LØRN Case #C0583
Digitaliseringen av bolig- og boliglånsbransjen
Hvordan kan man bli en tøffere bestiller og utnytte bestillerrollen fullt ut, så man faktisk kommer dit man må i fremtiden? Hvordan kan vi forstå nasjonale trender gjennom eiendomsdata. I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO/Adm dir i Eiendomsverdi, Mette Ahlquist, om hvordan innovasjon bør skje i tett samarbeid med kundene eller markedet, for det er da det blir det mest relevant og betalingsvilligheten størst.

Mette Ahlquist

CEO

Eiendomsverdi AS

"Det handler mye om å levere relevant funksjonalitet til riktig tid"

Varighet: 30 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Etter å ha jobbet med teknologi i grensesnittet mellom produkt og markedet/kunder i mange år både ser og opplever man hvor viktig det er å hele tiden jobbe med forbedringer og innovasjon.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Eiendomsverdi leverer statistiske verdivurdering av eiendommer til banker, eiendomsmeglere, forsikrings – og takstbransjen. Dette har bidratt sterkt til at disse aktørene har kommet langt i sine digitaliseringsprosesser og kan tilby sine kunder enklere og billigere produkter og tjenester.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Vi jobber med «big data» som samles inn fra mange ulike kilder for å gjøre verdivurderingene. Vi har stort fokus på å sikre data-kvaliteten fra alle kildene og den verdiøkningen vi legger på toppen av dette. I tillegg har data scientists med bred kompetanse innenfor AI/ML som også er en viktig teknologi når vi jobber med så store datamengder.

Hvorfor er det spennende?

Det er veldig interessant å se hvordan AI-modellene fungerer med kvalitetssikrede data vs. ustrukturerte data, og hvor treffsikker AI-modellen er i forhold til de tradisjonelle statistiske modellene.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Våre kunder har store krav i forhold til compliance om at disse algoritmene skal være transparente og forklarbare. I tillegg skal de testes/verifiseres regelmessig. Ivaretakelse av personvern er også svært viktig.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

For meg handler det om å prioritere ressursene slik at vi får mest mulig fremdrift på innovasjon og utvikling som kommer kundene til gode, samtidig som vi leverer stabile tjenester på oppdaterte plattformer med den sikkerheten denne type leveranser krever.

Dine andre favoritt-eksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Det var et universalt behov i bankene i flere land for en AVM-tjeneste omtrent i samme tidsperiode som Eiendomsverdi lanserte tjenesten. Det går mange parallelle løp i mange europeiske land på tilsvarende tjenester, men Norge har fortrinn pga. gode nasjonale databaser/registre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er nok det landet i verden som har det mest transparente boligmarkedet. Dette gjør at de internasjonale ratingbyråene gir bankene i Norge høy score – noe som igjen betyr at bankene får gode betingelser på sine obligasjoner som de bruker får å låne inn penger som de kan låne ut til sine kunder.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Innovasjon bør skje i tett samarbeid med kundene/markedet for da blir det mest relevant og betalingsvilligheten størst.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Etter å ha jobbet med teknologi i grensesnittet mellom produkt og markedet/kunder i mange år både ser og opplever man hvor viktig det er å hele tiden jobbe med forbedringer og innovasjon.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Eiendomsverdi leverer statistiske verdivurdering av eiendommer til banker, eiendomsmeglere, forsikrings – og takstbransjen. Dette har bidratt sterkt til at disse aktørene har kommet langt i sine digitaliseringsprosesser og kan tilby sine kunder enklere og billigere produkter og tjenester.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Vi jobber med «big data» som samles inn fra mange ulike kilder for å gjøre verdivurderingene. Vi har stort fokus på å sikre data-kvaliteten fra alle kildene og den verdiøkningen vi legger på toppen av dette. I tillegg har data scientists med bred kompetanse innenfor AI/ML som også er en viktig teknologi når vi jobber med så store datamengder.

Hvorfor er det spennende?

Det er veldig interessant å se hvordan AI-modellene fungerer med kvalitetssikrede data vs. ustrukturerte data, og hvor treffsikker AI-modellen er i forhold til de tradisjonelle statistiske modellene.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Våre kunder har store krav i forhold til compliance om at disse algoritmene skal være transparente og forklarbare. I tillegg skal de testes/verifiseres regelmessig. Ivaretakelse av personvern er også svært viktig.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

For meg handler det om å prioritere ressursene slik at vi får mest mulig fremdrift på innovasjon og utvikling som kommer kundene til gode, samtidig som vi leverer stabile tjenester på oppdaterte plattformer med den sikkerheten denne type leveranser krever.

Dine andre favoritt-eksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Det var et universalt behov i bankene i flere land for en AVM-tjeneste omtrent i samme tidsperiode som Eiendomsverdi lanserte tjenesten. Det går mange parallelle løp i mange europeiske land på tilsvarende tjenester, men Norge har fortrinn pga. gode nasjonale databaser/registre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er nok det landet i verden som har det mest transparente boligmarkedet. Dette gjør at de internasjonale ratingbyråene gir bankene i Norge høy score – noe som igjen betyr at bankene får gode betingelser på sine obligasjoner som de bruker får å låne inn penger som de kan låne ut til sine kunder.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Innovasjon bør skje i tett samarbeid med kundene/markedet for da blir det mest relevant og betalingsvilligheten størst.

Vis mer
Tema: Nye transportsystemer og fremtidens bygg
Organisasjon: Eiendomsverdi AS
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200124
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


BestillerrollenEiendomsverdier satt i system Statistiske modellerAI i advokatbransjen og eiendomsbransjen

Mer læring:

«Inside the Hive» med Nick Bilton episode “Is the Housing Market About to Implode” Boligprisstatistikken som kommer ut hver måned fra Eiendom Norge. Boken «Verdsettelse av fast eiendom» som er skrevet av Sølve Bærug

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0242
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
Nye transportsystemer og fremtidens bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

Utskrift av samtalen: Digitaliseringen av bolig- og boliglånsbransjen

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, navnet mitt er Silvija Seres. Tema i dag er FINTECH, og gjesten min er daglig leder i Eiendomsverdi AS, Mette Ahlquist. Velkommen!

 

Mette Ahlquist: Tusen takk!

 

Silvija: Mette, du er en maratonløper i software-bransjen. Du har en utrolig spennende bakgrunn med mange lederjobber i forskjellige software-selskap. Vi kommer til å snakke både om hvordan din karriere og ditt profesjonelle liv ble til, og så skal vi snakke om hvordan et selskap som driver med eiendomsdata sorterer under FinTech, men kanskje like mye under RegTech, og det offentliges bruk av data og så videre. Eiendomsverdi er et kjempespennende selskap som vi tar et dypdykk i, men før vi gjør det håper jeg vi kan snakke litt om Mette – hva er det som gjør at Mette gjør det hun gjør, og velger det hun velger? Hvem er Mette?

 

Mette: Jeg er en dame som litt tilfeldig ramlet inn i IT-studier på begynnelsen av 90-tallet. Jeg hadde egentlig ikke noen idé om hva jeg hadde lyst til å bli, men fant fort ut at IT og teknologi var kjempegøy. Jeg startet studiene med to år på Norges Høyskole for informasjonsteknologi i Oslo og fortsatte med en bachelor og en master i Computer Science i USA. Jeg studerte på vestkysten av USA når Silicon Valley vokste frem, så det var jo veldig kult å være der i den perioden.

 

Silvija: Det var noe annet da. Jeg har et lite savn etter den tiden, da man satt med produkt og ikke med enhjørninger og sånt.

 

Mette: Ja, det var en utrolig spirit i hele den industrien, og alle ville at studentene skulle lære sine teknologier sånn at man fikk god rekruttering, så vi ble veldig godt vartet opp av de store selskapene.

 

Silvija: Du kom tilbake til Norge?

 

Mette: Ja, jeg kom tilbake, og nå har jeg snart jobbet 25 år i forskjellige stillinger innenfor teknologi og IT, og de siste 15-20 årene innenfor ulike lederstillinger.

 

Silvija: Jeg har lyst til å gå et bittelite øyeblikk tilbake til dette med USA. Hva er det beste du har lært der? Og er det noe ved Norge som du setter mer pris på nå etter å ha vært der? 

