LØRN Case #C0621
Import er ut
Kan teknologi gjøre Norge selvforsynt med mat? Og må man bruke jord for å kunne gro mat? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder og gründer av Avisomo, Martin Molenaar, om det å utvikle systemer som potensielt kan gi mennesker mer og bedre mat på bordet I fremtiden.

Martin Molenaar

Daglig leder og gründer

Avisomo

"Dette er et verktøy til dagens grønnsaksprodusenter slik at de kan produsere mer og bedre mat enn de gjør I dag. Med denne utviklingen kan bønder utvide gården sin og begynne helårlig produksjon på grønnsaker vi ellers er helt avhengig av import for å kunne ha I butikkhyllene til vanlig"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 26 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon og teknologi?

Jeg ble interessert i innovasjon og teknologi av min far. Lenge superinteressert i nye dingser og måter å gjøre ting på.

Hva er ditt hovedprosjekt nå?

Jeg ønsker å gjøre Norge mer selvforsynt og matsikkert. Samle en del samarbeidspartnere om et større prosjekt der vi skal videreutvikle et Avisomo dyrkesystem. Dette er et stor-skala innendørs dyrkesystem som har evnen til å gjøre Norge mye mer selvforsynte på mat da produksjon på denne måten blir helt uavhengig av utendørs klima.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende å kunne jobbe med hvordan vi produserer maten vi spiser, spesielt når man kan være med på å skape fremtidens løsninger. Det å kunne utvikle systemer som potensielt kan gi mennesker mer og bedre mat på bordet I fremtiden er en utrolig kul tanke!

Hva synes du er interessante dilemmaer innen fagområdet ditt?

Den teknologien jeg jobber med ofte blir sett på som en trussel for mange bønder. De tror at teknologien er laget for “urban farming” og at denne teknologien skal ta over jobben deres – det er ikke riktig! Vår teknologi utvikles som et verktøy.

Dine andre viktige prosjekter siste året?

Dyrkevogna: En vogn med 3 etasjer, lys og automatisk vanning. Med dyrkestasjoner på hjul kan man dyrke grønnsaker I hele året. Dette er et produkt som kantiner, restauranter, institusjoner etc kan ha hos seg for å gi mennesker den positive opplevelsen med å gro sin egen mat og gi så fersk mat som mulig.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt, Marc Benioff og hans filosofi om å drive et stort selskap. Elon Musk og hans syn på innovasjon. Nasjonalt liker jeg Samuel Rostøl som en influenser, selv om han er litt ekstrem noen ganger.

Hva gjør vi unikt godt i Norge, relater til ditt fagfelt?

Vi er flinke på å få laget ting med minimalt av arbeidskraft – hvis man kan gjøre det med matproduksjon så har vi kommet langt!

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

All kunnskap er relevant på sitt vis og til sin tid – men jeg er helt sikker på at kunnskap om software, koding og AI er helt avgjørende I fremtiden.

Et yndlingssitat vi kan hekte på deg?

Good ideas are always crazy until they’re not – Elon Musk

Viktigste poeng fra vår samtale?

Støtt lokale mat-produsenter ved å kjøpe lokal mat på butikken! Det er i Norge fremtidens matproduksjon vil foregå – import er ut!

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon og teknologi?

Jeg ble interessert i innovasjon og teknologi av min far. Lenge superinteressert i nye dingser og måter å gjøre ting på.

Hva er ditt hovedprosjekt nå?

Jeg ønsker å gjøre Norge mer selvforsynt og matsikkert. Samle en del samarbeidspartnere om et større prosjekt der vi skal videreutvikle et Avisomo dyrkesystem. Dette er et stor-skala innendørs dyrkesystem som har evnen til å gjøre Norge mye mer selvforsynte på mat da produksjon på denne måten blir helt uavhengig av utendørs klima.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende å kunne jobbe med hvordan vi produserer maten vi spiser, spesielt når man kan være med på å skape fremtidens løsninger. Det å kunne utvikle systemer som potensielt kan gi mennesker mer og bedre mat på bordet I fremtiden er en utrolig kul tanke!

Hva synes du er interessante dilemmaer innen fagområdet ditt?

Den teknologien jeg jobber med ofte blir sett på som en trussel for mange bønder. De tror at teknologien er laget for “urban farming” og at denne teknologien skal ta over jobben deres – det er ikke riktig! Vår teknologi utvikles som et verktøy.

Dine andre viktige prosjekter siste året?

Dyrkevogna: En vogn med 3 etasjer, lys og automatisk vanning. Med dyrkestasjoner på hjul kan man dyrke grønnsaker I hele året. Dette er et produkt som kantiner, restauranter, institusjoner etc kan ha hos seg for å gi mennesker den positive opplevelsen med å gro sin egen mat og gi så fersk mat som mulig.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt, Marc Benioff og hans filosofi om å drive et stort selskap. Elon Musk og hans syn på innovasjon. Nasjonalt liker jeg Samuel Rostøl som en influenser, selv om han er litt ekstrem noen ganger.

Hva gjør vi unikt godt i Norge, relater til ditt fagfelt?

Vi er flinke på å få laget ting med minimalt av arbeidskraft – hvis man kan gjøre det med matproduksjon så har vi kommet langt!

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

All kunnskap er relevant på sitt vis og til sin tid – men jeg er helt sikker på at kunnskap om software, koding og AI er helt avgjørende I fremtiden.

Et yndlingssitat vi kan hekte på deg?

Good ideas are always crazy until they’re not – Elon Musk

Viktigste poeng fra vår samtale?

Støtt lokale mat-produsenter ved å kjøpe lokal mat på butikken! Det er i Norge fremtidens matproduksjon vil foregå – import er ut!

Vis mer
Tema: Innovasjon i offentlig sektor
Organisasjon: Avisomo
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 200309
Sted: INNLANDET
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


GründerskapRobotikk“Urban farming”Matsikkerhet Business for good

Mer læring:

https://www.youtube.com/watch?v=KJlrd3U1Kxk Youtube Caleb Harper sin fremføring på TEDxCaleb Harper, Open Agriculture Initiativ v/ MIT i USA.</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0037
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
Innovasjon i offentlig sektor

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
Innovasjon i offentlig sektor

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

Lytt #C0621

Tekst for Case #C0621

Velkommen til lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik kommune. Mitt navn er Silvija Seres. Tema i dag er 1. og Yasmin er Martin Molland som det er daglig leder og grunder av selskapet AVISOMO.  Velkommen. 

 

Martin Molenaar: Tusen takk.

 

Silvija: AVISOMO driver med stor skala innendørs dyrke system. For hva da? 

 

Martin: Vi dyrker litt av hvert, men det egner seg best til mindre grønnsaker, urter, salater, microgreens og spirer. Generelt mindre grønnsaker. Vi dyrker i hylleformat og vi baserer oss på traller egentlig, så vi beveger traller i et ulinjert systemet. 

 

Silvija: Jeg mistenker at det er ganske mye måling man gjør for å optimalisere posisjoner og sånt? 

 

Martin: Det er robotikk involvert som gjør at vi lager en effektiv logistikk som gjør at vi kan produsere ting som både bruker en uke i åkeren, eller som bruker 4 uker åkeren, å bytte ut og inn akkurat som jeg ønsker. Så det er ganske avansert software og robotikk oppå dette her. Vi har roboter som flytter på hyllene, og roboter som sår. Det høres avansert men det er egentlig bare et rullebånd som sår frøene.  

 

Silvija: Nei men når folk ikke vet at det finnes allerede så Høres det kult ut. Martin før vi går videre, si litt om hvem du er og hva som driver deg. 

 

Martin: Ja jeg heter da Martin, er 26 år gammel og har gått på NTNU, har fått fagbrev før jeg begynte der, og gikk yrkesfaglig vei til ingeniør. Jeg jobbet først på fagbrev i 3 år også gikk jeg på universitetet etterpå. Så jeg har det litt under huden å jobbe. Alltid vert glad i strøm, og det som nå driver meg litt med dette her, er at jeg fant ut at jeg kunne bruke datamaskinen min til å produsere planter, og bestemme hvor bra plantene gror. Med en gang jeg skjønte at jeg kunne gro planter uten å få jord på henda mine, og kunne produsere mat, det ble mye mer spennende. 

 

Silvija: Du studerte på NTNU i Gjøvik. Si to ord om det, jeg syntes dere gjør så mye kult her. 

 

Martin: Ja, vi er helt rå på cyber security som er hovedfelt her oppe, men det er jo også Norges beste helse linje. i tillegg så er det veldig bra miljø. Jeg ble overrasket over hvor stor skolen er, i forhold til byen. Veldig sosialt studentmessig. NTNU i seg selv, er kjempe bra her. Vi begynte jo på høgskolen Gjøvik, også var vi med på overføringen til NTNU. 

 

Silvija: Ja, og du gikk rett på grunderskap etter NTNU? 

 

Martin: Ja. Mange fikk beskjed om at det kanskje burde jobbe litt først for å få litt penger å gjøre sånne ting, men vi trosset det. Man har veldig mye gratis og energi når man driver med ting som en brenner litt for da, så det er veldig lett å drive med det hvis man synes det er morsomt og interessant. Jeg har noen med-grundere. Vi startet opp som 3 stykker, også er det en som har endt opp med å studere videre til Master. Og vi 2 andre driver fortsatt på. 

 

Silvija: Hva er det vanskeligste med å være grunder? 

 

Martin: Kanskje det at man føler at man ikke klarer å gjøre nok. For man tror man skal gjøre store steg og endringer hele tiden men det er går egentlig veldig små seg hele tiden, og det er vanskelig å huske på det at det går alltid i riktig retning. 

 

Silvija: Det som fascinerer meg er etter å ha snakket med  mange grundere, og vert litt grunder selv også. Det er når du hører historiene etter at man har blitt vellykket og kjøpt kanskje, Så høres det ut som man har hatt en tydelig plan og litt sånn progress som planlagt hver dag. Men hvor mye man å prøve, og hvor mye ørkenvandring det er. Det går bra til slutt, men det å holde ut til den slutten, det er det som teller.  

 

Martin: Helt enig. man endrer seg hele tiden, men hvis man ser tilbake på det så føler man at man har fulgt en strategi.  Men det er jo opp til hva som skjer i den daglige driften, om man endrer seg ut fra det. 

 

Silvija: Jeg tror at du må ha en strategi, men den må være basert på problemet du vil løse, altså så lenge du mener at problemet er relevant, er det mange måter, men det vil være en rød tråd. Hvor er AVISOMO nå? 

 

Martin: Nå er vi i en veldig spennende fase. Vi driver med litt kapitalinnhenting å søker en del virkemiddel-apparater om penger, og det er fordi vi har vært gjennom en fase der Vi har utviklet en del produkt og faktisk kommet fram til et konsept som vi er veldig fornøyd med. Nå er vi en fase om å få folk til å tro på oss for å klare å sette dette i virkelighet. Det er veldig mange kunder som er interesserte, men vi er veldig opptatt av at det skal fungere før vi kan selge det. Vi driver mye med testing, og snakker med noen som kan hjelpe oss å få dette i stor skala. 

 

Silvija: Hjelp meg å forstå. Dere dyrke spirer og små grønnsaker. Hva kan datamaskin hjelpe med da? Hvordan funker det? 

 

Martin: I dag så er det kunstig intelligens, og det kunstig intelligens gjør kort forklart er at det tar en sett med data, som hvilken temperatur er der inne, hvilken luftfuktighet, Hvor mye lys som er der inne. Vi bruker ikke jord, bare vann. Den tar alle disse sensoriske dataene litt om forholdet i vannet, og hvilke næringsstoffer som er i vannet, og tar alle de dataene og matcher med et bilde av hvordan grønnsaken ser ut da den er ferdig, også gjør den det hver eneste gang. Med den kunstige intelligensen så kan den da finne ut av Hvilke variabler som må endres for å få et bedre resultat.

 

 Silvija: Jeg trodde du måtte ha jord, men disse plantene kan klare seg helt fint bare på vann med riktig næringsinnhold?

 

Martin: Ja, så eneste grunnen til å dyrke i jord sånn egentlig vil være, hvis du skal ha økologisk mat. Jord er kompost, så det er nedbrutt for å få da næringsinnholdet vil ha, men hvis du dyrker i vann så kan du tilsette det så du vet nøyaktig hva du tilsetter, og du kan dyrke på bare vannet. Men det vil ikke kunne gjøres økologisk. Så når du ser på næring tilsetning vi setter til, så må vi bry oss om det er en fornybar kilde, eller om det er en ikke fornybar kilde til næringen. Vi kan ikke dyrke økologisk for det må være jord, men hvis vi skulle dyrke økologiske vann så må vi lage en bakteriekultur i vannet, og det er vanskelig å vedlikeholde. Så vi kommer alltid til å bruke kunstgjødsel men vi bryr oss veldig om kunstgjødselen er fra en fornybar kilde, eller fra en ikke fornybar kilde.

 

Silvija: Jeg tenker at der er også et veldig godt eksempel på behov for nye definisjoner. For grunn til at vi bryr oss om noe er økologisk eller ikke har noe med at man er redd for farlige tilsetninger som pesticider. Men om dere har ting som er sunne uansett så er det ikke så farlig om det er bakterier som har gnagd på dem eller ikke. 

 

Martin: Jeg leste her om dagen en kommentar på facebook som sa det at: planten merker ikke om molekylet er fra en fornybar kilde elle en u-fornybar kilde, eller om det er fra et nedbrutt organisk materiale, eller om det fremstilt i laboratorium. Plantene merker ikke selv hvilke type atom det er, det er bare næring uansett. Så når vi nå kan dyrke innendørs, og ikke bruke noen form for sprøytemidler, eller noen form for Toxic-ting, så lager veldig sunne produkter uten å tilføre noe som er usunt. 

 

Silvija:  Er man avhengig av å ha et norskt klima og norsk økonomi for å kunne gjøre dette her? Eller kan dette hjelpe fattige folk med å produsere? 

 

Martin: Vi produserer samme mengde mat uavhengig av hvor vi er, så dette vil uansett kunne ha noe å si på matsikkerhet for mange land og vil være en investering. Blant annet har Russland investert store system for å sikre matsikkerheten sin, Singapore har vært inne på det, og flere land som er inne på det, men det ligger på en landsavgjørelse for å få store slike systemer. Det er jo en dyr investering, men når du kommer til en sånn som i Norge eller andre klima land som har et vanskelig klima å dyrke i så er dette faktisk en løsning for en produsent. Når det kommer til land som faktisk har klima utfordringer og dårlig økonomi, så kan være mer et spørsmål matsikkerhet.

 

Silvija: Ja, det er veldig mange land som kommer til å få disrupted matproduksjons-tradisjon og kulturen sin på grunn av klimaendringer, og sånn sett vil dette her være veldig interessant å tenke på, både for land som har blitt for varme og land som har blitt for tørre, og land som har blitt for våte. Så lyset må man ha, dette kan man ikke bygge under bakken, eller?

 

Martin: Joda, vi skal ikke ha noe lys utenfra vi bruker kun lysrør av ledlys for å bruke minst mulig energi. Energibehovet for dette her er relativt håndterbart, for vi bruker led-lys så cirka 30% av kostnaden for å drive produksjonen er lys. Tilsvarende mengde energi som går inn i faktisk å drive nedkjøling slash oppvarming uavhengig av hvordan uteklimaet er, og det går like mye energi på å faktisk drive logistikken i en sånn produksjon. Lufting.

 

Silvija: Dette er veldig spennende på mange måter. Spørsmålet er hvor kan man få det ut raskest mulig? Og hva er de største problemene med å få dette her til å til å fly? 

 

Martin: Det er veldig mange veldig mange problemer sånn med første øyekast. Men det som er viktig er at hvis det bygges til omgivelsene rundt, så vil de kunne gjøres på en kjempebra måte, som gjør at hvis du er klar over klima som er utendørs, og bygger bygningen for hvordan klimaet er utendørs, vil du kunne lage en veldig energieffektiv produksjon. Hvis vi hadde bygget en bygning for laget for Norge i Sahara så vil du ikke hatt det. Det går veldig på å vite omgivelsene sine når det kommer til denne type produksjon. 

 

Silvija: Det slår meg at dette kunne jo kanskje, eller burde være en ny form for arkitektur. Det er en del nye behov vi har bygningsmessig, både når det gjelder datasentre, produksjonen av solenergi på taket, og disse grønne vegger, og disse innendørs parker. Man kunne sette på dette her som også innendørs sosiale rom, jeg antar det ganske pent å være her hvis man bare tenke litt gjennom hvordan man designer dette her. 

 

Martin: Det er pent og, også hvis man tenker litt på vår produksjon, vil vil jo være høyst effektivt og ikke særlig pen å se på kanskje, men luftkvalitet noe som er veldig viktig her. Plantene generere oksygen og spiser CO2, som gjør at den bygningen som vi sitter i nå for eksempel, så kunne vi hatt en helt produksjonen i kjelleren som faktisk ville vært med på å rense lufta i bygningen. Som gir mere vekst i grønnsakene. 

 

Silvija: Vi har bier på taket og det har blitt veldig kult, men vi kunne også hatt rett og slett en sånn dyrke vegg i hvert møterom også for eksempel, og det vil jo bedre luftkvalitet. Men så er Bøndene, de er skeptiske. 

 

Martin: Ja, veldig mange bønder reiser ofte utenlands og ser på teknologi, og da hører de om den teknologien her, og det blir ofte fremlagt som «hvordan dyrke grønnsaker midt i byen». Det er ikke noe vi ønsker, vi ønsker å utvikle systemet her og den teknologien her, sånn at dagens bønner faktisk kan bruke det. Så det blir et verktøy for bøndene. Sånn som gjør de dag så dyrker de grønnsaker på åkeren, og det vi ønsker at de skal gjøre er at du skal kunne investere i et slikt anlegg for å kunne sikre produksjon, mer enn hva de har i dag. Også kunne produsere ting som vi er avhengig av å få importert, ting som ikke produseres i Norge i det hele tatt, for at bønder skal faktisk kunne levere det til det norske markedet. 

 

Silvija: Og det er sikkert mulig å bruke nye former for fjøs eller lagre på disse måter som kunne vært en invasjon fra Norge til verden. 

 

Martin: Vi er i et samarbeid nå om og faktisk lage en standardisert bygning, der vi med norsk teknologi kan komme og innrede bygningen med en sånn her produksjon, og kan ha det som et produkt, hele bygningen. Å kunne sette seg hvor som helst og produsere. Utlandet stoler veldig på Norsk teknologi, og nordmenn generelt om hvordan vi driver og produksjonen av ting. Det er en grunn for at vi her på Raufoss produseres alle støtfangere for både BMW og Audi, å sendes til Berlin hver eneste dag. Det er bare på grunn av våre produksjonslinjer og vår teknologi. Så vi tror at hvis vi kan komme en sånn type bygning, så vil det være et veldig stort internasjonalt marked for det. 

 

Silvija: Dette produktet som dere kaller for dyrkeågne(?) i tillegg til det de store systemene. Fortell litt om begge deler egentlig litt sånn dimensjoner og hvordan det funker.

 

Martin: Det eneste jeg har snakket om hittil er det solsystemet når det kommer til Global effekt, og at du faktisk kan gjøre noe. Mens for å leve og for å kunne drive utviklingen vi gjør så må vi også tjene penger. Måten vi har gjort det på er å produsere mindre dyrkesystemer, som egentlig bare er en tralle som er på ca 1 kvadratmeter som kan stå i hjørnet på rommet her. Den har tre etasjer med automatisert vanning og lys, som gjør at med en liten oppskrift fra oss så vet hvordan å drive det, og du kan ha denne trallen litt hvor som helst og produsere grønnsaker eller blomster eller urter eller hva enn du vil ha. 

 

Silvija: Det slår meg at med en ordentlig god industriell designer så kunne denne trallen vært det hotteste nye møbelet. Dere prøver å få det til å se ut som et møbel, eller som et akvarium. Også er det selvfølgelig opplegg for dette her i skoler, barnehager, gamlehjem, restauranter? 

 

Martin: Ja, det er på en måte disse vi selger til i dag. Privatpersoner har vist interesse de også, men vi mener at den størrelsen vi har nå er litt for stor for privatpersoner, for de kommer til og ha alt for mye grønnsaker og salat for deg selv, hvis du skulle hatt et sånn system i kjelleren. Da blir det for nabolaget ditt. 

 

Silvija: Dette systemet da, inkluderer det noe robotikk? 

 

Martin: Ikke dette lille systemet nei. 

 

Silvija: Dette systemet der planter du selv, det står i vann og næringsmidlene tilsettes med hjelp av noe software da eller? For a vite hva du skal tilsette, eller hvordan du gjør det?

 

Martin: Vi leverer næringsløsning, så lever vi en oppskrift på hvordan du gjør det, også er det vanningstid. Altså hvor ofte det vannes, og hvor lenge lyset står på har vi ordnet en software på, som gjør at du selv stiller hvor mange timer lyset skal være på, og hvor ofte det skal vannes, men selve det å ta seg av å tilsette næring og sånn har vi laget en oppskrift på. Det er fordi software i dette her er dyrt å utvikle, så for å få prisen ned på hele systemet, så for at det skal være lett å investere har vi gjort det manuelt. Men oppå der igjen kan du kjøpe software pakke fra oss, eller elektronikk-pakke som vi kaller det. Der får du automatisert dosering av pH, automatisert tømming og fylling av vanntanken osv..  men det er litt down the road, akkurat i dag så har vi kun trallene, og oppskriften på hvordan å bruke den manuelt. Det andre kommer i framtiden. 

 

Silvija: Hvor henter du inspirasjon? Enten nasjonalt og internasjonalt.

 

Martin: Internasjonalt inspireres, og henter jeg mye fra Caleb Parker som er en robotist eller en data-Scientist fra MAT i New York som gror grønnsaker på denne måten, det var her jeg ble innført første gangen for noen år siden. Også liker jeg Marke Benjof og Elon Musk. Elon Musk har alltid noe morsomt å si, og det er morsomt å se på han. Han er modig, men sitter ikke å hører på han dagen lang. Men Mark er en veldig bra mann. Han har jeg lest mye om,  og dette med filantropi og hvordan å drive business. Det å drive business for good, og ville drive business fordi at du vet at hvis jeg gjør det riktig kan jeg hjelpe mennesker, å ikke lage en forretningsmodell som faktisk ødelegger verden for å gjøre deg rik. Så du vinner ved å gjøre det bra, og faktisk støtte opp under alt det de mener er viktig. 

 

Silvija: Du nevner en influenser som heter Samuel Rostøl? 

 

Martin: Det er litt tilfelig for du spurte om norske menn som man kommer på som jeg følger med på. Jeg er ikke så mye på politikk,  jeg er litt mer ned i boka, men han veldig på dette med at vi overproduserer mye. 

 

Silvija: Du velger å fortsette å jobbe fra Gjøvik, hva er fordeler med å være i Norge versus om det er i Kina eller silicone Valley? 

 

Martin: Jeg har ikke vært i verken Kina eller Silicone Valley så jeg vet ikke åssen det er å være der, men jeg føler veldig at Norge er veldig flink på hjelpe når vi har en god eller nye ide. Det er veldig lett å gå til personer rundt meg og si at jeg har en ny ide, også tar de det på alvor. Du får ofte hjelp, og blir dyttet i riktig retning. Så hvis du bor i Norge så er det bare å ta med deg ideen til noen, så kommer noen til å hjelpe deg, dette tror jeg er en stor forskjell fra her og si mange andre land. Vi er veldig samarbeidskultur og hjelper hverandre. Og hva som er forskjellen på å være her i Gjøvik kontra Oslo går mye på det samme, det er veldig mye hjelp å finne, mange som vil hjelpe deg som faktisk er herfra, for det er en sånn stolthet rundt området. Og det er veldig mange som kjenner mange, som gjør at hvis du går til en som har kunnskap om noe, så har han garantert noen som kjenner noen som tar kunnskap om noe annet. Du finner alltid noen som kan hjelpe deg. Jeg føler at du ofte kan bli feid ut av banen kanskje i andre større byer, der folk har dårlig tid. 

 

Silvija: Du skryter også litt om vår evne til å drive med prosessindustri eller du kaller det automasjons linjer og særlig i dette området her. Den grunn til at vi har fått masse forsvarsindustri, masse bilindustri og matindustri akkurat her, er det robotikk vi er gode på, eller er det å tenke ut gode løsninger? Hvorfor er vi gode på det? 

 

Det er ikke godt å si, men det har ligget i blodet til alle tidligere generasjoner i det området her lenge.  Bare her vi sitter nå drev de med fiskekrok produksjon for hundre år siden. Så her er det vært det har vært en av verdens største fiskekrok fabrikker som ligger på Gjøvik av alle steder, så det er ikke lett å eksportere, men de får det til. Det ligger litt under huden i flere generasjoner akkurat det å driver produksjon og finne nye smarte løsninger, og vi er veldig god på jobbe sammen og med høy arbeidskost. 

 

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

 

Martin: Koding er ekstremt viktig for fremtiden. Uansett hvem du er eller hva du skal drive med. Man blir litt hjelpesløs uten å kunne bruke de verktøyene rett og slett. Og selv om man synes Det virker litt farfetch, så tar det ikke så lang tid før du kan kode litt. Det er ikke så vanskelig, og det er veldig mange som kan hjelpe deg med det. 

 

Silvija: Har du et lite sitat som vi kunne hekte på deg? 

 

Martin: “Good ideas are always crazy until they are not”, det er  Elon Musk. 

 

Silvija: Ok, Martin vi har snakket om mye forskjellig, hvis du må velge en ting som du vil at folk skal huske fra denne samtalen. Hva vil du ha det skal være? 

 

Martin: Med den teknologien vi bruker vil vi kunne utkonkurrere import, og skape mange arbeidsplasser i Norge. Import er ut, og vi må ta det tilbake til Norge. 

 

Silvija: Martin Molenaar, som er daglig leder og grunder i AVISOMO på Gjøvik. Tusen takk for at du var med oss i Lørn, og snakket om å tenke nytt og tenke selv rundt også foodtech.

 

Du har lyttet til podcast fra lørn.tech en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lorn.no.

Quiz for Case #C0621

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0621 FOODTECH Import er ut - med Martin Molenaar

1 / 3

Hvordan klarer plantene å vokse uten jord?

2 / 3

Hvorfor kan denne type matproduksjonen Avisomo utvikler gi matsikkerhet for mange land?

3 / 3

Hvordan kan man gjøre dette til en energinyttig produksjon?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: