Velkommen til Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn tema i dag er energy tech. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Malin Torsæter som er forskningsleder ved Sintef industri. Velkommen!

Malin Torsæter: Tusen takk!

Silvija: Malin, vi skal snakke litt om deg som forsker, og så skal vi snakke litt om deg som mamma og så skal vi snakke litt om de kuleste prosjektene som du har vært med på og hva du har lært derfra. Fortsetter vi, vi starter egentlig med deg. Hvem er du profesjonell og personlig?

Malin: Malin Torsæter 36 år, kommer fra Trondheim.

Silvija: Det hører vi, selv jeg hører det.

Malin: Akkurat nå så er jeg en småbarnsmamma på heltid, er hjemme i mammapermisjon. 

Silvija: Med en liten på 8 måneder?

Malin: 8,5 måneder, så jeg har en liten jente på 8,5 måneder. Så jeg driver litt med home schooling med henne.

Silvija: Ambisiøst da!

Malin: Ja, det er veldig ambisiøst! Til vanlig så jobber jeg på Sintef, Sintef Industri avdeling petroleum. Der har jeg jobbet i 9 år, først som forsker og nå som forskningsleder.

Silvija: Og ditt prosjekt ved Sintef Industri er lavutslippssenteret, low-emission?

Malin: Ja, det stemmer.

Silvija: Og det er da low-emission for olje og offshore industrien?

Malin: Absolutt, så det går under navnet lavutslippssenteret på norsk. Det fulle navnet det er low emission research centre for low emission petroleum industry on the Norwegian Continental shelf.

Silvija: Det er så sexy som bare olje kan finne på også!

Malin: Absolutt! Så det her er rett og slett et senter der vi prøver å hjelpe oljeindustrien til å nå målene sine om å redusere klimautslipp.

Silvija: Og dette er veldig spennende fordi: jeg har inntrykk av at oljeindustrien gjør faktisk mye mer enn det de er villig til å fortelle om, eller gode nok til å fortelle om. Og samtidig så har jeg inntrykk av at det er en eller annen som på kvittering med på en måte kostnadsbildet, og de tørr ikke vise alt for mye av dette her. For da tenker kanskje aksjonærene at de bruker alt for mye penger på noe annet enn oljen da. Men de siste 6-12 måneder har det skjedd en kjempeutvikling hvor det viktigste vi gjør for å attrahere og beholde talent er nettopp å forklare at man mener alvor med det du jobber med.

Malin: Ja absolutt, og det har blitt en veldig sånn viktig ting å snakke om nå. Hvor mye man setter inn krefter på å få ned utslipp, de har veldig ambisiøse utslippsmål i bransjen og det at de støtter et sånt stort forskningssenter er en indikasjon på at de virkelig ønsker å få til noe, ikke bare bruke dagens teknologi, men finne ny teknologi som kan få ned utslipp.

Silvija: Ja vi kommer tilbake til hva det egentlig betyr for oss og vi er jo med på å skape utslippene ikke sant, men kanskje man kan både jobbe med utvinning og alt det på distribusjon og selve bruken senere mye mer effektiv, er det det som er greia?

Malin: Ja, altså den bruken er det veldig lite vi i Norge kan gjøre noe med. Altså vi selger et produkt, vi selger olje og gass. Også er det sånn at sluttbrukeren brenner det, det er ikke bra, men olje kan jo være et veldig viktig råstoff for plast, for asfalt, for maling. Så olje i seg selv er jo et råstoff. Så det er veldig viktig å få ned miljøfotavtrykket på selve produksjonen. Og det er det senteret dreier seg om. Senteret ser ikke på sluttbrukeren, senteret ser på hvordan produksjonen kan gjøres så miljøvennlig som mulig.

Silvija: Og da kan sånne ting som carbon capture inngå?

Malin: Det kan inngå. Akkurat i det senteret som jeg jobber i så har vi ikke med carbon capture, fordi det har sitt eget senter.

Silvija: Akkurat.

Malin: Så vi har to senter som på en måte jobber litt parallelt. Ett som ser på karbonfangst og lagring, og så har vi det senteret som heter low emission. Det ser på selve produksjonen av olje og gass, hvordan kan du få ned klimautslippene?

Silvija: Hvordan kan man få ned klimautslippene?

Malin: Først må man tenke: hvorfor har man så store klimautslipp med produksjonen? Det er mange som tenker at oljen bare spruter opp av bakken.

Silvija: Rett inn i røret.

Malin: Rett inn i ledningen. Men det kreves energi for å få ut både olje og gass fra undergrunnen. Og det kreves massevis av suply båter som flyr frem og tilbake til plattformene. Du har boreriggene som borrer etter nye funn. Så du har veldig mye aktivitet offshore, som alt har utslipp.

Silvija: Og du effektiviserer de aktivitetene?

Malin: Ja så hovedfokuset i senteret vårt det er å se på hvordan får du ned utslippene fra produksjonsplattformene, det er de som har desidert høyeste utslipp.

Silvija: Unnskyld, du sa boreplattformene?

Malin: Nei, produksjonsplattformene sa jeg. Så boring er også store utslipp men ikke i forhold til produksjon. Det er dieselmotoren til riggen.

Silvija: Som driver denne store borren?

Malin: Ja som driver denne borrekrona, skulle jeg til å si. Det er sånn 50 tonn CO2 per dag som slippes ut altså på en borerigg.

Silvija: Hvor mye er 50 tonn per dag? Hva tilsvarer det i en flytur, eller?

Malin: Det er ganske mye egentlig. Det er mer enn vanlig biltrafikk.

Silvija: Så det er betydelig?

Malin: Det er betydelig utslipp, men produksjon har mye høyere. For på plattformen så står det gassturbiner som drifter plattformen.

Silvija: Man pumper inn gass et sted for å få ut oljen et annet sted, eller?

Malin: Ja altså du gir en gassturbin naturgass fra feltet, typisk. Og den energien som gassturbinen genererer brukes til å drive pumpen og kompressorer og ting som trengs for å få oljen ut av bakken, inn i rørledningen og dit den skal. Og her ønsker vi å få utslippene ned fra de her gassturbinene. Og da er det flere ting man kan se på. Man kan for eksempel prøve å gjøre de mer effektive. Eller man kan se på om man kan putte noe annet inni turbinene enn naturgass, man kan for eksempel bruke hydrogen? Andre brensel som brenner renere.

Silvija: Uff! Det høres ut som en farlig kombinasjon!

Malin: Det er ikke bare bare, det er faktisk mye forskning. Også er det mye snakk om elektrifisering, så da snakker man om at man ikke trenger disse gassturbinene. Men at man heller kjører energi fra landjorda og over på plattformen.

Silvija: Eller at man brukte noe bølgekraft eller noe vindkraft eller, men det skal ganske mye vind da for å pumpe ut dette her kanskje.

Malin: Absolutt. Men det er jo også noen av utfordringene med dette her. Det er at plattformene trenger en veldig stabil kraft, så mye av denne fornybare kraften er veldig vekslende. Så da må man se på om man får til å gjøre en form for energilagring, sånn at man kan bruke det her. Eller hvor mye backup kraft trenger man fra turbinene hvis man skal koble opp noe fornybart. Så dette er ting man ikke vet helt enda.

Silvija: Men dere er et industrielt applied forskningssenter, så dere gjør dette i samarbeid med aktørene?

Malin: Absolutt, det er over 30 forskjellige aktører som er med. Det er nesten alle de store operatørselskapene på norsk sokkel for den som produserer olje og gass, de er med. I tillegg har vi mange små leverandørbedrifter, til og med noen norske start-ups som er med. Så det er et stort konsortium som er med i senteret.

Silvija: Hvordan samarbeider man? er man på hvert sitt prosjekt og så er det shared learnings, eller samarbeider man på data? Hvordan rigger man til for samarbeid?

Malin: Det er et veldig godt spørsmål. Også er det ingen fasit på hvordan man skal gjøre dette på riktig måte. Men vi har valgt å, vi har en arbeidspakke i prosjektet som heter «for case studies», der det går an for industrien å trekke inn forskjellige case som de kan jobbe med som er relevant for dem. Vi har også at industrien har koblet seg på hver sin arbeidspakke, eller flere arbeidspakker, som de er interessert i og tatt med sånne tekniske eksperter in der. Som er med å sparre med forskerne for å sørge for at det vi gjør ikke blir helt «blue sky». 

Silvija: Blue sky.

Malin: Jeg må også nevne at det er et siste tema som er med i senteret som også mang eike tenker over at er veldig viktig. Og det er det med å prøve å redusere energibruken offshore. For det har vært veldig mye snakk om hvordan man reduserer energibruken i hjemmet ditt ved å for eksempel bruke sparepærer og sparedusj. Når man får ned energibruken, og jeg har lyst til å gjøre det samme offshore. Går det an å få ut denne oljen og gassen uten å bruke så mye energi? Det er et stort tema.shore. Går det an å få ut denne oljen og gassen uten å bruke så mye energi? Det er et stort tema.

Silvija: Jeg tror rett og slett, unnskyld språket, men jeg tror vi har tenkt på det som piss i havet. Altså når vi har så mye energi, ikke sant, så er det bare å pøse på. Men skal man gjøre det renere så må man jo gjøre det renere da. 

Malin: Absolutt. Og politikerne har virkelig forpliktet seg på at vi skal få ned utslipp. Og utslippene fra offshore er veldig stor i Norge. Utslippene fra offshore sektoren som vi ser på er nesten 30% av Norges totale CO2 utslipp.

Silvija: Og det er kanskje det som gjør oss til de miljøgrisene som vi er på global skala. Hvis du ser på CO2 per kapital så er vi nummer 11 i verden eller noe sånt. Jeg tror det har noe med at okei, vi kjører biler, men etterhvert er det elektriske men etterhvert er de veldig energieffektive. Så det må være noe med industri, tungtransport og produksjon.

Malin: Absolutt. Altså, vi produsere et produkt som energiintensiv å produsere, som du får en del utslipp relatert til produksjonen. Med mindre du gjør sånne grep som vi ønsker nå da, med å få ned utslippene ved hjelp av forskning.

Silvija: Men jeg har lyst egentlig å spørre deg om dette, kanskje langsiktig kan være et stort konkurransefortrinn også. Altså vi kommer til å, altså hvis oljen blir billigere så blir det jaktet etter de stedene hvor du kan få det ut billigst mulig, men også med minst mulig miljøavtrykk. Og det kommer til å være sånn hygiene, overlevelsesfaktor kanskje.

Malin: Jeg tror også at det blir noe forbrukeren kommer til å bry seg om fremover. Om du kan si at, okei hvis du vet at den oljen som kommer fra Norge er produsert både sikkert med tanke på menneskene som jobber offshore, men også med miljøet, at vi har gjort alt vi kan for å utvinne det på en miljøvennlig måte, at vi ikke har satt økosystem i fare. Vi har virkelig gått inn for en øk på plattformen. Sånne ting vill jeg nesten si at kanskje en gang i fremtiden får vi noe tilsvarende som det svanemerket, når det gjelder også produktet petroleum. At man kan si at «okei, det her er renere enn de andre i samme produktgruppe».

Silvija: Jeg visste ikke at det er så stor del av våre utslipp, og da er det utrolig viktig og stor nasjonal effekt av det dere gjør. Også i andre grad, delvis fordi vi lever jo av dette her og da er det viktig at vi gjør det på en grei måte for at verden skal fortsatt ha lyst på å kjøpe fra oss. Også tenker jeg at det kontoverset med at vi har ikke tenkt på en sånn energiøkonomisering, har kanskje vært et luksusproblem.

Malin: Ja, så det har vært, med tanke på hvor mye fokus vi har hatt på det for oss forbrukere. Hvor mye vi skal ha fokus på å redusere vårt fotavtrykk så er det ganske kontroversielt egentlig at vi ikke har hatt mer fokus på våre største næringer, når det gjelder utslipp. Og det er fordi at plattformen de har brukt energi som de selv har fisket opp fra bakken, så de har tatt opp denne naturgassen og brent den for å holde plattformen gående.

Silvija: Hvis jeg forstår riktig, så er det også noe med, litt sånn «perfect storm» nå. En ting er at vi snakker om klima på en mye mer konstruktiv måte, syns jeg, enn det vi gjorde før. Vi har gått litt fra det å være sinte og utålmodige og alt det der, deprimerte. Til å være veldig løsningsorienterte. Også er det også ny teknologi som gjør dette mulig. Tror du at det virkelig går an å energi effektivisere offshore sektoren vår gjennom disse nye teknologiene?

Malin: Absolutt! Jeg er en teknologioptimist. Så jeg tror absolutt at vi kan få til store endringer. Og egentlig vil hver liten endring være veldig bra når man har en såpass stor sektor som olje og gass sektoren er i Norge. Så vil en liten forbedring gi store utslippskutt. Så det er litt lavthengende frukt egentlig, hvis man vil få ned norske utslipp basert på denne sektoren.

Silvija: Hvem inspirerer deg? Hvem ser du til? For eksempler av lignende prosjekter?

Malin: Jeg vil jo si at vi i Norge er ganske i front på akkurat det her når det gjelder miljø og sikkerhet i offshore. Det er en veldig sånn «look to Norway» attitude i industrien. Og det er jo selvfølgelig veldig bra, men vi ser også at de andre landene som har produksjon i Nordsjøen, de tenker i samme baner. Så ser vi for eksempel at i Nederland så ser dem veldig mye på hvordan man kan få ned utslippene fra produksjonen, hvordan man kan bruke offshore infrastruktur selv etter at olje og gassproduksjon ferdig, sånn at man slipper å bare forkaste det med en gang. De ser på sånne frampek på det. De har for eksempel et pilotprosjekt der de ser på hvordan man kan generere hydrogen ved hjelp av fornybar kraft utpå en plattform, altså offshore, og bruke denne i produksjonen. Så det er en sånn pilot. Så det syns jeg er litt inspirerende. Det samme også med Storbritannia, de ligger kanskje litt bak, men de har også et prosjekt som er litt tilsvarende sånn som lavutslippssenteret. Som og har akkurat startet, jeg vet bare at det har kommet i gang. Og lavutslippssenteret som er ledig skal ha et samarbeid med dette senteret men de har ikke noe forskning å vise til enda som jeg kan vise frem. Men det er veldig artig at det skjer ting syns jeg, rundt hele Nordsjøen.

Silvija: Veldig bra. Det er også overføringsmuligheter. Jeg tenker at hittil så har det egentlig vært litt sånn to verdener, med renewable og liksom Statkraft diller litt med offshore wind og så blir det Equinor, men det var litt sånn marginalt. Også var det en annen verden for de store oljeselskapene. Ser du noen trender mot liksom sammensmeltning her? Hybride løsninger?

Malin: Absolutt, jeg ser at de to feltene nærmer seg hverandre. Jeg er jo petroleumsforsker men jeg jobber likevel mye mot for eksempel karbonfangst og lagring. Så det er noen av disse fremtidsrettet løsningene som også krever veldig mye input fra olje og gass, det er veldig mye likt. Hvis du skal lagre CO2 for eksempel så må du ha brønner, du må bruke reservar kunnskap for å klare å fylle CO2 inn i reservoarene og du må til slutt plugge brønnene på akkurat samme måte som oljeindustrien gjør. Så det er veldig mye overlapp og man ser jo også at det har blitt veldig populært med havvind, offshore vindkraftverk. Og vi ser jo at det har et kjempe stort potensial for energiforsyning til å kunne kobles til plattformer og. Så det er sammensmelting der.

Silvija: Du snakket litt om dette med svanemerket, eller miljømerket. Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan man fortjener en sånn en. For vi snakker om at kanskje kan norsk petroleum blir det første i verden som blir miljømerket.

Malin: Jeg kjenner ikke svanemerket kjempegodt, men sånn jeg forstår det så er det et merke som viser at et produkt... 

Silvija: Så miljøvennlig som mulig?

Malin: Så det er det mest miljøvennlige produktet i sin produktgruppe. Og da ser jeg for meg at noe liknende kan bli aktuelt på oljesiden. At hvis noen virkelig har gjort den efforten med å få miljøfotavtrykket ned så mye som mulig på sin olje og gass, så syns jeg det bør fortjene et slags stempel som gjør at forbrukerne kan støtte opp ekstra under det.

Silvija: Ja det hadde vært kjempegøy. Da ville også kanskje forbrukerne sett hvem gjør hva konkret. Og litt sånn der responsibility transparency hadde vært bedre. Jeg har også hørt fra noen ledere i oljeselskaper som bra ganske frustrerte over at de gjør så mye kult, bare at ingen vet om det. Jeg mener at det er litt deres egen skyld, at de ikke har formidlet det nok.

Malin: Og det er veldig mange som stenger litt ørene også, når oljeselskapene selv sier det. Og det er jo en av grunnene til at det er veldig smart å koble på instituttsektor, akademiet. Sånn at sånn petroleumsforskning ikke bare skjer internt i oljeselskapene, men at det har noen uavhengige, noen som ikke tjener penger på petroleumsproduksjon men som bare er interessert i å gjøre det bedre.

Silvija: Jeg har også lyst til å spørre deg om en annen overføringsmulighet her. Jeg har sett eksempler, veldig spennende eksempler, på folk fra offshore industrien som går inn i havbruk, eller energisektor, eller i ski industri, og bruker noe av det de har lært der, alt fra seismikk til materialteknologi. Kan man suge noe tilbake også?

Malin: Ja, det vil jeg tro. Jeg mener jo at ved å prate sammen på tvers av sektorer kan man lære kjempe mye. Og der er jeg sikker på at mange kan lære mye av oljeindustrien i Norge. Det skjer veldig mye spennende, det er en veldig high tech sektor med mange kule løsninger, både på digitaliserings siden og på ingeniør- og vitenskaps siden. Og man ser jo eksempler, for eksempel på at strømningsmodeller fra oljeindustrien har blitt brukt til å se på for eksempel hjerter til mennesker. så man kan bruke de samme likningene i forskjellige industrier. Jeg syns det er veldig morsomt og jeg håper det kan bli flere arenaer i Norge der vi kan ha litt mer sånn Technology Transfer.

Silvija: Jeg syns det er veldig spennende for der kan man ta ordentlig grep om hva oljeindustrien kan ekstremt godt og det er liksom å forstå fluid dynamics i noen kjempe store og vanskelige rør, men altså det finnes jo rør og væsker av mange slag som kan ha glede av nettopp de teknologiene i litt forskjellig skala.

Malin: Absolutt. Og oljeindustrien vet jo også veldig mye om hvordan man klarer å undersøke noe som ligger langt under bakken, uten å faktisk grave seg ned til det.

Silvija: Og subsea generelt.

Malin: Og subsea, hvordan bygger man ting på havbunnen. Det er også viktig kunnskap. Hvordan borer man gjennom forskjellige type stein, det er veldig mye kunnskap som ligger der som kan være nyttig i forskjellige industrier.

Silvija: Spennende. Du, hvis du skal lære litt mer om det dere holder på med, hvor skal vi gå?

Malin: Jeg ville hvert fall anbefalt, hvis du er interessert i miljøaspekt av olje og gass, å gå inn og se på se på lavutslippssenteret sin hjemmeside. Det har kommet mange interessante dokumenter i det siste som oljeindustrien selv har laget der de snakker om klimamålene sine. Det er Konkraft og Equinor har nettopp sendt ut noen helt splitter nye klimarapporter med sine ambisjoner. Og sånne ting er jo veldig interessant å se for de som er veldig interessert i miljøet, den siden her.

Silvija: DMGL hadde et kjempespennende sånn energy transition outlook rapport for ca. et halvt år siden. Hvor man da snakket om at man er teknologi optimist, men regulerings pessimist. Hva tenker du om det? 

Malin: Jeg mener at vi skal ha et slags sånn fleksibelt regelverk, som gjør at vi ikke blir helt bundet av at akkurat sånn skal du gjøre. Men at vi har litt mer sånn funksjonsbasert, at man sørger for at man har noe som fungerer og at vi ikke bryr oss så veldig mye om hvordan gjør du det. Og det tror jeg er en av suksessfaktorene til den norske oljeindustrien i dag, de har stadfestet hvilket mål man må oppnå men ikke akkurat hvordan man skal gjøre det. Og det gir mange muligheter for innovasjon da. 

Silvija: Jeg er helt enig, det er kjempeviktig. Det er veldig mange mål som går på sikkerhet og sånt, men hvis du får tøffe men oppnåelig mål på klima, så begynner det å skje ting på klima.

Malin: Absolutt! Jeg er også veldig optimistisk på det, og det er klart at det er ikke alltid så enkelt å være optimist i en velidg konservativ bransje. Merker ofte at det er veldig mange som tror at ting ikke går an, så det er litt sånn at vi forskere må stå litt på det at vi faktisk tror at man kan gjøre endringer.

Silvija: Veldig bra. Har du et lite sitat vi kan hekte på deg?

Malin: Ja, det jeg hadde satt opp er «it always seems impossible until it's done». Og det er liksom basert på det som vi snakket også at det er så mange som hele tiden vil si at ting er umulig, og så plutselig så blir det gjort og alt som trengtes var noen til å gjøre det. Og det tror jeg er litt tilfelle når det gjelder klimautslipp.

Silvija: Og da er det opplagt!

Malin: Da er det opplagt! Når det først er blitt gjort da er det opplagt.

Silvija: Nelson Mandela.

Malin: Ja, det var Nelson Mandela som sa det. Det syns jeg var et passende sitat for samtalen vi har hatt i dag.

Silvija: Du Malin, vi har snakket om mye. Hva er det viktigste vi har snakket om, hvis du må velge?

Malin: Jeg syns det er veldig viktig å få frem at man gjøre noe innenfor klima ved å jobbe som petroleumsforsker sånn som jeg gjør. Selv små forbedringer gir store effekter når det er snakk om en stor bransje med store utslipp, så det her er det place to be hvis du virkelig har lyst å få ned utslippene i Norge.

Silvija: Og det er ikke bare nice to be, det er must be. For oss som oljenasjon.

Malin: Absolutt! Så vi må ha ambisjoner om å være best og det tror jeg de fleste i bransjen er enige om.

Silvija: Veldig bra. Malin Torsæter, forskningsleder ved Sintef Industri og leder av lavutslippssenteret low missions, tusen takk for at du kom og både inspirerte oss og lærte oss om hvordan vi gjør her i Norge med deres hjelp. Verdens reneste og oljeindustri.

Malin: Tusen takk! 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider til Lørn.Tech.