LØRN Case #C0579
Ny og nødvendig samhandling
Hva er den store utfordringen når man gründrer et produkt som ikke har eksistert før? Og hvor går grensen mellom sikker kommunikasjon og nødvendig kommunikasjon? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO Jodacare og Jodapro, Kristil Erla Haland, om hvordan de hjelper pårørende å ta større del av behandlingen til pasienten og også ta del i alt det positive som skjer under behandling, uten å måtte gå ut av jobb.

Kristil Erla Håland

Gründer

JodaCare AS

"Jeg mener at utfordringen med å leve i et fantastisk land som Norge, som styres etter demokratiske prinsipper, men allikevel ikke klarer å nyttiggjøre seg innovasjon fra idéhaverne så godt som de burde er vanskelig"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 35 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg ble interessert i innovasjon da jeg så at det var et problem jeg faktisk visste hvordan kunne løses. Jeg har jobbet i så mange forskjellige salgsorganisasjoner og lært så mye underveis, at da jeg så et problem som trengte en løsning – så visste jeg hva jeg måtte gjøre.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Aller viktigst er fokuset på brukerne av Jodacare og Jodapro, og videre så er kontakten med de som skal betale for løsningene. Dette er ofte ikke de samme som brukerne, og eller ikke de samme som faktisk får gevinsten av bruken.

Hva fokuserer du på innen innovasjon?

Jeg fokuserer på å se på verdien for samfunnet. Det er altfor mange i dag som jobber redusert fordi de ikke får den tryggheten de trenger fra personell rundet den de er glade i og som er tjenestemottakere i dag.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi vi ser så tydelig at vi løser er problem og at våre brukere er så veldig fornøyd! Når vi nå går inn i en ny innovasjon, nemlig å hjelpe de pre-hospitale tjenestene å spare ressurser, miljø og liv. For ikke å snakke om verdien av å hjelpe pasientene raskere, så finnes det ikke noe mer spennende enn det!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg mener at utfordringen med å leve i et fantastisk land som Norge, som styres etter demokratiske prinsipper, men allikevel ikke klarer å nyttiggjøre seg innovasjon fra idéhaverne så godt som de burde er vanskelig.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Viktigste prosjekt siste år har vært implementering av IDporten for Jodacare og oppstart av datterselskapet Jodapro.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Nasjonalt: No Isolation , Diffia og Tikk Talk. Internasjonalt: GrandPad.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskapen om at du selv kan finne nye måter å jobbe på, selv om du er ansatt i en bedrift så vil du alltid ha påvirkningskraft om du ser nye løsninger.

Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?

I og med vår flate struktur, at det er så kort vei fra gulvet til daglig leder, så er det lett å fremme egne ideer. Det er heller ikke farlig å feile i Norge, om ditt gründerprosjekt går skikkelig på trynet så har du et sikkerhetsnett i NAV og kan komme tilbake raskt.

Et favoritt fremtidssitat?

Den som gir seg er en dritt.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg ble interessert i innovasjon da jeg så at det var et problem jeg faktisk visste hvordan kunne løses. Jeg har jobbet i så mange forskjellige salgsorganisasjoner og lært så mye underveis, at da jeg så et problem som trengte en løsning – så visste jeg hva jeg måtte gjøre.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Aller viktigst er fokuset på brukerne av Jodacare og Jodapro, og videre så er kontakten med de som skal betale for løsningene. Dette er ofte ikke de samme som brukerne, og eller ikke de samme som faktisk får gevinsten av bruken.

Hva fokuserer du på innen innovasjon?

Jeg fokuserer på å se på verdien for samfunnet. Det er altfor mange i dag som jobber redusert fordi de ikke får den tryggheten de trenger fra personell rundet den de er glade i og som er tjenestemottakere i dag.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi vi ser så tydelig at vi løser er problem og at våre brukere er så veldig fornøyd! Når vi nå går inn i en ny innovasjon, nemlig å hjelpe de pre-hospitale tjenestene å spare ressurser, miljø og liv. For ikke å snakke om verdien av å hjelpe pasientene raskere, så finnes det ikke noe mer spennende enn det!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg mener at utfordringen med å leve i et fantastisk land som Norge, som styres etter demokratiske prinsipper, men allikevel ikke klarer å nyttiggjøre seg innovasjon fra idéhaverne så godt som de burde er vanskelig.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Viktigste prosjekt siste år har vært implementering av IDporten for Jodacare og oppstart av datterselskapet Jodapro.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Nasjonalt: No Isolation , Diffia og Tikk Talk. Internasjonalt: GrandPad.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskapen om at du selv kan finne nye måter å jobbe på, selv om du er ansatt i en bedrift så vil du alltid ha påvirkningskraft om du ser nye løsninger.

Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?

I og med vår flate struktur, at det er så kort vei fra gulvet til daglig leder, så er det lett å fremme egne ideer. Det er heller ikke farlig å feile i Norge, om ditt gründerprosjekt går skikkelig på trynet så har du et sikkerhetsnett i NAV og kan komme tilbake raskt.

Et favoritt fremtidssitat?

Den som gir seg er en dritt.

Vis mer
Tema: Helse- og velferdsteknologi
Organisasjon: JodaCare AS
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200124
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


DemensSamarbeid PersonvernKollektiv utvikling

Mer læring:

Prøve å sette av tid til TED talks - sjekk ut topp 10 Bruk mer tid på å snakke med folk som vet mer ting enn deg og andre ting enn deg!

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0160
Helse- og velferdsteknologi

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
Helse- og velferdsteknologi

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0221
Helse- og velferdsteknologi

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Lytt #C0579

Tekst for Case #C0579

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er health tech. Og gjesten min er Kristil Erla Håland som er daglig leder i selskapet Joda Care og Joda Pro. Uttalte jeg det riktig Kristil? 

 

Kristil Erla Håland: Helt riktig!

 

Silvija: Vi skal snakke om er veldig spennende nye måter å utøve helsepersonellyrke på, og kanskje jobbe på generelt. Og dette produktet dere brukes allerede i noen ambulanser. Jeg er veldig spent å høre på hvordan man egentlig bygger start up, ruller ut, bygger team. Men før vi gjør det så håper du kan fortelle oss litt om hvem er Kristil og hva driver henne?

 

Kristil: Kristil er blitt 50 år gammel dame med unger hjemme, mann og hus. Og med en gammel mor med demens. Fram til vi opplevde det har jeg jobbet med salg hele livet, og lett etter løsninger for å få gjort det jeg ønsker å gjøre. Egentlig selge de produktene jeg solgte. Men når mamma fikk demens, og hjemmetjenester og jeg opplevde å miste kontrollen over å kunne hjelpe henne fordi nå var det noen andre som hjalp henne, så jeg at det her var her var noe som skurret. Mamma ringe meg om kvelden, vi snakker sammen og hun sier at i dag har ikke hjemmetjenesten vært her. 

Hun har da demens. Det betyr at hun glemmer, men hva er sant og hva er ikke sant? Det er helt umulig for meg å vite. Så jeg ringte hjemmetjenesten, de er da ute og kjører bil. Så de må da stoppe bilen, ringe hverandre, sjekke journal og se hva som har skjedd. For og ringe meg tilbake. Og det gjør de, glad fornøyd. «Vi har vært der tre ganger og alt er i orden, men forresten, hun sa nei til middag i dag». Det er kjipt når jeg bor 10 minutter unna og fint kunne dratt hjem til henne og spist med henne. Det er et problem.

Da tenkte jeg at dette her kan jeg gjøre noe med på grunn av noen av tidligere arbeidserfaring jeg hadde rundt digital kommunikasjon. Jeg visste hvordan jeg skulle løse dette problemet. Jeg så vi var to helt ulike grupper av omsorgsgivere egentlig. Den store gruppen av hjemmetjenesten, også en nærere grupper av familie som egentlig kjenner henne kjempegodt, men vi er to helt ulike. Så da tenkte jeg at dette må vi sette i sammen, og det er det Joda Care har gjort. 

 

Silvija: Vi kommer tilbake til Joda Care og hva produktet er. Men jeg har lyst å gå tilbake til deg på et lite område. Du har jobbet siden du var 19, og du har ikke fokusert på å ta mange grader. Du har rett og slett jobbet. Det er jeg vil imponert over. Du har lært gjennom å gjøre ting, også setter du gang ting også. Var det ikke skremmende?

 

Kristil: Jeg aldri følt det skremmende, jeg har følt de veldig spennende. Når jeg var 19 solgte jeg støvsugere, og gjorde det en periode, og så gikk jeg over i helserelaterte jobber. Hvor jeg har jobbet for Johnson Johnson. Først inne på kontoret med kundeservice, lært hvordan jeg skal lære hvordan kunden får det han trenger fort nok. For og så lære salg. Selge nål og tråd til operasjon rundt i hele Norge. Utrolig lærerikt, og jeg synes det å lære nye ting vært kjempe spennende. Det er det som driver med tror jeg.

 

Silvija: Fortell oss litt om hva Joda Care gjør.

 

Kristil: Joda Care er en digital samhandlingsplattform som gjør at både helsepersonell får informasjon om pasient, og også familien.

 

Silvija: Hvordan fungere det i praksis?

 

Kristil: Jeg har en app på telefon hvor den viktigste personen er mamma som har demens. Nå bor hun ikke hjemme lenger, hun bor i en omsorgsbolig hvor de også bruke Joda Care. Det vil si at jeg som pårørende får informasjon om hennes hverdag. Man kan dele sensitiv informasjon, for det er sikker pålogging via id-porten. Men det er ikke poenget. Det er hverdagen hennes. 

 

Silvija: Er det en kommunikasjonskanal?

 

Kristil: Ja. Vi deler tekst og bilder om dagen hennes. Men så er det også en beskjedsplattform hvor du kan få beskjed hvis hun for eksempel mangler noe. Det er jo en kommunikasjon som må gå mellom der hvor hun bor og meg. For det er bare vi som er familien hennes som handler inn for henne for eksempel. 

Også er det en kalender, som gjør at samhandlingen fungerer godt. Jeg trenger for eksempel ikke dra på besøk samme dagen som broren min gjør det, fordi det er bedre å få besøk flere dager enn mange på en dag.  

 

Silvija: Ja. Hva var vanskelig med å bygge dette her?

 

Kristil: Det som er vanskelig er å komme med et produkt som aldri har vært der før. Vi lager ikke en litt bedre bil, eller en litt bedre stol. Vi kommer med noe helt nytt som gjør at to grupper som ikke har samhandler tidligere nå kan gjøre det enkelt.

 

Silvija: Altså pårørende og helsepersonell?

 

Kristil: Nettopp, og det å sette sammen de to på en god måte. Helsepersonellet er ikke vant til og i en strukturert form kunne kommunisere med familien.

 

Silvija: Jeg kan tenke meg at det er utfordrende for dem også i forhold til at de har mer enn nok å gjøre. De trenger ikke enda et tastatur å forholde seg til. Også kan man fort si noe galt. Det tryggeste er kanskje ikke å si noen ting. Så det å sørge for at man bygger det tillitsforholdet.

 

Kristil: Ja. Og det vi prøver å gjøre i dag Joda Care er nettopp å dele de hyggelig å finne tingene, og ved å gjøre det så blir stemningen bedre. Og det som vi har fått mange tilbakemeldinger på når vi faktisk har fått mange brukere er at de som er ansatte, om det er omsorgsbolig for eldre eller hos barn med spesielle behov, eller voksne med utviklingshemming. De ansatte er ikke vant til å få en klapp på skulderen av pårørende. De er vant til å få kjeft. De er vant til at de pårørende er bekymra for de vet jo ingenting, så de tror. 

Men nå som de kan dele gode historier, så får de også gode tilbakemeldinger også fra de pårørende. Så det blir er en vinn-vinnsituasjon. 

 

Silvija: Svigermoren min var i en sånn situasjon for ikke så lenge siden. Og vi går bare og tenker på det som kan gå galt, og det som er trist, for det er det vi prøver å fikse. Men som du sier så er sikkert veldig mange stunder i løpet av en dag hvor det er veldig hyggelig ting som skjer, hvor folk har det bra på mange måter. Og det er viktig å dele. 

 

Kristil: Det er viktig å dele de fine ting for det er jo det som er selvforsterkende og bra. Også er det bra for ansatte og få en klapp på skulderen da. 

 

Silvija: Hvordan fungerer sånne digitale kommunikasjonsplattformer for demente folk? Jeg er også nysgjerrig på våre egne vegne, og vår generasjons vegne. Jeg blir 50 i sommer, og alt jeg leser om fremtidens helse tyder på at utrolig mye av det fysiske kommer til å være fiskbart. Mens det mentale kommer til å være overkjørbart. Vi vet ikke hvordan vi skal opprettholde mental helse til 120 års alderen. Hvordan kommer man til å fungere når man er delvis dement og digital?

 

Kristil: Vi har gjort ett forskningsprosjekt sammen med Sintef, nettop for å se hvordan bruke Joda Care for personer med demens, det vi ser at de som er tidlig i løpet kan helt klart ha god nytte av en sånn type verktøy. Ikke da egentlig Joda Care, men Joda buk som er for pasienten selv. Og starter man tidlig nok så blir det en vane man klarer å holde ved en stund. Men det å lære noe nytt etter at du har kommet et stykket inn i sykdommen din, det er vanskelig. 

 

Silvija: Men jeg tenker også man kan gjøre det til et treningsverktøy for demente der man sender bilder og så må de huske på en måte hvem dette er og hvorfor dette er viktig?

 

Kristil: Det er nesten bare dårlig gjort. Sykdommen er der, du får ikke trent den bort. Du får ikke trent opp at nå skal jeg virkelig huske dattera mi. Det har du skikkelig lyst til å gjøre, så det er ikke noe trening der. Men i akkurat det å huske. Treningen ligger i gjentagelser. Meg husker hun veldig godt, datteren min også som ofte er med og besøker. Sønnen min som nå studerer borte er ikke så lett å huske. Men vi som stadig vekk er på besøk, de hun ser ofte, de har hun ett forhold til. 

 

Silvija: Det er mange grunner til at dette er spennende, men hva mener du er det viktigste?

 

Kristil: I det store bildet vet vi at det er veldig mange pårørende som slutter i jobben sin for å ta vare på den de er glad i. Da går vi glipp av skattepenger. Så hvis vi klarer å støtte de pårørende med verktøy sånn at de kan gå på jobb, så er det bra for Norge. Det er også bra for personen og stå i jobb og ikke være hjemme hele dagene. Så i det store bildet, la oss få lov til å gjøre det vi trenger å gjøre sånn at vi kan holde skattetrykket oppe. 

 

Silvija: Jeg sitter og lurer på om man kunne klart å gjøre noe lignende i forhold til barnehager. Jeg har fire unger, og dagen deres er veldig styrt av det som skjer i skolen, før det som skjedde i barnehagen. Og tror de gjør så mye kjempekult der, men vi vet ikke. Også har du den vanlige samtalen i bilen «Hva skjedde i dag», og de svarer ingenting. 

Jeg er veldig glad i skolen til barna og veldig glad i lærerne. Og noen av de er veldig gode til å skrive lange fredagsmails, og før så klødde jeg meg litt i hodet og tenkte at «Nei nei nei», men det er så flott da. Det å få vite litt om det fantastiske barna faktisk har jobbet med den uka, det gir både tillit til skolen, men det gir deg også glede over barnas hverdag. 

 

Kristil: Det er litt gøy at du tar opp for selskapet jeg jobbet i før jeg starter i før jeg starta Joda Care het My kid, og der lærte jeg virkelig hva digital kommunikasjon gjør. Hvordan det dobler og tipler informasjonsflyten, ved at foreldrene kan vite hva som har skjedd i barnehagen før de henter ungen. Istedenfor å måtte stå i gangen og få den informasjonen samtidig som ungen er super glad for å se deg, så skal de som jobber der prøve å formidle alt som har skjedd i løpet av en dag, samtidig som du skal kle på luer og votter. En annen ting er at jeg regner med at når du henter i barnehagen så er det enten pappaen til barna, eller moren, veldig sjeldent begge to. Ved å gjøre dette digitalt kan både mor og far og alle få den samme informasjonen samtidig. Så den real time informasjonsflyten er kjempeviktig.

Og selvfølgelig samme i barnehagen, at man kan gi de som jobber der ett klapp på skulderen. 

 

Silvija: Min erfaring har vært også at noen av barnehagene hadde en sånn skjerm hvor de viste frem bildene som ble tatt dagen før. Det var alt en glede å kunne se på den skjermen, også var de livredde for å sende ut bilder fordi det er noen foreldre som var så innmari opptatt av at ikke man skal det. Det har jeg aldri helt skjønt. Det gir meg en veldig viktig trygghetsfølelse å se at der har de klatrer i trærne. Og vite at det var en god dag. 

 

Kristil: Men det er en helt annen, og en mye større diskusjon. Det her er litt det samme som en utfordring som vi fikk i 2019, når vi hørte på kommune og brukte alle energi på å sette på id-porten. Gjøre vår plattform supersikker, så sikker som banken. Vi har nivå 4 pålogging. Det vil si at informasjonen som du deler i Joda Care har vi super kontroll på. Og den må vi ha super kontroll på, fordi det er pasienter og det er sensitive personopplysninger. 

Nivå under, barnehagene. Der er det også personopplysninger, men ikke så sensitive. Men der har man også sikker pålogging på disse appene som finnes i dag. Allikevel så tenker barnehagepersonell av vi bare kan ta bilder av hender og bakhodet. Og det gir ikke like stor glede. Men dette har med kunnskap å gjøre, folk forstår ikke hva det betyr når vi får denne digital informasjons flyten som er så sikker. 

 

Silvija: Jeg ler for jeg husker meg selv når jeg driver og ser på nå noen av de bildene som sendt til e-posten også driver du og leter sånn dom Sherlock Holmes og prøver å se hvilken parkdress og lue som tilhører mine unger. 

 

Kristil: Håpløst og helt unødvendig når dette er gjort i et sikkert system. 

 

Silvija: Dette er en kollektiv utvikling tenker jeg, men det er veldig viktig at folk som deg formidler hvorfor det er bra egentlig, og hvorfor det er lovlig. Også kommer det til å komme masse bildebehandlingsverktøy og masse face morphing osv. Men det unngår vi ikke. Digitale spor kommer til å finnes av oss både i bilder, lyd og alle mulige andre kanaler. Så poenger blir at de tjenestene hvor dette kan misbrukes blir super sikre. 

 

Kristil: Det vi aldri kommer til å komme unna er at hvem som helst kan gå bort til å ta et bilde av deg med sin egen telefon. 

 

Silvija: Jeg var i Kina for ca et år siden, og der måtte fra en terminal til en annen på flyplassen og det ble tatt tusenvis av bilder av meg og jeg synes det er litt betenkningsverdig at et annet land skulle ha så veldig mye mere bildemateriale på meg og ungene mine enn mitt eget land.

Men når vi snakker om spennende kontroverser. Det med personvern og sikker kommunikasjon vs nødvendig og god kommunikasjon. Og kanskje en myte også med at det er ulovlig for offentlige institusjoner og legge ut bilder. For noe av den bildekommunikasjon har blitt en del av vår hverdag, og kanskje burde bli det i større grad. Fortell oss litt om forskjellen mellom Joda Care og Joda Pro og litt om det ambulanseprosjektet som dere holder på med.

 

Kristil: Joda Care jobber med helsepersonell og pårørende på Joda Care appen. 

Joda Pro skal fokusere på helsepersonell, her er ikke pårørende involvert. Grunnmuren og det vi starta med var ett ambulanse case på sykehuset i innlandet hvor jeg var med bare på en workshop om VR og AR etter en tur i India hvor jeg hadde truffet på et hodemontert kamera som er stemmestyrt. Kjempespennende og helt nytt. Visste ikke helt hva jeg skal bruke det til. Så tok jeg det med til denne workshopen og der var det en lege som også jobber i legehelikopteret. Så sa han at når han er på jobb på sykehuset, ikke i helikopteret men på sykehuset, så hender det at ambulansepersonellet ringer meg på nødnett telefonen, og sier «Hei du, jeg står her med en pasient. Jeg lurer på det ene eller det andre». Og der står jo legen med telefonen til øret og lurer på hvordan pasienten ser ut. Problemet er at legen må kunne se pasienten. Og FaceTime er overhodet ikke lov. Så legen sier at han trenger noe som er lovlig, som gjør at han kan se pasienten. Også går jeg bort til han etterpå, har med meg hodet kamera og sier «hva med denne, det er en android-enhet, vi kan gjøre den sikker med kommunikasjon over id-porten». Og han ble helt over seg. 

Så det var starten på prosjektet, og nå brukes det 5 sånne kameraer som gjøre at ambulansepersonell får kontakt med riktig lege på riktig sykehus, og kan gi riktigere og raskere behandling av pasienten der han er. Innmari spennende invasjon som Joda Pro skal kommersialisere. De tester det ut nå ved sykehuset, og så skal vi få til å kommersialisere det.

Så Joda Pro er da et datterselskap til Joda Care. 

 

Silvija:Hvorfor kaller dere det Joda? 

 

Kristil: Positiv. Bedre en Neida Care liksom. Det handler om mamma og demens, om ikke i alle samtaler, så i veldig mange sier hun «Du kommer aldri på besøk». Så kan jeg si «Joda mamma, jeg var der i går». 

 

Silvija: Jeg satt her og smilte og tenkte vi må være kunder av dere her i Lørn også, for det vi trenger er et nettverk hvor folk skal dele det positive de har lært. Og det jeg tror er så veldig spennende er nummer en at det er veldig sikkert, og at det er skreddersydd til en bruke case, og og det tredje er et man insisterer på det positive. Det er så nyttig og viktig. Jeg tenker for eksempel hvis noen lytter til en podcast og finner ut at dette her var faktisk veldig inspirerende, jeg mener at folk har et ansvar for å skrike ut på Joda Lørn. 

Men er det noen andre som treffer lignende. Du har nevnt Tik Tok? 

 

Kristil: De hjelper folk som trenger tolketjeneste. En veldig god norsk start up som er realtime tolketjenester. Hvis du trenger tolk her nå, kan du gå inn på tik tok sin app å søke. «jeg har en person som snakker arabisk her». Og da får du det på telefonen din, en tolk som plukker opp jobben og får betalt for den der og da. Og det kan være over hele verden. 

 

Silvija: Også nevner du to til som er start up lab babyer, Difi og No isolation. 

 

Kristil: Ja, det er kjempegode norske start ups i helse tech-verden synes jeg. Med No Isolation er det både det de gjør for barn med AV1, som er en slags kommunikasjons-Avatar som gjør at barn som ikke får vært på skolen, på en måte får tilgang til skolen likevel, på det nivået de orker i forhold til at de faktisk er syke barn. Og også hvordan No Isolation har klart å komme seg videre ut av Norge, det er veldig flott. Også liker jeg kjempegodt Komp. Der passer vi så godt i sammen. Vi har lite prosjekt nå i Oslo kommune hvor vi ser hvordan vi kan jobbe sammen Supra Steria, No Isolation Oslo kommune og Joda Care da.

Og Difi er bare historien de forteller om hvordan de har klart å komme seg videre ved å jobbe så tett med kunden. 

 

Silvija: Hva er det Difi gjør igjen? 

 

Kristil: De hjelper sykepleieren, legen ved å gi de all informasjon de trenger på appen.  Det er nesten litt rart at det må en start up til som gjør dette i 2019 til 2020, skulle tro det var noe av det første de lagde, men nei. 

 

Silvija: Vi er så vandt til å tenke papir kanskje. Det er en kirurg i USA som er veldig flink som har starter denne sjekkliste-moten. For han var veldig bevisst på at vi flyr piloter, og det er en grunn til at kritiske operasjoner er helt avhengig av at du går gjennom en sjekkliste. Fordi når det brenner så kan du fort glemme noe, og da kan det gå skikkelig galt. Men det å gå fra en papirsjekkliste til å faktisk ha noe som fungerer bra digitalt. Det virker som det satt litt langt inne for veldig mange.

 

Kristil: Men tilbake til Joda Pro da. Det vi skal gjøre for å ambulanse tjenesten er nettopp å sørge for når det er en nødsituasjon og ambulansen er der, så kan vi ta den teknologien, men bare litt videre. I et annet case, så kan du tenke deg en sjekkliste der. Det vil si at du går gjennom en prosess og du har en sjekkliste på mange punkter, og hodekamera er jo stemmestyrt. Så da sier du bare «punkt 2, check» også er du igjennom.

Også kanskje du da kommer til punkt 7 og skal gjennom, og ser at nå er ikke ting som det pleier. Det er det ikke bare check for det funker ikke sånn som det skal. Så kan du enkelt derifra kontakte en sånn type lege, eller en sånn type ekspert. Og så får du det realtime og med en gang der hvor du står, og kan tilslutt si check fordi du har fått hjelp. Så det er en veldig kul digitalisering av sjekkliste. 

 

Silvija: Hvilke styrker har man fordi at man kommer fra Norge? Grunnen for at jeg spør er fordi jeg tror vi må adressere det med at alt er så mye bedre i Silicone Valley. Jeg tror det er mye som er bedre i Norge, 

 

Kristil: Det er tryggere å være gründer her. Vi kan gå på trynet uten at det er ordentlig farlig. Hvis Joda Care ikke funker mer og Joda Pro går på trynet, så blir jeg fanget opp av et system som gjør at jeg er ikke sulter ihjel. Det er ikke så farlig, men det betyr ikke at vi ikke sliter oss helt til bunns for å oppnå det vi ønsker. For jeg vil veldig gjerne få dette til, og jeg har mange som vil at det skal gå bra, men skulle det ikke gjør det så er det ikke krise for meg personlig. 

 

Silvija: Jeg tror både som søkesystem og støttesystem hvor det å ta risiko i Norge er faktisk mindre farlig enn å ta tilsvarende risiko mange andre steder. Men jeg tror også dette her med å ha offentlig som er rikt, og kunnskapsrik og investeringsvillig og innovasjonsvillig er ganske unikt på verdensbasis. Og de som innoverer mest, for eksempel i USA er veldig store private sykehus som kommer til å innovere på det de tjener mest penger på. Mens vi har ett system som kan spre dette til alle. 

 

Kristil: Ja, det er veldig bra. Kommuner vinner innovasjonspriser og klapper hverandre på skulderen for å teste og piloter og testet og pilotere. Jeg skulle ønske det snart kommer noen som ga dem en pris for implementering. Og for fire år siden så var det sånn at «Nå er det slutt på pilotering». Men vi fortsetter med det. 

 

Silvija: Jeg tror dette er noe vi bør skrive om. For jeg tror vi har for mange piloter, og jeg tror vi har for mange utredninger. Og vi bruker lang tid på dette, og i mellomtiden har verden forandret seg så mye at man må begynne på nytt. 

 

Kristil: Dette kan vi snakke fryktelig mye om også i forhold til hvordan Norge styres på helse og velferdsteknologi. Vi trenger mere action, la oss sette ett regelverk å komme igang. 

 

Silvija: Hvor går du for å lære, og hva mener du er viktigst å lære framover? 

 

Kristil: Når jeg skal slappe av er det Ted talks som er hyggelig, jeg liker også å snakke med folk og helst de som vet mer enn meg og gjerne helt andre ting enn meg. I dag skal jeg rett videre til Asker å stå på stand, og det å snakke med de andre der som strever i sitt felt, å høre hvordan de løser utfordringene sine der, det er super verdifullt. Det er vell der jeg lærer mest tror jeg. 

 

Silvija: Veldig bra. Er det noe spesielt blant disse Ted-talks som har inspirert deg? 

 

Kristil: Gå på topp 10 lista til Ted, så finner du gullkornene. Og det handler om helt forskjellige ting. Alt fra havet, til barn som lærer på skolen eller noen som har fått hjerneslag og har klart seg igjen. Det er de gode historiefortellende.

 

Silvija: Har du et lite fremtidsrettet sitat som du vil legge igjen en som er liten gave til våre lyttere?

 

Kristil: Nå føler jeg veldig på at det stemmer for meg «den som gir seg er en dritt». Og jeg gir meg og ikke, fordi jeg har noe på hjerte. Jeg mener at det vi har laget vil hjelpe så mange mennesker, så jeg gir meg ikke.

 

Silvija: Jeg tror det er så viktig tanke å holde fast ved for alle gründere egentlig, men også alle de som sier at de skjønner at nå skjer ting fort, og nå er det mye endring. Også blir det til at man venter. Den endringsvilje som du viser fordi dette er et viktig problem, du er personlig koblet til det problemet og du ser at det haster. Det er kjempe viktig del av en mulig suksess.

Vi har snakket høyt og lavt, hva mener du er det viktigste av det vi har snakket om?

 

Kristil: Det viktigste er forståelsen av den sikkerheten vi snakker om her. Når kommunene sier de fortsetter med papirboka, isteden for en digital løsning, da er det noen som ikke har skjønt poenget. Så å fortelle verden at digitale produkter i dag med den riktige sikkerheten er bedre en egentlig alt annet.

 

Silvija: Veldig bra. Kristil Erla Håland, som er daglig leder i Joda Care og Joda Pro. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn i dag og lærte oss masse om kraften i positiv kommunikasjon også i helsevesenet.

 

Kristil: Takk skal du ha!

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech

 

Quiz for Case #C0579

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0579 HEALTHTECH Ny og nødvendig samhandling - med Kristil Erla Håland

1 / 3

Hva er JodaCare?

2 / 3

Kan du dele sensitiv data på JodaCare?

3 / 3

Hva er målet til Jodacare?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: