LØRN Case #C0590
Utrydde papirfakturaen
Hva var suksessfaktorene til VIPPS, som gjorde at de lyktes så godt? Og hvordan samlet de det riktige teamet for å ta den “bitte-lille” start-up´en innad i DNB, til å bli det VIPPS er i dag? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CCO hos Vipps eCommerce & Invoice, Emma Tryti, om det å skape noe så bra at massene tar det i bruk, selv om det er helt nytt.

Emma Tryti

CCO

Vipps

"For å skape det helt nye trenger vi å tenke utenfor boksen og se sammenhenger mellom teknologi og forretning og mellom ulike teknologier. En god start er å sette seg ambisiøse mål, det gjør noe med mindset."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 34 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg er en problemløser som drives av skaperglede. Ble interessert i innovasjon fordi jeg elsker å knekke koder som skaper eksponentiell vekst innenfor områder som historisk har vært sett på som lineære.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Forenkler hverdagen for folk flest.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon? 

Jeg pleier å splitte innovasjon i to bein, hvor det ene er inkrementell forbedring og det andre er å skape det helt nye. Jeg fokuserer på det sistnevnte og jobber med å knekke koder som raskest mulig fører til en vekst som kan lignes eksponentiell. Det krever et litt annet mindset og en litt annen metodikk enn å jobbe med inkrementell forbedring.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det handler om å “connect the dots”, og fordi det kan forandre verden! Og fordi jeg trigges av å gjøre det umulige mulig!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

Utdanning og kompetansebygging fokuserer i stor grad på “tenking innenfor boksen”, mens vi i en verden hvor teknologien utvikler seg i en voldsom fart trenger mer av det motsatte.

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Bli det første landet i verden som har utryddet papir fakturaen.

Dine andre favoritt-eksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt? 

Sparkesykkel-konseptet nasjonalt og internasjonalt fordi det kobler så mange teknologier og konsepter sammen, og fordi vi bare sett starten av utviklingen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Problemløsning. Jeg tror morgendagens konkurransekraft skapes av mennesker som ser sammenhengen mellom teknologi og forretning, mellom ulike teknologier og mellom ulike mennesker og selskaper. Jeg har en drøm å om å tilrettelegge for større grad av slik kompetanse gjennom smart bruk av kunstig intelligens i utdanning.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Vi er gode på samarbeid.

Samhandling er en naturlig del av måten vi jobber og lærer på, og her mener jeg nordiske land skiller seg ut. Konkrete eksempler er samarbeid innenfor bank sektoren generelt og Vipps spesielt.

Et favoritt fremtidssitat? 

“Tørr å kombinere innsikt og gut feeling”

Viktigste poeng fra vår samtale?

For å skape det helt nye trenger vi å tenke utenfor boksen og se sammenhenger mellom teknologi og forretning og mellom ulike teknologier. En god start er å sette seg ambisiøse mål og gjøre noe med det.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg er en problemløser som drives av skaperglede. Ble interessert i innovasjon fordi jeg elsker å knekke koder som skaper eksponentiell vekst innenfor områder som historisk har vært sett på som lineære.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Forenkler hverdagen for folk flest.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon? 

Jeg pleier å splitte innovasjon i to bein, hvor det ene er inkrementell forbedring og det andre er å skape det helt nye. Jeg fokuserer på det sistnevnte og jobber med å knekke koder som raskest mulig fører til en vekst som kan lignes eksponentiell. Det krever et litt annet mindset og en litt annen metodikk enn å jobbe med inkrementell forbedring.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det handler om å “connect the dots”, og fordi det kan forandre verden! Og fordi jeg trigges av å gjøre det umulige mulig!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

Utdanning og kompetansebygging fokuserer i stor grad på “tenking innenfor boksen”, mens vi i en verden hvor teknologien utvikler seg i en voldsom fart trenger mer av det motsatte.

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Bli det første landet i verden som har utryddet papir fakturaen.

Dine andre favoritt-eksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt? 

Sparkesykkel-konseptet nasjonalt og internasjonalt fordi det kobler så mange teknologier og konsepter sammen, og fordi vi bare sett starten av utviklingen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Problemløsning. Jeg tror morgendagens konkurransekraft skapes av mennesker som ser sammenhengen mellom teknologi og forretning, mellom ulike teknologier og mellom ulike mennesker og selskaper. Jeg har en drøm å om å tilrettelegge for større grad av slik kompetanse gjennom smart bruk av kunstig intelligens i utdanning.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Vi er gode på samarbeid.

Samhandling er en naturlig del av måten vi jobber og lærer på, og her mener jeg nordiske land skiller seg ut. Konkrete eksempler er samarbeid innenfor bank sektoren generelt og Vipps spesielt.

Et favoritt fremtidssitat? 

“Tørr å kombinere innsikt og gut feeling”

Viktigste poeng fra vår samtale?

For å skape det helt nye trenger vi å tenke utenfor boksen og se sammenhenger mellom teknologi og forretning og mellom ulike teknologier. En god start er å sette seg ambisiøse mål og gjøre noe med det.

Vis mer
Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Vipps
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200127
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Netthandel
Vennebetaling
Skalering
Gjennomføringsevne “gut feeling”

Litteratur:Podcasten til ShifterPodcasten til Medium
Skjærmhjærnan” av Anders HansenIs google making us stupid? av Nicholas G. Carr http://weBloom.no weBloom.no

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Lytt #C0590

Tekst for Case #C0590


Velkommen til Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.



SS: Hei, og velkommen til Lørn. navnet mitt er Silvija Seres, tema i dag er Fintech og gjesten min er Emma Tryti, som er (CCO) chief commercial offiser ved Vipps, velkommen, Emma.

ET: Tusen hjertelig takk.

SS: Du er ansvarlig for betaling og netthandel?

ET: Jeg er ansvarlig for forretningsområdene netthandel og regningsbetaling.

SS: Vi skal snakke om den kjempespennende reisen som Vipps var med på, gjennom ditt insider perspektiv, du har vært med hele veien?

ET: Jeg har vært med siden starten, ja. Det stemmer.

SS:Veldig interresant å høre litt perspektiver på hvorfor funket det, suksessfaktorene. Og litt det å klare å bygge noe så vellykket, fra en stor incumbent. Det er ikke så mange som får det til, så det er veldig gøy. Før vi gjør det så håper jeg vi kan snakke litt om Emma. Hvem er Emma og hva liker Emma?

ET: Jeg er egentlig en matematiker som er veldig glad i folk. Så jeg er en problemløser som drives av skaperglede. I tillegg til å skape ting sånn forretningsmessig, så bor jeg i Drøbak, har mann og tre barn. Og utover denne skapergleden så har jeg to hobbyer som også driver meg. Den ene er fotball og den andre er surfing. Fotball, fordi jeg vokste opp på fotballbanen og har brukt store deler av livet mitt der, spilt på elitenivå og er nå trener for barna. Surfing, fordi jeg er veldig glad i sjøen og i aktivitet, og da er det en perfekt kombinasjon. Jeg liker også kontrasten med surfing fra det jeg gjør til vanlig i det daglige. Surfing er veldig uforutsigbart, du må lære deg å ikke ha kontroll på ting og lære deg å lese bølgene.

SS:Reagere på omgivelser hele tiden.

ET: Ja. Bølgene forandrer seg fra time til time, fra minutt til minutt, og det får du aldri gjort noe med. Samme hvor mye du gjerne skulle ønske, så må du lære deg å lese det.

SS: Du må ri de bølgene du har. Ikke de du skulle ønske du hadde. Det er sikkert veldig nyttig livslæring, også.

ET: Ja, det er noe i det.

SS: Veldig gøy. Fortell litt om din profesjonelle bakgrunn, du er en siviløkonom med spesialisering matematikk.

ET: Ja, det stemmer.

SS: Begynte du i DNB med en gang, eller hva var reisen.

ET: Allerede før det, når jeg var ung, så startet jeg å jobbe som lærer innen matematikk og fotball, kombinerte disse to tingene som jeg syntes var veldig gøy. Da var det noe som fascinerte meg veldig, og det var å få alle de kule fotballgutta, som ikke likte matematikk, til å bli veldig glad i det og mestre det. Trikset da var jo å vise dem hvordan man spilte fotball.

SS: Da fikk du cred?

ET: Da fikk du cred og respekt også ønsket de faktisk å høre på deg. Så det var veldIg fascinerende og gøy. Og derfra så gikk jeg videre til idrettshøyskolen, hvor vi hadde det utrolig morsomt i et års tid, men jeg fant fort ut av at det var noe annet jeg ønsket å gå videre for innenfor utdannelse. Så jeg begynte å drive sportsbutikk og utdanne meg til førstedelen av siviløkonomstudiet. Så etablerte jeg en filial av det svenske selskapet Casall, i Norge. Og under dette siviløkonomstudiet, så fikk jeg enda mer lyst til å gå i dybden på tallene. Jeg begynte å jobbe som analytiker innenfor forsikring. Så tok jeg det her videre til en mastergrad, som jeg gjorde i Australia, som hadde fokus på matematikk og jobbet en del innenfor forskning på samme feltet, før jeg gikk videre å jobbet med private equity transaksjoner i Danske Markets. Og det gjorde jeg noen år, fantastisk morsom jobb, morsom erfaring. Og derfra gikk jeg videre til å jobbe med ledelse innenfor storkunde-miljøet i DNB.

SS: Ja, hvor langt tilbake er vi nå?

ET: Nå er vi tilbake til året før Vipps ble født. Det er da i 2015.

SS: Ja, så da begynner vi da ved 2015, da begynner man å tenke på Vipps. Hvem begynner å tenke på Vipps? Hvordan begynner man å sette i gang en tjeneste som var grunnleggende, kannibaliserende, en mobilbank, men nødvendig, en betalingstjeneste?

ET: Jeg begynte å jobbe i Vipps fra den tiden da DNB bestemte seg for å gjøre noe som de ikke hadde gjort før. Vipps hadde blitt lansert i markedet og DNB bestemte seg for å lage et innovasjons-prosjekt, som ikke hørte hjemme i noen av de eksisterende forretningsområdene, men rett og slett i midten, over, under eller ved siden av alt annet som skulle stå på egne ben og

ble da et av de første prosjektene som flyttet inn i det som ble kalt Digital Floor i DNB.

SS: Hva var visjonen opprinnelig? Den har vel også endret seg underveis?

ET: Ja, det har hele veien handlet om forenkling. I utgangspunktet så var det rett og slett det å bytte ut kontonummer mot mobilnummer. Det var det som gjorde at vi klarte å skape de enorme nettvekst-effektene for det ble så enkelt for meg å føre over penger til deg. Og derfra gikk det da videre til å forenkle det samme innenfor bedriftene, innenfor lag og foreninger.

SS: Hvorfor var det vanskelig? Eller, hva var det vanskeligste?

ET: Det er et godt spørsmål. Det vanskeligste er jo å klare å skape disse nettvekst-effektene. For å få til det handler det om å skape den forenklingen som begeistrer så mye at folk faktisk tar det i bruk. Det klarte vi med den vennebetalings-funksjonaliteten og så var det egentlig ganske vanskelig da vi skulle gå videre fra vennebetaling til andre betalingsalternativer. De store som vi konkurrerer med er store de internasjonale gigantene som alle ønsker å komme inn og ta en liten del av vår verdikjede. Det vi kan gjøre for å stå opp i mot dette er jo sørge for å være tilgjengelig overalt, alltid. Det vil si at du skal kunne bruke Vipps, ikke bare når du overfører penger til en venn, betaler for en vaffel i kiosken på fotballcupen i helgen, men også når du betaler på nettet eller betaler regningene dine.

SS: Jeg bare husker den overgangen. Barna mine svømmer og er på svømmekonkurranse. Fra å alltid slite med at barna må ha nok kontanter og du må finne lommebok og greier, til de første gangene de dro frem Vipps og folk var litt usikker på om de måtte installere og sånt, til at nå er det utenkelig at man ikke skal kunne betale med Vipps. Jeg lurer på hvor snart kan man egentlig begynne å glemme å ta med seg lommeboka, fordi man har nå etterhvert mulighet til å betale for det meste..den er veldig fint integrert i veldig mange tjenester etterhvert.

ET: Ja, det er helt riktig og det er faktisk noe av svaret på det du spurte om,- hva har vært det vanskeligste. For det vil jeg kunne oppsummere når vi da har prøvd å gå videre. Gått fra vennebetaling til andre betalingssituasjoner som for eksempel netthandel eller regningsbetaling, hvor det sistnevnte egentlig er et godt eksempel på det. Fordi, når vi lanserte regningsbetaling i markedet første gangen, det er nå tre år siden, så hadde vi en brukeropplevelse som vi fikk utrolig gode tilbakemeldinger på. Alle brukerne våre elsket det, det var rett og slett bare å sveipe, så var regningen betalt. Veldig enkelt, kan du huske at du prøvde det for lenge siden?

SS: Jeg husker ikke, rett og slett.

ET: Det var hvert fall en ganske kraftig anerkjennelse vi måtte gjøre når vi hadde hatt det i markedet i noen måneder. Fordi det var to hovedproblemer, det ene var at det var veldig få som faktisk fikk regningene sine i Vipps. Og det andre var at de som faktisk fikk regningene sine i Vipps, så syns de rett og slett at det var ganske rotete, for man fikk noen regninger som kom i Vipps, og noen som kom med nett -og mobilbank. Og dette her var ikke synkronisert. Da bestemte vi oss for å gjøre noe med det, det handlet ikke om at vi måtte gjøre den brukeropplevelsen enklere og bedre, for den var god den. Det handlet rett og slett om at vi måtte se på bedriftene, vi måte dykke ned i hele verdikjeden og sørge for at alle disse integrasjonene ble enkle, smidige og det som skulle til for å faktisk få det til å eskalere.

SS: Si litt om å samle team for dette her og si litt om gjøre dette her fra en stor bank.

ET: Da tenker jeg på den tiden da vi så på oss selv som en bitteliten startup i det store DNB. For det var egentlig det vi var. Og det handlet om å bygge de store autonome teamene, som kunne ha den farten som vi trengte, men samtidig spille innmari godt på lag med det vi hadde, som var 10.000 ambassadører i DNB. Å få det samspillet der til å fungere og la noe gå raskt, jobbe iterativt, holde en høy fart, samtidig som vi spilte godt på lag med så og si hele banken, det var helt avgjørende.

SS: Når man begynner med noe sånt noe i store organisasjoner, så er det ikke alltid slik at resten av organisasjonen, de 10.000 ambassadørene, roper hipp hurra for det som oppleves som disruptive innovasjon. Du snakker om at du deler innovasjonen i to, det gjør jeg og i forhold til at man skille mellom inkrementell forbedringer, som gjør ting raskere, billigere og bedre og disse disruptive endringer. og Vipps var disruptiv, ikke sant? Det er ofte at alle organisasjoner reagerer ofte med forvirring og litt skepsis når det utfordrer grunnleggende forretningsmodeller. Det er ganske mange elementer av banken tradisjonelle forretningsmodeller som går ut når tjenester, som Vipps, blir veldig populære. Det å overbevise banken at dette er fremtiden og veien å gå, må ha vært litt sånn intern missioning, også?

ET: Ja, jeg er helt enig med det du sier i forhold til å splitte innovasjon, inkrementel forbedring og det å skape det helt nye. Og det var noe jeg syns DNB var utrolig gode på, å klare den anerkjennelsen. så handler det om hvorfor gjør vi egentlig det vi gjør, jo vi gjør det for å stå opp i mot den internasjonale konkurransen. Og den mentaliteten der, den syns jeg egentlig at DNB og Vipps fikk til på en innmari god måte. Så er jo ikke dette her en problemstilling som stopper, eller en utfordring som stopper i det at Vipps faktisk skilles ut til et eget selskap for å stå på egne ben. Det er noe vi har jobbet intenst med fra dag én, og jobber kanskje enda mer med det nå når det har blitt et selskap på over 200 ansatte, for det handler hele tiden om å klare å kombinere de to.

SS: Men, for eksempel, i Norge fikk vi til Vipps, i Sverige så var det Svisj. Hvorfor har vi Vipps og hvorfor har de Svisj? Hva var det som var suksessfaktorene i de to landene?

ET: En av suksessfaktorene har vært viljen hos bankene til å samarbeide og evnen til å gjøre det. Vi har historisk en god kultur for samarbeid i Nordiske land. Det bank-samarbeidet, at man er villig til å gi litt, alle sammen, for å skape det store, har vært helt avgjørende.

SS: Det syns jeg er utrolig godt gjort av dere også, at ikke dere så på dette her som en konkurranse-plattform hvor dere skal utkonkurrere de andre bankene, men i stedet for så på det som, at hvis man ville få bred spredning, så måtte man samarbeide.

ET: Ja, og akkurat det der har vi jobbet med i mange ulike dimensjoner. Det har jo vært suksessfaktoren fra starten av og er det videre. Men vi har jo fått testet oss selv også noen ganger på dette her, hvor den plattformen som vi hadde for regninger er et godt eksempel på det. For vi prøvde jo faktisk, da vi lanserte for tre år siden, å bygge en plattform som egentlig var et konkurrerende alternativ til den som fantes på regningsbetaling, som nettsidene og bankene hadde bygget opp over mange år. For det er jo enkelt å tenke at du skal lage noe disruptivt, for å klare å oppnå radikal forenkling. Men det vi så var at det var ikke det som ville føre til at vi blir det første landet i verden som utrydder papirfaktura, da måtte vi knekke noen helt andre koder. Den aller vanskelige koden å knekke, det var samarbeids-koden. Det var å faktisk bygge videre og kombinere ny og gammel teknologi og lete etter disse digitale bryterne som vi klarte å finne gjennom samarbeid med alle de sentrale aktørene i verdikjeden.

SS: Er det det du mener med connecting the dots?

ET: Ja, det er egentlig et innmari godt eksempel på det. En ting er brukeropplevelse, men vi kommer ikke så veldig langt med brukeropplevelse alene. Noe annet er og den teknologiske plattformen, som også er grunnlaget for å innovere nye forretningsmodeller. Og så ikke minst samarbeid mellom aktørene, hvor hver enkel aktør må erkjenne at vi må gi litt for at vi sammen skal skape noe mye større.

SS: Jeg spurte deg om hva du mener er litt spennende kontroverser å diskutere, og du ga meg en veldig interessant en i forhold til dette med at du sier utdanning og kompetansebygging fokuserer i stor grad på å tenke innenfor boksen, ikke sant, vi læres til å bruke verktøy som man har kjent lenge og blir bedre og bedre på de. Verktøy er ganske konserverende, egentlig. Men nå som verden har en teknologi som utvikler seg i en voldsom fart, trenger vi mer av det motsatte. Hva er det motsatte, hva tenker du?

ET: Ja, jeg brenner jo veldig for akkurat det spørsmålet der, da. Jeg mener at vi trenger mer av det å, kall det tenke utenfor boksen. Jeg pleier å si - vi trenger mer av kompetanse som ser sammenhengen mellom teknologi og forretning for å løse problemer på en litt annen måte, med litt annet mindset

enn det vi har vært vandt til fra før. Det å lete etter det jeg kaller en digital bryter, det vil si å lete etter det brytningspunktet som gjør at vi går fra en lineær vekstkurve til noe som kan ligne på eksponentiell vekst. Den type konkurranse synes jeg at vi mangler. Vi snakker ofte om at Norge er støvsugd for teknologikompetanse. Og da kommer spørsmålet hva er egentlig teknologikompetanse? Og for meg så handler det om å knekke koder.

SS: Jeg brenner veldig for akkurat samme spørsmålet, og mitt perspektiv der er at vi er altfor passive til å utvikle den type kompetanse hos voksne, for så vidt kanskje også hos barn. Min bakgrunn er matematikk, men fra teknologiside, og jeg tror virkelig ikke at vi trenger et helt land med masse mastergrader i big data designs, og sånt. Jeg tror vi trenger masse teknologi-førerkort, hvor kanskje alle i banken burde vite hva data science er og kunne forstå. Det dreier seg om å hente data, lage kule, statistiske modeller, men du trenger ikke kunne programmere masse for å gjøre det, du må være en ekstremt modig bruker av teknologi for å finne de nye forretningsmulighetene og løse de nye samfunnsproblemene. Og det å være en stolt og krevende bruker, jeg tror ikke vi er aggressive nok på det, oss voksne folk. Så lenge vi ikke er det så kommer vi til å fortsette å være støvsugd. Hva gjør vi for å få med oss alle i den fremtiden som kommer til å kreve alle hodene, alle armer og ben. Varme eller kalde, vi trenger de hodene vi har.

ET: Jeg er helt enig, og for det første så tror jeg at vi trenger ulik kompetanse. Jeg tror vi trenger også mye av den kompetansen vi har mye av i dag. Og grunnen til at vi har mye av den i dag er fordi det er sånn utdannelse og samfunnet er bygget opp. Men det å faktisk skille på det med hvordan jobber med inkrementell forbedring, for så vidt, i en verden hvor ting utvikler seg raskere og raskere, også blir vanskeligere og vanskeligere. Men til syvende og sist, så er det mer kjent, det handler om å automatisere eksisterende prosesser, det handler om å forbedre kundeopplevelse med bruk av en del teknologier som begynner å bli ganske modne. Men så kommer vi på en måte på det perspektivet som handler om å skape det helt nye og se sammenhengene mellom teknologi og forretning og klare å drive med nybrott arbeid. Det er den type kompetanse jeg tror vi jobber videre med. Og det er vanskelig å si hva man skal gjøre, for det er et stort spørsmål, men jeg tror det starter egentlig allerede hvordan vi jobber med utdanning i skolen for mindre barn. Jeg har jo en drøm om å tilrettelegge for at vi skal nå flere , det vil si at vi skal utvide normalen og kunne skape et system hvor du i større grad har én lærer per barn, men ikke at det nødvendigvis er en fysisk lærer. Ikke for å erstatte lærere, men for å kunne bruke teknologi på en smart måte til å fange opp mer den enkelte.

SS: Spennende. Jeg spurte deg om dine relevante prosjekter det siste året. Du sier at du drømmer om at vi skal bli det første landet i verden som har utryddet papirfakturaen. Hvor langt har vi kommet på det?

ET: Det siste året så har vi kommet veldig langt. Kan du tenke deg noe som er mer irriterende enn å betale disse papirfakturaene som du får? Å taste inn dette KID-nummeret på tjue sifre. Jeg syns det er en enorm grad av forenkling, det er på en måte det første. Men det andre er jo det at ved inngangen av 2019 så hadde vi førti millioner papirfakturaer som ble sendt årlig i Norge. Det er ganske mye hvis du summerer den graden av irritasjon den enkelte opplever. Det tar ganske lang tid og det har en god del negative miljøkonsekvenser. Nå, gjennom det samarbeidsprosjektet som vi bygde, lanserte og skalerte sammen med Nets og med bankene, så har vi da på ni måneder digitalisert tretti millioner papirfakturaer, og det er like mye som er gjort i Norge på de ti siste årene til sammen. Fortsetter vi den takten her nå, så klarer vi å snart utrydde papirfakturaen fullstendig i Norge.

SS: Jeg spurte også hva som inspirer deg av lignende prosjekter og du svarte sparkesykkel-konseptet, både hos oss og internasjonalt. Fordi det kobler så mange teknologier og konsepter og fordi vi bare har sett starten. Jeg har lyst å utfordre deg, jeg. Jeg tenker det er selvfølgelig kult, det er kult at du kan finne de hvor du trenger de og sånt. Problemet mitt er at det er en veldig fin løsning for de som allerede er mobile i sentrum, så tar det ganske mye plass på disse fotgjengerfeltene våre og så videre. For gamle folk, barn og gravide og damer som har hendene fulle av poser på trikken som de skal få med seg hjem og sånt, så tenker jeg at den løser et problem for de som allerede er best stilt, men ikke løser problemer for de som har det vondest med mobilitet. Er du en mamma med tre små barn i byen vil du virkelig få hjelp til å ta deg raskere fra a til b, for det tar hundre år hvis man skal stoppe ved hver eneste blomst og lyktestolpe, ikke sant. Men du kan ikke få med deg tre unger og et par ryggsekker på en sparkesykkel, jeg syns den er grunnleggende ikke-demokratisk.

ET: Ja, jeg kan ikke være uenig i det eksempelet der. Jeg har jo tre små barn selv, nå bor vi riktig nok ikke i byen, vi bor i Drøbak nå. Men det som jeg liker med hele prosjektet og konseptet er at man starter med å få til noe som får ganske store konsekvenser, gir ganske store ringvirkninger, det er mange som tar det i bruk. Og så må man kanskje stoppe opp og si hvordan er det nå vi utvikler teknologien videre for å hele tiden kunne finne smarte løsninger. Man trenger regelverk, man trenger det ene og det andre for å ikke bare løse den type spesifikk utfordringer som du skisserer nå, for det tror jeg kan være ganske vanskelig. Det er en god del andre utfordringer også som må på plass for at det skal kunne eskalere på sikt. Men jeg liker måten man jobber med det, fordi man bruker en god del sammenkobling av teknologi, man prøver, og så må man ta noen steg tilbake og så må man utvikle videre.

SS: Kanskje man kunne ha laget sykler som går på tre hjul som har plass til tre passasjerer bak, en liten sånn rickshaw av noe slag.

ET: Et brett som man kan stå på bak?

SS: Et eller annet, der man bruker kanskje sykkelstiene slik at andre unger ikke blir påkjørt ute i gata. Mitt problem er at mye av det superkule som kommer nå løser problemene for de som er best stilte i samfunnet og jeg tror det kommer til å være sånn på helseteknologi, jeg tror det kommer til å være sånn på mye av retail, i stedet for å sørge for at de som har dårligst tilgang også klarer seg så bra. Og der tenker jeg at Vipps har vært kjempegode. Jeg har ungene mine på mer og mer eventer hvor ikke jeg kan være med. Det å ha betalingsløsninger for barn som fungerer som en erstatning for kontanter er en kjempegod ting og noe som virkelig endrer livet til mange. Akkurat samme konseptet kan kanskje gjelde gamle folk også, som trenger litt hjelp til styring av lommeboken sin slik at de skal klare å forklare hvor pengene gikk og hvorfor.

ET: Ja, det har faktisk vært den aller viktigste målgruppen vår for å teste i hvilken grad vi har gjort det enkelt nok. De eldre stiller krav på en litt annen måte til enkelhet, som har vært viktig for oss.

SS: Kjempebra. Hva tror du vi bør lære mer om for å være klare for fremtiden? Hva er relevant kunnskap?

ET: Jeg tror at relevant kunnskap fremover i enda større grad vil være problemløsning. En ting er å se hvordan man kobler teknologi og forretning og lager de nye plattformene med å transformere tidligere forretningsmodeller. Noe annet er faktisk å klare å kombinere den kreativiteten med gjennomføring. Gjennomføringskraft, gjennomføringsevne, mener jeg er kanskje det aller, aller viktigste. I min rolle som leder innenfor innovasjon, så synes jeg at det mest spennende det er å ikke bare sette sammen tverrfaglige team bestående av personer som har spisskompetanse innenfor alt fra utvikling til salg til markedsføring, men faktisk klare å bidra til at leveransene fra det teamet er større enn summen av enkeltleveransene. Da handler det veldig ofte om å gå fra det å ikke bare ha kreativiteten, men om å få den til ren gjennomføring. For det er ofte veldig morsomt å være kreative, det er mange som får til det. Men derfra til at et team faktisk får gjennomført alle de initiativene som de får ut av kreativiteten, det tror jeg er viktig kompetanse fremover.

SS: Hva slags fordeler har dere ved å jobbe i og fra Norge, om det er Vipps eller bredere?

ET: Det vil jeg svare samarbeid på. Nordiske land er generelt gode på samarbeid. Så ville jeg sagt at banksektoren er generelt gode, har en tradisjon for å ha fått til mye gjennom samarbeid og Vipps er et helt konkret eksempel på det.

SS: Jeg er helt enig og jeg tenker at alle land liker å snakke og skryte om det, men i veldig mange land skjer samarbeid bare på basis av de gamle kjennskapene, litt sånn klan-organisert. INorge virker det som om hele samfunnet stoler på hverandre. Det åpner opp for veldig fine, nye prosjekter.

ET: Ja, så tror jeg det kan ha noe med størrelsen på Norge som land. For å faktisk klare å stå i mot de store internasjonale gigantene, så er vi nødt til å stå sammen, noe jeg syns vi er gode

på.


SS: Har du noe lesing du kunne anbefalt til våre lyttere, som inspirer deg?


ET: Jeg leser mye av det jeg kommer over og hører på podkast og så videre, som jeg får anbefalt. Jeg har blitt mer og mer glad i å lese bøker som jeg har fått anbefalt. Det var en periode jeg ikke gjorde så mye det, men det har jeg gått tilbake til. Jeg leser nå en svensk bok som heter “Skjermhjernen”, som handler om hvordan digitaliseringen påvirker hjernen vår, så ser man det opp i mot et evolusjonært perspektiv, hvor hjernen har utviklet seg over tid. Den anbefaler jeg egentlig alle som jobber med digitalisering å lese.

SS: Minner meg om en bok som heter “The Shallows” av en som heter Nicholas Carr. Startet med en artikkel som heter “Is google is making us stupid?”, som gikk på at vi er blitt så veldig flinke til å søke opp informasjon i bredde og vi paralell-prosesserer mye bedre enn noen gang før, men begynner å miste evnen til å sitte og fordype oss. Han mener det er helt kritisk for kreativitet.

ET: Det er akkurat det! Det er et av hovedpoengene i den boken her også, så liker jeg måten det beskrives, at det er veldig sånn forskningsbasert. Det forteller noe om hvorfor er det sånn, hvorfor tenker vi og agerer sånn, og det liker jeg.

SS: Så gøy. Har du et lite fremtidsitat, som du vil legge igjen som gave til våre lyttere?

ET: Det må jo være det som jeg virkelig står for når det kommer til innovasjon, det er å tørre å kombinere gut feeling og innsikt.

SS: Vil du si noe mer om gut feeling, egentlig? Det er så mange som henger seg opp i sånn at alt skal være data og fakta og sånt. Jeg tror de går glipp av noe og det er det du sier nå, hva tenker du?

ET: Jeg tenker at teknologien utvikler eksponensielt og for at vi skal klare å henge med og faktisk utnytte det mulighetsrommet som kommer som en konsekvens av det, så har vi ikke tid å kun bruke alt basert på hva vi finner av innsikt. Vi må klare å kombinere det med en form for magefølelse i tillegg. Det er det ene, og det andre er når du skaper radikal innovasjon og du skal teste konsepter som ikke finnes enda, aldri har vært brukt før, så er det nødvendigvis ikke så enkelt å gå ut å spørre folk på gata hva de måtte mene om det. Fordi magefølelsen, ryggmarg-refleksen din, når du ikke kjenner til det eller har hørt om det fra før, er ofte at du er skeptisk.

SS: Jeg tror det er riktig. Det meste av data vi har er historikk, det er fortiden, og så kan vi lage lineære fremskrivinger på trender der, men som regel bommer man på det. Så det er noe med å ha motet og da må man stole på det man tror, i forhold til å tørre å satse fremover. Tøft nok.

Du har tenkt å gjøre det på flere områder enn Vipps?

ET: Ja, det stemmer. Jeg starter nå opp mitt eget selskap sammen med en forretningspartner. “Bloom” heter selskapet. Vi skal bygge, utvikle, lansere og skalere teknologi-startups.

SS: Veldig spennende. Dere finner gode caser, også hjelper dere dem opp og ut?

ET: Ja, det er riktig. Den første casen som vi nå skal jobbe med er Kron AS, som er en sparerobot for fond og aksjeinvesteringer, så det gleder jeg meg veldig til.

SS: Veldig gøy, lykke til! Det var kjempegøy å snakke med deg, jeg synes dere har vært helter i Vipps, helter på å endre finansiell kultur i et land til å bli fremoverlent, mobil, lett og transparent. Veldig gøy å høre om det organisatoriske og kulturelle bak det også. Hvis du må velge én ting fra alle tingene vi har snakket om, hvis folk skal bare huske én ting fra vår samtale, hva vil du det skal være?

ET: Det må være å tørre å sette seg høye ambisiøse mål og våge å kommunisere det, fordi det gjør noe med mindsettet.

SS: Emma Tryti, som er CCO i Vipps og som er et fantastisk eksempel på modig teknologisk lederskap, tusen takk for at du var her med oss i Lørn og i dag inspirerte oss til å tenke nytt rundt Fintech.

ET: Takk, takk!

SS: Takk til dere som lyttet.



Du har lyttet til en podkast fra lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.


Quiz for Case #C0590

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0590 FINTECH Utrydde papirfakturaen - med Emma Tryti

1 / 3

Hva var en av de største suksessfaktorene til Vipps med å jobbe fra Norge?

2 / 3

Hva mener Emma er et viktig komponent for fremtiden med å utvikle nye konsepter?

3 / 3

Hvor mange papirfakturaer ble digitalisert på ni måneder på grunn av Vipps?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her