Hvordan ble du interessert i teknologi?
Det har jeg lurt litt på selv, men tror det var da pappa kom hjem til lille Florø med en CD-spiller fra Finland.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Vi hjelper med hele økosystemet av digitale medier og kanaler, og jobber med kundens egne kanaler. Vi har journalister, grafikere og mediekonsulenter på laget vårt.
Hva fokuserer du på innen teknologi?
Bruke data for å lage og sette opp en helhetlig plan ut fra kundens målsetninger.
Hvorfor er det spennende?
Vi ser utrolige resultater og gode effekter ved å sette innhold først, og bruke teknologien til å lage godt innhold til rett tid og til rett målgruppe for å konvertere.
Interessante kontroverser?
Tema som personvernloven. Ta for eksempel Spotify som lagrer dataen din og gir deg gode musikkanbefalinger, noe som vi gjerne ønsker. Dette er egentlig markedsføring basert på de samme data og automatiserte prosesser man bruker i digital markedsføring. Forskjellen er at dette blir oppfattet som positiv bruk av personlig data og vi er mer villig til å gi fra oss personlige preferanser, mens på den andre siden ønsker vi ikke å gjøre det samme når det er snakk om digital markedsføring.
Egne relevante prosjekter?
Vi jobber som nevnt med START Sandsli – boligprosjekt, sammen med en stor utbygger – Brødrene Ulveseth, hvor DNB Eiendom er ansvarlig for salget av leilighetene. Vi jobber også med en ny IT-bedrift, Serit Bergen, et innovativt prosjekt med dronefangst.
Favoritteksempler på din type teknologi?
Datafangst med droner – prediktere og visualisere data er spennende prosjekt fra Serit. Jeg liker alt som gjør ting lettere, og som tar kundeopplevelsen på alvor. Det kan være alt fra produktutvikling, hvor eks. restauranten Holy Cow bruker en app som sparer kunden tid for å bestille maten. Den gjøres via appen. Eller NIKE som driver med produktutvikling etter kundens ønsker hvor kunden selv designer sin egen jobbsko.
Relevant kunnskap for fremtiden?
Tallknusere, prediksjon og visualisering av data. Maskinlæring og koding.
Hva gjør vi unikt i Norge av dette?
Bransjer som tør å samarbeide og byer og bygder som jobber sammen i det digitale skiftet. Byer og bygder jobber sammen. Innovasjon i mindre byer.
Favoritt fremtidssitat?
Enten går det bra, eller så går det over. Det er viktig å tørre å prøve, og være nysgjerrig på nye ting. Ikke frykt, for det går over.
Hvordan ble du interessert i teknologi?
Det har jeg lurt litt på selv, men tror det var da pappa kom hjem til lille Florø med en CD-spiller fra Finland.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Vi hjelper med hele økosystemet av digitale medier og kanaler, og jobber med kundens egne kanaler. Vi har journalister, grafikere og mediekonsulenter på laget vårt.
Hva fokuserer du på innen teknologi?
Bruke data for å lage og sette opp en helhetlig plan ut fra kundens målsetninger.
Hvorfor er det spennende?
Vi ser utrolige resultater og gode effekter ved å sette innhold først, og bruke teknologien til å lage godt innhold til rett tid og til rett målgruppe for å konvertere.
Interessante kontroverser?
Tema som personvernloven. Ta for eksempel Spotify som lagrer dataen din og gir deg gode musikkanbefalinger, noe som vi gjerne ønsker. Dette er egentlig markedsføring basert på de samme data og automatiserte prosesser man bruker i digital markedsføring. Forskjellen er at dette blir oppfattet som positiv bruk av personlig data og vi er mer villig til å gi fra oss personlige preferanser, mens på den andre siden ønsker vi ikke å gjøre det samme når det er snakk om digital markedsføring.
Egne relevante prosjekter?
Vi jobber som nevnt med START Sandsli – boligprosjekt, sammen med en stor utbygger – Brødrene Ulveseth, hvor DNB Eiendom er ansvarlig for salget av leilighetene. Vi jobber også med en ny IT-bedrift, Serit Bergen, et innovativt prosjekt med dronefangst.
Favoritteksempler på din type teknologi?
Datafangst med droner – prediktere og visualisere data er spennende prosjekt fra Serit. Jeg liker alt som gjør ting lettere, og som tar kundeopplevelsen på alvor. Det kan være alt fra produktutvikling, hvor eks. restauranten Holy Cow bruker en app som sparer kunden tid for å bestille maten. Den gjøres via appen. Eller NIKE som driver med produktutvikling etter kundens ønsker hvor kunden selv designer sin egen jobbsko.
Relevant kunnskap for fremtiden?
Tallknusere, prediksjon og visualisering av data. Maskinlæring og koding.
Hva gjør vi unikt i Norge av dette?
Bransjer som tør å samarbeide og byer og bygder som jobber sammen i det digitale skiftet. Byer og bygder jobber sammen. Innovasjon i mindre byer.
Favoritt fremtidssitat?
Enten går det bra, eller så går det over. Det er viktig å tørre å prøve, og være nysgjerrig på nye ting. Ikke frykt, for det går over.
Digitalisering i mediebransjen Nye verktøy Målrettet innhold SEO Konverteringsfasen
Teston.io Artikler på Harvard business review How brands become icons av D. B. Holt
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, tema i dag er sosiale medier og digitalisering i mediebransjen for øvrig. Gjesten min er Silje Brandsøy, som er digital rådgiver i Cox kommunikasjonsbyrå. Velkommen Silje!
Silje Brandsøy: Tusen takk.
Silvija: Silje, vi skal snakke om hvordan man skal tenke for å bli bedre, både på helhetlig content og på synlighet. Altså komme seg gjennom til folk i denne digitale jungelen som vi etterhvert lever i alle sammen.
Og hva er dine perspektiver på akkurat den siden av jobben din, du advarte meg med at du er litt nerdete, og det er nettopp det vi vil ha. Man skal være litt besatt av det man jobbe med for å være flink. Men før vi gjør det, så håper jeg at vi kan snakke litt om Silje. Hvem er du, og hvorfor gjør du det du?
Silje: Ja, jeg er opprinnelig fra Florø, som du hører på dialekten min. Jeg har bodd veldig lenge i Bergen og jobbet i mange år på den Nationale Scene. Så jeg har jobbet både med kunst, og i salg og markedsavdelingen der. Også gikk jeg til Cox kommunikasjon og jobber nå som Digital rådgiver og trives utrolig godt med det, for da får jeg litt av den nerdete interessen min inn på i jobben min.
Silvija: Du har studert Media, ikt og design i Volda. Kjempekul høgskole, veldig god på medier. Hva lærer man når man går på Media, Ikt og design?
Silje: Man lærer egentlig å bli en slags rådgiver innenfor alt av medier. Dette her var første året som det var den linja i Volda. Så vi var egentlig prøvekaninene på det på den linja, så den er jo blitt litt annerledes nå. Men det som er litt kult er at du har hele aspektet. Både alt fra grafisk design, til kommunikasjon, til film og foto. Og vi lærte jo hele Adobe pakken, som man bruker mye i dag. Også spesialiserte jeg meg i strategisk kommunikasjon som er litt mer reklamerettet.
Der hadde jeg en veldig flink lærer som heter Thomas Leve, som inspirerte meg til å gå videre med markedsføring og kommunikasjon.
Silvija: Nå jobber du blant annet som kursholder for butikksjefer og ansatt i sosiale medier, med digital markedsføring. Hva lærer man der?
Silje: Det er egentlig ett kurs som gir regi av Folkeuniversitetet. Jeg har det inkluderte i min stilling per nå, og er oppe på Lagunen Storsenter å lære de om innholdsmarkedsføring. Nettopp det å bli synlig på nett. Så har jeg nettopp tatt en masterutdannelse fra Bi i Digital kommunikasjonsledelse, og markedsorientert ledelse, som en måte å gå inn i bedriftene. Se litt på hva de har som utfordringer, og i dag er det synlighet som er det store spørsmålet. Hvordan skal man bli synlig i et digitalt landskap.
Silvija: Rett og slett fordi vi har gått fra informasjons underskudd, til informasjon overflod?
Silje: Helt riktig, og det blir verre og verre. For du konsumeres veldig mye innhold, men det produseres også veldig mye.
Silvija: Og det meste har vært veldig bra. Og det går ikke på at det skal se profesjonelt ut, men det går på at det skal treffer en unik spiker uten at man klarer å forutse hva det blir.
Silje: Også er det på en måte rett innhold, til rett målgruppe til rett tid.
Og det kan gjøres på veldig mange forskjellige måter. Egentlig veldig mange forskjellige medier. Du kan bruke film, artikler, foto, unike bilder. I dag finnes jo veldig mange apper med ulike kule funksjoner som man kan legge på, som blir en stoppeffekt hvis man skal annonsere i sosiale medier.
Silvija: Og det du prøver er å få til å overraske litt. Noe som klarer å fange oppmerksomheten blant alt det andre?
Silje: Ja, men det er todelt. I noen bransjer er du glad i ett innhold som egentlig er forventet. Man skal ikke glemme det heller. Så kjedelig innhold kan være bra innhold. Det må være en parallell greie med det også kanskje en stoppeffekt av og til. Også måler man kanskje effekten av de to tingene. Vi trenger ikke alltid være så utrolig kult, men det må være bra
Silvija: Det må kanskje være ekte. Være noe med den reelle sannheten om hvem bedriften er og sånn.
Silje: Ja. Og tidligere markedsføring var jo veldig sånn at bedriftene skulle fortelle om seg, at de skulle ut med hva de kunne tilby av tjenester og produkter, men i dag så er det kunden som bestemmer. Så da må du tenke litt sånn hva som gir verdi for kundene. De tenker «What's In It For Me», bry meg om din bedrift og da må man lage innhold som fanger. Så det kommer til å bli litt vanskeligere å lage innhold enn tidligere.
Silvija: Så selv om det er så mange verktøy, og man skulle tro at det å editere en video i dag har blitt allemannseie på en mobiltelefon osv, så er det likevel litt for lite kunnskap om hvordan man gjør det, eller hvorfor er det så vanskelig?
Silje: Du har så utrolig mange plattformer. Du har så utrolig mange muligheter. Det digitale økosystemer er blitt så ufattelig stort, og når kommer veldig mange muligheter, så blir veldig mange forvirret og kanskje stagnerer litt og tenker hvordan skal jeg begynne. Og da er det på en måte bare å tenke veldig målrettet, å lage egentlig godt innhold. Det er egentlig det som er cluet. Og det hjelper deg å være veldig teknisk opptatt. For mye i dag er at du må kunne en del programvarer. Jeg jobber jo i veldig mange programvarer i dag, og jeg vil gjerne prøve nye ting men det er ikke ett must. Men det hjelper deg hvis for eksempel du lager noe som ingen har sett så mye før, så er det klart at det blir en god stoppeffekt i forhold til en god annonsering.
Silvija: Veldig bra. Når jeg spurte det hva det viktigste er som du gjør på jobben, så sier du at du hjelper kunden å tenke helhetlig på økosystemer i digitale medier og kanaler. Hvordan spiser man den elefanten?
Silje: Vi begynner alltid i begynnelsen. Det viktigste du kan gjøre er egentlig å planlegge veldig godt. Så, det å prøve å hente inn data først å ha på måte den analysen i bunn. Ofte så gjør vi søkemotoroptimaliserings analyser, der vi prøver å prediktere hva målgruppene er opptatt av. Så det å først skaffe god data, også jobbe videre jobbe med det datagrunnlaget du har, og gjerne jobbe kreativt. Sånn som vi gjør det så setter vi innhold først.
Silvija: Hvis vi går ett skritt tilbake. Jeg tror mange av våre lyttere ikke vet hva søkemotoroptimalisering betyr. Altså, man henter inn søkedata, og så kan man koble det mot hva som leder folk til websiden vår?
Silje: Det er ganske komplekst hele ordet egentlig. Men det man egentlig gjøre er å forsøke å prediktere. For eksempel hvis du skal søke Google, så prøver man å finne ut om du søker på spisesteder som ord, eller restauranter, eller prøver de å søke etter et problem for eksempel, «Hvordan er spisestedene i Åsane». Så man prøver egentlig å se på et mønster. Og da går du rett og slett i Google og så ser du hva du får opp som valg.
Silvija: Også finner du ut om folk søker spisesteder Bergen, eller spisested Flesland,
eller hamburger, eller hva de søker etter. Er det da sånn at du tilpasser innholdet ditt, sånn at man blir funnet?
Silje: Du må ha betalt annonsering også, men det kommer helt ann på hva du jobber med, hvilken bransje det er og hvilke merkevarer. Hvis det er en merkevare som er ganske kjent fra før av, så vil jeg jobbe med å bli mer synlig på nett. Men er det ett nytt produkt eller merkevare som ingen har hørt om, så må du jobbe med søkeordene på veldig mange flater. Det er ikke sånn at folk søker bare i google i dag, de søker gjerne i sosiale medier. Kanskje de begynner på Facebook. Det er godt mulig de søker på en hashtag på Instagram. Og alle de tingene henger jo sammen. Så man må være ganske bevisst på det innholdet du lager, i forhold til hvilken målgruppe du søker etter. Så det å være relevant og svare på det kunden har som behov der og da. Enten om du leder de inn til internettsiden sin, eller du leder de til en Instagram side, eller Facebook-side. Det er egentlig det samme, bare du treffer. Så du må jobbe ganske på tvers av plattformer i dag da.
Silvija: Man snakker mye om data for å optimalisere og forstå. Hjelp oss å forstå hva er de viktigste dataene man måler. For å forstå om man er synlig eller effektiv. For eksempel åpningsrate på nyhetsbrev. Lær oss to eller tre begreper som folk kan begynne å tenke på.
Silje: Det er ett stort og litt vanskelig spørsmål å svare på. Men det du må gjøre er at du må starter med hva du skal måle. Hva er det du er interessert i. For det er ikke alltid at åpningsrate eller klikk er det du e måler på. For det kan godt hende det du lager skal være en type merkevarebygging og du er opptatt av synlighet. Men du er samtidig opptatt av å treffe rett målgruppe. Og vi har kunder som har veldig små og spissede målgrupper, og det er kanskje vanskeligere å jobbe med, for da har du mindre data å gå ut fra. Så hvis du da skal begynne å måle på antall klikk, så blir det tallet ganske lavt i og med at målgruppesegment er ganske lite. Så det første du må gjøre er å sette deg ett mål.
Skal målet være antall klikk, skal det være at de har meldt seg på noe, at de har satt merkevaren din, skal det være at vi husker den, så det er egentlig det er og sette ett mål.
Silvija: Man vil bare ha synlighet uten å være presis på hva det egentlig betyr?
Silje: Ja. Før var veldig mange opptatt Facebook siden sin, at de hadde mange følgere. Og det tallet sier egentlig ikke så veldig fordi at Facebook og Google og alle de store gigantenes algoritmer måler ikke bare etter en parameter. De målet etter mange parameter i dag. Og dermed så blir det veldig vanskelig å bare sette et mål, og det er antall følgere eller antall klikk. Så det varierer veldig. Så det er litt vanskelig spørsmål og egentlig få.
Silvija: Dette begrepet med nett promoter score. Måles det via banketter?
Silje: Akkurat det har jeg ikke vært så veldig mye borte i faktisk.
Silvija: Jeg tenker i vår sammenheng så prøvde jeg å finne ut hva vi skal gjøre, men jeg er ikke sikker selv heller. Så jeg tror det er om man spør folk om de ville anbefalt dette produktet videre. Men jeg tror ikke det gjøres igjennom primære data på trafikk, men det gjøres via annketer. Noe av dette kan ikke måles bare via trafikken.
Silje: Jeg hadde ett ganske interessant Skypemøte med ett lite selskap som heter Teston, som holder til i Oslo. Og de har i dag en ganske kul funksjon. De har fokusgrupper som er digitale, så du kan legge inn for eksempel hvis du skal kaste en landingsside eller nettside om den fungerer til det målet den er satt til, opp mote en ønsket målgruppe. Så du kan altså få Teston til å hente et utvalg av din målgruppe, også sitter de rett og slett foran en dataskjermem, og de får en del spørsmål og de blir filmet via webkamera, også de igjennom landingssiden. Det handler om kommunikasjon. Og det handler om knappen skal hete «Ja takk», eller «meld meg på». Det er veldig rart hvordan tekst kan påvirke ett resultat.
Silvija: Veldig kult. Men hvis man bare er litt mer bevisst på dette så har man veldig konkrete notater også. Hvor lang tid bruker man på å bli digital flink, hva er prosessen når du hjelper kundene?
Silje: Det første er å finne ut hva målet er, hva vi skal gjøre fordi og hvordan. Og ikke minst arbeidsprosessen. I noen prosjekt som et boligprosjekt som jeg jobber på nå, så har vi hele økosystemet og fullt ansvar for både, nettside, markedsføring, kommunikasjon og produksjon av innhold. Mens andre kunder har kanskje noen som jobber i markedsavdelingen som vi jobber parallelt med. Der vi går inn og lager gode artikler, videoproduksjon eller hjelper de med markedsføring og så har de på en måte konverteringen selv på nettsiden. Så vi må først kartlegge hva behovet er. og ikke minst målgruppe. Og så må vi tenke litt på merkevarestrategi at det er i tråd. Ofte kan det være små avdelinger i Bergen, som har hovedkontor i Oslo og da må vi tenke på at vi skal holde oss i tråd med den strategien.
Silvija: Jeg spurte deg om noen interessante kontroverser, du nevnte dette her med at vi har lagret data lenge på mobilen som virkelig er fulle avsporinger. Og der er det at vi ikke er bevisst på det?
Silje: Nei. Og veldig mange reagere på de nye personvernlovene. Men likevel så vil du jo ha tipsene. La oss si Spotify da, så har du jo veldig lyst til og få de tipsene om ny musikk, og det er jo algoritme og personvern og sporinger. Jeg fikk en mail plutselig fra Spotify, ett nyhetsbrev som var utrolig imponerende synes jeg. Og det er veldig data-drevet. Var rett og slett anbefalinger til konserter i Bergen av de artistene jeg hørte på Spotify. Så det da hadde de hente ut data fra min liste, og mine musikkvaner også satte det inn i et nyhetsbrev og geo-tagget det med Bergen også.
Så vi vil ha anbefalingene, men vi er redde for å gi fra oss data.
Silvija: Jeg spurte deg om noen kule prosjekter du har gjort i det siste. Det er noe som heter Start Sandsli, kan si litt om hva det er?
Silje: Det er et boligprosjekt med en utbygger som heter Brødrene Ulveseth. Der DnB Eiendom har ansvar for salget av de leilighetene. Og der er det sånn at vi har egentlig hele prosessen. Vi har laget en nettside, en ny logo. Men det er ett slags merkevareprosjekt som lever innenfor DNB og utbyggere da. Der har vi en ganske vanskelig målgruppe, førstegangskjøpere som er veldig unge folk som lurer på veldig mye ting. Og da hadde vi nemlig muligheten til å sette opp innholdet. Så vi lagde en veldig god plan, vi satt opp innholdet slik at vi kunne sende de inn på nettsiden som og var på ett møte optimalisert ut ifra kundetrakt. Så vi satte opp kundetrakten ved at vi lagde godt innhold på tre ulike tematikker som er å informere, som er den første fasen der vi skal få folk interessert i prosjektet. Så sender vi folk inn på nettsiden der vi står klare med godt innhold av artikler, konverteringsknapp og forskjellig. Så har vi satt opp sporinger som gjør at vi vet at de som har lest eller sett 15 sekund av den type artikkel får et nytt innhold som da blir den neste fasen, som er å informere. Og sånn er det vi bygger en hel nettside på å samle data som gjør at vi kan treffe de igjen. Og den siste fasen er konverteringsfasen der vi snakker om finansieringsløsninger, vi har intervju med megler. Remarketing er ikke noe nytt i seg selv, men det som er nytt i forhold til det prosjektet her er at du spisser egentlig innholdet ut fra de konverteringspunktene som vi har satt opp også kan vi styre egentlig markedsføringen ganske nøyaktig til hvem det er som får lese neste artikkel. Så det er nesten som en liten serie som du bygger opp, hvor du kjører de lengre og lengre ned i kjøpstrakten.
Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Silje: Det er jo så mye spennende nå, men jeg tror nettopp det her med å kunne visualisere data å kunne lese data ikke minst. Det er egentlig ganske vanskelig å lese data i dag. Du kan se på tall, men du kan ta veldig mye feil også. Så du må klare å visualisere mye data. Også kommer det jo veldig mye machine learning, og vi kommer jo inn i de store systemene som vi bruker til markedsføring, som jeg får sample Facebook og Google systemet. Og det å vite om å kunne sette opp data som du kan jobbe med tror jeg er veldig viktig.
Silvija: Når maskinene blir så gode på data må vi hjelpe menneskene til å tolke det litt bedre.
Litt tilbake til et annet spørsmål. Jeg spurte om du hadde noen favoritteksempler på noe som gjør det du gjør veldig bra? Så sier du datafangst med droner er kult, også nevner du en App Holycow. Hvorfor nevner du de to tingene?
Silje: Holycow er jo egentlig en restaurant i Bergen, men det som jeg synes er kult med den restauranten er at du åpner en app og så bestiller du all maten via appen. Så du snakker ikke med en servitør før han kommer med bestillingen din. Og den måten å bruke effektivisering og brukervennlighet til å ta det inn i andre bransjer synes jeg er veldig spennende. Også har jeg ett prosjekt sammen med en kunde av meg som heter Serit i Bergen, og jobber med Serit i Førde også. Og de har ett ganske kult prosjekt der de bruker dronefangst, de visualiserer data. De sender droner opp i energibransjen, også ser de på disse her stolpene. Og ser etter behov for vedlikehold. Også tar de bilder, også prediktera de om de kommer til å bli ødelagt eller ikke. Også visualisere de data. Så det er ett helikopterselskap som har gått sammen med et It- selskap for å hente ut data å kunne visualisere datafangst via droner. Og det synes jeg er ganske kult når to bransjer går sammen på den måten.
Silvija: Er det noen fordeler med å jobbe med det du jobber med fra Norge. Noe du synes er spesielt spennende, sammenlignet med resten av verden, Silicone Valley?
Silje: Har ikke så mye erfaring med Silicone Valley, har aldri vært der.
Silvija: Veldig mange sier at vi må gjøre om dem, men jeg tror faktisk at vi må faktisk gjøre mer som vi alltid har gjort. Og det har noe med at det er små avstander mellom mennesker, det er mye tillit. Det er mange gode teknologer.
Silvija: Ja, og vi tør å prøve. Innovasjon har blitt ett kult ord. Hvis du er innovativ eller gründer så er det positivt. Og vi har så masse kunnskap innenfor it. For eksempel i olje, gass og energi som vi klarer å hente flinke inn i andre bransjer og inn i andre tjenester og så klarer vi å utvikle det. Også er det litt kult med Norge at det går ann å lage innovative prosjekter i Førde og. Det trenger ikke alltid å være storbyer. Også kommer vi sammen og heier på hverandre.
Silvija: Spurte deg om anbefalt lesing og da nevnte du at det var mye bra artikler om Google alerts og du nevnte Harvard business alert, men jeg har lyst at du skal kommentere litt på neste bok om «How Brands become icons». Ja jeg leser mye, spesielt på ferier. Og når du er litt nerd leser du faglitteratur og ikke skjønnlitteratur i sommerferien. Så jeg leste den boka der, og synes den var så spennende, fordi du lærer hele merkevarehistorien til for eksempel Coca Cola, eller Budweiser eller de store. Også drar de deg gjennom hele historikken også samtidig underveis som de drar deg gjennom historikken så forklarer han metoder for hvordan du kan optimalisere for merkevarebygging. Så han kommer med noen nerdete skjema, og det synes jeg var ne utrolig kul måte å gjøre det på.
Silvija: Har du ett lite sitat som vi kan hekte på deg?
Silje: Ja, jeg har et sitat som jeg har som bakgrunn på mobilen enda. Jeg måtte ha det underveis som jeg jobbet med Masteren min i Digital kommunikasjonsledelse. Det er «Enten så går det bra, eller så går det over». Det er så utrolig lett å bli hengt opp i ting som du synes er litt skummelt. Jeg tenker i forhold til teknologi så må du tørre å prøve. Det er viktig at du er nysgjerrig å feile litt også.
Silvija: Det verste som skjer er at du lærer noe.
Silje: Du lære noe. Så det å tørre å prøve er ganske lurt, både i teknologi og innovasjon. Men egentlig også karrieremessig.
Silvija: Hvis du må velge en ting som du vil at folk skal huske fra denne samtalen. Hva velger du?
Silje: Jeg tror jeg må si at sett innhold først, prøve å tenk at innholdet, det å lage godt innhold er det aller viktigste. Så hvis du begynner med det, finner en konkret plan. Setter gode mål så når du målgruppen. Og da blir du synlig i det digitale landskapet. Det er stort og kan virke skummelt, men hive deg ut i det. For det går bra, eller så går det over.
Silvija: Silje Brandsøy som er Digital rådgiver ved Cox kommunikasjonsbyrå. Takk for at du var her med oss i Lørn i dag og lært oss masse nytt om digital kommunikasjon.
Silje: Takk for at jeg fikk komme.
Silvija: Takk til dere som lyttet.
Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: