LØRN Case #C0613
Oppgradere systemet, eller skreddersy et nytt?
Hvordan kan man koble gamle større systemer, opp mot de nye løsningene? Og når skal man bare starte helt på nytt å lage en ny skreddersydd løsning? I denne episoden av #LØRN snakker Håkon med Avdelingsleder for .net utvikling i Sopra Steria, Monica Beate tvedt, om det å ha fokus å være målbevisst.

Monica Beate Tvedt

Avd.leder .net utvikling

Sopra Steria

"Du må gå igjennom arbeidshverdagen til de som faktisk skal bruke løsningen du utvikler, for å faktisk se at produktet du utvikler fungerer like bra for deres hverdag som du tror det gjør"

Varighet: 31 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Vi lager skreddersøm, altså systemer som er laget spesifikt for en kunde. Dette er da ikke en plattform eller noe som vi prøver å tilpasse. Vi går inn hos kunden og ser på deres behov, så lager vi det. Vi designer og prøver å ha alt i skyen. Vi lager løsninger som gir bedre nytteverdi for kunden.

Hva gjør du på jobb?

Akkurat nå er jeg ansvarlig for tre ulike avdelinger hvor fellesnevneren er .NET. Vi har fullstack .NET-utvikling (C#), DevOps og microtjenester, hvor vi fokuserer på å dele opp de større monolittene som vi ser ute hos kundene, samt bidra til rådgivning og utvikling. Vi har også mixed reality som bygger på .NET, hvor vi har ulike løsninger tilbudt gjennom HoloCare. Dette kan eksempelvis være programvare for kirurger som hjelper til med planleggingen av kirurgi.

Hvilke utfordringer møter dere på?

Vi møter ofte kunder som har veldig mange ulike systemer allerede, gjerne noen som er ti år gamle og benytter ulike teknologier. Nøkkelen er å se på hvordan vi kan bygge alt på nytt igjen og samtidig se på hvilke deler man kan bygge videre på og til slutt ende opp med en løsning hvor alle systemene prater med hverandre. Vi må derfor evne å se hvordan man kan koble gamle, større systemer på noe nytt og bedre.

Dine viktigste prosjekter den siste tiden?

Siden i sommer har jeg vært ute hos Kværner og jobbet som utvikler og arkitekt. Der hadde vi en case hvor vi gikk inn og skulle digitalisere arbeidsrutinene hos Kværner sine verft. Da gikk vi inn og bygde alt fra bunnen av – både plattformer, mobilapplikasjoner, hvordan data sendes fra denne mobilapplikasjonen og opp i skyen etc. Mobilapplikasjonene vi utviklet har forenklet arbeidshverdagen til operatørene. Kværner har ulike sjekklister på verftene sine som operatører går gjennom. Tidligere printet man ut et ark om morgenen og ga dette til operatører som gikk gjennom sjekklisten for hånd. Med vår mobilapplikasjon kan operatørene nå gå rundt og ta bilder av stilas og andre ting og ta notater via appen.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Vi lager skreddersøm, altså systemer som er laget spesifikt for en kunde. Dette er da ikke en plattform eller noe som vi prøver å tilpasse. Vi går inn hos kunden og ser på deres behov, så lager vi det. Vi designer og prøver å ha alt i skyen. Vi lager løsninger som gir bedre nytteverdi for kunden.

Hva gjør du på jobb?

Akkurat nå er jeg ansvarlig for tre ulike avdelinger hvor fellesnevneren er .NET. Vi har fullstack .NET-utvikling (C#), DevOps og microtjenester, hvor vi fokuserer på å dele opp de større monolittene som vi ser ute hos kundene, samt bidra til rådgivning og utvikling. Vi har også mixed reality som bygger på .NET, hvor vi har ulike løsninger tilbudt gjennom HoloCare. Dette kan eksempelvis være programvare for kirurger som hjelper til med planleggingen av kirurgi.

Hvilke utfordringer møter dere på?

Vi møter ofte kunder som har veldig mange ulike systemer allerede, gjerne noen som er ti år gamle og benytter ulike teknologier. Nøkkelen er å se på hvordan vi kan bygge alt på nytt igjen og samtidig se på hvilke deler man kan bygge videre på og til slutt ende opp med en løsning hvor alle systemene prater med hverandre. Vi må derfor evne å se hvordan man kan koble gamle, større systemer på noe nytt og bedre.

Dine viktigste prosjekter den siste tiden?

Siden i sommer har jeg vært ute hos Kværner og jobbet som utvikler og arkitekt. Der hadde vi en case hvor vi gikk inn og skulle digitalisere arbeidsrutinene hos Kværner sine verft. Da gikk vi inn og bygde alt fra bunnen av – både plattformer, mobilapplikasjoner, hvordan data sendes fra denne mobilapplikasjonen og opp i skyen etc. Mobilapplikasjonene vi utviklet har forenklet arbeidshverdagen til operatørene. Kværner har ulike sjekklister på verftene sine som operatører går gjennom. Tidligere printet man ut et ark om morgenen og ga dette til operatører som gikk gjennom sjekklisten for hånd. Med vår mobilapplikasjon kan operatørene nå gå rundt og ta bilder av stilas og andre ting og ta notater via appen.

Vis mer
Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Sopra Steria
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 200208
Sted: OSLO
Vert: HR

Dette er hva du vil lære:


UtviklingsløpetBrukertestingMonica sin reiseJobbe målbevisst

Mer læring:

The originals The four agrements

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0250
Moderne ledelse

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
Moderne ledelse

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
Moderne ledelse

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation

Utskrift av samtalen: Oppgradere systemet, eller skreddersy et nytt?

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Håkon Raugland: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Håkon Raugland og temaet i dag er software. Gjesten min er Monica Beate Tvedt fra Sopra Steria. Hun er avdelingsleder for flere avdelinger i Sopra Steria, men hovedsakelig .net er det liksom det dere kaller det alt under?

Monica Beate Tvedt: Stemmer.

Håkon: Kan ikke du fortelle litt om hvordan det fungerer. Hva er .net innenfor Sopra Steria?

Monica: Det vi fokuserer på nå er skreddersøm. Så akkurat nå er jeg ansvarlig for tre ulike avdelinger hvor felles avdelingen er .net. Og da har vi fullstack .net utvikling C#, vi har DevOps og mikrotjenester der vi fokuserer på å bedre å være i stand til å dele opp de større monolittene som vi ser ute hos kundene og bidra med rådgivning og utvikling. Samtidig så har vi mixed reality som også er bygget på .net, hvor vi har ulike løsninger tilbudt gjennom HoloCare. Blant annet programvare for kirurger for planlegging av kirurgi ved bruk av hololens.

Håkon: Ja, det er jo begreper som noen sikkert kjenner til. Men så er det jo andre som det kan være litt fjern for. Hvis du vil utdype litt sånn i praksis.

Monica: På norsk?

Håkon: Ja på norsk kan du si. Så kan du jo si litt med enkle ord om hva du går inn å gjøre for bedriften.

Monica: Det som vi gjør er jo at vi lager skreddersøm systemer som er laget spesifikt for en kunde. Og ikke da en plattform eller noe som vi prøver å tilpasse. Men da går jo vi inn også ser vi på deres behov også lager vi det. Vi designer det og vi prøver å ha alt i skyen. Det er jo det målet. Ha det i skyen og lage løsninger som gir bedre nytteverdi for kundene.

Håkon: Lager dere da et underliggende system også bygger dere oppå det? Eller bygger dere rett og slett helt fra scratch?

Monica: Da bygger vi alt fra scratch. Så nå siden i sommer så har jeg vært ute hos Kværner blant annet. Jobbet som utvikler og arkitekt der. Utrolig spennende. Og der hadde vi en case der vi gikk inn å skulle digitalisere arbeidsrutinene på Kværner sitt verft. Og da gikk vi inn å bygget alt fra bunnen av. Både plattformer, mobilapplikasjon. Hvordan data sendes fra denne mobilapplikasjonen og opp i skyen og tilbake igjen.

Håkon: Jeg ser jo absolutt poenget med det. Jeg har vært borti alt for mange caser hvor det er et system også er det et nytt stem også blir det til slutt et ganske stygt lappesett hvor alt snakker veldig dårlig og det bli veldig tregt. Så jeg ser jo verdien av det og jeg ser også at det kan være utfordrende at det kan være problematisk hvis det kommer nye løsninger og det er veldig skreddersydd, så er det dere som bearbeider og vedlikeholder det, eller?

Monica: Det er litt av utfordringene. Vår jobb er å være flink. Det er jo nettopp til det å komme inn hos en kunde der de har la oss si ørten ulike systemer allerede. Noen som er gjerne 10 år gamle. Ulike teknologier. Men å se på hvordan kan vi ikke bare bygge alt på nytt igjen, men å se gjerne hvilke deler kan man bygge videre på. Hva kan man ta ut å flytte over på noe nytt? Er det muligheter for å legge til noe? Men likevel passe på at det er såpass delt opp at det kan prate med det eksisterende, men bygges på ny plattform. Så alt dette er jo en del av jobben når vi går inn å ser på hvordan du kan kombinere gamle og større systemer med nytt og enklere å vedlikeholde systemer, da.

Håkon: Når du nevner Kværner så prøver jeg bare å gå gjennom hodet mitt alle de tingene det skal liksom matche med, og det går hvert fall i surr i hodet mitt. Det er veldig mye å lage løsninger og datasystemer som jeg vet ikke hva de har av forskjellige ting, men det er jo mange ting. Det må jo være noen ting dere tenkte dere hadde en oversikt på før dere startet, også kan det komme litt overraskelser etterhvert.

Monica: Ja, her var det jo en konkret case som vi fikk presentert og det var jo at på verftene sine så har de ulike check-lister. Så har man for menn og operatører som går rundt og skal sjekke for eksempel stillas. La oss si hver annen uke skal man inn og da tidligere så printet man ut et ark om morgenen og man gidde til en operatør der det stod la oss si 20 punkter. Så skulle man gå gjennom å finne alle disse ulike taggene og objektene også sikre at stillaset var montert på korrekt måte og at avganger var ryddet og fritt for tilgang. Også skulle man da notere ned på dette arket la oss si det regner og det er vanskelig å lese, og det er håndskrift, og det skal levers tilbake. Og dette skal mappes inn i systemet av en annen person igjen. Så det var en veldig konkret case da vi gikk inn og lagde denne mobilappen hvor man da går rundt å tar bilder av disse stillasene og notere ned notater. Merke det som sjekket også skjer dette automatisk da. Så det gjør jobben mye enklere.

Håkon: Ja absolutt. Jeg synes det er spennende hvordan du på en måte, fordi når du har sånne software og det er det du holder på med, så kommer du veldig inn i bedriften. Hverdagen din blir veldig endret og ser hvordan de jobber. Jeg jobbet en periode med veldig mye digital annonsering, og det var en veldig software del av det. Men du kommer liksom ikke unna å kunne levere bra til kunden hvis du ikke fikk vite hele prosedyren.

Monica: Og det er jo det som er kjekt. Som når jeg var hos Kværner så fikk jeg lov til å gå ombord på Njård plattformen. Og min far jobber i oljebransjen. Assisterende boresjef. Så jeg følte plutselig når jeg kom ombord der og hadde på meg denne drakten og hjelmen så var det første jeg skulle gjøre å sende bilde til pappa. Så stolt. Men det var noe med å gå rundt der å se hvordan de jobbet. For når du holder mobilen selv og det vi hadde laget også begynte du å tenke at ja, men her er det ganske mørkt. Og lysstyrken og designet er ganske hvitt. Det gjorde vondt i øynene. Så du må sette deg inn å egentlig gå gjennom den hverdagen som de arbeiderne, alt det arbeidet de gjør hver dag. Egentlig for å se at det du utvikler er så brukbart som du tror det vil være.

Håkon: Ja det er akkurat det.

Monica: Så jeg jobbete der tidligere også. Da skulle vi lage ulike løsninger. Befolkningsvarsling løsninger. Og da var det en ting jeg sa hele tiden og det var jo det at hvis du er med å bygge et produkt så er det en ting du må passe på. Og det er det at du må bruke produktet ditt. For du skal bruke det mens du står å lage pasta. Du skal prøve å bruke det når du kler på kidsa i gangen. Du må prøve det og bruke det hele tiden. Ikke bare når du sitter og utvikler eller litt sånn under de optimale forutsetningene. I krise varslingssystem, det bruker du i krise. Og når du ikke sitter rolig på kontorpulten din. Da løper du et eller annet sted. Så det er det noe med å bare bruke det produktet du prøver å lage hele tiden. Døgnet rundt til alle ulike omstendigheter. Og da ser du hvor utfordringene ligger eller hva som er vanskelig å bruke eller hva du syns er irriterende. Det er ingenting som er irriterende første gang du bruker et system. Da tar det bare litt tid. Prøve å finne ut hvor ting er. Det er jo en usability test i seg selv. Men du må bruke produktet over tid mye før du begynner å se og finner ut hva som er irritabelt og tenker at dette gjør du hele tiden og dette burde jeg gjort på en annen måte.

Håkon: Jeg fikk noen morsomme bilder av hvordan det test rommet på Sopra Steria er hvis dere løper rundt og skal passe på å teste i de ekstreme periodene.

Monica: Brukertest er jo fint og greit og noe man prøver å få til i alle prosjekter. Men realiteten er at vi kan jo prate om og si til kundene hvordan det optimale utviklingsløpet skal være. Utvikling og feedback og testing og DevOps og hele denne sløyfen av monitoreringen av alt. men det er jo ikke sånn det fungerer. Det vet alle. Med en gang du kommer inn på bakrommet så er det sånn dette må komme ut på fredag klokken fire. Fix it. Feedback det er unntaket man får tilbake igjen. Og dette er jo noe jeg snakker mye med kundene våre. Og alle innrømmer etter en stund at de pleier å si “ja, vi kunne vært bedre på feedback.”, det betyr ingen feedback. Eller når man spør hvordan de er når det gjelder testing. “ja, vi kunne vært bedre på testing”. Så hvis det er en ting jeg har lært så er det feedback og testing. Det er sjeldenheten altså.

Håkon: Men det synes jeg også er litt spennende. At når program blir lansert så blir det veldig sånn dette er det vi håper kunden skal gjøre. Så tar det litt tid også ser man at disse funksjonene er utrolig nyttig for kunden mens de der er de satt opp feil eller er det ikke til stede?

Monica: Og det er der man ser at man er flink til å prate om utviklingsløpet. Hva kunden trenger. Men kunden vet jo ikke alltid selv på forhånd hva de kommer til å trenge. De tror det, og de kan ha brukertesting. Men det er noe med at etter noe er levert - la oss si seks måneder etterpå eller et år. Og går igjennom og ikke spørre. Ikke brukerteste og få feedback å spørre hva bruker du. Der tror jeg nøkkelen heller er å ha faktiske tall. Det vil si at du har logging som viser her er det bare en person i Finland for 7 måneder som trykket på denne featuren eller var inne. Er ingen andre. Det er litt som når du skal rydde i boden din sant. Går du gjennom kartongene. Kunne hevet alt for det blir aldri brukt. Men en gang du spør noen om de skal ha den så “åja, men den vil jeg ha. Den er viktig”. Og det er litt det samme. Så det å kunne kanskje være litt flinkere å se tilbake igjen og å kutte ut feature. Skulle egentlig vært samme prosedyre som å legge til. Veldig flink til å legge til og utvikle ny. Men hva med å avskaffe eller slå av.

Håkon: Jeg har aldri tenkt på det sånn. Hvis du ser på garasjen din da og de tingene som du bare har der og hvis du blir spurt om den så skal du hvert fall ikke kaste den. Men du bruker den aldri, den blir bare liggende der.

Monica: Ja, for maybe one day. Dette har jeg opplevd selv - du kvitter deg med noe og det er sånn universet fungerer det vet jo alle, så 2 dager senere så skjer det noe. Så tenker du god damit. Når skulle jeg hatt den. Men her er jo cluet med at fra begynnelsen av når du lager et system og da  bygger det opp. Og dette er litt med måten du deler inn koden på og å ha det modulbasert. Passe på at du har feature toggling. Passe på at du kan slå det av og på. Så du fjerner det ikke, du bare sletter det for godt. Samtidig hvis du gjør det på riktig måte så ligger det jo i historikken og du kan gå tilbake og hente frem kode. Så du kan egentlig slette det. Men du kan begynne med å bare slå av featuren. Det høres bedre ut for en kunde enn å si ordet slette. “Vi skal slette dette dere har brukt millioner på å utvikle”. Da svetter de litt da. Men å bare skjule ting eller å slå det av også begynne der.

Håkon: Jeg merker det jeg ofte oppfatter er at hvis man går inn så ser man hvor mange lappesett som blir til. Så noen har brukt et enkelt spørreskjema for å løse denne innbetalingen der, eller man finner sånne reserveløsninger hele tiden. Gratis programmer på nettet og klare å få samlet opp alle de. Hva er det de gjør og hvilke funksjoner har de og hvert fall ta stilling til hvordan vi kan knytte de sammen da. For folk oppfatter jeg som veldig kreative til å finne en løsning som passer til deg. Så vi har på en måte en viss aning. Så man finner på en måte mye der. Men vi er jo her nå på women in tech. Det er et kjempe arrangement og vi snakket med Teddy som har vært med å arrangere det og sånn. Men jeg tenker det som du har gått gjennom nå, og faren din som drev med olje og ikke minst posisjonen du har. Du er jo et forbilde for mange. Og det er derfor du blir dratt frem på dager som dette. Så det er mange som har lyst til å vite hvem er Monica og hvordan har reisen vært til at du er en av foredragsholderne i women in tech da.

Monica: Ja, det er dette jeg pratet litt om i open keynoten i dag. Og det er jo normalt sett så holder jeg ganske mye foredrag og tekniske workshops og kode. Men alt er jo veldig teknisk og konkret, da. Så i dag var første gangen jeg har pratet mer personlig. Og det var jo nettopp om dette. Min reise til der jeg er i dag. Og den er litt ulik mange andres da. Så jeg har gjort ting i en annen rekkefølge. Jeg kan late og si at det er fordi jeg er kreativ og liker å være unik. Men det er nok ikke sånn. Det har hvert fall gjort meg i stand til å gi veldig mange gode råd til hvordan helst ikke gjøre ting, da. Så det jeg har pratet litt om i dag er jo det at jeg hadde ikke fullført videregående. Som bare der igjen ikke er helt vanlig, da. Men hadde ikke videregående og fikk to små barn da jeg var veldig ung. 10 måneder i mellom. Og ble da alenemor på en alder av 23-24. Så da stod jeg jo der plutselig en dag på gaten. Hadde ingen sted å bo og ingen utdanning og ingen jobb og ingen lønn. Og når du står i en sånn posisjon så vet du at du har ikke råd til å få panikk. Men du vet at her må du gjøre noe. Hadde jeg ikke hatt de to barna så kan det hende at jeg tenkte at “det går helt fint”. Men det har du ikke råd til å gjøre når du har barn da. Så da var det jo bare å få fokus. Begynne å ta opp igjen fagene fra videregående. Ta realfag, fysikk, matte, kjemi. Komme inn på dataingeniørstudiet. Begynte å ta ingeniørutdanningen. Begynte på masteren. Dette var jo kjempe tungt. Jobbe ved siden av. Ungene med inn i forelesninger og overalt. Så det spiller ingen rolle om det ikke var lov eller ikke. Det er det man gjør. Hvis de er syk så kan du ikke gå glipp av det, du må ha de med. Så de har vært med på jobb og skole. Og kan alt om utvikling for å si det sånn da. Så gikk jeg ut å fikk meg jobb innen IT og jobbet i IT siden. Så det er jo utvikling jeg har holdt på med i nærmere 20 år. Så mine barn fyller jo 17 og 18. Har ikke klart å rekruttere noen av de inn i IT verden og jeg har virkelig prøvd.

Håkon: De så tenkte på hva du gikk gjennom og tenkte at det skal ikke jeg.

Monica: Jeg tror det. Nei så i dag har jeg pratet litt om det å ha fokus. Det med å sette en fot foran den andre. Og være litt målbevisst. Ikke vite helt hvor du skal, men bare passe på at de valgene du gjør underveis. Gjøre den sjekken med seg selv om at vil dette ta meg et sted videre eller vil det føre til at det er bare noe annet, men jeg vil forbli der jeg er. Så det har vi gått gjennom blant annet. Og da brukte jeg jo det eksempelet med at hvordan bestå for eksempel de fagene eller passe på at… Jeg måtte jo få eksepsjonelt gode resultater. For jeg visste jo at når jeg var ferdig med skole og utdanningen så var sannsynligheten ganske høy for at jeg kom inn på intervju. Alenemor, to barn, sikkert mye borte og sykdom,  sant. Så har du en ung talentfull gutt. Kjempeflink. Og da tenker jeg hvordan stiller jeg i forhold til den kandidaten der. Der hadde de sikkert kanskje valgt han. Så derfor visste jeg at for at jeg skal få en bra jobb så må jeg faktisk virkelig være flink. Jeg må ha gode karakterer. Jeg må jobbe mer. Jeg må jobbe smart og jeg må jobbe hardt. Og da er det det at hvis du vet at - sånn som når eksamen var når jeg skulle ta ferdig videregående. Det er om 90 dager. Jeg skal lese 10.000 sider. Og det er bare å komme gjennom pensum en gang. Det er ikke det å pugge eller å klare å forstå det. Bare å komme gjennom en gang så du ikke blir overrasket på eksamen som at dette vet jeg ingenting om. Da bryter man det ned også ser man 90 dager, 10.000 sider. Jeg må lese 111 sider hver dag. Så er det den testen. Ofte så er det mest rundt familie og venner man må prøve å forsvare hvorfor man bruker så mye tid. Alle andre er jo veldig flink til å si “ja, men du leser for mye og du sitter for mye på pcen, du jobber for hardt. En kveld fri kan du ta.”, “tante har bursdag, kom igjen og legg bort boken. Må være høflig”. Men saken er at hvis du ikke klarer å lese de 111 sidene den dagen, så kan du være helt garantert sikker på at du ikke klarer å lese 222 sider dagen etter.

Håkon: Ja det er litt sånn. Jeg føler på en måte - for det første kjempefint. Det er sånn jeg elsker å høre for folk blir nesten litt sånn at de sier at mange som har gjort det bra har på en måte bare vært step, step, step. Også pynter de gjerne litt på sin karriere. Så de får det til å bli veldig sånn at det kan føles veldig håpløst for mange tror jeg. Så det å få litt de røffe sidene av det sånn som det her. Og ikke minst snakk om tilfeldighetene. Det er mye du planlegger. Tar et skritt om gangen. Jeg liker spesielt ordtaket som at du overvurderer på 1 år, men undervurderer hva du kan gjøre på 10. Og den med at det er ikke så ofte de storyene på de som har gått ut av det er ikke de som har surfet et skritt opp, men som da har tatt noen grep da.

Monica: Ja, det er det jeg tenker. Å planlegge. Der igjen får jeg høre hele tiden sant. At jeg er dårlig på å planlegge. Men det har fått meg dit jeg er. Jeg planlegger ikke, men jeg gjør grundig vurdering av alt som skjer til enhver tid. Også er det mer bedre å sørge for at du gjør en riktig besltuning i det du står her og nå. Ikke prøve å planlegge hva som skjer. Det er ingen som kan styre fremtiden. Du har ingen anelse om hva som skjer fremover. Men du kan hvert fall prøve å gjøre en god beslutning og et godt valg ut i fra det du står i. Og i tillegg hvis du skulle tenkt på alt det som kan skje så hadde jeg druknet for lenge siden. Så det er litt som å ikke se på kalenderen og vet aldri hva som er neste uke og videre. For da tror jeg at jeg hadde begynt å svette. Så det er noe med at nå er jeg her og nå skal jeg gjøre dette. Hva skal jeg i kveld? Jeg skal slappe av.

Håkon: Jeg føler man har en sånn feil tanke på hverdagen. For de tingene man bestemmer seg om, om det er å være hyggelig hver gang man kommer inn døra til partneren din. For det er det som er med 10 minutter hver dag sånn som du brøt ned med hvor mange sider du skulle lese hver dag, så er det samme sånn. Da kan du begynne å beregne hvor mange timer eller dager eller uker er det i løpet av et år. Og det andre poenget du drar frem er at ofte må du faktisk stjele tiden, da. Man tenker liksom at 100 prosent av tiden er min også kan jeg gi litt til andre. Jeg tenker motsatt at 100% av tiden er andre sin også må du klare å stjele litt for å få den tilbake. Så det å være bevisst på den stjelingen der og kanskje være litt streng på det som det høres ut som du har vært.

Monica: Ja, man må tåle å være litt upopulær da. Med å si at nei, dette må jeg faktisk gjøre. For til syvende og sist er det jo din hverdag du prøver å få til. Og det er din hverdag du kjemper for. Og det er ikke de andre som kommer til å ordne det for deg. De ordner ikke inntekten din eller fremtiden din eller noe. Så den må du kjempe for selv. Så da får du heller tåle å høre at du er litt mindre upopulær fordi du ikke gikk i besøk til din tante å spiste kake. Sånn for det være.

Håkon: Den kaken var sikkert veldig god.

Monica: Sikkert kjempegod.

Håkon: Sånn avslutningsvis har vi et par spørsmål vi pleier å stille  i podcasten. Og det ene er om du har en anbefaling av lesing og nå går jo det selvfølgelig og med podcaster. Eller noe som folk kan lytte på. Nå har vi vært innom det med hverdag og struktur og sånn, men også litt fagfelt som kanskje kan være litt viktig for folk eller som de er mest nysgjerrig å høre på.

Monica: Anbefalinger. Siden jeg er utviklet da så sitter jeg som oftest å leser døgnet rundt på tekniske tema. Så jeg vil heller trekke frem to andre bøker. Den ene heter The Original. Den burde alle lese. Veldig, veldig, veldig bra bok. Lest den nå sist nå nettopp. Det går litt på originalitet. Hvordan tenke nytt. Innovasjon. Det å satse. Også bryter det ned egentlig alle de her mytene om at de som har fått til noe bra de har ikke hoppet av fra skolen sånn som Bill Gates eller Steve Jobs. Men snur litt rundt på det og det er mye nyttig å ta fra seg der. Både med hva som gjør at man blir effektiv og gjør en god jobb. Og det andre skal jeg være så uoriginal som alle begynner sikkert å lure på, men den heter The Four Agreements. Den leste jeg for mange, mange år siden. Og den går mer på å bryte ned det… Hva skal jeg si… Det bilde vi har skapt om hvem vi mennesker er da. Og måten å tenke på. Så det er litt med å.. Jeg vil si at når du leser begge disse bøkene så blir man litt mer reflektert rundt hvorfor tenker jeg som jeg gjør og hva er det med mine handlinger, er det fordi det er forventet og man bare godtar at samfunnet er sånn og du vokser opp og går på skole. Det er rødt lys og du står og venter. Så det er mer om å lære deg å reflektere. Å tenke gjennom hvorfor er det som det er. Hvem er jeg. Hvorfor er jeg som jeg er. Hva føler man på. Hvorfor føler man på det man gjør.

Håkon: Den siste der hørtes spennende ut. Den har jeg også lyst til å lese. Også pleier vi å dra frem yndlingssitat. Har du et?

Monica: Jeg har to egentlig, da. Den ene er… Skal vi se om jeg husker den utenat, for jeg har ikke sagt den høyt på lenge.

Håkon: Ja det må vi si da, at du fikk en veldig liten tid på deg. Vi pleier å la de som skal prate få litt tid på seg til å tenke på noe, men her ble du tatt litt på senga når du kom inn døren.

Monica: Den første heter “den aller beste er som selv fatter alt. God også den som lystrer, den som taler rett. Men den som ikke legger seg synde og kun hører på hva andre sier. Han er udugelig. Den liker jeg.

Håkon: Oi, den har aldri blitt tatt med i podcasten før.

Monica: Jeg tror det er Aristoteles.

Håkon: Den ble fint oversatt til norsk og.

Monica: Ja, jeg tror det er riktig. Så det er noe igjen med evnen å tenke. Å gjøre opp sin egen mening. Hør på og analyser og sett deg inn i den situasjonen som er. Også gjør et godt valg. De fleste kommer jo inn og du er bare enig og bare gjør og tenker ikke så mye på hva du holder på med.  Hvorfor du gjør som du gjør. Hvorfor vi gjør som vi gjør. Så det er noe med det å være tilstede og bruke det vi alle har.

Monica: Ja for der er jeg litt som person også som er det er det jeg også tenker. Her skal vi bryte opp og hva er mest effektivt og sånn. Men min erfaring jo mer jeg er i arbeidslivet er at det er en veldig stor del av bedriftene som veldig flinke til å adoptere seg til de løsningene som er. Som er en veldig god ting. Men så er det kanskje ikke så mange… Hvis du har et veldig bra team, så har du en god miks av de som er veldig flinke til å gjøre de tingene som man pleier å gjøre. Pluss noen par som klarer å se hvordan vi kan gjøre dette til en mer helhetlig greie, da. Man kan jo fort bli låst i rutiner og det jeg snakket om at man lapper på ting, men hvis du tar å ser over hele så ser du at ja men her gjør jo vi ting dobbelt. Det burde kanskje blitt slått sammen sånn og sånn. Så jeg har jo på en måte falt litt tilbake på det. Vært litt sånn at alle må være nytenkende og sånn, men hvis alle har vært det så tror jeg ikke vi hadde vært like effektive som et team da.

Monica: Men akkurat der viser du at du har tenkt gjennom dette. Så noe mer det. Bare være mer bevisst da. Og dette har de gjort mange undersøkelser på at i møter, hvis det er en person som man liker godt som kommer med en ide, så er alle mer enig. Så det blir litt som at hvis det er en fotballkamp med to lag og den ene begynner å lese så automatisk heier du mer på de. Ikke de som gjerne… Så det er bare sånn hvordan hjernen vår fungerer. Og da fører det ofte til at noen kommer med en ide eller måten man alltid har gjort det på også bare blir man med. Man gjør ikke den kritiske… Man tenker ikke kritisk nok rundt enten nye gode forslag eller eksisterende. Så det er ingenting som er riktig. Man skal ikke være innovativ og ny hele tiden bare for å være det. Det gir jo ingen mening. Men bare det å være litt bevisst på hvorfor mener jeg som jeg mener. Og det andre sitatet, det er på engelsk. Så da må jeg prate engelsk igjen. Jeg kan si det på norsk, da. Så det avsluttet jeg her på den keynoten min og det er… Dette er han Fitch Gerald som sier at jeg håper du lever et liv som du er stolt av. Og hvis du ser at du ikke er det, så håper jeg at du har styrken nok til å begynne på nytt. Og den liker jeg.

Håkon: Ja den er hard. For det er veldig vanskelig den der det er aldri for sent å snu på en måte. Den ligger langt inne. Jeg husker når jeg var liten så synes jeg det var så rart å bare snu. Men når du gjør det selv og først har begynt ned en rute så er det så vanskelig å ta det skrittet. Jeg synes på en måte dagens samfunn med sosiale medier og sånn hvor du alltid ser bare toppene. Og de er liksom litt sånn deling, så handler det om å finne de tingene som vi snakker om at et og et skritt er bra nok. Og slutt på en måte… Du vil dit, du vil få de tingene og være fornøyd, men slutt å hele tiden...  Det er jo det du får hver dag, det de bildene får. Slutt å se på de og å sammenligne deg selv. Kanskje om det var en uke siden og en måned siden. Hva mer har du fått til. Kanskje det var en type kode som du ikke skjønte som du nå fikk til som du ville. Da er det en check da. Å sette de skrittene for seg selv er viktig.

Monica: Og det er jo tabu å si at ting ikke er okey. Det er kjempe tabu. Så når du kommer tilbake igjen og “åh, har du hatt en fin jul” og du sier “nei”...

Håkon: Det er et veldig godt poeng.

Monica: Så det er noe med det og. Og dette er jo faktisk har jeg sett av og til så har man sett hvorfor er det noen team fungerer bra og leverer bra software sant. Og er effektive og alt. Også ser du gjerne det at de som gir litt mer av seg selv, som er transparente som mennesker. Kommer tilbake igjen fra jul og sier at det var dritt jul og er kjempeglad for å sette seg ned å utvikle. Kode kan jeg relatere meg til. Mennesker… Det er ikke komplekse systemer. Komplekse mennesker.

Håkon: Absolutt. Det finnes jo ikke noe mer komplekst enn hjernen vår.

Monica: Så når du gir dette og er mer transparent så får du større tillit og folk jobber bedre sammen og da oppnår man faktisk bedre resultater også. Så jeg sier go for it. Tør å si at livet ikke alltid er tipp topp.

Håkon: Det får vi ta som dagens læring. Go for it og si at livet ikke alltid er bra. Vi har lyst til å si takk for at du stilte opp.

Monica: Takk for at jeg fikk komme.

Håkon: Jo selvfølgelig, og takk til dere som lytter.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech

 

Quiz for Case #C0613

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: