LØRN Case #C0629
Innbyggernes behov + Innovasjon + Teknologi = Norges smarteste kommune?
Hvordan tenker Gjøvik annerledes enn andre smarte byer? Og hvor mye risiko kan vi ta med offentlige midler? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Smartby programleder i Gjøvik kommune, Pål Godard, om hvordan de tenker på smartby etter at de har jobbet med smartby prosjektet i et år.

Pål Godard

Smartby programleder i , Pål Godard

Gjøvik kommune

"Det er behovsdrevet, ikke teknologidrevet, innovasjonsarbeid gir oss smartere byer og kommuner"

Varighet: 20 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon eller din teknologi?

Jeg er egentlig en teknolog, og har jobbet med IT i 20 år, selv om utdannelsen min opprinnelig gikk i en annen retning. Jeg har vært innom mange roller, og har til slutt endt opp som en som prater like godt med teknologer, forretningsfolk og brukere.

Hva er hovedproblemet du forsøker å løse på jobben din?

Hvordan kan vi på en innovativ og smart måte bruke data og teknologi for å forbedre livet til innbyggerne våre og forbedre kommunens tjenester? Gjerne i samarbeid med akademia og næringsliv der det passer.

Hva er ditt hovedprosjekt nå?

Det jeg har brukt mest tid på det siste halvåret, er et innovasjonspartnerskap som heter «Smart vinterveg», hvor kommunene Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Ringsaker har gått sammen for å finne fram til bedre løsninger for vinterdrift av veg (brøyting, strøing, o.l.).

Hvorfor er det spennende?

Det er et prosjekt som «treffer» mange av de kriteriene vi har for smartby- og innovasjonsarbeid, samtidig som vi har brukernes og kommunens behov i fokus hele tiden. I tillegg kommer vi til å heve lista for bruk av informasjonsteknologi i en del av kommunen som tradisjonelt har vært avventende til slike løsninger.

Hva synes du er interessante dilemmaer innen fagområdet ditt?

Hvor mye kan vi dele? (Åpne data vs. personvern og informasjonssikkerhet) Hvor mye risiko skal vi ta med offentlige midler? (Bleeding edge eksperimentering vs. stø kurs mot gevinstene) Hvordan sammskape systematisk og i praksis når tidsperspektivene, finansieringen og interessene ofte ikke harmonerer?

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Det er etter hvert mange norske kommuner og byer som jobber for å bli smartbyer, og det er inspirerende å se mangfoldet og delingskulturen som sprer seg. Ingen nevnt – ingen glemt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge, relater til ditt fagfelt?

Jeg er litt usikker. Vi har jo en del gode forutsetninger for å utvikle smarte og innovative løsninger/tjenester, f.eks. mye penger, høyt tillitsnivå og utdanningsnivå i befolkningen og høy digitaliseringsgrad i både offentlig og privat sektor. Samtidig tror jeg at oljepengene også kan være en sovepute i mange sammenhenger, og at vi ikke har nok «sense of urgency» for nødvendig omstilling av samfunnet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Læring hele livet.

Et yndlingssitat vi kan hekte på deg?

“If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses.” ― Henry Ford.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Behovsdrevet, ikke teknologidrevet, innovasjonsarbeid gir oss smartere byer og kommuner.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon eller din teknologi?

Jeg er egentlig en teknolog, og har jobbet med IT i 20 år, selv om utdannelsen min opprinnelig gikk i en annen retning. Jeg har vært innom mange roller, og har til slutt endt opp som en som prater like godt med teknologer, forretningsfolk og brukere.

Hva er hovedproblemet du forsøker å løse på jobben din?

Hvordan kan vi på en innovativ og smart måte bruke data og teknologi for å forbedre livet til innbyggerne våre og forbedre kommunens tjenester? Gjerne i samarbeid med akademia og næringsliv der det passer.

Hva er ditt hovedprosjekt nå?

Det jeg har brukt mest tid på det siste halvåret, er et innovasjonspartnerskap som heter «Smart vinterveg», hvor kommunene Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Ringsaker har gått sammen for å finne fram til bedre løsninger for vinterdrift av veg (brøyting, strøing, o.l.).

Hvorfor er det spennende?

Det er et prosjekt som «treffer» mange av de kriteriene vi har for smartby- og innovasjonsarbeid, samtidig som vi har brukernes og kommunens behov i fokus hele tiden. I tillegg kommer vi til å heve lista for bruk av informasjonsteknologi i en del av kommunen som tradisjonelt har vært avventende til slike løsninger.

Hva synes du er interessante dilemmaer innen fagområdet ditt?

Hvor mye kan vi dele? (Åpne data vs. personvern og informasjonssikkerhet) Hvor mye risiko skal vi ta med offentlige midler? (Bleeding edge eksperimentering vs. stø kurs mot gevinstene) Hvordan sammskape systematisk og i praksis når tidsperspektivene, finansieringen og interessene ofte ikke harmonerer?

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Det er etter hvert mange norske kommuner og byer som jobber for å bli smartbyer, og det er inspirerende å se mangfoldet og delingskulturen som sprer seg. Ingen nevnt – ingen glemt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge, relater til ditt fagfelt?

Jeg er litt usikker. Vi har jo en del gode forutsetninger for å utvikle smarte og innovative løsninger/tjenester, f.eks. mye penger, høyt tillitsnivå og utdanningsnivå i befolkningen og høy digitaliseringsgrad i både offentlig og privat sektor. Samtidig tror jeg at oljepengene også kan være en sovepute i mange sammenhenger, og at vi ikke har nok «sense of urgency» for nødvendig omstilling av samfunnet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Læring hele livet.

Et yndlingssitat vi kan hekte på deg?

“If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses.” ― Henry Ford.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Behovsdrevet, ikke teknologidrevet, innovasjonsarbeid gir oss smartere byer og kommuner.

Vis mer
Tema: Innovasjon i offentlig sektor
Organisasjon: Gjøvik kommune
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200309
Sted: INNLANDET
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Innovasjonsarbeid IoT Datadeling Risikohåndtering i offentlig sektor Behovsanalyse

Mer læring:

Smart Gjøvik programmet Prosjektet Smart vinterveg 'Verksted som verktøy, å planlegge og lede workshops' av Asle Farner

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0037
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
Innovasjon i offentlig sektor

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
Innovasjon i offentlig sektor

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

Utskrift av samtalen: Innbyggernes behov + Innovasjon + Teknologi = Norges smarteste kommune?

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik Kommune. Navnet mitt er Silvija Seres og temet i dag er lørnsoc og gjesten min i dag er Pål Godard som er smart bygg programleder i Gjøvik Kommune. Velkomen.

Pål Godard: Takk skal du ha.

Silvija: Pål vi har snakket med spennende grundere og forskere av diverse høyteknologiske løsninger her i Gjøvik. Veldig mye spennende tanker rundt ikke minst rundt produksjonsteknologi og sånn industriell revolusjon i praksis her. Men det er utrolig bra at vi får lov til å snakke med noen på den offentlige siden som skal anvende alt dette  her i praksis for flest mulig. Og da leder du sa smartby?

Pål: Det er helt riktig. Smartby programmet.

Silvija: Ja. Og der skal vi lære littegrann om hvordan Gjøvik tenker annerledes enn andre smarte byer som prøver å finne ut av dette her. Før vi gjør det så håper jeg vi kan snakke om Pål. Hvem er du og hva driver deg?

Pål: Hvem er jeg og hva driver meg, ja. Nei, jeg er vel opprinnelig en teknolog. Selv om jeg ikke er utdannet i den retningen så har jeg jobbet i IT bransjen i snart 20 år. Også har jeg etterhvert kommet inn i kommunen, og dr trenger dem både teknologer, men også mennesker som kan prate med dem som har behovene, de som er brukerne av løsningene. Sånn at jeg er på en måte en teknologi som kan prate med alle, da. Prate med forteningsfolkene og prate med brukerne.

Silvija: Det står at du har Cand.mag i statsvitenskap, bedriftsøkonomi og administrasjon og ledelse. Det trenger vi masse av mot teknologi. Og privatsjåfør for dine fire barn?

Pål: Ja, jeg har fire barn da. Og de er aktiv.

Silvija: Så det er mye kjøring?

Pål: Det er det fritida går med til. Det er mye sjåførvirksomhet.

Silvija: Så smarte byer for deg er både auto brøytebiler og automeedia busser etterhvert?

Pål: Ja, jeg venter på de flyvende taxiene som jeg kan putte ungene inn i og kjøre dit der de skal.

Silvija: Så er det jo på både fotball og andre steder. Men så liker du å danse latin dans? Det er en fin hobby!

Pål: Ja, det er noe jeg driver med bare for meg selv.

Silvija: Ikke alene da?

Pål: Nei ikke alene, du må ha en partner.

Silvija: Veldig bra. Okey, men du jobber altså i kommunen? Fortell litt om smartby prosjektet. Når startet det og hvordan tenker dere?

Pål: Vi har drevet på i et drøyt år nå. Så det begynte i slutten av 2018 hvor vi tenkte at smartbykollen som en slags motebølge. Flere og flere kommuner kastet seg på det. Og vi så at dette var en naturlig forlengelse av dette digitaliseringsarbeidet vi allerede drev med. Bare kanskje mer ekstrovert og i mye større grad et samarbeid med andre aktører utenfor kommunen, da. For når du jobber med digitalisering så er det litt sånn på bakrommet og vi skal kvitte oss med papirene og sånne ting. Mens vi så i smartby så så vi mulighetene for å jobbe med næringslivet mye tettere. Med akademia mye tettere. Og mye tettere på innbyggerne. Så det er en slags “randing” av en del av FAO aktiviteter i kommunen.

Silvija: Men dere er også sånn utrolig fin størrelse på byen og type by. Jeg tenker at dere er veldig avanserte på et område og det er industriell produksjon. Har en lang historie på det. Også er dere en universitetsby hvor det er nesten flere studenter enn folk.

Pål: Ja det er mange studenter hvertfall.

Silvija: Også er det fin størrelse på byen. Det er en fin sandkasse for å tenke fokusert.

Pål: Ja, altså det er det vi blir fortalt når vi prater med for eksempel NTNU her på Gjøvik. At de liker størrelsen på byen, fordi vi er små nok til å snu oss raskt. Også går det ann å teste teknologien i en stor nok skala til at det gir mening. Også er det akkurat det du peker på at vi har et næringsliv som er spennende og som ligger langt fremme på noen områder. Også har vi forskere her oppe. Og litt av de vi ser etter i smartby programmet er hvor vi klarer å kapitalisere på det. Altså hvor er det vi kan få tatt frem løsninger og testet det her i Gjøvik kommune og ligge litt i front. Så vi har noen sånne prosjekter hvor vi prøver å være langt fremme. Også har vi noen prosjekter hvor vi tenker mer “okey, hva er det andre kommuner har gjort før oss? Hva er det som har vist seg å fungere?” og prøve å rulle det litt ut i større skala.

Silvija: Altså det jeg må innrømme er at dere er så konkrete fordi her kan man gå i det der utrednings helvete og aldri komme ut av. Altså, vi skal utrede litt til og finne ut og spørre og finne ut. Men i stedet for har dere sjekket noen behov også har dere testet dette her i konkrete prosjekter. En av dem er for eksempel smart vintervei.


Pål: Ja, det er det største prosjektet vi har. Og det er fundert i et behov vi fikk fra innbyggerne våre på at de synes kvaliteten og informasjonen rundt det når det faller snø og vi skal brøyte og rydde veiene - at den er for dårlig. Så da har vi startet et prosjekt sammen med nabo kommunene her. Sammen med Hamar, ringsaker og lillehammer. Så vi kaller det smart vinter vei, også har vi søkt om penger fra Innovasjon Norge, og det har vi fått. Så kjører vi til innovasjonspartnerskap hvor vi skal anskaffe cutting edge løsninger. Det skal utvikles i samarbeid med næringslivet.

Silvija: Er det dere som har en sånn automatisert autonom brøytebil?

Pål: Vi har ikke det.

Silvija: Jeg har sett at Avinor driver å jobber med det prosjektet.

Pål: Stemmer. Og det er fra en leverandør lokalt her på Gjøvik som har vært med på å levere det. Det var også til innovasjonspartnerskap. Det var et av de første som ble kjørt og som ble ferdig for litt siden. Så vi ligger litt lengre bak i løypa. Og vi har nok valgt å gå en annen vei en selvkjørende roboter på veiene. Fordi det lar seg nok ikke realisere tror vi. Innenfor de tre årene. Et sånt partnerskap skal være.

Silvija: Litt for mange katter kan gå med?

Pål: Ja, eller folk er ikke klare for selvkjørende tunge kjøretøyer rett og slett.

Silvija: Mye enklere å gjøre i begrensede området hvor du kan kontrollere tilgang.

Pål: Så kanskje på skoleplasser, kanskje på parkeringsplasser, men vi har valgt å rette oss mer inn mot informasjonsteknologiske delen av snøryddingen.

Silvija: Altså nå kommer snøen og nå rydder vi snøen og hvordan kan du planlegge dagen din?

Pål: Helt riktig. Så bedre prediksjon på når man må rykke ut, og en smartere kjørerute når man først er ute å kjører. Og kanskje liksom når er det riktig å strø og når er det riktig å brøyte. For i dag er det veldig mye lokal og god kompetanse oppi hodene på de som sitter bak rattet på disse bilene. Men det er i da for stor grad personavhengig. Så vi tenker at her kan et informasjonssystem ikke bare gjøre jobben bedre og mer effektivt, men også gi innbyggerne informasjon om hva som faktisk pågår. På sånne dager som det snør voldsomt så er det en minimum av dobling av henvendelser til kommunen fra innbyggeren. På akkurat dette her med “nå må dere komme”, “når kommer dere”, “her er det glatt”, “her må noe gjøres” også videre.

Silvija: Også synes jeg det er veldig spennende overføringsmuligheter til type hjemmetjenester med eldre også videre. Altså, det er også en ruteplanleggingsjobb, og det burde være litt mer fleksibilitet ut i fra system og ekstreme behov, endrede behov også videre. Så sånn type kommunalt tjeneste innovasjon i praksis.

Pål: Og hjemmetjenesten har jo i mange kommuner, ikke vår kommune - så har hjemmetjenesten begynt med ruteplanlegging. Så hva er den mest optimale kjøreruten. Og hvis vi i tillegg ligger snø opppå alt dette her da. Så kunne man kanskje tatt de brukerne der hvor det er allerede er brøytet. Som gjør at da har du mindre å pløye for å komme frem. Også legge opp ruten litt mer dynamisk etter hvor det er farbart vei da.

Silvija: Også har jeg en liten ønskeliste. Og det er rett og slett kjøring av barn til aktiviteter. Hvis vi får den inn i kjøreruten i tillegg, da flytter jeg til Gjøvik tror jeg.

Pål: Ja det kan vi hjelpe deg med tror jeg. Vi har et prøveprosjekt som skal i gang rundt idrettsanlegget oppi her. Med en ruteløsning til og fra idrettsplassen. Så da er det bare å flytte.

Silvija: Ja, for en ting er den der kjøringen av barna til skolen ikke sant. Den er forutsigbar og det klarer vi å rigge oss til. Vi har også fire barn hjemme. Og det å få den logistikken til å gå rundt med alle de svømmetreninger og alle tennistreninger, og alle gymtreninger. Det er rett og slett veldig ønskelig med noe mer automatisering der da. Selv om de beste samtalene skjer akkurat når du kjører dem.

Pål: Ja det er sant.

Silvija: Det er da du får høre hva som skjer. Hva tenker du er de mest interessante dilemmaene innenfor det du jobber med?

Pål: Hvis vi holder oss til brøyte prosjektet eller snøryddings prosjektet så for eksempel hvor mye data vi har på hvor brøytebilen er. Er det smart å dele? Det er det personvernet som står opp mot dette her mot å åpne data ikke sant. Vi er vant til at du kanskje skal kunne følge løypemaskinen på skisporet, nøyaktig hvor den er og løypen er perfekt og ferdigkjørt. Men samtidig hvis du sitter i en brøytebil så er det ikke sikkert at du ønsker at de brukerne som er veldig missfornøyd med brøytingen skal stå å vente på at du kommer siden de ser når du kommer, sant.

Silvija: Kaste snøballer på brøytebilen.

Pål: Ja, noen er veldig krevende innbyggere og skal ha ting på akkurat sin måte. Så der tror jeg vi går en balansegang mellom hva som er god informasjon til publikum og hva som er å ta vare på personvernet til de som sitter i bilen for eksempel. Og dette gjelder veldig mange andre områder også. Hvor mye kan vi tillate oss å dele? I en god åpen delings ånd. Og hva er det vi faktisk må være litt mer restriktive med å dele fordi det er personopplysninger og så videre.

Silvija: Du det er spennende men du har gitt meg to gode dilemmaer til, og jeg vil gjerne at vi åpner de og. Hvor mye risiko skal vi ta med offentlige midler hvor vi har type blurring edge eksperimentering på den ene siden og litt sånn forutsigbar og stø kurs mot gevinstene. Altså, mitt problem er at vi bruker opp alle budsjetter både på tid og ressurser på sånn type kostnadsbasert tankegang ikke sant. Og sånn har vi gjort det før, og dette er det det koster og vi har ikke penger til mer og vi må faktisk kutte. Og da blir det aldri noe igjen til å gjøre noe på nye måter. Særlig når vi ikke vet hvordan vi skal måle det. Samtidig så er det krevende å få aksept for å bruke penger på det du enda ikke kjenner. Hvordan får man det gjennom? Hvordan får du det til å gå opp i balanse?

Pål: Jeg tror du må ha politikere som skjønner at noen ganger så må man ha noen innovasjonsprosjekter og noen utviklingsprosjekter også må det være lov å mislykkes noen ganger. For det første. For ellers lærer du aldri noe. Og for det andre, hvis du aldri prøver noe nytt så går du i det samme sporet om igjen og om igjen også blir du opptatt av å bare holde hjulene i gang som du sier. Alt går til drift. Og jeg syns offentlig sektor er kanskje litt for risikoavers i enkelte sammenhenger. Man kunne brukt mer på FAO, samtidig er det jo skattepengene vi snakker om her, ikke sant. Så det må være en god balanse mellom hva du velger.. Hvilke prosjekter du velger deg ut og hvor mye du satser på det. Jeg putter det som et dilemma fordi jeg syns det er noen ganger krevende, da.

Silvija: Det er kanskje det største dilemma nå. Også har jeg lyst å spørre deg om dette med systematikk og praksis. Når tidsperspektivene, finansiering og interessene ikke harrmonerer. Det er noe med den kollektive bevisstheten på hva vi må ha og hva vi kan ha og har vi råd til å gjøre det? Har vi råd til å la hver å gjøre det? Det store problemet er kanskje å samle folka om det man vil gjøre. Eller hva tenker du, hvordan skaper man systematikk?

Pål: Nei systematikk rundt det er… Klart det handler om god handling ledelse og at man har en felles forståelse for at her må det gjøres noe. Så man kanskje undervurderer behovet noen ganger, for å stå lenge i en slags konseptfase. Bare kjenner på problemet, diskuterer grundig i dybden sånn at alle er enige i at det er her skoen trykker og vi har en felles forståelse for dette nå før man beveger seg videre. Og det er en av de tingene jeg syns vi er gode på her i Gjøvik da. At vi tillater oss ganske lenge i konseptfase før vi tør å… Eller før vi går på løsning. Men en av de tingene som…

Silvija: Disse behovs workshops som du snakker om?

Pål: Blant annet, men en ting er å bare avdekke at her ligger det noe. For når du spør innbyggerne så får du ganske generelle svar, også er det ikke alltid alle mener det samme. Men når vi gjorde sånne behov workshops da, så en av de tingene som kom ganske høyt opp er å bo hjemme lengre. Vi ønsker å kunne bo hjemme lengre. Så okei. Da må vi dykke ned i det, hva innebærer det å bo hjemme lengre? Hvordan har andre kommuner løst det? Hvilken alternative retninger kan vi ta med prosjektet her sånn? Kartlegge det grundig også gjøre et bevisst valg da, at okei vi velger å spise vår satsing mot et eller kanskje 5 eller 6 mulige utfallsrom. Du sier at vi er en mellomstor kommune, men vi er fortsatt bare en mellomstor kommune og vi klarer ikke å angripe alle problemer på alle fronter.

Silvija: Du sier at dere lærer fra andre kommuner og sjekker hva de gjør. Hvem inspirerer deg? Er det mulig å fremheve noen nasjonale eller internasjonale som er veldig gode på dette?

Pål: Altså dette med smartby er fortsatt ganske ny disiplin eller en ny bølge. En ny måte å organisere arbeidet på. Det er jo noen i Norge som ligger lengre frem enn andre. Og det er jo veldig inspirerende å se til byer som var tidlig ute som for eksempel Stavanger, også vet vi at det gjøres veldig mye bra i Trondheim og jeg har snakket med Halden og jeg har snakket med Drammen. Ålesund hadde jeg møte med forrige uke, ikke sant. Det er veldig mye spennende som foregår i kommune Norge. Og alle har sin egen vri på det. Sin egen tek på det. Og velger kanskje å spisse seg innenfor det eller det. Og det er utrolig inspirerende å se at alt det som myldrer der ute og den viljen det er til å dele, ikke sant. Så hvis det er en kommune som har gjort noe bra, så deler de veldig gjerne det. Og vi har til og med en egen sånn chatte-gruppe inne på messenger som heter smartby bålplassen. Som da alle smartby folk i Norges land som blir invitert inn der, kan diskutere da uten at andre ser hva som foregår i diskusjonen. Så jeg kan for eksempel slenge inn et spørsmål der om hva gjør dere andre på bysykler? Ikke sant. Så får vi svar fra andre kommuner i Norge som har gjort noe på det. Vi tenker sånn og de tenker sånn.

Silvija: Så spennende.

Pål: Litt sånn uformell og i tillegg til andre konferanser.

Silvija: Vi trenger en sånne bålplasser og vi tror jeg også - trenger å bli mye flinkere til å skryte av det innovative og offentlige av det innovative i dette landet. For min opplevelse er at det er utrolig mange spennende prosjekter. Folk er både rike og kunnskapsrike, ikke sant. Og vi har et offentlig sektor som ikke er korrupt, og det er en sånn ganske unik fordel altså. På verdens basis. Og det er en kjempe viktig konferanse fordel for samfunnet vårt fremover.


Pål: Ja, vi ligger jo i toppen på det som er av digitalisering av offentlig sektor. Og det er jo en grunn til det. Så jeg er helt enig.

Silvija: Du, hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Pål: Det er et veldig vanskelig spørsmål fordi utviklingen går så fort at det å spå bare fem eller ti år frem i tid er krevende. Men utifra det jeg har sett så langt så tror jeg det er viktig at man hele tiden er villig til å ta inn ny kunnskap da. I og med at det går så ofrt. Så den utdanningen du fikk når du var i 20 årene er avlegs nesten etter 10 år og hvert fall etter 20 år. Så du må hele tiden fylle på med mer relevant kunnskap. Også er det veldig mye læring i historie og. Å studere det som har skjedd før og hva andre har gjort tidligere. Så jeg tror det kan være lurt å se litt tilbake og lære av de feilene som er gjort. Så jeg tror begge deler kan være relevant.

Silvija: Jeg spurte om du har noen anbefalt lesing eller saying om ditt felt, og der var du litt nøktern. Men jeg tenker at det å… Altså du jobber med innovasjonsledelse. Hvis du måtte velge en bok om endringsledelse, eller har du en eller annen bibel der? Eller en eller annen tenker som du syns er spennende på Lean eller hvordan får vi det offentlige til å være så agile som det de er i Norge?

Pål: Jeg må innrømme at jeg har ikke de store forbildene på akkurat det. Jeg er veldig sånn hands-on praktisk og kanskje en av de mest nyttige bøkene jeg har lest var rett og slett en sånn konkret workshops ledelse. Praktisk hvordan gjennomføre en god workshop. Den heter Verksted som verktøy rett og slett. Bare sånn organiserer du det. Setter av tid. Sånn planlegger du det. Du kan gjøre det på den og den måten. Veldig sånn håndbok rett og slett.

Silvija: Vi liker håndbøker.

Pål: Håndbøker er en av de tingene jeg slår opp oftest i hvert fall.

Silvija: Et lite sitat som vi kan hekte på deg?

Pål: Jeg liker Henry Ford og det han sa om at hvis jeg hadde spurt hva folk ville ha, så hadde de bare sagt at de ville ha raskere hester. Så noen ganger så hvis du spør folk hva vil dere ha. Og sånn som når vi har hatt problem verksted med innbyggerne og. Så har de sagt “jeg vil ha den løsningen”, “jeg vil ha den løsningen”, “jeg vil ha den løsningen”. Noen ganger må man gå i behovene. Og hva er behovene? Jo de trenger transportere seg fra A til B raskere. Og da er det ikke bare en raskere hest, men da er det kanskje en helt ny teknologi.

Silvija: Vi har snakket om mye forskjellig, men hvis du måtte hente frem det ene viktigste poenget som du vil at folk skal huske fra vår samtale, hva ville du sentrert det på?

Pål: Jeg vil si det at ta utgangspunkt i behovene og bruk ny teknologi. Så innovative metoder og da får du de smarteste byene i verden her i Norge.

Silvija: Pål Godart. Smartby programleder i Gjøvik Kommune. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke spist og konkret og langsiktig rundt våre gode og smarte byer.

Pål: Takk for at jeg kunne være her.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på våre sosiale medier og på Lørn.Tech

Quiz for Case #C0629

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: