Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Tema dag er Lørn soc, eller samfunnseffekter av teknologi. Navnet mitt er Silvija Seres og gjesten min er Lena Lundgren, som er leder for offentlig sektor ved Microsoft. Velkommen, Lena!

Lena Lundgreen: Tusen takk! 

Silvija: Vi skal snakke om hvordan teknologi endrer egentlig veldig mange aspekter av samfunnet vårt. Mange institusjoner i store endringer som dere støtter fra Microsoft. Dette gjør dere via teknologi, men også via nye perspektiver på hvordan teknologien skal brukes. Før vi snakker om teknologi, Microsoft og samfunn. Så håper jeg vi kan snakke litt om Lena. 

Forteller oss litt om hvem du er og hva som driver deg.

Lena: Ja, jeg heter Lena og er opprinnelig jurist fra universitetet i Oslo. Jobbet som advokat i ganske mange år, og da med teknologi. Etterhvert så ble det mer og mer teknologi, og mindre og mindre juss. Så nå er jeg helt over i teknologi verden.

Silvija: Og du du jobber da i Microsoft som leder for offentlig sektor, hva betyr det?

Lena: Det betyr at vi jobber med små og store statlige institusjoner. Og vi jobber med kommuner og egentlig hele den offentlige sektor. Og det er mye fokus på hvordan vi kan hjelpe offentlig sektor og levere bedre tjenester til oss som er innbyggere i en kommune i Norge. 

Silvija: Så istedenfor å bare være teknologileverandør så har jeg inntrykk av at dere i større og større grad er en partner i utviklingen av disse offentlige institusjonene?

Lena: Ja, jeg tenker vi bidrar nok både med en del ideer i offentlig sektor, jobber mye med å se på hvordan kan vi bruke teknologi. Også har vi et veldig stort partnernettverk, altså Microsoft leverer egentlig bare selve teknologien, grunnmuren. Også er det partnerne våre som leverer prosjektene til offentlig sektor. Så det er ett veldig stort nettverk med partnere som vi jobber sammen med mot offentlig sektor. 

Silvija: Hva gjør at en jurist det blir attrahert av teknologi, og hva gjør du når du verken er jurist eller teknolog? 

Lena: Når jeg verken er jurist eller teknolog så er jeg kanskje litt teknolog da også. Jeg har en ganske stor fotointeresse. Og sånn som foto er i dag, så blir det mye teknologi i det også

Også har jeg en ganske stor interesse for hage. Jeg tror når man har en sånn jobb som jeg har så er det deilig noen ganger å kunne komme ut i hagen å gjøre noe veldig håndfast, et prosjekt som man ser leveres i løpet av et par timer. Det er veldig deilig. 

Silvija: Hva slags bilder tar du? 

Lena: Jeg har jo to barn så det blir mye bilder der jeg er, men hvis jeg kunne valgt så hadde jeg dratt og tatt litt bilder i gatene i de byene jeg er i. Det er nok det jeg synes er mest morsomt. 

Silvija: Vi skal snakke litt mer om jurist i teknologisammenheng, hvordan ser du gleden av å være jurist i den jobben du har nå? 

Lena: Jeg har jo reflektert litt over om jeg har bruk for den kompetanse jeg lærte når jeg gikk på jussen. Og jeg tenker at man får jo med seg ett tankesett. En måte å tenke å resonere på som jeg bruker ganske mye. Når man har gått på ett studie så mange år, så får man en sånn måte å tenke på. Så det det har jeg ganske stor glede av faktisk. Også er det jo en del forhandlinger. Men jeg tror den tankemåten, vertfall når man har barn som snart skal velge ett studie, og hva skal man egentlig gi av anbefalinger. Og det å tenke på at man tar nok med seg en måte å resonere på, noen metoder. Og det er da kanskje det viktigste. 

Silvija: Enig. Det former oss veldig i forhold til hvordan vi angriper problemer senere i livet. Og den erfaringen jeg har med gode jurister som er ekstrem språkmektig og veldig konstruktiv og kreative på bruk av språk, så er det en sterkt undervurdert evne hos oss teknologer, som kan tenke veldig i tegninger og strukturer. Men ikke i nærheten like gode på å formidle hva dette her er, eller være presise nok i for eksempel kontrakter. Også offentlig da. Microsoft er en svær elefant og det å snakke om Microsoft og hva dere gjør der blir litt meningsløst nesten, men et selskap som har blitt verdens mest verdifulle selskap på nytt etter den overgangen man har hatt Windows og Office til Cloud og Azure og de relaterte tjenestene. Også da spesielt bruk av skytjenester, mot næringslivet og offentlig institusjoner. Hva gjør man der, hva selger dere? 

Lena: Det er flere ting vi selger. For det første er vi en ganske stor aktør innenfor den moderne arbeidsplass. Vi har fortsatt Office og Word og de produktene som folk kjenner oss for. Også har vi også forretningsapplikasjoner, altså Erp, Crm osv. Men det er klart de største tjeneste våre er det vi kaller for Azure, som er skyløsningene våre. Og personlig så pleier jeg å sammenligne det er litt med å gå på Ikea. Fordi vi har laget en god del halvfabrikata. Jeg hørte noen si sist uke at siste de hadde sjekket hadde vi over 8 tusen tjenester. Så man kan sammenligne de med 8 tusen Ikea innredede rom. Fordi de er litt som å innrede med Ikea, de passer sammen og du kan mikse og matche. Også er det i på en måte 80% ferdig, men du må gjøre resten selv. Og det som jeg tenker er bra for offentlig sektor, er at det er vanvittig demokratisering av teknologi. I den forstand at det både blir mer tilgjengelig, men det blir også mye billigere. Eksempel er en digital tvilling, man kan for eksempel lage en digital tvilling av et hus hvor man kan se hele huset, du kan gå igjennom hus og se hvis du skal bygge ett hus om du har satt den stolpen feil, eller går det an å få lagt de rørene der. For noen år tilbake så var det bare de virkelig store industrielle selskapene i Norge som hadde råd til noe sånt, men nå er det tilgjengelig som en tjeneste i Azure hos oss. Også er den på en måte 80% ferdig, så alle kan bruke det. Så gir enorme nye muligheter, ikke bare for privat sektor men for offentlig sektor, at man kan ta i bruk de tjenestene. 

S:S Kan du gi oss noen eksempler på noen av de store endringer i måten man rigger seg til på i offentlig sektor? 

Lena: Ja jeg tror nok at der vi kommer til å se størst endring, som kanskje ikke har kommet i gang enda, er nok innenfor helse. Jeg tror det en av de store utfordringene har. Norge som velferdssamfunn. Hvis vi skal greie å opprettholde velferdssamfunnet som vi har, så må vi gjøre noe. Vi tilbyr en del algoritme. Så vi ser for eksempel innenfor forskning og behandling, det kan være på tema som er vanskelig som ikke menneskehjerne klarer å prosessere. Det kan være sykdommer som Als og Alzheimers og sånn type sykdommer. Der har vi utrolig mye data, men vi greier ikke å finne mønstra. Vi greier ikke å se hvorfor vi får disse sykdommene, hvordan kan man behandle det tidlig. Og her tenker jeg at teknologi kan ha en veldig revolusjonerende effekt ved at man kan finne mønstre, å hjelpe til med behandlingsmåter. Så det er den ene enden. Den andre enden er jo andre prosjekter. Vi har for eksempel jobbet med Halden kommune, og de har en ganske aldrende befolkning. Og folk ville bo lenge hjemme. Så enkle ting som at de har en skjerm, hvor det er en knapp som heter Ring alarmsentralen. Og da sitter det en sykepleier i andre enden som da kan snakke med dem og se dem og hvordan det står til med denne pasienten, istedenfor at det bare er en telefon. Så, enkle ting gjør at folk føler seg mer komfortabel med å fortsatt bor hjemme og de får høyere livskvalitet. 

Silvija:Og da må jo formasjonen flyte riktig og trygt?

Lena: Ja. Også har jeg et eksempel til som jeg egentlig liker veldig godt. Og det er Vestfold interkommunale feiervesen. De tok i bruk en helt enkel algoritme, hvor de ser hvem det er som bor i huset, hvor mange er det som bor i huset, hvor gammel er de, hva slags pipe og ildsted har du. Og basert på det så velger de ut hvor mange de skal feie hos. Og de har gått fra å feie over 10.000 piper til cirka 2000 piper. Og antall pipebranner er 0. 

Silvija: Basert på behov som de kan forutse? 

Lena: Ja. Og da tenker jeg de har fått så mye tid som de kan bruke til annen forebyggende virksomhet. Og det tenker jeg er viktig for offentlig sektor, at man gjør mindre av noe annet for å kunne frigjøre tid til å gjøre de veldig viktige tingene.

Silvija: Når jeg spurte deg hva er det viktigste dere gjør. Så sier du at vi må sette viktigte tema på agendaen. Hva betyr det og hvorfor?

Lena: Teknologi er en utrolig mulighet og et verktøy, men det som er et verktøy kan også fort bli ett våpen. Vi som teknologiselskaper har ett ganske stort ansvar for å ta ut opp noen av disse litt vanskelige temaene. Og da er jeg faktisk stolt av å jobbe i ett selskap som setter mange av de temaene på agendaen. Det kan gå på bærekraft, hvor Microsoft gikk ut forrige uke og sa at vi skal ikke bare bli teknologinøytral, men vi skal gå i minus. Vi skal ta igjen all den karbonet vi har brukt siden vi ble dannet på midten av 70-tallet, men også bruk av teknologi og hva kan man bruke teknologi til? Hvis man har for eksempel algoritme så kan det brukes til mye, og kanskje bør vi som teknologiselskaper være med å dytte på for at det skal settes som rammer, og at de brukes til gode ting og ikke som våpen. Så det samfunnsansvaret som ligger på teknologi tror jeg er veldig viktig, også fordi at vi vet ikke hvilke konsekvenser det kan få. Men vi er kanskje nærmest til å til å tenke å opplyse om hvilke konsekvenser det kan få, sånn at vi kan få på plass noe fornuftig rammer for bruk av teknologi. 

Silvija: Veldig bra. Vi snakket allerede litt om ditt fokus og plusser og minuser. Det er bred bruk av teknologi for helt nye samfunnsoppgaver som dukker opp. Jeg skjønner det er veldig mange plusser, men så er det også noen betenkningspunkter eller noen myter. En ting er at det er viktig å tenke på ting på forhånd, sette ting på agendaen tidlig nok, så vi skal i fellesskap finne noen posisjoner. Er det noen grunnleggende myter som du synes burde avlives sånn i forhold til offentlig og teknologi?

Lena: Det er vel egentlig å skryte litt offentlig av det offentlige. For norsk offentlig sektor er egentlig ganske flinke til å forsøke å ta i bruk teknologi. Så det at offentlig sektor er veldig trege og ikke gjør dette, det er egentlig en myte. Det kan kanskje ta litt lang tid noen ganger, men når jeg ser forhold til andre land i Europa så er vi faktisk ganske langt fremme. Så det synes jeg er en myte som vi som vi bør avlive. 

Silvija: Jeg er helt enig. Og jeg tror det er utrolig lite konstruktivt og gå rundt å snakke om at det offentlige ikke er innovativt nok, for min erfaring er at de er unike egentlig. Kanskje på verdensbasis i forhold til hvor offentlig og hvor kunnskapsrike og hvor ambisiøs de er på vegne av oppgaven og oppdraget. 

Lena: Og vi tenker kanskje ikke på det, men eksemplet alle kjenner til er jo selvangivelsen. Tenk hvor enkelt det er blitt i dag. Det sitter mange land i Europa fortsatt og sender inn papirer, og vi er der hvor hvis du ikke svare på meldingen, så har du på en måte levert selvangivelsen din.  Så det er ganske fascinerende hvor langt Skatteetaten er kommet rundt dette. 

Silvija: Jeg fylte ut nå noe for rapporteringsgreier for banken for to av selskapene som jeg har i samme bank, og jeg tenkte da at den type informasjon med sammenstilling og innhenting om privatperson meg gjør staten utrolig mye bedre på meg som person, enn det banken min gjør. Det er noe rart ved det. Nå har du snakket om noen av de konkrete prosjektene som du liker. Vil du nevne noen flere? 

Jeg synes er veldig lett for folk å huske konkrete prosjekter, istedenfor prinsipper og modeller. 

Lena: Jeg kan nevne noen eksempler fra kraftbransjen. For med de utfordringene vi har på miljø i dag så blir kraftbransjen en ganske viktig industri. For de har et ansvar å ta for at vi har miljøvennlig kraft. Og det er bransje som har ganske stort prispress, og de er flinke til å tenke hvordan vi kan bruke teknologi. Og der har vi for eksempel partnere som kognitive tjenester, de tar bilder av lyktestolper for å se om det er avvik på de de lyktestolpene slik at de vet når de skal skifte de ut, istedenfor at det går en person ute i skogen. Så sender de ut droner som da tar bilder og gjør analyser på om det er avvik.

Det er ganske gode eksempler, og nå vet ikke jeg om folk tenker på dette med strømnettet vårt, men det er en ganske stor oppgave å holde strøm konstant i dette nettet. Så det brukes veldig mye teknologi for å kunne justere at det er nok strøm i gridden til enhver tid, sånn at vi har et jevnt og godt og stabilt strømnett. Og også ut mot forbrukere. Nå har vi fått nye målere så og si alle sammen. Og der er det jo mange selskaper som jobber sammen med oss blant annet en som heter «Oss», for å kunne tilby tjenester til deg og meg. Hvor mye penger bruker vi på å dusje, Hvor mye penger bruker vi på å fyre opp osv. Så det er blir veldig spennende å se hva som kommer av tjenester innenfor det markedet for sluttkunder. 

Silvija: Utrolig spennende at man kobler til det kommersielle og det bærekraftige også.

En ting er hvor mye penger og tid, en annen ting er hva slags karbonavtrykk har vi egentlig? Og jeg tror før vi ser det litte mer realistisk i øynene, så kommer det til å være vanskelig å faktisk gjøre noen rutineendringer som monner. Så veldig gøy hvordan egentlig samfunn, teknologi og næringsliv trekker tettere og tettere sammen.  

Lena: Og der synes jeg offentlig sektor og norsk næringsliv blir bedre og bedre på samarbeidet. I forhold til myter. Jeg ser flere og flere steder hvor det faktisk blir gode samarbeid. Så det synes jeg også er veldig spennende. Og som sagt, dette velferdssamfunnet og tjenestenivå som vi har i Norge, så er vi nødt til å gjøre mer av det. 

Silvija: Er det andre internasjonale eksempler som inspirerer dere? Jeg tenker i Microsoft så er det sikkert veldig mye god ide overføring landene imellom? Hvordan kan man ta glede av det?

Lena: Offentlig sektor er faktisk ganske flinke til å høre hva de andre tilsvarende institusjonenen har gjort i det andre landene. Så det er klart at de snakker med hverandre de også, med vi som teknologileverandør kan være med å fasilitere samarbeid å vise frem hva har for eksempel politiet har gjort i et land vs et annet land, eller hva har forsvaret gjort i ett land vs ett annet land. Så der føler jeg at man kan få en litt sånn rask start, ved at man går inn og ser på «Hva har man gjort i andre land». 

Silvija: Ok. Vi har snakket om hva Norges unike styrker er i dette her. Det har noe med rik og kunnskapsrik og veldig optimistisk på fremtiden i offentlig sektor. Det er viktig å tro på fremtiden. Har du noen og sånn i forhold til teknologer, eller er det noe fordeler dere har fremfor Silicone Valley eller Seattle i dette tilfellet? 

Lena: Vi har noe å bidra til ved at vi er tilstede i Norge, og kan hjelpe til i Norge. Og det som også er morsomt er at vi også har Fast i Norge, så vi har egentlig begge deler. Både den lokale tilstedeværelsen. Hvordan kan vi være med å se hvordan de norske forholdene er, men også ha en del av forskningsmiljøet vårt her. Nå har vi også åpnet datasenteret i Norge. Og da jobber vi tett med Redman og vestkysten. Og det vi ser er at det blir ganske kort vei, og det er nesten litt fascinerende i et stort system som Microsoft, jeg kan ha en kunde innenfor offentlig sektor som har et behov, og da er veien ganske kort for at de plukker det opp på hovedkontoret og sier at da må vi faktisk få til det i Norge. Så det har fascinert og så meg, selv om jeg jobber i selskapet av den veien er så kort når man først investerer i et datasenter i et land. 

Silvija: Jeg at Norge som en sandbox er utrolig spennende, fordi det er tillit, data og alt er riktig. Her kan man vise hvordan det skal gjøres, og det er kjempespennende at dere er fremover lente på det. 

Hvis vi skal lære litt mere om noe av det du jobber med, hva ville du anbefalt oss å begynne med? 

Lena: Hvis jeg skulle anbefale en bok, så har faktisk han som er juridisk direktør hos skrevet en bok som heter «weapons and Tools» og det synes jeg er en veldig bra bok fordi den snakker om noen av de negative tingene ved teknologi. Og det synes jeg er en refleksjon som vi alle egentlig bør gjør. Det høres ut som reklame når det er en Microsoft bok, men jeg har ikke funnet så mange andre. Men det synes jeg er en ganske interessant bok å lese.

Silvija: Jeg tror det er veldig viktig å forstå. Folk snakker om det positive eller negative med teknologien og determinisme og det ene og det andre, men poenget er at teknologien er verdinøytral. Men det er bruken som bestemmer om den er et verktøy, eller et våpen. 

Lena: Ja. Og hvorfor er det viktig å tenke rundt dette? Det er jo fordi hvis vi som mennesker ikke har tillit til teknologien så vil vi ikke bruke den. Så skal vi få den utviklingen som vi ønsker seg må vi få den tillitten til teknologi, og da må vi også se begge sider. Både det gode, og det ikke så god. 

Silvija: Da skal vi lese Brad Smith «Weapons and Tools». Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere?

Lena: Ja, jeg kan prøve på det. Og jeg tror det er som er viktig for Norge fremover er at vi må tørre litt mer, og vi må være litt fremoverlente. Vi har det foreløpig ganske godt her i landet så vi må kanskje kjenn at det brenner nok litt mer under bena på oss i forhold til å opprettholde samfunnet vi har. Så jeg har valgt et fra Albert Einstein som sier «Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt». Fordi det tror jeg er viktig at vi tør.

Silvija: Det er noe med det å tåle å gjøre det feil 3 ganger, før du gjør det riktig til slutt. Veldig bra. Vi har snakket om mye forskjellig, hva mener du er det viktigste vi har snakket om. 

Lena: Jeg tror det viktigste er at folk må være klar over at vi må gjøre noe i offentlig sektor hvis vi skal fortsette med det tjenestenivå og den velferdsstaten vi har i dag. Og jeg tror at teknologi er en av de aller mest sentrale komponentene som vi må bruke for å gjøre det. 

Silvija: Jeg fikk lyst å introduseres et nytt spørsmål. Hva er det du gleder deg mest til å gjøre på jobb i dag? 

Lena: Jeg har noen kundemøter litt senere på dagen, og det er jo utrolig gøy å få møte så mange kunder som jeg gjør, som har så mange fine ideer for hva de har lyst til å få til.

Og vi får veldig ofte være med i en tidlig fase, å kunne komme med gode råd og ideer. Jeg må si at folk som jobber i offentlig sektor i dag er veldig stolte av det de greier å få til, så det å få være med på det er noe av det morsomste jeg gjør.

Silvija: Høres ut som det riktig dame på riktig plass. Lena Lundgreen, leder for offentlig sektor i Microsoft. Tusen takk for at du er med oss her i dag og inspirerte oss til å tenke nytt rundt samfunn og teknologi i fellesskap.

Lena: Takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.