LØRN case C0576 -
LØRN. SME

Lene Diesen

Viseadministrerende direktør med ansv. Marke.før og drift

Semine

Disrupsjon i regnskap og finans bransjen

LØRN case C0576 -
LØRN. SME

Lene Diesen

Viseadministrerende direktør med ansv. Marke.før og drift

Semine

Disrupsjon i regnskap og finans bransjen

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

33 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn Tech - en lærings dugnad om teknologi og samfunn med SIlvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mit er Silvija Seres. Temaet i dag er AI og gjesten min er Lene Diesen som er daglig leder i selskapet Semine.

LD: Tusen takk.

SS: Lene, vi skal snakke om AI. Vi skal også snakke om.. Vi skal snakke om relevant AI. Det er enda bedre enn å snakke om AI. Også skal vi snakke om en eventyrlig reise som du har hatt med din forrige arbeidsgiver: Microsoft, og den spennende omstillingen som de har vært igjennom de siste fem årene. Også skal vi snakke om høyt og lavt, krig og fred og sånn. Men før vi begynner med alt det der så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem Lene er, og hva driver Lene?

LD: Ja. Lene er en 41 år gammel jente. Jeg har en teknisk bakgrunn, ble utdannet på slutten av 90-tallet før dot com boblen sprakk. Så jeg rakk å få meg IT jobb, for det var det som drev meg den gangen. Teknologi og det å forstå alt det gode som kommer med det.

SS: Hvis du tenkte det på 90-tallet og studerte IT, da har du tenkt 10 til 20 år foran veldig mange andre, ikke sant.

LD: Ikke sant, det var jo litt i AI-vinteren den gangen. Men man trodde jo at teknologien hadde kommet veldig mye lengre enn det den hadde på et punkt, og samtidig så hadde jo man ikke nok data til å drive AI den gangen.

SS: Jeg er ikke i tvil i om at du er optimist.

LD: Nei, sant, jeg er veldig optimist, det kan du si. Og det som også beskriver meg er at jeg gir meg jo egentlig aldri. Så det å ha stå på vilje først å komme seg gjennom studiet, det var jo ikke bare, bare det heller. SÅ har jeg 3 barn…

SS: Det er ikke bare, bare det heller.

LD: Nei sant, det vet du jo litt om. Men også det å få jobbe med noe spennende, teknologi er veldig spennende for meg. Og så er det den klassiske skjæringspunktet mellom teknologi og mennesket, som har vært en driver for meg hele veien. Jeg hadde jo i starten en programmeringsjobb, men for å forstå hva det var å være nede i puddingen for å kalle det. Men jeg skjønte jo fort at jeg ønsket å være mer på menneske siden og å forstå hvordan mennesker skulle samhandle med teknologi.

SS: Men du rotet deg bort i et universitet i Australia med egen PSI lab. Du gikk langt for å finne en med PCI lab på 90-tallet.

LD: Ikke sant, og det er ikke tull en gang. Foreleseren skrev jo C++ på en overhead og det var jo interessant, men også til tider dørgende kjedelig. Må jo innrømme det. Vi hadde jo noen PC’er der også, men det var kamp om det. Vi som var førsteårsstudenter fikk jo ikke tilgang til det. Og internettet var en ISTN linje den gangen, så den var jo så som så. Så når jeg da fant ut at det var et universitet helt på andre siden av jorden med et varmere klima, det var jo også et pluss. Og at jeg kom langt unna fra mor og far, jeg hadde et behov for det på den tiden. Så var det noe som drev meg, da. Og som også gjorde at jeg kom meg gjennom det studiet jeg tok der nede. Så det var en fantastisk erfaring. Og man fikk lov å dykke bort i mye teknologi. Selvfølgelig mye matte og statistikk og den biten. Men at man også fikk lov til å programmere. Og det var helt fantastisk å kunne sitte der å lage ting. Den gangen så var det jo ikke så mye, du måtte jo lage mye fra bunnen selv. Det var jo ingenting som var produsert eller som var ferdig. Det var på et annet nivå enn det man får til i dag, da. Så det var spennende.

SS: Tilbake til Norge, var det opplagt?

LD: Ja, jeg har alltid vært hjemmekjær, så jeg måtte hjem igjen. Og også det når man har vært i solen i 2 år, så måtte jeg ha noe regn. Det høres litt rart ut, men sånn var det. Så det var opplagt sånn sett. Også har jeg alltid visst at jeg ville ha barn. Så det fikk jeg forholdsvis tidlig. Så har jeg hele tiden da jobbet mye, men også hatt disse barna, så det ble liksom nok å følge opp. Så det ble naturlig at man ble i Norge.

SS: Ja, må innrømme at det var min hovedgrunn til å komme tilbake til Norge. Altså innvandret for 2 gang. Jeg innvandret første gang i 88, da var det litt sånn tvunget av mor. Dette er bra for deg, og sånn blir det. Og jeg hatet det, for det var jo ikke enkelt å finne venner på Universitet i Oslo på Institutt for informatikk. Altså, mine beste venner i dag er jo derfra, men det tar jo litt tid,

da.

LD: Ikke sant.

SS: Men så rotet jeg meg videre tilbake til, eller bort til Oxford og Silicon Valley og Frankrike og litt forskjellige steder. Og jo mer jeg søkte jo mer så jeg at det finnes ingen andre steder i verden hvor du kan kombinere relativt interessant arbeid med et relativt interessant privatliv på den måten som du kan i Norge. Det er så utrolig stor verdi.

LD: Det er jeg enig i. Det var litt det jeg så også, og derfor så ble man værende. Så det er jo noen valg man tar. Det har vært riktig for meg, da.

SS: Ja, livet er en pakke og man skal være et helt menneske.

LD: Det er jeg helt enig i

SS: Det er litt viktig at vi fortelle til alle andre kvinnelige leder spirer at man skal tenke langsiktig.

LD: Ja, det er viktig å ha en langsiktig plan.

SS: Ja, men så begynte du å jobbe i Microsoft?

LD: Ja, det gjorde jeg for 2 år siden, så jeg var ikke der så lenge. Men det var også kjempe spennende å komme ombord i et stort globalt selskap. Jeg hadde tidligere vært i software innovation som var et norsk gammelt IT selskap som ble kjøpt opp av Tieto. Så jeg hadde vært med på en reise inn i større selskaper hele veien. Så når jeg da fikk muligheten til å begynne i Microsoft så var det også en liten drøm når man var en liten tech nørd i bånn, og får jobbe for en av de store globale aktørene. Og det å kunne se det systemet fra innsiden var utrolig spennende. Og da hadde Microsoft nettopp gjort en av sine største omorganiseringer i sin historie. Nettopp for å klare å ta en posisjon for å være relevant for fremtiden.

SS: Ja, den syns jeg vi skal ta litt grep rundt. Steve Gomer som er etter Bill Gates, CEO i Microsoft har skrevet egentlig litt kronikker om dette her, her og der. Hvor han da bestemte seg etter en joggetur i London å gå av for at man skal gjøre plass til noen som klarer å tjene penger på noe annet enn Windows og Office. For man tjente jo utrolig mye penger på Windows og Office for 2 og 5 år siden. Likevel så var veldig mange teknologer, meg inkludert - litt sånn solnedgang.. De klarer ikke å gjøre helt det Google og Facebook og Amazon klarer å få til. Vi trodde egentlig ikke at det gikk ann å snu den kjempe tankship greia på å selge på helt nye måter også videre. Også klarer de da som du sier å omorganiserer også blir de da verdens høyest verdi selskap på nytt. Hvordan gikk det til da?

LD: Ja, ikke sant. Jeg tror du er inne på nøkkelen her. Jeg tror det er at en leder må kjenne sin tid og ta av sin hatt og å gå og å slippe andre krefter til. Og det gjorde nok Gomer lurt i fordi Azure har en annen måte å selge til kundene sine på enn det å drive å kall det, pushe lisenser på word og office.

SS: Hvorfor det? Fordi det å pushe lisenser det går på sluttkunde markedet, mens Azure da selger man på en måte en databasert fremtid til bedrifter?

LD: Ja, du kan se på Azure på en måte som å selge mat da. Du kan selge mange typer mat, det kommer ann på hva kunden liker og hva kunden har behov for. Så enkelt forklart så betyr det jo at du må gå mer over i et verdibasert salg. Du må forstå kundene i mye større grad. Det å ta i bruk Azure er ikke likt for alle. Noen trenger å ta over bruk på infrastruktur, andre tar det i bruk på mer høynivå tjenester for eksempel for å starte en POC. Å starte å komme i gang med å bygge noe for eksempel

SS: POC, Proof of concept? En slags pilotering?

LD: Riktig, ja. Slik at da er det mange måter å komme inn til kunden på, og da også igjen tjene penger på kunden. Og da er det jo en salgstrening som må til på hele organisasjonen og et helt annet mindset som må til for å klare å gjøre det løftet, da. Og der…

SS: Det er vanskelig fordi når man er vant til å gå inn i møter å overbevise folk om at dette må dere ha fordi det er så bra, til å gå i et møte hvor du skal prøve å finne ut sammen med kunden hva det egentlig er du trenger og hvordan skal du måle det?

LD: Ikke sant, og kunden vet jo gjerne egentlig ikke selv hva de trenger. De vet bare at de må transformere seg og komme i gang med skyløsninger for eksempel. Så det er jo et litt lengre salgsløp enn det å klare på de korte banene å bare få pushet ut disse lisensene.

SS: Fylt opp kvotene sine rett og slett.

LD: Fylt opp kvotene sine, ja. Og der var jo Steven Gomer kanon god. Han klarte jo å få de beste selgerne i verden som bare løp og løp og løp på den banen de hadde fått utdelt og de copy de som var satt for den banen, mens nå måtte jo man gjøre om på alle disse tingene. Så det handler jo om, og starter jo med kulturen. Man måtte jo gjøre noe med kulturen fra at hver selger skulle vite alt og kunne alt, og være best i verden til å gå mere over på den ydmyke rollen på at man måtte lære alt sammen. Så fra “know it all” til “Learn it all” som du sikkert kjenner til, mest brukte…

SS: Sitater.

LD: Sitater ja, og det er jo ikke lett. Og da må jo man også omrokkere noe på mennesker man har ombord. Noen skjønner at det her passer ikke jeg inn lengre, dette er ikke for meg, og velger å gå ut. Mens man trenger å få tilegnet seg en ny type mennesker og kunnskap, da, inn i bedriften for å være relevant fremover. Og det er jo det Microsoft har klart å få til. Og det er jo helt fantastisk det den reisen aksjemarkedet har vært på og hva de har fått til. Kommet i posisjon til å være verdens mest presentable selskap, det er jo helt rått. Men igjen, det å ha en sterk merkevare det hjelper jo en del. Og man tiltrekker seg gode og flinke folk som har lyst til å gjøre en forskjell. Og da er man Microsoft god på å ha modeller som gjør at man kan løpe fort sammen i takt, så..

SS: Ja, men nå skal jeg bli litt personlig. For det er jeg egentlig alltid. Men jeg jobbet også en kort periode for Microsoft, ikke sant. De kjøpte fast også var det et Microsoft development senter her i Norge. Jeg hadde et stort savn egentlig for vi var on a mission når vi ble del av Microsoft så begynte vi å endre natur av hvem vi var egentlig og jeg synes alltid det var forferdelig langt til intergalactic head of universe da, i Seattle. Og jeg fant ut at jeg måtte jobbe for noen som var basert mer lokalt og i Norge. Også har jeg inntrykk av at noe lignende skjedde med deg?

LD: Ja, som sagt så har jeg alltid vært fascinert av Microsoft og de store aktørene så min tanke har alltid vært å lære mest mulig for at jeg selv skal kunne klare å ta over et selskap på et tidspunkt og å være å bygge noe bra sammen med mange andre flinke folk. SÅ det var min tanke hele tiden, så kom denne muligheten i Semine kanskje litt tidligere enn jeg hadde sett for meg. Men nå den først kom og jeg skjønte hvor bra dette var og jeg så mulighetsrommet, så måtte jeg jo bare hoppe over på det og da var det “my chance”, som du sier. Og du sitter litt tettere på bestlunignene, og du kan være med å føre strategiene og føringene i en mye større grad, da.

SS: Der har jeg lyst å henge meg i litt i noe av det du sa. Fordi du sa at mulighetene kom kanskje litt tidligere enn man hadde drømt om. men det er noe med det at nå snakker vi litt om kvinner og ledelse og sånt. altså disse største mulighetene våre kommer nesten aldri når det passer. akkurat som med barna ikke sant. Det er nesten som at du bare må ta det når det kommer også er det dette som blir ditt liv da.

LD: Ikke sant. Jeg tror du har helt rett.

SS: Må rokke om på ganske mye.

LD: Du må liksom ha innstillingen i bånn tenker jeg. Og ikke være redd for at “okei, nå kom det”. Min tanke er at du får aldri det kastet på deg det du er klar for det er en overlevelsesmekanisme som man har men som du sier man må bare ta den bare liksom kommer Også må man gjøre det beste ut av det og se på det som at nå er muligheten også er det læring hele veien.

SS: det er veldig vakker tanke synes jeg at du får ikke passet mer på deg hjem det Du tåler. for jeg tror at det er et eller annet med at “fortune favors prepared mind”, ikke sant. Og det er også en grunn kanskje til at det ble kastet akkurat på deg. Du kjenner igjen en mulighet som kanskje ikke alle kjenner igjen. Og det er noe med at man kanskje har gått å kokt og tenkt seg klar uten å være helt klar over det selv.

LD: Ikke sant, sånn underbevist. For det har jo ligget å modnet. Jeg har jo hatt min “north star” der fremme, at at det er dit jeg vil. Men så som du sier så er den omstendigheten, som gjør at

det kanskje komme litt før og litt mer… Men da er jeg veldig i hodet mitt at da må jeg bare agere å kjøre på og så gjøre det beste ut av det og så prøve.

SS: Vi skal ikke gå inn i hvordan man får dette til å gå i hop med unger. Men det jeg har lyst til å spørre deg om er hvorfor Semine. AI - veldig hot. Hva slags AI, hvorfor?

LD: Det som er med AI er at..

SS: Si litt om Semine kanskje først.

LD: Ja det kan jeg gjøre kanskje. Det er jo en norsk basert start-up, som har sitt utgangspunkt i Kristiansand. Robert Kristiansen som har grundet det sammen med Jan Høgeid Tvdt, blant annet, som da hadde en god ide om hvordan man kunne løse inngående faktura prosessen. Det høres jo kjedelig ut, men dette er det som er veldig spennende fordi det er ingen av de store ERP aktørene som har klart å løse dette problemet enda.

SS: Inngående faktura, det kommer masse faktura som må ordnes i et system?

LD: Ja, det er hele regnskapsprosessen. Sånn at du får en faktura inn som du sier, også skal jo den posteres på noen kontoer og konteres og gå videre inn i regnskapet. Og det ønsker jo man at skal gå automatisk uten at en regnskapsfører eller andre må inn å gjøre sjekker og manuelt arbeid på det. Og det er der vi har laget en plattform som muliggjør dette. Og da bruker vi jo… Det er jo lover å regler som ligger til grunn og, så du må ha noe som er regelstyrt. Samtidig som vi tar det i kombinasjon av AI’en som er deep learning og at det er algoritmen som ligger i bånd. Og den kombinasjonen har vi gjort til en plattform som er å koble seg på ERP systemet, så vi er sånn sett ERP uavhengig. Så vi kan kobles oss til hva som helst. Og det er jo her som er mulighetsrommet. Og det som er utrolig spennende er at vi ikke har sett noe på markedet enda som har klart å løse akkurat dette problemet. Verken i Norge eller internasjonalt, så vi har jo et mulighetsrom nå til å gå å ta en posisjon som er helt unik. Og det var det som gjorde at jeg tenkte at dette er noe å satse på.

SS: Finner dere nok flinke folk?

LD: Ja, vi er heldige å har en god base med mennesker i Kristiansand. Nå er vi i gang med å bygge opp i Oslo også. Vi vet hvor vi kommer fra, i Kristiansand også skal det også bygges et stort kontor og partner avdeling i Oslo.

SS: Kristiansand har en ganske sånn.. Hva skal jeg si.. Litt for ukjent kanskje? Fantastisk base på AI. Det er en del folk der som har jobbet med dette her ganske bevisst, ganske lenge. Ole Kristian Granmo og Morten Granlund og det er liksom en gjeng da, som det er flere bedrifter som popper opp nå. Og der er det kanskje også mulig å koble seg på alle de studentene som kommer ut?

LD: Ja, absolutt. De tar kontakt også og hører om det er noen mulighet for det, så det er utrolig spennende. Sånn som du sier, jeg tror det handler om å ha et spennende produkt i bunnen også for å få de gode menneskene til seg. Etter hvert som vi nå tar en posisjon i markedet, ser at vi går fra en start-up til scale-up til en etablert aktør. At man også kan få med seg flinke folk som har lyst til å være med på den reisen videre, da.

SS: Jeg har lyst til at du skal dele litt rundt dine erfaringer rundt det å skalere opp, da. Og ikke minst bygge salg.

LD: Ja, det er jo veldig spennende. Det handler om å få de gode menneskene om bord som skjønner salg. Og særlig verdibasert salg. For du trenger å selge til kunden på en god måte, så du kan ikke være pushy lengre, sånn som man kunne tilbake på 80-90 tallet, det var jo måten man gjorde det på da. Mens nå handler det om at du må klare å lytte. Du har to ører og en munn som jeg sier. Du må høre på hva problemet til kunden er, også må du komme med relevante løsninger i bakkant. Så hos oss så handler det jo om å få de menneskene som forstår økonomi og regnskap, men også teknologien og hva mulighetsrommet er der, da.

SS: Når man skal selge internasjonalt, hva er forskjellen mellom å klare å selge i Norge VS klare å selge om det er Sverige og Danmark eller USA?

LD: Du må jo forstå markedet du skal inn i. Du må forstå hvert fall for vår del, hvilke lover og regler som ligger på regnskapsprosessen da. For å forstå om vi er relevante eller ikke. Også er det jo alltid en avveining om du skal velge å selge direkte, eller om du skal selge via partner. Så her er jo vi i gang med å legge en strategi for å gå utenlands. Og da må man gjøre avveininger marked for marked. I tett dialog med andre strategiske partnere vi har. For å sikre at vi gjør det på best mulig måte. Så det er ikke “one man fits all”, det er risikofylt, så her må man trå varsomt og gå på en måte som.. Ja, igjen, vi er jo på vei til å bli etablerte og å bli cash positive og. For vi kommer jo fra start-up verden. Så vi må passe på at vi gjør det på en måte som gir oss den inntjeningen vi trenger, da.

SS: Veldig kult. Hvem inspirerer dere? I forhold til Semine, er det noen internasjonale eksempler som dere, eller nasjonalt, da?

LD: Vi har ikke funnet noen aktører som er akkurat det samme som oss, men vi er veldig inspirerte av andre start-up og de som har klart det. Jeg tror vi har et potensiale i Norge. Vi kan mye

teknologi. Vi har som du sa, det er jo AI muligheter som popper opp rundt forbi, og det å klare å ta noe fra forskning og utviklingsstadiet og klare å kommersielle det og klare å få det ut i verden. Det er det som driver oss også, at vi i Norge kan ta en posisjon, da. Selv om vi kommer fra Kristiansand, eller andre deler av landet. At det er et mulighetsrom nå! På å gå ut å gjøre bra ting for å bli faktisk en stor global aktør, da. Så det er det som driver oss.

SS: Jeg har lyst å koble dette her opp mot min egen erfaring i fast. Det var veldig morsomt, det var et norsk selskap med søkemotorer for bedriftsmarkedet. Jeg tror noe av suksessen der var at vi hadde ekstremt gode teknologer og produktutviklere i Norge. Men at vi også etablerte oss etterhvert i USA. For de var rett og slett mer aggressive på salg, i vertfall på de markedene de var. Så det å klare å finne noen som klarer å snakke med store nok bokstaver om den gode teknologien man har, da måtte man nesten bli litt mer amerikansk.

LD: Det er jeg helt enig i med deg. Og det er også en god erfaring som jeg hadde med fra Microsoft da, det å ha gått en skole der og skjønne hvordan Amerikanere gjør business. Som du sier, de er jo litt råere der enn i Norge. Så det har vært en vanvittig lærering for meg der også. Jeg tror rett og slett vi må tørre å partne opp med noen som er lokale der for å klarer å komme inn i et marked som det amerikanske, da.

SS: Ja. Men likevel, nå har du da sett Norge litt sånn fra outside view gjennom microsoft, også sier du at det er noen fordeler fra å være fra lille Kristiansand fordi man har unik tilgang til noen veldig gode miljøer. Hva med Norge generelt? Altså når man skal selge dette internasjonalt, hvorfor har dette poppet opp akkurat i Norge?

LD: Det er jo fordi vi er langt fremme på å ta i bruk ny teknologi. Og hvert fall på visse områder. Også har vi en stor del av EFH’er på faktura biten, da. Det betyr at man har prøvd å strukturere opp informasjonen som man skal bruke i prosessen. Så vi er jo ikke så mange mennesker, så vi har jo måttet digitalisere oss. Og at vi ligger langt fremme, sånn at vi har fått testet det. Vi har jo nå 60 signerte kunder som vi er i ferd med å implementere nå før sommeren, sånn at vi har jo klart å få med oss noen store aktører som har troen på dette her og som har vært med på reise fra en start-up til å bli en etablert aktør.

SS: Jeg tror du er inne på noe super interessant der. Vi hadde et par podcaster med DIFI, og en av de tingene jeg lærte der er at EHF er faktisk en norsk invention, og nå er det mange andre land som trenger og innføre EHF, og jeg tror det er snakk om en håndfull som allerede har gjort det, også er det enda mange som vil gjøre det nå. For dette gjør betalingsprosessen sporbar, og dermed kan du stoppe problematikken med korrupsjon i leverandørkjeden, også videre. Og det å ha prosesser som hjelper med den utrullingen må være utrolig viktig faktor om man skal klare å rulle det ut eller ikke.

LD: Absolutt, det er det. Og igjen, vi er ikke nok mennesker i Norge til å ha folk på hånden som prosesserer dette. Så det å kunne ta med ting ut i den store verden er jo helt fantastisk, så der kan jo Semine hjelpe til med at vi tar jo alt om det kommer fra PDF eller EHF format, og tar det gjennom hele prosessen uten at du trenger å måtte ha mennesker inne, da. Det er veldig sånn da.

SS: Det er enkelt å implementere i alle salgs land rundt omkring i verden?

LD: Nei, de har nok noen runder å gå for å komme helt opp dit, ja.

SS: Og der tenker jeg at man ikke selger et konsept, en teori om hvordan dette skal gjøres, da. Men også verktøy som gjør det overkommelig. Det tror jeg er kjempe spennende mulighet, altså.

LD: Veldig.

SS: Men, hvor skal vi gå for å lese litt mer? Om hvordan dette fungerer?

LD: Nei, det er jo mange gode bøker om det. Det kommer litt ann på om du vil lese om AI for eksempel, der har jo… Jeg liker jo Harvard Business Review, de skriver litt om AI rundt disse tingene. Du har jo Erik Brynjønsom som er MIT professor, det er jeg veldig glad i. Så det handler jo om å oppsøke de og å forstå plattform og hva det er, men også AI teknologien og hva det muliggjør, da. Så her kommer det litt ann på hva slags innfallsvinkel man har. Om man trenger å lære seg det grunnleggende på teknologien eller om det handler om plattform-gamet…

SS: Jeg tenker på begge deler, artificial intelligence kan man finne noe lesestoff, du nevnte her “the second machine age”, det er Erik Brynjolfsson, som er veldig fin sånn fremtidsscenario. Også er det disse her… Denne boken som heter “platform revolution”, den syns jeg alle burde lese fordi den hjelper folk med å forstå denne overgangen som nettopp Microsoft har fått til, fra lisens til noe som er mye mer enn det. Og Apple har gjort det før dem, ikke sant. Med Iphone også videre. Men vi tenker fortsatt på Apple som en telefon, ikke som en plattform.

LD: Ikke sant.

SS: Du skjønner hva jeg mener.

LD: Ja.

SS: Så jeg tror det er en kjempe fin anbefalinger. Også sier du noe som jeg ikke kjenner til og det er Hanna Fry. Hva er den for noe?

LD: Det er en ny bok som har kommet. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest den, men jeg har lest deler av den. Men den handler litt om for oss vanlige mennesker at hvordan vi skal forstå hvordan verden fungerer når algoritmer har kommet da. Så det å se det i kontekst av det da, hvordan vi skal se det fremover. Hun skriver veldig lettfattelig på et vis rundt det. Og en del av min jobb er å klare å forklare noe som er komplekst på en litt enklere måte. Så det er en god… Jeg oppfatter at den har en god vinkling. Så den vil jeg anbefale ut i fra det lille jeg har klart å lese til nå. Jeg holder på med den.

SS: Det høres ut som en bok jeg må lese. Også skal jeg legge på litt til der, altså “hallo verden” hvordan være menneske i en verden styrt av datamaskiner. For en matematiker da, så tolker jeg det som spillteori. Man prøver å tenke litt på hva som var fornuftige stateriger, ikke sant. I forhold til det å beholde både sin menneskelighet og selvbestemmelse også videre. Jeg har kjempe lyst å prøve å skrive ferdig en bok som går på en annen matematisk tolkning av akkurat det problemet, og det er spilldesign. For jeg føler at våre politikere har ikke skjønt at de kan fortsatt bestemme hvordan dette her skal spille seg ut når du definerer regler som gjør at det er rom for mennesker. Og det er rom for det vi har kompetente til å mene noe mer om, eller bedre om enn maskiner. Kall det kreativitet eller emotional intelligence som vi kommer til nå. Jeg tror at den regulering må nesten til nå igjen en sånn game design da. Hadde vært kjempe spennende å prøve å tenke litt i fellesskap om det.

LD: Ja, det er kjempespennende og det må du absolutt skrive bok om for det tror jeg du har helt rett i. For det er jo den samhandlingen som må til, og man må skape et mulighetsrom for at mennesker skal klare å leve å også gjøre de tingene de er gode på.

SS: Men du har også nevnt at du mener at vi burde være litt mer bevisste på AI. Som egentlig går veldig på analytics intelligence. Det er det rasjonelle som gjøres på basis av mye data og

algoritmer som tolker dem. Til å respektere vår egen EI, altså emotional intelligence. SI litt om det.

LD: Nei for meg så handler det om at jo mer og mer som blir enten regel styrt eller algoritmestyrt så trenger jo man de menneskelige perspektivene. Det å tolke den emosjonelle delen. AI vil jo også etter hvert kanskje få et aspekt av det på seg også, men det vil jo aldri komme på lik linje som menneskene i min verden. Det er alltid behov for den menneskelige relasjonen. Og særlig da i lederskap som er på en måte min vinkling her. Fordi jo mer datadrevet, jo mer… Bare se nå hvor alle arbeidsprosesser blir kastet opp nær sagt og omstrukturer, så trenger jo man ledere som forstår mennesker og hvor de forskjellige personene kommer fra for å lede gjennom den transformasjonen vi er i da. Så det er det jeg mener med at man trenger det å forstå mennesket fult ut, da. Så også det mangfold, nå heldigvis er det kommet på agenda. Det er ikke bare kvinne eller mann, men det er et mangfold innenfor de kategoriene. Jeg er så glad for at vi har fått hen sånn at vi ikke må putte hverandre i bare to båser. Men det er liksom det å forstå alle aspektene av mennesket, da. Som er ganske komplekst. Og enn så lenge så er ikke algoritmene der at de forstår det fult ut og hvordan vi må agere i det.

SS: Jeg har også jobbet med AI for lenge siden, og jeg er veldig fascinert av den fantastiske analytiske evnen vi får og de verktøyene vi får. Men jeg tenker, mine unger da. De er så forskjellige, og det er det som er så deilig. På en måte deres avstand fra et A4 format på jente eller gutt, det er det som fascinerer meg med dem. Og jeg tror vi mennesker kommer alltid egentlig til å være super opptatt av hvordan tolker akkurat det mennesket meg. Hvordan reagerer akkurat det mennesket med sin rare kjemi på min rare kjemi. Og jeg tror ikke at dette kan automatiseres eller beregnes, ikke sant.

LD: Nei jeg er helt enig med deg. Det å forstå hvor den andre kommer, og det å lese igjennom alle de lagene som ligger hos den personen du kommuniserer med, ikke sant. Å forstå hvor de kommer fra og den biten der. Det er utrolig viktig egenskap tror jeg, å ha med seg fremover når vi blir en mer internasjonal verden og jobber med mer komplekse miljøer og alt det der. Så er det en egenskap vi trenger for å kunne lykkes da. Også som leder da, og å bygge team, og å klare å få folk til å samhandle sammen.

SS: Og kanskje til å finne rollene sine i de nye jobbene også. For jeg tenker at nå alger dere et AI verktøy og folk er veldig redde for at nå kommer AI å tar alle jobber. Men jeg tenker at akkurat som Excel da, så ble ikke regnskapsfører og finansielle folk arbeidsløse de fikk bare enda mer spennende oppgaver. Sånn tror jeg det blir med alle som for eksempel driver med regnskap i denne runden også. Hvor menneskelig jobb blir kanskje å tolke hva som er viktig i disse prosessene her.

LD: Jeg er helt enig, og det handler om at du bare flyttet deg fra å gjøre de repetitive oppgavene til å gjøre mer verdi innsikt og den biten, og det vi ønsker å få de til. Så man må jo selvfølgelig skifte hvis man kun ønsker å flytte billag, så er det dessverre over snart. Men man må også da utvikle seg og tenke at det er et mulighetsrom å helle kunne drive med rådgivning og mer verdiøkende tjenester da.

SS: Se mønstrene i bilagene.

LD: nettopp, det vil alltid være behov for rådgivning for det.

SS: Har du et lite sitat du vil legge igjen som en avskjedsgave til våre lyttere?

LD: Ja, det var dette her med EI, EQ også da. Så jeg har “As more and more artificial intelligence is entering into the world, more and more emotional intelligence must enter into leadership”. Jeg sier det på engelsk fordi det var Amit Ray, en AI scientist som sa dette her. Så jeg tror det er et utrolig viktig perspektiv da, å ha med seg inn i den tiden vi går inn i.

SS: Nydelig sitat, den tar jeg med videre. Du, vi har snakket høyt og lavt. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva tenker du det bør være? Hva vil du at det skal være?

LD: Nei, det må jo være det at AI er faktisk fremtiden og det må vi forholde oss til. Det er noen arbeidsoppgaver som forsvinner, men vi må være open minded og forstå at vi fortsatt trenger menneskene, og vi må flytte oss til å gjøre kanskje andre ting enn det vi er vant til. Også er det jo det at bedrifter må jo forstå at AI er fremtiden og at man må ha det som en del av forretningsmodell til bedriften for å være relevant for fremtiden, da.

SS: Veldig flott. Vi tar det også videre med oss. Lene Disen CEO i Semine, et utrolig spennende AI selskap i Norge. Tusen takk for at du var med oss her i Lørn og inspirerte oss til å tenke både nye roller og gamle styrker i denne podcasten.

LD: Takk skal du ha.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsplattform om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg er en 41 år gammel jente som har «alltid» har vært interessert i innovasjon – i hvert fall så lenge jeg kan huske; fra jeg satt på høgskolen på slutten av 90-tallet og kjedet meg og tenkte at det må være andre måter å undervise i C++ kode for en foreleser enn å skrive kode på en overhead.. Gleden var stor da jeg fant et universitet i Australia med en egen PC lab, og som benyttet Internett i undervisningen

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør er å sikre at det produktet vi leverer SEMINE, er best på inngående faktura og har den beste AI’en som sikrer at våre sluttkunder og partnere kan benytte den beste «regnskaps roboten».

Hvorfor er det spennende?

Skaper helt nye muligheter for måten regnskapsprosessen og andre prosesser gjøres. Det sikrer at regnskapsbransjen blir bedre på å kunne begynne å se fremover i stedet for bare bakover på hva som har vært -> fra å kun prosessere bilag til innsiktsbasert analyse -> økt kundeverdi.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Hvordan sikre at AI som benyttes i dag er etisk riktig?

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Begynt som CEO i Semine og fått gleden av å ta over et fantastisk selskap med mange kompetente medarbeidere.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Foreløpig har vi ikke funnet identiske produkter som SEMINE på markedet innen Hyperautomation. Blir spennende fremover hvilke andre aktører som kommer på banen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

1) Teknologi er relevant kunnskap for fremtiden – særlig AI 2) Det å kunne stå i kontinuerlig endring 3) EQ – mennesker som forstår mangfoldet av mennesker blir viktig fremover

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er generelt teknologioptimister i Norge og «mannen/kvinnen i gaten» er gode på å ta i bruk ny teknologi. Men vi trenger å bli unikt gode på teknologi på et høyere nivå. Til det trenger vi at det opprettes nok studieplasser slik at vi utdanner nok teknologer, ingeniører og matematikere fremover. I tillegg må enda mer teknologi inn på lærerplanen i grunnskolen.

Et favoritt fremtidssitat?

«As more and more artificial intelligence is entering into the world, more and more emotional intelligence must enter into leadership.” - Amit Ray.

Viktigste poeng fra vår samtale?

AI er framtiden for å digitalisere bort mange nåværende menneskelige arbeidsoppgaver Vi trenger fortsatt mennesker i arbeidslivet selv om AI’en kommer for fullt. Flere bedrifter bør ha en AI-strategi for å sikre at de er relevante for fremtiden.

Lene Diesen
Viseadministrerende direktør med ansv. Marke.før og drift
Semine
CASE ID: C0576
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 200122
DURATION : 33 min
LITERATURE:
«Hallo verden. Hvordan være menneske i en verden styrt av datamaskiner» av Hannah Fry Artificial Intelligence: The Insights You Need from Harvard Business Review (HBR Insights Series) The Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies av Erik Brynjolfsson Platform Revolution: How Networked Markets Are Transforming the Economy and How to Make Them Work for You av Geoffrey G. Parker, Marshall W. Van Alstyne, Sangeet Paul Choudary
YOU WILL LØRN ABOUT:
AI-strategi Verdibasert salgWork life balance EHF
QUOTE
"Flere bedrifter bør ha en AI-strategi for å sikre at de er relevante for fremtiden. De må gjøre AI til en del av forretningsmodellen"
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine