinton hvis jeg ikke tar feil, lenge, lenge siden i hvert fall. Og det som er greia er at han sier akkurat det du sa, om at vi må forberede barna våre på å aldri slutte å være nysgjerrige og aldri slutte å lære.

 

Tonje: Det er så viktig.

 

Silvija: Også gjelder det kanskje voksne også.

 

Tonje: Vi må være nysgjerrige.

 

Silvija: Resten av livet.

 

Tonje: Resten av livet.

 

Silvija: Det er ingen unnskyldning at man ikke er millennia.


Tonje: Nei, uansett hvor gammel du er så må du være nysgjerrig og fortsette å lære og oppsøke den lærdommen.

 

Silvija: Ja, jeg har lyst til å legge på et eget sitat hvor jeg har da, jeg tror det er Bjørnstjerne kanskje, som jeg har stjålet det fra og misbrukt litte grann. «Man skal ikke tåle så inderlig lett, den læring som ikke gjelder en selv.». Vi voksne er veldig flinke til å be kidsa lære seg å kode og alt mulig annet, men vi gjør ikke så mye av det selv, så alle tilbake på skolebenken.

 

Tonje: Og starte å kode.

 

Silvija: Det også.

 

Tonje: Det var et veldig fint sitat.

 

Silvija: Ja, hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være Tonje?

 

Tonje: Da må det være at skoleutvikling angår oss alle, og det er så viktig at vi applauderer lærerne. For de, sammen med foreldrene har ansvaret for barnas læring og det er de som skal vokse opp og styre landet etter oss.

 

Silvija: Det er vi som former vår fremtid gjennom å forme barna våre rett og slett.  

 

Tonje: Veldig godt sagt.

 

Silvija: Tonje Brattås, CEO ved Undervisningsplan.no. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og hjalp oss å tenke nytt rundt både barnas og vår egen livslange læring.

 

Tonje: Tusen takk for meg.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.

 

Quiz for Case #C0575

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0575 EDTECH Undervisning for fremtiden - med Tonje Brattås

1 / 3

Hva kjennetegner Azure’s måte å selge tjenester på?

2 / 3

Hva står PoC for?

3 / 3

Hva ønsker Semine å løse?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: