LØRN Case #C0620
Digital utvikling i lokal industri
Hvordan kan vi optimalisere produksjonslinjene våre, og tilgjengeliggjøre informasjonen i større grad enn tidligere? Og hvordan jobber Hunton Fiber med digitalisering, helt konkret? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Leder for IT og digital utvikling i Hunton Fiber, Karen Ristebråten, om å se hvordan de nye forretningsmodellene kan utarte seg.

Karen Ristebråten

Leder for IT og digital utvikling

Hunton Fiber AS

"Vi jobber i altfor stor grad ukritisk etter gamle prosesser, uten å ha et godt svar på hvorfor"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 26 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Kvinne 37, gift, to barn, opprinnelig fra Trondheim. Blir lett engasjert og revet med. Ikke teknolog «per def» men nysgjerrig på utvikling innen teknologi. Veldig opptatt av forholdet mellom mennesker og teknologi.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Øke digital modenheten i organisasjonen. Engasjere, samt mobilisere for å tåle endring. Målet er å automatisere og optimalisere prosesser i produksjon. Samtidig som vi jobber smartere for å utvikle vår forretningsmodell. IT berører hele verdikjeden vår og er blitt forretningskritisk.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Hva det gir. Hvorfor. Gevinstrealisering.

Hvorfor er det spennende?

Det er lite som er så tilfredsstillende som når jeg får tilgjengeliggjøre og dele data med folka våre, så de kan gjøre en mer effektiv og bedre jobb. Når vi slutter å anta, å styre etter fakta.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Vi har et enormt fokus på digitalisering, uten at vi spør oss om vi har riktig styre, ledergruppe og IT-ledelse for å lede virksomheten gjennom en digitaliseringsprosess.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

I Hunton, hvor jeg startet 1. oktober, har det for meg frem til nå handlet om å forstå forretningsmodellen vår, hvor vi er og hvor vi skal, med mål om å drive organisasjonen fremover ved bruk av teknologi.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Jan Christian Vestre og hans selskap Vestre, i tillegg til Cognite med John Markus Lervik.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evne til å tilegne seg nye ferdigheter. Tåle og omfavne endring.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Jeg har trua på den norske samarbeidsmodellen, og tenker at dette er et fortrinn for oss når vi jobber med innovasjon og utvikling.

Et favoritt fremtidssitat?

Humler er for tunge til å fly. Men det vet jo ikke de, så de flyr likevel.

Viktigste poeng fra vår samtale?

«Sånn har vi alltid gjort det» er ikke lenger et godt argument (vet ikke om det noen gang har vært det..) Vi må trene på å endre oss. Omfavne teknologi for å automatisere det som kan, så vi kan bruke tiden vår smartere. Vi kan ikke bare innovere produkt, men også huske forretningsmodellinnovasjon. Toppledergrupper og styrer, også i små/mellomstore organisasjoner må ta innover seg hva som skjer, og tørre å spørre seg selv om de er rigget for fremtiden.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Kvinne 37, gift, to barn, opprinnelig fra Trondheim. Blir lett engasjert og revet med. Ikke teknolog «per def» men nysgjerrig på utvikling innen teknologi. Veldig opptatt av forholdet mellom mennesker og teknologi.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Øke digital modenheten i organisasjonen. Engasjere, samt mobilisere for å tåle endring. Målet er å automatisere og optimalisere prosesser i produksjon. Samtidig som vi jobber smartere for å utvikle vår forretningsmodell. IT berører hele verdikjeden vår og er blitt forretningskritisk.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Hva det gir. Hvorfor. Gevinstrealisering.

Hvorfor er det spennende?

Det er lite som er så tilfredsstillende som når jeg får tilgjengeliggjøre og dele data med folka våre, så de kan gjøre en mer effektiv og bedre jobb. Når vi slutter å anta, å styre etter fakta.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Vi har et enormt fokus på digitalisering, uten at vi spør oss om vi har riktig styre, ledergruppe og IT-ledelse for å lede virksomheten gjennom en digitaliseringsprosess.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

I Hunton, hvor jeg startet 1. oktober, har det for meg frem til nå handlet om å forstå forretningsmodellen vår, hvor vi er og hvor vi skal, med mål om å drive organisasjonen fremover ved bruk av teknologi.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Jan Christian Vestre og hans selskap Vestre, i tillegg til Cognite med John Markus Lervik.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evne til å tilegne seg nye ferdigheter. Tåle og omfavne endring.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Jeg har trua på den norske samarbeidsmodellen, og tenker at dette er et fortrinn for oss når vi jobber med innovasjon og utvikling.

Et favoritt fremtidssitat?

Humler er for tunge til å fly. Men det vet jo ikke de, så de flyr likevel.

Viktigste poeng fra vår samtale?

«Sånn har vi alltid gjort det» er ikke lenger et godt argument (vet ikke om det noen gang har vært det..) Vi må trene på å endre oss. Omfavne teknologi for å automatisere det som kan, så vi kan bruke tiden vår smartere. Vi kan ikke bare innovere produkt, men også huske forretningsmodellinnovasjon. Toppledergrupper og styrer, også i små/mellomstore organisasjoner må ta innover seg hva som skjer, og tørre å spørre seg selv om de er rigget for fremtiden.

Vis mer
Tema: Innovasjon i offentlig sektor
Organisasjon: Hunton Fiber AS
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200309
Sted: INNLANDET
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


GevinstrealiseringDataanalyseBærekraftForretningsmodell innovasjonAutomasjonLivslang læring

Mer læring:

Teknisk sett, podcast Camel uten filter, Episode 12 (Steinar Bjartveit) Restart business av jørgensen og pedersen

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0036
Innovasjon i offentlig sektor

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
Innovasjon i offentlig sektor

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

#C0034
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Katz

CSO

LexPredict

Lytt #C0620

Tekst for Case #C0620

 

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik kommune. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er materialteknologi, og gjesten min er Karen Ristebråten som er leder for IT og digital utvikling i Hunton Fiber as, velkommen Karen. 

 

Karen Ristebråten: Takk for det. 

 

Silvija: Vi skal snakke om viktigheten av hjørnesteinbedrifter som Hunton, i industribyer som Gjøvik. Vi skal snakke om hvordan man kan være verdensledende på byggematerialer fra bitte lille Norge. Og hvorfor dette her er viktig og spennende. Men før vi gjør det så håper jeg vi kan snakke litt om deg. Hvem er du og hvorfor mener du at det du gjør nå er viktig og spennende? 

 

Karen: Jeg er 37 år. Kvinne i IT bransjen med alt som hører med der. Grunnen for at jeg synes dette er viktig er fordi jeg ser at når vi snakker om industribyer som Gjøvik, så er det viktig at vi henger med i timen i forhold til hvordan vi produserer. Det er min påstand at vi produsere litt sånn vi alltid har gjort, så vi vi må ta tak i veldig mye i forhold til prosessene våre.

 

Silvija: Kanskje er dette Norge sin unike mulighet, dette med å ta tak i industrielle prosesser og digitalisere dem fullt ut?

 

Karen: Det vil jeg absolutt tro. 

 

Silvija: Du er økonom av utdanning? 

 

Karen: Nei, markedsfører. Det var det jeg studerte først for mange år siden, også tok jeg en lederutdanning nå for noen år siden. Jeg tok en pause fra jobb i 3 år. Jeg skulle egentlig ta en videreutdanning, men ombestemte meg og tok en bachelor isteden. Hoppet fra markedsføring og gikk over på endringsledelse og innovasjonsledelse. 

 

Silvija: Forteller litt om hvordan du havnet i Hunton og Gjøvik? 

 

Karen: Hunton ble jeg litt kjent med når jeg var i Atea, fordi jeg bor på Gjøvik så bidro jeg litt inn i våre leveranser på Hunton. Jeg synes det var spennende fordi Hunton har en veldig bærekraftig profil, og når jeg fikk være med og se litt hvordan de jobbet i forbindelse med bygging av ny fabrikk, så ble jeg kjent med Hunton. Men da jobbet jeg altså med Norsk Tipping i Atea.

 

Silvija: Si noen ord om Norsk Tipping, det er ett selskap jeg er veldig glad i. Vi kjenner dem alle sammen gjennom noen veldig glade reklamer og sånn, men det er et ganske spennende It-selskap? 

 

Karen: Fantastisk spennende it-selskap. Vanvittig høy kompetanse, så det er klart at for meg å komme inn å ta over Atea sine leveranser til Norsk Tipping, det var veldig spennende og vanvittig lærerikt. For jeg skjønte fort at det ikke var vi som skulle stå for grunnkompetansen der. Jobben min ble å sette sammen riktig kompetanse fra Atea, for å samarbeide med de veldig viktige folkene i Norsk tipping. 

 

Silvija: Du liker også Restart gutta? 

 

Karen: Ja, de er veldig kule. Og jeg hadde Sveinung som foreleser når jeg studert. Jeg hadde han både i strategi og innovasjon. Og de er veldig gode på det som går på å tenke forretningsmodellinnovasjon. Og det ser jeg også på i vår bedrift. Vi er god på å innovere produktene våre, der har vi mange ansatte. Kjempe dyktige ingeniører som sitter og tenker produktutvikling. Men vi må også få med innovasjon i forretningsmodellen vår, vi kan ikke bare innovere produktene våre. Og der synes jeg Jørgensen og Pedersen som de kaller seg er vanvittig dyktig.  

 

Silvija: Og veldig inspirerende også. De gjør det lekende lett, noe som i utgangspunktet ikke virker verken lett eller attraktivt for folk. 

 

Karen: Ja. Jeg har brukt de i foredraget mitt, leid dem inn, også har jeg sett dem flere ganger. Og de har veldig mye bra å komme med. Jeg anbefaler også folk å lese det de produserer av litteratur. 

 

Silvija: Ok. Til Hunton, hva gjør dere og hvordan gjør dere det?

 

Karen: I Hunton så er vi opptatt av å produsere bærekraftige produkter til byggevareindustrien. 

 

Silvija: Litt mer konkret, er det betongplater eller papplater? 

 

Karen:Nei. Alle produktene våre kommer fra trefiber. Så det er trefiberisolasjon og trefiberplater vi produserer. Alt du ikke ser, under gulv, under tak og isolasjon. Også har vi også massivtre som produserer på konstruksjon og I-bjelke. Nå blir det veldig teknisk her. 

 

Silvija: De svære blokkene med verdens høyeste trehus og sånt, har dere vært involvert med noe der? 

 

Karen: Vi har ikke vært involvert i de store prosjektene der enda, men vi har noen prosjekter i Gjøvik hvor vi også jobber på konstruksjon. 

 

Silvija: Og det vanskelige her er å konstruere alt med treverket? 

 

Karen: Ja, det må man. Og det er der vi har veldig mange muligheter innenfor digitalisering. 

 

Silvija: Hva egner det seg spesielt godt for? Jeg tenker treverk, det lever og det er sikkert bærekraftig, men det brenner kanskje eller er det noen helt egne isolasjonsevner?

 

Karen: Det er veldig gode isolasjonsevner fordi det transporterer fukt. Det puster og lever. Får du fukt i isolasjonen din så blir det transportert ut. Det er derfor det er veldig egnet for isolasjon.

 

Silvija: På trehus da? 

 

Karen: Nja. Danmark begynner å legg mye trefiberisolasjon rett på murhus. Så det egner seg godt i flere materialer enn trehus egentlig. 

 

Silvija: Veldig bra. Hvorfor Gjøvik, hva er historien til Hunton?

 

Karen: Hunton har en lang historie på Gjøvik. Det produktet vi selger mest av er 50 år i år. Det er en vindtett plate som mange legger utenpå isolasjon som er vanntett. Og i forhold til innovasjon, på den plata ligger det ett asfalt-lag som er oljebasert. Og det er klart at det i seg selv trekker veldig opp CO2-stempelet på det produktet, så der jobber vi med forskning på å hvordan vi kan minske det. Hvorfor har vi den prosenten med Bitumen, som det heter på plate. Og kan vi klare å utvikle noe som heter Biotumen? 

 

Silvija: Altså ikke fossilbasert? 

 

Karen: Ja, så det er en lang og veldig tradisjonsrik bedrift. Det er utrolig spennende å gå ned i produksjonen vår å høre på de som produserer. Operatørene våre har vanvittig mye kunnskap. Og det sitter mye historie i veggene på den gamle fabrikken vår. 

 

Silvija: Og det er flere eksempler på dette, men Gjøvik har da masse trevirke? Eller hvorfor i Gjøvik? 

 

Karen: Tidligere kjøpte vi inn de isolasjonsproduktene som er trefiberbasert fra ett tysk selskap som produserer i Polen. Grunnen til at vi har flyttet produksjonen hit er fordi det får ett lavere CO2-avtrykk med å produsere nært. Og ja, vi har råvarene. Også er det spennende fordi vi produserer av restmateriale. Vi produserer av det som egentlig ikke blir brukt fra sagbruk. Det er jo egentlig avfall. Også bearbeider vi de trefiberene til å bli produkter til byggevareindustrien.  

 

Silvija: Veldig bra. Også sier du at «det er å være, eller ikke være i fremtiden for oss», hvorfor det?

 

Karen: Igjen, det er min påstand selvfølgelig. Men vi kan ikke drive og produsere de her platene som vi har gjort i 50 år på samme måte i dag. For det første må vi nyttiggjøre dataene som maskinene våre produserer. Vi har mange maskiner som produserer enorme mengder data. I dag bruker vi nok dem mest til monitorering av linjene våre. Jeg har veldig stor tro på at vi kan komme videre i forhold til å produsere bedre til en lavere kost hvis vi begynner å jobbe mer digital enn det vi gjør i dag. 

 

Silvija: Og det som er spennende her er at det er kombinasjonen av flere fag. Det er ikke bare roboter, og det er ikke bare materialteknologi, og ikke bare kunstig intelligens anvendt på prosess. Det er en blanding av ganske mange ting?

 

Karen: Det er en blanding av mange ting, og det vi skal huske på når vi jobber med dette er at vi er nødt til å ha med folka våre. Kjernen vår er jo de som står i produksjon. Det er de som kan mest om det vi lever av. Så vi må ha med hele organisasjonen, og der tror jeg det er mange bransjer som ikke er god nok på. Jeg tror automatisering er skremmende. 

«Skal du automatisere meg?» er den følelsen veldig mange får når jeg går rundt i produksjonen og spør hva de gjør, hvordan de gjør det og hvorfor ikke minst. Men vi må tørre å spørre mer hvorfor. Og veldig ofte så får jeg til svar at «det er sånn vi alltid har gjort det», og vi vet jo ikke om det er hensiktsmessig tross alt. 

 

Silvija: Pluss at det kanskje finnes nye måter å gjøre ting på. 

 

Karen: Absolutt.

 

Silvija: Og det er det vi prøver å pushe her i Lørn. At rett og slett så har det aldri vært en bedre tid til å si at det er helt nødvendig å lære nye metoder, og egentlig burde det være forbudt etter hvert og si at «sånn har vi alltid gjort det», for det er så mange ekstreme gjennombrudd i så mange teknologier at det må finnes nye kombinasjoner.

 

Karen: Ja, og jeg tror på en måte at vi er god på samarbeidsmodell i Norge. Men vi vet at det gir ett konkurransefortrinn. Men vi må også vite at Digital kultur og det å få med folkene på den reisen som vi skal på er super viktig. 

 

Silvija: Vi har snakket om bruken av ny materialteknologi, bruken av kunstig intelligens til å finne hull i prosesser osv. Og vi snakket litt om roboter, og der kom vi kanskje egentlig til en av de kjerneproblemene som er automatisering. Mange av de «dirty dollar dangerous» jobbene prøver vi å få roboter til å gjøre, og prosessindustri er perfekt området. Men noen jobber går med. Jeg har lyst å høre din posisjon på dette med hvordan vi kan skape nye og relevante jobber. Hva betyr det for industrielle selskaper? 

 

Karen: Det betyr veldig mye. Igjen tilbake til at vi må ha med folka våre. For de må tåle endring. De må tåle å gjøre noe nytt når roboter tar enkelte oppgaver. Roboter skal ikke ta alle oppgavene, men får vi ikke til det der blir vi utkonkurrert. 

 

Silvija: Det går ikke an å konkurrere med en robot som er mye sterkere raskere. 

 

Karen: Nei, også tror jeg at kjernen er å skjønne at mange av de spesielt repeterende gjentagende oppgavene vi gjør i produksjon setter vi en robot til. Men å få folk til å forstå at vi trenger dem. Vi trenger kunnskapen din, og den må utvikles. For det er ikke alt vi kan automatisere. Og menneskene i produksjon må skjønne at de får en mer spennende og givende jobb. Men folk må ville. 

 

Silvija: Hvordan jobber dere med digitalisering? 

 

Karen: Vi jobber veldig brett. En ting er grunnmuren og alt som må virke. Hvis vi får trøbbel på datarommet vårt, så stopper produksjonen opp, og det sier seg selv at det er dyrt for oss. Så en ting er å optimalisere vanlig datadrift. Men så jobber vi enda mer med å se på dataen vi produserer, også krysser vi dem. Vi får vanvittig mye informasjon fra robotene også har vi veldig mange analoge prosesser i dag, for eksempel på kvalitet. Vi dokumentere veldig mye på kvalitet i forhold til de sertifiseringene vi har. Og der er vi nok litt for dårlige i dag. Det er mye kalde data, altså excel-ark, så vi jobber med å få det inn i databaser så vi kan begynne å krysse data med dataen som for eksempel roboter produserer. 

 

Silvija: Jeg spurte om kontroverser, og du nevner veldig mange interessante ting. Blant annet at man jobber kanskje litt fragmentert. En ting er hva man gjør på gulvet og mellom ledelse. Også har man styre -og digitaliseringsprosjekt. Og det er veldig vanlig i mange bedrifter at man ikke klarer å ha en helhetlig forståelse fordi man har så forskjellige perspektiver. Men det som man ofte havner i er ett tredemølleløp etter effektivisering, og det er veldig nødvendig å digitalisere det man kan med det digitale og kunstig intelligente. Men det man da kanskje ikke får tid til å gjøre nok er å tenke på nye produkter og nye forretningsmodeller. Og det er noe av det som du også utfordre litt på. 

 

Karen: Ja, i aller høyeste grad. 

 

Silvija: Hvordan kan denne nye forretningsmodellen utartes?

 

Karen: Den kan utartes på veldig mange måter. Vi må jo se litt på hele verdikjeden vår. Produktene er jo en del av den, men vi har jo en kjempestor logistikk operasjon for eksempel. Som jeg er helt sikkert på ar vi kan optimalisere. Og vi har jo rundt 30% eksport ut av landet på våre varer. De blir jo mer og mer attraktiv. Så på logistikk har vi mye å gå på. Hele verdikjeden fra bestilling til fakturadelen må vi bli bedre på. For vi har jo noe som leveres direkte ut på byggeplass, en stor konstruksjon må komme til det tidspunktet det skal. Også hst vi mye hyllevare som kjøres ut til byggevarehandelen.

 

Silvija: Så det er planlegging av produksjonen og leverandørkjedeoptimalisering?

 

Karen: Ja, vi har mye å gå på for produksjonsplanlegging og produksjonsstyring.

 

Silvija: Jeg synes også det er veldig spennende dette med bærekraft og Hunton. Jeg har holdt foredrag hos dere for to år siden ca. Og det jeg satt med var hvor fokusert man vare på bærekraft og sirkularitet. For to år siden! Nå er alle det, men det må være litt fristende for Hunton gjengen og si «I told you so» når bygge-bransjen går mot akkurat de produkter som dere har. Hvordan utnytter man det på en konstruktiv måte og hvordan drar man med seg bransjen? 

 

Karen: Det er krevende. En av de grunnene for at jeg er skikkelig stolt over å jobbe i Hunton er fokuset på bærekraft. Og som du sier har vi vært det lenge. Og vi har blitt god på det. Men det betyr ikke at vi skal stoppe der. Vi kan selvfølgelig gjøre mye i egenproduksjonen, men vi kan også være med å påvirke bransjen på for eksempel logistikk. Det sier seg selv at der er det mye å gå på. Der har vi flere prosjekter sammen med våre partnere i alt fra å optimalisere og tenke mer samleveranser, til helt konkret om vi kan bruke biodrivstofftrailer i stedet for osv osv. Så der gjøres det mye. Men vi har litt å gå på selv om vi har jobbet med dette lenge. 

 

Silvija: Det har vi alle sammen egentlig. Også tenker jeg vi må fortelle konkrete gode historier. Derfor er det veldig viktig å fortelle denne Hunton-historien. Folk snakker om bærekraft altfor abstrakt. Isteden burde vi snakke om de prosjektene som er mer bærekraftig enn andre, hvor man kan se forskjellen og dermed begynne å måle ting. 

 

Karen: Og der er vi i en god situasjon. Vi baserer på tre, det er det vi produserer med. Vi har jobbet med bærekraft så lenge som vi har. Også kan vi nå begynne å dokumentere hvor bærekraftig vi faktisk er, hvis vi nå begynner å tilgjengelig-gjøre dataene våre.

 

Silvija: Noen konklusjoner fra dataene i hvert fall.

 

Karen: Ja absolutt. Og der jobber vi også med digitalisering og ser på hvordan vi helt konkret kan bli bedre.

 

Silvija: Jeg spurte deg om dine favoritteksempler som inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt. Du har en ekstern og en intern. Den eksterne er Jan Christian Vestre, og han har vi også snakket med i podcasten. De er så imponerende! De lager verdens beste utemøbler, og med en ekstrem evne til å knytte dette til samfunnsutvikling. Jeg vil gjerne du sier litt om hvorfor han er viktig for deg, også vil jeg gjerne du skal si litt om det prosjektet som du snakker om i Atea. Grunnen til at jeg liker software-robotprosjektet deres så godt, altså en chatbot på faktura er at det er så konkret. Og det er sånn man lærer. Men tre setninger om Vestre, hvorfor er det kult? 

 

Karen: Jeg synes det du sier om samfunnsutvikling er så kult. Jeg synes han er så inspirerende. Også kjenner jeg meg veldig godt igjen, fordi de klarer å kutte kost tross for at råvarene øker veldig på pris. Og det gjør dem igjen med å få med seg folkene sine. De er kreativ, de bruker hele organisasjonen til å utvikle seg. Og det er derfor jeg synes han er så inspirerende.

 

Silvija: Og Atea, faktureringsrobot?

 

Karen: Ja, det var det den gangen. Og det var egentlig litt sånn «hvordan kan vi bruke teknologien». Jeg var ikke direkte involvert i det prosjektet for jeg jobbet ikke der på den tiden. Men de fant ut hvor lang tid de brukte på å sende ut fakturakopier, og hvor mange ikke minst. De fikk vanvittig mange forespørsler på det. Også sier de ansatte at det egentlig er en veldig kjedelig jobb å sitte å søke opp fakturakopier. Og da var det et konkret og godt eksempel på at her kan vi bruke en software-robot.

 

Silvija: Men det viktige er som du sier ikke bare at en robot gjør de kjedelige jobbene, men at de ansette har mere tid til å gjøre det som er relevant. Til å vurdere om fakturaen er riktig osv. 

 

Karen: Ja. Og igjen er det ikke snakk om å automatisere bort folkene, det er snakk om å få folkene vi har til å gjøre en viktigere jobb. Både for organisasjonen, men du får jo også ett mye større eierskap til jobben din når du kan påvirke innholdet i den. 

 

Silvija: Du synes forøvrig at Kognite også er veldig kule? 

 

Karen: Ja. Jeg sitter og tripper litt, for jeg føler at vi blir litt for små for dem som kunde. Den Softwaren de nå utvikler er jo så relevant for oss, og når jeg hører Jon Markus snakke, så tenker jeg at det er akkurat det vi sitter og klør oss i hodet på. Hvordan skal vi få alle de her maskinene våre til å snakke sammen bedre. Hvordan skal vi bli bedre på å vite når vi må kjøre vedlikehold. For fakta er at vi stopper produksjonen for å gjøre vedlikehold. Og det er både dyrt, og det er ikke bærekraftig verken økonomisk eller miljømessig. Så de gjør en fantastisk jobb, og jeg ser innmari fram til at når litt mindre industrier tar av, så kan vi koble oss på å dra litt nytte av den teknologien. For ja, vi er ikke like stor som Hydro, men det er den samme prosessoptimaliserings problematikken vi trenger hjelp til. 

 

Silvija: Jeg tror det som er så innmari kult også er at vi er midt i smørøyet i forhold til dette med industriell digitalisering. Industri 4.0 og digitale tvillinger. Men hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

 

Karen: Jeg tror at vi må bli bedre på å tåle endring. Jeg tror at vi må bli mer fleksibel og det å tilegne seg ny kunnskap. Den ferdigheten blir viktigere og viktigere. Folk får jo høye skuldre når de skal utenfor komfortsone å lære noe nytt, så jeg tror vi må trene mer på det. 

 

Silvija: Hva gjør vi unikt godt i Norge?

 

Karen: Samarbeidsmodellen. Og det er klart at alle kan bli bedre, men det å styre etter det som mange kaller «den norske modellen», mye forskning viser at det gir konkurransefortrinn.

 

Silvija: Man er enig om et mål, også er det masse tillit på hvordan man kommer dit? 

 

Karen: Ja. Også tar man med alle. Jeg tror at vi er god på samarbeidsmodellen i Norge, men vi har litt å gå på med å skjønne hvor viktig digital kultur er. Og får vi til de to, da tror jeg virkelig ballen begynner å rulle. 

 

Silvija: Hva vil du anbefale våre lesere for videre inspirasjon i nærliggende temaer?

 

Karen: Boka til Jørgensen og Pedersen «Restarte business», den er gratis og tilgjengelig på nett for alle. Også er jeg veldig glad i podcaster. Jeg hører på Lørn.tech, jeg høre på Teknisksett. Også er det godt å bare sitte og lytte til folk som snakker sammen. Der har jeg ett godt eksempel i podcasten til Anita Krohn Traaseth. Hun har en episode der hun har med seg Steinar Økland, den anbefaler jeg. 

 

Silvija: Han snakker om hvordan man kan bruke skjønnlitteratur i lederfaget?

 

Karen: Ja, kjempe inspirerende!

 

Silvija: Det burde egentlig alle ledere gjøre mer av. Gå litt tilbake til gammelt pensum. Det er masse god lederskapsfilosofi. 

 

Karen: Ja, jeg ble så overrasket over de konkrete eksemplene som kom opp i den podcasten.

 

Silvija: Har du ett lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere? 

 

Karen: I it-bransjen er det mye store engelske sitater. Jeg jobbe ofte etter et sitat som jeg ikke vet hvor kommer fra, men jeg sier det ofte til mine folk at «humlen er for tung til å fly, men det vet de ikke så det flyr allikevel». Og det er ett sitat som ofte er veldig godt å bruke, vertfall når man jobber med endring.

 

Silvija: Jeg tror det vi trenger mest av for fremtiden hos alle er mot og vilje. Og det å være så motivert av en oppgave at du gjør det uansett hva noen gamle kjerringråd måtte si, eller ikke si er kjempe viktig fremover. Vi har snakket om mye forskjellig. Hvis du må velge i en ting som du vil at folk skal huske fra vår samtale, hva skal det være? 

 

Karen: «Sånn har vi alltid gjort det» er ikke ett godt argument lengre. Vi kan ikke tenkt «Business As Usual», vi må hele tida blir bedre og for å komme dit må vi tørre å endre. Og det tror jeg vi trenger å trene oss på. Så vi må omfavne teknologien i stedet for å jobb mot den. 

 

Silvija: Karen Ristebråten, som er leder for It og Digital utvikling i Hunton Fiber as. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss å tenke nytt rundt tradisjonell prosessindustri.

 

Karen: Tusen takk for invitasjonen! 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech

Quiz for Case #C0620

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

2

C0620 MATERIALS Digital utvikling i lokal industri - med Karen Ristebråten

1 / 3

Hva er det selskapet Hunton kan bli flinkere på når innen innovasjon?

2 / 3

Materialet egnes godt på andre materialer enn trehus. Hva gjør de i Danmark med materialet som nevnes?

3 / 3

Hvilke restmaterialer er det Hunton produserer produkter av?

Your score is

The average score is 67%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: