Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres. I dag skal vi snakke om den nye medieverdenen. Digital og print og nye behov for kunnskap. Min gjest er Julie Lundgren som er produkt og strategi direktør i Dagens Næringsliv. Velkommen Julie.

Julie Lundgren: Tusen takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Julie, du er en del av vår serie omhandlende kule innovasjons damer i Norge. Jeg er så lei av å høre at det ikke finnes nok flinke damer som kan tec og er gründere og sånn, det ser alle headhuntere og det samme sier litt for mange ledere og styrevalg komitéer også, mens vi ser at det er så mange damer som vil og kan og tør. Du er en av dem og jobber veldig hardt og iherdig med å tenke på nye brukeropplevelser i en tradisjonell mediebedrift. En tradisjonell mediebedrift som er veldig god på å tjene penger på å snakke til bedriftsmarkedet og tradisjonelle bedriftsledere, men blir nå møtt av en virkelighet hvor det er utrolig store muligheter til å kommunisere på nye måter og skape nye lese rutiner. Det er veldig gøy å se hvordan dere jobber med for eksempel utviklingen av online produktet deres. Kjempe mye bra som gjøres der.

Julie: Jeg må nesten si takk for det da.

Silvija: vi skal egentlig snakke om både hvordan det er å innovere. Det er ikke lett å innovere i mediebransjen fordi vi vet at det kommer strammere og strammere betingelser. Vi har sett Morgenbladet og de nedskjæringene som han måtte gjøre der og samtidig så snakker man om kvalitetsjournalistikk. Det er ikke lett å forene dette med at det skal være nok penger til de som skal gjøre et godt stykke gravearbeid, et ordentlig godt skape arbeid og et godt stykke infrastruktur arbeid. Sant teste nye ting som vi ikke helt vet hvordan vi skal monetisere. Så det er en veldig vanskelig øvelse, hvor dere bytter motoren mens flyet flyr, om man skal si det sånn.

Julie: Ja.

Silvija: Dere utvikler leseren mens han eller hun leser. Vi kommer til innovasjonsjobben som dere gjør, om et lite øyeblikk. Før vi går inn på det så håper jeg du kan fortelle meg litt om Julie.

Julie: Ja. Jeg jobber da i Dagens Næringsliv nå og har jobbet der i et par år og vært med på masse spennende der. Både store omorganiseringer, teknologi prosjekter hvor jeg har byttet annonse teknologi og vært med på brukertesting og bruker samtaler med flere kollegaer. Før jeg kom til DN så jobbet jeg i Schibsted og var der i over 8 år. Jeg startet på den redaksjonelle siden og trodde en stund at jeg skulle bli journalist, men så skjønte jeg etterhvert at jeg kunne kombinere studiene mine fra BI og Blindern med mediebransjen i Schibsted sitt trainee program, så jeg var der da. Også har jeg vært innom mange steder i Schibsted på min vei, men så ble det Dagens Næringsliv. Veldig mye likt, men også noe annerledes enn de tidligere jobbene mine i VG og Finn.

Silvija: Hvorfor valgte du å gå til DN?

Julie: Jeg syntes det var vanskelig. Jeg begynte å gråte sikkert syv ganger den siste uken min på jobb. Jeg blir veldig glad i folk jeg jobber med, men det var vel fordi jeg fikk mulighet til å jobbe et sted som har litt mindre, hvor man dermed kan jobbe litt bredere med flere ting. Jeg hadde muligheten til å jobbe både redaksjonelt og kommersielt på tvers av flere avdelinger og så visste jeg det, og det sa de også i rekrutteringsprosessen, at vi må digitalisere og DN gjør har gjort det bra og kanskje bedre enn mange andre mediebedrifter en stund med tanke på at det digitale skiftet ikke kom til DN før for noen år siden, men som kanskje kom til VG for eksempel litt tidligere på grunn av, som du var inne på i sted, et mange bedriftskunder er litt mer tradisjonelle og papir bundet. Det var vel muligheten til å kunne være med på en så stor endring som han så at kom til å måtte komme. Vi vet ikke akkurat hvordan vi skal gjøre det, men jeg vil i hvert fall være med og prøve og er helt sikker på at vi kan lykkes med den store omveltningen som mange har snakket om lenge, men nå har den virkelig også kommet til DN.

Silvija: Det er vanskelig. Jeg er veldig glad i DN. Jeg er veldig glad i Finansavisen. Jeg er veldig glad i Aftenposten. Men merker at det blir veldig mye papir og stadig dårligere samvittighet ovenfor det, samtidig så kan du ikke la være. Det er noe med å skape de nye lesevanene gjennom digital push, kanskje på hverdagene, mens papiravisen kommer i helgene. Hvordan skaper man disse nye lesevanene? Der har dere jobbet veldig mye med å tenke rundt brukeropplevelser. Hva tenker du?

Julie: Vi har gjort en stor omorganisering i fjor og den hadde masse forskjellige aspekter, men det viktigste var kanskje det at vi så at vi må være mer brukerorientert, også kan man da enten innarbeide rutiner i mange avdelinger for å gjøre brukertesting, eller sørge for at det alltid finnes et punkt på sjekklisten som heter; "Snakk med en bruker", men så tenkte vi at vi må gjøre dette ordentlig og gjør det litt større, så vi valgte å etablere en målgruppeavdeling for det. Det er en som heter Tinna Gudmundsdottir som er målgruppe redaktør. Hun har også fire målgruppe sjefer med seg. Så vi definerte da målgruppene våre som ung, proff, privat og bedrift. Så har de en ansvarlig som jobber i en slags matrise, vil jeg kalle det, med alle de andre avdelingene for å sørge for at vi hele tiden er brukerorienterte, både når vi gjør strategiske valg og når vi skal bestemme hva som er de viktigste redaksjonelle områdene som vi burde dekke, men også når vi skal gjøre konkret produktutvikling.

Silvija: La oss snakke litt om digital produktutvikling. Det blir et helt annet gen, enn å tenke på redaksjonell produktutvikling eller det blir begge deler. Fortell oss hvordan man gjør det og hvorfor det er vanskelig. Hva tenker man på hvis man skal lage nye produkter nå i mediebransjen?

Julie: Vi tenker at vi har et samfunnsoppdrag og det er liksom i kjernen det DN driver med, at vi skal drive kritisk journalistikk. Hvis jeg skal si det litt stort; "Gjøre leserne klokere og næringslivet bedre". Det må være det som driver produktutviklingen vår uansett om den er digital eller om det er i form av lyd, konferanser eller papir. Med tanke på digital utvikling så ser vi det at å få med disse målgruppe sjefene som vi har fått oss til å sørge for at vi vet så mye som mulig om målgruppene som finnes, både de som leser oss i dag og det som er potensialet. Kanskje at vi rett og slett må avgrense litt, vi må forstå at vi ikke kan nå alle, men vi kan nå flere enn det vi gjør i dag. Noen ser kanskje for seg den typiske DN leseren som en bedriftsleder på 46, men vi har også ganske mange andre brukere som vi kan lære mye av og så må vi prøve nye ting, tørre å teste nye ting. Vi står i en spagat hele tiden mellom om vi skal forbedre kjernevirksomheten vår og sørge for at vi optimaliserer på det vi vet at fungerer eller om vi skal begi oss ut på helt nye løsninger. Det er en litt sånn vanskelig spagat. Noen bedrifter snakker om hvordan de jobber kanskje 70-20-10, hvor 70 prosent er kjerne, 20 prosent er en nærliggende og 10 prosent er helt nytt. Da må jeg innrømme at de aller mest jobber med nærliggende ting og ikke de helt store eksplorative tingene. Det er et valg som vi har gjort for i år, så får vi jo se om det også skal bli oss ut på det mer eksplorative i fremtiden.

Silvija: Dere må snike inn de ti prosentene. Det tror jeg er viktig. 

Julie: Snike inn de ti prosentene ja. Vi håper at vi klarer det da.

Silvija: Kan jeg utfordre deg litt på dette med kritisk journalistikk?

Julie: Mm.

Silvija: La meg ta et steg tilbake. Det er en nydelig bok som har påvirket meg mye. Det er sirka ett år siden jeg har lest den. Den heter; "World Without Mind", og det er en som heter Foer som har skrevet den, som var med på en reise. Nå husker jeg ikke hvilken avis som har skrevet den, men det var en av disse virkelige store i USA som etter hvert ble kjøpt opp av en av med gründerne i Facebook. Denne veldig gode redaktøren ble hentet inn igjen for å drive den store flotte gamle avisen inn i; "The New World", og boken begynte utrolig episk, eller på en måte idealistisk om hvor fantastisk dette skulle bli, sammen med denne Facebook gründeren. Etter et par år så skar det seg fullstendig, så mye at han skriver en veldig bestemt bok om hvorfor dette ikke er bra. Hvorfor sosiale medier påvirker mediebransjen. Alt dreier seg om trafikk. Alt dreier seg bare om å skrive et eller annet som folk klikker på. Avstanden mellom deg og den nesten gudgitte redaktørjobben. Han er veldig stolt av redaktørjobben. Redaktøren er et slags filter for hva verden skal tenke og den oppgaven må du tenke på som noe mer enn en kommersiell oppgave. En utrolig flott bok. Det er et vanskelig møte fordi på den ene siden, kritisk journalistikk er krevende, dyrt, krever erfaring kanskje, og så skal man da samtidig posisjonere disse artiklene med en eller annen tittel som er clickbait i digitale medier. Det er ikke lett. Istedenfor å kalle det kritisk journalistikk, burde ikke kalle det inspirerende folkeopplysning, jeg vet ikke, jeg prøver å spørre om hva som er den egentlige journalistikk jobben nå når verden har blitt så veldig trafikk drevet.

Julie: Det tror jeg er det største og vanskeligste spørsmålet for veldig mange. Vi er i hvert fall veldig opptatt av å være viktige, relevante, fremfor og nødvendigvis være størst. Det diskuterte vi ganske mye i strategi perioden, jeg lurer på om det er rundt to år siden nå. Hvis vi skal formulere visjonen vår eller misjon, kall det hva du vil, Hva er det som gjelder for DN sin del og det er at vi vil være viktige, Vi vil være relevante og vi håper og vi tror at den journalistikken som vi skriver skal gjøre at de som bruker oss, lesere og lyttere og de som kommer på konferansene, at de kan ta bedre beslutninger. Den kritiske journalistikken handler mye om det å avdekke maktmisbruk, sørge for at man faktisk kan gjøre en forskjell. Jeg tror nok at det er grunnen til at mange av journalistene velger å jobbe hos oss, nettopp den muligheten til å gjøre noe viktig. Viktig har blitt et stikkord. Mens noen av konkurrentene våre snakker om å være først og størst, så syntes vi selvfølgelig det er superkult at vi i går skrev saker som vi pushet og fikk sitert i andre medier, men det er når man setter et fotavtrykk men er aller stoltest.

Silvija: Jeg tror egentlig det er veldig viktig fordi jeg tror at vi går i en verden som har blitt litt for sensasjonalistisk, bare se på president på Twitter og sånt. Jeg tror at det kommer en backlash, om de har kommet allerede i forhold til at vi må ha noen vi kan stole på.

Julie: Vi vil være til å stole på. Tillit er utrolig viktig for DN og det er en av de tingene vi kan følge, det måles jo halv dårlig eller hva det er. Tillit til mediene. Og da kommer DN høyt oppe og det er utrolig viktig for oss og så kan vi gjøre feil innimellom, ting kan misforstås, Noen ganger så fremmer man en sak på en måte som gjør at det ikke akkurat var det som var essensen i saken, men jeg er ganske stolt av at vi scorer veldig høyt på tillit i befolkningen og det tror jeg vi må bevare helt uavhengig om det er snakk om digital journalistikk, print journalistikk og hvilke produkter og tjenester vi lager, så må befolkningen få vite at det vi publiserer er viktige relevante og ordentlige saker.

Silvija: Veldig bra. Den fjerde statsmakt. Pressen. Fortell litt om hvorfor det er viktig. Grunnen til at jeg snakker litt om det er at jeg kommer fra et land som ikke finnes lenger. Jeg har vokst opp i Jugoslavia og flyttet derfra som 18-åring. Før landet begynte å falle fra hverandre, på et tidspunkt hvor det allerede var tydelig at man misbrukte mediene. Mediene var veldig kontrollert av noen få. I en periode så var det da selvfølgelig partiet som kontrollerte det, men partiet ville bare ha stabilitet. Litt sånn Kina opplegg. Så kom det noen som skulle utnytte et maktvakuum og begynte å bruke mediene til å splitte, skremme og polarisere og de fikk det til. Har du kontroll over mediene så klarer du å ødelegge et land på under tre år har vi lært i Jugoslavia. Denne statsmakten. Jeg har lyst til å høre deg idealistisk på dette. Norge er bra. Jeg beundrer hvordan Norge styrer sine medier, hvor mediene tenker selv og er veldig samfunns positive, uten å bli polariserte eller blir til kommersielle aktører, sånn som veldig mange amerikanske medier har blitt. Og så ser du hva som har skjedd med amerikansk politikk i kjølvannet av Fox News. Hvordan unngår vi det i Norge?

Julie: Godt spørsmål. Situasjonen er litt annerledes nå med sosiale medier og at alle kan lage sin egen blogg og være sitt eget talerør. De tradisjonelle mediene er opptatte av at vi ikke skal la oss påvirke, eller at vi må forsøke så godt vi kan med å bevare troverdigheten og tilliten som man har. Når man først har fått tillit så vil man ikke miste den igjen og det finnes medier i Norge som har en politisk slagside, men det er et veldig godt samarbeid i for eksempel redaktørforeningen. Hvis man følger redaktørplakaten så skal man vite at det er visse kriterier som gjør at denne publikasjonen er godkjent. Pressens faglige utvalg står veldig sterkt og vær varsom-plakaten. Det er kanskje litt Norge i et nøtteskall, at man har en del mekanismer som kontrollerer at mediene faktisk blir den fjerde statsmakt og ikke blir et talerør for den ene eller andre politiske fraksjonen.

Silvija: Kan jeg spørre deg om hva du mener om Resett?

Julie: Ja. Jeg prøver å ikke ha så mange meninger om Resett, fordi jeg tenker at det er noe jeg ofte ville overlatt til Amund Djuve, som er administrerende direktør og ansvarlig redaktør, hvis jeg skulle svart på DN sin vegne, men du tenker på min egne vegne?

Silvija: Hvilken vei bytter Instinktet ditt deg?

Julie: Instinktet mitt er at jeg ikke liker det, men når jeg setter meg tilbake og tenker meg om så er jeg egentlig for fri meningsytring.

Silvija: Jeg klarer å lese det på en måte som gjør at dette får meg til å tenke meg om en gang til.

Julie: Ja, Så hvis du får meg til å tenke meg om en gang til så vil det ofte få meg til å forsterke det jeg egentlig mente som kanskje var noe helt annet enn det de skriver.

Silvija: Jeg er litt enig med deg der. Det Jeg lurer på er om vi faktisk trenger en resett. Hvis det hadde vært mulig å ikke La det stå ubesvart, men svarer med en respektfull og objektiv tunge, sånn at man får flere sider av saken belyst på ganske skarpe måter, så kunne det vært en veldig nyttig sak i samfunnet,

Julie: Det var litt interessant. I fjor jobbet vi med noen studenter på arkitekthøgskolen som tok en del designfag og da var det sånn at vi fra DN fortalte dem om mediebransjen og så skulle de gjøre en design oppgave, jeg tror de gikk på masternivå, rundt hvordan man kan formidle nyheter. Da snakker de med en del unge mennesker og det var det flere av de som kom opp med forslag til digitale tjenester får du nettopp kunne velge mellom DN sin objektive mening. Den nøytrale, som får frem begge sider, men så kunne du svipe til høyre for å se hva det er høyresiden skriver eller hva Resett mener for eksempel. Så kunne du også sveipe til venstre for å få en annen mening. Hva er midten og hva er polene.

Silvija: Det syntes jeg hadde vært veldig spennende.

Julie: Det er veldig spennende, men så vil ikke vi unngå noen samarbeid med Resett, så det måtte ha vært at våre journalister for eksempel hadde intervjuet folk som var enten høyre eller venstre vridde, og så kunne man sett om man kunne fått til en sånn, er det på en måte vist polariseringen på en; "the educational way". Det er mer som en måte å sette seg inn i perspektivene på.

Silvija: Jeg må innrømme at jeg nesten syntes vi burde skrive partipolitiske programmer på den måten.

Julie: At man kan sammenligne de?

Silvija: Jeg har nå Sett på partiprogrammer for forskjellige partier og mitt problem er at de snakker altfor lite om de tingene som jeg tror burde være gjerne politikk fremover. Det er data, demokrati, algoritmer og etikk. Det nye arbeidslivet, livslang læring og industriell politikk gitt de nye måten å konkurrere på også videre. Det hadde vært en utrolig morsom øvelse og ta for seg de fem til seks største partiene og lage et partiprogram for hver av dem for det man vet er kjerneverdiene rundt den nye politikken som de ikke har puttet inn tidligere.

Julie: Det er ikke det de snakker aller mest om. Når man tar valgomater og sånne ting så får man mer de tradisjonelle spørsmålene rundt hva man synes du om bom og vei og eldreomsorg og skole. Så det hadde vært spennende det.

Silvija: Jeg tenker at denne nyhet Formidlingen hvor dere, om ikke samler inn mye innhold fra veldig mange andre, men dere kommer med en nøytral og objektiv formidling, men det hadde vært veldig interessant å stille to spørsmål som konkretiserer hvorfor dette polariserer på en positiv måte på begge sider. Så hadde kanskje brukerne kanskje lært seg til å tenke litt ut i fra to forskjellige synspunkter som de ville hatt mens du leser.

Julie: Vår søsteravis Morgenbladet, var med på et prosjekt i fjor som heter; "Hele Norge snakker", som jeg lurer på at de samarbeidet med blant annet NRK. Hele Norge snakker er et konsept hvor to som er helt uenige treffes for å diskutere fra hvert sitt ståsted.

Silvija: Det er et kjempekult prosjekt. I Lørn skal vi lage hele Norge Lørner da.

Julie: Ja. Haha. 

Silvija: Hvor du må lære noe og så skal du debattere det. Jeg tror at den aktivisering en blir en veldig viktig del fremover. Kjempegøy. 

Du, Julie. Du snakker om omorganisering og du snakker da om denne tankegangen rundt fire hovedmål grupper. Er det det som er det viktigste. Vi hører så mye om omorganisering som en del av innovasjonsprosesser. Hvorfor er det nødvendig og hva betyr det i veldig store linjer for din jobb?

Julie: For vår del så tror jeg det betyr at man får en slags mulighet til å legge bak seg noen utfordringer eller problemer man tidligere har kjent på. For eksempel at mye av organiseringen vår var knyttet til hvilke seksjoner man hadde i papiravisen så det var nesten som en liten tvangstrøye for noen at ...

Silvija: Struktur som tvangstrøye.

Julie: Nettopp. Du jobber i den avdelingen som skal levere 4 sider på papir hver tirsdag og torsdag. Da er det ikke lett å tenke hva som er de viktigste sakene i samfunnet akkurat nå. Da tenker du heller at du må produsere til tirsdag og du har en deadline. Så for eksempel rett og slett å organisere seg litt bort fra de papirer drevene inndelingene og over til mer prosjektbasert, tematisk basert. Vi jobber i DN med noe vi kaller; "Hot topics". Som handler om hva som er et tema der ute som kanskje er på vei opp eller som allerede er et tema veldig mange snakker om og hva kan vi gjøre på DN måten som engasjerer og inspirerer, men også kanskje apropos kritisk journalistikk, ser litt med lupe på grønnvasking for eksempel, hva er det egentlig? Eller oljebransjen. Hvordan skjer de skiftene? Å organisere seg bort fra litt sånne gamle tvangstrøyer og over i en litt mer fleksibel organisasjon hvor det kan være lettere å snu seg rundt raskere. Det var målet vårt. Og så sier vi det at vi skal bli forberedt på papirløs tilværelse og da kan vi i hvert fall ikke være organisert etter papiravisen. Vi skal fortsatt lage et veldig bra papir produkt og vi håper at papiravisen og magasin sånn som D2, blir værende lenge, men det er et litt unngåelig faktum at en dag i fremtiden så vil det være en papirløs tilværelse og det må vi prøve å forberede oss på. Da er det blant annet i form av hvordan vi jobber sammen.

Silvija: Veldig bra. Du nevnte en kontrovers som vi ikke har vært innom, men jeg tenker at vi tar den opp nå veldig kort. Du sier at du er litt frustrert når folk kommer trekkende med Henry Ford sitat, som jeg er veldig glad i forresten, som sa at om jeg hadde spurt folk om hva de ville ha så ville de svart raskere hest. Jeg tror det er et veldig viktig sitat og egentlig på samme grunnlag som deg tror jeg så det er litt morsomt å krangle om det. Jeg forstår det egentlig akkurat som du kommer til nå kanskje, det er at vi ikke blindt skal spørre folk om hva de vil ha fordi de vet ikke hva som er mulig, men vi skal prøve å forstå hva de trenger ditt de nye mulighetene. Er det det du tenker?

Julie: Ja, det er det jeg tenker. Si at vi har et prosjekt hvor vi har en idé og så baserer man for eksempel en idé på at en konkurrent har gjort det, så da burde vi bare gjøre det samme. Konkurrenten lykkes og da burde vi gjøre det samme. Også er det noen av oss som har jobbet for eksempel da med denne omorganiseringen og har begynt å snakke og målgruppene spør hvorfor det ikke har blitt gjort bruker tester, og så svarer de at de vet at det fungerer fordi konkurrenten gjorde det. Så kommer de med det sitatet og bruker det som et grunnlag til at det ikke er vits til å spørre brukerne og da blir jeg litt oppgitt fordi da tenker jeg at man ikke skal spørre brukerne om de vil kjøpe et abonnement til 69 kroner fordi da sier brukeren selvfølgelig at de helst vil ha det billig. Men du må forstå motivasjonen deres interessene deres.

Silvija: Du må ikke høre på hva de sier du må se på hva de gjør.

Julie: Ja, ikke sant. Eller du må forstå når de sier en ting, hva ligger egentlig bak? Hva er grunnen til at de svarer som de gjør? Det er egentlig det. Jeg er helt enig at hvis du hadde spurt folk ...

Silvija: Hadde du da spurte SAS reisende om de ville ha avisen i hånda eller på iPad så ville nok hundre prosent sagt at de ville hatt den i hånda, vil jeg tro.

Julie: Ja, fordi det er det de er kjent med og det er det de kan. Folk svarer veldig ofte det de har et forhold til fra før. Bruker testing og å være målgruppe orientert handler ikke om å agere nøyaktig på det folk sier. Det handler om å forstå og være interessert i folk og mennesker, og ikke minst hvordan de konsumere nyheter. Fordi det er veldig mange, for eksempel unge brukere, som konsumerer nyheter på helt andre måter enn den tradisjonelle avisleseren som vi kanskje kjenner godt.

Silvija: Ja. Jeg har et sånt bilde i hodet mitt hvor vi går fra en tid hvor man på måte hadde noen måltider om dagen, hvor man tok til seg nyheter, det var avis om morgningen og det var det nyheter om kvelden, til at vi snackser på nyheter hele tiden. Hvordan klarer du å formidle noe som er relevant, noe som er viktig, noe som kanskje krever litt innsats for å forstå gjennom den snacksingen slik at det ikke bare blir tomme kalorier. Det blir spennende.

Julie: Det blir veldig spennende. Så ser vi det at det er en del av brukerne våre som ønsker å få et avbrekk i hverdagen og de ønsker å kunne bruke 20 minutter på å virkelig sette seg inn i en del saker. De sier at de fortsatt vil fordype seg forstå og lære men de vil gjøre det akkurat når det passer for dem. Så det er ikke sikkert at de vil gjøre det akkurat når det passer for oss. Så det blir en veldig spennende utfordring rundt hvordan vi kan sørge for at de finner det som passer for dem, når det er relevant. Vi tester ut alt mulig rart. Oppsummeringer, nyhetsbrev, podcaster, litt forskjellige typer personalisering som gjør at du for eksempel kan få varsel når vi skriver om det som du er interessert i, som forhåpentligvis gjør at innholdet vårt skal bli tilgjengelig og oppleves som tilgjengelig for alle brukerne våre.

Silvija: Veldig bra. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Hva vil du at flere skal lære noe om?

Julie: Jeg vil jo selvfølgelig, siden jeg jobber i DN, at folk skal lære noe om hvordan samfunnet fungerer og hvordan samfunnet henger sammen, samt at økonomi, investeringer og finans er noe som flere burde engasjere seg i og forstå. Jeg er helt sikker på at mye av innholdet vi skriver kan gjøres relevant for flere og det vil gjøre livene deres bedre fordi de kan ta klokere valg og forstå det samfunnet de lever i.

Silvija: Kan jeg produktutvikler litt på Julie sin fremtids skole?

Julie: Ja.

Silvija: Jeg er helt enig. Jeg tror at det dreier seg om en trekant som vi alle sammen må lære mer om. I Lørn så formidler vi mye ny teknologi og jeg tror at folk er nødt til å få disse nye teknologi førerkortene. Altså at du må lære deg å bruke den nye teknologien. Det blir ganske meningsløst hvis du ikke samtidig forstår hvilken vei samfunnet går og forstår at det også er helt nye forretningsmodeller bak dette. Den trekanten med samfunn, næringsliv og teknologi, der tenker jeg at egentlig DN er ganske unikt posisjonert i landet og det er veldig fint at dere drar oss i denne tørketrommelen deres daglig. En veldig viktig avis for oss. Det at man også gjør det gjennom flere medier, om det er Dagens Næringsliv, pluss Lørn, pluss hva vet jeg, pluss Aftenposten Junior kanskje, eller Supernytt, det tror jeg også er veien å gå. Jeg tror for eksempel at læringen ikke bare komme til å skje på skolebenken eller bare på jobb desken, men det å lære litt i mens du tar trikken, som du sa, når det passer deg, når ånden tar deg, blir veldig viktig.

Julie: Jeg må jo da nesten nevne at vi har tilgjengeliggjort DN på forskjellige universiteter og her for ikke så alt for lenge siden så var det en Professor som hadde sagt i timen at dere må benytte dere av den muligheten til å lese DN, fordi DN er viktigere enn pensum. Da lo de godt og så tror jeg han angret litt etterpå når han sa det var viktigere enn pensum. Det var en veldig kul tilbakemelding fra oss å få, fra en av studentene i den klassen.

Silvija: Hva mener du vi skal være mer stolt av i Norge, enn det vi er?

Julie: Jeg synes vi skal være veldig stolt av at vi, apropos det temaet med innhold og meningsmangfold, at det er rom for å ha forskjellige meninger og det er rom for å lage Resett, selv om man kan mene hva man vil om det. Man kan være så uenige man vil i innholdet, men at det faktisk er mulig å ytre meningene sine. Vi må ikke glemme det. Vi har utrolig gode forutsetninger for å drive med journalistikk i Norge, sammenlignet med veldig mange andre land hvor journalistikken blir kneblet partipolitisk og det rett og slett er farlig å være journalist.

Silvija: Hvor den er polariserende istedenfor samlende.

Julie: Hvor den er polariserende. I Norge så er det rom for meningsytring og vi har journalistikk som virkelig vil det beste for samfunnet og ikke har en eller annen skummel motivasjon.

Silvija: Jeg har akkurat lest ferdig en bok som heter enten; "How democracies die", eller "Why democracies die". Utrolig fin bok om hvordan vi fikk Trump. Det er egentlig veldig lignende mekanismer som sto bak Hitler og Mussolini og Pinochet, egentlig alle land hvor man hadde muligheten til å være mye mer demokratisk men så ble han veldig totalitær. Medier spiller en veldig viktig rolle viser det seg og politiske partier spiller en veldig viktig rolle. Det er noe som skjer når folk blir usikre på fremtiden sin eller fremtiden til barna sine. Det er langsiktige kriser osv. Vanskelige tider kommer overalt. Så er det noe med at hvis Man utnytter den usikre den til å polarisere og slippe til folk som er polariserende også i partiene, demagoger som også er veldig attraktive, men som kanskje ikke klarer å samle landet, fordi du jobber i en motsatt retning. Det som er det viktigste i denne boken, den fokuserer veldig på politiske partier, er at partiene viser; "restraint and forbearance". Altså at du ikke utnytter alle muligheter til å vinne politiske poeng, hvis det egentlig er ødeleggende, og Det viser gjensidig respekt og tenker langsiktig sammen. Det tror jeg vi har i Norge og det må vi aldri slutte å være stolt av.

Julie: Jeg er veldig glad for at man kan ha rom for å ha forskjellige meninger, men utfordringen er når noen spiller politisk mynt på nettopp dette.

Silvija: Gjensidig respekt burde være overskriften.

Julie: Hvis du utnytter at Norge er et land hvor man kan ha forskjellige meninger til å prøve å styre debatten, spille politisk mynt, da slutter vi å høre på hverandre. Det er en litt sånn balansegang.

Silvija: Der er redaktørene veldig viktige og der er deres; "World Without Mind". Dere har en nesten hellig gatekeeper rolle og den gjør dere veldig bra. Det skal vi være veldig takknemlig for som samfunn. Har du et lite sitat som du vil gi til folk?

Julie: Jeg har et herlig sitat som jeg har hatt med siden om Paradise Hotel 2016; "Livet er et lære, man må alltid lære". Det ble sagt fordi en som heter Mayo, ikke klarte å stupe, så han drev og øvde på stuping og det ble et legendarisk sitat i etter tid, som alle vennene mine og jeg ler godt av. Det er noe i det, men bør hele tiden lære noe nytt og tenke at livet handler om å lære.

Silvija: Her må vi linke til en nydelig låt som kom ut i MGPjr for to år siden tror jeg, fra en 13 årig Leo, som tok og klippet det sitatet og lagde en fantastisk rap som jeg spiller for barna mine oftere enn de orker.

Julie: Ja, den er fin. Veldig fin sang.

Silvija: Han sier at du noen ganger må gjøre det gale for å gjør det rette.

Julie: Det er det læring handler om. Å prøve.

Silvija: Ja. Å tørre. Det skal ganske mye mot til for å lære å stupe og alt annet i livet kanskje. Vi har snakket om en del bøker anbefalt av meg men vi har ikke nevnt den du anbefaler. Den heter; "Our Iceberg Is Melting", og det er John Kotter og Holger Rathgeber som har skrevet 

den.

Julie: Det er en morsom bok og vi er noen kollegaer som leste den for et par år siden fordi vi skjønte at vi må bli forberedt på en papirløs tilværelse, men hvordan endring eller hva er endring? Den pingvin boken som vi kaller den er veldig kul og den er veldig lettlest. Det er store bokstaver og tegninger og det handler om pingviner som bor på et isfjell hvor en finner ut at det holder på å smelte. Hvordan skal han få overbevist de andre om at de skal gjøre noe med saken? De kan ikke bare stå og se på, noe må skje. Det er egentlig åtte skritt i en endringsreise, så den anbefaler jeg på det sterkeste. En veldig lettlest og kul bok. 

Silvija: Veldig bra. Den går inn i bok klubben vår. Hva er det viktigste vi har snakket om Julie? Vi har vært høyt og lavt.

Julie: Vi har vært høyt og lavt, så vi har snakket om både hvor viktig mediene er for samfunnet og så har vi snakket om at man må forstå brukerne. Man trenger ikke å følge akkurat hva brukerne sier, men vi må prøve å forstå dem hvis vi skal få de med oss, hvis vi skal lage produkter og tjenester som de vil ha og som gjør at vi mediene overlever i en papirløs fremtid. Hva mer har vi snakket om?

Silvija: Nei, jeg tenker og det er det viktigste jeg. Endringsvilje og motet for noe som allerede er så veldig bra. Det er spennende. Julie Lundgren, som da er strategi og produktdirektør i Dagens Næringsliv, tusen takk for at du var her med oss i Lørn i dag og hjalp oss å tenke nytt og konstruktivt rundt våre gode medier.

Julie: Tusen takk for meg.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.