LØRN Case #C0595
Nyttetegning og sirkulær økonomi
Hva kjennetegner sirkulær økonomi, hva er det? Og hva skal til for at vi skal forstå sirkulær økonomi? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med business designer i Knowit, Hanne Wetland, om at menneske er både den sterkeste og den svakeste delen i et hvert system.

Hanne Wetland

VP of Buisiness & Marketing

Knowit

"Vi kan ikke bare jobbe med en og en kunde, vi må sette system og ta ansvar"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 34 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Da jeg jobbet (10 år) i Innovasjon Norge fikk jeg hver uke møte folk som driver med innovasjon i alle bransjer. Ble varig endret. Tenker hver dag på hvordan vi kan omstille Norge til å bli grønt. Sirkulærøkonomien er en håndfast konkret modell, og jeg har jobbet mye med å tilpasse innovasjonsmetoder til denne.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste jeg gjør er å fasilitere gode prosesser og samtaler. Lage strategi – og innovasjonsmetoder for en sirkulær økonomi. Ting er ikke nødvendigvis bra for samfunnet og kloden selv om det er bra designfaglig eller har spennende bruk av teknologi. Knowit lager digitale løsninger og digital infrastruktur. Vi strever etter å bruke denne muskelen for å oppnå et bærekraftig sirkulært samfunn.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Min «teknologi» er fasilitering av innovasjonsprosesser og nyttetegning. Å tegne systemer på en whiteboard er 100 ganger bedre enn diskutere over bordet i en time. Vi er visuelle. Via kurs gir jeg folk tegneferdigheter.

Hvorfor er det spennende?

Vi skal legge om samfunnet vårt. Fra organisasjonsnumre til sirkulære systemer. Sirkulærøkonomien er visuell. Det er kart over strømmer (energi, penger, folk, materialer, søppel). Tegning på jobben har aldri vært viktigere.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Organisasjonsnummerets (kortsiktige) økonomiske lønnsomhet vs. samfunnets behov for bærekraftige sirkulære system drevet av flere organisasjonsnumre, og – privat og offentlig finansiering mtp dette.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har holdt flere kurs og workshop i innovasjonsmetoder for en sirkulær økonomi (i samarbeid med Circular Norway). Hatt ca 25 tegnekurs for voksne i 2019, og jobbet sammen med BIR for å se med nye øyne på produsentansvarsordningen.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg blir inspirert av infrastrukturprosjekter som f.eks Wasteiq. Synes også prosjektet Elskede by der Ragn-Sells og Bring samarbeider er til etterfølgelse. Prøver å være et godt eksempel for andre med å tegne i enhver sammenheng.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Tegning selvsagt. Jeg tror alle hjerner jobber bedre om de lærer nyttetegning i skoleverket.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det er en økende forståelse for sirkulærøkonomi. Jeg har hengt litt rundt avfallsbransjen og synes det er utrolig mye spennende som skjer der om dagen.

Et favoritt fremtidssitat?

Hadde denne hengende over sengen på barnerommet mitt. Den gjelder fortsatt: «Vi har ikke arvet jorden av våre forfedre, men lånt den av våre barn.»

Viktigste poeng fra vår samtale?

Jobb visuelt. Tegn mer. Jobb med systemet. Bærekraft og sirkulær økonomi er systemet mellom organisasjonene.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Da jeg jobbet (10 år) i Innovasjon Norge fikk jeg hver uke møte folk som driver med innovasjon i alle bransjer. Ble varig endret. Tenker hver dag på hvordan vi kan omstille Norge til å bli grønt. Sirkulærøkonomien er en håndfast konkret modell, og jeg har jobbet mye med å tilpasse innovasjonsmetoder til denne.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste jeg gjør er å fasilitere gode prosesser og samtaler. Lage strategi – og innovasjonsmetoder for en sirkulær økonomi. Ting er ikke nødvendigvis bra for samfunnet og kloden selv om det er bra designfaglig eller har spennende bruk av teknologi. Knowit lager digitale løsninger og digital infrastruktur. Vi strever etter å bruke denne muskelen for å oppnå et bærekraftig sirkulært samfunn.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Min «teknologi» er fasilitering av innovasjonsprosesser og nyttetegning. Å tegne systemer på en whiteboard er 100 ganger bedre enn diskutere over bordet i en time. Vi er visuelle. Via kurs gir jeg folk tegneferdigheter.

Hvorfor er det spennende?

