Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er Lørn biz, og gjesten min i dag er Stine Vinnes, som er daglig leder i selskapet keyteq. Velkommen!

Stine Vinnes: Tusen takk!

Silvija: Du er relativt nyinnsatt i Keyteq?

Stine: Det stemmer. Vertfall som daglig leder. Tidligere jobbet jeg som avdelingsleder for design og utvikling. Så har det skjedd en del gøye ting i selskap i det siste som gjorde at jeg endte opp som daglig leder. 

Silvija: Gratulerer!

Stine: Takk.

Silvija: Vi skal snakke om Keyteq. Vi skal snakke om rockekonserter og tørr hvitvin og kanskje kanonball. Men før alt det skal vi snakke om Stine. Hvem er Stine, og hva driver henne?

Stine: Ja, jeg måtte gå litt i med selv da jeg fikk denne telefonen. Det er veldig nyttig, man blir tvunget å tenke litt på hva man står for. Jeg har jo alltid hatt en slags utvikler i magen. Men jeg innså ganske fort at jeg ikke ble god nok på det, og hvis jeg først skulle gjøre det, så vil jeg bli kjempe flink. Men jeg har alltid vært veldig fascinert av at man kan komme til en personer å si «Kan du gjøre dette, også bare fikser de det». Nesten som magi. Så for meg er disse utviklerne superhelter som jeg er utrolig fascinert over. Så valgte jeg heller en jobb der jeg kunne jobbe sammen med dem, og kanskje legge til rette for dem. Liksom få være litt med i gjengen likevel. Så jeg begynte faktisk som bioingeniør. Fant ut at det var helt feil. Hoppet av og fulgte magen. Og da var det informasjonsvitenskap her i Bergen, som ser på de myke siden av teknologi, hvis man kan si det. Også tenkte jeg å forstå litt mer av det som ligger helt nede i bunnen her så da tok jeg informatikk og logikk. Så jeg har jobbet med masse forskjellig. Begynte med drift. Jeg koblet PC-er, skriver og byttet de gamle ram-brikkene i datamaskiner. Og tenkt «Å nei, er det dette jeg skal gjøre for resten av livet». Men det var det jo ikke. Så jeg beveget meg fort mot at det å jobbe som rådgiver, konsulent. Jeg har utviklet kode som er ute i verden, eller har vært ute i verden. Men kommentaren var at det fungerer jo, men jeg fikk ikke noe mer cred enn det. Også har det gått slag i slag med prosjektledelse, også daglig leder. 

Silvija: Fortell, hva gjør Keyteq? 

Stine: Det er et digitalt byrå som nå er en del av en familie vi kaller for Labs. Og vårt mål er å jobbe med gode kundeopplevelser. Det er fokus i Labs-familien. Og da er det Keyteq som bidrar med tjenesteutvikling, design. Vi bidra med teknologi, altså utviklingskompetanse. Også er det andre i familien som driver med digital markedsføring. Vi driver med innsiktsanalyse, vi driver med strategi. Så vi har flere fagområder som vi ønsker å sette sammen for å gi den beste kundeopplevelsen. For kundeopplevelsen er ikke bare teknologi eller bare design. Alt henger sammen. 

Silvija: Veldig bra. Litt tilbake til deg personlig. Hvor kommer rockekonserter og tørr hvitvin inn?

Stine: Når du spurte meg om hobby, så tenkte jeg at jeg har ikke en hobby. Jeg liker jo veldig godt jobben min og sitter ofte med den på kveldene også. Innimellom når jeg trener og sånn så liker jeg veldig godt å høre på litt metal. Kvelertak i mitt favorittband, så det går på repeat. 

Silvija: Kvelertak? 

Stine: Ja. de er norske.

Silvija: De må jeg lytte til. Men der har det skjedd noe med meg. Det er et eller annet sånn aldersbestemt tror jeg. Når det gjelder musikk sans også, akkurat slik som smakssansene endrer seg. Så er også dette med musikk. Jeg kunne ikke fordra metall som ungdom. Og jeg likte ganske mye forskjellig inkludert altså country og klassisk musikk. Men heavy metal var så rockete og så sint. Og jeg skjønte ikke at noen trengte dette. Men nå så tvinger jeg til og med barna mine til å høre på ACDC. Det er ganske deilig.

Stine: Kvelertak er jo hakke hardere igjen da. Men hvis du liker klassisk musikk så tror jeg du kommer til å like det. Du kjenner igjen litt av det i den musikken. 

Silvija: Hva er det? 

Stine: Det driver mer litt framover. Det er energiskapende.

Silvija: Veldig bra. Ok. Keyteq er et digitalt byrå. Det vil si at dere designer, utvikler og hjelper med spredning og drift. Hva er det man må være unikt gode på for å være et ordentlig bra i Keyteq? 

Stine: Jeg tror vi er veldig gode med kundene våre. Vi er gode på å utfordre de. For det er ikke alltid sånn at når en kunde kommer og sier at de trenger en ny webside så er det ikke alltid det de trenger. Så det å tørre å gi litt push back å prøve å stille de rette spørsmålene er vi opptatt. Og noen ganger så kan det være det beste rådet å jobbe med noen andre for eksempel. Og noen ganger så er det vi som er rett samarbeidspartner.

Silvija: Og du nevnte at det er noe som gikk veldig bra nylig? 

Stine: Ja. Vi har akkurat slått oss samme med et annet digitalt byrå i Bergen, som driver med markedsføring, Kalibrert. Så nå er vi enda sterkere på det fagområdet. Så det komplementere dette med utvikling og design veldig bra.

Silvija: Ja. Du kaller deg selv wannabe utvikler. Men det er vi alle sammen for å være helt ærlig. Jeg tror det er litt med utviklere som sjåfører at spør du folk om de er en sånn gjennomsnittlige eller bedre gjennomsnittlig sjåfør så svarer 70% at de er bedre enn gjennomsnittet. Og jeg tror jeg må være en av de veldig få som sier at jeg tror jeg faktisk er under gjennomsnittet. Men det og har vært en teknolog tror jeg gjør meg bedre til å forstå kunden, og det å utfordre kunder. For da kan man spørre «Ja men det der er veldig vanskelig, og det der er ikke så vanskelig. Er det virkelig det du trenger, eller er det egentlig noe annet du prøver å oppnå» Og denne prosessen føler jeg at det er altfor få konsulentbyrå som gjør. Altfor for fort sier man at «Du vil ha en webside. Det kan jeg fikse. Wordpress er veldig bra» også er man ferdig snakket. 

Stine: Ja, og det får du ikke hos oss. Vi prøver å grave til vi finner det underliggende behovet. Noen ganger har vi konkluderte med at her kunne vi fått et prosjekt, men det er ikke det de trenger, så vi prøver vi hele tiden å utfordre de på behov. Se det opp mot forretningsmålene. Er det noe brukerne dine vil ha? Hvor komplekst er det å utvikle, og får du igjen for kosten du legger inn i dette? Vi prøver å score litt funksjonaliteter som de har behov for, for å avdekke om det er noe vi skal gjøre, bør gjøre eller ikke bør gjøre i det hele tatt. 

Silvija: Veldig spennende. Hvor mange er dere forresten?

Stine: På min enhet med å utviklere og designere er vi 15. Også er vi 18 på digital markedsføring, også har vi 7-8 på strategi og konsulentvirksomhet.

Silvija: Og siden alle prosjekter ikke er like spennende. Hva er det mest spennende prosjektet dere har jobbet med det siste året?

Stine: Det er veldig mye spennende. Vi får jobbet med veldig mye forskjellig. Også velger vi noen ganger å jobbe med det som treffer oss hjerte. Det er viktig for oss. Så vi har jobbet mye med «gi gaven videre». Som dere kanskje har fått med dere nå før jul, der man kan gi bærekraftige gaver. Vi har jobbet med en veldig spennende App for brannmenn. De var jo også på TV2 Nyhetene. De er ekstra eksponert for kreft som en yrkesrelatert sykdom, fordi at de er eksponert for så veldig masse forskjellige stoffer. Både på øvelsene men også i utrykning. 

Silvija: Hvordan kan en App hjelpe dem? 

Stine: Det som har vært fram til nå har vært at bevisbyrden har lagt på den enkelte brannmann. Som på en måte har måttet si at «Ja, men jeg var jo i disse brannene». Og dette går jo kanskje 20 år tilbake i tid?

Silvija: Og dette har med forsikring og ansvar å gjøre

Stine: Det er rett og slett det å få yrkesskadeerstatning. At det yrket som har påført denne kreften. Så da vi laget en App der de omtrent kan sitte i brannbil på vei tilbake og logge hvor de har vært, hvor lenge de var eksponert, hva de var eksponert for. Sånn at de har en logg som en trygghet hvis det skulle skje noe. 

Og på helt andre enden så har mange hos oss som jobber med Digital markedsføring jobbet med Nordea og automatiserte en digital salgs plattform. Og vi har jobbet med Google hvor vi har hjulpet en av deres store kunder med å automatisere oppsettet de hadde rundt en mark tech takplattform. Og da var veldig gøy å få tilbakemeldinger som at «This is Magic» fra direktøren for business og partnere her i Nord-Europa. Så det er et veldig bredt spenn, og det er veldig gøy. 

Silvija: Når det gjelder kontroverser så nevnte du datatåken for meg. Den liker jeg veldig godt. Fortell. 

Stine: For meg er det på flere nivå. Hvis vi starter nederst, så samler vi vanvittig mye data nå. For nå har vi teknologi som kan gjøre det. Også er spørsmålet om vi skal samle data bare for å samle data eller får vi noe ut av dette? Og det som er den store forskjellen fra tidligere til nå er at man samlet masse data for å bevise eller understøtte noe. 

Men nå har vi så kraftige verktøyet som har mulighet til å finne koblinger som vi ikke hadde mulighet til å finne tidligere. Og er det alltid bare bra? 

Silvija: Jeg tenker ganske mye på det du snakker om nå. For jeg føler så mye om det at nå må du gjøre faktabaserte, og databaserte. Data er gull osv. Og ja, jeg mener at vi kan ikke la være å samle data, og alt blir digitale tvillinger. Men det fraskriver ikke oss mennesker faktisk det ansvaret for å forstå data før maskiner har forstått det. Vi må stille de relevante spørsmålene, eller så blir alle disse mønstrene meningsløse.

Stine: Ja, og det er jo på en måte vi som skal trene disse maskinene. Så vi må gå inn i det med gode intensjoner. Og så tenker jeg også på et annet nivå. over det at det er så mye informasjon i samfunnet generelt. Jeg er så redd for at gullet glippet. For eksempel, hvilke podcaster skal du høre på, hvilken blogger skal du følge? En kollega sa til meg at «kommer det en lenke på en blogg på LinkedIn så leser jeg det ikke, for det er bare en av veldig mange». Så tenker jeg på kundene våre som kanskje skal ut og se etter en ny løsning. Også er det bare et hav av muligheter. Og da synes jeg han sa det så fint en foredragsholder ut på NHH, Sjåholm Knudsen som snakket om at han hadde vært på et foredrag som han kalte for «Holy shit map». Du får bare ett stort kart, det er rett og slett for mye. Så det er det jeg mener med den datatåken. Det er overveldende.

Silvija: Jeg tror det vi må insistere på er at det skal være noen menneskelige proporsjoner, akkurat som det skal være menneskelige proporsjoner på byene våre, så skal det være menneskelig proposisjon på alle opplevelsene, eller så blir det meningsløse for oss. 

Stine: Ja, og det jo det vi kjemper litt mot. Og det vi prøvde å utfordre litt her. Skal vi alltid hoppe på dette tech toget? Skal alle ha chatbots for eksempel? Skal alle bruke den siste nye teknologien? Nei, du skal ikke det hvis det ikke på en måte løser en utfordring hos deg, eller hos dine brukere.

Silvija:Nettopp. Og det jeg tror som er veldig viktig. Jeg snakker av og til om dette her med løsninger som ser etter problemet. Det er så mange løsninger nå, men jeg tror jeg det vi må være litt bevisste på er å prioritere problemene. Og bestemme oss for at «Nå er det de tre problemene her vi fikser, og da er teknologien bare ett verktøy.  

Stine: Ja, jeg er helt enig. Det er ikke teknologiene som skaper verdi i seg selv, det er jo hva vi gjøre med teknologien og hvilke problemer vi løser med teknologien. Da er det viktig å løse det rette problemet. Og det jeg tenker mye på er at det går så fort, at det problemet vi har i dag er ikke det samme vi har i morgen. Og hvordan kan vi da lage løsninger som er bærekraftige, som varer over tid? Kanskje vi må lage løsninger for å bygge løsninger. Nettopp ta det opp på ett meta nivå. 

Silvija: Rita McGrath, har en nydelig bok som heter «Seeing behind corners» Det å tørre å tenke på det ugjenkjennelige som møter oss likevel ganske fort. Så langsiktig nok, som er utrolig viktig og veldig vanskelig.

Stine: Kjempe vanskelig. 

Silvija: Og all den innovasjonsutviklende latskapen i oss har lært oss til å håndtere det vi må i dag, så får vi ta det neste når det kommer.  Og da er det plutselig vanskelig.

Stine: Ja, og vi ser jo det at noen ganger så kommer sånne teknologiske sjokk veldig brått på oss. Men hvis vi hadde fulgt litt med, så hadde man sett at det bobblet. Så vi har litt bedre tid enn vi tror, hvis vi bare ser etter de rette tingene. 

Silvija: Jeg spurte det om det er noen som inspirerer deg spesielt, og du nevner BIR og avfallsinnovasjon. Hva er det?

Stine: Bir holder til her i Bergen. De utvikler sin egen digitale plattform sammen med noen samarbeidspartner her. Og det er jo kjempe gøy at de er lokale. De bruker teknologi på å håndtere avfallet sitt. De har mer data på de nye søppelkassene hvor du må ha en brikke for å åpne, så nå har vi mye mer data på hva ting koster, så de kan prise tjenestene sine på en annen måte. Så skal de videreutvikle denne da. Det er utrolig spennende å følge med på. Og veldig gøy at det er lokalt.

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Stine: Nei, da sier jeg sikkert det samme som veldig mange andre. Poenget er å lære seg å lære. Og være komfortabel med å være i endring. 

Silvija: Jeg er selvfølgelig enig hvis ikke ville vi ikke drevet med Lørn. Men jeg lurer på om det er en slags personlighetstegn. Dette med å ikke bli sidat, men fortsette å utvikle seg selv. Det er jævelig slitsomt. 

Serlig når man føler at nå er det nok, nå må jeg få lov til å slappe av med en avis, eller med nyheter som ikke er læring lenger men underholdning. Men du kan ikke. Du må faktisk lese en ny bok hver måned, herifra til graven. 

Stine: Det kan du godt si, at det handler kanskje ikke så mye om kunnskap, men om personlighets evne. Men jeg tenker at det som er viktig sammen med det er å ha den grunnleggende forståelse for teknologi. Og hva den er med på. For robotene kommer, og maskinlæring kommer. Vi må kjenne det. Vi skal forhåpentligvis har kontroll på dem, og da må vi forstå de underliggende prinsippene. Også tror jeg og at design og brukeropplevelse blir veldig viktig. For vi som forbrukere blir mer kresen og storforlangende. 

Silvija: Hva synes du er unike fordeler med å jobbe som en digital inovatør fra Norge? 

Stine: Nei, jeg tenker at det er veldig positivt at det er fokus på det i regjeringen. De har en digitaliseringsminister, de har etablert denne digital 21 rapporten, som gir oss en plan og en visjon. Også tenker jeg at vi har veldig mye god kunnskap her som vi kan dra nytte av. Jeg liker veldig godt at vi begynner tidlig, «lær kidsa koding». Kjempe bra å få dette inn med morsmelken. Jeg håper at barna våre kan gå fra å være konsumenter av teknologi til å være skarpere. 

Silvija: Digital skaperkraft. Og det tror jeg henger sammen med to ting. Med mot, og positiv syn på framtiden og kunnskap om verktøyene. Du må vite hva verktøyene er, og du må vite hva du vil med dem.

Kan du anbefale en bok? 

Stine: Jeg leser veldig mye pensum for tiden. Og det jeg har synes har vært interessant i det siste har vært dette med bærekraftig forretningsmodell innovasjon. For der er det et veldig press på alle virksomhetene i dag rundt bærekraft. Vi som forbrukere setter mer og mer krav til det. Våre kunder setter krav til oss som leverandør. Så alle må forholde seg til det. Også er det at den teknologiske utviklingen også presser fram nye tjenester, nye produkter som gjør at vi må tenke over våre forretningsmodeller. 

Også har vi konsumentene, som også er en drivkraft inni det. Så vi er nødt til å drive med innovasjon på våre forretningsmodeller for å overleve, og der er teknologien en drive. Jeg kan anbefale den artikkelen som heter «Eksperimentering for bærekraftig forretningsmodell innovasjon» 

Silvija: Veldig gøy. Vi legger med linken. Har du ett sitat som du vi legge igjen som en gave til våre lyttere? 

Stine: Jeg synes dette var et litt fint sitat, for det får fram det jeg tenker om team arbeid. Alan Sneider som jobber på Center of the Mind i Australia, på University i Sydney. Han har sagt at «Ingen har større problemer med å tenke nytt enn en ekspert» Vi har tenkt veldig at vi skal bli eksperter og vi skal være dype i T-en vår. Men vi trenger generalister og. For vi kan bli litt snever når vi er ekspert på ett område. Så jeg tenker mangfold, og jeg trenger tverrfaglighet. 

Silvija: Jeg synes det er utrolig fint sitatet. Og veldig interessant fordi jeg tror vi fremskriver det, og der inkluderer litt professorer og sånn også. Alt fra helse, leger, kirurgspesialister. De er så fanget av det de har vært med på å bygge, og kanskje er best på i verden, og dette med identiteten. Det er så mye å tape ved å rote med det de kan. Og vi har hengt det ofte på arroganse. Litt intellectual fatigue, men også kanskje litt det at du har jobbet så hardt med å bygge dette systemet i hodet ditt, at det er ikke plass til noe som skal ut forberede det.

Stine: Jeg vet ikke selv. Også tenker jeg på meg selv. Jeg er en sånn generalist egentlig. Også ser jeg at det er nyttig, men man blir jo usikker på den rollen også. Kan jeg nok om dette til å mene noe om det for eksempel? Så når jeg skulle snakke i denne podcasten, hva kan jeg komme med som ikke er sagt? Men vi har jo alle vårt å bidra med. 

Silvija: Der må jeg dele noe. Jeg har hatt den angsten. Ikke når jeg holder foredrag, for jeg skjønner at jeg formidler bra, Men når jeg skal skrive en kronikk så synes jeg det er vanskelig. For tenk om det finnes en ekspert i Norge som finner en halv setning feil her også har jeg dummet meg. Men hva med resten. De 99% av det andre jeg sier, som antagelig er nytt for de fleste. Og det er verdifullt kunnskapsspredning. Så tror at for å unngå det problemet, så må vi tenke at vi har en unik styrke som gir oss den selvtilliten og identiteten og denne bredden som er en styrke i seg selv. Og det å tørre å tenk at selv om det er gammelt nytt for meg, så er dette nytt for de fleste andre. 

Stine: Sant. Og jeg tror vi begge beveger oss i miljøer der det er veldig flinke teknologer. Så da får man litt dårlig selvtillit. Men det er jo bare en liten del av befolkningen. Så sitatet var mer «jobb tverrfaglig». 

Silvija: Folk hører ikke alltid hele podcasten og da er det er det veldig nyttig slutten å velge en ting de må få med seg, hva skal det være?

Stine: At det er ikke teknologiene i seg selv som skaper verdi, men hvordan virksomheten klarer å nyttiggjøre seg av den. 

Silvija: Veldig spennende. Stine Vinnes, daglig leder i Keyteq, tusen takk for at du var med oss i Lørn og minnet oss på at gode nye teknologiløsninger dreier seg like mye om teknologisk kunnskap og forståelse som mot til å ville noe med den.

Stine: Tusen takk for invitasjonen.

Silvija: Takk til dere som lyttet

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech