LØRN case C0615 -
LØRN. RESEARCH

Ida Serneberg

Program leder for digital markedsføring & sosiale medier

Noroff

Fremtidens sosiale medier

Hva blir det nye i 2020, når det kommer til sosiale trender? Og hvordan drive synlighet og øke kjennskapen til merket sitt i det nye medielandskapet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med program leder for digital markedsføring & sosiale medier på Noroff School of Technology and Social Media, Ida Serneberg, om å forstå trender i sosiale medier og hvorfor dette betyr å kunne favne overraskelser.
LØRN case C0615 -
LØRN. RESEARCH

Ida Serneberg

Program leder for digital markedsføring & sosiale medier

Noroff

Fremtidens sosiale medier

Hva blir det nye i 2020, når det kommer til sosiale trender? Og hvordan drive synlighet og øke kjennskapen til merket sitt i det nye medielandskapet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med program leder for digital markedsføring & sosiale medier på Noroff School of Technology and Social Media, Ida Serneberg, om å forstå trender i sosiale medier og hvorfor dette betyr å kunne favne overraskelser.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

40 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.


SS: Hei, og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres, temaet i dag er Social Media, og gjesten min er Ida Serneberg, som er program leader for digital markedsføring og sosiale medier ved skolen Noroff, velkommen Ida.

IS: Tusen takk.

SS: Dere har et utrolig spennende prosjekt på skolen deres. Det er noe av det mest tverrfaglige og tidsriktige utdanningen jeg har sett, så det er veldig gøy å se hvordan dette utvikler seg. Vi skal snakke litte grann om både Noroff og sosiale medier. Jeg håper at vår samtale kommer til å være en slags voksenopplæring av meg og våre lyttere om hva som skjer på sosiale medier i år. Før vi gjør det, så håper jeg at vi kan snakke litte grann om Ida. Hva er det som Ida liker, og hvorfor?

IS: Yes. Jeg er brennende opptatt av utdanning i vår tid. Jeg elsker å jobbe i fagskolen, elsker å jobbe for Noroff. Jeg tror at utdanning er en av de.., skolen er den institusjonen som ligger lengst bak når det kommer til digitalisering. Det blir veldig enkelt å si det, men vi har fortsatt en skole som er rigget for den industrielle tiden. Så jeg syns det er veldig spennende å få være med å utdanne fremtidens markedsførere.

SS: Og faget ditt, da, digital marketing og sosiale medier, si to ord om det og hvordan du begynte å jobbe med det. Si litt om utdanningen og veien.

IS: Ja, jeg er jo egentlig kommunikasjonsviter. Jeg er svensk opprinnelig, og ble ferdig i 2005, det året da Youtube kom til Skandinavia. Facebook kom først to år etter, så jeg har jo på en måte vært med på hele den veien. Jeg gikk utdanningen i troen på at jeg skulle bli noen form for.., sitte å lage pressemeldinger og lage ting for trykk. Og så har jeg da jobbet seks år i Nordic Choice Hotels med social media og som social media manager. Og da var jeg også med å gjøre den store reformasjonen av å ta inn alt av kunnskap internt, så å gå fra byråer til da å jobbe opp hele kompetansen internt. Så det har vært en veldig spennende vei, og kom da til Noroff for to år siden, er det nå. Og da var egentlig jeg innleid først fra et mediebyrå, også kapitulerte jeg da jeg opplevde at det er dette jeg vil drive med.

SS: Si litte grann om Noroff. Hvorfor fant du ut at dette er hjem?

IS: Nei, jeg tenker... For det første, fagskolen er svært knyttet mot bransjekompetanse. Jeg ble målt på employability, det vil si at studentene mine skal kunne takle arbeidslivet idet de går ut fra Noroff.

SS: En sånn sense of urgency, tenker jeg, på hva de lærer og hvordan de kan være aktive og praktiske og konkrete.

IS: Ja, helt riktig, og jeg syns det er veldig interessant. Når jeg spør studenter i starten, så spør jeg ok, hva gruer du deg til, og da sier mange at de gruer seg til jobbsøkingen etterpå, og det syns jeg er interessant, at man tenker skole først og deretter jobb. Mens hele året på digitale markedsføringer er en jobbsøknad, så etter åtte dager så hadde studentene mine sitt første møte med forskjellige bransjefolk, og begynte å jobbe i prosjekt. Og det tror jeg er fremtiden.

SS: Og bare en sånn sidekommentar fra oss i Lørn, vi har prøvd å finne rimelige og gode digitale markedsførere, og det er en kompetanse som er mer etterspurt enn AI for tiden. Det er vanvittig viktig å nå ut i de digitale sfærene, også er det veldig få som kan kunsten.

IS: Ikke sant. Og det hørte jeg senest da vi hadde en paneldebatt i forrige uke. Da var det en av de som sa akkurat det der til studentene; dere er rockestjerner. Mhm. Så det er veldig gøy å se at unge mennesker veldig fort kan føle på at de har en verdi i industrien og bransjen.

SS: Okei. Sosiale medier versus digital markedsføring, det blander vi også litte grann i hodene våre. Sosiale medier, da tenker man fort Facebook, LinkedIn, Instagram, ett eller annet med likes, mens digitale medier, da tenker man kanskje design av webside, eller... Hjelp oss å sortere litt.

IS: Jeg lurer på om det er lurt å faktisk ikke sortere, at man må tenke hensikt. Hva har jeg som hensikt, hva har bedriften min som hensikt, og hva trenger jeg for å nå det målet. Og da er det... Det går jo veldig inn i hverandre. Man kan bruke sosiale medier for markedsføring, og alt av det som foregår på nett er på en måte digitalt. Så jeg begynner mer og mer å tenke at vi må skippe det der digital-ordet, samtidig som vi trenger det for markedsføringen sin skyld. Så jeg tenker heller å blande det sammen enn at man sorterer begrepene, for det hører på en måte sammen.

SS: Veldig bra. Og poenget her er rett og slett å drive synlighet og presisjon i kommunikasjon gjennom digitale kanaler.

IS: Det kan du si. Øke kjennskapen er kanskje det viktigste alle må gjøre. Og selvfølgelig, etterhvert øke antallet kunder ett eller annet sted. Så alt i digital markedsføring handler om å komme helt dit hvor du får en venn eller en kjøper, og at du skal gjøre det på den mest effektive og kostriktige måten.

SS: Ja. Og når det gjelder digitale kanaler, så begynner jeg å lure på etterhvert om det finnes noen andre. Jeg er styreleder i Norsk Rikstoto, og vi hadde et veldig spennende foredrag av Norsk Tipping forrige uke, som snakket om hvordan de skaffet seg bredde og nye kunder, og kjennskap og kunnskap, og de har vært fantastisk gode til å formidle gi drømmen en sjanse og frivillighetsbidrag også videre. Og de tallene, de har vist hvordan folk aksesserer dem, ikke sant, det var tradisjonelle kommisjonærkanaler, etterhvert internett også videre, og mobil. Overgang de siste fem år, snart er det ingenting annet enn mobil, rett og slett. Og det er jo digitalt.

IS: Jeg tror også at fremtiden vil være veldig begge deler. At vi kommer til å se, i større grad, det der å kunne optimere alle våre plattformer analogt og digitalt, og å kunne en veldig fin overgang mellom dem, da. Det tror jeg kanskje er den viktigste trenden her fremover, det å kunne tenke cross device, for å bruke et gammelt ord.

SS: Veldig bra. Jeg har lyst til å spørre deg en ting til før vi går videre, og det er dette med fagutdanning. Jeg syns det er et viktig poeng, og verdt å henge seg litt opp i. Du sier du liker fagutdanning, som kontrast til veldig sånn teoretisk utdanning. Jeg er en akademiker, og har doktorgrader så det tyter ut av ørene på meg, men jeg bruker jo ingenting av den teorien jeg har forsket så lenge på. Og hvordan formidler vi bedre, da, til både unge og voksne, at de kommer til å trenge å ta mange fagbrev resten av livet sitt?

IS: Ja... Jeg må jeg begynne med å si at jeg er den fødte teoretiker; jeg har vokst opp på gård, og jeg var alltid den der elendige teoretikeren som ikke var særlig praktisk. Jeg leste 55 bøker i fjord, så jeg elsker teori. Det må jeg bare begynne med å si. Og jeg er også en akademiker på mange måter, drømmer om å forske. Samtidig så ser jeg at veldig mye av den teoretiske utdanningen, den kan faktisk andre kanaler erstatte. Så det blir så viktig å stille seg spørsmålet; hva blir skolen sin oppgave fremover? Youtube... Vi kan jo bruke Youtube verd å lære oss veldig mye ting, og her tror jeg at fagskolen har en helt essensiell oppgave, da. Hvor halve tiden min er veiledning, og halve tiden er en til en dialog og kommunikasjon, samtale med den enkelte studenten. Og det er noe som Youtube ikke kan erstatte. Så det mener jeg er en av styrkene til fagskolen. Og også den sterke koblingen til det virkelige liv, da.

SS: Og jeg tror også at det går fortere når du lærer gjennom praksis. Teorien endrer seg litt for sakte, er det som er bekymringen min i den tiden som endrer seg så fort som den gjør nå. Jeg så litt på disse svarene du sendte meg før vi begynte å snakke... Akkurat nå leser jeg en bok om hvorfor kapitalismen dør i den formen vi har den i dag, også videre, og noen veldig interessante perspektiver på verdier og hvordan våre verdier skapes og deles og forvaltes av vår kontekst, av våre omgivelser. Vi speiler jo vår kontekst, også endres den via oss, ikke sant, så det er sånn veldig spennende høna eller egget. Og du jobber mye med dette om verdier, og forskjellige sosiale kanaler for å utvikle dem. Og nevner for meg her en.., altså når det gjelder trender i sosiale medier, av og til lurer jeg på om det er sånn speilhall hvor vi går inn i noe som er helt nytt, også ser vi på hva andre gjør, så gjør vi mer av det, også blir det trenden, også endres vi av den trenden, så en eller annen sirkularitet som jeg syns er helt svimlende vanskelig å forstå. Og du sier at den første oppgaven du gir til dine studenter for å vise dem hvor fanget vi kan være av våre biaser, eller gjøre de oppmerksomme på dem, er at de skal beskrive sin arbeidshverdag i 2022. Det første jeg merker er at jeg tenker at 2022 er lenge til, men det er jo ikke lenge til, det er to år til! Også sier du at veldig mange trodde at TikTok hadde tatt av fullstendig, også tenker jeg at jeg har jo aldri brukt TikTok. Det går så fort! Og disse biasene, det er på en måte noe som vi har arvet, men også noe som vi skaper med å se på hva fremtiden gjør med oss.

IS: Ja, vi er veldig preget av det der biases av vår tid, av 2020. Og akkurat nå, blant de unge i Norge, si mellom 20 og 30, en stor andel av de bruker TikTok, det er på en måte den nye Snapchat, kan du si.

SS: Si to ord om TikTok, for våre voksne lyttere.

IS: TikTok er tidligere Musical.ly, og det er en form for app hvor du lager filmer og deler med andre. Så det er, veldig enkelt forklart, veldig lignende det vi allerede har av stories på Instagram, for eksempel. Og når jeg samtaler med mine studenter, for det er viktig å huske at jeg er selv ikke på TikTok, så jeg føler meg selv som en dinosaur på området her, men da snakker de ofte om at det er veldig fast consuming content. Det er mye historier som ikke handler om noe som helst, også får det 70.000 views veldig enkelt. Så det får fort spredning, og det er en, apropos trender, så er det en ambivalens. For jeg hører at de sier at vi ønsker at det blir mer ordentlig innhold fremover, man er lei av dette fast consuming-innholdet.

SS: Så innhold uten innhold, på en måte.

IS: Ja, ikke sant. Og det er veldig mye sånn historier som nesten bare er latterliggjørelser av seg selv. Og samtidig så merker jeg jo at det er det det innholdet som har størst forbruk. Så det er en veldig dissonans her, mellom det de unge sier at de ønsker og hva de faktisk konsumerer.

SS: Det er vel noe med letthet å gjøre? Lite friksjon, på en måte, å se på en sånn liten greie av en katt eller noen som spiser noe rart, eller...

IS: Ja, helt sikker.

SS: Også er det noe veldig menneskelig med det, det er litt deilig å få lov til å være et sånt litt rotete menneske i denne tiden også.

IS: Ja, helt riktig. Og det kan jo også komme av en slags motreaksjon på denne instagramfasaden, og at folk er lei av det retusjerte. Og nå blir det plutselig... Vi går i den andre grøfta, da, som går mye mer på å ikke gjøre seg penere, men nesten gjøre det motsatte, da. Så det er spennende.

SS: Og hvis vi går litt strukturert inn i dette, hvis du skulle lære meg om hva som er det viktigste som skjer i sosiale medier, hvilke viktigste trender burde jeg være oppmerksom på?

IS: Ja, det første som jeg tror vi bør snakke om, handler om tidsbegrenset innhold. Jeg lærte her om dagen at det heter ephemeral content. Det vil si det vi ser på stories, og stories kommer til å ta over feeden ganske snart, hvis det ikke allerede har gjort det.

SS: Bare så vi skjønner.., poenget er at dette går ut på dato. Det forsvinner fra feeden etter en viss tid.

IS: Du kan si at Snapchat var først med at man ser bare den snappen i 24 timer, og da er jo spørsmålet hvorfor det har tatt av. Og jeg tror det handler om at akkurat det der at vi lærte den veldig smertefulle veien hva det betyr når innhold er tilgjengelig for alle og enhver i evig tid. Og da kom det tidsbegrensede contentet som en konsekvens av det. Og det betyr at vi er nødt til å bruke det i bedrifter, og vi er nødt til å forstå det. Jeg tror at vi kommer til å legge mye mer penger i annonsering på tidsbegrenset, altså på storyen, enn på feeden fremover. Det er det første. Og det andre, som også er en konsekvens av det der at internett gjorde det mulig for oss å dele innhold til alle og enhver, gjør at vi nok en gang går tilbake til det private. Altså, Mark Zuckerberg sa i 2019 at the future is private, og jeg syns det var veldig gøy, for det har vi sett i forskning i mange års tid. Så i 2014 skrev Carrie James at nå gå går vi from the many and the foreign to the near and the dear ones. Og Carrie James er da en forsker på etikk på internett. Og det betyr at comunitiet blir kjempeviktig fremover. Det å faktisk kjenne sin kunde, the good old news, det å vite hvem som er min kunde og ha en helt tett dialog og relasjon med dem blir veldig viktig fremover. Også tror jeg også at, som sagt, det med å skape et comunity, så SATS har vi som et glimrende eksempel på hvor de faktisk klarer å lage et univers digitalt, som blir som en slags amplifisering, altså det forsterker det vi opplever i SATS-studio, når vi kan trigge hverandre til å.., ja, nå har Linda løpt fore km, og hun har vært på så og så mange pass, oi, nå må jeg skjerpe meg.

