LØRN case C0592 -
LØRN. RESEARCH

Beathe Due

CIO

Noroff

Hands-on skills & employability

Hva mener en prorektor er relevant kunnskap for fremtiden? Og hvordan formidler man god læring på nye måter? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med prorektor hos Noroff, Beathe Due, om hvordan de sørger for at deres studenter får den utdanningen samfunnet har behov for, samtidig som de får vekttall.
LØRN case C0592 -
LØRN. RESEARCH

Beathe Due

CIO

Noroff

Hands-on skills & employability

Hva mener en prorektor er relevant kunnskap for fremtiden? Og hvordan formidler man god læring på nye måter? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med prorektor hos Noroff, Beathe Due, om hvordan de sørger for at deres studenter får den utdanningen samfunnet har behov for, samtidig som de får vekttall.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

35 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn Tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og Venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og temaet i dag er SOME - the science of the new social media. Og gjesten min er Beathe Due som er professor.

BD: Nei. Prorektor.

SS: Prorektor! Ved Noroff, School of Technology and Digital Media. En superkul ny skole.

BD: Den er ganske nye, ja.

SS: Og prorektor er en sjef?

BD: Det er en sjef.

SS: Ja. Det er sånn man må sitte litt rett opp i ryggen når man snakker med en prorektor. Men Beathe, jeg ser dere mange steder. Jeg ser studentene deres mange steder. Dere har disse nye studenter som kan det som er vanskeligere å finne i dette landet enn gull. Altså type digital marketing og virkelig god user experience og kanskje overgang også fra teknologi til nye forretningsmodeller. I hvert fall marketing, da. Så du skal fortelle oss litt om tanken bak Noroff, og du skal fortelle oss littegrann om hva Social Media er som et fag og hva vi burde kunne mer om der. Men før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss littegrann om Beathe. Hvem er du og hva driver deg?

BD: Det er et stort spørsmål. Jeg skal prøve å være kort. Hva som driver meg er jo å få lov til å jobbe med noe som føles meningsfylt. Jeg har gjort veldig mye forskjellig, og nå er jeg glad for at jeg er tilbake i utdanning. Det å kunne bygge kompetanse som samfunnet har behov for. Kanskje det er noe egen skjært i det og. Jeg syns det hadde vært hyggelig med litt rødvin på gamlehjemmet når jeg kommer dit en gang. Men det som driver meg er å få lov til å gjøre noe som gir mening. Og det gjør utdanning.

SS: Ja. Utdanning på hva? Og hvordan?

BD: Ja. Og det som er litt spennende med Noroff er at de har utdanning innenfor et veldig bredt felt. Vi har snakket om Steam, at du skal få… Nei Stem er det vi har snakket mye om. Altså Science, technology, economics and math. På Noroff har du også de kreative bitene som kalles Art. Og jeg tror også i og med at vi er ganske tunge på teknologi feltet, at vi også har de kreative fagene som musikkproduksjon, lydproduksjon, sosiale medier også. Digital markedsføring. Så får du også den kreative biten inn i de mer tunge teknologiske fagene som vi har som er cyber security, digital l forensics. Nettverkssikkerhet, nettverk og system og administrasjon. Frontend utvikling. Så alle disse teknologi fagene blandet med de kreative fagene, tror jeg. Så det er i det skjæringsfeltet der da, at jeg tenker at innovasjon oppstår.

SS: Ja. Utrolig viktig og spennende. Jeg mener også at vi har vært veldig på at folk må lære seg mer teknologi som verktøy som er disse stem fagene. Og der mener jeg egentlig at vi har kanskje vært litt for mye på at man skal være sånn dyp utvikler. Man burde være bedre på å definere det som nesten fagbrev i teknologi. Og det er det dere gjør med forensics og cyber technology også videre.

BD: Ja, og det er det jeg tenker. Vi trenger så mange ulike nivå av kunnskap om teknologi og også arts fagene. Det som vi merker da. Vi er jo en skole som ønsker å være hands on digital. Vi ønsker å vekke behov som samfunnet har. Og en ting, ja vi trenger de med doktorgrad og vi trenger de med de store lange perspektivene, men vi trenger også de som kan bruke verktøyene. Som kan settes i en… Du kan få en arbeidsoppgave og du løser problemet fordi du vet hvordan du skal bruke ting. Og det er viktig.

SS: Dette med instrumentelle evner hvor du da tenker kreativitet, evnen til å tenke komplekst og tverrfarlighet egenlig. Kritisk sans. Etisk kompass ogsåvidere. Det tror jeg kommer når du kobler på god samfunnsforståelse og kunst og kultur bygger det i ekstrem grad. Og mennesker fortåelse ikke sant. Til alt dette her teknologiske, men det dere gjør rett og slett med å bygge kreative og modige og tverffaglige brukere av den nye teknolgien er kanskje det viktigste vi gjør for samfunnet.

BD: Ja jeg også tror det. Men vi har jo et stykke å gå. Vi har jo de ulike fagretningene, så en av de store utfordringene nå er å klare å finne noen fellesnevnere da. Både fra teknolgifagene og fra de mer kreative og kunstneriske fagene.

SS: Ja. Men du, du har hovedfag i idehistorie og doktorgrad i media og kommunikasjon fra UiO. Så du liker å tenke og du liker å diskutere over et glass rødvin eller en kaffe sånn som nå. Og det liker jeg og. Jeg syns det er utrolig viktig å på en måte tenke fritt og å tenke modig. Men jeg syns det er veldig viktig å spørre deg hva du har lært fra din hovedfag og doktorgrad som gir deg de posisjonene du har nå. Hva lærer man der? Og det spør jeg egentlig som en god nysgjerrig teknolog. For jeg har vi voksen alder tatt doktorgrad i noe så kjedelig som data science og det er heavy sånn algebra matematikk og programmering. Men det jeg tenker er at jeg har alltid tenkt at idehistorie får filosofene ta seg av også får jeg ta meg av å bygge teknologi også får politikerne finne ut av hvordan man skal regulere det, men jeg skjønner at jeg kan ikke gjøre min jobb lengre uten å lære meg litt mer om idehistorie og filosofi og juss og alt det der. Så hva lærer man og hvordan er det nyttig for teknologer?

BD: Ja, jeg kjenner jo at det er idehistoriker jeg er i hjertet mitt. Og det som var så fantastisk med idehistorie var at du fikk et verktøy til å fortå hvorfor vi tenker som vi gjør i dag. Også skrev jeg hovedoppgaven min den gangen om forventninger til bruk av mobiltelefoner. Og da å gå tilbake i historien og se på hva slags tanker, forestillinger og forventninger de som lager teknologien, de som skal selge teknologien - har til hva slags bruk vi som etter hvert skal bruke det. Først er jo et en liten gruppe også blir det en anvendelig brukt gjenstand. Det synes jeg var veldig fascinerende. Og da kom jeg inn i denne teknologi polarisering. Altså, lese i mediene da fastelefonen kom. Hvor farlig den kunne være. Man kunne dø av å snakke i den. Eller den skulle være.. Endelig skulle vi få et demokratisk samfunn og mennesker skulle snakke med hverandre. Så ser du veldig mye av de samme diskusjonene komme opp igjen når TV’en kommer, når radioen kommer, når mobiltelefonen kommer. Og igjen så ser du det i de nye teknologiene som kommer i dag. At man har ofte en tendens til å si at dette er farlig og dette er ikke bra og verden går til helvete, unnskyld. Eller at dette er helt fantastisk og nå skal ting demokratiseres.

SS: Smøres på alles brødskiver.

BD: Ja, og derfor ble jeg veldig fascinert av Hannah Arendt, da. Hun er ikke noe glad i teknologi, eller var, hun døde jo. Men det hun på en måte gjør da, hun viser at det er jo vi mennesker som er handlende vesener. Og det er derfor jeg liker det sitatet hennes så godt også. “We live in a webserver relationship” Altså, vi er masse ulike mennesker. Og det er vi som bruker og det er vi som lager og det er vi som skaper.

SS: Det er vi som bestemmer fremtiden.

BD: Vi gjør det.

SS: Men da må vi ikke kritisere heller.

BD: Men da må vi ikke tro at det er teknologien i seg selv som gjør noe. Men hva er det vi lager denne for, hvorfor og hvordan og hva er det vi ønsker å bruke den til. Å følge disse diskusjonene syns jeg er veldig spennende og det er derfor jeg har blitt veldig glad i teknologi selv, fordi jeg ser at det er et verktøy, men vi skal være veldig varsom og vi skal tenke kritisk til hva vi ønsker med det.

SS: Jeg syns det er så vakkert egentlig, for jeg tenker at teknologi eller mennesker ikke sant. Som ikke var glad i teknologi, det kan du ikke ikke være. Hvis du…

BD: Jeg hadde jo ikke sett deg en gang, jeg har jo briller.

SS: Ja, briller og sånt. Men altså mennesker og teknologi det har alltid vært en symbiose. Men teknologi er bare et verktøy eller et sett med verktøy. Og det som er spennende er at teknologi, den tenker jeg har en slags… Den har en determinisme i seg. Det er en naturkraft i seg med at ting blir funnet opp nesten uavhengig av hverandre samtidig den skaper muligheter også er det opp til oss mennesker å bruke de mulighetene på nye måter som vi enda ikke kan forutse på en klok måte som bygger det samfunnet vi vil ha.

BD: Og der igjen, du ser det så veldig godt i noen av disse innenfor kjønnsforskning hvis en teknologi blir bare laget av en helt homogen gruppe mennesker som tenker likt og kommer fra det samme stedet, så vil man få et…

SS: Insert Silicon Valley for eksempel.

BD: Ja, da får du et verktøy som er tilpasset en brukergruppe. Hvis du får et mer mangfoldig team av folk som faktisk lager ny teknologi så vil man kunne tilpasse det til andre type brukere. Så det er ikke sånn at når mobiltelefonen kom så skulle den bare brukes av forretningsmenn til korte og viktige samtaler. Samme med telefonen at ungdom ble kritisert fordi de drev å sendte tusenvis av tekstmeldinger. Telenor hadde jo ikke noe forretningsmodell for det en gang, i starten. Og når du ser hvordan man lager disse eksemplene som har gått på.. Airbags i biler som er tilpasset menn i en viss høyde og en viss vekt som da vil være farlig for en mindre og spere person. Det er så mange, og disse teknologiske verktøyene som er laget og som er tilpasset noen enkle grupper, brukergrupper da. Og derfor sånn som UX design som er kjempe spennende.

SS: Min kjepphest der akkurat nå er hvordan ville en el-sparkesykkel sett ut hadde noen spurt mammaer hva de faktisk trenger eller gamle damer, eller gamle menn for den slags skyld… eller barn.

BD: Og der er jo også alt det med data scientist, altså data analyse. Hva er det vi gir, hva er det vi forer i data og hva er det vi forer av informasjon som gjør at de tallene vi får faktisk representerer kompleksiteten i samfunnet, da. Og der har jo vi masse eksempler på at vi ikke kjenner igjen ansiktet i folk som har en annen hudfarge eller de som har laget det selv, så ja. Det er så mye spennende. Og disse menneske-teknologi tingene de henger så tette sammen. Og derfor så tenker jeg at det er så viktig at sånne som oss prater litt sammen.

SS: Ja, ikke sant. Og den der samfunnsforståelsen som må inn hos teknologene som utvikler, men også på en måte den der aspekten for at de er de første eller tidligere brukere som ofte definerer hva dette her kommer til å bli. Det er de første med betalingsvilje som fort definerer det produktet som teknologien skapte.

BD: Eller at man finner omveier som man ikke har tenkt på.

SS: Ikke sant. Der er det veldig gøy også, jeg har snakket med en del folk som har jobbet i grenselandet mellom kunst og teknologi. Og jeg føler egentlig at kunstnerne har meldt seg litt for mye ut. Og jeg vil gjerne ha flere av de som… Bli kjent da, med de kunstnerne som bruker teknologi på spennende måter. Men der må også kunstnerne fortelle hva som virkelig er det spennende og nye her. Altså disse Van Gogh rom hvor du går inn i malerier for å forstå Van Gogh bedre, eller det multimediale eller hva gjør VR med hjernene våre, ikke sant. Jeg tenker det er så mye spennende der. Også ble det litt sånn at teknologene, eller kunstnerne sa litt sånn “Ja, men jeg liker ikke teknologi fordi jeg må ha fiolinen min eller jeg må ha penselen min”. I stedet for å forstå hva det egentlig vi driver å skaper her, som er kunst, da.

BD: Altså, kunst er jo så mangt da. Men du ser jo de som jobber med film og lyd og musikk hos oss. Som er kreative. De er avanserte med teknologi. Det utstyret de bruker, den teknologien de bruker for å ordne med lyd og bilde og redigering. Hvordan det skal ta opp. Altså alt det vi omgir oss med er jo teknologi på mange måter. Og alt det vi bruker det til legger jo igjen en hel masse data som man også kan bruke.

SS: Men jeg tenker enda neste steg, ikke sant. En ting er å bruke teknologi til å gjøre det du gjør i dag bare mye mer effektivt og billigere ikke sant. Tryggere. Men jeg så på netflix en film nylig som heter “loving vincent” og den er en gjenfortelling av, altså man prøver å finne ut…

BD: Å Vincent Van Gogh. Sånn tegneserieaktig?

SS: Ja, sånn tegnefilm.

BD: Ja, den har jeg sett.

SS: Men den er tegnet i Vincent Van Gogh stil da. Hvor en del var gjort for hånd og en del må ha blitt gjort av maskin, ikke sant. Hvor du føler som at du er inni maleriene hans. Og møter personene fra maleriene hans. Så det er en lite stykke forensic selvbiografi et eller annet. Man prøver å finne ut om han tok livet sitt eller hvorfor tok han livet sitt. Hva skjedde egentlig. Den er så vakker at jeg får frysninger bare jeg tenker på den. Og for meg var det så utrolig spennende måte å bruke teknologi til å formidle Vincent Van Gogh på en ny måte. For en som ikke kan noe om ham da.

BD: Ja, det er jeg helt enig. Kanskje et veldig godt eksempel på hvordan disse sjangrene møtes.

SS: Så vi gleder oss veldig til å snakke mer med de flinke studentene deres. For vi har for eksempel i Lørn behov for det å formidle læring på nye måter. Jeg tror det er behov for å formidle læring gjennom nesten sånn grenselandet mellom entertainment. Det skal være underholdning. Alle podcastene våre skal være underholdende å lytte til. Man skal få noen nye tanker, da. Også skal det bli en del av folks nye rutine. Hver dag på vei til skole eller jobb skal du lytte til noe nytt som lærer deg noe. Men så skal det være noe struktur i det som gjør at du kan forsvare en liten grad. En kunskaps sertifikat ut av dette her. Også skal folk være litt stolte av dette her og hva de har lært og snakke med andre om dette her. Og hvordan bygger man disse vaner, og det driver jo dere studenter med også.

BD: Altså, vi har jo på Noroff ulike løp. Fordi at de som ønsker å lære er i ulike alder, ulike livssituasjon. Og man har ulike behov. Så vi har jo hos oss bachelor grad. Det er tre årig. Og da kan man bygge på og ta en master et annet sted hvis man har lyst til det. Også har du fagskole. Og det er kanskje noe av det mest spennende jeg syns akkurat nå. Og det er ettårig og toårig utdanningsløp hvor du lærer praktiske ferdigheter. Du kan gå ut i jobb etter et år. Også kan du være operasjonell. Da prøver vi også å ha samarbeidsuniversiteter sånn at dersom du har gått et år eller to år og jobber noen år. Så kanskje du finner ut at det hadde vært litt gøy å gå videre likevel. Så har du mulighet til å ta bachelor et påbygningsår. Men så har vi også startet med noe nytt og det er noe vi kaller Noroff Accelerate som er noe vi kaller livslang læring kort kurs. Og da har vi pilot nå med experis academy som har en hel rekke kandidater hos seg som de ikke får leid ut fordi de ikke har akkurat den spiss kompetansen den bedriften trenger eller de bedriftene trenger. Og da hos oss har de et 3 måneders ordentlig bootcamp løp, også langt har alle av de kandidatene gått ut i jobb. Så det er en sånn ordentlig suksesshistorie. Samtidig så tenker jeg at det løpet her er en livslang lærings løp. Vi ønsker jo at studentene våre, men også vi som jobber der - skal ha lyst til å stadig lære seg nye ting. Og da må man kanskje legge til rette for at kanskje noen har behov for å være på campus og at noen lærer best i samspill fysisk. Men vi har jo også fagskoleprogrammer som online, og da kan du velge heltid eller deltid. Og det er den brytningen der jeg tenker at vi kommer til å se mer av. Fordi at vi ser de som tar online er gjerne littegranne eldre enn de som er på campus. Det er veldig mange som allerede har jobb som ønsker å enten oppdatere seg eller fornye seg. Og da kan du gjøre det i kombinasjon med det du allerede gjør. Så det du gjør nå her på Lørn Tech er egentlig litt av det samme bare i kortere intervaller. Og du kan få kunnskap og skape den gleden over å hele tiden få ny kunnskap. Og det tror jeg bare blir viktigere og viktigere fremover fordi ting endrer seg så veldig fort. Altså det er en del ting som ikke endrer seg så fort. Kultur og menneskelige relasjoner. Vi er jo glad i å være sammen med andre mennesker. Men verktøyene vi bruker forandrer seg i en sånn stadig raskere tempo. Vi vet egentlig ikke hva slags jobber vi skal ha fremover. Så vi må jo bare være open minded. Stay open minded, og prøv å lær alt det nye sånn at du på en måte kan bidra med noe da. Og det er det jeg tror gir mening. At man føler at man bidrar.

SS: Du, si littegrann om historien til Noroff veldig kort.

BD: Ja, Noroff ble startet i Kristiansand i 1987 privat eid. I 2015 så kom det inn en ny eier. Og da i begynnelsen så var det videregående skoler og korte kurs. Så solgte unna de videregående skolene og fokuserte på å bli en fagskole og en høyskole innenfor teknologi og sosiale medier. Egentlig så ble den jo ny da. Også nå i høst så fikk vi inn enda en ny eier på eiersiden som vi nå driver å utforsker som jeg tror blir kjempe spennende. Galileo Global Education som eier… Det er en læringsplattform som eier, jeg tror det er over 40 skoler rundt omkring i verden. Hvert fall 10 forskjellige land. Hvor vi da kan samarbeide og jobbe med utveksling. At våre studenter kan få de samme programmene som et sted i Italia. At vi kan bygge en europeisk kunnskapsbase også da. Sånn som verden er i dag så tror jeg virkelig på internasjonalt samarbeid mer enn noen gang. Og europeisk samarbeid, at vi kan dele den kunnskapen vi sitter på i de forskjellige landene.

SS: Veldig gøy.

BD: Så det er der vi er nå. Jeg syns det er personlig utrolig morsomt nå som det er veldig mye sånn… Man bruker mye energi på å bli universiteter rundt om kring og man skal liksom konsolidere i Norge. Men at vi nå heller snur oss litt ut til Europa og tenker mye mer internasjonalt. Og det synes jeg er gøy.

SS: Ja, veldig gøy. Vi har snakket litt om kontroverser da. Kanskje splitt mellom disse samfunns instrumentelle og kreative evner versus vektlegging på bare teknologi kunnskap og den tverrfalgigheten som kommer. Er det noe annet vi burde diskutere der?

BD: Jeg tenker at vi må gå ut av disse siloene vi er i. Og der synes jeg også det er litt gøy hvis du ser tilbake i historien. Altså tidlig i vestlig historie så var jo man ekspert i alt. Man var jo filosof, man var matematiker, man var kunstner. Altså det store renessanse mennesket. Også har du fått en stadig mer spesialisert retning fordi at ting har blitt veldig komplekse. Og jeg tror at der er vi i ferd med å gå litt videre ut igjen, da. At man ser at jo vi må ha knallgode ekspert innenfor de ulike fagområdene. Alle kan ikke bli kjempe gode i data analyse. Men vi ser at du kan ikke jobbe med data analyse uten å jobbe med noen som er eksperter på andre typer felt. Så de tverrfaglige teamene blir viktigere og viktigere fremover fordi det blir så komplekst og man trenger dyp spesialkunnskap innenfor noen områder. Og man må kunne beherske ulike verktøy. Men for at det skal gi mening så må du på en måte jobbe med de som kan samfunn. De som kan juss. Tenk deg etiske problemstillinger nå. Det er mye mer fokus på det nå enn det var tidligere, og det vil bare fortsette å bli. Internet of things, altså data som svirrer rundt der. Vi trenger å forstå barn og oppvekst og vi trenger å forstå ungdom og oppvekst. Vi trenger å forstå økonomi. Alt sauset sammen igjen da.

SS: Jeg har veldig tro på at trekanten teknologi, samfunn og næringsliv er kjempe viktig fremover og vi må ut av siloene. Problemet er at siloene har vært en del av vår identitet. Og det å tillate seg å være en teknolog ,men som også mener eller kun ønsker å lære masse om politikk da, må være lov. Og vis a versa. Altså vi ha politikere som jeg mener snakker om digitalisering litt for mye på en sånn buzzword nivå da. Bare gi oss mer av båndbredde, mer av studieplasser mer av ditten. I stedet for å si litt om hva vil vi med akkurat den type teknologien da. For den politikken vi trenger i fremtiden.

BD: Ja, og vi ser jo hva næringslivet har behov for. Det er jo egentlig bare å prøve å få til å bygge den kompetansen vi har behov for.

SS: Jeg har lyst å utfordre deg på en annen kontrovers som jeg syns du uttrykket nydelig tidligere. For jeg spurte: ja hva gjør du som prorektor på Noroff. Og du sier at “min jobb er å sørge for at mine studenter får den utdanningen som samfunnet har behov for”. Men ikke sant, dere leverer utdanninger på et eller annet vis må passe inn i vekttall og pensumplaner og sånt. Men det må man kunne utfordre? Hvordan i all verden… Altså hvis dere evner til å utvikle raskere enn samfunnet for øvrig eller mot de som regulerer dette her - hva et pensum bør inneholde og hvordan det bør struktureres. Hvordan får man gjennomført det? Det er vårt dilemma i Lørn også.

BD: Ja, for det er det du gjør nå da. Du er ute å snakker med folk. Så vi har jo årlige revisjoner. Hvis det dukker opp noe nytt så kan vi legge inn. Og det er også fordelen. Vi har alle disse online kursene våre. De blir laget i bitte små moduler, sånn at hvis det skjer noe, hvis du gjennom en samtale med fagråd, med advice reabord. Vi har et veldig kompetent styre. Alle disse innspillene vi får fra bransjen, så kan vi kjapt gå inn å legge det inn. Så lenge læringskompetansen og utbytte er det samme. For vi er jo et NOKUT godkjent, sånn at dere kan jo bevege dere enda fortere. Våre studenter skal jo få de vekt tallene som er godkjent. Men det er veldig mye man kan endre innenfor en studieplan dersom det er noen behov og man ser at her skjer det noe da.

SS: Det jeg synes er så fascinerende er at vi beveger oss ganske mye raskere enn det noen klarer å rigge til NOKUT-messig da. Det er lange prosesser og det er veldig formalisert og da er det så mye man skal forholde seg til da. Men verden endrer seg så utrolig fort, så akkurat det å finne den fleksibiliteten er utrolig viktig utdanningspolitikk og kompetansepolitikk fremover.

BD: Og det handler jo også om å gi de som er faglærere tid til å være der ute i bransjen. At de også vet hva som rører seg sånn at vi ikke blir isolert. For de som er lærere er de som gjør den viktigste jobben. Det er de som har ansikt til ansikt jobben til studentene. Men de må også få tid til å være ute og å ha den bransje innspillen som de trenger.

SS: Du er det noen andre skoler internasjonalt som inspirerer deg?

BD: Ja, det skjer jo så mye så mange steder. Og det er jo klart at man har jo et øye til… Jeg syns jo Khan academy er helt på siden egentlig. Gjør veldig mye spennende, men du ser jo også at de store gjør mye spennende. Men det er store organisasjoner da. Så det er veldig gøy å følge med og tenke at vi kan hvis vi kommer over noe som er spennende, så kan vi kanskje klare å gjøre det litt fortere.

SS: Nettopp. Hva tror du… Nå har vi snakket egentlig hele podcasten om relevant kunnskap for fremtiden og du har snakket om denne kombinatoriske greia om teknologi som verktøy og det kreative. Du har også snakket om det jeg omtaler som t-shape individuals hvor vi fortsatt har en ekstrem styre som gir oss identitet, men så må vi ha bredde på toppen hvor ting sausen sammen. Ikke nødvendigvis veldig dypt, men det er den tverrfagligheten som gir oss styrke…

BD: Eller hvertfall åpenhet om at andre kan andre ting enn deg. At man klarer å evner å lytte til andres kunnskaper. Og da lærer man jo litt.

SS: DU har nevnt for meg Kidsa Koding og som jeg syns vi skal skryte litt av her: etikk. Si litte grann om de to tingene, da.

BD: Altså, den jobben lær Kidsa Koding bevegelsen gjør og har gjort - synes jeg er kudos til. Og det tenker jeg at hvis det er flere barn og unge som lærer seg en del verktøy så vil det gjøre at vi som jobber med høyere utdanningen kan komme fort inn i et dybde materiale. For da har man en ballast når man begynner på videregående utdanning. Så at de er overalt nå, det er jo ikke bare i Norge. Det er jo overalt man har den type bevegelser.

SS: Ja, man har Hello World i Sverige og man har tilsvarende bevegelser.

BD: Ja, man har det overalt og det tror jeg er kjempe bra. Det er jo på en måte et språk bare i et annet format. Og der kommer jo også etikken fordi vi har jo… Med alle disse verktøyene, med alle disse dataene og alt det vi kan lage. At etikk får en viktigere og viktigere rolle da. Hva kan det brukes til, hva er konsekvensene og hva slags samfunn er det vi vil ha. Og det er jo de spørsmålene vi hele tiden må stille oss. Litt tilbake til at vi trenger et mangfold som lager ting og som har utenforståelse fordi at noen kan få ulik konsekvens for andre enn den man opprinnelig tenkte på.

SS: Ja, når du skal nevne hva vi er unikt gode på i Norge, så tenker jeg egentlig litt i den retningen der. For min opplevelse av norsk skole med mine fire unger da. Jeg var bekymret, jeg tenkte at dette blir litt for mye lek og kanskje litt for lite sånn disiplinert læring som jeg har vokst opp med. Men jeg har blitt en stor fan nettopp fordi jeg føler at de bygger samfunnsansvar og samarbeid inn i barna på en veldig spennende måte.

BD: Mhm, jeg tror det henger litt i tråd med den kritiske tenkningen da med at vi har blitt oppdratt til å stille spørsmål selv og ikke være redd for å stille spørsmål. Og det er fint. Det kan være tøft innimellom. Hverfall som sjef når man får vanskelige spørsmål, men alternativer hadde vært mye, mye værre.

SS: Mhm. Hvor kan vi lese mer for å tenke rundt fremtidens kunnskap og utdanning? HAr du noen favoritter der?

BD: Der kjenner jeg at jeg er veldig dårlig på å ha en favoritt. Jeg er egentlig litt sånn alt slukene. Så å begynne å liste opp…

SS: Men rett og slett Khan og TED og sånt?

BD: Alt prøver jeg å finne med på. Men også hvis du plukker opp noe. Du hører noen snakker om noe, diskusjoner og dialoger, det er noen som gjør det og går inn å titter på det. Det er jo så mye nå. Det er jo information overload. Så det er jo ganske mye. Så man må jo finne sine interesse felt og da. Men samtidig så er jeg redd for å havne i en sånn.. Er det ikke han Eli Pariser som har skrevet den dere…

SS: Ekkokammereet?

BD: Ja, ekkokammeret. Være i en boble og man merker jo av og til at man er det. Og det er derfor man må bryte ut av de boblene sine av og til da.

SS: Der må jeg kommentere. Jeg har blitt veldig glad i audio bøker for ca. 3-4 år siden. Og det begynte egentlig helt tilfeldig. Jeg plukker opp et eller annet fra han John Brockman som er i Edge, en superkul bok som heter “this will make you smarter” som egentlig høres ut som en utrolig teit bok. Men han spør da 150 gode tenkere om hvilket konsept i deres mentale verktøykasse som verden burde vite mer om og som er nyttig for deg. Og da var det filosofer som skrev om det ene og antropologer om det andre og teolger om det tredje og teknologer om det fjerde, ikke sant. Også begynte jeg å lete etter han, for han har en sånn bok årlig. Også rekker jeg ikke å lese så mye fordi det er så mye styrepapirer og sånt. Men jeg rekker å lytte på audio bøker når jeg på flyet og kjører bil og sånt. Så jeg begynte å kjøpe disse bøkene gjennom audible. Så begynte Amazon å anbefale meg mer og mer av det jeg liker. Og nå kjøper jeg ikke bare de 10-12 bøker som jeg har credits for årlig, men sikkert 50-60 bøker årlig. Og jeg kommer meg gjennom kanskje 30 av dem, men det interessante da er at de har dratt meg med over i sånne great courses på myter og filosofi og helse, helseteknologi og… Og jeg må innrømme at de treffer meg helt skummelt bra da. Så hvis det er et ekkokammer så er det en veldig bred og veldig kul ekkokammer jeg er i. Og samtidig. Jeg går rundt å snakker om personalisering og personvern og… Også ser jeg at jeg liker jo den personaliseringen jeg får av dem, og blåser litt i personvern. Amazon har blitt min rektor, ikke sant. Og jeg digger det.

BD: Men jeg elsker jo når de tar feil og. Når de tar ordentlig ordentlig feil. Når jeg får tips eller tilbud eller reklame eller whatever som her helt på viddene. Så setter jeg meg ned å tenker at “Puh, de vet ikke alt..”

SS: Hehehehe. Og godt er det. Du kan ikke du gjenta ditt yndlings sitat. Bare sånn at vi har det i sitat avdelingen vår.

BD: Ja, i sitat avdelingen. “We all live in webs of relationships”.

SS: Ja, vi er rett og slett de nettverkene vi lever i.

BD: Ja, og det jeg tenker at hun mente med det er at vi er alle veldig, veldig forskjellige. Vi bør ha - det skal vi kjempe for, like rettigheter. Men vi skal også akseptere at vi er veldig ulike. Og det som binder oss sammen er jo faktisk at vi bor på denne lille runde kloden som gjør at vi kan faktisk koble sammen på helt nye måter. Og det at vi faktisk deler denne kloden sammen. Det er det som betyr noe.

SS: Ja. Det er Hannah Arendt som er en filosof?

BD: Hun er en tysk filosof

SS: Dame?

BD: Dame. Fascinerende dame. Anbefaler å lese “the human condition”. Som handler om at vi handler. Det er det vi gjør.

SS: Ja. Nydelig. Du vi har snakket så mye forskjellig. Hvis du må velge en ting som vil at våre lyttere skal huske fra denne samtalen, hva måtte det være?

BD: Oi. Jeg tenker kanskje det viktigste er at vi bygger kunnskap. Vi bygger ferdigheter. Som samfunnet har behov for, men at vi aldri slutter å stille spørsmål med hva vi skal med det. Og hva vi ønsker å oppnå med det.

SS: Hva vil vi med det…

BD: Ja, hva vil vi med det. Og jo mer kunnskap man får, jo lettere er det å stille gode spørsmål. Og stille kritiske spørsmål.

SS: Veldig fint. Beathe Due. Prorektor ved Noruff. Jeg klarer ikke å uttale det riktig - Noroff?

BD: Noroff.

SS: Kjempespennende skole. Tusen takk for at du var med oss her i Lørn og inspirerte oss til å tenke tverrfaglig og kreativt rundt alle de nye mulighetene teknologien skaper.

BD: Tusen takk! Så gleder jeg meg til du og dere kommer på besøk.

SS: Det gleder vi oss også til. Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider LØRN.TECH


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg har alltid vært interessert i hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvordan ting kan gjøres bedre eller annerledes. Innovasjonsbegrepet slik det brukes i dag er relativt nytt, men da jeg startet i Telenor Groups forskningsavdeling i 2007, i en enhet som het Business Models and Disruptive Changes, var det jo faktisk innovasjon vi holdt med på!


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Å sørge for at våre studenter får den utdanningen som samfunnet har behov for, at vi gir studentene ferdigheter som gjør at de kan gå rett ut i jobb.


Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Nå som vi vokser så enormt, vi hadde en økning på 60% søkere til august i fjor sammenlignet med søknadene året før, er jeg veldig opptatt av læringsteknologi. Hvordan kan vi bruke teknologi til å se og følge opp studenters individuelle behov slik at de får utviklet sine potensialer best mulig. De fleste sektorer er i endring på grunn av nye verktøy, og det vil bli store endringer i utdanningssektoren også.


Hvorfor er det spennende?

Når alt innhold er digitalisert gir disse dataene oss enorme muligheter, men det er også en del utfordringer – å finne gode løsninger er det mest spennende!


Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Både i utdanningssektoren og på andre områder synes jeg det er interessant at vi hele tiden tegner opp polariserte forklaringer. Det er ikke slik at en løsning enten er bra eller dårlig. Dette gjelder både teknologi og løsninger vi har på bruk av teknologi. Det interessante i polariseringer ligger i å lete etter det som er imellom eller utenfor. Vi må når det er kontroverser aldri slutte å stille spørsmål til hva vi ønsker å oppnå, for hvem og hvorfor!


Dine egne relevante prosjekter siste året

Jeg ønsker at Noroff skal ta en verdensledende rolle innen online utdanning, og at vi kan nå ut til hele verden med vår ferdighetsbaserte utdanning – dette er ikke et ettårsprosjekt.


Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg vil tro Lær Kidsa Koding og andre bevegelser får programmering inn i skolen, det vil være viktig. Etikk vil være viktig fremover. I tillegge ser jeg viktigheten av de kreative fagene – det å tenke kritisk, det å kunne kommunisere og samarbeide er viktig fremover.


Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I et internasjonalt perspektiv tenker jeg vi er gode på kritisk tenkning. Den flate strukturen vår gjør at vi ikke er redde for å stille kritiske spørsmål til status quo – kunsten er da å finne gode løsninger.

Beathe Due
CIO
Noroff
CASE ID: C0592
TEMA: NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
DATE : 200128
DURATION : 35 min
LITERATURE:
Khan academy The human condition av Hannah Arendt
YOU WILL LØRN ABOUT:
Ferdighetsbaserte utdanning Læringsteknologi Kunst og kultur Fleksibel utdanning
QUOTE
"Det er i skjæringspunktet mellom det kreative og teknologi hvor innovasjonen skjer"
More Cases in topic of NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
#C0250
NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
Organisert innovasjon

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
Kundereisen

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
Hvordan få H’en tilbake i HR?

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation