LØRN Case #C0623
Fra forskning til business
Hva er adferds biometri? Og kan man avdekke en person sin alder på internett, gjennom måten de bruker tastaturet sitt på? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med innovation manager hos NTNU Technology Transfer på Gjøvik, Hege Tokerud, om flere av prosjektene hun er involvert i gjennom NTNU TTO og hvordan de bruker teknologi for å blant annet gjøre det tryggere for barn på internett.

Hege Tokerud

Innovation manager

TTO ved NTNU Gjøvik

"På NTNU har vi veldig mye verdensledende og god forskning som er rett rundt hjørnet"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 22 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Ja-menneske med skapertrang og som er livredd for å gå glipp av noe. Under studiet i Trondheim, da jeg innså at jeg faktisk utgjorde en forskjell ved å jobbe i skjæringspunktet mellom teknologi, marked og mennesker.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Bidrar til å realisere at forskningsresultater i større grad blir anvendt. For eksempel «Chatroom safety» prosjektet gir potensiell stor samfunnsnytte med å bidra til at barn og unge er trygge på nett. Per i dag foregår moderasjon av for eksempel chat-logger mm manuelt, ingen gode verktøy for å avdekke mulige overgripere/pedofile på nett.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Ikke bransjespesifikk, men har jobbet mye med informasjonssikkerhetsmiljøet og fargelab på NTNU Gjøvik de siste 2 årene. Jobber med å avdekke anvendelsesområder for teknologien, utarbeide forretningsmodellering, bygge team/etablere bedrifter, synliggjøre verdiskaping/økonomisk modellering, skaffe finansiering og knytte nettverk og skape godt samspill på tvers mellom forskning, industri og virkemiddelapparatet.

Hvorfor er det spennende?

Sammen skaper vi enda mer verdi! Bereder grunnen for at forskning blir anvendt = innovasjon.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Privacy, lagring og bruk av (biometriske) data, store datamengder, AI – jo mer data vi gir fra oss, jo bedre tjenester. Men hvem eier dataene, hva er de verdt?

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Mobai AS (Brage Strand), verktøy for å sikre informasjonssikkerhet (Gaute Wangen), blokkjedeteknologi/graphchain (Chris Carr), post-quantum resistant teknologi, teknologi for å avdekke om frukt er blitt modnet av gift (frukt biometri), anvendelse av hypersprektrale kamera.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Signicat og BehavioSec.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Åpent sinn, læringsvilje, tverrfaglighet, samarbeidsevner, IKT/cyber security (herunder algoritmeutvikling, kryptologi, maksinlæring/AI) – viktig for alle bransjer

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Fremragende forskning i Norge. Godt samspill med industrielle aktører. Små forhold i Norge, kan ta kontakt med næringslivstopper i Norge og vi oppnår faktisk kontakt. Enklere å samarbeide på tvers, dette er særlig en styrke på Gjøvik hvor miljøet er lite.

Et favoritt fremtidssitat?

Det er en grunn til at vi har fått utdelt to ører og bare en munn.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Jobber med å realisere anvendt og verdensledende relevant forskning. Jobber med fantastisk flinke forskere som ønsker en bedre verden. Kort vei/tid fra forskning til anvendelse Forskningen har stor impact – både økonomisk og samfunnsnytte.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Ja-menneske med skapertrang og som er livredd for å gå glipp av noe. Under studiet i Trondheim, da jeg innså at jeg faktisk utgjorde en forskjell ved å jobbe i skjæringspunktet mellom teknologi, marked og mennesker.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Bidrar til å realisere at forskningsresultater i større grad blir anvendt. For eksempel «Chatroom safety» prosjektet gir potensiell stor samfunnsnytte med å bidra til at barn og unge er trygge på nett. Per i dag foregår moderasjon av for eksempel chat-logger mm manuelt, ingen gode verktøy for å avdekke mulige overgripere/pedofile på nett.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Ikke bransjespesifikk, men har jobbet mye med informasjonssikkerhetsmiljøet og fargelab på NTNU Gjøvik de siste 2 årene. Jobber med å avdekke anvendelsesområder for teknologien, utarbeide forretningsmodellering, bygge team/etablere bedrifter, synliggjøre verdiskaping/økonomisk modellering, skaffe finansiering og knytte nettverk og skape godt samspill på tvers mellom forskning, industri og virkemiddelapparatet.

Hvorfor er det spennende?

Sammen skaper vi enda mer verdi! Bereder grunnen for at forskning blir anvendt = innovasjon.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Privacy, lagring og bruk av (biometriske) data, store datamengder, AI – jo mer data vi gir fra oss, jo bedre tjenester. Men hvem eier dataene, hva er de verdt?

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Mobai AS (Brage Strand), verktøy for å sikre informasjonssikkerhet (Gaute Wangen), blokkjedeteknologi/graphchain (Chris Carr), post-quantum resistant teknologi, teknologi for å avdekke om frukt er blitt modnet av gift (frukt biometri), anvendelse av hypersprektrale kamera.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Signicat og BehavioSec.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Åpent sinn, læringsvilje, tverrfaglighet, samarbeidsevner, IKT/cyber security (herunder algoritmeutvikling, kryptologi, maksinlæring/AI) – viktig for alle bransjer

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Fremragende forskning i Norge. Godt samspill med industrielle aktører. Små forhold i Norge, kan ta kontakt med næringslivstopper i Norge og vi oppnår faktisk kontakt. Enklere å samarbeide på tvers, dette er særlig en styrke på Gjøvik hvor miljøet er lite.

Et favoritt fremtidssitat?

Det er en grunn til at vi har fått utdelt to ører og bare en munn.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Jobber med å realisere anvendt og verdensledende relevant forskning. Jobber med fantastisk flinke forskere som ønsker en bedre verden. Kort vei/tid fra forskning til anvendelse Forskningen har stor impact – både økonomisk og samfunnsnytte.

Vis mer
Tema: Innovasjon i offentlig sektor
Organisasjon: TTO ved NTNU Gjøvik
Perspektiv: Klynge
Dato: 200309
Sted: INNLANDET
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


PersonidentifiseringCyber securityInformasjonssikkerhetBiometriSamarbeid

Mer læring:

https://www.mobai.bio/ https://www.mobai.bio/</brhttp://Graphchain.org Graphchain.org "https://www.ntnutto.no/ https://www.ntnutto.no/, her er det mye gode artikler:</brhttps://su.org https://su.org/ (Singularity University)</brhttp://www.edx.org www.edx.org (gratis kurs og faglig påfyll fra verdens toppuniversiteter)</brhttp://www.ntnutto.no www.ntnutto.no </brhttp://www.ntnu.no www.ntnu.no </brhttp://www.mobai.bio www.mobai.bio (står ai i artikkel)</brhttp://www.aiba.ai www.aiba.ai</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0037
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
Innovasjon i offentlig sektor

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
Innovasjon i offentlig sektor

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

Lytt #C0623

Tekst for Case #C0623

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik Kommune. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er TECH4GOOD og ganske mye annet også. Og gjesten min er Hege Tokerud som er Innovation Manager ved NTNU Technology Transfer i Gjøvik. Velkommen Hege.

Hege Tokerud: Takk.

Silvija: Vi har møtt hverandre noen ganger i forbindelse med noen prosjekter som du er en slags fødselshjelp på. Kjempe kul forskning som da skal finne vei ut i verden. Og jeg har vært veldig imponert over både bredden, men også evnen til å gå fort frem i en verden som i utgangspunktet når man jobber med forskere går litt saktere. Så det er kjempespennende å høre hvordan TTOen deres jobber, men også hvordan dere plukker disse caser og hvilke fordeler har man når man jobber med det fra Gjøvik versus andre steder. Før vi gjør alt det der så håper jeg du kan fortelle oss litt om deg selv. Hvem er du og hva interesserer deg.

Hege: Ja. Hege er nå jeg da. Født og oppvokst i Toten.

Silvija: Det hører vi.

Hege: Ja, og jeg bor på Toten nå. Så jeg høres jo litt ut som “oi, der her hun som ikke har opplevd noen ting”. Men det skal sies at jeg har 20 år som jeg har vært ute i verden. Men som alle andre Totninger så har du et savn inni deg når du blir stor, så da må du komme deg hjem igjen. Så jeg har unger. Jeg er en veldig engasjert person og har veldig vondt for å si nei. Så i tillegg til å jobbe for NTNU Technology Transfer så har jeg både verv i menighetsrådet og Einar Daga og i idrett.

Silvija: Det er alltid de samme som kommer til alle dugnader. Og du er en av dem. Det er jeg sikker på. Og jeg tenker at det er veldig krevende for deg. Kanskje ungene dine og. Men det er veldig flott for alle de rundt deg.