Vi skal legge om samfunnet vårt. Fra organisasjonsnumre til sirkulære systemer. Sirkulærøkonomien er visuell. Det er kart over strømmer (energi, penger, folk, materialer, søppel). Tegning på jobben har aldri vært viktigere.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Organisasjonsnummerets (kortsiktige) økonomiske lønnsomhet vs. samfunnets behov for bærekraftige sirkulære system drevet av flere organisasjonsnumre, og – privat og offentlig finansiering mtp dette.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har holdt flere kurs og workshop i innovasjonsmetoder for en sirkulær økonomi (i samarbeid med Circular Norway). Hatt ca 25 tegnekurs for voksne i 2019, og jobbet sammen med BIR for å se med nye øyne på produsentansvarsordningen.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg blir inspirert av infrastrukturprosjekter som f.eks Wasteiq. Synes også prosjektet Elskede by der Ragn-Sells og Bring samarbeider er til etterfølgelse. Prøver å være et godt eksempel for andre med å tegne i enhver sammenheng.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Tegning selvsagt. Jeg tror alle hjerner jobber bedre om de lærer nyttetegning i skoleverket.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det er en økende forståelse for sirkulærøkonomi. Jeg har hengt litt rundt avfallsbransjen og synes det er utrolig mye spennende som skjer der om dagen.

Et favoritt fremtidssitat?

Hadde denne hengende over sengen på barnerommet mitt. Den gjelder fortsatt: «Vi har ikke arvet jorden av våre forfedre, men lånt den av våre barn.»

Viktigste poeng fra vår samtale?

Jobb visuelt. Tegn mer. Jobb med systemet. Bærekraft og sirkulær økonomi er systemet mellom organisasjonene.

Vis mer
Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Knowit
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200129
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Visuell tenkning Innovasjon Sirkulær økonomi Industriell symbiosem Klynger

Mer læring:

Ellen macarthur foundation - social economy Følg Cathrine Barth i sosiale medier

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Lytt #C0595

Tekst for Case #C0595

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Tema i dag er Lørn Soc, hvordan teknologi og samfunn spiller på lag for fremtiden. Navnet mitt er Silvija Seres og gjesten min er Hanne Wetland som er strategisk rådgiver og business designer i Knowit experience. Velkommen Hanne!

 

Hanne Wetland: Hei! 

 

Silvija: Business designer, det høres veldig kult ut. Og du sitter her med en notatbok jeg er kjempe nysgjerrig på, der er det super kule tegninger. Vi skal snakke om visuell tenking og innovasjon og business. Og så skal vi snakke om hvorfor ett selskap som lager digitale løsninger har behov for litt mer av den type kreativitet. Og du kan mye om innovasjon gjennom hands on erfaring også. Gjennom å ha sett og guidet mange i 10 år. Men før vi snakker om alt det håper jeg at vi kan snakke litt om Hanne. Hva gjør du og hvorfor funker det? 

 

Hanne: Jeg er Hanne. Født i feil landsdel. Jeg er veldig vestlending i hjertet, selv om jeg har den dialekten. Jeg har to barn og så er jeg sånn slags multimosjonist, veldig opptatt av lære meg nye idretter hele tiden. Og har ett veldig sterkt skaper behov. 

 

Silvija: Poly mosjonist. 

 

Hanne: Poly mosjonist og poly kunstner.

 

Silvija: Hva er det siste du har drevet med? 

 

Hanne: Nå er det vannmaling som er den store tingen, og stuping. Men faglig er jeg sving i sløyd som vi pleier å si vi industridesignere fra NTNU. Hadde veldig gode lærere på videregående i realfag. Så jeg tenkte at det var ikke det var ikke noe annet alternativ enn å studere teknologi. 

 

Silvija: Nå har jeg endelig laget meg en tittel for meg selv. Jeg tror jeg er sving i nysgjerrighet. 

 

Hanne: Ja. Det går ann. 

 

Silvija: Ok. I sløyd, du kan altså lage ting, så derav denne kreative kunstneren i deg?

 

Hanne: Jeg kunne. 

 

Silvija: Så industriell design, da skal man tenke ut hvordan design på et eller annet produkt eller til og med kanskje tjeneste skal være, sånn at folk liker å bruke den greia?

 

Hanne: Det kan du si. Og nå er ikke jeg lengre utøvende designer selv om jeg jobbet med det tidligere i karrieren. Men det er en tilnærming til hvordan du ser samfunnet. Så når du først har sett samfunnet som en industridesigner så er det ikke mulig å gå vekk fra det. 

 

Silvija: Hvordan ser man samfunnet?

 

Hanne: Du ser samfunnet fra menneskets sted.

 

Silvija: Og det burde alle teknologene gjøre litt mere av? 

 

Hanne: Ja. Og politikere og advokater og egentlig alle. Jeg mener at enhver utdanning bør ha en design slagside.

 

Silvija: For design handler i veldig stor grad om å ikke bare velge noen farger å kunne bruke noen kule tegneverktøy, men rett og slett å kunne forstå hva folk liker og hvorfor de trigges av det?

 

Hanne: Jeg bruker å si at mennesket er alltid det sterkeste og det svakeste ledd av ett system. Så du må ta utgangspunkt i at menneske kommer til å ødelegge det og mennesker kommer til å få det til å funke. Selv om enkelte ikke funker. Det er ett veldig viktig punkt i ett ethvert system. 

SS Hvordan jobber en sånn industriell designer med mastergrad i sløyd i innovasjon Norge? 

 

Hanne: Det beste som skjedde i karrieren min var at lean startup bevegelsen kom, for hermer designprosessen. For først å kom jeg inn Innovasjon Norge var hun rare design damen som alle lurte på hva drev med. Så kom Lean startup som egentlig er design prosess brukt på business. For den tar utgangspunkt i hva vi kan få mennesker til å gjøre. Så det er alt smeltet sammen til den perfekte storm, og nå kaller jeg meg selv business designer. Og det er jo en tittel som mange designere har. Det er designmetodikk på å utvikle forretning. Og den metodikken i nå moderne innovasjonsmetodikk er jo egentlig designmetodikk som er brukt i mange år på å utvikle produkter og tjenester.

 

Silvija: For det går på dette med korte sløyfer, og å teste masse? 

 

Hanne: Ja, og hele tiden være i kontakt med brukeren. Vi har kalt det mange forskjellige ting opp gjennom. Designdrevet revet innovasjon og brukerdrevet design utvikling, vi har prøvd mange forskjellige varianter.

 

Silvija: Det er nesten litt design i seg selv at de fant på navnet lean, for hvem vil ikke være lean? 

 

Hanne: Nei, det vil alle være. Så det skjedde i Innovasjon Norge og da fant jeg veldig den jobb identiteten fordi jeg våkner fremdeles hver dag og tenker at vi må omstille Norge til grønt. Så det stresser meg. Jeg har litt sånn klimaangst for framtiden. 

 

Silvija: Har du blitt klimaradikal? 

 

Hanne: Jeg er radikalisert. 

 

Silvija: Er du vegetarianer? 

 

Hanne: Jeg prøver kutte ned, men jeg er mer opptatt av hva vi kan gjøre som bransje enn hva man kan gjøre selv i sitt eget hus. 

 

Silvija: Det liker jeg veldig godt. Unnskyld at jeg avbryter, Men vi trenger deg for å designe noen samfunnsprosesser her nå. For jeg synes det er veldig fint at ungdommen er utålmodig. Og at de krever mer av oss. Jeg mener at vi har vært for trege og litt for opptatt av vår egen komfort framfor deres comfort og velferd. Men ungdommen er ikke konstruktive i måten de driver dette her. Jeg har vært på fem eller seks konferanse nylig hvor de har vært altfor flinke og alt for sinte unge damer og menn, som istedenfor å finne på ting vi kan gjøre nå, bruker litt for mye pekefinger. Hvordan får vi folk til å gjøre konstruktive ting, som setter oss på den sirkulære og grønne linjen?

 

Hanne: Ja, og den ballen er jo jeg på. For jeg begynte å jobbe med sirkulær økonomi for fem år siden ca. Og jeg tenker at jeg er en pedagog som bruker visuelle verktøy for å hjelpe folk å jobbe bra med innovasjon, og har hatt mye kurs og workshops og jobbet mye med kompetanseprogrammer. Så tenker jeg denne ideen om sirkulære økonomien er en veldig håndfast måte å jobbe med bærekraft på. Den er litt mer konkret. Og jeg har jobbet mye med og utvikle metoder og invasjons metoder for at folk, bedrifter og organisasjoner skal jobbe bra med sirkulærøkonomi, å skjønne den modellen. For det som kjennetegner sirkulærøkonomien framfor for eksempel vanlig forretningsutvikling er at den går på tvers av organisasjonsnummeret. For’ alle innovasjonsstrukturene våre er bygget opp veldig rundt vekst i organisasjonsnummeret, lønnsomhet i organisasjonsnummeret, våre produkter og tjenester. Og det er så utrolig mye strukturer i samfunnet, og inkludert jeg som jobber med Innovasjon Norge. Alle støtteordningene går veldig lette til ett prosjekt. Det går an å ha prosjektet mellom forskjellige bedrifter, men det krever sinn kvinne. 

 

Silvija: Og det krever også en evne til å få folk til å tenke både i samarbeid, og samhandle og samtenke. Jeg har ikke noen gode rammeverk på sirkulær økonomi annet enn at du tenker på en verdikjede, ikke som en linjer sak, men en sirkel. Også tenker du at dette er mer enn et nullsumspill. Det er ikke sånn at jeg som leverandør må lure deg litt for da går det bedre for meg, men at vi sammen kan få til noe bedre. Og det er vanskelig i en verden hvor vi er vant til å tenke på at markeder er ren konkurranse og det jeg vinner taper du osv. 

 

Hanne: Ja. Og veldig mye invasjons metodikk i dag er bygget opp rundt «Hva vil markedet ha?». Og da tenker jeg idiot, vi må ikke stole på markedet og hva planeten vil ha. Men det jeg tenker er en veldig viktig rolle for å fasilitere den type innovasjon som vi trenger for sirkulær økonomien, som er mye mer system invasjon. Du må fasilitere hvordan materialer og ressurser skal strømme mellom mange aktører i samfunnet.

Da gjelder det å gi folk systemforståelse å jobbe med innovasjon i systemer. Og det har vi ikke så veldig mange verktøy for i dag, og det har jeg begynt å utvikle, og testet forskjellige måter vi kan jobbe sammen flere forskjellige organisasjonsnummer. For det er helt avgjørende, hvis ikke forskyver vi bare problemet ett steg lengre bort i den verdisirkelen. Du kan gjøre noe bra ett sted som egentlig forskyver problemet et annet sted. Så vi er nødt til å tenke hvordan er det denne innovasjonen eller dette prosjektet forbedrer et system, en syklus. Sånn at vi ikke bidrar til bruk og kast. 

 

Silvija: Og dette går også litt på tvers av våre organisatoriske modeller. Vi som ledere er egentlig litt for vant til å tenke full kontroll, men også hierarki osv. Men dette er egentlig mere denne organiske måten å drive med både business og kultur på?

 

Hanne: Ja. Det er en litt ny måte, og da tenker jeg at det er viktig at vi gir eksempler på hvordan man kan jobbe med dette her. Og en av de tingene jeg har gjort med det er at vi har begynt å sette opp kurs i sirkulær designmetodikk sammen med Circle of Norway og Cathrine Barth. Og nå skal vi gang her i Bergen sammen med næringsrådet med sirkulær skolen, som begynner allerede 18. februar. Hvor vi inviterer inn 50 forskjellige bedrift i bergensområdet til å bli kjent med nye måter å jobbe med innovasjon på kryss og tvers av organisasjonsnummeret. Og da må vi finne opp litt nye måter å jobbe på, å kna det over til å bli noe håndfast. 

 

Silvija: Bare ett lite steg tilbake, du var i Innovasjon Norge 10 år, men nå er du i Knowit? 

 

Hanne: Ja.

 

SS Knowit er ett digitalisering selskap?

 

Hanne: Ja. Ett design og teknologiselskap. Vi er 150 stykker her i Bergen, med både designere og utviklere og forretningsfolk. Og der har jeg særlig ansvar for bærekraft og sirkulær økonomi. Og det er fordi at det er utrolig viktig at de som jobber i design og teknologibransjen tenker på seg selv som mulig gjøre av en sirkulær økonomi. Fordi vi bor ikke ved ett elveleie lenger, det er globale verdikjeder og ting er uoversiktlig. Vi trenger digital infrastruktur og digitale løsninger for å slutte sirkelen. Det er en viktig rolle den bransjen har, så derfor så tenker jeg at det er spennende å være der.

 

Silvija: Jeg tror nesten man må ha folk som brenner så kompromissløst for det inni teknologibransjen, skal teknologibransjen virkelig klare å ta det samfunnsansvaret man har. Jeg fokuserer veldig mye på digitalisering, og det jeg snakker i alle mine foredraget om er at vi blir ikke digitalisert, det er vi som digitaliserer. Fremtiden er opp til oss. Og jeg tenker akkurat det samme med klima og bærekraft. Det er ikke slik at alt bare endres der ute og vi er passive ofre for dette her. Vi er jo med på å gjøre det som blir enten bærekraftig eller ikke i framtiden. Og de som kanskje har de kraftigste verktøy til å gjøre det gode nå er de som jobber veldig tett med teknologi eller utvikler teknologi. Så det å få dem til å virkelig ta på seg den hatten, bære det ansvaret med stolthet. For i min tid som teknolog, nå er det en stund siden jeg var utøvende teknolog også. Men jeg husker at vi var så veldig flinke til å være litt arrogante teknologer, og si «Jeg skal lage det du vil at jeg skal lage, det kommer til å funke bra. Men det er du som må bestemme hvordan dette her skal tjene penger eller endre samfunnet». Men det har endret seg. 

 

Hanne: Jeg tenker at vi som design og teknologi byrå, og alle andre også må være en pådriver. Vi må kjenne vårt ansvar å se muligheter som kunden ikke ser. Og vi må kanskje samle forskjellige kunder. Vi kan ikke bare jobbe med en kunde, vi er nødt til å ta systemansvar, å se muligheter. Så vi må eie det litt. Det er en stor konsulentbransje der ute og vi kan ikke bare vente på innkommende henvendelser. Da går det for sent. 

 

Silvija: Jeg spør folk hvor dette er spennende for deg, og hva er det du synes er relevante kontroverser. Noe som folk kan da diskuterte etter å ha hørt på denne podcasten. Og det du nevner er at samfunnet og egentlig alle strømmene i samfunnet våres kan man se på ganske visuelt. Nesten som kart over strømmer. Og det liker du?

Også tenker du at vi tenker for kortsiktig vanligvis i våre økonomiske modeller, og det er kontroversen. Kan vi høre litt om de to temaene?

 

Hanne: Ja. Det ene går på at jeg er en person som tegner mye på jobb. Og jeg føler at for at vi skal forstå sirkulære økonomien, og hvordan samfunnet henger sammen og rett og slett planeten, så er det visuelt. Det er kart i hodet, og jeg merker når jeg snakker med folk at vi er for dårlig til å kommunisere visuelt med hverandre. Og en av de tingene jeg gjør mye, er å tegne. Jeg tegner strømmer, piler, streker og sirkler. Og som ett sidespor, så har jeg ganske mye tegnekurs for voksne. Og jeg føler at det ville gjort det så utrolig mye enklere å diskutere bærekraft og hvordan vi flytte ressurser rundt omkring i samfunnet hvis alle hadde den visuelle måten å kommunisere på. Jeg opplever selv at folk forstår hva jeg sier utrolig mye bedre når jeg tegner det. Og det er spesielt relevant når det kommer til bærekraft, og det er veldig relevant for å se hvordan er det mitt organisasjonsnummer er del av ett større system. Hvordan er verdisyklusen, verdikrattet rundt mitt organisasjonsnummer. Hvor er de tingene jeg tar inn i min bedrift, hvor blir det av, hvem er det som tar over, hvordan kan vi sammen bidra til at dette systemet blir bedre? Og da må vi se det for oss. så det er en av de egenskapene og måten å jobbe på som jeg tenker er helt avgjørende nå. Så vi kan forstå verden på en litt mer fysisk måte. Og det gjelder også de som jobber digitalt. Jeg har jobbet mye med sirkulærøkonomi og folk som jobber i forsikring, advokater og uttrykk. Og det er veldig mye at «Vi jobber bare på internett, eller det er immatrielt». Så tenker jeg at ingenting er immaterielt. Da er du muliggjører av at et eller annet sted på denne planeten så skal noe, biologisk eller ikke biologisk material ikke bli søppel. Og sånn er det jeg tenker. 

 

Silvija: Jeg tror dette dilemma rundt kortsiktig vs langsiktig, og regulering kommer til å bli et av de store politiske temaene fremover. Jeg hørte Mark Carney som er guvernøren av Bank of England i et veldig spennende panel. Av alle ting så var det panel om klima. Så guvernøren av Bank of England leder og fasiliterer panel om klima. Og åpnings innlegget hans dreide seg om at folken dette er ikke tragedy of commons hvor vi har felles goder som vi alle sammen har kortsiktig insentiver til å overforbruke, men på lang sikt ødelegger vi helheten for hverandre. Dette er tragedy of time horizons, fordi på kort sikt har vi egentlig insentiver til å bruke litt mer, til å kjøre litt mer, til å tjene litt mer, til å leve litt mer. Og det er fordi alle våre finansielle modeller for bedrifter, for nasjonale finansielle institusjoner, for internasjonale finansielle institusjoner, for forsikringsselskaper alt gjøres på ett til tre år. Ingen sykluser er 10 eller 20 år frem i tid. Det regulerer ikke vi for, men før vi gjør det så kommer ikke vi til å kunne regne ut hva kostnaden av den klimaødeleggelser vi driver med nå på lang sikt. Og vi klarer ikke å besvare dette spørsmålet. Folk sier det er for dyrt å gjøre det ene eller det andre. Gå bort fra plastemballasje, eller slutte å fly så mye. Men hva koster det å la vær på langsikt. Og det er når du ser det regnskapet, det langsiktige regnskapet vs det kortsiktige regnskapet at du klarer å gjøre det du må gjøre i dag. Men det med langsiktig tankegang tror jeg er kjempe viktig å få samfunnet mot.

 

Hanne: Og der tenker jeg at folk som jobber i bank, og type kredittvurderinger å regnskapsført har en kjempe viktig rolle. Fordi at de krever avkastning og de regner på internrenten. Nå er ikke jeg økonom, men jeg kjenner at det er noe med at du kjøper et utstyr, det blir nedskrevet, så har det ikke noe verdi på papiret, men det har jo masse verdi. Så vi har noe regnskap og finansielle virkemidler som ikke følger helt med. Sånn at de vrir de det til at vi nå skal investere i bra ting, men med den samme verktøykassa. Så jeg er litt spent på at den verktøykasse skal endre seg litt, og for eksempel ett virkemiddel i sirkulærøkonomien er å gå over til en tjenestemodell. Det å gå fra å selge produkter, og da er du avhengig av å selge mange produkter for å få det til å gå rundt, til å leie ut eller abonnere produkter. Og det løses ikke ved det. Og det er mange utfordringer med det også, men da tar det litt lenger tid før du går i pluss igjen, for du må eie alt. Og da husker jeg at jeg snakket med flere i Innovasjon Norge som sa at «Ja, vi skulle gå over til en tjeneste modell på sikt, men nå i starten er vi nødt til å selge» For folk ha penger inn. Og der er det noe interessant på hvordan vi da kan finansiere. 

 

Silvija: Jeg tror vi trenger nye finansielle instrumenter. Grunnleggende så har vi det problemer med både ledere og politikere velges for fire år av gangen, og da skal du levere på de fire årene og da skal du ha utbytte på de fire årene. Men hvis du hadde klart å binde folk til en eller annen forpliktelse 10 år frem i tid. Og det gjør du ved at de føler at de har eierskap i det som fortsatt skal leve om 10 år. Da tenker jeg at vi kan komme til litt mer langsiktig tankegang.

 

Hanne: Ja, også i tillegg tenker jeg at vi nå er litt stuck. Og det å ikke bare tenke hvordan kan vi nudge oss forsiktig frem ut fra hvor vi står i gjørma i dag, men å bruke back casting teknikker og si «Hvordan skal framtiden se ut, og hva må skjer for at vi kommer dit». Og jeg er litt redd for at det kanskje virke litt useriøst for politikere, og liksom tegne seg en framtid og back caste tilbake for å si «hva er det som må skje for at vi skal komme oss dit». Men jeg tenker det er helt nødvendig for vi kommer oss ikke til den fremtiden hvis vi bare sitter og gnukker litt. 

 

Silvija: Jeg er 100% enig, Hanne. Jeg tror den back casting modellen er helt vesentlig, ikke bare for de som skal få oss ut av klima gjørma, men for de som skal få oss ut av digitaliserings gjørma også. For ett eller annet endres helt dramatisk, du kan ikke helt forestille deg hva blir forretningsmodellen, hva blir den største pinpointing osv. Så du tenker på dagens kunder, ikke på fremtidens kunder. Selv om det er de som om 3 år bestemmer om du lever eller dør. Så klarer ikke vi å gjøre de nødvendige store stegene, men det gjør du hvis du back caster. Og da skjønner du hvor mye det haster. Og hvor store endringer som faktisk kreves. 

 

Hanne: Ja. Og det er en god teknikk som man kan bruke, og som jeg brukt vellykket ved flere anledninger. Hvor man kan se «Ok, hvilke regulatoriske ting må skje? Hvilke sosiale og kulturelle endringer må skjer? hvilken digital infrastruktur trenger vi for at dette skal skje?» Man blir på en måte mer løsningsorientert, for her i inkrementelt land sitter vi bare og sier «Nei det går ikke, blir vanskelig».

 

Silvija: Og kan du garantere at det går? Kan du garantere at pengene kommer. Men nei, det vet vi ikke. Men jeg bare vet at det er nødvendig. 

Men jeg tror vi er nødt til å akseptere at ikke alt kan fremskrives fra dagenes ståsted når verden endres radikalt. 

Så gøy, så det har vi mer enn nok kontroverser. Men det viktigste her var egentlig teknikker for å komme til konstruktiv og langsiktig modellering. 

 

Hanne: Ja, og det er jeg opptatt av. Så det å fasilitere nye måter å tenke innovasjon på, når vi må tenke bærekraft som er rett og slett invasjon av systemer, ikke innovasjon av «Se mitt produkt skal selge x antall ting å vinne høyt i Silicon Valley», for da blir det mange flinke hjerner gående til skrull. Samtidig så trenger vi nye måter og teknikker og ikke minst samle folk i industriell symbiose og i system nettverk Vi må jobbe annerledes med innovasjon, og langt utover organisasjonsnummeret. 

 

Silvija:Jeg liker veldig godt industriell symbiose, for også dette med symbiose tror jeg er veldig viktig konsept her. Det er ikke sånn at vi utveksler for en sånn rettferdig null-sum greier, men vi er helt avhengige av hverandre og bygge hverandre.

 

Hanne: Ja, og jeg mener tenker at den industriell symbiose, hvordan oppstår det i dag. Oppstår de by accident eller by design. Og jeg tenker at vi bør i litt større grad designe for å opprette flere industrielle symbioser. Vi må koble oss på naboen.

Og hvem skal ta den rollen. Og jeg lurer litt på det.

 

Silvija: Og det mener jeg noe av poenget med klynger. Og klynger blir litt sånn «Ja, men vi er jo geografisk relativt nærme, så nå får vi samler oss å dele litt». Men jeg tror at hele poenget burde være at man burde være hverandres kunde. Man står sterkere sammen i å bygge større kjeder, og med påvirkningsmektige kjeder. Så jeg tror at dette igjen kobles mot Norge og tillit. For vi snakker om tillit som en greie, uten å vite helt hvorfor det er så verdifullt. Men poenget her tror jeg er at tillit bygger symbioser. 

 

Hanne: Men det som er interessant med klynger i dag er at det er næringsklynger, de er tematiske klynger. Mens poenget med en industriell symbiose er at det kan hende at Thon kjøpesenter skal koble seg på slakteriet som kobler seg på Brann stadion. Og de er nærings agnostiske, men de kjennetegnes av at de er samlokalisert. Og der faller egentlig noen av klyngeprogrammene vekk, fordi at de på en måtte kanskje er geografisk uavhengig. Men kanskje næringsparker er mer egnet for industrielle symbiose.

 

Silvija: Folk som leker sammen, lærer sammen og jobber sammen. Det er noe rundt det.

Jeg har bare lyst å spørre deg veldig kort på dette med lange linjer vs sirkularitet. Hvordan henger det sammen? 

 

Hanne: Tenker du tidslinjer?

 

SS :Jeg tenker kortsikt vs langsikt. Men jeg tenker at det her med sirkler er rett og slett bare en lang måte å tenke fremtiden på.

 

Hanne: Ja, sirkularitet er mer ett konsept. Og det finnes mange tilnærminger for det. Du har sekularitet innenfor et organisasjonsnummer, type IKEA sirkulerer sine produkter, kort loopet. Også lang loopet som er at IKEA sine møbler kommer ut i samfunnet og skal håndteres av renovasjonsetaten og andre tjenester. Det er klart det er enklere å komme i gang med å sirkle ting i eget organisasjonsnummer, selv om det krever litt en digital rigg og ny finansiering. Mens det å lage veier, sirkulære ruter for alle typer materialer i samfunnet. Det en med langsiktig jobb. Og der kommer det masse reguleringer, tunge investeringer og bransje samarbeid og standardisering. Du kan bli matt, men det må vi ikke bli. 

 

Silvija: Er det noen du beundrer, som inspirerer deg for å jobbe med disse sirkulære modellene og Business design i Norge eller internasjonalt?

 

Hanne: Ja, det er jo mange internasjonalt som jobber med sirkulær økonomi og sirkulær design. Det er utrolig mange som jobber med det metodisk nå. Så der er det mye å lære. Også kan man bare prøve selv. Mens rent konkret så har du jo hatt i podcasten her tidligere Waste IQ, som er ett godt eksempel på en digital infrastruktur, og en datafangst som gir avfall identitet som er kjempeviktig. Også sånne små ting som samarbeid mellom Bring og Rang-sells som heter elskede by hvor bring bringer inn varer i byen, og tar med søpla tilbake. Sånn at de slipper å ha to biler som kjører inn. Så det er denne type samarbeid som er spennende og inspirerende. 

 

Silvija: Veldig gøy. Og jeg tror det veldig viktig med de konkrete eksempler som du nevner, fordi folk skjønner det når det blir konkret. Vi mennesker vi husker bare anekdoter istedenfor strukturer og prinsipper. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

 

Hanne: Jeg tror det er systemforståelse, system kartlegging, system visualisering, system diskusjon, system innovasjon. Rett og slett kunne fasilitere å snakke sammen med andre aktører i system, og ikke tenke innad i sitt eget organisasjonsnummer. Og da mener jeg selvfølgelig at det er viktig å kunne tegne, for det vil gi både deg selv og andre en bedre forståelse av dette systemet veldig raskt og enkelt.

 

Silvija: Jeg tror du er inne på noe, og det er egentlig en undervurdert del av utdanningen vår. Man tenker ofte på det vi lærer som barn på skoler med kunst og tegning og sløyd som en lett time.  Men jeg tror at hvis det hjelper oss å bringe inn den andre hjernehalvdelen på banen så blir vi veldig mye mer kreative på alt. 

 

Hanne: Jeg skjønner ikke hvordan andre folk funker hvis de ikke kan snakke visuelt i egen hjerne. Det blir som å oversette noe visuelt, over i tekst for å så ta det visuelt over i hjernen. Du får på en måte direkte tilgang til en del av hjernen veldig raskt. Og du har alltid med deg hånda, du alltid med deg en penn. Og min egen opplevelse i arbeidslivet er jo at dette her opplever folk veldig nyttig.

 

Silvija: Du holder de her tegnekurs for voksne sa du. Hvordan kommer man i gang? Jeg tror litt for mange sitter med eller annen indre kritiker om at «Jeg kan ikke synge, Jeg kan ikke tegne». Men det er jo egentlig bare å begynne å tegne noe piler, og prøve å strukturere ting på den måten. Eller hvordan skal man komme i gang? 

 

Hanne: Man kan gå på kurs med meg da. Jeg mener at hvorfor putter vi tegning i form og farge. Det burde være i samfunnsfag, norsk og matematikk. Jeg sier selv til datteren min at du må tegne ned de mattestykkene for å forstå det. Teng kuene og fjøset. Men den indre kritikeren er veldig gøy. Og det er veldig interessant, fordi det er ingen som forventer at de kan spille fiolin med en gang. Men veldig mange forventer at de skal kunne tegne med en gang, så hvis de ikke kan det så sier de «oj, jeg kunne ikke det. Det var dumt». Da sier jeg, du må tegne 200 ganger det huset og da sitter det. 

 

Silvija: Hvor kan vi lese mer for å lære litt mer om det du kan?

 

Hanne: Når det gjelder sirkulær økonomi, som jeg er veldig opptatt av, så kan du jo lese på Ellen MacArthur foundation og Cirkle economy. Så har vi også et «hemmelig tips» å følge Cathrine Barth i alle sosiale medier, for da får du allt nytt om sirkulær økonomi. Hun er kommunikasjonsavdelingen til sirkulær økonomien tenker jeg.

 

Silvija: Har du ett sitat vi kan hekte på deg? 

 

Hanne: Ja, og da kom jeg på at dette sitatet kuttet jeg ut fra a-magasinet og hengte opp over senga mi på barnerommet i Bærum. Og det var «Vi har ikke arvet jorden av våre forfedre, men lånt den av våre barn». Det tror jeg var en annonse for fremtiden i våre hender. Og da var jeg jo barnet da, men den står seg fremdeles. 

 

Silvija: Den står seg veldig bra. Men veldig personlig, jeg må innrømme at jeg synes det er lettere å begynne å ta det ansvaret for å tenke på Barnas jord etter at jeg har blitt mor. Jeg lurer på om det er en kjærlighets greier. For egentlig er vi egoister alle sammen, men når du får de ungene som det plutselig setter mer pris på enn deg selv, så begynner du å tenke neste generasjon. 

 

Hanne: Jeg tenker masse på det. Jeg kan bli så rørt av at de plukker plast på veien til butikken. Fordi jeg tenker veldig på at de er uforskyldt, og mens vi gledet oss over alle nye klær vi fikk, så må de ha dårlig samvittighet hver gang de får en leke for det er ikke bra for kloden. Jeg blir litt trist nesten. 

 

Silvija: Men også stolt sikkert. Vi har snakket om mye forskjellig, hva tror du er det viktigste poenger fra vår samtale, eller hva vil du at folk skal huske?

 

Hanne: At vi er alle har et ansvar for å få at verden skal bli sirkulær. Det er ikke økonomen sitt ansvar. Enhver person spiller en rolle. Og at vi er nødt til å løfte blikket opp av organisasjonsnummeret og samarbeide med andre strukturert. 

 

Silvija: Veldig gøy. Hanne Wetland som da er business designer ved selskapet Knowit experience. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn i dag og lærte oss masse nytt om både designere, om sirkulær økonomi og det å tenke langsiktig. Og takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech

Quiz for Case #C0595

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0595 LØRNSOC Nyttetegning og sirkulær økonomi   - med Hanne Wetland

1 / 3

Hva er poenget med en sirkulær økonomi?

2 / 3

Hva er viktig å gjøre som industridesigner?

3 / 3

Hva gjør Sirkulærskolen?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: