Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik Kommune. Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er produksjonsteknologi. Og gjesten min er Tor Erik Nicolaisen som er laboratoriesjef ved NTNU i Gjøvik. Tor Erik, du har akkurat fortalt meg at dere har noen av norges beste 3D-printere.

Tor Erik Nicolaisen: Ja.

Silvija: Kjempe spennende… Hva skal jeg si.. Leketøy hvis man skal teste nye produksjonsmetoder.

Tor Erik: Ja.

Silvija: Men også ny tenkning rundt produksjonsprosesser.

Tor Erik: Ja, vi har et laboratorium som er rigget rundt blant annet… rundt dette med bærekraft i produksjon. Og vi har satset for lang tid tilbake på 3D-printing og jeg er en av de første i Norge som fikk store 3D-printere. I dag har vi to store 3D-printere også har vi tilsammen 80 3D-printere oppe på campus. Men i forbindelse med manulab satsingen som er sånn nasjonal satsing på infrastruktur for produksjonsforskning på produksjonsteknologi, så har vi fått også en del bra utstyr i forhold til røntgenundersøkelser, 3D-printer, komponenter, alle mulige komponenter. Men spesielt for 3D-printing fordi der er det den innvendige strukturen som oppstår i prosessen, så det er vanskelig å få tak i å måle. Så da kjøpte vi den maskinen også viste det seg at den maskinen var så bra på scanning så vi prøver å nå et slags senter for reverse-engineering da. Så vi kan scanne et produkt så kan vi sende det til printerene også får vi en kopi av produktet. Vi kan scanne et produkt, så kan vi forbedre den digitalt også kan vi printe den ut. Og printing er jo ikke en spesielt kost effektiv produksjonsmetode, men den er veldig bra på sånn prototype stadiet da. Så har vi da masse andre teknologier som vi også kan teste i labben. Vi har bygget opp en veldig bra labb på plast og kompositter. Vi prøver å finne en nisje i markedet og vi satser litt på plast og kompositter da.

Silvija: Ja, veldig kult. Først tilbake til Tor Erik. Si litt om hvem du er og litt om hvordan du havnet i på en måte hjerte av produksjonsteknologi i Norge. Og si litte grann om hobbiene dine. Jeg leser gamle motorsykler, møbelsnekring, smed virksomhet - du er en maker altså.

Tor Erik: Jeg er en maker. Det har jeg alltid vært. Jeg jobbet jo når jeg var ung etter videregående, så jobbet jeg i industrien i noen år. Og det var der jeg fikk litt sånn sansen for maskiner og industrielle prosesser. Så jeg er da sivilingeniør fra universitetet i Tromsø, innenfor maskin, eller mer spesielle for produksjonsteknologier da. Så har jeg jobbet innenfor Raufoss  industrien siden 1993. Og for ett år siden så hoppet jeg av industrien også begynte jeg som laboratoriesjef på NTNU. Så jeg har jobbet mye med produksjonsteknologi og i produksjonsmiljøer egentlig i hele mitt liv. Og når jeg endelig kom meg løs ifra det og fikk en lab så var det jaggu…

Silvija: Drømme jobben?

Tor Erik: Samme tema i labben. Så jeg har vært med på mye innenfor produksjon og særlig utvikling av produksjonsprosesser.

Silvija: Ja. Men Raufoss, altså flydeler, motordeler og diverse andre forsvarsmateriell. Mye metall? Mye super presise greier. Altså Gjøvik med Raufoss og nærliggende herligheter, da. Har vært ekstremt god på industriell produksjon. Hvorfor det? Og hva gjør vi videre med det?

Tor Erik: Jeg tror litt ansvaret ligger på den hundre år, eller hundre og tjue år lange industri tradisjonen som har vært på Raufoss da det var styrt av.. Ja, militærpress i begynnelsen ikke sant. Og de var veldig fort oppe på masseproduksjon. Du kunne produsere 200 tusen geværskudd i et døgn tror jeg på 20-tallet. Så i og med at det var militær produksjon så var det mye med masseproduksjon prinsipper som var etablert veldig tidlig, da. Samtidig som den…

Silvija: AUtomatisering også?

Tor Erik: Ja, det var veldig tidlig. Den første roboten i Norge stod i Raufoss. Men jeg tror kanskje nøkkelen til Raufoss industrien er at vi bruker vitenskapelig metode i mye større grad enn andre. Innen andre produksjonsbedrifter.

Silvija: Hva betyr det?

Tor Erik: Det betyr at de hadde veldig tidlig mange ingeniører som hadde doktorgrad. Som kom i fra NTH.

Silvija: På kybernetikk? På prosessteknologi?

Tor Erik: Ja, på alt. Særlig på materialteknologi. Som hadde vært vitenskapelige assistenter og som hadde lært disse metodiske måter å analyser eprosesser. Så etterhvert nå den bedriften jeg jobbet med ble solgt ut fra Raufoss og vi var kjøp opp av et tysk firma, ikke noen forkleinelse til tyske firmaet, men det var ikke så mye orden og rede der som det var i Raufoss.

Silvija: Jøss. Når man har mer ordentlig orden enn tyske da… i industriell produksjon.

Tor Erik: Og dette tyske firmaet de hadde ingen erfaring med å bruke universiteter og høyskoler i prosess utviklingen. De var redd den tilnærmingen. De var redd for å…

Silvija: Bli for teoretiske?

Tor Erik: Ja, og tape ansikt, masse. Men vi bare fortsette å bruke det. Og vi utviklet jo masse utover 90- og 2000 tallet som gjorde avkastning som var liksom  10-talls millioner i kroner pr år i omsetning som var tuftet på prosesser som vi utviklet, som var basert på ren vitenskapelig metoder da. Og dette smittet jo kanskje over på mindre bedrifter i området. Så bedriftene er jo veldig bra til metodisk og utvikler nye og egen teknologi.

Silvija: Mhm. Jeg har også inntrykk av at man er en veldig sånn “do-er”, at man tenker og er veldig flink både på ingeniørkunst og på mekanikk. Også er man en som bare gjør ting også må bare løse dette her. Man har 3 måneder og man løser det på 3 måneder. Litt sånn at man visste ikke at det var mulig så man bare fikset det.

Tor Erik: Jada. Jeg har vært med på prosesser mellomledere og vært sånn at “vi vet at sjefen har sagt at vi ikke skal gjøre det, men vi har jo troen så vi gjør det”, så vi var ofte litt ulydige. Men ofte hadde vi rett og vi fikk lov til å prøve. Og det var faktisk det viktigste. At den kulturen som var i Raufoss, den var sånn at ingeniørene fikk lov til å prøve på ting på egen hånd. Prøve ut sine egne ideer. Og mange sa ledere at det var virkelig stort altså.

Silvija: Og selvtenkende ingeniører er en mangelvare i veldig store deler av verden på grunn av disse hierarkiene og.. Det er få av de litt gjevre og litt som du sier - ulydige. At man er så opptatt avl å lage det beste produktet at man er villig til å risikere, da.

Tor Erik: Ja, jeg husker min gamle sjef Tore Mikkelsen, han understreket det med verksteds vitenskap er også vitenskap. De som var på gulvet de observerte ting som de kanskje ikke forstod. Men hvis du hadde et bra forhold til de, så fortalte de jo om observasjonene også kunne vi bruke de som basis for å utvikle videre. Og det første halve året så fikk vi ikke lov til å gjøre det på kontoret, da måtte man være i verksted. Og det var bra. Så den der symbiosen mellom liksom de flinke prosessoperatørene og de flinke ingenørene den er veldig sånn innarbeidet på Raufoss.

Silvija: Dere hadde DevOps lenge før software kom på det.

Tor Erik: Ja, ja. Absolutt.

Silvija: Du snakker da om 3D-printing og materiale analysere og sånt, men også digitalisering av industrielle prosesser. Hva betyr det?

Tor Erik: Jo, dette betyr jo.. Man kan sette mange sånne bulletpoints under maskinlæring og internet of things og digitalisering innenfor strømming og… Du har alt. Vi har en fabrikk oppe på campus. Som består av en produksjonslinje som er rigget på en sånn måte som ingen andre fabrikker er rigget. Her er det materiale som forteller fabrikken hva fabrikken skal gjøre med materialet. Så når du sender inn en ordre via en app på en komponent i fra hytta di, så går den rett inn i noe som kalles “manufacturing execution system”. Og da taes det ut en råvare av en robot også sendes den inn i fabrikken, og der blir alle data om den komponenten du har bestilt, den ligger på RF brikke, på en sånn “carrier” som bærer den ut. Så vil den finne veien ut av fabrikken og komme ut som akkurat det produktet du har.

Silvija: Selvkjørende fabrikk rett og slett.

Tor Erik: Ja ja. Og vi har under planlegging en sånn demo på en sånn variant versjon hvor vi skal ha 56 000 varianter av et produkt. Og da skal vi kunne kjøre 1 og 1 eller 2 og 2 og 1000 og 1000. Så innenfor en formfaktor som er bredde, høyde og lengde pluss hvor mange prosess det er tilgjengelig i fabrikken, så har en jo sine begrensninger. Men det er en ny måte å tenke produksjon på. For du må med en så fabrikk oppfylle det som en produksjonsingeniør hadde som en våt drøm i alle år. Å en gang få produsere noe som lot seg produsere. Så ofte satt jeg med noen designere også designet de et produkt, og sånn skal det være. Så fikk du masse problemer knyttet til form og utforming på dette som jeg har jobbet med som var produksjonsingeniør. Nå må vi gjøre produksjons engineering samtidig som vi gjør designet om materialvalget. Så alt må gjøres samtidig. Og vi testet dette ut i en digital tvilling som vi har med den fabrikken. Så når vi er ferdig utviklet da, så har vi et datasett. Og det er det datasettet du utløser med din bestilling. Så der kan vi… Og det er jo en demonstrasjon fabrikk som vi utvikler da masse sånne demonstratorer for industrien og for forskning og for undervisning.

Silvija: Altså, her er det veldig mange spennende teknologier som må samarbeide. En ting er det du sier om data og 3D-printing og sikkert materialteknologi og kjemi og sånt. Men det er også internet of things hvor disse maskinen snakker sammen, og ikke minst hvordan menneskene bruker disse maskinen. For det skal være noe mennesker i det her. Det skal liksom ikke bare holde seg unna maskiner eller passe seg for veien, men de skal rett og slett av og til kunne påvirke og justere, og lære. Altså gjøre noe som maskinlæring kanskje ikke bør eller kan gjøre.

Tor Erik: Ja, vi har begynt å snakke med Hapro som er en bedrift som ligger lenger sør her. Og de var kommet overraskende langt på dette med menneske-maskin-kommunikasjon. Og vi hadde da en… Som dessverre er sluttet da, men vi hadde en veldig bra nettpedagog hos oss som jobbet med akkurat dette menneske-maskin-kommunikasjons utfordringer, da.

Silvija: Hva går det på?

Tor Erik: Det går på for eksempel.. La oss si at du får fremmedspråklige arbeidere inn i fabrikken din, så skal da maskinen skifte språk når det kommer en svensk arbeider eller en polsk arbeider i nærheten av maskinen bare. Det er bare et eksempel. Men du kan si at maskiner kan forstå hvilket opplæringsnivåer som den operatøren som kommer nå har. Også stiller den seg inn på blokken og blender av deg operatøren, som ikke har lov å rørte på den maskinen med det opplæringsnivået den har da. Og det er en ting. Men en annen ting er at en maskin kan gi… Altså, vi prøver å automatisere også de intellektuelle prosessene. Men maskinen skal da presentere den forståelsen som maskinen har fått av de målingene som har hjulpet prosessen.

Silvija: Også må kanskje mennesket foreta noen prioriteringer.

Tor Erik: Ja, ikke sant. Når du får noen vanskelige prioriteringer så er det mennesket som går inn og gjør det. Men så er det maskinlæring som gjør de on-site prioriteringer. Og dette er noe som vi jobber mye med. Vi jobber med VR og AR og sånne metodikker da.

Silvija: Ja. Du nevnte når jeg spurte om kontroverser at det er en av de kontroversene om behandling og oppbevaring av datasett. Maskinlæring gone wrong. Hva betyr det?

Tor Erik: Nei, det at hvis du da ikke vet hva du… Det er mange som samler veldig mye data fordi nå er det greit å samle data. Industri 4.0 og disse protokollen som maskinene leverer nå, så kan du samle nesten hva som helst av data inn. Også kan du jo få tak i maskinlærings algortimer som prøver å forstå disse dataene da. Men så kan du jo på en måte tolke dataene feil, da. Det er veldig viktig at du har folk som skjønner hvordan disse dataene skal tolkes.

Silvija: Som har industriell forståelse rett og slett?

Tor Erik: Ja, du trenger en utvidet forståelse fordi du trenger å forstå hvordan disse næringsnettverkene faktisk fungerer. Så det er en utfordring. Det er også utfordringer med lagring av data, for det blir lagret veldig mye verdifulle data som ligger tilgjengelig kanskje bare for deg selv, men også for hacking og sånne problemer.

Silvija: Tenk om noen overkjører eller tar over..

Tor Erik: Ja, vi bygger noen celler oppe på labben som skal være en celle som vi skal bruke i 9 av 10 prosjekter. Men et prosjekt går på datasikkerhet. Det er noen studenter som skal bygge opp en brannmur rundt cella som kan slippe gjennom dine bestillinger som går via en app. Også skal vi ha tre studentgrupper, gjerne rundt på andre universitet som skal prøve å angripe denne cellen. Den ene skal prøve å slå den ut, den andre skal prøve å stjele all informasjon. Den tredje skal gjøre det virkelig skumle og det er å gjøre prosessene dårligere og dårligere gradvis og sakte uten at man merker det.

Silvija: Nedsmelting..

Tor Erik: Ja, samtidig som de bygger opp sin egen kapasitet. Så de tar rett og slett over markedet. De sørger for at du leverer dårlig kvalitet. Så der bygger vi opp en demonstrator som vi skal bruke som en basis som en søknad til forskningsrådet. Så dette blir veldig spennende.

Silvija: Veldig spennende. Har du et lite fremtids sitat som vi kunne delt med våre lyttere?

Tor Erik: Ja, jeg fant et fra en pave som sa at fremtiden starter i dag, ikke i morgen.

Silvija: Ja. Nå faktisk.

Tor Erik: Den starter nå ja. Så det er veldig relevant akkurat nå på grunn av at nå gjør vi et teknologisk hopp.

Silvija: Ja. Hvis du må velge et poeng fra alt det vi har snakket om. Hva mener du at det bør være?

Tor Erik: Nei, du sa det du. Du sa at norske ingeniører er ikke så veldig hierarki tro da. Det var vel en svensk næringslivsleder som var sjef i 12 land og Norge var absolutt det verste landet å være sjef i, fordi de gjorde aldri det han sa. Men de gjorde alltid riktige ting. Men de gjorde aldri det på den måten han sa, da. Så det var det minst autoritets troende folkeslag på jordkloden. Og det gjorde meg litt stolt.

Silvija: Det er litt styrke i det tror jeg. Så lenge man vil de riktige tingene.

Tor Erik: Ja, så tenke selv er viktig.

Silvija: Det er masse mer å ta tak i, men jeg tror vi går videre på grunn av tid. Tor Erik Nicolaisen som har den fantastiske tittel som er å være laboratoriesjef. Kanskje den kuleste laboratoriet i verden. Manulab.

Tor Erik: Ja hvert fall på Toten.

Silvija: Prosessteknologi det kan Norge og NTNU ekstremt gode på det. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke at digitalisering i prosess og produksjonsteknologi er kjempeviktig, men det hjelper ikke uten modige mennesker til å utnytte det på riktig måte.

Tor Erik: Helt riktig. Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnat om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på våre nettsider Lørn. Tech.