Hege: Jada. Også må man se de positive i det. Man lærer noe hele tiden. Helt riktig. Møter folk, og.

Silvija: Ja. Og traff hverandre da sist i forbindelse med presentasjonen av et prosjekt som heter AiBA. Som du da hjelper med å komme ut i verden fra Gjøvik. Si litt om det prosjektet og si litt om hvorfor du er der.

Hege: Ja, litt bakgrun er at på Gjøvik så har vi et verdensledende miljø innen biometri. Og særlig innen atferds biometri.

Silvija: Som betyr da?

Hege: Ja, biometri betyr å gå ut på å kunne identifisere personer ut ifra ulike typer karaktertrekk. Som finger, øyne og ansikt. Det er litt sånn klassiske biometri som jeg liker å kalle det. Men atferds biometri går litt på hvordan du er som person. Hvordan du taster på et tastatur for eksempel. Hvordan du bruker musen. Hvilke ord du benytter deg av. Der er vi veldig gode på Gjøvik. Og i kombinasjon med forskeren vår Patrick Bours som er biometri professor - så var han da veldig bekymret for unge som var på nett. Så tenkte han hvordan kan jeg sikre at dem ikke blir gjenstand for overgripere på nett. Og da fant han ut at han måtte bruke atferds biometri og laget et bra teknisk system for å sikre dem. Så det er litt starten på hvorfor på AiBA som er en teknologi for å kunne avdekke samtaler som ikke burde foregå på nett. Der vi kan gjenkjenne både kjønn og alder på samtalepartnere.

Silvija: Så sånn som jeg forstår deg nå så er AiBA er et egentlig sånn AI for behavior analysis, også tenker jeg at la oss si de foregår grooming på nett. Hvor folk prøver å komme i kontakt med mindreårige barn for å gjøre ting som kanskje ikke helt burde skje, og da kan man se på hvordan de taster og ut i fra dette kan man kjenne igjen trekk som da kan brukes for å identifisere noen i en eller annen retning.

Hege: Ja, riktig. Så da er det ikke å gjenkjenne at du er deg, men det er mer å gjenkjenne at her har vi noen som kanskje..

Silvija: Utgir seg for å være en 16 år gammel gutt…

Hege: Også er du ca. 30. Sånne ting kan vi avdekke.

Silvija: Ja, og det går det ann å avdekke for hvordan vi taster. For en 16 år gammel gutt taster annerledes enn en 30 år gammel mann.

Hege: Ja, det er helt riktig. Også kanskje bruker du andre type ord. Så her er det mange muligheter.

Silvija: Og dette kan man da fange opp?

Hege: Ja, det er det selskaper som gjør i dag. Inne i nettbank for eksempel, behavior sect, de fanger jo opp tastetrykk. Og de tilby sikkerhetsløsninger til banker i dag.

Silvija: For å finne ut om det er noen som prøver å lure seg inn i banken eller misbruker en konto? Spennende. Vi blir sett på, på så mange måter enn vi tror. Og det er godt når vi blir beskyttet og det er skummelt når det gjelder personvern.

Hege: Absolutt.

Silvija: Og da er det viktig at disse tjenestene brukes mer av det offentlige eller hva tenker man der da? Jussen oppi dette? Vi hadde en veldig spennende serie med intervjuer med BigMed prosjektet, som bruker da biologiske medisinske data til å forske på mye genetikk og annet. Men de kommer seg ikke ut av startgropen, eller de gjør det - de har kommet langt. Men det største problemet er delingen av data.

Hege: Og det er en utfordring. For hvor mye data skal du hente og hvor mye data trenger du. Hva skal de brukes til. Her er det ment til å skape noe godt, men det kan og misbrukes andre veien. Du har kanskje store statsoverhoder som skal avdekke hvem du er ut fra hva du skriver for eksempel. For det vi og ser er at det er så mye vi kan avdekke. Vi kan avdekke folk som er deprimerte for eksempel. Ut fra hvilke ord du bruker. Så det er mange muligheter der. Både positivt og negativt, da. Så det er en diskusjon vi står i det daglige.

Silvija: Men jeg tenker det er akkurat den type teknologi Cambridge Analytica har brukt. Ikke akkurat på tastetrykk, men på ordbruk og sånt. Og satt opp mot det sosiale nettet og hva dine venner bruker av ord og sånt. Og jeg tenker at det er veldig viktig at vi gjør det også selv. At vi forstår hvordan disse teknologiene funker. For det er eneste måten å beskytte seg på som samfunn. Så det er kjempespennende. Si litt om de andre prosjektene som du har jobbet med gjennom TTO.

Hege: Ja, på Gjøvik har vi et sterkt fagmiljø innen informasjonssikkerhet. Så Mobai som du har pratet om tidligere er jo min baby, da.

Silvija: Det er et utrolig spennende selskap.

Hege: Så veldig mye biometri. Det som er kult med Mobai er at der putter vi mange prosjekter inn i et selskap for å kommersialisere. Så har vi post quantum resistant technology.

Silvija: Hva i all verden betyr det?

Hege: Når vi får disse super maskinene våre, det er jo en realitet i dag. Men da må du ha litt ulike type forhold for at dem skal kunne funke. Du får det ikke inn i stuen din i dag. Men teknologien bedres og når du får dem maskinene i fremtiden så vil de kunne knekke de fleste sikkerhets algoritmer som finnes. På Gjøvik så driver de å forsker og ser på hvilke type protokoller som kan reparere de løsningene vi har i dag.

Silvija: Ja, det er kjempegøy. For veldig mange av disse sikkerhetsmekanismene våre - kryptografi går på at man driver med prime decomposition, ikke sant. Og det trenger du bare kjempe mye parallell regnekraft til, så kan du plutselig løse det som er praktisk uløselig i dag. Og det kan disse kvantum maskinene. Men hvis vi har andre sikkerhetsmekanismer som ikke kan brytes med den  nye mengden regnekraft så kommer alle banker, sikkerhets institusjoner og alle samfunn til å være avhengig av da.

Hege: Ja, så der har vi veldig spennende fagmiljøer.

Silvija: Fra Toten?

Hege: Ja.

Silvija: Og jeg synes det er veldig spennende å høre om frukt biometri. Hva er det?

Hege: Ja, der har vi de samme forskerne bak Mobai. Noen av dem er fra India, og der brukes det gift for å kunstig modne frukt for eksempel. Og det er ikke lov. Så da fant de en løsning for hvordan dem kunne detektere ved bruk av hyper spektrale kamera og bildegjenkjenning og finne ut om det var blitt brukt gift til å modne her. Og det fant de gode resultater på. Men så har vi dratt et videre og sett at det er samme biometri løsninger som du bruker på ansiktet til folk og se på om en frukt er modell eller ikke. For eksempel plommer, avokadoer. Så der har vi vært i kontakt med store internasjonale selskaper som ser at dette er et kjempe behov.

Silvija: Jeg tenker også alt denne teknologien kommer til å gjøre for oss i praksis. Jeg antar at det er noen infrarøde kameraet man må bruke for å se litt under huden på både mennesker og frukten. Og mobilene våre tror jeg ikke har infrarøde kameraer foreløpig, men det er ikke en dyr sensor å dytte inn. Og det er ikke umulig at om 2 år så kan vi rett og slett å gå rundt og peke våre kameraer mot frukten i hyllene for å se om de har brukt gift og er de modne.

Hege: Ja, i stedet for å klemme på plommene. Det er et kjempe problem for bransjen, da.

Silvija: Ja, og også i disse Korona tider kanskje. Men hva er graph chain og blokkjede teknologi som du har jobbet med. Si noe om det.

Hege: Ja, det er etablert et selskap her i fjor sommer. Graph chain er en teknologi som løser utfordringer som tradisjonell blockchain har. Det baserer seg på en type blokkjede teknologi, men det er bygd på grafer.

Silvija: Blokkjede er en kjede, men dette er graf med mange koblinger på tvers.

Hege: Ja, så i forhold til skalerbarhet og sikkerhet og desentralisering, så løser graph chain alle de utfordringene som blockchain har. Så det er veldig spennende.

Silvija: Også sånn i forhold til mengde informasjon og beregnings kostnader og sånt. Så spennende.

Hege: Ja. Så det er en teknologi som er veldig bra for sikker og raske transaksjoner. 


Silvija: Som kanskje kan unngå noe av kryptovaluta problematikken. Nettopp fordi det kanskje kan være mer offentlig styring av det eller eierskap?

Hege: Ja, og det er der vi ser på muligheten for å få det industrialisert det først i stedet for å gjennomføre en initial coin offering. At vi går ikke mot kryptovaluta, vi går mot industriaktør.

Silvija: Som trenger å sikre leverandør kjedene sine eller produkt kvalitet eller mye sånt.

Hege: Ja, selve energibransjen er en veldig aktuell user case der da.

Silvija: Ja, og da har jeg lyst til å spørre deg Hege, jeg synes du har så mange fine babyer.

Hege: Ja, enig.

Silvija: Dere har så mange flinke forskere som du sier spesielt på cyber security, men også ganske mye bra bilder og kart og sånne ting her i Gjøvik. Men overgangen fra fantastisk forskning til noe som er kommersialiserbart er som regel ganske vanskelig fordi forskere tenker i utgangspunktet ikke kommersielt. Men dere får til et eller annet her. Og det er i kombinasjon med entreprenørskolen og utålmodighet hos studenter, professorer som ser verdien i dette. Hvordan funker dere?

Hege: Ja, jeg bruker å si at det handler om folk. Så hva vi gjør er at vi sitter mye med forskere. Vi jobber mye sammen. Og særlig da samspillet med både forskere og vi trekker jo da og inn studenter, særlig i miljø på Gjøvik så har studenter jobbet veldig tett opp mot forskere og forelesere. Samtidig så har vi og et bra økosystem rundt her på Gjøvik. Der kommunen og fylkeskommunen er en veldig god bidragsyter for å få ting til. Vi har Forny forskningsrådet som hjelper oss med midler til å realisere tidligfase ideer. Så jeg vet ikke helt, men jeg innbiller meg at en styrke både i Trondheim og i Gjøvik er at det er så lite miljø. Vi vet hva naboen holder på med. Og særlig på Gjøvik så er det mye tverrfaglighet mellom institutter og fakulteter. Både innen bygg, vareproduksjon, informasjonssikkerhet, datateknikk.

Silvija: Jeg synes dette er et fint eksempel på at størrelsen på miljøet er faktisk av og til en ulempe, da. Her kjenner man hverandre. Man vet hvem er de superflinke og det er så godt liv her at det er mange superflinke som vil være her. Og da gjør man mye morsomt sammen på kort tid. Også tenker jeg at dere er så flinke til å tenke konkret og praktisk og salgbart. Så det er der jeg tenker at vi går oss litt feil. Det blir sånne svære lang forskningsprosjekter. Det må være anvendelig nå og noen må trenge det ganske snart. For da får vi en større sense of urgency rundt forskning også.

Hege: Ja, og det er litt kult at du sier det du sier for det jeg sier til mine forskere som jeg jobber sammen med er at det er ikke noe problem å sende meg ut til industrien og fortelle om deres ideer. For jeg har ikke muligheten til å røpe så mye at det går utover en mulig patentering. De klarer ikke å kopiere det. Så vi er veldig tidlig ute for å prate med industri, da. For å høre om det er interesse for dette her.

Silvija: Og det jeg tror vi forskere ofte ser litt feil på selv om du hadde ropt hele ideen, så er fortsatt kunsten med å få noe kommersielt ut av dette her og gjennomføre det. Og den gjennomføringen kommer av alle de årene man har tenkt på problemstillingen og forsket, og den kombinasjonen man har av folket så jeg tror gjennomføringen er ikke så enkel å kopiere som folk tror.

Hege: Nei, det har du helt rett i.

Silvija: Og det å hjelpe folk med gjennomføringen og å få den ut er kjempeviktig. Men du nevnte også to andre inspirasjons prosjekter. Behaviosec har du allerede nevnt, men si litt mer om dem og Signicat som er to veldig kule cyber security selskaper.

Hege: Ja, vi synes jo Signicat er et helt fantastisk bra selskap. Og det de har klart å gjøre innen id, bankid, bruk av løsninger…

Silvija: Si litt om hva de gjør.

Hege: Ja, de leverer et bredt spekter - nå kommer de sikkert til å arrestere meg, da. For jeg forenkler sikkert veldig.

Silvija: Det er det som er nødvendig i mine podcaster.

Hege: De leverer et bredt utvalg av digitale id teknologier. Som da selskaper kan implementere i sine egne løsninger. Slik at i stedet for å stikke ut 100 forskjellige aktører for å kjøpe en sikker teknologi, så går du til Signicat.

Silvija: De er en plattform som kobler dette sammen.

Hege: Ja.

Silvija: Kjempe fint. Og Behaviosec?

Hege: Det er et stort internasjonalt selskap som spenner ut i fra et teknisk fagmiljø i Sverige faktisk. Der de og benytter seg av type atferds biometri crystal dynamics for å levere løsninger til bank finans. Blant annet. Der du kan sikre at en person er den samme når det gjennomføres større transaksjoner blant annet.

Silvija: Jeg er så nysgjerrig på noe av grunnlegende hypotesene dem har. For jeg lurer på om ungdommen, de som er da litt yngre enn meg - bruker to tomler for eksempler på telefonen og blir gjenkjennelig. Er det sånne aldersmarkører?

Hege: Ja, sånne ting kan det være. Andre ting er hvor lenge holder du nede en tast og hvor lang tid tar det før du har fingrene opp og ned.

Silvija: Hvor treg er du på avtrekkeren rett og slett. Spennende og vi skal prøve å jukse oss til yngre digital alder.

Hege: Ja, da er det bare å trene.

Silvija: Må trene litt på sånne spill tastaturer også. For det må også påvirke måten du bruker et tastatur på tenker jeg. Men du Hege, du er en sånn brobygger mellom forskning og anvendelse. Er veldig opptatt av anvendelse av god forskning. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Hege: Tilpasningsdyktighet og endringsvillighet og åpent sinn. Og i det hele tatt være god mot folk.

Silvija: For du sa ikke nå at man må være super god på koding. Eller på sånne STEM ting?

Hege: Men da får vi teknologi som koder for oss tenker jeg, om ikke veldig lenge. Men selvfølgelig må du jo vite litt logikken bak.

Silvija: Da skjønner du hva som er veldig bra og hva som er bare sånn middels bra. Men du må vite hva du vil med teknologien. Og det å få folk til å kanskje også klare å artikulere hva de vil med teknologien er kanskje noe av hemmeligheten til suksessen deres?

Hege: Mhm.

Silvija: Kult. Vi har snakket litt om fordeler med å være på Toten eller Gjøvik. Det er noe med størrelse og relasjoner kanskje. Og fokus evne til miljøet. Men hvis du skulle dratt dette opp til norskt miljø, hva er det som gjør at du tror vi har noen fordeler i Norge i den tiden vi går inn i?

Hege: Jeg tror at vi er veldig gode til å samarbeide i utgangspunktet. Nå er det sikkert noen som ikke helt føler sånt, men jeg opplever det sånn at vi er tross alt så jobber vi bra sammen. Vi har et bra samspill på tvers. Vi er åpne og for å innlemme nye typer folk. Så jeg tror det er et stort konkurransefortrinn at vi er mer inkluderende enn ekskluderende da. Og selvfølgelig et bra skolesystem. Men det er nok ikke først og fremst det jeg ser på som den største styrken vår.

Silvija: Hvor skal vi gå for å lese litt mer om disse babyene dine?

Hege: Ja, da er det ulike typer nettsider. Mobai.bio, AiBA.ai, Graphchange.org, eller så står det meste hvis du google NTNU Technology Transfer….

Silvija:  Gode caser.

Hege: Veldig gode caser. Eller så ring meg.

Silvija: Også skal vi legge til noen av disse linke til materiale rundt podcasten. Også skal vi snakke med de vi ikke har snakket med hittil også. Det tenker jeg vi må gjøre. Har du et lite sitat vi kan klistre på bildet ditt?

Hege: Jeg er litt usikker.

Silvija: Det du foreslo til meg er noe jeg er veldig dårlig til og det er at det er en grunn til at vi har fått utdelt to ører og bare en munn.

Hege: Hehe, ja.

Silvija: Det viser en veldig god samarbeidsevne. Det at du velger det sitatet. Det er veldig bra Hege. Hvis du må velge et poeng fra vår samtale som vi har snakket om mye forskjellig som du vil være sikker på at folk får med seg fra denne podcasten. Hva mener du er det viktigste?

Hege: At på NTNU har vi veldig mye verdensledende og god forskning som er rett rundt døra til å bruke dere ute. Helt uavhengig av bransje så…

Silvija: Ta kontakt.

Hege: Ja.

Silvija: Veldig bra. Hege Tokerud, Innovation Manager ved NTNU Technology Transfer i Gjøvik. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om mange gode konkrete verdensledende innovasjons eksempler.

Hege: Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Tak til dere som lyttet.

Du har har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech



Quiz for Case #C0623

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0623 TECH4GOOD Fra forskning til business - med Hege Tokerud

1 / 3

Hva kan atferdsbiometri brukes til?

2 / 3

Hva går Hege Tokerød’s «klassisk biometri» ut på?

3 / 3

Hva handler prosjektet AIBA (Author Input Behavioural Analysis) om?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: