LØRN Case #C0632
Fra servicekommune til samskapingskommune
Hva kan bevisst fokus på teamets ulikheter sammen med entusiasme gjøre med innovasjons-prosesser? Og hvordan skal Gjøvik kommune transformere offentlig sektor til å bli mer opptatt av brukerne? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med organisasjonsrådgiver hos Ruth&Ragna og prosjektleder i Gjøvik Kommune, Anne Marthe Dahl Zettervall, om viktigheten av å formidle alt vi får til og vise frem vår offentlig sektor, fordi den er så bra!

Anne Marthe Zetterwall

Prosjektleder

Gjøvik kommune

"Komplementære egenskaper og fokus på felles mål er avgjørende for omstilling. Om vi gjør det vi alltid har gjort, får vi det vi alltid har fått. Dette har en kostnad, men vil gi mye mer på sikt"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 36 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Siden jeg var veldig ung har jeg vært interessert i folk og samspill. Jeg startet egen virksomhet sammen med min mann i 2000, og dette gav oss muligheter vi ellers ikke ville fått. En sko-butikk med gode tall ble til et Innovasjon Norge-prosjekt, og jeg fikk gründerprisen i 2007 for en ide som handlet om avfallshåndtering i privathjemmet. Siden 2011 har jeg drevet frem prosjekter i samarbeid med dyktige virksomheter med hovedfokus på humankapitalen i et eget firma. Nå er jeg nyansatt i Gjøvik kommune, en gavepakke å få jobbe i!

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi drifter en kommune, og forvalter offentlige penger. Det forplikter. I jobben min som prosjektleder vektlegger vi ulike talenter og dyrker frem disse. Det er avgjørende for å lykkes, og komplementære tema er undervurdert. Det å koble rett mennesker for oppgavene er spennende og krevende, dette fokuserer vi på. I tillegg er vi opptatt av å synliggjøre resultater. Det gir motivasjon.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Nå er det fokuset på kommune versjon 3.0 som er hovedfokuset. Hvordan vi kan transformere offentlig sektor til å bli mer opptatt av brukerne.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At vi fortsetter å ansette like mennesker i ledergrupper og styrer mener jeg er helt på jordet.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Etableringen av Bylab Gjøvik

– Utvikling av attføringsbedriften ATS

– Kompetanseutvikling av ansatte på CC Gjøvik og CC Hamar

– Pådriver for fokuset på ulike generasjoner i arbeidslivet gjennom ca 50 foredrag i 2019

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Trondheim og København er mine favoritter her.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg mener kompetanse som growth mindset vil være vesentlig for våre barn. Å lære de å være fleksible og endringsvillige i tillegg til solide grunnutdanninger vil jeg satse på å dytte de til.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

En sterk offentlig sektor og like muligheter er unikt, og dette ønsker jeg å fortsette å prate opp. Mange er uttalt svært kritiske til det norske systemet i sosiale medier osv, det er jeg bekymret for. Vi er det landet i verden med høyest arbeidsdeltagelse og høyest grad at tillit. Dette må vi forvalte godt i fremtiden. Vi lever på toppen av verden, det forplikter.

Et favoritt fremtidssitat?

Change will not come if we wait for some other person or some other time. We are the ones we`ve been waiting for. We are the change that we seek. – Barack Obama.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Siden jeg var veldig ung har jeg vært interessert i folk og samspill. Jeg startet egen virksomhet sammen med min mann i 2000, og dette gav oss muligheter vi ellers ikke ville fått. En sko-butikk med gode tall ble til et Innovasjon Norge-prosjekt, og jeg fikk gründerprisen i 2007 for en ide som handlet om avfallshåndtering i privathjemmet. Siden 2011 har jeg drevet frem prosjekter i samarbeid med dyktige virksomheter med hovedfokus på humankapitalen i et eget firma. Nå er jeg nyansatt i Gjøvik kommune, en gavepakke å få jobbe i!

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi drifter en kommune, og forvalter offentlige penger. Det forplikter. I jobben min som prosjektleder vektlegger vi ulike talenter og dyrker frem disse. Det er avgjørende for å lykkes, og komplementære tema er undervurdert. Det å koble rett mennesker for oppgavene er spennende og krevende, dette fokuserer vi på. I tillegg er vi opptatt av å synliggjøre resultater. Det gir motivasjon.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Nå er det fokuset på kommune versjon 3.0 som er hovedfokuset. Hvordan vi kan transformere offentlig sektor til å bli mer opptatt av brukerne.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At vi fortsetter å ansette like mennesker i ledergrupper og styrer mener jeg er helt på jordet.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Etableringen av Bylab Gjøvik

– Utvikling av attføringsbedriften ATS

– Kompetanseutvikling av ansatte på CC Gjøvik og CC Hamar

– Pådriver for fokuset på ulike generasjoner i arbeidslivet gjennom ca 50 foredrag i 2019

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Trondheim og København er mine favoritter her.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg mener kompetanse som growth mindset vil være vesentlig for våre barn. Å lære de å være fleksible og endringsvillige i tillegg til solide grunnutdanninger vil jeg satse på å dytte de til.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

En sterk offentlig sektor og like muligheter er unikt, og dette ønsker jeg å fortsette å prate opp. Mange er uttalt svært kritiske til det norske systemet i sosiale medier osv, det er jeg bekymret for. Vi er det landet i verden med høyest arbeidsdeltagelse og høyest grad at tillit. Dette må vi forvalte godt i fremtiden. Vi lever på toppen av verden, det forplikter.

Et favoritt fremtidssitat?

Change will not come if we wait for some other person or some other time. We are the ones we`ve been waiting for. We are the change that we seek. – Barack Obama.

Vis mer
Tema: Innovasjon i offentlig sektor
Organisasjon: Gjøvik kommune
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200309
Sted: INNLANDET
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Offentlig drift Omstilling Gjøvik kommune 3.0 Student aktivisering Entusiasme som drivkraft

Mer læring:

«Thinking fast and slow» av Daniel Kahnemans

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0034
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Katz

CSO

LexPredict

#C0037
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
Innovasjon i offentlig sektor

Malcolm Langford

Professor

UiO

Lytt #C0632

Tekst for Case #C0632

Velkommen til Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik kommune. Navnet mitt er Silvija Seres. Temaet i dag er Lørnsoc, altså innovasjon og samfunnsutvikling. Og gjesten min er Anne Marthe Dahl Zettervall. Anne marthe er prosjektleder i Gjøvik kommune mot ganske mange spennende prosjekter, men fokusert da på bylabb. Velkomen.

Anne Marthe Dahl Zettervall: Tusen takk.

Silvija: Det var en lang introduksjon. Jeg gleder meg veldig til å snakke om blab og badstuene i Gjøvik. Men før vi gjør det Anne Marthe, har jeg lyst at du skal fortelle littegrann om deg selv. Hvem er du og hvorfor er du sånn som du er?

Anne Marthe: Ja, oi. Jeg er en innfødt Gjøvik dame. Har en enorm kjærlighet for Gjøvik for det første. Har vært ute i noen år, men kom meg tilbake hit. Jeg har vært samfunnsengasjert så lenge jeg kan huske. Jeg har drevet forretning siden jeg var tidlig i 20 årene lokalt. Også har jeg etter hvert jobbet mye med organisasjonsutvikling og innovasjon i både privat og offentlig regi.

Silvija: Du har jobbet privat og du har jobbet i offentlig. Men bakgrunnen din er organisasjon?

Anne Marthe: Ja. Og med fokus på human kapital og hva vi mennesker er… Hva skal jeg si… Hvordan vi er skrudd sammen og hva vi trenger for å bli med på disse endringene som ofte er ganske krevende og veldig tekniske. Så den menneske kompetansen tror jeg kanskje har vært driveren i de tingene jeg har fått til.

Silvija: Og jeg tror vi kommer tilbake til dette her med den menneskelige faktoren i all innovasjon og vekst. Men før det må jeg lese din egen beskrivelse av deg selv, for jeg syns den er fantastisk. Lidenskapelig opptatt av relasjoner og folk. Har 5 unger. En svensk introvert mann. Kjøkken og hage interessert. Liker å se at ting spirer, vokser og utvikles. Det var en veldig fin beskrivelse!

Anne Marthe: Ja, hehe.

Silvija: Jeg tror det faktisk er en sånn personlighetstrekk også å like at se at ting spirer. Også det å være med  hjelpe ting å spire er viktig både i bokstavelig form, men også det å få godt etablerte byer til å finne en ny vår på en måte. Det er noe utrolig spennende som skjer i Gjøvik nå. Og jeg lurer på om du kan fortelle oss litt sånn med store overskrifter hvordan jobber dere med en fornyelse i en distribusjonstid?

Anne Marthe: Ja, det er et stort spørsmål. For det første er det tatt noen strategiske valg om at vi skal jobbe med smart city. Vi har tatt noen valg på innovasjonskraft. Vi har en ganske spenstig visjon. Og vi er en universitetsby. Så min jobb som prosjektleder har bare vært et år, og det var å etablere et laboratorium hvor de gode ideene skal få lov å få næring nettopp for å vekke sånn som du sier - altså  det å vokse og å spire i kanskje litt beskyttet omgivelser en stund før vi skal teste det ut. Og bylab er en metode for å få fart på innovasjon. For å ha ganske lav terskel for å teste ut nye ideer. Og for å starte midlertidig tiltak i byer for å se hva innbyggerne selv og de som bruker byen syns om de tingene. Og kanskje litt bort med store utredninger og rapporter, og mer testing i samfunnet.

Silvija: Litt sånn sandboks modell, sandkasse hvor du tester ut nye ting i begrenset omfang og tid. Også finner du ut hvordan det funker og hva som funker.

Anne Marthe: Ja, det er helt riktig. Også er er jo noe av kjernen i jobben vi skal gjøre at vi skal finne de tingene vi skal satse på sammen med innbyggerne. Og næringsliv. Og frivilligheten. Sånn at vi skal ikke sitte som kommune og tro at vi har det beste svaret. Vi skal spørre i enda større grad. Vi skal ut og utforske. Vi skal lytte enda mer. Også skal vi sette oss ned sammen og finne ut av hva er det denne byen trenger, og hva er det vi som innbyggere i et samfunn trenger for å klare å møte alt vi skal møte fremover.

Silvija: Og det er der jeg tenker det fascinerende med bylaber. For man er nødt til å velge noe selv om folk mener forferdelig mye forskjellig. Så må man velge noen prosjekter, også begynne å lære fra de prosjektene. Og der sa du at dere har sett på andre byer som har kommet langt med bylab metodikken. København er en av dem. Trondheim er en annen av dem. Si litt om hva dere har lært av best-practise og hvordan jobbet dere for å finne ut problemstillinger som dere ville jobbe med.

Anne Marthe: Ja. Vi har vært rundt å fartet. Vi har vært på andre bylabber og luktet. Vi har vært i Hamar, vi har vært i Trondheim. Vi har vært og sett på det som har blitt gjort av godt arbeid. Også var bestillingen til meg også at vi måtte finne vår egen modell. Men vi liker jo kanskje hvertfall å begynne der at vi sikrer de tingene som er smartest å gjøre som andre har erfart før oss. Og det var egentlig fire råd som vi fikk da. Det heter jo urban-living-lab dette her som liksom er oversatt litt til norsk til bylabb som kanskje ikke er helt sånn norsk. Men da var det hvertfall det her med samskaping og likeverdige parter inn i prosjektene, det var en veldig veldig viktig faktor. Det å finne nøkkelpersoner og mobilisere nøkkelpersoner sammen, det var kjempe viktig. Så det å gå ut aktivt å spørre på NTNU, spørre bedriftene, spørre frivillige om de vil være med oss som kommune og utforske nye måter å samarbeide på og å få til mer på.

Silvija: Vanskelig å si nei.

Anne Marthe: Det er vanskelig å si nei. Og noen ble overrasket og ble “Oi, blir vi invitert til det? Så kult at kommunen er den som faktisk inviterer.”. Så det har vi fått veldig mye god tilbakemelding på. Veldig mange har vært med som sånne enorme pådrivere fra start. Og ingen har falt av underveis. Så det har vært kjempe fin erfaring for oss. Jeg synes det var litt skummelt å gå ut og nærmest “nå skal VI sette standarden for noe av det vi har lyst til å få til sammen med dere”. Men folk har vært kjempe positive. Så vi har fått med oss noen bedrifter og noen ulike innbyggere som har litt forskjellige hatter. Også lar vi rett og slett spørsmålet på bordet. Hvor er Gjøvik sine styrker. Og hvor er våre problemer? Også etter at vi tok ganske mange sånne medvirkning runder på det, så landet vi på at vi skal tørre å plukke en lavt hengende frukt for å teste ut denne bylabb metoden. For det er noe av det som metoden snakker om, at man må gjøre noe konkret og ganske kjapt. Det er ikke nok en rapport vi var ute etter. Men vi var ute etter å teste noe i levende live. Så da plukket vi det problemet som kom opp ganske tydelig. Spesielt fra studenter, men og fra innbyggere som bor i byen. Det var at vi har Mjøsa. Norges største innsjø rett foran oss. Den ligger noen hundre meter unna sentrum, også er det veldig mange som sier at “nei men der er jeg aldri”, “jeg er aldri i Mjøsa og bader, og jeg har nesten ikke forstått hvordan jeg kommer meg ned til Mjøsa”. Også i samarbeid med interne og flinke folk i kommunen så fikk jeg hjelp til å peke ut noen områder som vi kunne satse på. Og som var regulert ferdig og som ikke var langt unna. Fem år eller ti år. I denne sammenhengen er var egentlig 1 år for lenge. Så da fikk vi hjelp til å peke på kartet og fant noen friområder som vi allerede er i gang med å utvikle. Også skulle vi bootse noen sånne områder sammen med denne gjengen. Bylabb gjengen. Og da ble det bestemt at vi skulle bygge et område både hvor du kan låne kajakk, kano, komme deg ut på vannet. Kanskje få et svømmekurs eller et seilkurs. Kanskje vi kan lære ungene våre å svømme i Mjøsa på sommeren i stedet for å vente på skolen. Og vi skulle bygge et eksempel til etterfølgelse for hva bylabben kan være, og da ble det en badstue. SÅ den har vi lansert nå som idee, også skal den fysisk bygges i løpet av sommeren og stå klar til høsten når studentene inntar Gjøvik for fullt igjen.

Silvija: Ideen er at det skal være en sosial badstue. Og helårs badstue?

Anne Marthe: Det er helt riktig. Det skal ikke være noe høy terskel for å være der. Det skal være for alle. Det er først og fremst kanskje for ungdommer og studenter og opp til godt voksne. Kanskje ikke så mye for barn. Men det er tenkt at det skal være ikke så dyrt. Den skal leies ut og driftes gjennom DNT. Det har vært en sånn veldig veldig nøkkel for kommunen. Kommunen er redd for drift og redd for kostnader. Redd for å sitte i en situasjon hvor vi på en måte blir den som blir sittende igjen med jobben. Så vi har lagt til rette. Vi setter fart. Vi legger igjen noen penger, men DNT har vært fantastiske til å si at “ja, men drift, det  kan vi”.

Silvija: Jeg syns det er utrolig kult at det resulterer i noen konkrete prosjekter. For utredninger og meldinger og sånt. Det har vi nok av i nok skuffer og sånn. Men effekten av på en måte folkets opplevelse av at noe skjer når du kommer med noe veldig konkret. Når du forbedrer livskvaliteten selv med med en liten ting, men for mange. Eksempelets makt tror jeg er enormt viktig her. Så det dreier seg om å åpne byen for innbyggerne i større grad. Hvorfor er Mjøsa så vanskelig tilgjengelig? Har det noe med industri å gjøre? At det er det man bygger langs vannet?

Anne Marthe: Ja, For Gjøvik sin del så er det nok mye historie der. Både vei og industri som du sier. Som har tatt på plass på 60 og 70 tallet. Bygd i stor grad. Også har vi nok og bygd - valgt å bygge litt sånn oppi byen. Vi har liksom dratt oss litt unna vannet historisk sett. Også ser vi kanskje at det ikke var så lurt, så nå må vi prøve å gjøre noen planmessig litt sånn langsiktig kloke grep.

Silvija: Mhm. Og det er ikke så lett da. Når veien står der og…

Anne Marthe: Vi har hatt en stor workshop i dag med 50 stykker som skal mene noe om gater og hva vi trenger å bruke gatene til på Gjøvik. Så det var kjempespennende. Og det er syklende, gående, de som kjører buss og de som kjører bil. Og en av de viktigste singalene der er at vi er jo litt av alt. Vi er jo ikke bare en syklist eller bare en bilist eller bare en som tar kollektivtransport. Vi er jo på en måte alt. Så vi er jo mennesker som har lyst til å funke i mange varianter i løpet av en uke.

Silvija: Men det er godt mulig også at det finnes muligheter selv om det er biler, så blir det nye typer biler. Det blir stillere, renere biler. Kanskje biler på deling. Og der også kan man påvirke ved å vise hvordan dette kan funke da.

Anne Marthe: Helt riktig. Og det har vi og snakket mye om i Gjøvik Kommune. Og ligger og som en slags føring i forhold til hvordan er det vi ønsker at folk skal bo i årene fremover. Vi bygger i høyden og vi bygger i sentrum. Og da er det kanskje enda viktigere at vi samarbeider om grøntarealer, parker - hvor kan jeg lade bilen?

Silvija: Sosiale områder.

Anne Marthe: Sosiale områder. Så det er en veldig sånn overskrift om dagen. Og det er jeg veldig, veldig glad for. At det er noe mange jobber sammen om.

Silvija: Mhm. Jeg tror at vi kommer til å ha en ganske annen demografisk utfordring fremover også sant. Med veldig lange livsløp, og kanskje mer ensomhet særlig mot den lange slutten av livene våre. Og det å skape samfunn som er inkluderende er vel noe av det viktigste. Som inkluderer gjennom hele livsløpet da. Og der har Gjøvik en stor fordel. Jeg må innrømme at jeg er veldig fascinert og imponert av byen. Med den der balansen mellom et ekstremt godt utdanningstilbud og veldig spennende industriell tilbud, og veldig sunt offentlig tilbud da. Så det er ganske fint sånt kinderegg man sitter å jobber med.

Anne Marthe: Ja veldig. Også er vi kanskje foreløpig litt for dårlig til å slå oss på brystet å snakke om det. Litt innenlands kultur og jeg tror ikke vi… Vi har ikke knekt helt koden på hvordan vi kan formidle alt vi er og alt vi har. Også synes jeg jo den tanken om å kunne bruke studentene på NTNU i enda større, større grad inn i samfunnet. Aktiv i samfunnet vårt. Så der tror jeg det ligger noe gull som vi i årene fremover må utforske sammen. Og vi må spørre studentene hva vil dere? Vil dere ha deltidsjobber? Vil dere samarbeide med kommunen om å løse noen av våre vanskelige saker fremover? Dette med å kunne bo hjemme lengre. Som du sier, den aldrende befolkningen kan vi finne gode løsninger der som er i kanskje skiftet mellom noe tek. Noe teknologi og noe velferd, og noe mennesker. Kan vi knekke noen koder der så tror jeg Gjøvik kan få til noe veldig spennende også i tiden fremover.

Silvija: Jeg tror at å bygge disse generasjons broer er en utrolig fin mulighet som… Jeg husker ikke hvilken av disse store europeiske byer som har gjort det… Men de har gjort et opplegg hvor studenter får muligheten til å bo veldig billig sammen med en eldre person. Hvor du da får på en måte en bestemor på kjøpet. Og hun får da nærmest et barnebarn. Og man kan lære fra hverandre. Man kan inspireres av hverandre. Det å binde generasjonene på tvers. Og dermed også kanskje… Altså samfunnet bygges en person av gangen. Og her i Gjøvik så har man mulighet til det også fordi man har både jobber og godt velferdstilbud ikke sant.

Anne Marthe: Ja. Og det er jo noe av det vi og kanskje kan tenke. At hvis vi tar mennesker i midten da. Som den bylabb metoden. Hva er det menneskene trenger? Både de som er i arbeid, de som er eldre, de yngre. Hva er det vi mennesker trenger? Og da er det jo i veldig veldig stor grad finne ut av hvordan vi kan leve trygge og gode liv. Å bli sett og å være med på noe som er større enn oss selv. Og det synes jeg er en enorm drivkraft i å fokusere på hva er det menneskene trenger. Hva er det vi ønsker oss for å ha det godt? Også er ikke det det samme som at vi skal skape de tjenestene vi alltid har gjort. Jeg tror vi må ut av den boblen.

Silvija: Jeg sitter å tenker på at vi snakket litt før podcasten, ikke sant. Hvor vi snakket om hva er det som skal til for at ungene blir her. Og ikke flytte og sånt. Og jeg tror at nesten sånn udelt, nå har jeg disse 4 ungene mine og for meg var det viktigste å vite at jeg er et sted hvor mine foreldre ikke er langt unna. Men også at hele samfunnet er glad i ungene mine. At det er plass for dem, og at de føler seg som en del av det samfunnet. Og det igjen å bygge et sånt sosial rom hvor man blir dratt ut av husene sine som binder oss sammen. Det tror jeg er uendelig viktig, særlig når vi har det klimaet som vi har i dette landet. Og det er litt fascinerende for meg. Jeg bor på Fornebu som er en utrolig vakker ny bydel, men vi har ikke bygget nok av disse sosiale samlingsrommene enda. Og det savner vi. Det er det som gir stedet sjel.

Anne Marthe: Så det som er noe av utfordringen av å bygge byer eller samfunn sånn som du beskriver er at det tar så lang tid. Det å liksom planlegge noe. Regulere noe. Å faktisk transformere noe til å bli noe annet. Det tar enormt lang tid. Derfor så tror jeg det at det å sette fart på sakene, da. Det å tørre å trykke på gassen. Tørre å prioritere opp noe. Og kanskje da i samme sleng med noe annet. Det tror jeg er viktig for at de mindre byene skal klare seg godt fremover. Og det er en student som sa til meg i forrige uke “Gjøvik virker som en fin by å bli gammel i”, og da fikk jeg litt sånn ekstra fart på sakene og tenkte at hjelp, dette her må vi og høre på. Også må vi sørge for at det første de sier noen år senere når de kommer tilbake er at “Gjøvik er en fantastisk by å leve livet sitt i, og kunne jobbe og skape en familie”.

Silvija: Ja. Jeg sitter bare å tenker på at dere har denne fantastiske Mjøsa her. Og det å utfordre studentene på helt konkrete sånne løsninger på “okei, men hvordan bygger vi en supersosial brygge da. Som kan brukes til forskjellige tider på døgnet til litt forskjellige behov og som er en samlende brygge og sånne ting”. Alle liker å bli utfordret.

Silvija: Jeg tar med meg den ideen, takk. Veldig kult. Og det med el-båter, og komme seg til andre Mjøsbyene. Vi er faktisk 3 fantastiske Mjøs byer. Som ligger i en litt sånn trekant med lillehammer i spissen, også er det Hamer rett over Gjøvik. Så det å kunne komme oss til hverandre på andre måter enn bil. Men Mjøsa er jo en slags barriere.

Silvija: Det å gjøre den tilgangen lettere må jo være et kjempemorsomt bygge bro prosjekt da.

Anne Marthe: Ja, absolutt. Vi snakker mye om bro på Mjøsa og så det er mange meninger. Også er det evnen og viljen til å kunne teste ut noen ting da. Men det er liksom størrelsen på sakene, så vi må liksom holde oss innenfor…


Silvija: Jeg er veldig imponert av blant Trondheim og deres samferdsels tankegang for eksempel. På fylkesnivå da. Hvor man har behov for ganske mange lange broer til noen av disse øyene også videre. Og det er ekstremt dyrt å bygger broer, men de har jo teknologer  og da får de tenke littegrann på hva er alternativet for å oppfylle det behovet som man har som en… Hva er greia med en bro? Jo det er 24/7 tilgjengelighet. Men det kan man kanskje løse med elektriske ferger som er litt sånn uber aktig bestilling, ikke sant. Eller sånn lego aktige broer, ikke sant. Som kan settes sammen og fra hverandre. Mye av det som var helt science fiction inntil relativt nylig er mulig. Og jeg tenker at våre fantastiske Reodor Felgen, da. Burde få lov til å utfolde seg på å løse sånne samfunns muligheter også.

Anne Marthe: Ja. Jeg er helt enig. Og dette her med kyststier, så kan man gå nærmest helt ut på vannet men langs vannet i stedet for å lage alle stiene inne på land. Det er masse spennende muligheter der. Det er kanskje noen inne på NTNU her i Gjøvik som kunne sett på noen sånne spennende muligheter for fremtiden da.

Silvija: Ja. Er det noen spesielle eksempler fra København eller Trondheim eller Hamer fra deres bylabb som dere så på, men som tenkte at dette er ikke oss?

Anne Marthe: Ja. Vi har vært ganske moderate. Vi har jo de pengene vi har, så vi har tatt det som et utgangspunkt at vi ikke skal gjøre disse store dyre tiltakene i første omgang. Trondheim har jo noen flere muskler enn oss. Men det å skape og å gjøre noen sånne midlertidige tiltak. Det å kunne sette ut noen solstoler eller henge opp noen hengekøyer. Altså det å gjøre sånne morsomme og litt rare ting i byrommet. Det gir veldig effekt. Og så fort en ser at menneskene begynner å bruke det, så gir det jo noen sånne spin off. Vi er veldig tidlig i fasen i dette med badstue, det er på en måte første ordentlige vi har fått fart på. Men vi har og et fjell midt i byen. Noe som heter Hovdetoppen. Og i sommer så klarte mange gode krefter - næringslivet selvfølgelig spesielt i spissen. Men sammen med kommunen å få til en midlertidig restaurant oppe på den toppen. Og det ble en kjempesuksess med konserter som heter ”sveve over byen”. Og det ble en magisk stemning oppe på der, med sol til langt på natt og musikk. Og en enkel restaurant som ble noe alle i Gjøvik ble så stolte av, og glad for. Så den entusiasmen som drivkraft er kanskje noe av min absolutte motivasjon og kjepphest. Vi kan ikke alltid begynne med risiko. Vi kan ikke alltid spørre om det. Vi må tenke hva er det som vil skape glad folk. Legge ut de gode historier. Være med på en god historie. Det er jo det alle ønsker seg. Det er jo ikke alltid disse her “er det noe som kan dette” og slår seg eller er det noe som kan skje. Men det å bruke entusiasmen som den rette drivkraft. Det synes jeg er viktig strategisk.

Silvija: Du sier utvikling er selve nerven i arbeidslivet. Og entusiasmen er drivkraft. Det synes jeg er et nydelig sitat. Jeg har lyst å be deg koble sammen to ting for meg som du sier og som jeg liker veldig godt og som jeg tror henger sammen. Det ene er kompetanseutvikling av ansatte i noen deler av offentlig sektor. Og det andre er ulike generasjoner i arbeidslivet. Vi skal være flinke når vi er unge. Der er det masse rom nå for nytenkende hoder. Men det er ingen motsetning i å bli 50 og mer og være fortsatt super nytenkende tenker jeg. Men dette må vi minne folk på. Og fortsette å drive med kompetanseutvikling. Si litt mer om dine posisjoner her.

Anne Marthe: Ja. Jeg er jo i utgangspunktet ikke så opptatt av alder, men det vi tilfører med mindset og hva vi er preget av fra hva slags generasjon vi tilhører tror jeg er ganske forskjellig. Og det har vi jo jobbet ganske aktivt med i andre prosjekter som jeg har vært en del av. Det å sette sammen folk med ulik bakgrunn og ulik kompetanse og ulik alder, fordi at sånn som jeg ser på deg da. Du er et stort forbilde for meg. Du er en senior. Det kan vi ikke få unna deg. Du er en senior kvinne sånn som du er i arbeidslivet i dag. Også kan du fortsatt ha et mindset som handler om å kunne være endringsvillig, dynamisk og være i bevegelse. Men når du putter på en 24-åring sammen med deg. Så kan det oppstå noe veldig magisk. For den tyngden du har og det mindsettet en 24-åring representerer for å være litt… Nå bokser jeg opp litt. Da ser vi at vi får til mer. Så jeg er veldig ydmyk for å se at den generasjonen som kommer etter oss, men som nå er på full fart inn i arbeidslivet. Altså er du født i 1990 så er du faktisk 30 år i år. Du er ikke 20. Du er 30 år i dag hvis du er født da.

Silvija: Men jeg mener det virkelig at jeg ser ikke på meg selv som en senior, og da tenker jeg alder. Jeg skjønner ikke på en måte at man også… Altså jeg skal bli 50 nå til sommeren. Og jeg føler meg virkelig ung. Og det er ikke noe helse, at det gjør vondt i ryggen og sånt. Men dette med å se så mye muligheter foran seg. The best is yet to come, da. På en måte. Vi skal leve så lenge, og hvis man ikke har det perspektivet så blir det uutholdelig tenker jeg.

Anne Marthe: Ja. Og det er jo litt uavhengig av alder da. Det å være fleksibel og det å ha det mindsettet. Da tror jeg vi får til mye mer. Også tror jeg vi får det mye morsomme på veien. Eller bedre på veien. Kanskje ikke bare morsomt, men vi får det bedre i arbeidslivet enn om vi begynner å tenke at nei men nå begynner vi å bli voksne. Nå er det på på tide..

Silvija: Med pensjon.

Anne Marthe: Ja, sant, hehe. Så jeg tror at det å ha et aktivt forhold til at jeg er fleksibel, jeg vet at det eneste som er konstant er at jeg er i bevegelse. Da tror jeg vi får det som arbeidstakere - litt uavhengig av alder, ganske mye bedre og mer behagelig i det arbeidsmarkedet som er nå.

Silvija: Ja.

Anne Marthe: For det er jo det vi trenger.

Silvija: Men en annen ting her er at jeg må innrømme at det høres kanskje litt arrogant ut sånn aldersmessig, men det finnes veldig mange helt nyutdannede 25-åringer som er mer utdaterte enn deg eller meg, da. For det har noe med evnen til å fortsette å lære. Det øyeblikket du har fått graden din og kanskje også mens du hadde vært på utdannings reisen din, da. Det å være sulten på å få med seg nye ting. Og skjønne kanskje at det er en del av profesjonell hygiene fremover. Det tror jeg er kjempe viktig. Innovasjonsevne og vilje er ingen aldersbetinget kompetanse eller evne, da.

Anne Marthe: Og tilbake til det da, da handler det i stor grad i hvordan man tenker om seg selv og kompetansen man har. Og der tror jeg at vi kan ha mange som er 65-70 år som jeg møter nå. Veldig ofte i styresammenheng. Som er fantastiske ressurser. Og flinke. Men dem har et sånt åpent hode, litt sånn alltid nysgjerrig, stiller de beste spørsmålene, sitter igjen lengst etter møtet. Lurer graver og spør. Det er utrolig fint å være med på og se.

Silvija: Der er det litt sånn like muligheter. Det er unik i Norge, men jeg tenker at det er veldig viktig egnelig at vi tenker like muligheter. Ikke bare på dette med kjønn og etnisitet men også på alder etterhvert. Jeg tror vi kommer til å gå glipp av en enorm mengde… IQ på tomgang, da. Hvis vi ikke slutte å snakke om de nye hodene. Det er egentlig de samme hodene hele veien, som da fortsetter å lære livet ut. Om de er 18 eller om de er 80 snart.

Anne Marthe: Så den aktive holdningen tror jeg vi heldigvis kan gjøre noe med hele livet. Også tror jeg det koster oss litt å bestemme oss for at vi blir slitne innimellom. Men det synes jeg er noe annet. Da må man finne ut hva er det som lader, også kan man åpne opp igjen for den farten jobbmessig.

Silvija: Det er også et interessant spørsmål fordi det er nesten ugrei å si at man er sliten. Men det å gjøre mye og ville mye det er en nødvendig konsekvens av det. At man gå periode vis sliten. Å huske at livet er litt sånn sinuskurve da. Opp og ned og opp og ned. Det tror jeg også er en viktig del av å kunne holde ut de lange arbeidslivene vi skal ha foran oss. Også det å jobbe i grunnen fra la oss si 25 da, til man er 75. Det er ganske mange år altså. 50 år. Og klart man blir sliten underveis, men det er ikke sånn at du blir sliten og da er du sliten. Men at du finner deg måter å lade deg opp som jeg tror vi skylder hverandre.

Anne Marthe: Helt enig. Og hvis vi virkelig innovative da. Så det å leke med pensjon da. Hvis jeg hadde fått alt på slutten eller kunne jeg hatt noe av det som er det å kunne gire ned litt i perioder hvis du har eldre foreldre for eksempel, eller mange barn. Kunne man lekt med den måten å være menneske på i en samfunn, da?

Silvija: Jeg sitter å ler litt, fordi jeg forestiller meg en situasjon hvor noen betaler Anne Marthe eller Silvija penger for å holde seg litt unna jobben.

Anne Marthe: 29:16

Silvija: Nei, men jeg er helt enig i at jeg tror at det kommer til å være veldig mange oppgaver i dette samfunnet vårt fremover også. Det er ikke sikkert at de viktigste oppgavene kommer til å være de best betalte jobber. Det er ikke bare data scientist vi kommer til å trenger. Vi kommer til å trenge masse hjelpepleiere som tar seg av de gamle, de unge og de enslige. Og det å finne forskjellige måter å belønne den type positiv fellesskaps fokusert oppførsel tror jeg kommer til å være en kjempeviktig del av finansieringen av samfunnet fremover og.

Anne Marthe: Og hvis en da putter på hva som gjør oss mennesker tilfredse. Vi vet at hvis vi bidrar til noe større enn oss selv så blir vi mer fornøyd. Vi får det bedre. Så hvis dette blir satt i system på en enda bedre måte enn i dag. Så være frivillig mens du er student, eller være frivillig når du er 70 år. Det gir livskvalitet. Og da kan vi bare kjøre på med gode rutiner for det i samfunnet vårt. Så kan vi få det enda bedre.

Silvija: Ja. Jeg tror vi er veldig enige om at Norge er et fantastisk land forresten. Sterk offentlig sektor, like muligheter. Ikke minst et sånt positivt optimistisk syn på fremtiden. Positivt menneskesyn. Jeg tror dette er verdier som vi undervurderer av og til. Og som du sier at det at noen er svært kritiske til det norske systemet og sosiale medier er rett og slett synd. De taper en mulighet også får vi heller snakke mot dem, da. Der vi kan. Vi lever på toppen av verden og det forplikter. Og det tror jeg er veldig viktig. Jeg spurte deg hva du liker å lese eller hva du ville anbefalt. Og du nevner da Daniel Kahneman, med alle de fantastiske og skumle fallgruvene vi har i tankesettet vårt. Men så sier du at - og det er veldig viktig i en tid med rask endring og rask tilpasning behov da. Så sier du at du elsker rapporter.

Anne Marthe: Ja!

Silvija: Der må du fortelle meg om et par du liker.

Anne Marthe: Ja, jeg er veldig glad i rapporter. Jeg er nok en kjapp type, liker å forstå essensen ganske fort. Komme til poenget ganske fort. Så det kan godt være litt sånn rapport syken. Jeg tror at nå om dagen så har jeg lest veldig mye om urban living lab selvfølgelig i forbindelse med etableringen av bylabben i Gjøvik. Jeg blir veldig fascinert og jeg synes for det første at veldig mange som skriver rapporter begynner å bli gode. Begynner å bli gode spennende rapporter med gode eksempler. Jeg synes at det er mye som går på bærekraft. Jeg er veldig opptatt av det om dagen. Og det å gjøre det rette. Jeg synes jo det er vanskelig å ta de kloke og de riktige valgene som innbygger til enhver tid. Og da synes jeg det å lese en rapport og være litt kilde kritiske selvfølgelig og se hvem er denne forskeren og se hvem som publiserer dette. Men da kan jeg kose meg med en kopp kaffe og og en rapport. Også kan jeg oppdage at jeg er litt klokere ganske fort. Og det er deilig.

Silvija: Litt sånn ferdig tygget ny kunnskap rett og slett.

Anne Marthe: Ja.

Silvija: Ja, jeg er helt enig. Har du et lite sitat vi kan henge på deg?

Anne Marthe: Oi. Det er… Jeg synes det er vanskelig med sitater. Kanskje Pippi? Dette med rette opp i ryggen og tenke at dette her har jeg ikke prøvd før så da får jeg det sikkert til.

Silvija: Du har også skrevet til meg et fra Obama.

Anne Marthe: Ja.

Silvija: Jeg synes den er så nydelig. Skal jeg lese den opp eller skal du lese den opp?

Anne Marthe: Du kan godt ta den du nå altså.

Silvija: “Change will not come if we wait for some other person or some other time. We are the ones we've been waiting for. We are the change that we seek.” Og det er den der “the man in the mirror”, da. Det er litt viktig å huske det. Det er så innmari lett å peke på andre og vente på endring.

Anne Marthe: Ja. Og det tror jeg er symptomatisk form. Veldig mange virksomheter privat og offentlig regi at vi.. Når kommer denne endringen? Når kommer dette som skal endre oss? Men det er jo oss. Det er jo vi som både må gjøre det og må våge det. Og vi må ha tillit til hverandre i det sånn at vi kan lene oss litt på hverandre.

Silvija: Det tror jeg er veldig viktig. Det å våge innebærer risiko, og da må man vite at systemet og de andre menneskene rundt oss tåler den risikoen, da. Og plukker oss opp.

Anne Marthe: Ja. Ellers blir vi averse for å teste ut. Og det er jeg redd for.

Silvija: Mhm. Du vi har snakket om så mye forskjellig. Hvis du måtte plukke opp ett poeng da. Hva ville du valgt?

Anne Marthe: Jeg vil velge det å finne de riktige menneskene til å løse de ulike oppgavene. Det synes jeg er viktig. Jobbe med de som vil og ikke med viljen. Å finne hvem er det som jeg har lyst å samarbeide med, eller hvem er det vi tror i denne organisasjonen som kan løse dette problemet på den beste måten. Der ligger det masse gull og masse muligheter.

Silvija: Også kommer de andre etter.

Anne Marthe: Også kommer de andre etter. Det er det som er så fint. Også skal det ikke alltid være de samme. Vi skal kanskje prøve å minne oss på å løfte de opp de litt under radaren. For der ligger det ofte veldig mye kompetanse men som kanskje ikke helt tørr å si at de har lyst å prøve. Men hvis de har lyst, eller at du ser at noe som på en måte glitrer litt så har vi et ansvar å plukke de opp og dytte de litt inn i det. Og selvfølgelig stå stødig sammen med dem. Men å finne de riktige menneskene til å spesielt utviklingsoppgaver, det er viktig.

Silvija: Anne Marthe Dahl Zettervall, prosjektleder i Gjøvik kommune med det kjempe kule prosjektet rundt bylab og egentlig alt det som kommer i etterkant. Vi gleder oss veldig til å se hvordan dette utvikler seg i den kjempefine byen Gjøvik, som allerede er kjempefin, men som dere er med på å gjøre enda mer spennende og hva skal jeg si… Et av de beste byene både til å bli gammel i, men også til å leve de unge og konstruktive årene sine i. Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på våre sosiale medier og på Lørn.Tech

Quiz for Case #C0632

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0632 LØRNSOC fra servicekommune til samskapingskommune - med Anne Marthe Zetterwall

1 / 3

Hva er hovedpoenget med en «by-lab»?

2 / 3

Hvorfor bygget Gjøvik sin by-lab en badstue ved Mjøsa?

3 / 3

Hva er Anne Marthe sin største motivasjon for å få til nye ting for Gjøvik?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: