LØRN Case #C0591
Tenk modig rundt norges digitale muligheter
Hva mener en prorektor er relevant kunnskap for fremtiden? Og hvordan formidler man god læring på nye måter? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med prorektor hos Noroff, Beathe Due, om hvordan de sørger for at deres studenter får den utdanningen samfunnet har behov for, samtidig som de får vekttall.

Ingvild Myhre

Salgsdirektør

Uroboros

"Det handler om å ha den lille utfordreren, den som ikke skal ha 50% markedsandel, men heller være en liten utfordrer som kan være med på å fremme innovasjon og økt konkurranse. Det er bra for kundene, men det er også bra for tilbyderne som får oppleve en litt annen form for konkurranse."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 38 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon? 

Nysgjerrig jente fra nord med et optimistisk syn på det meste og sterk tro på at teknologi kan bidra til gode løsninger på mye!

 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Se positivt, men og kritisk på utfordringer.

 

Hva fokuserer du på innen innovasjon? 

Utgjøre en forskjell. Oppnå forbedringer.

 

Hvorfor er det spennende? 

Se resultater av gode/nye løsninger.

 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

De enorme mulighetene teknologi/digitalisering gir. Muligheter som både gir fantastiske gode løsninger/tjenester ++, men og kan misbrukes. Klima!

 

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Velferdsteknologi. Få flere i arbeid/på skole.

 

Dine andre favoritteksempler på lignende innovasjon, internasjonalt og nasjonalt?

Danmark. Estland bla.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?

Vi har en konkurransedyktig ingeniør-kraft! Lite hierarki. Fornuftig lønn. Vant til å bruke teknologi. God kjøpekraft.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon? 

Nysgjerrig jente fra nord med et optimistisk syn på det meste og sterk tro på at teknologi kan bidra til gode løsninger på mye!

 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Se positivt, men og kritisk på utfordringer.

 

Hva fokuserer du på innen innovasjon? 

Utgjøre en forskjell. Oppnå forbedringer.

 

Hvorfor er det spennende? 

Se resultater av gode/nye løsninger.

 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

De enorme mulighetene teknologi/digitalisering gir. Muligheter som både gir fantastiske gode løsninger/tjenester ++, men og kan misbrukes. Klima!

 

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Velferdsteknologi. Få flere i arbeid/på skole.

 

Dine andre favoritteksempler på lignende innovasjon, internasjonalt og nasjonalt?

Danmark. Estland bla.

 

Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?

Vi har en konkurransedyktig ingeniør-kraft! Lite hierarki. Fornuftig lønn. Vant til å bruke teknologi. God kjøpekraft.

Vis mer
Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Uroboros
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200128
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Velferdsøkonomi Olje- og gasseventyret til Norge Konkurransekraft Telekommarkedet i Norge Norsk næringsliv Behov i norske styrerom

Mer læring:

ida særneberg - programleder på markedsføring

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Lytt #C0591

Tekst for Case #C0591

Velkommen til LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN. Jeg er Silvija Seres. Temaet i dag er LØRNBIZ, nye forretningsmodeller basert på teknologi, og gjesten min er Ingvild Myhre, som er daglig leder i Istyrelsen, velkommen Ingvild.

 

Ingvild Myhre: Takk skal du ha. 

 

Silvija: Ingvild, du er min eldste, beste, profesjonell venn i Norge

 

Ingvild: Stemmer det, haha.

 

Silvija: Kom inn med at jeg spurte om du ville være mentoren min, også har vi siden på en måte hatt ganske mye med hverandre å gjøre, gjennom forskjellige styrer. Jeg beundrer deg for det du har kjempet for, egentlig gjennom en lang og veldig modig profesjonell karriere. Først gjennom Telenor-tiden din, etterpå gjennom forskjellige grunderskap, og nå som samler, egentlig, de som har jobbet med styrer lenge og prøver å profesjonalisere styrearbeid. Så vi skal snakke om alle disse tingene. Før vi gjør det, så håper du kan fortelle oss litte grann om hvem du er, og hva som gjør deg til den du er, da.

 

Ingvild: Mhm. Hva skal man si. Var vel som jeg skrev til deg da vi starta litt den dialogen her, at nysgjerrig, tenker jeg er... Nordlending, som liksom har vært så heldig å få lov å ta veldig mange muligheter. Og jeg tenker det er vel litt av bakgrunnen, hele tiden, nysgjerrigheten, og det å ønske og prøve og få både andre til å lykkes, og se resultater.

 

Silvija: Ja. Du har et stort hjerte for Nord-Norge. Du holder fortsatt en seilbåt et eller annet sted der, og bruker enhver anledning til å reise dit i en eller annen profesjonell sammenheng. Universitetet.

 

Ingvild: Mhm. Jeg har jo styreverv i både Narvik og Tromsø. Og du kan jo si at Nord-Norge, hvis du ser de siste årene, så har jo det vært en region som faktisk har hatt veldig god utvikling og god vekst. Største utfordringen for Nord-Norge, egentlig ikke bare i nord, men hele landet, det er kompetanse, det. Det å finne kompetente mennesker.

 

Silvija: For å være helt ærlig, så ville jeg lagt til selvtillit også. For når det gjelder Nord-Norge, så nå har vi laget en serie med podcaster, og altså, Bodø er ikke akkurat kanskje... Finnmark og Troms, da, men vi var i Alta også. Jeg fikk møte noen av landets kuleste, modigste entreprenører der, men folk vet ikke nok om sine beste historier. Jeg tror ikke, også, Norge som helhet vet hvor utrolig modig liten nasjon vi egentlig er.

 

Ingvild: Mhm. Vi er det. Og det har nok med hele historien vår. Hvis du går tilbake helt til vikingtiden, så har vi jo med oss en veldig modig historie, samtidig så har vi liksom vært et land som har ligget under Sverige, under Danmark, også har vi fått oljerikdommen vår, som har skapt det Norge som vi ser i dag. Så vi har utrolig mange muligheter.

 

Silvija: Ja. Og ikke sant, oljerikdommen ikke bare fordi vi fant oljen, det kom også- det gjorde jo Venezuela og Nigeria også, ikke sant, den kom fordi vi hadde disse djerve nordboere, da, som klarte å lage oljeplattformer som ingen andre klarte å lage, og disse gamle vikingene som klarte å bygge skip som ingen andre klarte å bygge, og det har vi gjort da med aluminium og gjødsel, det har vi gjort egentlig også i telco, eller i hvert fall i mobil. Og den historien må vi gå gjennom nå, for du har gjort meg oppmerksom på den.

 

Ingvild: Og det er klart at hvis du går tilbake til det gamle televerket som ble til Telenor, også fikk du på en måte den internasjonalisering innenfor telebransjen, og da de mulighetene bød seg, for såvidt både på fast og mobil. Men der, ikke minst Tormod Hermansen som var leder av Telenor, satt og sa det at hvordan kan vi, basert på all den kompetansen og erfaringen vi har skapt oss så langt i lille Norge, men geografisk ganske stort, lykkes internasjonalt. Og da er det ikke det at vi hadde masse penger og kunne kjøpe dyre 3G-lisenser i Frankrike, Tyskland, England, men kompetansemessig finne partnere og allianser som Telenor gjorde internasjonalt, og bygde opp altså en av de største mobiloperatørene i verden. Så det er en fantastisk historie.

 

Silvija: Ikke sant. det er forunderlig at ikke vi undres mer over det, at bitte lille Norge med 5,5 millioner mennesker har bygget det 7. største mobiltelefonaktør i verden på antall abonnenter. Og dette motet til Tormod Hermansen syns jeg er litt viktig, og hans, egentlig, samfunnsgene, da, ikke sant. For han satset på innovasjon, han så ikke på det som en kostnad. Han så på det som en investering. Det var også en ganske stor strategisk investering og risiko, å begynne å gå internasjonalt, men se på hvilke verdier som ble bygget gjennom det. Og... Den der klokskapen, da, med å ikke prøve seg på de nærmeste landene, ikke sant, alle ville typisk gått til først Skandinavia, kanskje kan vi prøve oss på England eller Tyskland eller de som ligner oss, men så dro man da til Filippinene, Pakistan.

 

Ingvild: Du dro jo til land, altså, det var som Bangladesh for eksempel, og hvis du ser på et av verdens fattigste land. Ja, men hvis du ser på den delen av befolkningen der som har kjøpekraft og ville ha de mobile løsningene, så har man jo ti ganger Norge. Så ikke sant, det var måten å tenke på og velge ut, og de hadde jo ikke mobil. Så det var jo bare å få bygd kjapt nok, og var det noe vi kunne fra det norske ståstedet, så var det jo å bygge mobil.

 

Silvija: Og der vil jeg at vi skal stoppe litte grann. For der var også gjennom deg at jeg fikk øye på både dette fantastiske miljøet på FFI, men også bredere... Altså dette her, Kongsberg SINTEF, NTNU, vår evne i Norge til å jobbe med radio, med sensorer, med GSM. Vi var med på å sette ganske mange av disse grunnleggende standarder, og vi var virkelig pionerer i sånn type kommunikasjonsteknologi, hardware, industriell teknologi. Si litte grann om det.

 

Ingvild: Altså, hvis du tenker på det at den første sånn hotline som gikk telefonmessig er til USA, det var forsvar og FFI-teknologi, som lå bak det. Så vi var jo veldig tidlig på, som du har vært inne på, det med radio, mobil, det trådløse. Og det kom jo en god del fra et fantastisk godt samarbeid som lå på på forsvarssiden, der FFI  var ledende. Men også da televerket og televerkets forskningsenhet. Så det var veldig god kobling mellom det, som vi ikke har like mye av i dag. Men fortsatt så har vi jo en veldig sterk runde, med Kongsberggruppen og FFI og mye av det miljøet. Så det er jo fortsatt veldig bra.

 

Silvija: For det er et veldig viktig poeng med, ikke sant, jeg tror vi har mange Reodor Felgener, om du vil, i dette landet. Mange av dem sitter på FFI eller i SINTEF eller Kongsberg eller NTNU, eller mange kjempespennende, egentlig, områder hvor forskjellige høyskoler har spisskompetanse. Også er vi ikke alltid like flinke til å selge det, eller se de virkelig store satsningsmuligheter. Og her så Tormod, som ikke var teknolog i utgangspunktet, en mulighet, ikke sant, nei men vi kan bygge radiomaster bedre enn noen andre i verden, og det trenger alle disse land som ikke har vei eller noen infrastruktur fra før av. Vi kan hjelpe dem å hoppe over et par generasjoner med infrastruktur gjennom vår teknologikunnskap.

 

Ingvild: Ikke sant, og det her var jo land, som du sier, en ting er nå vei, men de hadde jo heller ikke, kan du si, kommunikasjonsveiene, de hadde ikke kobbernett, de hadde ikke coaxkabel, de hadde ikke fiberkabel. Dermed så kom mobilløsningen og tok enda raskere, faktisk, et marked, enn i alle de tradisjonelle landene som hadde en infrastruktur og det tradisjonelle telefonnettet. Så dermed så ble det, kall det en ekstra suksess, for at det gikk så fort.

 

Silvija: Men så tilbake da til Telenor. Dere rulla ut i ganske mange land, dette må ha vært en sånn ekstrem sånn toktfølelse, rett og slett. Det var egentlig der den store veksten, men og de store innovasjonene tenker jeg, ble lagt ut. Også har det vært mye, på en måte, vedlikehold og stabilisering siden. Men jeg har lyst til at du skal- du får helt stjerner i øynene når man snakker om den tiden i Telenor. Hvordan klarte man å finne folk som kunne være med på dette her, hvordan jobbet man med dette her organisatorisk?

 

Ingvild: Jeg tror på en måte, altså Telenor-

 

Silvija: Du ledet Telenor mobil.

 

Ingvild: Telenor mobil var jeg leder av, og det var jo veldig enkelt å rekruttere, egentlig. For det... Altså, det var jo, du rekrutterte jo, i utlandet så rekrutterte du jo utenlands, altså i den nasjonen du var. Og det var såpass attraktivt for det var spennende og nytt, det var noe som bygde seg opp. I Norge også så rekrutterte vi relativt enkelt. Så det var jo egentlig bare en luksussituasjon. Men det så jeg også når jeg i neste runde, når vi etablerte det som heter Network Norway, som en utfordrer til Telenor og Telia-systemet, så var også det enkelt og rekruttere gode mennesker. For at vi... Det er som vi er litt inne på, vi er relativt gode på teknologi. Jeg mener at norsk ingeniørkraft har konkurransekraft, og vi har lite hierarki, vi jobber ganske effektivt. Og jeg vil også vi at selv om vi har et bra lønnsnivå her i Norge, så relativt sett er det ikke så dyrt for å bruke et sånt ord. Så vi jobber, vil jeg si, konkurransemessig veldig bra. Og vi har gode, jeg syns vi har gode ingeniører og gode teknologer.

 

Silvija: Det var veldig stas å være ingeniør. 

 

Ingvild: Og det håper jeg det kommer til å forbli.

 

Silvija: Ja, ikke sant! Okei. Også, du jobbet der i, hvor lenge?

 

Ingvild: Telenor var jeg i i fem år. 

 

Silvija: Ja. Jeg kan ikke nok tidspunktene på ting, men si to ord om dette her med å ha vært styreleder i Norges Forskningsråd, også overgangen da til Network Norway.

 

Ingvild: Altså, jeg kan si, det var jo omtrent samtidig nesten. Norges Forskningsråd, det var jo kjempespennende å få lov å være styreleder. Vi utgjør jo bare 1% av det som foregår av forskning i verden, samtidig så er jo jeg en av de som mener at særlig hvis vi kunne kanskje i enda større grad enn vi gjør, og jeg har prøvd å få til litt mer av det, prioritere, så tror jeg vi kan utgjøre en forskjell. Så det tenker jeg er noe som er viktig å diskutere og snakke om i dag og. Det er jo at vi skal ha den frie forskningen, der de som er gode på ethvert område skal få lov til å lykkes. Men samtidig at vi kanskje kan være enda litt flinkere til å prioritere.

 

Silvija: Jeg syns dette er så viktig, Ingvild. Og jeg må innrømme at jeg syns måten vi da velger å prioritere både innovasjonsprosjekter og forskningsprosjekter gjennom forskjellige virkemidler i dag, er litt for mye sånn å la markedet vise vei. Og markedene, på en måte, og konkurranse, ikke sant, fungerer ikke så veldig bra fra en bitte liten nasjon, da. Så jeg tenker at det å være litt mer historiebevisst på hva er det vi alltid har vært gode på, hva er det som vi har kulturelle og historiske preferanser på, som har gjort oss til verdens nr. 1 i olje og gass, i ren energi, i... Der vi er da, på vannkraft, ikke sant. I mobil også videre. Hvordan kan vi gjøre mer av det, anvend på nye store muligheter? Og behov, kanskje, det som fremtiden bringer?

 

Ingvild: Og hvis du tar noe av det du nå nevnte så vidt, som er en av mine litt sånn kjepphester. Hvis du tar bærekraft og energi type klimatenkning. Norge skulle i enda større grad vært verdensledende på hvordan gjør man bruk av energi optimalt? Altså, hvordan setter man sammen sol, vind, vann, termisk, olje, gass, atomkraft, som er noe helt annet i dag enn det det var for 40 år siden. Så det er noe med å se helheten der, som jeg tenker at vi burde vært enda dyktigere, og kunne tatt en litt ledende posisjon. For hvordan optimaliserer man det her og setter det sammen? Det hadde vært et spennende prosjekt.

 

Silvija: Ja. Og det krever en del prioriteringer. Men jeg tror at alle strategier krever bevisste prioriteringer, og den der manglende viljen til å gjøre de prioriteringene... Altså, det går ikke bra engang for kjempestore nasjoner, som Kina, altså selv Kina velger å prioritere, de prioriterer AI. Og de sier ikke bare at vi skal gjøre AI, de fokuserer på AI, mot at de fokuserer litt mindre på noe annet, ikke sant. Så hva er det vi skal fokusere på, tenker jeg er utrolig verdifull debatt som vi burde kanskje ta flere runder på, når folk som er rene markedsliberalister sier at "nei, det får markedene bestemme".

 

Ingvild: Nei, det er klart at hele energiområdet er jo spennende og viktig, også er det jo nå med den kystlinjen vår. Altså, vi har, det er... Når vi nevnte det med olje- og gasseventyret, så er det klart at mye av den teknologien vi evna å ta frem der, det kom jo fra skips- havbrukserfaringen vår. Så hele den lange kystlinja, og med det som vi både tar opp av sjømat, men olje og gass og hele den shipping, det er jo en historie om noe som vi kan bygge videre på. Og det gjør vi jo. Mhm. 

 

Silvija: Men Network Norway, da?

 

Ingvild: Ja. Det var jo... Du kan si at jeg har jo en god tro på konkurranse, og at det at man har flere som konkurrere for oss som er sluttbrukere, så har vi mer å velge mellom. Og jeg tror du skaper mer innovasjon og utvikling ved-

 

Silvija: Hva var prosjektet?

 

Ingvild: Og prosjektet her var "hvordan kan du gå en tredje aktør innenfor mobilsiden i det norske markedet". For Norge var jo ett av de få landene-

 

Silvija: Det er duopoly, egentlig?

 

Ingvild: Ja, det var et av de få land som egentlig er såkalte konkurranseminded, som bare hadde et duopol, for å bruke et sånt ord. To sterke, gamle monopolister, som er veldig dyktige, men du hadde liksom ikke en utfordrer.

 

Silvija: Telenor og Telia?

 

Ingvild: Ja. Og de kom jo fra det svenske, gamle telemonopolet, og det norske, gamle telemonopolet. Og begge to selvfølgelig dyktige å sterke, men det å ha den lille utfordreren har jeg bestandig hatt litt tro på. Som kanskje ikke skal ha 50% av markedet, men som kan ha 10-15% markedsandel, og være der og skape litt av den nye innovasjonen og nytenkningen. Så det var jo litt av tankegodset i Network Norway da vi bygd det opp.

 

Silvija: Ja. For da kan man lage litt andre prisingsmodeller, man kan bruke samme infrastruktur, men man bør ha tilgang til infrastrukturen, også møter man kunder på andre måter. Og det er bra for kunder.

 

Ingvild: Og jeg tenker det er bra for alle, det er bra for sluttkunden, men det er også bra for de litt større som også møter en litt annen type konkurranse, som jeg tror også skjerper hele det teknologi eller hele området.

 

Silvija: Effektiviserer alle.

 

Ingvild: Effektivisere og skape de nye løsningene. 

 

Silvija: Men det var ikke så lett?

 

Ingvild: Det er ikke lett, for det er klart at du konkurrerer også mot store tunge tankskip, i forhold til at de har veldig mye ressurser. Når det gjaldt Network Norway, så klarte vi å bygge det opp til sånn som det skulle være, men du trenger mye penger, du får nye eiere... I det her tilfellet så ble det kjøpt opp av Tele2, så vant jo Tele2 ut at de ønska å selge seg ut, så de solgte det til Telia.

 

Silvija: Ja. Men altså det har skapt nye tjenester, også. Jeg tenker Talkmore, da, som eies av Telenor, er et slags internt forsøk på å gjøre det?

 

Ingvild: Ja. Du har flere som, kan du si, som ble og som ble bevart-

 

Silvija: Det var veldig viktig del av, egentlig, liberalisering av markedet.

 

Ingvild: Ja. Så, så nå er det jo, som jeg sitter i styre i, så er det jo Ice som er den tredje aktøren som bygger, og på samme måte som Network Norway, som bygger sin egen... Såpass, de kjøper jo kapasitet av de to store, men du bygger også en del kapasitet selv. Ved at du skaper deg den konkurransekraften, rett og slett, på produksjonssiden som gjør at du kan konkurrere i sluttmarkedet.

 

Silvija: Ja. Du, kan du bare hjelpe meg å forstå... Disse andre aktører, alt fra sånn type Chess og hva det nå heter, de her som tilbyr veldig billig pakke til utlandet... Er det internettaktører versus... Eller, hvordan er dette markedet, egentlig?

 

Ingvild: Ja, det kan du si. Nei, altså, du får jo, hvis du ønsker å ikke bygge egen infrastruktur. I dag, så er det Telenor, Telia og Ice som har egen infrastruktur på det mobile. Hvis vi holder oss til mobile området.

 

Silvija: Og det kan være gammel kobber, og det kan være nye fiber.

 

Ingvild: Også trenger du egentlig nå, når vi snakker om det nye 5G-nettet, så trenger du veldig mye fiber for å ha nok kapasitet til stasjonene, for å bygge det her. 

 

Silvija: Ja, og alle de har sine basestasjoner?

 

Ingvild: Ja. Så de tre har det. Men så har du en del av de, altså tjenesteleverandører, som Chili, TalkMore er jo nå eid av de store, men altså som kjøper kapasitet, og som pakketerer ting og prøver å konkurrere på litt andre ting.

 

Silvija: Så de kjøper seg båndbredde.

 

Ingvild: Kjøper seg båndbredde fra de store. 

 

Silvija: Men de har ikke like stor mulighet til å kontrollere, hva skal jeg si, kvaliteten? Da avtaler de en eller annen, på en måte, funksjonell spekk, da, i forhold til hvor mye båndbredde og hva slags peaks også videre.

 

Ingvild: Så det kjøpe de, og en del av det her er også regulert av myndighetene. Så det kan man finne ganske mye ut av, bare ved å gå inn på myndighetene sine nettsider eller de store aktørene. 

 

Silvija: Og overgang mellom, på en måte, hva skal jeg si, snakk og data. Er det helt tredjegruppeaktører som kjøper seg båndbredde, da, på datatjenester? Eller?

 

Ingvild: Altså, du kan si at det ene er jo-

 

Silvija: For der har vi også våre Eidsiva bredbånd, og sånn.

 

Ingvild: Ja, men da er du... Du kan si sånn som Eidsiva bredbånd, da er jo det en mer fiberaktør som gir deg fiber til huset ditt. Også selger de deg tjenester, enten det er TV-tjenester, strømmetjenester, WiFi-tjenester, de ulike. Mens den mobile biten, hvis du skal ha mobilnummeret ditt, så må du på en måte ha et mobilabonnement hos operatøren.

 

Silvija: Men sånn nå med 5G, da, og internet of things, så kommer jeg til å... Også kan jeg skype eller bruke Viber eller noe sånt noe... Hva er det jeg ikke kan gjøre, da, via en sånn internettløsning som da kjøper seg inn i 5G. Eller det er kanskje det som er forskjellen, at det er ikke så lett å kjøpe seg inn i 5G.

 

Ingvild: Du vil nok der også kunne være en kjøper, en videreselger, av 5G-tjenesten. Men for meg som har levd med fiber siden jeg var ferdig oppe i Trondheim, så er nå en gang noe med fiberkabelen og kapasiteten som gir deg en større båndbredde enn det som er luftbåren. Men det er klart at 5G i større grad konkurrerer mot trådbundet. 

 

Silvija: For 5G er rett og slett lufta?

 

Ingvild: Det er jo, da er du i luft, og du er da avhengig av frekvensene som er tilgjengelig der.

 

Silvija: Ja, riktig.

 

Ingvild: Liksom gir båndbredde nok.

 

Silvija: Og hele greia er at det skal gi oss så mye større båndbredde i luften, så alle disse tingene våre skal kunne snakke sammen, i hvert fall i noen områder, da. 

 

Ingvild: I noen områder, ja. 

 

Silvija: Veldig gøy. Også har du, egentlig, siden vært styreproff, og du har blant annet vært i et privat velferdsselskap? Norlandia?

 

Ingvild: Ja. Jeg har sittet i styret i Norlandia. 

 

Silvija: Jeg syns det er et kjempekult selskap. Kan ikke du si to ord om de kuleste selskapene du jobber med, da?

 

Ingvild: Altså, du kan si at jeg jobber... Brenner jo veldig mye for velferdsteknologi i utgangspunktet. Og det er jo enten du er da på barnehageområdet, som Norlandia er, eller du er på eldre, eller også for barn og unge som på en måte har problemer og står utenfor og trenger hjelp. Så tenker jeg at her er det også en blanding av det kloke hodet, de varme hendene, omsorgsdelen, men også en klok anvendelse av teknologi for å gi enda bedre løsninger. Og jeg tenker at hele eldreomsorgen vår handler jo ikke bare om å komme på institusjon på et tidspunkt, det handler jo også om å bo, på en god måte, hjemme lengst mulig. Så det å finne de gode løsningene her, enten det er Norlandia med overskrift eller et par andre plasser som jobber mer sånn grundermessig, tenker jeg er fantastisk spennende og viktig område.

 

Silvija: Og jeg tror det er, det kommer til å være fornuftig områder hvor det private støtter det offentlige.

 

Ingvild: Privat, offentlig og frivillighet.

 

Silvija: Ikke sant. Under rettferdige prinsipper.

 

Ingvild: Vi trenger alle tre.

 

Silvija: Ja. Det er godt mulig at det også skaper, egentlig, en litt sunn konkurranse, eller effektiviseringsbehov, da, men under sunne prinsipper.

 

Ingvild: Og kvalitet, det skal være hele tiden, selvfølgelig skal du oppfylle norm av kvalitet sånn at ting skal være på en riktig og god måte.

 

Silvija: Ja. Jeg pleier å spørre folk, på en måte, hva er det viktigste prosjektet ditt nå, eller hva er det kuleste prosjektet ditt nå? Du liker å utgjøre en forskjell, Ingvild, og du har alltid vært ganske modig på å utfordre systemet for å fokusere på det som er viktigst. Og det gjør du nå med styrer, og det prosjektet jeg har lyst til å snakke litte grann om, det er et prosjekt som vi begge to brenner for, og det er å hjelpe styrene å bli litt klokere på teknologi og de muligheten og utfordringene det skaper. Og jeg føler at litt for mange styrer går litt sånn sleepwalking i denne digitale fremtiden, og det digitale tolker jeg egentlig veldig bredt. Det er ikke bare AI og byggdata, det er også VR, droner, helseteknologi og velferdsteknologi og alt det vi nevnte nå. Men da å være litt konkret, da, for hva gjør vi med det, og slutte å tenke på innovasjon på en kostnad, men en investering i å gjøre de riktige tingene for fremtiden. Hva tenker du rundt det? Hvordan kan vi hjelpe styrene med å bli bedre på dette her?

 

Ingvild: Altså, du kan si at jeg tenker jo det at man snakker nå veldig mye om den som ser digitalisering i styrerommet, og jeg tenker det at det betyr ikke at du skal sette tenåringen inn i styrerommet, som er god til å sitte bak PCen og spille. Det må være forankret i også å forstå virksomhetene, forstå ledelse, forstå bedriftskulturer og hele det. Men jeg tenker at noen av oss har jo levd med teknologi og den teknologiske utviklingen og er opptatt av den, men så er det jo mange som er i styrerom som ikke er det i så stor grad. Men da tenker jeg at dette kan man gjøre hvis styret er nysgjerrig og åpne for å slippe noen av oss, kanskje, ikke inn i styrerommet, men slippe oss inn i forhold til å ha en dialog, en workshop, det er mange måter å gjøre det på, som gjør at du kan inspirere. Og jeg tenker at det er jo noe som både eierene må tenke på, styrerommet på tenke på, og ledelsen. Så man må inn, egentlig, på alle de tre arenaene, tror jeg, for å tenke litt nytt, litt kreativt, og være åpen for det. Så jeg tror det er den åpenheten-

 

Silvija: Men her er du veldig inne på noe som jeg er veldig enig i, da, som du vet. Jeg har vært det jeg i dag kaller digitalalibi i flere styrer. Også er jeg en digital endringsagent i noen andre styrer. Og det, jeg tror det er litt for mange styrer som tror at hvis du bare henter inn en som har jobbet med digital teknologi, eller teknologi i styrer sånn som du og jeg har gjort, også kan de sitte der, ikke sant, også er vi digitale plutselig. Men hvis ikke de gidder å høre på det denne personen har å si også om prosesser, også om måten man tenker nytt rundt forretningsmodeller. Og der føler jeg det er litt for ofte sånn at vellykkede konsernsjefer liker ikke å bli utfordret på tenkesettet sitt rundt både samfunnsoppdrag og forretningsmodeller. Men det er det vi egentlig bør gjøre.

 

Ingvild: Ja. Og det er klart at det her er jo... Styrerom er jo veldig viktig, men det er klart at samspillet mellom styrerommet og ledelsen, og det at man virkelig ønsker å åpne opp for det vi nå snakker om, og ta de diskusjonene og utfordre på det, det er jo det vi må få til litt mer. For jeg tror det ligger, jeg tror det ligger veldig mange muligheter i det. Det er ikke trussel, dette er mulighet.

 

Silvija: Jeg tror ikke det er bare mulighet, Jeg tror det er en nødvendig vei å gå. For hvis ikke, så er det nok type Nokiaer og Kodaker også videre til å se på, ikke sant, som er veldig flinke til å være verdens beste til de plutselig ikke er det. 

 

Ingvild: Nei, jeg tror det er, og det å på en måte se, enten vi snakker finanssektoren, helsesektoren eller hvor vi enn er, igjen tilbake til det å se på litt sånn teknologi, digitalisering som noe som er med på å skape de nye og forbedra løsninger. Det tror jeg er en vei som fortsatt det er mye å gjøre på.

 

Silvija: Ja. 

 

Ingvild: Og mye spennende.

 

Silvija: Men jeg tror første steget er vel egentlig, for styreledere og eierne og valgkomiteene, å innse at dette er nødvendig. Altså, man henter ikke inn teknologi og digital kompetanse bare for å pynte seg litt med dem, akkurat som man henter ikke damer for å bare pynte seg med dem. Man henter dem inn fordi de skal faktisk påvirke en endring som er nødvendig og som haster, ikke sant. Og det er spennende. Nå har vi egentlig snakket litt om en kontrovers, da. Og det er dette her med at mange snakker om at dette kommer, og dette er viktig også i styrene, men den reelle farten og sense of urgency er kanskje ikke der overalt. Noen konkrete råd, da, på hva man kan gjøre for å fikse det?

 

Ingvild: Nei... Tenker jo det at det er... Altså, jeg tror det er ganske mange både kvinner og menn som er uutnytta ressurs i dag, i forhold til å hentes inn i styrerom. Og samtidig så er jeg ganske beinhard på at det er ikke aldersbestemt. Kan jo si det at det handler kanskje om min egen alder å gjøre-

 

Silvija: Jeg tror det er mer personlighetsbestemt.

 

Ingvild: Dette er mye mer personlighetsbestemt. Så jeg tror jeg at ja, styret har et kontroll og et veldig viktig ansvar på den delen av det, og det må ivaretas. Men jeg tror styrerommene kunne trengt litt mer av det litt mer lekne, nysgjerrige, innovative. 

 

Silvija: Ja, der er du inne på noe, for det er veldig mange styrer som nå skal hente inn en dame under 40. Ikke sant. Og da har de vært flinke. Og det er fint, det. Men jeg tror at det viktigste er at det er i hvert fall en person, da, som har noen sterke meninger om hvor det selskapet skal, og hvordan, ikke sant. Og som resten av styret er villige til å lytte til. Og så får det være sånn som det blir, med både alder og kjønn.

 

Ingvild: Og jeg tror det med at man skal være, altså det at man har vært ute og prøvd seg litt, og kjent litt på det å både lykkes med å gjøre god butikk, vi var inne på Telenoreventyret, men også det å være med i grunderselskaper og se hvor tøft det kan være. Også få seg en liten på trynet. Altså det å ha den erfaringen med seg inn i både styrerom også det med politikk, at man er flinkere til å ta også erfaring og ikke bare være opptatt av alder og kjønn. Det tenker jeg er forferdelig viktig. 

 

Silvija: Men hvordan finner man de personene?

 

Ingvild: Jeg kan gi ganske lang liste. Jeg syns det er, det er altså både kvinner og menn, mange jeg kan peke på, som jeg tror mer enn gjerne hadde gått inn i styrerom og kunne bidratt der hvis de ble spurt.

 

Silvija: Og det som er felles for dem, da, tenker jeg, er at de har bredde, de har vært ute en vinternatt før, ikke sant, og de klarer å gjøre seg lyttet til i hvert fall.

 

Ingvild: Ja, og da får du.. Har du det, så har du en stemme som blir lyttet litt til, for du har noe mer å bringe med deg. Så jeg tror at erfaring, det tror jeg man skal ha. Men det er litt, vi er tilbake litt til at det har noe med personprofilene, at man kanskje skal være enda litt flinkere til å sette sammen styrerommet. Ja, kontrollbiten er viktig og du kommer aldri bort fra det ansvaret du her der, men det litt mer nysgjerrige og lekne. At det for lov å være litte granne sterkere til stede.

 

Silvija: Hvem tror du gjør noe unikt bra rundt dette her? Eller, la oss ta det spørsmålet bare bitte litt annerledes. Hva gjør Norge unikt bra rundt innovasjon og teknologi rullet ut i verden? Da har vi egentlig snakket litt om både Telenor og egentlig Equinor, i hodet mitt, og Schibsted går i samme bøtta, man så en mulighet også videre, men si litt om det, og så hvem andre land ser du på med beundring, og hva burde vi lære fra dem?

 

Ingvild: Ja, si det, du! Altså, du kan si at vi har jo, som du sier, mange solskinnshistorier, enten du ser på, som du sier, Telenor, Equinor, du har Hydro, du har Yara, du har Statkraft.

 

Silvija: Og felles for dem er?

 

Ingvild: Men du kan si at veldig mye, kall det litt sånn råstoffbasert, selv om Telenor er jo ikke helt det. Men de andre er jo litt, det jeg kaller litt sånn råstoff.

 

Silvija: Kan jeg krangle med deg på det?

 

Ingvild: Ja?

 

Silvija: For jeg... Det er industrielle prosesser i alle, og jeg tenker at det må være lov å være supergode på det når vår natur har gjort oss til det helt fra, liksom, de første skipene.

 

Ingvild: Og jeg mener at det er det ingenting galt i. Men samtidig, hvis vi der kunne evnet å kanskje tørre å se det enda et steg. Og det var det jeg var litt inne på, at vi kunne vært verdensledere på å sette sammen ulike energiformer. Havet, hvordan kan vi tatt et steg lenger på all vår fisk, isteden for å sende den så raskt ut. Så jeg tenker at her har vi et område å ta noen steg til, hvis vi ønsker det. Og det syns jeg vi kan utfordre oss selv på. For da er vi litt tilbake til at vi har en konkurransedyktig og effektiv, kall det, ingeniørteknologikraft, og den kunne vi tatt ett steg til på mange områder. Det syns jeg hadde vært en spennende og viktig diskusjon.

 

Silvija: Og Estland, for eksempel, som jeg vet du liker, hvorfor liker du dem? Hva kan vi lære av dem?

 

Ingvild: Altså, de er jo et enda mye mindre land enn oss. Men det er jo litt søtt at for noen år siden, altså da du reiste til Estland, så måtte du ha det fysiske passet med deg, på grunn av å klare å legitimere det. For selv er de helt digitale. Så da har du litt av det med den historien de kom fra. Og Finland er også et spennende land som har ligget langt fremme på veldig mange ting. Og Estland har jo litt av det samme. Og da har de hoppa over noen steg og blitt veldig digitale. Og det tenker jeg er noe av det vi i vår historie, som har hatt det godt i så mange år, så må vi også evne å tørre kanskje å være enda litt mer nytenkende. Fordi vi har lykkes i såpass mange år, og ta tenker jeg da er det enda mer krevende å ta de neste stegene. For nå har vi det også veldig bra. Og da tenker jeg det at da må vi pirke litt ekstra i oss. 

 

Silvija: Veldig bra. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

 

Ingvild: Ja, altså det er jo sikkert kjedelig i min teknologi digitalisering, men jeg tror jo at å kombinere, det med veldig mye innenfor både helse, omsorg, hele finansbransjen, hele energi, hele klima, altså hele det bærekraftoverskrifta, tror jeg det er veldig mye å hente på. En riktig og klok bruk av teknologiingeniørkrafta vår.

 

Silvija: Ja. Hva... Hvis du kunne legge igjen et lite sitat til våre lyttere, hva ville du sagt?

 

Ingvild: Nei, da ville jeg være såpass kjedelig, på en måte, med det vi har vært inne på så mye av temaet, at jeg tror at teknologi er en del av løsningen.

 

Silvija: Og da må man tenke, kanskje, også på litt konkrete problemer. For jeg har inntrykk av at det der mellomrommet er alt for stort teknologene som kommer med løsninger, også har de ikke sett godt nok hvilke pinpoint disse her egentlig løser, og det er der også styrene, føler jeg, svikter litt sånn når de ser på fremtiden.

 

Ingvild: Og det tror jeg er en del av det vi må være flinkere til, både i styrerommet og også i lederrommene, i forhold til å skape litt sånne nye løsninger fremover. Og da er det også veldig mye forretningsmodellene må tørre å åpne opp litt for å tenke litt nytt og annerledes på hele, også, forretningsmodellene. 

 

Silvija: Og det jeg syns er så morsomt, egentlig, med de samtalene våre, Ingvild, er at hver gang jeg snakker med deg, så gjør du meg ekstra stolt av Norge igjen. Jeg mener vi har vært unikt gode på å anvende ganske avanserte teknologiske løsninger, på å løse ekstreme utfordringer som da etterhvert er veldig relevante for produksjon i mange industrier, for infrastruktur også videre. Vi er kjempegode til å lage store teknologiske løsninger, også er vi ikke stolte nok av det vi har fått til. 

 

Ingvild: Riktig, det.

 

Silvija: Og vi kan lære litt av noen andre land på dette her med å være litt sånn mission-fokusert, sånn som Estland var, nettopp på å være stolte av de store bragdene våre.

 

Ingvild: Mhm, synes det.

 

Silvija: Og hvis man skal bare huske en ting fra vår samtale, for vi har snakket egentlig om både styrer og Telenors internasjonale reise og dette med å forstå teknologi som det verktøyet det er, da, hva vil du at folk skal huske, hva må de prioritere?

 

Ingvild: Nei, det er igjen, tror jeg, det er med, altså det å tørre å tenke litt utenfor boksen, altså det med å være litt mer leken med hvordan vi kan se ting litt på tvers av bransjer. Og da igjen, selvfølgelig, nå er jo jeg teknologiingeniørfokusert, i forhold til at jeg tror det er, enten du bruker ordet ingeniørkraft eller teknologi eller digitalisering eller AI, så tenk deg at det er en del av morgendagens løsninger. Og det å finne de gode måtene å gjøre det på, det tenker jeg... Det er så mye spennende der. Og det er det jeg ønsker at vi skal jobbe mer med.

 

Silvija: Veldig gøy. Ingvild Myhre, daglig leder i Istyrelsen, tusen takk for at du inspirerte både meg og resten av våre lyttere på å tenke modig rundt Norges digitale og teknologiske muligheter, og ansvar fremover. Takk til dere som lyttet.

 

Du har lytte til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider LØRN.TECH

 

Quiz for Case #C0591

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0591 LØRNBIZ Tenk modig rundt norges digitale muligheter - med Ingvild Myhre

1 / 3

Hva kan økt konkurranse i markedet bidra til?

2 / 3

Hva mener Ingvild at Norge bør gå ett steg videre med for å satse på?

3 / 3

Hva kan et styre gjøre for å forbedre seg?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: