Velkommen til Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik Kommune. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er material teknologi. Og gjesten er Eskil Skoglund CTO i DolphiTech. Velkommen.

Eskil Skoglund: Takk for det.

Silvija: Dere driver med materialanalyse gjennom ultralyd?

Eskil: Ja, det stemmer.

Silvija: Dolphitech, hvor kommer navnet fra?

Eskil:  Dolphitech, det er jo da tenkt på ultralyd fra delfiner. Så på teknologi. Så DolphiTech.

Silvija: Ja, veldig “rememberable”, hvert fall.

Eskil: Ja.

Silvija: Du, vi skal snakke om hvordan dette her brukes i diverse industrier. Og hvorfor du synes det er spennende og skummelt. Men før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litt om Eskild. Hvem er du og hva driver deg?

Eskil: Jeg er Eskild Skoglund da, jeg er 43 år gammel. Jeg har tre barn og en kone. Interessert i..

Silvija: Og en gitar?

Eskil: Og fire gitarer. Og trommesett og en bass og noe piano greier… Ja, men har egentlig drevet innen teknologi siden jeg var utdannet i 25 årsalderen. Og blir fort oppslukt av ting. Og derav blitt oppslukt av dette prosjektet her med DolphiTech da.

Silvija: Ja, du har en spennende profesjonell bakgrunn også. Du har utdanning fra USA. Også har du kommet tilbake til Norge for å jobbe som digital designer av chipper. Altså VLC chipper. Og det gjorde du for både Nordic Semi og Chipcom?

Eskil:  Ja stemmer.

Silvija: Og det er to store eventyr.

Eskil: Ja, det er…

Silvija: Jeg er veldig nysgjerrig fordi du forlater to av de største eventyrene vi har tenker jeg, også lager du DolphiTech. Fortell litt om hva du har lært der og hvorfor DolphiTech?

Eskil: Ja, jeg startet jo da hos Nordic VLC som det het da, som heter 3.23, det er en av ikke Norges, men verdens største innen integrerte kretser. Det samme er chipcon som ble kjøpt opp av texas instrument. SÅ der jobbet jeg fra alt som digital designer og jobber litt på labben. Med digital design innen signal behandling, da. Så du kan si det jeg har tatt med meg derfra er ikke bare selve teknologien. Jeg programmerte AC chipper eller radiobrikker. Men de jeg har tatt med meg fra der er kanskje måten de jobber på. Og å ta noe fra noe lite til noe stort da. Og sette seg litt sånne hårete mål og langtidsplaner.

Silvija: Hva er det som er suksessfaktoren der ifølge deg? Altså det å bli verdens beste innenfor en bestemt type chipper fra lille Norge er ganske usannsynlig.

Eskil: Ja, der jeg jobbet lengst da var jo hos chipcom. Der jobbet jeg under Geir Førde som også har hatt andre sukssesfulle ting. Men det er det å skape den teamfølelsen. Sette seg et hårete mål med flere delmål. Og jeg tror han Geir Førde er veldig flink til å ansette flinke folk og å få de til å jobbe godt sammen. Så den kulturen der er jo noe av det jeg har tatt med videre i tillegg til de faglige.

Silvija: Flinke folk og store mål.

Eskil: Flinke folk og store mål, ja. Og grunnen til at jeg endte på DolphiTech er vel fordi jeg ønsket meg hjem og stifte familie og litt større bosted. Og ønsket meg egentlig ut av Oslo. Og da har det blitt til det eventyret DolphiTech har blitt da.

Silvija: Ja, fortell litt om det eventyret da.

Eskil: Det startet i DolphiScan i 2006 var det vel jeg begynte å jobbe der. Da jobbet jeg med en prototype for et ultralydskamera som skulle detektetere 2D koder da. Så det vil si sånne strekkoder. Eller QR koder da egentlig på bilder og sånne type ting. Også satset vi på bil industrien i 2008-2009 draget.

Silvija: Hvorfor ultralyd?

Eskil: For da kan vært over målbart og sånne ting. Og du kan se på bildeler for eksempel en kamaksel, så skal ting herdes og sånne ting. Og da blir den koden veldig lite synlig. Du kan ikke ha klistremerker for den brenner opp. Og da brukte vi ultralyd der for å dekode de. Men vi satset mot bilindustrien i 2008-9, og vi konkurrerte med veldig effektive optiske koder som ble bedre. Så det gikk konkurs i 2009 og da ble det kjøpt opp en konkursboet av fire av eierne. Også begynte de å kontakte meg også begynte vi å se i NDT og da..

Silvija: NDT?

Eskil: Det vil si gjennom “no destructive testing”. Altså ikke destruktiv testing. Også kom vi..

Silvija: Som brukes hvor?

Eskil: Det  brukes da på all slags type materiale som du lurer på integriteteten i materialet.

Silvija: Så hvis jeg lurer på hvor rusten eller lakk på bil eller båt eller om noe har begynt å forvitre i noen kjettinger eller?

Eskil: Ja, og uten å kappe det opp da. Så å kunne inspisere hvordan det ser ut inni. Så det er måten det starten det på var at vi kom først inn i karbonfiber industrien og det er der vi absolutt er sterkest nå da. Og det er fly fortrinnsvis. Så vi kom etterhvert i kontakt med Airbuss som..

Silvija: Fly…

Eskil: Flyskroget og vinger. For eksempel A350 Sirbus. Og Boeing 787, den er mer enn 50% karbon fiber. Og det som er spesielt med karbonfiber når den får sin kakk så ser du ikke det på utsiden, men det er sprukket på innsiden da.

Silvija: Og det er veldig fragilt akkurat der.

Eskil: Ja, og det kan utvikle seg.

Silvija: Og hjelp å forstå hvordan fungerer da ultralyd med tall? Jeg er vant til å tenke på ultralyd i vann. Men altså drar man noe langs? Må man berøre? Hvordan avbilder man?

Eskil: Ja, du kan si det kameraet som vi har utviklet er på størrelse med det glasset her.

Silvija: Ja, et 2dl glass da.

Eskil: Ja, og du må ha kontakt med det du skal inspisere for å sende lyden inn. Også treffer jo lyden noe som en forskjellig akustiske ependedans. Som for eksempel luft da. Så hvis du tar korrosjon, så er jo det luft i stedet for metall. Og da blir den pulsen reflektert tilbake. Så du har et instrument som er både en høyttaler og en mikrofon.

Silvija: Så det er ikke så ulikt som når du tar bilde av havbunnen da?

Eskil: Nei, det er det samme. Du sender en annen frekvens egentlig.

Silvija: Men her må du berøre med metall? For du kan ikke dynke hele flyet i vann for å gjøre dette ikke sant?

Eskil: Nei, men du sprayer på litt vann kanskje for å få kontakt. Men ellers så tar du et kameraet rett på materialet da.

Silvija: Ja. Og da drar du kameraet langs hele flyet? I forskjellige spor da?

Eskil: Ja, det kan du gjøre. Men det er stort sett for å inspisere området som du mistenker har skjedd noe. Det er ikke for å ta hele flyet. Men ofte så har du “bird strikes” eller hagel, eller lyn. Men det som er mest vanlig er at mekanikere og sånne ting mister folk, eller uhell på bakken. Mister utstyr på vingen for eksempel. Så da inspiserer du bare det området.

Silvija: Riktig. Dette kan da sikkert anvendes på båter også?

Eskil: Ja. Så spesielt “high end” båter. Det mer og mer karbonfiber i båter, men også glassfiber da. Så det er veldig… Alt fra master til skroget for å sjekke integriteten til materialene.

Silvija: Ja. Jeg tenker også at.. Altså inspeksjon av store kjettinger og veldig dyre deler i alt fra skip til oljeplattformer til store energiinstallasjoner. Altså det at man må se på vibrasjoner i en sånn turbin, da. For å vite om den må - altså en alternative måte kunne vært å ta jevnlige inspeksjoner med deres teknologi?

Eskil: Ja, riktig. Det kommer ann på hva den turbinen er lagd av. Men for eksempel rør, rør er en veldig vanlig ting. Eller store tanker da. Som hovedproblemet er korresjonen hvis det er lagd av glassfiber eller karbonfiber så kan jo det sprekke. Nye store markedet vi er inne på nå er vindmøller. Det er jo også et enormt marked.

Silvija: På disse propellene eller hva det nå heter.

Eskil: Ja, på bladene og se om de er skadet og for å se på om en kanskje kan forlenge livsløpet til en vindmølle. Så her er det veldig mye bærekraft argumenter da. I den industrien.

Silvija: Ja. Du sier at sammenlignet med konkurrerende produkter så har dere lagt til en ny dimensjon? Det er dybdesynet?

Eskil: Ja, det har med veldig enkelt forklart så: ultralyd sendes ut av et element. I førkrigstiden, eller i krigen så hadde man en høyttaler mikrofon. Og på 60-70 tallet så la man de ved siden av hverandre, altså da har du kanskje 128 høyttalere og mikrofoner ved siden av hverandre. Og da kan du se et tverrsnitt. Vi har en 2D matrise, så vi har elementer i to dimensjoner. Og med da jubbene i tillegg så har vi 3 dimensjoner med data. Fire hvis du legger til tid. Mens de andre bare har 1D data. Så det gjør at du får mye mer muligheter og mye mer data som du kan gjøre mye mer ting med. I sammenlignet med de konkurrerende teknologi.

Silvija: Ja, og dette her sier du dere selger nå til flybransjen? Det går til energi bransjen, altså vindmøkker også videre. Eventuelt til shipping og olje services som en ny måte å… kan man bruke dette her som en fastsittende sensor også på visse ting eller er det ikke relevant?

Eskil: Jo teknologien er der, akkurat nå ha vi et kamera på størrelse med en 2dl glass. Men teknologien er fleksibel, vi kan lage de “transusene” så store som vi vil. Eller så små. Vi har også begynt å titte på innen medisin. Men det er mange muligheter bare innenfor materialteknologi.

Silvija: Ja. Okey, det virker som dere er veldig flinke til å kommersialisere ikke bare nasjonalt men også internasjonalt. Kan ikke du fortelle litt om prosessen der og de viktigste punktene?

Eskil: Jo, det startet jo i kontakten med Airbussen da. Det er jo en stor regissør, men hele selskapet startet med at vi prøvde å få på plass noen partnere. Og da var vi nede å besøkte eurocopter som da endte med en minit som ble distribuert innen ADS paraplyen der i blant Airbus da. Så vi fikk ikke noe avtale med Eurocopter, men et møtereferat endte opp i Bremen hos en der. Hos Airbus. Og han leste dette her og kastet det i søppelkassen også gikk han til lunsj også kom han tilbake og lurte på hva var egentlig det der. Så tar han opp igjen møtereferatet og blir interessert og ringer oss da. Så du kan si at kontaktnettverket vårt startet i Bremen i Airbus, og derfra har vi bygd kontaktnettverket utover da. Også ble vi godkjent for både Airbus og Boeing, og derfra ble det lettere å få kontakt innenfor flyselskaper.

Silvija: Veldig fine brands da.

Eskil: Ja, du kan si kundelista vår ser nesten ut som vi har funnet på. For det er bare topp selskaper da. Også har vi kommet inn på Volkswagen group og fått noen veldig gode kontakter der som også har spredd seg ut da. Ellers så er det messer som vi treffer nye folk her i verden som ønsker å enten bruke oss som teknologi, eller representere oss.

Silvija: Kan ikke du kommentere litt kort på dette med selvtillit på Airbus da. Der føler jeg at vi er veldig flinke til å lage fantastisk teknologi i Norge, men det er ikke alltid vi tør å selge den til de største i verden. Vi skal liksom øve oss littegrann på hjemmemarkedet og det nordiske markedet og sånt. Min hypotese her er at det er noe av det du har opplevd i Nordic Semi og i Chipcon som gjorde det kanskje lettere å ta det steget. Jeg tenker litt sånn at jeg har opplevd noe av det lignende i Fast ikke sant. Hvor man tenker at vi er like anvendelige for de store som for de små. Da kan vi like godt gå på de store.

Eskil: Ja, jeg tror ikke vi har hatt noen bevisst tanker rundt det. For vi har gjort det motsatte. Vi har gått rundt i verden først, også begynner vi å prøve i Norge etterpå. Men jeg tror det er mye av den Airbus kontakten også fikk vi volkswagen kontakt. Jeg har ikke sett noe spørsmålstegn til det. Men jeg har vært med på teknologien fra begynnelsen så jeg har følt meg trygg på den. Så jeg har tenkt at jeg er trygg på teknologien og da kan det være hvem som helst. Også får man jo mer og mer selvtillit jo mer man reiser rundt. Det er jo litt sånn rockestjerne innenfor det segmentet vi er i da. At du kommer med noe nytt, og mange liker det da.

Silvija: Det er et bruks konsept eller et user case vi ikke har snakket om og det er rør. Si litte grann om hvordan funker det da i rørene?

Eskil: Det er jo noe vi tester akkurat nå. Og det er for å teste korresjon. Og det kan jo være både innen oil and gas og vann for eksempel. Men det er jo et enormt marked. Masse vann for eksempel som sløses i verden i dag. Og det å ha et raskt inspeksjonsverktøy eller screening verktøy for å sjekke integriteten i rør kan være viktig. Du har jo mange anlegg som blir stengt ned på grunn av at du er usikker på kvaliteten på alle rørene. Og hvis du snakker olje her så er det veldig mye penger også. Så det bør være et veldig lukrativt marked.

Silvija: Ja, og hvis du snakker vann så er det mye helse ikke sant. Så det er viktige caser altså.

Eskil: Ja, helse men energi også fordi det er mye vann som sløses.

Silvija: Jeg spurte om det som inspirerer deg. Prosjekter eller selskaper. Og du har en liste som ligner ganske mye på det vi ville valgt. Det er noen veldig kule. Si noe veldig kort om alle selskapene. Energy Micro, Disruptive Technologies, Airthings også kan du si noe om Cambridge Medical Robots ogå.

Eskil: Ja, de tre første da. Det er egentlig kontakter jeg har fra den første jobbene mine hos Nordic og spesielt hos Chipcon og som jeg følger med fordi jeg kjenner de personen. Så jeg har jobbet hos noen av de og synes det er veldig spennende at noen av de går videre og får til nye ting. Så det var en fin gjeng som jeg var med på der og har lært veldig mye av. Når det gjelder Cambridge Medical Robots så har det mer med eierne som vi har i dag, har også startet det selskapet der. Og det er et veldig spennende medical robotik firma. Som nå kan gjøre mange ganger flere operasjoner en det som er mulig med tidligere roboter da. Så det er et selskap som har vokst fortere DolphiTech som er nå mange 100 ansatte og har begynt å operere rundt om kring i verden.

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Eskil: Jeg blir mer og mer litt sånn… Ikke bekymret, men jeg tror sosial kompetanse og.. Det er mange, det er mye prat om digitalisering og sånne ting. Og det tror jeg det er mye som sikkert er blitt sagt allerede i andre podcaster du har. Men vi må ikke glemme at folk skal jobbe sammen som et team. At vi må klare å motivere. Vi må føle at vi må passe litt på at digitalisering ikke gjør at vi ikke fjerner oss fra hverandre. Vi skal fortsatt jobbe sammen som mennesker da.

Silvija: Ja, vi trenger å kunne bruke de nye verktøyene og da trenger vi disse STEM fagene, men vi må vite hva vi vil med verktøyene og vi må øve på alt det menneskelige imellom da. Så har du et poeng her som jeg også må bare lese opp, og det er at utfordringen tror du at utdanningsinstitusjoner kan slite med å henge med på hva samfunnet trenger av kompetanse. Det er litt av grunnen til at vi har laget Lørn da. For når du forholder deg til pensum som endres veldig sakte og til forretningsmodeller for å finansiere den undervisningen også videre. Som er litt satt i stein da. Så er det vanskelig å bygge inn den nødvendige fleksibiliteten og kanskje den nødvendige tverrfagligheten også.

Eskil: Ja, jeg tror du må endre undervisningsopplegget mye raskere nå enn du gjorde før da. Jeg har en kone som er videregående lærer, så hun prater mye om det og ser at den digitale kompetansen i utdanningen er kanskje ikke der den bør være da. Og det kan være vanskelig å henge med på alt det som trengs. Og du må tenke på en helt annen måte nå. For eksempel algoritmer som styrer ting som folk må forholde seg til nå og ikke før. Så det er vanskelig å henge med.

Silvija: Jeg har spurt deg hva du tror Norge gjør unikt godt i forhold til ditt arbeid, og du sier vi er veldig gode på ultralyd. Jeg tror vi generelt er veldig gode i forhold til sensorer og kommunikasjonsteknologi. Også sier du også at vi er veldig gode på silisium teknologi som bruker lite strøm. Altså alle disse chip greiene våre.

Eskil: Jeg tror kanskje det er suksesshistorien til Nordic og ChipCon og Energy Makron som ble kjøpt av Silicon Lab. De har et miljø der som er veldig god på arkitektur innen Silisium bruker da. Som bruker veldig, veldig lite strøm. Så det er derfor de har…

Silvija: bitte små droner og alt mulig som kommer ut nå.

Eskil: Ja. Vi kan mye på det i Norge.

Silvija: Ja. Jeg spurte deg om anbefalt lesing og der har du en fin liste med bøker. Blant annet “how google works”, Steve Jobs biografier, “Bad blood”, “The shallows”. Du nevner en artikkel da. Som kom nylig. 10 argumenter for å slette sosiale medier nå. Si litt om den.

Eskil: Ja. Nå begir jeg meg ut på ting som jeg ikke har så god greie på kanskje. Men det fascinerer meg både innovasjon og det sosiale medier og ny teknologi gjør med folk da. Det er derfor jeg nevner litt av det sosiale. Du vet ikke nok om dette her før om noen tiår etterpå. Det går fortere enn vi klarer å forske på det da. Så det fascinerer meg at det ikke er flere som tenker på det, syns jeg er rart.

Silvija: Jeg synes vi skal tenke mye på det. Men jeg synes også vi skal være litt realistiske i forhold til at jeg er søren ikke meg sikker på om det blir noe bedre ti år fra nå av hvis det faktisk ikke finnes noen informasjon om deg på sosiale medier. Da har vi snakket om mye forskjellig Eskild. Hva mener du er det viktigste av alt det vi har snakket om?

Eskil: Nei si det. Det må vel være å ta med seg det… Kulturen kanskje som jeg har dratt med meg fra tidligere jobber. Teknologi er en ting, men du må også ha team som har lyst å.. Som er genuint interessert da. I det du holder på med.

Silvija: Mhm. Veldig bra. Eskil Skoglund som er da CTO Dolphitechnology, sa jeg feil nå?

Eskil: DolphiTech ja.

Silvija: Tusen takk for at du var med oss i Lørn og minnet oss på alt det fantastisk spennende Norge har gjort innenfor hardware, chipper og ultralyd og vist oss et veldig spennende eksempel på hvordan dette utnyttes til å lage verdens ledende teknologi på nytt.

Eskil: Takk for det.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på våre sosiale medier og på Lørn.Tech