Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Hvorfor det? Vi er i gang med å utforske en serie forskningsprosjekter levert av barn i barneskolealder etter en modell fra Norges forskningsråd, som to entusiaster har spredd i veldig mange osloskoler på to/tre år. Et av de prosjektene vi skal snakke om i dag dreier seg om hva vi liker mest å se på, barn og voksne, hvor mye tid bruker vi på skjerm og hvordan preferansene er forskjellige mellom de små og de store.  Det skal jeg lære om fra Ildri som går i sjette klasse på Korsvoll skole, og som har gjort dette prosjektet i høst sammen med sin venninne Susanne.  

For å fortelle oss litt med om selve prosjektet, hvor det kommer fra og hva det har blitt til, så har jeg også med meg Eli Aspelund, partner i Hvorfor det? Velkommen.

Eli Aspelund: Takk.

Silvija: Eli, du og Ruth Aga - som vi har hørt i noen av de andre 'Hvorfor det?' podcaster brenner for dette så mye at dere begge to har tatt permisjoner fra ordentlige store jobber, for å få flere barn til å være gode forskere. Hvorfor det?

Eli: Hvorfor det? Det er et godt spørsmål. Jeg brenner for barns utvikling, har lest en del om utvikling av hjernen og vet hvor mye det betyr for hva som skjer tidlig i livet hos barn. Barn har fantastisk gode spørsmål, når de er med i Hvorfor det? Som er en forskerutstilling for barn så kan de utforske egne spørsmål. Ikke sånn som på skolen der du gjerne ville fått fortalt hva du skal lære, så kan de på denne utstillingen utforske egne spørsmål som de har. Sånn som Ildri har gjort på en kjempe fin måte. 

Silvija: Hvordan funker det, hva er modellen?

Eli: Vi bruker en enkel forskningsmetode, det er for at de skal få et innblikk i hva det betyr å være forsker. De får en mulighet til å veldig tidlig i livet få et innblikk i hva forskning er og kanskje vi skaper noen gnister i disse barnene tidlig i livet. I tillegg til en sånn flott mestringsfølelse i det å finne ut av ting på egen hånd, fra A til Å. 

Dette skjer også i samarbeid med foreldrene, det gjør også til at dette er et veldig unikt konsept – der vi kobler skole, foreldre og barn sånn at de sammen kan finne ut av ting og barna opplever en utrolig flott lærelyst. 

Silvija: Det er flere ting her jeg synes er super kule. Det ene er modellen – nysgjerrigpermetoden, barn er jo heltids profesjonelle nysgjerrigperer, de lurer på ting hele tiden. Jeg har selv fire barn, særlig en av dem har uendelig mange spørsmål, for eksempel «hvordan tror du det er å være hest eller tog, hvorfor er ting sånn eller sånn?» når man gir seg selv tid til å finne ut av dette sammen med dem så lærer både voksne og barn. Alle blir også kanskje enda mer nysgjerrige, det er det som er så vakkert. 

Denne metoden går ut på at barna definerer en hypotese, altså en antagelse om noe, så bruker de noen kvantitative metoder - de stiller spørsmål og måler de svarene for å sjekke om det de trodde, stemmer eller ikke. Det krever et visst forsker-mot også? 

Eli: Ja, her får de med dette konseptet hjelp til å komme i gang og å velge ulike forskningsmetoder på en enkel metode, så velger de ut i fra sitt nivå. Dette er for barn fra tredje til syvende trinn, å det ser vi at det får de til.

Silvija: Hvor mye hjelp må man ha av foreldre, hvor er foreldrene vesentlige her?

Eli: Det varierer fra barn til barn og noen ganger trenger de mer hjelp, andre ganger mindre hjelp. Det vi vet fra annen forskning, forskning som voksne folk står bak er at foreldre er utrolig viktige når det kommer til barns læring. Dette er en veldig fin måte å få barn og foreldre til å sitte sammen, som du sier å utforske tema sammen. Tanken er at barna selv skal styre det i stor grad og at foreldrene bare bistår der det er behov.

Silvija: Vi har sett noen foreldre som var veldig flinke til å diskutere med barna, både hva skal spørsmålene være og hvordan skal man angripe det. Noen har vært sekretærer, hjulpet med excel og powerpoint osv., men i utgangspunktet så har barna har vært sjefer og styrt prosessen, så har foreldrene bare dyttet det litt bakfra for å komme i mål. 

Eli: I de fleste tilfellene så ser vi at barna greier stort sett det meste selv, det er litt av poenget her at de gjør det ut fra sine forutsetninger. Det som er fint på utstillingen så kommer det ekte forskere, voksne forskere som snakker med barna, bruker tid på hvert prosjekt og snakker med barna om hva de har funnet ut. 

Silvija: Nå er det tredje/fjerde år dere gjør dette, hvor mange skoler og prosjekter er det?

Eli: Til nå er det over tusen barn som har vært med, vi ser at de skolene som begynner med dette og de foreldrene som kommer i gang på de ulike skolene der gjentas det. Vi ser at dette er et kjempe bra konsept og håper at mange flere barn skal få ta del i det.

Silvija: Hvordan finner barn prosjekter, hva skal til for at noen skal være med i neste runde?

Eli: Barna har jo ulike interesser og da velger de spørsmål ut i fra sine interesser. Det kan være innenfor miljø, teknologi og mange barn er opptatt av skjermbruk /mobilbruk så det er mange som forsker på det. Mange forsker på mat og ting som omgir de i det daglige, en del drar ut å spør naboer spørsmål, de spør andre barn og andres foreldre spørsmål. En del tar kontakt med ekte forskere og spør «hvordan er det egentlig dette henger sammen?». 

Det er stor variasjon og veldig fascinerende variasjon av spørsmål fra barna. 

Silvija: Hvordan kan vi hjelpe folk å melde seg på til neste runde?

Eli: Det jeg vil anbefale de som synes dette høres spennende ut for sitt barn, gå inn på Hvorfordet.no, kontakt oss så skal vi hjelpe de i gang. 

Silvija: Nå skal vi snakke om et veldig spennende konkret prosjekt. 

Ildri, du kjørte dette prosjektet sammen med din venninne Susanne, i følge din mamma så får ikke de bestemme så veldig mye og dere kjørte dette prosjektet selv. Da er jeg nysgjerrig på, hvorfor ville dere gjøre dette og hvordan fant dere ut hva dere skulle lure på?

Ildri: Vi lurte på dette fordi alle ser på skjerm hver dag, da lurer vi på hva er det de egentlig ser på og hva er det de gjør bak den skjermen?

Silvija: Ofte vi ikke selv, i fellesskap hvor mye vi ser. Det er veldig mange som er redde for at dette er skummelt men vi vet egentlig ikke hvor mye folk ser og vi vet vertfall ikke hva barna våre gjør.

Ildri: Vi gjorde dette ved å ta en undersøkelse. Vi spurte 48 stykker – men det ble bare 48 ark som ble lansert siden det ene var litt uklart på hva de hadde svart. 

Silvija: Noen var ikke så flinke til å svare?

Ildri: Stemmer.

Silvija: Dere spurte både voksne og barn. Hvor mange voksne og hvor mange barn var det?

Ildri: Det var like mange voksne og barn.

Silvija: Omtrent halvparten?

Ildri: Ja. 

Silvija: Riktig, det er ikke så lett å finne barn som kan svare på undersøkelser. Det som er veldig spennende her er at jeg vet at de veldig store medieselskapene som NRK, Aftenposten og TV2, de vet faktisk ikke så godt hva barn vil ha, de vet kanskje fra erfaring – men det er ikke så lett for dem å spørre barn. Mens dere kan gå rett til vennene deres å spørre dem «hva er det egentlig du ser på?»

Hva fant dere ut?

Ildri: Vi fant ut at barn ser mest på Youtube.

Silvija: I sammenligning med hva, hvilke kanaler var det dere lurte på? 

Ildri: Youtube, NRK, Netflix og Viaplay. 

Silvija: For meg er alle de store, men dere så at det er ganske stor forskjell på hvor mye barn ser på de fire? 

Ildri: Ja. Det var helt klart Youtube.

Silvija: Du har en nydelig plakat her, der er det noen interessante grafer. Jeg ser at på den grafen som har med barn å gjøre og der er det tre fjerdedeler av tiden hos barn brukes på Youtube. Veldig stor overdel da. 

Mens den grafen du har for voksne er det veldig my mer av noe annet, hva er det de voksne ser mest på?

Ildri: De ser veldig mye på NRK. 

Silvija: Så tror de at tallet som de andre ser på er det samme som dem, men det stemmer ikke?

Fant dere ut om hvorfor barna liker å se på Youtube? 

Ildri: Nei, egentlig ikke.

Silvija: Er det at innholdet som er annerledes eller er det at det er lettere å bli sittende når man ser på Youtube?

Ildri: Ja, det er også ganske mange morsomme videoer og sånt på Youtube. 

Silvija: En av de tingene du fortalte meg er at barna liker å se på sånne lage videoer, at jentene gjør det vertfall. Dere liker å se på hvordan man lager ting og sånt?

Ildri: Ja. 

Silvija: Hva bruker du mest tid på, når du er på skjerm?

Ildri: Jeg bruker mest tid på NRK Super og spill, da spiller jeg Minecraft. 

Silvija: Ja, jeg mener å huske at når vi snakket med Susanne så nevnte hun at hun liker å se på videoer hvor man kan lage ting, smykkebokser og masse forskjellig. Dere gjør det sammen også av og til?

Ildri: Det er egentlig veldig sjeldent. 

Silvija: Det jeg opplever med mine gutter, jeg har to jenter og to gutter. Nå synes guttene at det er veldig gøy å være på skjerm og da spiller de, men de spiller ikke i det samme rommet. De ber vennen sin gå hjem og så snakker de via telefon og spiller på hver sin skjerm. Det er sånn de er sammen nå, det er også en måte å være sammen på. 

Ildri: Ja. 

Silvija: Jeg er nysgjerrig på Youtube, er det sånn at man lettere bestemmer selv hva man skal lære om? 

Ildri: Ja, man kan for eksempel hvis man lærer å lage smykke boks, så kan man søke hvordan lage en smykke boks – så kommer det opp mange videoer om det. 

Silvija: Jeg husker at vi søkte mye på hvordan man kunne lage slim, har du gjort det?

Ildri: Ikke så mye egentlig. 

Silvija: Hva synes du var overraskende på dette prosjektet deres?

Ildri: Jeg vet egentlig ikke helt.

Silvija: Du sa til meg at i gjennomsnittet så ser man 1.9 timer fordelt per dag, altså omtrent 2 timer hver dag. Men, at barna ser bare litt mer enn voksne, det var litt overaskende for meg – man klager så mye på barna som ser så mye på skjerm, men voksne nesten like mye? 

Ildri: Ja, men det kan være fordi vi spurte noen litt eldre også.

Silvija: Du mener gamle? 

Ildri: Ja, ikke sånn veldig gamle, men litt eldre. 

Silvija: Sånne folk som liker å se på tv på fredag kveld? Og dagsnytt og sånt.

Ildri: Ja, da har de kanskje litt mer tid. 

Silvija: Jeg synes det var utrolig interessant å høre fra dere at barn har ganske tydelige seervaner, at det ser mer på Youtube enn andre ting og var det riktig at de ser nesten like mye på Netflix som NRK?

Ildri: Ja, det var tre personer som svarte på Netflix og to personer svarte NRK. Det er nesten helt likt. 

Silvija: Hva gjør vi med dette, hvordan kan vi bruke det dere har funnet ut?

Har du lyst til å foreslå noe til meg, som jeg kan ta tilbake til NRK? Skal de lage noe annet type innhold sånn at de er mer interessante for barn? 

Ildri: Jeg vet egentlig ikke helt. 

Silvija: Hvis du var sjefen, hva ville du gjort som er bra for barn? 

Ildri: Jeg vet ikke.

Silvija: Ville du latt barna se så mye på skjerm som de bare ville, eller ville du sagt at det holder med to timer? 

Ildri: Jeg ville nokk satt en grense. 

Silvija: Du ville det? Hvorfor det?

Ildri: Nå har jeg nettopp fått skjermtid og jeg så ca 1.5 til 2 timer hver dag før jeg fikk det. Litt før mamma og pappa sto opp og så ble det litt på ettermiddagen også, da ble det ganske mye. 

Silvija: Jeg har en gutt som står opp veldig tidlig for å få spille litt før vi andre våkner. 

Ildri: Jeg står også opp tidlig, sånn ca 7. 

Silvija: Det er veldig morsomt det som foregår det. 

Men grunnen til at vi voksne ikke vet helt hva vi skal gjøre med alt dette er at det er nytt for oss. Jeg som mamma er redd for at mine barn ikke kommer til å bruke nokk tid på å lese bøker, fordi jeg synes det er veldig morsomt å lese bøker, men kanskje det er andre måter å lære ting på? Litt redd for at de også ikke er nokk ute og nokk med vennene sine. 

Får du tid til å være nokk med vennene dine?

Ildri: Ja, jeg er sammen med venner hver uke. 

Silvija: Så er det noe med at man også er sammen på disse kanalene. 

Ildri: Ja. 

Silvija: Hva mer var det dere fant ut, har dere noen konklusjoner? 

Ildri: Vi fant ut at Youtube-folka ser mye mer på tv enn de andre, de ser sånn ca 2.5 timer hver dag og det er nokk på grunn av at når man setter på en video så kommer det andre videoer som ligner litt og ser gøy ut. Da klarer man på en måte kanskje ikke å stoppe. 

NRK-folka de ser bare sånn 1.5 time, 1 time mindre. 

Silvija: Det er lettere for de å planlegge på forhånd hvor mye de skal se, kanskje?

Ildri: Ja, da kommer det ikke opp sånn som på Youtube – nye videoer hele tiden.

Silvija: Der har Youtube og andre sosiale medier vært veldig flinke til å dra folk inn og ikke la dem gå ut. 

Ildri: Ja.

Silvija: Vet dere noe om når barna ser mest på, og når voksne ser mest på skjerm?

Ildri: Nei, men vertfall jeg da – jeg tror barna ser mest før voksne står opp i helgene og etter skolen. 

Silvija: Ja, for ellers så må man gjøre lekser og gå på trening og sånt?

Ildri: Ja. 

Silvija: Jeg kjenner meg igjen der. Voksne da?

Ildri: Det vet jeg ikke.

Silvija: Det tenker jeg er etter barna har lagt seg. Tror du det er noe forskjell på hvor mye vi ser på skjerm, på en liten skjerm/telefon, på stor skjerm/tv eller pc skjerm? Eller er alle disse skjermene blitt litt blandet for oss nå? Når du sier skjerm, hva tenker du på?

Ildri: Jeg tenker kanskje mest på telefon.

Silvija: Telefon og kanskje en Ipad? Det tror jeg mine barn også tenker på.

Mens vi gamle tenker fortsatt på tv skjermen. Da blir det veldig forskjellige seervaner også kanskje?

Ildri: Ja. På en tv så må man liksom ha en playstation for å spille, mens på telefon og Ipad så kan man bare laste ned. 

Silvija: Litt lettere å bruke det. Hvis du skal forske mer på dette eller noe annet neste år, hva tenker du ville vært morsomt å finne ut av videre? Eller hvis du skal være med på Hvorfor det? igjen, hva skal du forske på da?

Ildri: Kanskje klima, fordi jeg er veldig opptatt av klima.

Silvija: Finne ut hva som er sant?

Ildri: Jeg vet egentlig ikke helt spørsmålet, men noe om klima. 

Silvija: Veldig bra! Ildri, da håper jeg at vi kan snakke igjen – så kan du lære meg noe om klima da. 

Ildri: Ja! 

Silvija: Veldig bra! Tusen takk for at du var nysgjerrig og disiplinert, jeg ser plakaten her – du gjennomførte dette prosjektet utrolig godt, sammen med din venninne Susanne. Ivrig nysgjerrigper, det er bra for dette landet. 

Takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på vår nettside Lorn.Tech