Velkommen til lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn. Tema i dag er Cleantech, jeg er Silvija Seres, og gjesten min er Vibeke Nørstebø, som er forskningsleder ved Sintef. Velkommen, Vibeke.

Vibeke Nørstebø: Tusen takk.

Silvija: Jeg er veldig stolt for at jeg uttalte navnet ditt riktig, og så ser jeg at jeg har til og med hoppet over et mellomnavn som ville vært enda vanskeligere.

Vibeke: Ja, det har du sikkert rett i.

Silvija: Men vi skal da snakke om mye rart som du har holdt på med på NTNU, hvor du er da sivilingeniør innen industriell økonomi, og doktorgrad i energi og prosessteknikk.

Vibeke: Det stemmer.

Silvija: Og så skal vi snakke før det kanskje om Vibeke. Hvem er Vibeke og hva driver henne?

Vibeke: Ja. Jeg er oppvokst i et bittelite sted i tidligere Buskerud ved Hardangervidda, i en dal som heter Uvdal.

Silvija: Oi.

Vibeke: Der jeg bodde de første 19 årene av mitt liv, før jeg flyttet til Trondheim.

Silvija: Her ble du.

Vibeke: Og her ble jeg, her er jeg i hvert fall foreløpig. Og begynte på sivilingeniørstudiet her, doktograd her, og har etterpå vært i Sintef. Og så har jeg vært en liten tur til Tyskland og til Sveits og et bittelite opphold i Afrika litt innimellom. Det er litt sånn korthistorien av livet mitt i hvert fall. Ellers veldig glad i å være ute, friluftsliv, sport og turer og...

Silvija: Ja. Det er mye sånt å foreta seg her i Trondheim?

Vibeke: Veldig mye, her har vi alle muligheter, hvis vi tåler det meste av vær i hvert fall.

Silvija: Ja. Men det er rart det, for jeg tror man tåler mer av vær når man er ute og bruker naturen også.

Vibeke: Ja, det kan nok hende. Blir litt vant til det.

Silvija: Det er plutselig ikke så farlig om det regner litt og blåser litt. Vi er i hvert fall her på en utrolig vakker dag, da. Du snakker da om PhD i energi- og prosessteknikk, og så snakker du om cleantech og sirkulær økonomi. Og dette er tre ganske forskjellige ting i hodet mitt. Så jeg håper du kan fortelle meg først hva du skrev om i doktorgraden din, og hvordan reisen var videre derfra?

Vibeke: Det kan jeg gjøre. I doktorgraden så jobbet jeg med å se på hvordan man kunne utnytte naturgassen best mulig, eller hvordan man kunne få den prosessert og transportert på en lurest mulig måte til kundene rundt omkring i Europa, se på hele systemet da.

Silvija: Altså mest mulig clean production da, og distribution?

Vibeke: Ja, men egentlig mest mulig effektivt, at du fikk blandet det på riktig måte, transportert det der det var ledig og transportere det og få alle komponentene i hele systemet til å samarbeide best mulig da.

Silvija: Så nå snakker vi egentlig ikke om bare individuelle effektiviseringer, men helheten da, hele verdikjeden effektivisert.

Vibeke: Ja, det stemmer.

Silvija: Og da må du koble dem sammen og måle dem på riktige måter.

Vibeke: Helt riktig.

Silvija: Ja. Så kult. Og så?

Vibeke: Så begynte jeg i Sintef, og jobbet i starten med en god del med litt av det samme, men metodene vi bruker og det helhetsperspektivet vi bruker er jo relevant for mange ulike typer ressurser egentlig, altså energiressurser, materialer, naturressurser. Så da har jeg jobbet videre med veldig mange ulike prosjekter innenfor det på Sintef da, og begynte som forsker der, er nå forskningsleder for en gruppe da, som heter industriell økonomi og optimering.

Silvija: Ja. Hva betyr de to tingene?

Vibeke: Ja, det det betyr er jo litt at vi ser systemperspektivet på ting da, altså vi ønsker å se hvordan man kan bruke ressurser mest mulig lurt, for samfunnets beste, for miljøets beste og for å få en økonomi i det. Og det er der det industrielle økonomi kommer inn i bildet, fordi ofte handler det jo om at skal man få til noe, så må det også gi en lønnsomhet for bedrifter eller samfunn på en eller annen måte, for at det skal ha noe liv. Så selv om mye handler om modellering og forståelser av hele systemer, så er det på en måte ofte noe økonomiske aspekter inn i det da. Mens optimeringsbiten handler jo da om at det vi ønsker å oppnå er jo å få utnytte ressurser best mulig, mest mulig optimalt. Og igjen da, som du var inne på også, at da handler det om å ikke se hver enkelt for seg, men fordi de jobber sammen og er knyttet sammen og alt henger sammen med alt, så må man ha det systemperspektivet.

Silvija: Og da må man sørge for at de snakker sammen også, kanskje?

Vibeke: Ja, snakker sammen og er koblet sammen og...

Silvija: Ja. Men siden det ofte leveres av litt forskjellige folk, så man sørge også for at på en måte leverandørene eller aktørene da i sånne prosesser snakker sammen, det er noe standardisering på gang, eller hvordan oppnår man systemperspektivet?

Vibeke: Ja, det er jo også et element av det. Det er jo, altså to ulike ting da. Det ene er jo at det her vil jo gi en beslutningsstøtte, for å se hva er potensialet, hva kan man få til, hvis nå alle snakker optimalt sammen. Og så er det selvfølgelig mange hindringer på veien, der mange andre aspekter kommer inn, og man kan se på okei, hvordan skal vi faktisk få til det her. Det kan jo handle om at myndigheter må inn med regler og reguleringer, påbud og forbud, det kan jo handle om hvordan enkeltaktører ønsker å opptre etter de liksom ser hvordan man som helhet kan få det best mulig. Men det er klart, det som er absolutt best mulig å få til er jo ikke alltid gjennomførbart. Men ja, der er det mange ting som skal til for å få det til. Men også det at det er mange perspektiver som skal inn, er jo litt også hvordan vi jobber i Sintef, med at vi jobber tett med de aktørene som ønsker å få løst noen problemer da. Så i tett dialog med dem, og hvordan deres situasjon er og ja, en god beskrivelse av det.

Silvija: Men dette er ikke bare energisystemer og energiprosesser, det her kunne vært transport eller bygg eller...?

Vibeke: Ja, det stemmer.

Silvija: Det er litt å ta av, for nå kan det meste optimeres?

Vibeke: Det er veldig mye å ta av, og så er det vel noen ting vi jobber mer med og noen ting vi jobber mindre med. Og det er klart, men det er jo mye knyttet til de store samfunnsutfordringene, så eksempelvis på energi så er det jo mye nå på fornybar energi som er varierende, som handler om nye teknologier og hvordan få et sånt system til å fungere best mulig for å redusere utslipp, men samtidig gi tilgang på energi til alle. Men vi jobber også med helsesektoren, fordi et sykehus har også begrenset med ressurser, både utstyr, sengeplasser, leger og personell. Og får man best mulig brukt det, så vil man også redusere køer for eksempel, og det er jo også en form for optimal ressursutnyttelse.

Silvija: Utrolig viktig egentlig, med effektivisering også i de tjenestene vi leverer, og der er Norge utrolig god egentlig, på å lage både sensorer og kommunikasjonsplattformer og så videre, som har gjort dette best i verden en gang før da. Så det er utrolig spennende grenseflate dere jobber i. Men jeg bare, sånn helt marginalt, men jeg må spørre. Jeg var forrige uke på et sånt bokbad, hvor vi snakket om Balchen, Jens Glad Balchen og hans kybernetikere og reguleringssystemer og teknologi. Hos ham var det sikkert litt mer på en måte sensorikk og mekatronikk og sånn, men han hadde sånne store drømmer og kanskje 50 år forut sin tid da, på at system, altså samfunnet er også en sånn optimaliseringsproblem. Alt kan skrives som et sett med differensialligninger, ikke sant. Altså det er noe med den arven som bor på NTNU, som jeg tror er en veldig sterk konkurransemulighet da, for Norge. Og det høres ut som din gruppe da utøver noe av dette her.

Vibeke: Ja, det er nok litt sant, det er på en måte å løfte det opp fra enkelte teknologier eller ja, til å mer å knytte ting sammen i et større system og en helhet, og så vil det jo begrense seg, fordi ja, alt henger jo sammen med alt, men man kan jo ikke akkurat–

Silvija: Man må begynne å nøste.

Vibeke: Ja. Og få alt inn i en eneste modell, det er jo ikke heller mulig. Det er jo klart.

Silvija: Men du, det var ille nok når prosessene var på en måte lineære, strake linjer, mer eller mindre strake linjer. Nå er de sirkler.

Vibeke: Ja, i større og større grad i hvert fall.

Silvija: Blir det vanskeligere eller lettere, og kan man oppnå den sirkulariteten? Kanskje du kan si lite grann om hva det er, og hva er det vi prøver å oppnå, og hvordan kan man eventuelt bidra med det dere gjør?

Vibeke: Altså til det første først, om det er vanskeligere eller lettere, så er vel svaret at det er nødvendig. Så det er jo det viktigste. Det det handler om er jo at de ressursene vi har på jorda, som jo er begrenset, de må vi ta vare på og utnytte best mulig, fordi alt vi bruker i hverdagen da egentlig, enten det er en T-skjorte eller et helt kontorbygg, består jo av ressurser som er hentet fra et sted, og de er begrenset. Og det vil kunne gå tomt, og hvis vi bare kaster ting, så vil det etter hvert bli altfor mye avfall. Så vi vil ikke ha nok plass til avfall, eller ha nok ressurser på jorda hvis vi bare skal lage nytt fra nye ressurser, og kaste ting når vi bruker det opp. Så det det handler om er jo at vi må bruke de tingene, de ressursene vi har mye bedre, og vi må klare å bevare dem i stedet for å kaste dem, så vi kan lage nye ting av ressurser som er brukt før og materialer som er brukt før, istedenfor å skulle hente ut nye fra gruver eller andre steder i naturen. Og så handler det da, for å få det her bra til så handler det jo om at det vi bruker av produkter og andre ting i hverdagen, må ha en god kvalitet, men også være laget så man lett kan bruke det på nytt da.

Silvija: Ja, det er rett og slett mye sløsing, fordi vi har ikke orden på sysakene våre?

Vibeke: Det er jo det, og sikkert fordi vi mange år ikke har trengt å ha det, så da har vi sløst, eller i hvert fall i mange år. Og så hvis vi tenker tilbake mye tidligere, før vi var en velferdsstat som vi er nå, så var man jo mye flinkere til det, fordi da måtte man. Og det er vel litt der vi kommer igjen, at hele verden må bli flinkere. Så det er jo ikke noe valg.

Silvija: Ja, okei. Så dere jobber da med beslutningssystemer da, for mer effektiv utnyttelse, og så gjøres dette her gjennom den nye energiteknologien. Dere jobber også med nye forretningsmodeller?

Vibeke: Ja, det gjør vi. Altså det her er jo et stort område som vi jobber sammen med over hele Sintef, og det handler jo både om nye forretningsmodeller og hvordan få til det, og det handler jo om nye teknologier som kan hjelpe til å gjøre det her, det handler om materialteknologi og plast og tekstiler og bioressurser og mat, så det her er noe vi jobber med på alt fra samfunn til teknologi og atomnivå, med veldig mange.

Silvija: Dette må være ganske tverrfaglig tema og måte å jobbe på. Altså Sintef er i seg selv organisert i sine divisjoner, klarer man å koble det sammen, i konkrete prosjekter?

Vibeke: Ja, det blir jo i konkrete prosjekter at vi kobler det sammen, og så klart er det utfordrende når det er 2000 ansatte som sitter spredt rundt omkring og med sine ting. Men vi har gode ordninger for å ha en oversikt over alle sammen, sånn at når det er konkrete prosjekter så blir det jo typisk rettet mot et eller annet område. Det kan være mat eller det kan være bygninger, eller det kan være tekstiler. Og da kjenner vi jo hverandre, sånn at vi kan koble sammen det som trengs for de enkelte prosjektene da.

Silvija: Jeg tenker at det er to ting som er forutsetninger for det, det ene er at man klarer å finne kompetansen, og at det er insentiver for å jobbe i disse konkrete prosjektene. For hvis vi måler ting sånn som alltid har målt, sånn i siloer, så blir det vanskelig. Men sånn som dere jobber med det i konkrete prosjekter, så tenker jeg at det er måten å gjøre det på, det er utrolig kult det dere gjør.

Vibeke: Ja, det stemmer.

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg lite grann om noen konkrete prosjekter, for dette blir veldig store og vanskelige ord vi snakker om. Du har nevnt for meg et hydrogenprosjekt, og det vet jeg ikke, er det der Ragovidda-prosjektet i Finnmark, eller er det to prosjekter?

Vibeke: Ja, det har nok vært flere små der også, men vi jobber blant annet der i et EU-prosjekt, der piloten er på Ragovidda i Finnmark, der de har veldig mye vind, veldig store arealer, de har et nett som ikke er stort nok til å kunne ta imot all den elektrisiteten som kan genereres hvis man bruker det man har av vind der. Og det som gjøres der, er at det installeres hydrogenteknologi, for å bruke den energien fra vind, og gjør om til hydrogen.

Silvija: Så lagrer man hydrogenet?

Vibeke: Sånn at energien kan bli lagret. Og da kan jo det brukes, det kan brukes til elektrisitet igjen, men har også potensial til å brukes til drivstoff til båter, busser eller som input til en industri som trenger hydrogen og forskjellige anvendelser da. Så et veldig morsomt prosjekt, også fordi man både ser på hvordan man kan få det til, sånn modellene og systemet, men fordi det også bygges en elektrolysør der, og det her skal testes ut. Så den kommer i løpet av våren.

Silvija: Vi har klart å liksom ta med vinden, nå skal vi bare ta med myggen, og så har vi kontroll? Du nevnte også noe arbeid med industriklyngen Orkanger, Mo i Rana, hva gjør dere der?

Vibeke: Ja, vi har jo industriklynger ja, både i Mo i Rana og i Orkanger og det det handler om der er jo, der er vi litt mer på sirkulær økonomi igjen og utnytter ressursene, og det er jo industriklynger som ønsker å se på hvordan de kan utnytte hverandres litt restrostoff som kommer fra sin produksjon, som input til andre istedenfor at det går til enten bare å forbrenne og bli noe energi, eller at det bare blir kastet, så kan heller andre kanskje klare å utnytte dem for å lage produkter hos seg da.

Silvija: Så sammenkoblet gjenbruk, på en måte? Veldig spennende. Og dette er da de nye sirkulære strategier?

Vibeke: Det er én av dem, det å jobbe sånn sammen på den måten er én av dem ja. Andre sirkulære strategier handler jo om ting som ikke er så teknologisk rettet, men mye mer hvordan man kan tiltrettelegge for dele og leie og andre måter å bruke ting på, og ha ting på uten å måtte eie dem da, som kan bidra til at total material- og ressursbruk blir mindre.

Silvija: Du, jeg har lyst til å spørre deg på noen av disse, du nevner to andre Sintef-prosjekter, Heads up og Supreme. Og så nevner du Bergans med leasing av friluftsproblemer, og Repairable. Kan ikke du si lite grann om disse fire prosjekter?

Vibeke: Ja, det kan jeg. De første to handler om begge to om hvordan man kan utnytte fisk og fiskeråstoff og det man får i havet bedre, sånn at når man fisker torsk da, eller annen hvit fisk, så har det jo tradisjonelt sett vært mye sånn at man skal for eksempel ha liksom fileten, og så er det litt sånn vanskelig å få brukt alle delene av fisken. Men alle delene av fisken har egentlig veldig viktige stoffer i seg som kan utnyttes, altså de har proteiner og fett typisk, som man kan bruke til å lage oljer og proteinpulver eller noe, som både kan gå inn i dyrefôr, men også i menneskefôr. Så de handler om en mye bedre utnyttelse av de ressursene i havet da, som kan gi potensielt mange millioner mennesker det behovet de trenger for proteiner i det daglige, som folk som ellers ikke får det de trenger da. Så veldig stort potensial for å bidra til nok mat til verden. Mens de andre jeg snakket om, det er noen små, større firmaer i Norge, som Repairable er jo etablert i Oslo, med noen små filialer hvor de har en forretningsmodell som går ut på at man kan levere inn et eller annet tekstilprodukt som er ødelagt, og de reparer det, og de har gode sånne sendeordninger, henteordninger som skal gjøre det enkelt å på en måte få reparert det som er ødelagt da, istedenfor at du må kjøpe nytt.

Silvija: Og Bergans har også, de leier ut dyre produkter?

Vibeke: De har både reparasjonsordninger de også, og så har de også utleie for eksempel på Gjendesheim, Jotunheimen, turisthytta der, så har de utleie av noen typer ryggsekker, Goretex-klær og en del annet utstyr, fordi mange som besøker den turisthytta om sommeren er ikke så mye ute i fjellet, og trenger ikke egentlig å ha ting selv, men det holder at de for den dagsturen de skal gå kan leie en ryggsekk som passer til det behovet der.

Silvija: Ja, veldig bra, det visste jeg ikke. Jeg tror vi må en tur til Gjendesheim og sjekke. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Vibeke: Jeg tror det handler mye om hvordan man kan få dekket de tingene man trenger selv og samfunnet trenger på en best mulig måte innenfor de nye rammene, vi må passe på at utslippene ikke stiger, men synker. Vi har begrenset med ressurser, og energi og det å klare å innenfor de rammene som fins faktisk få den levestandarden eller det vi ønsker oppfylt, men uten noe overforbruk og ja, det tror jeg er veldig viktig.

Silvija: Alle må bli litt mer hva skal vi si, både klokere og litt mer konkrete på hva vi gjør, tror jeg kanskje. Jeg tror det er veldig mye prat, og så blir det en del sånn signalhandling hos oss individer, men fordi de fleste av oss vet ikke hva er det som er viktigst, og hva er det som monner, og hvordan skal man tenke på liksom hva ting koster klimaet i alle handlinger, så blir det vanskelig å strukturere seg.

Vibeke: Det er så utrolig mye informasjon, og alt henger så mye sammen at det må noe til for at ikke det er hver enkelt person som skal bruke en time hver gang på å finne ut hvilken av de trøyene her er det egentlig som gir minst mulig miljøavtrykk, fordi jeg trenger den nå, for da ville man ikke gjort annet enn å gå rundt og lete etter informasjon.

Silvija: Jeg tror vi har litt sånn klima analysis paralysis rett og slett, så hvis dere kan lage noen systemer som vi holdt på å si dødelige folk på gata kan bruke, til å bli litt mer sirkulære, så tror jeg dere fortjener Nobels klimapris.

Vibeke: Ja, det kan nok hende, og gode ordninger som kanskje gjør det ikke så lett eller nesten umulig å få tak i de produktene som man ikke burde kjøpe da.

Silvija: Nei, ikke sant, i hvert fall vite hva den virkelige kostnaden er. For jeg tror det er det som er problemet, at noen av disse produktene er rett og slett for billige. Og la oss si du må fortsatt fly, jeg må fortsatt fly, men jeg tror jeg kanskje burde betale mer for de flybillettene enn det jeg faktisk gjør. For da ville det vært en reell prioritering.

Vibeke: Det er sant det, og det samme er hvis man kjøper en genser til 50 kroner, så kan man jo tenke etter at det er jo ikke mulig å få produsert klærne så billig uten at det er noen som driver med barnearbeid i Kina eller noe sånt. Så det er noe med den rettferdige prisen på produkter her som er viktig.

Silvija: Ja, og langsiktig rettferdig også, ikke sant, at det er ikke bare liksom nå i en uke, dette her er non-perishable.

Vibeke: Ja.

Silvija: Kan du si lite grann om, du har vært nå i Afrika og rundt omkring, er det noe som du beundrer Norge spesielt godt i det du jobber med, sånn sett fra utsiden?

Vibeke: Ja, jeg tror vi er langt framme på digitalisering og på teknologi og flinke til å ta i bruk de nye løsningene som også er, for eksempel energieffektive eller som er bra løsninger da. Og så er jo problemet med det at vi kanskje bruker veldig mye, så vi har jo et overforbruk. Men at vi er langt framme der er likevel en veldig viktig forutsetning for å få til ting, og at vi har en veldig åpenhet og samarbeid, det tenker jeg er bra egenskaper.

Silvija: Her er det lett å jobbe sammen, fordi folk i utgangspunktet stoler på hverandre. Man må av og til ut for å huske på hvor bra dette har vært.

Vibeke: Du kan prate med dem du vil liksom, du trenger ikke å ja.

Silvija: Hvor kan vi lese mer om sirkulær økonomi for eksempel?

Vibeke: Jeg er veldig fascinert over noen bøker som Patagonia og det forlaget rundt dem har gitt ut som blant annet er en som heter Let My People Go Surfing og The Responsible Company. De handler ikke bare om sirkulær økonomi, men de handler om å ta et samfunnsansvar generelt egentlig for det man gjør, og det var bøker jeg syns var veldig bra.

Silvija: Ja. Patagonia er et morsomt eksempel, litt sånn Bergans, ikke sant, og veldig på dette med gjenbruk og reparasjoner for veldig, veldig lenge siden.

Vibeke: Ja, og også på ikke bruk av giftstoffer i produktene og ikke bruk av det i de underleverandørene de har inn i sine produkter, og også hvordan de tenker på folk, både de som jobber i leverandørfirmaene, men også de i selve firmaet og at det liksom er det, altså de var jo de første til å ha barnehageordninger i USA knyttet til bedriftene sine, og mulighet for fritidsaktiviteter i jobben hvis du jobbet på andre tidspunkt, og veldig fokus på mange deler av samfunnsansvaret da, både på miljø og folk.

Silvija: Jeg syns de er så kule, mens veldig mange bedrifter sier at, la oss si barnehager og permisjonsordninger for nybakte foreldre og sånn, veldig mange sier at ja, men det har ikke vi, eller ingen har det og hvis vi begynner å gjøre det så blir det for dyrt og ikke sant, vi har ikke råd til det og så videre. Så driver Patagonia og bare gjør det, og så tiltrekker de så mye talent, ikke sant. Det er ganske spennende sånn HR-strategi generelt.

Vibeke: Ja, det er det. Veldig spennende, virker å fungere altså, veldig mange bra holdninger der.

Silvija: Jeg tror det er derfor det er så viktig at man kan godt snakke om alle disse gode tingene, men man må mene det og man må leve det. Jeg husker ikke hvor mange år siden det er, men de hadde den der reklamen på en sånn Superbowl, kjempedyr reklame, ikke sant, og deres reklame var en sånn fin Goretex-jakke, der det stod "Don't buy this jacket", ikke sant. Og de har aldri solgt så mange jakker som etter den reklamen. Men det de mente er at du trenger ikke å kaste den jakken du har, bare kom med den, vi reparerer den, men hvis du ikke vil at vi skal gjøre det, så kan du godt kjøpe en ny en, vi tar din gamle og gir den til en uteligger eller... Og det har igjen gitt dem en sånn brand recognition da, at jeg vet ikke hvor mange kroner eller dollar man måtte ha brukt, for å skaffe seg den type markedsføring ellers.

Vibeke: Nei, det er sant det, og så er jo utfordringen samtidig at det er jo en reklame, så mange vil jo også kjøpe deres produkter. Og de sier jo også selv at det er jo ikke bærekraftig å produsere forbruksprodukter. Og det vil ikke de engang påstå at det er, men de ønsker i hvert fall å gjøre det så bra som mulig.

Silvija: Ja. Har du et lite sitat vi kan...?

Vibeke: Ja, siden vi først var inne på Patagonia, så kan jeg jo ta et jeg har derfra først, og det var "Use business to inspire and implement solution to the environmental crisis", og det var jo litt det jeg mente óg, at de vet at de gjør også handler om bruk av ressurser og kan føre til et overforbruk, men de ønsker å ikke ha fokus på mest mulig lønnsomhet, men å tross alt levere det her på en best mulig måte. Og de ønsker å inspirere andre til å tenke i samme retning da.

Silvija: Og de får ganske stor inspirasjonseffekt.

Vibeke: Jeg tror det. Og jeg tror det er litt det med å velge ut et sitat var jo ikke enkelt, men jeg syns liksom det å ha fokus på løsninger og hva vi kan klare å få til, og til at alle monner drar er en veldig viktig ting da, at det er liksom én ting er de problemene som eksisterer, men de er der, så vi må finne løsninger. Også det om at "Din oppgave er ikke å spå fremtiden, men å gjøre den mulig" syns jeg og er veldig fint sitat.

Silvija: Du, du hadde én til, og den likte jeg også kjempegodt: "The more you know, the less you need". Hva betyr det? Hvordan tolker du det?

Vibeke: Det betyr vel veldig mange ting, men det handler jo egentlig litt om verdier og tenke etter hva som betyr noe for deg, og være litt det bevisst, og også hva du egentlig trenger tross alt her i livet, og på en måte få de viktige tingene, og at det kanskje ikke er så mye, egentlig. Så det er ikke det at, altså én ting er alt den kunnskapen man har, men det er kanskje vel så mye i bare refleksjon rundt hva som er viktig for en person, da.

Silvija: Ja, den er nydelig. Hvis du må velge én ting fra vår samtale som du vil være sikker på at folk husker, hva vil du velge?

Vibeke: Det handler nok om å tenke på hva man trenger egentlig, det å...

Silvija: Å tenke konstruktivt?

Vibeke: Ja, tenke konstruktivt, tenke på hva man trenger og tenke på hvilke konsekvenser det forbruket man har eller den energien man bruker eller de handlingene man gjør tross alt har for alle andre, både rett rundt deg og i resten av verden og at selv om man føler seg liten, så hjelper det med alle de små tingene man gjør også.

Silvija: Vibeke Nørstebø, forskningsleder ved Sintef, tusen takk for at du var med oss i Lørn, og inspirerte oss til å tenke konstruktivt, sirkulært og miljøvennlig.

Vibeke: Takk.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider, lørn.tech.