SS: Det er ett eller annet med det første punktet ditt, tenker jeg, at vi går fra dokumentasjon til kommunikasjon.

IS: Helt riktig.

SS: Mens det andre punktet, tenker jeg, at vi går litt.., dette med comunity, at det blir litt mer forpliktende. Det blir litt mer aktiviserende, det blir sånn at jag bryr meg faktisk om hva du gjør, digitalt, fordi det påvirker vårt fellesskap, da.

IS: Det er så riktig og sant, og det er på en måte det som en av studentene mine var inne på, det ønsket om dypere innhold. Det speiler på en eller annen måte det behovet, da. Og der har du en av mine yndlingsforfattere, han heter Cal Newport som har skrevet en bok som heter Digital Minimalism, den syns jeg alle skal lese. Han er veldig kritisk til liken, og en annen trend som vi ser er at liken-

SS: Liken.., leken?

IS: Liken, altså... Tommelen. Den forsvinner på Instagram.

SS: For den koster så lite, eller?

IS: Og Cal Newport sier at definisjonen på en like, det er approval of a post. General approval of a post, hvilket betyr at det er den minste formen for kommunikasjon. Og den sier ingenting annet enn at budskapet er mottatt. Og samtidig så har den bare en enormt stor påvirkning på oss mennesker, og der ser vi den der gamle atferden og behovet vi mennesket har, av å bli anerkjent. Det har alltid vært der, også kommer en teknologisk funksjon som synliggjør det behovet. Det har vært veldig ødeleggende for oss mennesker, tror jeg.

SS: Fordi vi overbrukte det?

IS: Ja, vi overbrukte det, og den får en veldig viktig markør. Alle har jo vært i en skolesetting hvor vi på en måte vet implisitt hvem som er den mest likte, og vi vet rankingen vår. Plutselig så er den helt synlig, da. Og da vet vi at liken, tommelen, kommer til å forvinne på instagram. Det er allerede en betaversjon som de tester ut. Og det er også igjen tilbake til våre biases. Det syns jeg er så spennende, fordi studentene mine tenker at det ikke kommer til å funke. Hele instiamentet til instagram kommer til å forsvinne. Det som er mest spennende, er at vi har levd to år på Facebook uten tommelen. Så i 2007 så kom Facebook til Skandinavia. I 2009 kom tommelen. Så vi har jo klart det en gang i tiden, og det er spennende med at vi i hver sånn utvikling, eller evolusjon eller innovasjon av medier, så blir vi litt sånn oh no, hva skjer nå? nå kommer TV og radio til å dø... Vi har så vanskeligheter for å se det for oss. Jeg tror jo at Facebook kommer til å fortsette å tjene mye penger, men at vi er nødt til å bygge merkevarebygging på en helt annen måte som ikke går på den enkle liken. Så vi må skape synlighet på andre måter, for eksempel det at man må komme til å telle hvor mange som sparer den instagram-posten, for eksempel. Så det kommer til å finnes andre insitamenter. Og igjen, så blir det det der behovet for konversasjon, da. Det sier også Cal Newport, at vi går fra connection centric til conversation centric. Og det har jeg veldig stor tro på. Som da gjør at en annen trend jeg ser, er kundeservice. Så det er sikkert sånn at vi kommer til å legge mye penger i tiden fremover på sosial kundeservice. Og da en kombinasjon av botter, men også menneskelig kundeservice.

SS: Forklar meg litte grann den... Jeg kommer nå med litt personlig klage, her. Jeg har kjøpt et par ting på internett nylig. Det har vært et helvete. Det første var en svær stumtjener som var feil, og det å få den returnert var rett og slett et større prosjekt enn det jeg klarte å gjennomføre. Det andre er enda verre, jeg kjøpte noe fra utlandet, og det å bli ferdig med... Det er liksom ingen beskyttelse, du prøver å snakke med noen på kundeservice der, og det er litt sånn talk to the hand. Og samtidig, så er jeg helt maktesløs. Jeg har prøvd å skrive til forbrukerrådet også videre, det er sånn vi kommer til dette kanskje om fire uker og da spør de egentlig bare om det er foreldet og om de kan ignorere det. Det at det finnes et menneske du kan snakke til, som faktisk bryr seg, virker som om har blitt en umulighet, da.

IS: Ja. Og det tror jeg, apropos, tilbake til definisjonen til markedsføring. Det der er markedsføring. Markedsføring er virkelig noe som blir viktig i alle elementer i organisasjoner. Og det du setter ord på, det vet vi er et enormt stort behov hos forbrukere rundt om, og det kommer til å avgjøre om du er villig til å handle der igjen. Akkurat det der. Og faktisk ha et menneske som forstår et menneske, et empatisk vesen på andre siden, som er villig til å gå din vei, da. Et kjempeviktig poeng.

SS: Du skal holde et foredrag på digital marketing Europe i mai, i Vilnius, om how to grow your presence at LinkedIn. Kan du gi oss en liten preview? Hva er de viktigste poengene der?

IS: Ja, da kommer jeg til å starte oppe i det som handler om identitet og merkevareplattform av deg selv. Så selv om det er veldig kanalspesifikt, det går på LinkedIn, så er det viktig at vi har en helt klar tanke om hva det er jeg vil her i verden, hva er viktig for meg, også kan vi gå ned i helt konkret okei, hva betyr det helt spesifikt på LinkedIn? Hvilke funksjoner har vi, hvordan bygger jeg nettverk? Og det er det som jeg syns er så interessant med alt av dette med digital kommunikasjon, det er at det handler jo om sånne ildgamle menneskelige behov og menneskelig atferd. Men det som er så viktig, er å forstå hva teknologi gjør med det. Og det verste jeg vet er når folk.., nå sporer jeg litt av, men jeg bare syns det er så spennende, når folk sier at vi mennesker fungerer jo som vi alltid har gjort, uavhengig av teknologi. Og det er helt riktig, men en veldig farlig tanke, for vi må forstå hva ny teknologi gjør med gammel atferd. Og det er ny virkelighet som vi må trene oss opp i. Og det tenker jeg er også noe av det jeg vil touche innom på den workshopen, da.

SS: Jeg må spørre deg litt, det finnes jo både HR-avdelinger rundt om i landet, både i store og små bedrifter, som jeg føler sitter veldig fast inn i sine bokser, i forhold til hva jobben innebærer. Og det plager meg i forhold til livslang læring. Alle snakker om det, men det er veldig vanskelig å folk til å gjøre noe som faktisk er effektivt, for det krever en ny måte å gjøre ting på. Samme opplever jeg med markedsføring. Folk tenker på content marketing, men det måles gjennom noe som var riktige måleparametre for fem år siden, ikke de som du snakker om nå. Hvordan får vi endret.., en ting er at dine studenter skjønner dette, men det er mange som jobber i ekstremt viktige stillinger som krever kommunikasjon eksternt eller internt som burde endre måten de jobber på. Hva gjør vi?

IS: Åh, det er et kjempeviktig spørsmål. Jeg tror at vi er nødt til å... Livslang læring blir essensielt for alle organisasjoner som ønsker å overleve, og da lurer jeg på om vi skal bruke noen sånne gamle gode, pedagogiske teknikker som handler om at.., okei, la oss ikke ender alt, da, men la oss si at Grete på HR blir nødt til å sette av en dag i uken på å faktisk lære noe nytt. Og at man på en måte, faktisk strukturelt, går inn og gjør noen sånne grep-

SS: Belønner det også?

IS: Ja, det tror jeg. Og vi må selvfølgelig sette av tid og penger til det. Det kommer ikke nok av seg selv, nei.

SS: Jeg tror at belønning og noen målbare KPI-er på livslang læring, men også type relevant digital markedsføring ville vært veldig fint. For alle snakker om livslang læring, for eksempel, men jeg tror det er veldig få som kan måle hva det er folka sine faktisk har lært, og hvor relevant det var.

IS: Ja, absolutt. Og kunne sette inn noen myke KPI-er, da. Og jeg bruker jo en modell med studentene mine som mer handler om når de skal ta en beslutning om hvor de vil gjøre et prosjekt, og hvor de vil faktisk signe en kontrakt. Og da er det tre faktorer som vi snakker om. Okei, man må jo betale husleien og lånekassen, så penger er viktig. Men så er det også om man kan lære noe, og om det er gøy. Og da må to av tre faktorer faktisk være oppfylt for at du kan si ja, hvilket betyr at det å tjene penger ikke er nok. Så vi må ha noen sånne myke KPI-er også, som går på det der med okei, hva har jeg lært denne uken? Da må man ha fredagsmøte hvor det er fokus, og ikke nødvendigvis hvor mye man har tjent eller hvor mange henvendelser man har besvart. Men hva var det man satt igjen med, hvilke følelser sitter man igjen med etter denne uken. Og da er det også, det må være lov å kunne tenke at noen ting skal ikke måles på den kvantitative måten, da.

SS: Spennende. Er det liksom en lærende uke, eller ikke, det tror jeg er veldig... Veldig bra. Dine andre favoritteksempler på internasjonal og nasjonal teknologi?

IS: Ja, for det første, så er det jo fantastisk å jobbe i Norge hvor, som sagt, TikTok har ikke tatt av i den grad blant unge mennesker, hvis vi ser nabolandene Sverige for eksempel, eller andre plasser i Europa, og det er jo veldig spennende med Norge, at når først ting tar av, så går det så fort. Og det er et lite miljø vi har, vi er 5 millioner mennesker. Vi har like mange brukere på Snapchat som det er i Sverige, det vil si at vi har dobbelt. Så er det jo spennende når jeg skal til Vilnius, så spør de om Twitter-kontoen min. Og oi, den har jeg, men jeg er ikke tilstede der. Og det er nok en gang biases som vi har, og hvor annerledes det er rundt om i verden.

SS: Det er den der lokale effekten, at vi smitter hverandre. Vi må jo være på den kanalen som våre venner er på.

IS: Helt riktig, og det betyr at, apropos hva som er viktig kompetanse for fremtiden er kulturell sensitivitet, kulturell kompetanse, kunne forstå... Vi trenger sosialantropologer, tror jeg. Og også en sterk forankring i det lokale miljøet. Så det er en annen trend vi ser, da som en konsekvens av dels det der from many and the far to the near and the dear ones går på lokal markedsføring. Når du tenker spredning og synlighet av ditt produkt, så skal du tenke først helt i den bydelen hvor du er i fremtiden. Og det er så interessant. I en sånn ultraglobal verden, så ble vi veldig lokale, og vår lokale identitet ble så viktig. Så det er viktig. Så tror jeg også at vi må tenke... I sosiologien så snakker vi gjerne om the significant others, altså at vi har noen mennesker som er veldig viktige for oss. Det blir veldig viktig når vi tenker merkevaren vår, hvem er våre significante others, og at-

SS: Så ikke én, men flere?

IS: Ja, riktig. Og at det ikke nødvendigvis er som i gamledager, at det er mammaen eller kjæresten, eller de nærmeste, men at de også kan være på andre siden av jorden. Så vi må klare å tenke lokalt og globalt samtidig. Så det er er det som er en rar ting med at det globale tar fram det mest lokale i oss.

SS: Du har fått meg til å tenke på en veldig personlig sak her. En av mine bestevenner fra gamle Jugoslavia bor i California, jobber i Apple. Og vi ses altfor sjelden, og jeg er elendig til å ringe, og egentlig også skrive mailer. Så han sier at han har begynt å lytte til Lørn. Han skjønner ingen ting, men han har det veldig godt. Også prøver jeg å spørre hva man mener, er det sovemedisin? Så sier han, nei, det er bare naturlig sedativt, haha. Så apropos significant others, altså, den her nye digitale kommunikasjonen åpner for uante muligheter da. Haha.

IS: Ja, kjempefint eksempel! For det er akkurat sånn det er. Det gjør jo også at snart så kommer han sikkert til å kunne få en oversettelse av det du sier. Det ser vi jo allerede nå, noen av mine significante others sitter i... Ja, noen fattige mennesker i India, og jeg har mange venner i Sveits hvor jeg har bodd før. Og de kan jo kommentere og like på ting jeg legger ut i sosiale medier som er på svensk. Og da er det gjerne fordi de har brukt den der oversettelsesfunksjonaliteten, da. Og der ser vi hvor teknologi faktisk bidrar til at vi kommer nærmere hverandre på en sånn ny måte, da, som gjør at vi faktisk kan bygge grenser. Eller ikke bygge grenser, men sprenge grenser!

SS: Så du har snakket om disse her instrumentelle evner, altså ni C-er i verktøyskassen som du snakker om; courage, compassion, curiosity, cultural sensitivity, connectivity, også en del andre C-er. De tradisjonelle fire. Og det er de myke ferdighetene. Og da kommer vil tilbake til dette med yrkesopplæring. For det er veldig vanskelig å lære disse istrumentelle evner gjennom ren teori. Det er gjennom praktisk øvelse. Så hvordan skal vi trene våre studenter og våre voksne til dette her?

IS: Ja, praktisk øvelse, absolutt, men det er refleksjon. Og det syns jeg er så spennende, at når jeg gjør oppgaver for studenter som de skal levere inn, så er det gjerne en refleksjonsoppgave. Så da har de sittet og gjort noe sertifikater, lært noen nye verktøy, også skal de da skrive en sånn refleksjon på okei, hvordan var det, hvordan var opplevelsen min da jeg lærte disse tingene? Og jeg syns det er så interessant at studentene mine er gjerne 25, og da har de en god del år i skolen bak seg, og de er så ødelagte av den ideen om at når det kommer til testing, altså det at jeg skal skrive en oppgave som jeg skal levere til min lærer, som da skal se om de har lært seg pluss og minus... Så da kommer alltid sånne lange avhandlinger om at først lærte jeg dette, så lærte jeg det her, så gikk jeg... Og jeg får en god forståelse av at de har virkelig satt seg inn i verktøyet. Men jeg er ikke så opptatt av det. Jeg vil vite hvordan den opplevelsen var, og hva var det som fikk deg til å stoppe opp på den oppgaven. Og da har du en sånn refleksjonsoppgave hvor du blir kjent med deg selv, du får føle litt på fryktene du har i forbindelse med læring. Det er veldig viktig.

SS: Utrolig spennende pedagogisk poeng, syns jeg.

IS: Ja, takk. Hehe.

SS: Jeg tenker på det, vi er vant til å skrive bare mottak av informasjon. Men vi er ikke vant til å besvare den der... Når du adopterer den, når den blir din, hva er det som er din tolkning. Og jeg tenker at både individuelt og egentlig nasjonalt, det er ikke hva vi kan, men hvordan vi tolker det vi kan, som er spennende.

IS: Mhm. Helt riktig. Og i pedagogikken så snakker vi om formativ og summativ vurdering. At summativ vurdering er det der, den der A-en, B-en, C-en som sier hva du har lært. Formativ vurdering, det handler om hva trenger du å lære deg nå, Silvija, hva er det du mangler for å komme videre til det målet vi har satt? Og det har jeg veldig stor tro på.

SS: Veldig gøy. Du har anbefalt allerede en bok av Cal Newport, det er Digital Minimalism. Det er flere bøker som du har listet for meg, kan ikke du si litte grann om flere av disse her?

IS: Ja, jeg elsker jo da Carrie James, som skrev en bok i 2014 som handler om etikk og internett. Den heter vel Disconnected. Det er en av mine yndlingsbøker. Jeg er jo veldig nede i fag her nå, så jeg liker veldig godt disse... Jeg elsker teori, som sagt. Men så er det jo også en gammel god favoritt fra 1854, det er David Thorough og Walden, og den er fantastisk, fordi hva han gjør i 1854, er at han flytter ut i skogen, fordi industrialiseringen skjer rundt han, og han ønsker å få et perspektiv utenifra. Og han flytter ikke så langt unna industrien, han flytter bare liksom en bit utenfor til Walden Palm, og det er fordi han mener at han vil være så nære at han fortsatt kan forstå og observere sin tid. Og det tror jeg er en sånn.., det er så mange paralleller i den boken til vår tid, om å forstå hva som skjer rundt oss. Og jeg elsker den boken. Jeg lever i den boken.

SS: Walden?

IS: Mhm.

SS: Den må vi lese. Den visste jeg ikke om, og gleder meg til å lese. Har du et lite sitat vi kan hekte på deg?

IS: Ja, da kommer en annen sånn yndlingsforsker som heter Christian Vogt, som er en samfunnsviter. Og han sier det at it's hard to imagine a world without Facebook apropos at når vi skal se i fremtiden, så gjør vi det gjerne med våre nåtid-skylapper.

SS: Ja, det er rart det der. Når du ber folk tenke seg elleve år tilbake, det høres ikke mye ut. Men det var før vi hadde... Nå er det 12, da. Før vi hadde iPhones. Jaja, vi klarte oss fint da, men tenk deg hverdagen nå uten en smarttelefon, og tenk deg hverdagen din for 20 år siden, da, før internett.

IS: Ja. En av mine yndlingsforedrag jeg har, er sånn social media history, og da er det apropos at i 2012 så kjøper Facebook Instagram. Husker du strategien deres med det kjøpet?

SS: Nei.

IS: Så de kjøpte 19 ansatte, og det var deres mobile strategi. Så Facebook tenkte i 2012 at nå kjøper vi denne plattformen som er på mobil, også skal vi fortsette å være på mac og PC. Og det er virkelig bare 8 år tilbake, som de tenkte på den måten. Så må man huske at Facebook er jo dinosauren her, det er en plattform som fortsatt har et utseende for macen din eller PCen din, og et utseende for mobilt. Så den er ikke mobile first. Ja. Og det jeg tenker, er at jeg prøver alltid når jeg snakker om sosiale medier, å kjøre tidslinjen, liksom hva har skjedd siden 2004.

SS: Men det er der jeg tenker at, ikke sant, nå er vi opphengt i om det er Snapchat eller TikTok eller hva det er, men det er mange som... Vi har ikke snakket om VR og AR og sånt, men mange sier at nå kommer stemme, nå kommer 3D, nå kommer projeksjoner. Jeg kan ikke forestille meg en kommunikasjonskanal som er type AR-first, da. Men det er veldig mulig at det kommer, men det er bare det at jeg har mine biases nå, da, som går på at det må være en skjerm som jeg kan se på, da. Ikke ha på brillen eller linsa eller plugget inn i hjernen, eller...

IS: Ja, helt riktig. Og der deler jeg ditt bias, og det er også noe som man trekker fram som en trend allerede i 2020. Som går på augmented reality og implementeringen av det.

SS: Men vi klarer ikke å forestille oss det. Og folk kommer til å bruke det på måter som vi ikke kan foreskrive enda, litt sånn som apropos Facebook og Instagram, ikke sant. Det blir spennende. Men utrolig spennende tid og tema du har, gitt at ting endres så voldsomt og så fort! Veldig gøy. Det er mye vi har snakket om. Ida, hvis folk skal huske én ting, hva er det viktigste som du ønsker at de skal huske fra vår samtale?

IS: Det viktigste er at endring ikke er farlig. Og medielandskapet har endret seg i all tid, og yndlingsartikkelen min kommer fra 70-tallet, en svensk artikkel hvor hoved-heading er risk risk for stress ved två kanaler drabbar familj og da gikk vi fra SVT1 til SVT1 og 2. Og jeg tror at endring er spennende, og det går bra.

SS: Haha. Det går bra. Ida Serneberg, programleder for digital markedsfører og sosiale medier ved Noroff, tusen takk for at du var med oss i Lørn. Du lærte oss trender fra sosiale medier nå, og det å tenke litt på trender vi ikke kan helt forestille oss enda.

IS: Supert. Hjertelig takk.

SS: Takk til dere som lyttet.



Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider lørn.tech


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Jeg er programleder og underviser i digital markedsføring på Noroff School of Technology and Social Media. Jeg jobbet som Social Media Manager i Nordic Choice Hotels i seks år og var med i hele transformasjonen ved blant annet hente inn og bygge opp all digital kompetanse internt og starte opp den digitale avdelingen E-berry.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

I dag utdanner jeg fremtidens digitale markedsførere. Min viktigste oppgave er å disrupte hele utdanningsindustrien ved å lage relevant utdanning som er direkte koblet til industrien og som takler endring.

Hva fokuserer du på innen teknologi, hva er ditt hovedprosjekt nå?

Jeg prøver meg på å forstå trender innen sosiale medier, slik at jeg kan sikre at undervisningen min er holdbar, at det jeg lærer bort ikke er utdatert i 2022.

Hvorfor er det spennende?

Fordi vi mennesker er så fanget av våre bias.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Like-knappen har endret premisset for markedsføring fullstendig, samtidig som den roter til det for oss mennesker på et helt grunnleggende plan. Vi har et større volum av budskap hver dag enn hva vi hadde på en livstid på 20-tallet, hvilket krever høyere krav på kvaliteten på innhold, samtidig som synlighet digitalt krever kvantitet.

Dine andre viktige prosjekter siste året?

Jeg foreleser mye eksternt og på en rekke større konferanser, ofte om fremtidens kunnskaper og 21st century skills. Jeg skal holde foredrag om how to grow your presence on LinkedIn på Digital Marketing Europe i Vilnius i Mai.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg bare elsker at det sosiale medielandskapet i Norge er så sært, sammenlignet med resten av verden. Det finnes like mange aktive brukere på Snapchat i Norge som i Sverige for eksempel. Og når noe slår an, som for eksempel TikTok, da bare eksploderer det.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det kanskje er akkurat det; at potensiell rekkevidde i Norge i seg selv er så lite, at teste ut nye medier og få stor gjennomslagskraft.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror bestemt at de 4 c-ne i 21st century skills ikke er komplette. Jeg tror vi må ha minimum 9 c i verktøykassen: Courage, Compassion, Curiosity, Cultural sensitivity, Connectivity i tillegg til de klassiske.

Et yndlingssitat vi kan hekte på deg?

It's hard to imagine a world without Facebook - Christian Fuchs.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Forstå trender i sosiale medier betyr å kunne favne overraskelser.

Ida Serneberg
Program leder for digital markedsføring & sosiale medier
Noroff
CASE ID: C0615
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 200211
DURATION : 40 min
LITERATURE:
It's complicated av Danah Boyd (2014) Digital Minimalism av Cal Newport (2019) Disconnected av Carrie James (2014) Walden av David Thoreau (1854) Understanding Media av Marshall McLuhan (1964) Social Media - a critical introduction av Christian Fuchs (2017)
YOU WILL LØRN ABOUT:
Hensikt i sosiale medier Optimalisering analogt og digitalt Tidsbegrenset innhold Trender Tik Tok
QUOTE
"Jeg prøver meg på å forstå trender innen sosiale medier, slik at jeg kan sikre at undervisningen min er holdbar, at det jeg lærer bort ikke er utdatert i 2022."
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0308
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Læring gjennom spill

Gøran Myrland

CEO

Misc Games AS