 

Mette: Jeg likte meg veldig godt i USA og jeg tror at mye av det som var bra der, på den ene siden, er at du blir veldig veldig godt inkludert, man er veldig åpne for å lære nye mennesker å kjenne og du er den du er med den kompetansen og de idéene du har. Men det er klart at Norge er et trygt og godt land som er basert på tillit, og ting er klart og tydelig her. Det er verdier som jeg også setter høyt.

 

Silvija: Jeg må innrømme at jeg savner den der åpenheten og nysgjerrigheten, hvor enhver mann på gata eller bensinstasjonen kan begynne å legge ut om livet sitt og spør om ditt, og der det er lett å bli kjent. Men jeg hadde to hovedgrunner til å komme tilbake til Norge etter å ha vært i Silicon Valley og Oxford. For det første er det at det er et mindre polarisert land, jeg tenker at dette er en stor verdi i den superpolariserte tiden vi går inn i nå, det blir litt for mye misnøye hvis det blir for store forskjeller, tenker jeg. Men det andre er work-life balance, og det hadde jeg lyst å høre om du hadde tenkt å kommentere, for veldig mange av de flinkeste damene jeg studerte med både i Oxford og etterhvert på Insead, og som jeg hadde ved siden av meg på ett eller annet prosjekt i Silicon Valley, de har måttet ta ekstreme valg – det er enten work or life. Mens jeg har inntrykk av at vi er litt ”Ole Brum” i Norge, og kanskje ikke setter nok pris på det.

 

Mette: Det er jeg helt enig med deg i. Og når jeg startet å jobbe etter studiene startet jeg som programmerer som mange andre på midten av 90-tallet, og jeg syntes det var kjempegøy å jobbe. Jeg bodde på jobben, jeg hadde vennene mine der, vi hadde et community som var super-gøy. Men det er klart at når man får barn, jeg vil ikke si at den første perioden når de var barnehagebarn var den verste, men det var mer når de ble litt større og krevde deg på en annen måte at jeg syns det ble vanskelig med den work-life balance.

 

Silvija: Jeg tror at alt kan løses, og man kan få hjelp, men det er noe med å føle at man ikke røver fra seg selv den kjempeviktige fasen i livet. Det er sånn jeg tenker på det, at selv om jeg kan få hjelp og at barna klarer seg uten å nesten se mamma, så er ikke det et mammaliv jeg har lyst på. Det er et privilegium å kunne se dem rett og slett.

 

Mette: Og syns det er kjempemorsomt å være sammen med barna og har alltid prioritert dem, men det har jo vært store deler av livet frem til nå hvor jeg har jobbet og jeg har vært med barna, og that’s it, jeg har ikke tid til noe annet.

 

Silvija: I Norge går det, men i mange andre land går det ikke. Også er det helt OK å ikke være med på mammafester, eller det er ikke helt OK, men det er en prioritering som man kanskje må akseptere.

 

Mette: Ja, og kanskje man går på litt færre av de da. 

 

Silvija: Men så, i ditt profesjonelle liv, hvor jobbet du?

 

Mette: Jeg startet i Telenor F og U, og etterhvert beveget jeg meg mer over i prosjektledelse. 

 

Silvija: F og U – det blir forskning og utvikling? 

 

Mette: Forskning og utvikling, ja. Så vi programmerte customer care- og billingsystemer som vi solgte til mange av disse landene som tidligere var i Russland, Litauen og sånt, og var der nede et par år og jobbet. Så beveget jeg meg mer og mer over på produktledelse og mer kommersielle stillinger etterhvert. Selv om jeg er veldig glad i teknologi, og er særlig interessert i software-utvikling og dette med god anvendelse av teknologi, trives jeg nok aller best i grensesnittet mellom teknologi og forretning, og jeg har nok et ganske kommersielt gen i tillegg til den teknologi-interessen, så jeg syns det er veldig gøy å skape business ut av teknologi.

 

Silvija:Det er også veldig vanskelig, så det er kjempeviktig. Gode teknologier blir ofte mest opptatt av hvordan det funker og å lage det veldig smart, også tror jeg vi ofte går glipp av de perspektivene som går på brukeropplevelsen, R og I, pain points, og alt det har du jobbet med.

 

Mette: Ja, masse. Og det er klart at dette her med å jobbe med forbedringer og innovasjon er viktig, og innovasjon er jo ikke bare nye produkter og tjenester, det er jo også andre måter å jobbe på eller enklere måter å jobbe på, og det er hele den digitaliseringsbølgen vi ser nå. Mange av de oppgavene er ganske enkle å løse innen teknologi, men det er det å få det anvendt og å få brukerne til å forstå det som er utfordringen, og å bygge det tett nok opp til forretningsprosessen sånn at vi ser de gode effektene.

 

Silvija: Veldig bra. Fortell litt om de selskapene du jobbet i, for du var blant annet lederen til lederen til mannen min på ett eller annet tidspunkt.

 

Mette: Etter at jeg hadde vært 12 år i Telecom så hadde jeg veldig lyst til å jobbe mer med IT-faget, og begynte da å jobbe i ErgoGroup, som senere ble fusjonert med EDD og ble til Evry. Der satt jeg i flere lederstillinger innen teknologi hele veien, og jobbet også med lin og prosessforbedringer. Da jobbet jeg mye mot de store kundene og de store systemene, og jeg syns det er veldig spennende å jobbe med det som er kjernevirksomheten til de største kundene.

 

Silvija: Så forlot du Evry for å overta et selskap som daglig leder?

 

Mette: Først ble jeg CIO i Wikborg Rein advokatfirma. Det var en mulighet som dukket opp litt ut av det blå, i en periode hvor barna var i den verste, mest krevende alderen, syns jeg, og da syns jeg det var veldig deilig å kunne komme på kundesiden og styre mer av tidsplanen og dagen selv. Jeg er kanskje en av de få som har gått til advokatbransjen for å jobbe mindre, og klarte det en liten periode. 

 

Silvija: Men jeg tror det å være en Chief Information Officer i mange bedrifter, som blir kunde plutselig til de selskapene som du jobbet i, også er en utrolig effektiv posisjon for en som forstår leverandørene så godt som det du gjorde.

 

Mette: Ja, jeg tror du blir en tydelig bestiller og en ganske krevende kunde.

 

Silvija: Du vet hva ting egentlig koster.

 

Mette: Du vet hva det koster, og vet hva det krever. Men det er jo en toveis greie, for det er klart at hvis man ikke legger til rette for at leverandørene kan levere på en god måte så får man heller ikke noe god leveranse, så det er en toveis oppgave.

 

Silvija: Men jeg har lyst til å skryte mer av akkurat den jobben der, for jeg tror at hvis det er noe det offentlige, for eksempel, skal gjøre mer av i forhold til det å være supergode på digitalisering, er det ikke nødvendigvis å ha kjempe mange mennesker i hver av sine etater som skal utvikle nye datalakes, analytics, AI og alt, men de skal være verdens tøffeste bestiller på akkurat den type løsninger.

 

Mette: Ja, for det er klart at det å bestemme seg for hvordan og hva det er man trenger, det er en kjempeviktig rolle, og leverandørene er kjempeflinke til å finne de beste løsningene, og de sitter mye tettere på utviklingen og på opplæringen og sånt rundt de spesielle teknologiene som er vanskelige å sitte i selv. Jeg tror veldig på at du skal kjenne forretningen og kjenne hvor du vil, og så bruker du gode leverandører på å hjelpe deg med å få til de tekniske løsningene. 

 

Silvija: Men du må kunne ganske mye teknologi selv for å være den tøffe bestilleren, som vet akkurat hvor den linjen går mellom hva som er dine funksjonelle spesifikasjoner, som forteller hva problemet du vil at denne delen av teknologien skal løse, og hva som skal overlates til leverandørene å definere selv. Men sånn som det er i dag tror jeg vi går i to ekstreme poler her, enten så over-spesifiserer vi alt og lager 600-siders request for proposals, hvor omtrent hver eneste linje av kode står spesifisert ett eller annet sted, og det blir umulig å lage med neste generasjons løsninger, og det er veldig synd, for da blir det ikke innovativt nok. Eller så er de alt for svake, og da er det leverandørene som definerer det som de mener er best uten å forstå våre utfordringer godt nok. 

 

Mette: Jeg tror det er et innmari viktig poeng, og jeg tror at mye av den teknologien som kommer nå handler om å bruke den på riktig måte og å ikke skru den i hjel eller bygge masse rundt for å lage akkurat det du hadde tenkt. Jeg tror det er innmari viktig å forstå mye av det, og være på de arenaene der hvor man ser hvordan utviklingen går og hva teknologien kan brukes til. Men den kombinasjonen av det, å vite hva du vil ha, det gjør deg til en god bestiller. Og så må du være tydelig. Det er faktisk sånn at man må ha en god dialog, og du må ta masse masse beslutninger i den bestiller-rollen.

 

Silvija: Litt mer rundt å være CIO for et veldig stort respektabelt advokatselskap – hva er de største IT-utfordringene man ser der? Dette er interessant for andre innen advokatbransjen.

 

Mette: Advokatbransjen er jo en ganske konservativ bransje, og da jeg begynte der brukte man PC, man skrev veldig mye dokumenter, det er jo dokumentproduksjon som er det store. Men det vi så var at det i den perioden ble veldig mye gründervirksomhet rundt Logitech-løsninger. Da var det veldig ofte advokater som hadde jobbet i advokatpraksis i noen år som fant ut at de gjorde det samme om og om igjen, så de fikk med seg en teknolog eller to, og fikk laget kule løsninger som passet helt supert med de arbeidsprosessene. Det var veldig gøy å jobbe med de gründerne og å teste ut, og vi implementerte en del av de løsningene fra gründerne. Det gikk mye på automatisering av dokumentproduksjon, det gikk på bruk av AI, det gikk på analyse av store bevismengder. Når man tar for eksempel beslag i en serverpark, hvordan skal du da kunne gå gjennom 100-200 000 mail? Så det var veldig mange spennende løsninger hvor vi så virkelig anvendelse av teknologi. Og så handlet det mye om å få advokatene med på dette her, og få trygghet for at de løsningene leverte det samme som en gjeng med advokatfullmektiger hadde sittet og funnet i gamle dager, når man satt og bladde i sånne printede versjoner av dokumentene.

 

Silvija: Og derfra gikk du til Eiendomsverdi?

 

Mette: Ja, så fikk jeg en veldig spennende mulighet i 2019 om å ta over som administrerende direktør i Eiendomsverdi. Og for meg handlet dette både om å komme tilbake i techindustrien og tilbake på forretningssiden, for det er jo der jeg trives aller best.

 

Silvija: Med å selge teknologi.

 

Mette: Med å selge teknologi, og sitte med hendene på rattet.

 

Silvija: Både på utvikling, altså hva det skal bli, og med hvem som trenger dette her.

 

Mette: Ja, og jeg syns det er utrolig gøy å være ute hos kundene og høre hva det er de bruker løsningene til, og hvilke utfordringer de har, og hvordan vi kan hjelpe de til å få bedre prosesser og bedre løsninger for sine kunder igjen.

 

Silvija: Fortell, hva gjør Eiendomsverdi?

 

Mette: Eiendomsverdi er et veldig spennende selskap. Vi har verdens beste eiendomsdatabase, som har vært veldig sentral i utviklingen eller digitaliseringen av bolig- og boliglåns-bransjen i Norge. Firmaet ble startet av to grundere for 20 år siden, så vi har 20-års jubileum i år, og begge gründerne er fremdeles med. Hovedproduktet vårt er statistiske verdivurderinger av eiendommer, som brukes ved kjøp og salg av boliger, refinansiering av lån eller bankbytte. Brukerne av tjenestene er banker, eiendomsmeglere, eiendomsutviklere, forsikring- og takstbransjen, og disse produktene har bidratt veldig til at disse aktørene har kommet langt i sine digitaliseringsprosesser, og mange tilbyr til og med heldigitale låneprosesser for deg og meg som forbrukere.

 

Silvija: Så dere er en digitaliseringsparter for alle som har noe med eiendom å gjøre. Det er banker, som du sa, som skal hente inn verdivurderinger som de stoler på, eller det kan være meglere som skal effektivisere prosessen sin rundt takst, og så videre. Hvorfor sier du at dere har verdens beste database på eiendomsdata?

 

Mette: Databasen vår er bygget opp rundt grunde og matrikkel, som også inneholder borettslagsregistre og landbruksregistre. Dette er offentlige registre i Norge, og det er jo veldig få land som har så gode offentlige registre.

 

Silvija: Jeg må stoppe deg, for det du sier nå er så viktig – Norge har noen av verdens beste offentlige registre, både i helsedata, i sånn type matrikkel og kartdata, innen natur, vær, metrologi, skogshelsedata, jordbruk, og NAV har en hel masse kjempeviktig og spennende data, og jeg tror det å finne måter å bygge konkurransedyktig privat næringsliv på toppen av de veldig gode offentlige dataene, akkurat som vi også må bygge supereffektive konkurransedyktige offentlige tjenester på toppen av offentlige data – det kan være en utrolig spennende posisjon mot Silicon Valley, for de har ikke inngangsdataene som aktører som dere har.

 

Mette: Og det er jo akkurat det Eiendomsverdi gjør, vi bygger verdi på toppen av disse offentlige registrene, og i tillegg til de dataene som ligger der har vi data som beskriver fasilitetene ved boligen eller fasiliteter i nærområdet, demografien i området, som boligutviklerne er veldig interessert i når de skal bygge og finne ut hva de skal bygge. Vi har all salgshistorikk på objektene, så vi er en partner til Eiendom Norge i forhold til boligprisstatistikken og følger den utviklingen nøye. I det siste nå har det blitt veldig relevant å ha miljødata på boligene, sånn type energimerking, støydata, flom- og rasfare, både for forsikringsbransjen, men også i forhold til om det er smart å bygge på disse stedene.

 

Silvija: Og jeg tenker at det også kanskje er data som kommer til å få større og større konsekvens. Jeg føler foreløpig det fortsatt er områder hvor vi har eksempler på flomutsatte eller rasutsatte områder hvor man bygger om og om igjen, men på ett eller annet tidspunkt kommer forsikringsselskapene ikke til å ha råd til det lenger, til å akseptere at det skal være lov til å bygge på nytt og forsikre under samme betingelser, så jeg tenker at dataene deres er ekstremt verdidrivende for veldig mange aktører i den lange fremtiden. 

 

Mette: Ja, og det tar ned risikoen til veldig mange av de som låner penger til denne type investeringer. Og det er klart at bolig kanskje er den viktigste investeringen vi gjør i hele livet, og det å vite at den verdien er trygg og god, og at du har gjort en bra investering er superviktig.

 

Silvija:Hva er det viktigste prosjektet du gleder deg til nå i Eiendomsverdi? Hvordan tenker du på jobben nå?

 

Mette: Vi har vært i denne verdivurderingsbransjen nå i 20 år, og da har man jo brukt disse tradisjonelle statistiske metodene hvor vi har masse forskjellig data, men det er jo den nye AI-komponenten som er spennende. Vi jobber nå med Big data. Det er mye data og det er spennende å se hvordan AI kan bidra til å gjøre estimatene enda mer treffsikre og kanskje ta inn enda flere type data. Og jeg syns jo fra å ha jobbet i advokatbransjen med AI, hvor du har ganske mye ustrukturert data, det er mye tekst, til å jobbe nå med strukturert data og se hvordan disse AI-modellene eller motorene kan utnytte det på en god måte, og hva vi klarer å få av resultater på det.

 

Silvija: Er det noen interessante kontroverser? 

 

Mette: Ja, det er klart at i den bransjen vi opererer som er veldig regulert, som finansbransjen er, så er det dette med compliance. Du skal jo kunne etterprøve mye av det vi driver med. Så det blir spennende å se når regulatorene stoler på AI-modeller, og hvordan veien dit blir til. Også har du hele dette personvernområdet som også, GDPR og ”hva vet de om meg og hvordan setter de dette sammen”, og det å huske på å gjøre det på en ryddig måte, og bruke dataen til det du skal bruke dataene til og ikke andre ting.

 

Silvija: Jeg syns også kontroverser rundt tilgang til offentlige data er viktig, og der tror jeg Norge har funnet en veldig fin mellomvei. For det er klart at det brukes masse offentlige ressurser til å samle mye av disse dataene, og det var en diskusjon en stund om ikke etatene som brukte alle årsverkene på å bygge opp disse fantastiske datasilene vi har, også må få lov til å ha en slags enerett på dem, men det skapes så mye samfunnsverdi av å bygge konkurransedyktige produkter sånn som deres, at det å finne en riktig måte å dele de offentlige dataene på under riktige premisser med forskjellige aktører tror jeg blir noe Norge kan vise vei i.

 

Mette: Det tror jeg også. Og vi bruker mye av både de dataene vi får fra offentlig register satt sammen med de dataene vi har til å gjøre analyser og statistiske utregninger for flere av departementene, som de bruker i sine beslutningsprosesser, så vi gir en del tilbake i forhold til det.

 

Silvija: Dere gir også tilbake gjennom å bygge en konkurransedyktig tjeneste som tjener penger som skatter tilbake til Norge, og det er bedre at folk bruker deres tjeneste på eiendomsverdiene sine enn Google sine tjenester, tenker jeg, sånn rent skatteverdimessig.

 

Mette: Ja, og tjenestene våre har en annen rolle også i kredittarbeidet til bankene. Fordi vi gjør jo verdivurderinger av låneporteføljen til bankene for å vise hvilken sikkerhet de har i boliger eller hvilke pant de har, og det gjør jo at bankene får bedre lånebetingelser på sine obligasjoner og får tilgang på penger i hele verden. Det vi også ser nå er at det vokser frem type grønne obligasjoner, hvor det da kreves at man låner ut penger til boliger som har grønne parametere. Derfor er det viktig for oss å registrere denne type miljøparametere på basen sånn at bankene kan bruke det.

 

Silvija: Veldig bra. Er det noen du ser mot for å inspireres, altså internasjonalt eller nasjonalt, som gjør noe lignende som Eiendomsverdi?

 

Mette: Det som er litt morsomt er at omtrent på samme tid som Eiendomsverdi lanserte tjenesten kom dette behovet i flere andre Europeiske land, så det ble utviklet tilsvarende tjenester mange steder i Europa. Det er klart at under finanskrisen i 2008-2009 ble dette veldig sentralt i forhold til å vise den sikkerheten man hadde for å få obligasjonene på bankene. Så vi ser til andre Europeiske land, vi ser til USA. Det er veldig spennende å følge boligutviklingen der, også etter finanskrisen, hvordan de har bygget det opp og kommet seg, og ser den samme urbaniseringen og boligprisutviklingen i de store byene der som her.

 

Silvija: Og jeg antar at hvert land har sine reguleringsutfordringer, så der kan man også etterhvert se på regulering som funker versus ikke.

 

Mette: Ja, og jeg ser jo også at veldig mange er misunnelige på Norge fordi vi har de registrene vi har, og fordi vi har den tilliten i befolkningen som vi har. Det er klart Norge er langt fremme på digitalisering, det tror jeg ikke vi husker å si ofte nok.

 

Silvija: Et lite sidespor fra meg, jeg klarer ikke å dy meg underveis – jeg bodde i flere forskjellige land underveis, og jeg har aldri kjøpt eiendom der men jeg har sett på prosessene rundt kjøp av eiendom, og der er det masse andre typer auksjoner enn det som er vanlig prosess i Norge. I Norge er prosessen veldig mye mer transparent enn ellers, også har vi transparency både gjennom dere på eiendomsverdier, gjennom Altinn på folks finansielle historikk, osv. Jeg tror at dette gjør at vi faktisk har et veldig mye mer robust boligmarked i dette landet. Det er veldig mange som er veldig redde for at det er boligboble, men jeg tenker at når det er så mange som kan sjekke data og styre med ganske godt innsyn i hva de egentlig kjøper eller selger eller bygger, så er det veldig mye mer stabile markeder også.

 

Mette: Ja, nå har jo ikke jeg vært så veldig lenge i den bransjen enda, men det er veldig transparent som du sier og man har god innsikt i verdien av boligene, og man ser jo verdiutviklingen over tid. Eiendomsverdi spår jo ikke om prisene fremover, men vi har historikken de siste 20 årene, og den viser jo med veldig tydelighet at det styres veldig godt i Norge, og det er veldig enkelt å kjøpe og selge bolig i Norge, det er veldig greie prosesser. Bare i USA for eksempel trenger man jo advokater inn i dette her, både på kjøper- og selgersiden, og det blir veldig dyrt.

 

Silvija: Også er det noen sånne grunnleggende faktorer som driver boligprisutviklingen, gitt når man ser bort fra all type regulering og rentenivå og så videre, så er det demografi og urbanisering og dere har de dataene også, og det kan sammenstilles med historikk.

 

Mette: Ja, og det er litt spennende også når vi ser på de demografidataene, det er som å se på flyttestrømmer. Er det sånn at de unge bor i byen og så flytter de ut etterpå? Eller hvilke typer boliger er det vi trenger å bygge for å få folk til å bo lenger her eller der?

 

Silvija: Og særlig eldrebølgen kanskje.

 

Mette: Ja, og eldrebølgen. Så de er mye spennende der, og det er klart at dette ser vi i alle land, men det er veldig gøy å ha den type data og jobbe med disse tingene sammen med utviklerne.

 

Silvija: Hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden? Hva bør vi kunne mer om? Og hvor kan vi lese mer om dette?

 

Mette: Jeg tror det handler mye om å tenke litt utenfor boksen, at man ikke setter begrensninger for seg selv, og at man er lærevillig og endringsvillig underveis. Det eneste vi vet som er sikkert er at ting er i endring, og jeg tror det er viktig å hoppe på toget i stedet for å stå igjen på perrongen. For å lese og skjønne mer om dette feltet vi jobber med så har vi en medarbeider hos oss som heter Sølve Bærug, som har skrevet en bok som heter Verdsettelse av fast eiendom, og Sølve han er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, og den boken får man kjøpt på Universitetsforlaget. I tillegg så er det jo å følge boligprisstatistikken som Eiendom Norge gir ut hver måned, da ser man jo veldig tydelig prisutvikling både i Norge som helhet, men også i de lokale delene av Norge. 

 

Silvija: Jeg syns det er så spennende med den boken, for boligpriser er kanskje den nest mest ”agurkaktige” nyhetskilden, etter vitaminer og helse og slanking, og samtidig er det like mye løs synsing der, og det å begynne å gi oss litt mer verktøy til å forstå hva de viktigste investeringene i alle våre liv egentlig bygges på, og å kunne tenke litt mer selv enn å lese på ukas meglers synsing, det må være av kjempestor verdi for oss alle i vår privatøkonomi.

 

Mette: Ja, det er kjempespennende. Men så må vi jo også si det at dette med hvilken pris du får for boligen når du selger, det handler jo litt om tilfeldigheter også, om det er fint vær, hvem det er som kommer på visning og om du får i gang en budrunde. Så fasiten på prisen den skjer jo når boligen blir solgt.

 

Silvija: Sånn er det med alt i livet tenker jeg.

 

Mette: Det er jo det. Men det er klart at de dataene vi har hjelper deg veldig godt på vei, og vi treffer veldig godt på prisvurderingene.

 

Silvija: Og den forståelsen du får av hvordan mekanismen og mønstrene fungerer i boligprising gjør deg i stand til å skjønne når du hadde flaks, og det er en viktig greie her i livet.

 

Mette: Ja, og jeg tror at det spørsmålet de fleste lurer på er om det lønner seg å pusse opp før man skal selge, om man får igjen pengene eller ikke, og det er jo ting som vi alle tenker på i vår egen hverdag.

 

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere?

 

Mette: Jeg har ikke egentlig noe sitat, men jeg syns det er veldig viktig og veldig spennende med innovasjon og nyutvikling, men jeg syns det er viktig å ikke glemme historien og ha respekt for det arbeidet som er gjort for å komme dit vi er i dag, og det syns jeg mange tar litt lett på. Jeg syns det er mange som styrer av gårde og tenker at ”nå bare kjører vi på nye ting og så glemmer vi det gamle”, men min erfaring er at det er veldig lurt å huske på det og sette pris på det.

 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, Mette, hva vil du at det skal være?

 

Mette: Innovasjon er kjempegøy, men jeg tror at det er viktig at det skjer i et tett samarbeid med kundene, for da blir det mest relevant, også er betalingsvilligheten størst da. Det er viktig at vi også får noe kommersielt ut av teknologi.

 

Silvija: Veldig bra. Mette Ahlquist, daglig leder i Eiendomsverdi AS, tusen takk for at du var med oss i Lørn og hjalp oss å tenke nytt rundt både FinTech som dere er en del av, og det å forstå trender for fremtiden basert på verdens beste offentlige data.

 

Mette: Tusen takk for meg!

 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider; Lørn.Tech. 

 

Quiz for Case #C0583

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: