LØRN Case #C0600
Smart teknologi og IoT
Hva har egentlig partikkelfysikk med IoT og smarte systemer å gjøre? Og hva er en overflate drone? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forskningssjefen for autonome systemer og IoT i Norce, Kari Marvik, om at smarthet i løsninger ligger i optimalisering og sammenstilling av teknologi ut fra behov.

Kari Marvik

Forskningssjefen for autonome systemer og IoT

Norce

"Det kommer til å være en enorm utvikling fremover, som vil være nyttig for enkeltpersoner og bedrifter"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 25 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Nysgjerrig, utålmodig og engasjert person interessert i teknologi – spesielt anvendelse.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Bærekraftig teknologiutvikling og forskning for å løse ulike industri- og samfunnsutfordringer. Vi driver forskning i alt fra Helse og Samfunn til mer teknologitunge områder som Klima, Miljø, Energi og Teknologiutvikling for ulike anvendelser. Ambisjon om tverrfaglig forskning mellom disse områdene, noe som blir svært viktig fremover.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Utvikling av smarte sensorer og nettverk, havgående måleplattformer og droner, samt energisystemer. Eksempelvis har vi en familie av smarte IoT sensorer for industriell bruk der teknologiplattformen og kompetansen kan benyttes i nye anvendelser og markeder.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det skjer veldig mye innenfor disse områdene, som er viktig for et bærekraftig samfunn og industriell utvikling. Kommer til å være en enorm utvikling fremover som vil være nyttig for enkeltpersoner og bedrifter.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Teknologiutvikling/digitalisering kan gi mindre påvirkning på miljøet/klima i form av mer effektive prosesser, mindre bruk av råvarer og færre reiser, men samtidig kan det også generere mer farlig avfall ved en eksplosiv økning av antall batteridrevne sensorer og elektronikk som kan havne i naturen. I tillegg øker energibruk i form av elektrisitet til store datasentre og for å drifte internett.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi jobber med smarte IoT sensorer og var tidlig ute med å ta in bruk de nye NB-IoT protokollene i mobilnettet. Vi har blant annet bygget en familie av smarte IoT sensorer for ventilovervåking sammen med selskapet Trisense i Bergen.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Nasjonalt:

Sporingsteknologi: Intspo som har satt sensorer på traller for Posten for å spore lokasjon, de har nå utviklet teknologien til utstyr på sykehus.

Internasjonalt:

Rotterdam havn, travleste havnen i Europa, bruker IoT for å samle inn ulike type relevante realtime data og parametere, sensorer er installert på digitale delfiner, bøyer og smarte kaier.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Ulike teknologikompetanser er viktig; som feks informatikk, mekanikk, kybernetikk, sikkerhet osv. Men det jeg tror blir mer og mer viktig er:

– Systemforståelse i komplekse og integrerte løsninger.

– Pålitelig datahåndtering / kontroll på dataflyt

– Trygghet ved deling av data, dvs. personvern og sikkerhet

– Optimalisering for anvendelsen og brukerforståelse

Et favoritt fremtidssitat?

Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den – Alan Kay.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Kompleksitet i teknologi og løsninger må ikke undervurderes. Smarthet i løsninger ligger i optimalisering og sammenstilling av teknologi ut fra behov.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Nysgjerrig, utålmodig og engasjert person interessert i teknologi – spesielt anvendelse.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Bærekraftig teknologiutvikling og forskning for å løse ulike industri- og samfunnsutfordringer. Vi driver forskning i alt fra Helse og Samfunn til mer teknologitunge områder som Klima, Miljø, Energi og Teknologiutvikling for ulike anvendelser. Ambisjon om tverrfaglig forskning mellom disse områdene, noe som blir svært viktig fremover.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Utvikling av smarte sensorer og nettverk, havgående måleplattformer og droner, samt energisystemer. Eksempelvis har vi en familie av smarte IoT sensorer for industriell bruk der teknologiplattformen og kompetansen kan benyttes i nye anvendelser og markeder.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det skjer veldig mye innenfor disse områdene, som er viktig for et bærekraftig samfunn og industriell utvikling. Kommer til å være en enorm utvikling fremover som vil være nyttig for enkeltpersoner og bedrifter.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Teknologiutvikling/digitalisering kan gi mindre påvirkning på miljøet/klima i form av mer effektive prosesser, mindre bruk av råvarer og færre reiser, men samtidig kan det også generere mer farlig avfall ved en eksplosiv økning av antall batteridrevne sensorer og elektronikk som kan havne i naturen. I tillegg øker energibruk i form av elektrisitet til store datasentre og for å drifte internett.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi jobber med smarte IoT sensorer og var tidlig ute med å ta in bruk de nye NB-IoT protokollene i mobilnettet. Vi har blant annet bygget en familie av smarte IoT sensorer for ventilovervåking sammen med selskapet Trisense i Bergen.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Nasjonalt:

Sporingsteknologi: Intspo som har satt sensorer på traller for Posten for å spore lokasjon, de har nå utviklet teknologien til utstyr på sykehus.

Internasjonalt:

Rotterdam havn, travleste havnen i Europa, bruker IoT for å samle inn ulike type relevante realtime data og parametere, sensorer er installert på digitale delfiner, bøyer og smarte kaier.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Ulike teknologikompetanser er viktig; som feks informatikk, mekanikk, kybernetikk, sikkerhet osv. Men det jeg tror blir mer og mer viktig er:

– Systemforståelse i komplekse og integrerte løsninger.

– Pålitelig datahåndtering / kontroll på dataflyt

– Trygghet ved deling av data, dvs. personvern og sikkerhet

– Optimalisering for anvendelsen og brukerforståelse

Et favoritt fremtidssitat?

Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den – Alan Kay.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Kompleksitet i teknologi og løsninger må ikke undervurderes. Smarthet i løsninger ligger i optimalisering og sammenstilling av teknologi ut fra behov.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Norce
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200129
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Overflate droner Edge computingPartikkelfysikkIoTPersonvern

Mer læring:

http://iottech.com iottech.com</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Lytt #C0600

Tekst for Case #C0600

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, jeg er Silvija Seres, tema i dag er internet of things. Gjesten min i dag er Kari Marvik som er research director på godt norsk på autonome systemer og IOT i selskapet Norce, velkommen!

 

Kari Marvik: Takk skal du ha, veldig kjekt å være her!

 

Silvija: Kari, du er en sær dame. Du liker partikkelfysikk og fjell! Men du ser veldig hyggelig ut, og du leder forskning i et av de kuleste norske selskapene syns jeg. Så det blir veldig gøy å høre litt om hvordan dette henger sammen. Før vi begynner å snakke om hva partikkelfysikk har med Internett of things, smarte systemer og gjøre, og hvor anvender Norge dette her på kjempe spennende måter. Så håper jeg vi kan snakke litt om Kari. Hva er det Kari kan, og hva er det Kari vil?

 

Kari: Altså jeg syns jo det er veldig spennende med nye ting, og jeg er jo veldig nysgjerrig og engasjert, og jeg liker utfordringer. Så det med partikkelfysikk og matte og det syns jeg var veldig spennende på videregående. Så jeg studerte det på universitetet, og jeg syns jo fremdeles det var spennende men så klart jo mer du går inn i detaljer jo mer komplisert blir det. Jo mindre ser du da helheten, så derfor så begynte jeg i Telenor. På et tidspunkt hvor det skjedde veldig mye spennende i Telenor systemet, monopolet ble oppløst og det var mange nye tjenester som ble utviklet. 

 

Silvija: Men hvilken inngang hadde du da til utviklingen?

 

Kari: Jeg søkte forskjellige jobber, jeg fikk også tilbud om å ta doktorgrad i partikkelfysikk, men de var interessert i min bakgrunn fordi jeg kunne lære meg ting.

 

Silvija: Du var tydeligvis smart? Det er en fordel. 

 

Kari: ja, det var det. De hadde et miljø på forskningsinstituttet som tok inn forskjellige typer kompetanse. 

 

Silvija: Hva jobbet du med da?

 

Kari: Da jobbet jeg med vurderinger rundt sikkerhet i telesystemet. Det er klart at på den tiden så var ting mye enklere enn det er nå, for å si det sånn. Det var jo da internett kom, mobilnettet ble utviklet, det kom en del nye tjenester og monopolet ble oppløst. Så det var veldig mye spennende som skjedde, så da beveget jeg meg i Telenor systemet og jobbet med teknologiutvikling og produktutvikling på ulike områder. 

 

Silvija: Hva skjedde siden Telenor?

 

Kari: Litt forskjellig, jeg var og innom NextGenTel, som og het Telecom selskap. Men så begynte jeg i forskningsselskapet Christian Michelsen research for syv år siden.

 

Silvija: Det er her i Bergen?

 

Kari: Ja, det er her i Bergen. Det ble da fusjonert med Norce. 

 

Silvija: Men da tenker jeg helt feil. Jeg tenker på Christian Michelsen som noe som har med helseforskning å gjøre?

 

Kari: Nei, det er Christian Michelsen research var en teknologiutvikling research selskap, og Christian Michelsen institutt driver med fredsforskning. 

 

Silvija: Ok, ja.

 

Kari: De var opprinnelig samme selskap, men så ble de skilt. 

 

Silvija: Aktiv denne Christian Michelsen. Og rik. Men hva forsket du på der, hva jobbet du med der?

 

Kari: Jeg har jobbet som leder, og det har jeg gjort hele min karriere. Når jeg begynte i Christian Michelsen Research så var det instrumentering og type målesystemer for ulike bransjer. Olje og gass mye, men også nå beveger vi oss mye over på hav og marinesystemer, og fornybar energi også videre. 

 

Silvija: Alt som kan og skal måles. Instrumentering er et sånt litt vanskelig og skremmende ord for folk som ikke har jobbet veldig mye med sensorer og kanskje ikke kybernetikk. Hva betyr instrumentering, hvis jeg skal forklare det til mammaen min?

 

Kari: Det betyr å måle ulike prosesser i for eksempel naturen eller i en industri. Så det går på å måle forskjellige ting som er viktige for enten naturen og vitenskapen, eller industrielle prosesser og industrielle parameter kan du si da. 

 

Silvija: Det har vi holdt på med siden vi begynte å jobbe med både solur, sandur, barometre også videre. Men nå, jeg tror ikke folk er klar over at når vi snakker om digitale tvillinger ikke sant? Om det er skip eller oljeplattform, eller kanskje etterhvert kroppen vår. Men la oss si en oljeplattform, den instrumenteres ved at man putter inn forskjellige målere og sensorer for eksempel i rørene, propellene, på forskjellige belegg for å måle tykkelsen også videre. Men det er så mange av disse målerne, vi snakker etterhvert om kanskje hundretusen på en plattform. 

 

Kari: Det som er spesielt er at sensorene blir mye billigere, og de kobles til internett slik at dataene blir mye lettere tilgjengelig. Det gjør jo det genereres mye data, sant? Det er jo spennende i seg selv, men det skaper jo også en del utfordringer. Jeg syns det er veldig mye, både det som skjer i telenettet i kombinasjon med selve sensoren som gjør at det er mange spennende problemstillinger når man setter sammen ulike teknologier. Også har man analysere disse dataene med maskinlæring som gjør at man får veldig mye ny informasjon ut ifra de dataene man samler inn. 

 

Silvija: Masse masse data, masse billige sensorer. Jeg skjønte ikke hvor billige og tilgjengelige de har blitt til jeg var på en Hacketon med barna mine for to år siden. Da var det en som hadde droner, selskapet «Make A drone», fra Oslo. De lager sånne drone- kits da, det er litt sensorikk, batterier, en liten motor og fire propeller, to ispinner nærmest, også skrur barna sammen sin egen lille drone. Men når du ser på de sensorene som til sammen koster noen hundre kroner. En litt større utgave ville kostet noen hundre tusener bare to- tre år tidligere. Hva er det som gjør at dette endres så fort?

 

Kari: Nei, det er vel flere grunner til det. Men det med generell teknologiutvikling, både innen telenettet men også innen elektronikk, gjør at dette blir mye mer tilgjengelig både for bedrifter og enkeltindivider. 

 

Silvija: Etterhvert så er det sensorer som da før kanskje var forbeholdt store offentlige institusjoner, kanskje især forsvaret, som plutselig er tilgjengelig off the shelf fra Kina. Det er nesten skummelt hvor enkelt og billig det har blitt å kjøpe disse sensorene da. 

 

Kari: Ja det er det. Og man ser at hjemme så har man gjerne flere sensorer, temperatur sensorer for eksempel, som er litt unødvendig, så det genereres en del ekstra informasjon som du kanskje ikke trenger. Det er noe som jeg tenker å jobbe med, du må være bevisst når du setter opp disse løsningene sånn at de skal optimaliseres i forhold til behovet. I noen tilfeller har du mange på båndbredde, du har mange på batteri, det er sensorer som skal leve under krevende forhold i mange år. Da må du optimalisere sensor under vann for eksempel med akustisk kommunikasjon for eksempel er veldig krevende. Lav båndbredde, da må du tenke veldig godt gjennom de løsningene du skal lage. Også tenker jeg at det er ikke nødvendig å samle inn alle slags mulige data. Det er spennende med masse data, men hvis du kan optimalisere det og begrense det, så er det viktigste informasjonen du skal basere beslutningene på. 

 

Silvija: Å være litt data klok rett og slett? Hva slags data vil du ha, hvilket problem skal du løse? Over da til Norce, dere fokuserer på utviklingen av smarte sensorer og nettverk? Hvordan henger nettverk sammen med det vi snakket om nå?

 

Kari: Nei, det igjen så tenker vi at du kan skaffe deg informasjon ute i nettverket, det går litt mot edge computing på en måte. Det å gjøre prosessering ute i nettet, og ikke bare sende alle dataene fra en mengde sensorer, så gjør du en prosessering ute i nettet, og sender det som er nyttig, og gir alarmer ved behov.

 

Silvija: Bare sånn at jeg oversetter litt for lytterne våre, nå forsøker jeg med med litt sånn lego språk. Der man trodde at absolutt alle sensorer må bare sende data til skyen, også beregnes det der av et eller annet magisk system så har man prøvd å gjøre nettverket smarte, la de gjøre det de kan gjøre lokalt?

 

Kari: Ja, de kan prosessere ute i nettet, og de kan hente informasjon fra hverandre og gi sammensatt informasjon fra hverandre fra forskjellige sensorer for eksempel. 

 

Silvija: Dette er viktig fordi for det første så er du da ikke avhengig av å alltid måtte snakke med skyen, og det andre er at det blir så mye data etterhvert. 

 

Kari: Ja, rett og slett. Og du har begrenset båndbredde, kapasitet i mobilnettet også i visse områder. 

 

Silvija: Ja, fordi dette henger da sammen med et par av de prosjektene dere jobber med nå. Du nevnte for meg at dere jobber med noen nye protokoller i mobilnettet, og de henger sammen med noen smarte IOT- sensorer. Her er det veldig mange vanskelige ord, men hva gjør man der?

 

Kari: Ja, altså det er en ny standard i telenettene som heter Narrowband IoT, som gjør at du kan optimalisere kommunikasjonen fra sensorer eller maskinvare. De bruker mindre strøm, fordi det er en utfordring at sensorer eller hardware trekker strøm. Hvis du vil ha batteridrevne sensorer så er den optimalisert, slik at du trekker mindre strøm. Nå er det sånn at den er tilgjengelig og optimalisert i forhold til akkurat det med sensorkommunikasjon. 

 

Silvija: Men bare sånn at jeg forstår det for meg selv: når disse sensorene snakker med hverandre så bruker de en del av mobilnettet som er optimalisert slik at nettopp duppeditter skal snakke med hverandre?

 

Kari: Det kan være mange måter å gjøre det på, men blant annet så snakker de med mobilnettet. Men de kan også bruke andre type løsninger og snakke med hverandre. Du må sette opp i forhold til hva som er behovet. 

 

Silvija: Ja, og da kan dere bruke dette til å sensor belegge, og gjøre smart da, det kan være en produksjonslinje eller en seilbåt eller en by?

 

Kari: Ja, riktig. Og vi fokuserer jo en del på dette med havet da, og målinger fra havet fordi det er det behov for. Både for industrien, men også for forskning. Da er det klart at det å måle under havet er krevende, fordi det er spesielle forhold der. Du må lage sensorer som kan leve lenge, de må være stabile og du må kunne stole på dem. Samtidig det med kommunikasjon under vann er krevende fordi det er lav båndbredde og det krever batteri. Det å optimalisere både dette med nettverk og kommunikasjonsdelen tenker jeg kan være veldig spennende fremover. 

 

Silvija: Ja, du har et eksempel hvor dere jobber med selskapet «Green fish», for elektrisk overflate drone. Hva er det?

 

Kari: Det er en liten båt, som er elektrisk, som kan styres og gå i et visst område. Du kan sette på ulike type sensorer, men blant annet ekolog. Det kan da brukes til å lete etter fisk for eksempel. Istedenfor at fiskebåter må gå i lange strekk for å lete etter fisk, og bruke diesel, så kan du sende ut en liten sånn drone, etter hvor er fisken nå. Så går du tilbake, så kan du også se hva slags type fisk det er etterhvert. 

 

Silvija: Jeg vil bare henge meg opp i en liten ting her til. Overflatedrone er i dette tilfellet en liten båt. Så droner behøver ikke være noe som er alltid i lufta. Det kan være på vannet, under vannet, under bakken til og med. 

 

Kari: Helt riktig. 

 

Silvija: Spennende. 

 

Kari: Så kombinasjonen av disse tingene ser vi på, fordi vi har et miljø i Tromsø på luftdroner, også har vi oss i Bergen som jobber med overflatedroner. Også tenker jeg at vi også kan se litt på undervannsdroner etterhvert. RV og V og sånt, men det har vi og samarbeidspartnere i universitetene også videre, og andre partnere. 

 

Silvija: Dette må være en sånn drøm rett og slett, for alle som driver med forskning på hav. 

 

Kari: Ja, det er jo som sagt mangel på den type data og informasjon. Men det er klart at det er krevende å bygge den typen teknologi, fordi den må testes, den må være robust og den må tåle veldig harde forhold. Blant annet, jeg nevnte og en liten seilbåt som jeg lagde i vårt datterselskap «offshore sensing», som da var første til å krysse atlanteren, første autonome fartøy. Den går nå i Sørishavet for å lete etter Krill. Der har den vært utsatt for veldig krevende forhold både med temperatur, bølger, vind også videre. Men den er robust. Den har vært testet i veldig mange år. 

 

Silvija: Men kan den se Krill? Jeg bare tenker at Krill må da være nesten ikke synlig?

 

Kari: Ja, det er ekolog som brukes. Veldig gode resultater, og da har vi også prosesserings software på den seilbøyen, som det heter. 

 

Silvija: Det som er så morsomt, som vi ikke nevnte før du nevnte det nå er at visse sensorer er ubrukelig med mindre de har en prosesseringsevne. Noe som kan regne på de dataene og gjøre noe ut av de dataene. 

 

Kari: Riktig, og igjen så blir dataene sendt over satellitt, og da må du begrense hvor mye data du sender. Da må du gjøre en prosessering før dataene sendes til land. 

 

Silvija: Det Norce er veldig gode på er å skru dette sammen, så dataene skal hentes inn optimalt og prosesseres optimalt for videre bruk. 

 

Kari: Ja, riktig, og det har vi jobbet med i mange år på ulike anvendelser og markeder. 

 

Silvija: Jeg spurte om det er noen interessante kontroverser. Altså det er jo opplagt spennende av mange grunner, så dette er hvis brukt riktig så er dette teknologi som samfunnet har kjempe stor nytte av, i dette tilfellet både i transport, men også i havbruk eller nettverksbruk og smarte hjem og smarte byer. Men som kontrovers så nevnte du to aspekter, det er miljø og personvern. Vil du kommentere kort de to?

 

Kari: Miljø er litt det som vi var inne på tidligere, sant? Hvis du pøser ut en masse sensorer så havner de i naturen, det er masse batterier og sånt, så det er jo ikke helt optimalt sånn sett. Produksjonen er kanskje ikke helt miljøvennlig heller, men det kan bidra til at vi får mer kunnskap, mindre reiser, effektivisering av prosesser ikke sant? Så det er liksom den avveiingen, at du gjør det riktig. Du behøver ikke måle den samme tingen med to forskjellige sensorer, flere ganger. Sånn at du optimaliserer i forhold til det du har behov for. 

 

Silvija: Veldig kult.

 

Kari: Når det gjelder personvern så går det jo litt på det der med at det er klart det er ganske komplekse systemer nå, og det er vanskelig for folk å forstå sammenhenger mellom hva det er du gir fra deg av informasjon, og vi har jo strenge regler med GDPR også videre. Men de dataene som er ganske interessante innen medisin også videre, de er ikke alltid tilgjengelig. Det er ting som opplagt er til nytte for både individ og samfunn, men som du ikke får tilgang til. 

 

Silvija: Vi har ikke tenkt presist nok og komplekst nok på dette med tilgang? Og rettigheter og behov?

 

Kari: Riktig. Det er rett og slett å forstå hva du faktisk gir fra deg av informasjon, risikoen i det, og hvordan man håndterer dataene. 

 

Silvija: Er det noen som inspirerer Norce fra utlandet? Noen dere ser opp til eller samarbeider nært med på den type teknologi som dere lager?

 

Kari: Ja, altså vi jobber med forskjellige type forskningsinstitutter både i Europa og USA også videre. Vi er på en måte innen en del EU prosjekter. Når det gjelder akkurat det miljøet jeg representerer så har vi jobbet en del med Woods Hole i USA. Det er en del spennende miljøer. 

 

Silvija: Spiss miljøer?

 

Kari: Ja, innenfor ulike områder egentlig som vi kommer til å jobbe med videre også. 

 

Silvija: Du nevner en nasjonal partner, eller inspirasjon, som heter Inspo. Som her har gjort sporingsarbeid for posten?

 

Kari: Ja, de satte sensorer på traller, for å vite hvor de trallene er. Det var et problem, de visste ikke hvor de trallene var. De ser nå at de utviklet teknologien for sykehus og utstyr på sykehus, og det er egentlig noe vi har jobbet litt med også, dette med sporing av ting og utstyr. Det tror jeg er et stort problem, at man ikke vet hvor ting er. Dette gjelder både industri og offentlig sektor, også videre sant? Så man kan effektivisere veldig mye ved å vite hvor du har ressursene dine og tingene dine. 

 

Silvija: Veldig bra. Du nevner også Rotterdam Havn som en inspirasjon, hvorfor det?

 

Kari: Det er fordi de har kombinert en del av de teknologiområdene vi jobber med, ikke sant? De har satt sensorer både på kaier, på mekaniske delfiner, de bruker digitalt tvilling for å optimalisere ankomst og hvor skipene skal legge til. De bruker også maskinlæring for igjen optimalisering og som medfører at man sparer både kost og kan effektivisere driften av havnen. Den er en av verden største havner. 

 

Silvija: Den som er mest busy. Du nevnte mekanisk delfiner?

 

Kari: Jeg kjenner ikke detaljene, men jeg ser for meg hva det kan være. 

 

Silvija: Det er en slags guide- båt?

 

Kari: Jeg ser for meg at den går under vann, og rett og slett ha forskjellige type sensorer og måle en del av marinparameteret som temperatur, strømning, tidevann og en del sånne type ting. 

 

Silvija: Akkurat. Jeg har lyst til å spørre deg litt tilbake til dette med partikkelfysikk. Det er et personlig spørsmål, særlig fra meg: jeg har i mange år skammet meg litt over min teoretiske bakgrunn, fordi jeg tenkte at de virkelig gode programmererne er de som har jobbet med data science veldig anvendt. De som kodet, de som tok fra hverandre operativsystemer også videre, mens jeg har drevet med algoritme forskning, og det var litt sånn «hva skal du med det da?» Men jeg ser at det jeg har fra den siden av min utdanning hjelper meg utrolig til å forstå de store trendene og gir meg en slags underliggende tolkning av for eksempel den algoritmifiseringen av samfunnet som vi ser nå. Hva har partikkelfysikk gjort for deg i forhold til det du gjør i dag?

 

Kari: Ja, partikkelfysikk er jo grunnleggende forskning og forståelse av naturen og vitenskapen. Så det har jo litt med lover og regler i naturen å gjøre, sånn at det er klart du må tenke litt på hva du faktisk kan bruke dette til, sant? For min del så handler det nok en del om at det var et spennende nytt område, det var mye matte og fysikk som jeg jo syns er spennende. Det å finne løsninger på ting. Det med å på en måte lære seg å sette seg inn i komplekse problemstillinger er en del av det jeg syns var spennende. Men så på en måte utviklet oppgaven seg til å bli veldig spisset, og da mistet du litt det overordnede perspektivet som du er inne på, ikke sant? Så jeg syns at det å forstå helheten overordnet, det er nok litt å se mulighetene, men av og til dykke litt inn i detaljene. Det syns jeg er veldig spennende. 

 

Silvija: Og fremover, hva tror du er relevant kunnskap?

 

Kari: Nei altså det er jo klart dette med informatikk, og den type kompetanse er veldig viktig. Men jeg syns også det som jeg har vært litt inne på, det med å forstå helheten og systemene og sammenhengen tror jeg blir veldig viktig. Men og dette med anvendelse, hva du skal bruke dette til og hva trenger egentlig brukerne? Hva er nødvendig? Og klart dette med sikkerhet er jo veldig grunnleggende som vi må ha god kompetanse på.

 

Silvija: Du har jobbet i et selskap som jobber både nasjonalt og internasjonalt, så da ser du andre konkurrenter. Er det noen områder du føler Norge utkonkurrerer resten av verden? Og er det noen ekstra fordeler vi har ved å jobbe med det dere jobber med fra Norge?

 

Kari: Ja, altså hva skal jeg si? Vi har jo ihvertfall når vi jobber med målinger og på en måte teknologi i naturen så er det jo klart at det med å være vant til å jobbe under spesielle forhold opp mot Arktis, og varierende klima, er jo klart en fordel for oss. Men det er klart at vi har jo et flatt samfunn og, og det er veldig nytt i og med at vi er veldig lite hierarkiske og jobber sammen på mange områder. Ulike nivåer, sant? Det er jo veldig fordel. 

 

Silvija: Hvor kan vi gå for å lese mer om det dere holder på med?

 

Kari: Ja, jeg tok frem en nettside iottech.com, som det står litt forskjellig om denne type teknologien. 

 

Silvija: Ja, har du ett lite sitat som vi kan hekte på deg?

 

Kari: Ja, den beste måten å forutse fremtiden på er å skape den.

 

Silvija: Jeg syns det er kanskje en av de viktigste sitatene vi har i dag, og det er noe med at det er så mange som tror at de bare må forstå digitaliseringen også innrette seg etter den. Istedenfor det å forstå at vi faktisk er med på å endre verden gjennom digitalisering bredt forstått gjennom alle disse teknologier som jobber på et digitalt grunnlag. Det er så viktig fordi det setter ansvaret på oss individuelt, tenker jeg. 

 

Kari: Ja, helt klart. Det er mange etiske problemstillinger, helt klart. Men det er jo det med hvordan man bruker det, og hvordan man setter det sammen som jeg syns er veldig spennende, og det er veldig mange muligheter. Det gjør det også litt frustrerende fordi det er så mange muligheter, men samtidig så må du på en måte prøve å utvikle en retning som du har trodd på. 

 

Silvija: Jeg er hundre prosent enig, og jeg tolker det som positivt at vi har ansvar. Istedenfor å tro at det bare er Silicone Valley som kan bestemme hvordan fremtiden skal bli, så kan vi være med på å bestemme hvordan den kan bli for oss, eller de områdene vi er best i verden som er der dere er. Som er havet, maritimt og marine. Folk lytter ikke alltid like fokusert på disse podcastene våre, så jeg liker å gi de til slutt en liten sånn knagg da. Hvis det er en ting de skal huske fra denne samtalen vår, hva vil du at det skal være?

 

Kari: Nei altså det som jeg er veldig opptatt av er dette å bygge teknologi for en anvendelse. Du må vite hva behovet er, og sette sammen ut ifra det som er interessant for kunden rett og slett. 

 

Silvija: Veldig bra! Kari Marvik som er forskningssjefen for autonome systemer og IOT ved Norce selskapet, tusen takk for at du var her med oss i Lørn og lærte oss om Internet of things, spesielt anvendt på havet som vi gjør kanskje best i verden. Takk til dere som lyttet!

 

Kari: Takk for meg!

 

Silvija: Takk!

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.

 

 

Quiz for Case #C0600

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0600 IOT Smart teknologi og IoT - med Kari Marvik

1 / 3

Det norske selskapet Offshore Sensing var det første i verden som klarte å krysse et hav med et autonomt fartøy. Hva heter fartøyet og hva heter havet?

2 / 3

Hvilke typer droner finnes hos Offshore Sensing?

3 / 3

Hva er noen dilemmaer å nevne ved bruk av sensorer?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: