LØRN Case #C0633
Personalisert kreftbehandling
Hva er DNA-sekvensering? Og hvordan møter vitenskapen teknologien i dag? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med overlege hos OUS (Oslo Universitetssykehus) og forskningsleder ved kreftklinikken, Åslaug Helland, om hvordan OUS sekvenserer og satser på utviklingen av nye og bedre metoder for mer nøyaktig diagnostikk, som vil muliggjøre persontilpasset behandling.

Aslaug Helland

Overlege og forskningsleder

Oslo Universitetssykehus

"Den dyreste behandlingen er den som ikke virker, - både for pasienter og for samfunnet"

Varighet: 34 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon innen helse?

Jeg er overlege og jobber med lungekreftpasienter. I tillegg har jeg alltid jobbet med forskning, og er nå konstituert forskningsleder i Kreftklinikken i OUS. Jeg ser at i det offentlige helsevesen har vi utfordringer og flaskehalser, og vi trenger innovasjon for å løse disse. Jeg er veldig for et godt offentlig helsevesen, der vi kan ha aktører som er spydspisser i sitt felt, og der dette kommer alle til gode.

Hva er hovedproblemet dere forsøker å løse på jobben din?

Vi har heldigvis mange flere muligheter i dag enn tidligere. Innen lungekreft har vi vært med på en utvikling der det tidligere var lite å gjøre, eller lite å tilby. Det var om å gjøre å oppdage kreften så sent som mulig fordi vi kunne ikke gjøre noe. Nå har vi mange muligheter, men de koster penger, – både til utredning og til behandling. Både innen diagnostikk, medikamentell kreftbehandling, strålebehandling og oppfølging etter kreft.

Hva fokuserer du på innen teknologi, hva er ditt hovedprosjekt nå?

Diagnostikk er kjernen til å kunne persontilpasset behandling. Da må vi kunne sekvensere og være med på utvikling av gode metoder for nøyaktig diagnostikk.

Hvorfor er det spennende?

Dette vil kunne hjelpe mange pasienter med mange sykdommer. I tillegg ser vi at en videre utvikling av feltet er på vei, der vi ikke bare snakker om sekvensering av gener, men der AI og flere lag med informasjon kan brukes til å skreddersy behandlingen av den enkelte pasient.

Hva synes du er interessante dilemmaer innen fagområdet ditt?

Mye fokus på kostnader i det offentlige helsevesen. Den dyreste behandlingen er den som ikke virker, – både for pasienter og for samfunnet. nye teknologi krever noen investeringer, men dette vil kunne spare ressurser etterpå. Likeledes hvis vi kan få inn AI i enkel radiologi eller patologi.

Dine andre viktige prosjekter siste året?

Kliniske studier og klinisk tradisjonell forskning.

Hva gjør vi unikt godt i Norge, relater til ditt fagfelt?

Vi har et godt offentlig helsevesen, og mange utrolig flinke fagfolk.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap og teknologi som er relatert til konkrete oppgaver, og behov.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Vi trenger ny teknologi for å løse oppgavene våre!

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon innen helse?

Jeg er overlege og jobber med lungekreftpasienter. I tillegg har jeg alltid jobbet med forskning, og er nå konstituert forskningsleder i Kreftklinikken i OUS. Jeg ser at i det offentlige helsevesen har vi utfordringer og flaskehalser, og vi trenger innovasjon for å løse disse. Jeg er veldig for et godt offentlig helsevesen, der vi kan ha aktører som er spydspisser i sitt felt, og der dette kommer alle til gode.

Hva er hovedproblemet dere forsøker å løse på jobben din?

Vi har heldigvis mange flere muligheter i dag enn tidligere. Innen lungekreft har vi vært med på en utvikling der det tidligere var lite å gjøre, eller lite å tilby. Det var om å gjøre å oppdage kreften så sent som mulig fordi vi kunne ikke gjøre noe. Nå har vi mange muligheter, men de koster penger, – både til utredning og til behandling. Både innen diagnostikk, medikamentell kreftbehandling, strålebehandling og oppfølging etter kreft.

Hva fokuserer du på innen teknologi, hva er ditt hovedprosjekt nå?

Diagnostikk er kjernen til å kunne persontilpasset behandling. Da må vi kunne sekvensere og være med på utvikling av gode metoder for nøyaktig diagnostikk.

Hvorfor er det spennende?

Dette vil kunne hjelpe mange pasienter med mange sykdommer. I tillegg ser vi at en videre utvikling av feltet er på vei, der vi ikke bare snakker om sekvensering av gener, men der AI og flere lag med informasjon kan brukes til å skreddersy behandlingen av den enkelte pasient.

Hva synes du er interessante dilemmaer innen fagområdet ditt?

Mye fokus på kostnader i det offentlige helsevesen. Den dyreste behandlingen er den som ikke virker, – både for pasienter og for samfunnet. nye teknologi krever noen investeringer, men dette vil kunne spare ressurser etterpå. Likeledes hvis vi kan få inn AI i enkel radiologi eller patologi.

Dine andre viktige prosjekter siste året?

Kliniske studier og klinisk tradisjonell forskning.

Hva gjør vi unikt godt i Norge, relater til ditt fagfelt?

Vi har et godt offentlig helsevesen, og mange utrolig flinke fagfolk.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap og teknologi som er relatert til konkrete oppgaver, og behov.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Vi trenger ny teknologi for å løse oppgavene våre!

Vis mer
Tema: Helse- og velferdsteknologi
Organisasjon: Oslo Universitetssykehus
Perspektiv: Forskning
Dato: 200225
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


KreftbehandlingDiagnostikkLungekreftDNA-SekvenseringAlderdomsrelaterte sykdommer

Mer læring:

Nature publisering fra 2019 · Lorenzo's oil

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0160
Helse- og velferdsteknologi

Jan Biti

CEO

Cofounder

#C0152
Helse- og velferdsteknologi

Berit Løkensgard Strand

Professor

NTNU

#C0221
Helse- og velferdsteknologi

Jonathan Romm

Prof

Arkitekthøyskolen Oslo

Utskrift av samtalen: Personalisert kreftbehandling

Velkommen til Lørn Tech - en læringdsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BigMed prosjektet ved Oslo Universitetssykehus. Navnet mitt er Silvija Seres, temaet i dag er helseteknologi og gjesten min er Aslaug Helland som er overlege ved OUS - Oslo universitetssykehus og forskningsleder ved kreftklinikken. Velkommen.

Aslaug Helland: Tusen takk.

Silvija: Aslaug, du er en lege, men du gjør noen av de kanskje mest spennende ting jeg har hørt om på dette med å bruke teknologi. Det kan være data, det kan være software, det kan være noen verktøy - til å finne ut av hvordan vi driver med persontilpasset kreftmedisiner i Norge.

Aslaug: Mhm.

Silvija: Og kreftmedisin er sånn som alle har hørt om, men for det fleste av oss er det ren science fiction. Og jeg må innrømme at i hodet mitt så foregår dette her ved at man oppdager en klump på et eller annet hvis også skjærer man ut en del av klumpen også venter man på å analysere det også skjærer man ut hele klumpen om nødvendig. Også forstår jeg at det er veldig gammeldags måte å tenke på det på. Det finnes mye man kan gjøre for å predikere, for å tidlig diagnostisere, for å gjøre mye mer skånsom behandling og mye mer effektiv og personalisert behandling. Og dette skal vi prøve å lære litt om.

Aslaug: Ja.

Silvija: Før vi gjør det, så håper jeg at du kan hjelpe oss litt å forstå din motivasjon. Du er en lege. Du er en dame. Også driver du med noe av det som er mest avansert innenfor helsetech på verdens basis også. Hvordan gikk det seg til?

Aslaug: Nei det kan du si. Det er jo som med mye i livet at det er litt styrt av tilfeldighetene. Men jeg begynte tidlig å interessere meg for gener og genetiske forandringer i forbindelse med kreft. Og ettersom teknologien har hjulpet oss i løpet av de siste årene så har jo vi i dag muligheter som vi ikke har hatt noen gang før. Så i dag så kan man i stor grad analysere den biten, den klumpen som du snakket om i sted, og se på hvilke forandringer er det i den klumpen som ikke er i de friske cellene dine. Og da har man muligheter til å målrette behandlingen ut i fra hvordan de kreftcellene ser ut.

Silvija: Ja. For vi er vant til å tenke på en klump i lungene er lungekreft, men det trenger ikke være det. Det er ikke en type lungekreft, det kan også være andre ting. Så det er utrolig viktig om man skal behandle det mest mulig skånsomt og effektivt og vite nøyaktig hva slags endringer dette egentlig bygger på. Jeg har lyst til å gå litt tilbake til Åslaug. Du studerte medisin, du visste hele tiden at du skulle bli lege? Med flinke damer er det så spennende høre hvorfor og hvordan du fikk det til.

Aslaug: Ja. Jeg visste ikke det hele tiden. Jeg begynte ikke sånn rett etter videregående å studere medisin. Jeg studerte matte og historie og litt andre ting. Og jeg var ute å reiste og sånn. Men jeg hadde jo lyst til å ha en jobb der jeg jobbet med mennesker, og da falt valget på medisin.

Silvija: Ja. Hvorfor? Hva er det som du elsker med medisinstudier og arbeid?

Aslaug: Der tenkte jeg at før jeg begynte å studere, at det er det yrket du kan virkelig hjelpe og gjøre en forskjell. Og jeg vet jo i dag at det er mange yrker der du kan gjøre en forskjell, men jeg tror det var det jeg tenkte da.

Silvija: Jeg tror det er en viktig forskjell. Det er om livet det står. Det å redde individ etter individ er det mest relevante måten å endre verden på tenker jeg.

Aslaug: Ja, også er det jo klart at det er ikke alle man redder, men man kan være med i bidra i en vanskelig tid.

Silvija: Ja, ikke sant. Det også er veldig viktig. Og da mot kreft og genetikk. Hvorfor det valget?

Aslaug: Da var det litt tilfeldig akkurat det jeg studerte, så hadde vi muligheten til å søke om å få være studentstipendiat midt i studiet omtrent, da. Mellom preklinikken og klinikken. Og det var mange på mitt kull som gjorde det. Og jeg var en av de.

Silvija: Stipendiat betyr å ta en doktorgrad, eller?

Aslaug: Studentstipendiat betyr at du hadde et år fri fra studiet og var med på et forskningsprosjekt.

Silvija: Så kjempe god ide!

Aslaug: Ja, veldig god ide! Så da begynte jeg på avdelingen for genetikk på radiumhospitalet hos Anne-Lise Børrensen Dale.

Silvija: Ja.

Aslaug: Og det har jo vært avgjørende.

Silvija: Institutt for genetikk er fortsatt medisin? Men det er medisin som driver og analyserer gener?

Aslaug: Ja. Og vi har alltid holdt mest på med å analysere gener i kreftsvulsten. Det har ikke så mye med arvelighet hos den enkelte pasient. Men hva som har skjedd i den kreft svulsten som ikke er i de andre cellene. Hva som gjorde at det ble kreft.

Silvija: Ja. Bare så jeg får plassert i hodet mitt - jeg fikk barn i en veldig voksen alder. Og de siste to var jeg da over… Langt over 35 og 37 år. Og da fikk jeg tilbud om å ta noen prøver og analysere dem genetisk i forhold til en del ting som er med større sannsynlighet. Da var det ved institutt for genetikk eller det var?

Aslaug: Nei, for det hadde gått på arv og arvelighet og sånt. Så her er det mer på å se på de tingene som har skjedd i en kreftsvulst, de er stort sett ikke til stede i dine vanlige celler.

Silvija: Ja. Det er ting som skjer fra ytre påvirker gjennom livet.

Aslaug: Ja. Av en eller annen grunn.

Silvija: Også koblingen nå til dette nye innenfor helsetech. Hva er det?


Aslaug: Ja, også nå har jo vi i mye større grad mulighet til å analysere disse kreftcellene og vi kan gjøre det på mange… Vi kan jo først og fremst analysere DNA forandringer. Altså forandringer i arvematerialet i de cellene. Så det kan være en genforandring som gjør at det blir en kreftsvulst. Det skjer en genfeil som gjør at de cellene slutter å høre på de vanlige signalene. Og de bare deler seg og deler seg og sprer seg. Og da blir det kreft.

Silvija: Ja. Og det prøver man rett og slett å forstå? Hva var årsakssammenhengen og hvordan man stopper de cellene i fra å gjøre det de gjør?

Aslaug: Ja.

Silvija: Okei. Og her er det da masse forskjellig. Både vitenskap og teknologi som møtes. For det er masse ting på kjemi, på molykært nivå, ikke sant. For vi driver å prøve å finne ut av gener og etterhvert så har vi veldig gode digitale verktøy for å lese gener og til og med kanskje editere gener. Også har vi kanskje alle de her visuelle verktøyene for diagnostikk, og å finne klumper også videre. Hvordan navigere man i fremtiden?

Aslaug: Her er jo det veldig mange sånn som du sier - her er det veldig mange veier å gå. Så en bit er som jeg nevnte i sted, at du prøver å analysere den kreft klumpen, den biten, for hva som har skjedd i den. Også i tillegg er det det som du er inne på nå: det som vi kaller på godt norsk “imaging”. Som er røntgen, og sete og PET, og forskjellige markører som kan visualisere kreftsvulsten inni kroppen.

Silvija: Og der er det viktig at man finner den, og når man har funnet den er det veldig presist på akkurat hvor og hvordan den er. Og derfor trenger man forskjellig verktøy.

Aslaug: Det gjør man. Og nå har man også muligheter og en større forståelse når det gjelder å kunne si mye om den kreftsvulsten bare ut i fra de bildene. Før så var det liksom “det er en klump”, mens nå har man i større grad mulighet til å si mer om den. Og da bruker man alle disse nye metodene. Så dette er ikke noe som er ferdig forsket for å si det sånn. Dette er work in progress, men dette er veldig spennende. For da kan det hende at du kan ta CT av en klump i lungen og si at du trenger ikke å opereres for dette er ikke farlig. Du trenger ikke å stikke en nål inn eller noe. Man kan kanskje ut i fra bildene si nok på en måte.

Silvija: Du har spesielt fokus på lungekreft eller alle krefter?

Aslaug: Nei, sånn klinisk så jobber jeg med lungekreftpasienter.

Silvija: Ja. Og det som er spesielt der hvis jeg har forstått - og jeg forstår veldig lite om dette her, så hvis det først er kreft så utvikler den seg ganske voldsomt på lunger?

Aslaug: Lungekreft er jo en diagnose som har en dårlig prognose. Og de fleste kan ikke opereres. Det er ca 25% som kan opereres. Og operasjon er standard…

Silvija: Fordi den er så spredt eller fordi formen på kreften er så vanskelig?

Aslaug: Det er stort sett fordi den har spredd seg til lymfeknuter eller til andre organer. Og man kan gjøre pasienten frisk eller ved å strålebehandle. Hvis den er lokalisert til bare et sted. Men hvis den har spredd seg så sier vi at vi ikke lenger har mulighet til å gjøre pasientene friske. Da må vi prøve å få de til å leve så lenge som mulig med best mulig liv. Og da er det målet.

Silvija: Ja. Men derfor lurer jeg på om dette er noe som gir deg ekstra stor “sence of urgency”, da. Både til å finne ting tidlig nok og til å på en måte kjenne igjen det som kan håndteres enklest mulig. Og det er litt spennende, for det er du som er nærmest den menneskelige smerten som er på den andre siden. Og jeg tenker at dette som motivasjon for forskning er utrolig viktig.

Aslaug: Mhm: Det er mye ugjort innen lungekreft.

Silvija: Ja. også tenkte jeg at jeg hørte på både Ray Kurzweil som er en av hovedtenkerene til Google når han var i Norge for snart 3 år siden. Snakker mye om life-extensions technology og sånn. Han snakker om som at alt innenfor kreft kan snart fikses på grunn av CRISPR og sånt. Og jeg leste en bok som heter “Lifespan” av en som heter David Sinclair som bruker helt nye type molekylære metoder til å håndtere DNA. For å stoppe aldring som han sier er rett og slett “damage” på DNA og han får en av reparasjonsmekanismer som vi har lært mye om i gang. Men når du hører på dem, så høres det ut som at alt er rundt hjørnet, men det er ikke rundt hjørnet enda. Og ikke på alt og ikke for alle.

Aslaug: Nei. Det er jeg enig i. Det er en vei å  gå. Det er mye vi ikke vet, og det er mye vi ikke helt kan enda.

Silvija: Og grunnen til at jeg graver i dette her også er at jeg tenker at det er utrolig viktig politisk og demokratisk oppgave for norsk helse her. Fordi så godt som jeg kjenner mine gode forsknings venner og mine superintelligente nerder i Silicon Valley, så kommer det til å løse en del ting. Men de kommer til å løse ting først som man kan tjene en del penger på. Og da risikerer man fort en verden hvor helse ikke blir nødvendigvis fordelt særlig rettferdig. Mens i Norge så har vi faktisk mulighet gjennom vår rygg da. Til å prøve å fikse mest mulig helse for flest mulig, da.

Aslaug: Ja. Og det tenker jeg som har jobbet i det offentlige helsevesenet alltid, at det er jo noe vi er veldig fornøyd med og veldig opptatt av at skal fortsette å være slik. At det skal være et godt helsevesen for alle der vi har tilgang på de nye og gode medikamentene og behandlingene og utredningene og alle områder egentlig innen medisinen. Der vi er helt frontline da for å bruke et nytt norsk godt or.

Silvija: Jeg tror at dette her med at vi har sånne som deg og egentlig hele vårt helsevesen og de gode helsepolitikere vi har også… Jeg tror ikke nordmenn skjønner hvor vanvittig god lykke i livet det er å vite at vi har tilgang til en av verdens beste helsevesener, da. Men jeg har lyst å grave litt mer i healthtech med deg. Kan ikke du forklare oss litt mer om hvordan det funker? Altså det du driver med tidlig og presis diagnostikk. Du nevnte sekvensering. Hva er sekvensiering, et par prosjekter da? Der man prøve rå finne ut av hvoran det funker, hvordan funker det?

Aslaug: Ja, jeg kan jo fortelle litt om et prosjekt vi prøver å få i gang nå. Der vi ønsker å kunne hvis vi får det til, å kunne behandel pasienter med all slags kreftsformer, og da vil vi ha en analyse av de kreftcellene. Vi vil isolere DNA og RNA. Der DNA er arfestoffet i kreftcellene også er RNA det signalet DNA sender på en måte.

Silvija: Selve på en måte teksten i arvestoffet.

Aslaug: Ja. Så ut i fra en sånn analyse så vil vi kunne se om det er noe av det vi kaller driver forandringer i kreftcellene hos den enkelte pasienten. Også vil vi kunne lete etter om det er noen medikamenter tilgjengelige som angriper akkurat den feilen kan du si.

Silvija: Kan man reparere RNA’en eller er det mer at hvis en kreftcelle reagerer veldig mye på la oss si sukker da, og vokser ekstra mye så kan man heller lage medisin som stopper mottak av sukker der eller noe sånt noe?

Aslaug: Ja. Så det er ikke det at det reparerer, men det hemmer eller dreper de cellene som har den forandringen. Så det betyr at den type behandlingen i prinsippet ikke skulle hatt så mye effekt på friske celler for de har jo ikke den forandringen.

Silvija: Så de prøver å motsignalisere disse nye cellene?

Aslaug: Ja. Så det er noe vi prøver å få i stand, og vi har jo mange medikamenter tilgjenlig osm har slike ulike angrepspunkt. Men i det norske systemet og i stystemet i hele Europa så er det jo sånn at de er godkjent på en indikasjon. Det betyr at de er godkjent hvis du har den feilen og har tykktarmskreft, men ikke hvis du har den feilen og har lungekreft. Så dette prosjektet som vi prøver å få i stand så vil vi kunne prøve ulike sånne medikamenter utenfor der de er godkjent.

Silvija: Nå prøver jeg lege språket mitt: du prøver å forstå de kreftcellene og du prøver å finne en måte å snakket til dem på som gjør at de roer seg ned rett og slett? Og det å kunne forstå dem så presist som dere prøver å forstå det kan man nå gjøre fordi vi klarer å lese disse RNA sekvensene mye mer presist enn før.

Aslaug: Ja.

Silvija: Mye raskere enn før.

Aslaug: Mye raskere og mye mer presist og ikke så kostbar som før.

Silvija: Og la oss si på en bestemt pasient med en bestemt kreft som dere har hentet ut med biopsi celler og dette kan dere nå gjøre på en dag? For før så kostet dette her 100 vis av tusen kroner for å gjøre en sånn analyse, men de verktøyene for å lese dette her,  er det noe dere kjøper for å utvikle eller hvordan funker det?

Aslaug: Nei nå er det tilgjenlig så vi kan kjøpe det som en slags kit eller som en slags ferdig pakke. Og det kommer jo ann på hva man vil gjøre, men at man får svar i løpet av en uke tror jeg er helt realistisk. Og det er bra.

Silvija: Det er kjempe bra. Og det å ta ut cellene trenger kanskje ikke å være så operajonskrevende som før heller?

Aslaug: Nei, der blir jo bioteknikkene bedre og bedre. Men der er det jo litt avhengig av hvor det er og hvor det sitter.

Silvija: Ja.

Aslaug: Men det er jo noe vi har flinke klinikere, røntgenleger og sånt til å gjøre.

Silvija: Ja. For det å ta ut en liten sak med en eller annen sånn tube operasjon er gjennomførbart nærmest på dagen? Mens det å begynne å kutte ut deler av organer sammen, det er…

Aslaug: Det er en stor sak ja.

Silvija: Ja. Så der er det også litt viktig å samkjøre leveransen på de operasjonene. Er det noe vi klarer å rigge oss om til?

Aslaug: Jeg tror at det er noen deler av medisinen som vil kunne trenge mer ressurser. Og kanskje det er andre som da får mindre press. Men det er klart at alle disse fremskrittene gjør at vi vil kunne gjøre mer.  Vi vil ha flere muligheter. Og det ønsker vi jo. Vi vil jo at lungekrefpasienten skal overleve.

Silvija: Vi vil redde flere liv.

Aslaug: Ja, sant. Og at de skal leve 2 år i stedet for 1 år. Men det betyr jo at det blir mer å gjøre. Sånn er det.

Silvija: Ja. Men dette også er en veldig viktig del av de vanskelige prioritetene vi har fremover. Men de dårligste prioriteringene er å vege å ikke gjøre noen ting.

Aslaug: Ja, så man må bare begynne å gjøre det.

Silvija: Ja. men så blir det jo også noen nye regnestykker. Og det er også veldig viktig at vi formilder til både sykehusledelse og politisk ledelse nasjonalt og lokalt og sånt. For det er noe med at vi er vant til å regne på helse etter de gamle mulighetene og ikke etter de nye mulighetene.

Aslaug: Ja, helt enig. Sånn er det. Og det at vi blir travlere det er fordi vi faktisk har effektiv behandling.

Silvija: Ja. Og vi lever lenger, og da skjer det mer også. Men den dårligste helsepolitikken må vel være at vi er imot det.

Aslaug: Ikke sant, ja.

Silvija: Det er veldig spennende, så dere kan da i utgangspunktet hjelpe pasienter med mange typer kreft, ikke bare lungekreft.

Aslaug: Mhm.

Silvija: Og kanskje også etterhvert andre sykdommer som har med noe arvelige greier å gjøre?

Aslaug: Ja. Altså, når det gjelder arvelig kreft så vil vi jo også kunne lære mer om de. Og prøve å ha spesialisert opplegg på hvordan vi følger dem og hva vi skal gjøre med det. Der tror jeg dere vil snakke med en senere i dag som kanskje vil snakke mer om det, det vet jeg ikke.

Silvija: Ja. Nå har vi snakket om kreft med deg, men en av de tingene jeg har inntrykk av at kommer til å være vanskeligst å fikse, det er alt det mentale. Altså type Alzheimer og demens og type forskjellige depresjoner som kan være aldersbetinget, ikke sant. Hvor det er noe med kjemien vår som svikter. Men det også etterhvert kan man lese seg frem til via noen av disse analyse verktøyene dere bruker. Ikke sekvensering men kanskje…

Aslaug: Imagining og MR og ja. Her er det jo mange muligheter og hvis man klarer å samle data og systematisere data og analysere dem på en god måte, så kan man lære mye om mange av disse prosessene som fører til sykdom.

Silvija: Ja. Veldig spennende. En av damene jeg liker veldig godt der er Marie.. Simula? Ved Search institut som jobber ved fluid dynamics, altså veske flyt. Simulering og modeller. Hun jobbet med hjertet også jobbet hun med hjerne. Også kan man se utvasking av alle disse toksiner som kan ha noe påvirkning på sånne type mentale greier. Og jeg syns det er så utrolig spennende at man møtes på tvers av medisin og på tvers av tekniske fag.

Aslaug: Ja det er veldig morsomt. Innen MR teknologi og forståelsen av hjernen for eksempel, så er jo fysikerene veldig viktige.

Silvija: Ja, veldig gøy. Nå har vi snakket om hvorfor dette er spennende for deg, og hvis jeg oppsummerer dette så er det egentlig at den dyreste behandlingen er den som ikke virker og det er den man prøver egentlig å bli kvitt.

Aslaug: Ja, enig.

Silvija: Men så er det spennende å jobbe i et offentlig vesen som ikke bare prioriterer etter inntjeningsevne til forskjellig behandling, men etter behov i samfunnet.

Aslaug: Ja.

Silvija: Vi har forresten ikke snakket så mye om… Du har nevnt for meg radiologi og patologi. Du er er en onkolog. Kan du si bare litt kort definisjon på disse tre typer medisin? Og hvordan du samarbeider med dem.

Aslaug: Ja. Jeg er da Onkolog, og det er jo en kreftlege. Så jeg jobber med kreftbehandling. Og i Norge er det sånn at vi gir både strålebehandling og medikamentell behandling også følger vi mange av disse pasientene. Også er vi opptatt av hvordan de har det med kvalme og smerter og sånt. Radiologer det er røntgen legene. Og de er klart en gruppe som har fått mer å gjøre ettersom vi har fått bedre behandling. Fordi vi jo har bedre behandling som er dyr. Vi må undersøke om den behandlingen virker med jevne mellomrom. Og det gjør vi med CT eller røntgen bilder av forskjellig art. Og da får de mer å gjøre. Fordi vi har flere pasienter som går i et sånt løp. Så der er det økt press på den yrkesgruppen rett og slett. Og patologene er egentlig likeså. Det er de som da gjør disse analysene på kreftcellene. De ser på kreft cellene i et mikroskom. Hvordan ser de ut. Og de kan gjøre disse DNA og RNA analysene og være med å tolke de for oss. Ettersom vi har flere muligheter så får de mer å gjøre.

Silvija: Dette er så spennende. Det var en som lagde ganske mye flore når han sa at radiologene kommer til å go the way of the do-do, eller noe sånt noe. Nå gjør datamaskinene alt og radiologene som han kalte forherligende bilde-analytiker. Det kan maskinen gjøre bedre. Men han tok feil. Det er vi begge to enige om tror jeg. For akkurat som regnskapsfører fikk bare mer å gjøre når Excel kom, de ble ikke arbeidsløse. Så komme alle dere tre til å få mer og mer å gjøre når vi får bedre hjelp av maskiner da.

Aslaug: Ja, fordi jeg tror det er helt riktig og jeg tror også at vi vil ta i bruk mer hjelpemidler som AI og den slags ting til å gjøre de tingene som er mer rutine og kanskje kjedelige da i hermetegn. Sånn at de tingene kan kanskje maskinene hjelpe oss med, men den vurderingen der må vi fortsatt ha gode fag mennesker som kan…

Silvija: AI kommer egentlig bare med statistiske svar. Og det er mennesker som må tolke hvilken vei slår denne statistikken her. Hva tror jeg? Ikke sant.

Aslaug: Ja. Og samme innenfor patologi. Å gjøre disse analysene på vevsbiter. Noe må man ha en patolog til å være med å vurdere, og noen nye metoder kan de ta i bruk for å hjelpe seg.

Silvija: Ja. Hvem andre inspireres du av? Hvem har gjort det mulig for deg, da. Å være verdens ledende på det du driver med gjennom inspirasjon. Lokalt, nasjonalt.

Aslaug: Ja. Jeg har jo jobbet med mange som har inspirert meg opp gjennom tidene. Jeg begynte jo som student stipendiat hos Anne-Lise Børensen Dale. Men hun har klart vært en viktig person for min vei.

Silvija: Genetikk i Norge.

Aslaug: Mhm. Også har jo mine kliniske ledere med Kristin Jordal og Gunnar Sæter og Sigbjørn Smeland også vært viktige for å få mine valg videre. Hva jeg har gjort videre.

Silvija: De har gjort det mulig å forske.

Aslaug: Ja.

Silvija: Jeg har egentlig lyst til å nevne to navn til nasjonalt. Eller tre navn til nasjonalt. Den ene er Bent Høie som du snakket varmt om før vi startet. Også er det Gro Harlem Brundtland også er det Kjetil Taskèn.

Aslaug: Ja Kjetil Taskèn jobber jeg sammen med nå ganske tett i dette nye prosjektet jeg så vidt nevnte. Og det er veldig morsomt og inspirerende. I det prosjektet jobber jeg også tett med både Hege Rustnes som er patolog i samme prosjektet og Sigbjørn Smeland er også med fra kreftklinikken.

Silvija: Gro synes jeg er spennende.

Aslaug: Ja. Gro Harlem Brundtland.

Silvija: Gamle damen.

Aslaug: Ja, og hun har jo inspirert mange. Hun har jo vist at vi kan få det til. Begynte som lege.

Silvija: Både som kvinne og som lege som politiserer helse.

Aslaug: Ja, så hun har gjort en viktig jobb tror jeg. Og Bent Høie mener jo det samme som oss. Han vil at vi skal være i fronten på dette området og han vil at alle pasientene skal få god persontilpasset behandling. Det er viktig at politikere våre er enige i det og har de samme målene.

Silvija: Ja. Også nevnte du en internasjonal person fra Nederland. Hvorfor det?

Aslaug: Ja, det er en som heter Vortz. Som har initiert og som leder et tilsvarende prosjekt som det jeg nevnte i sted og som pågår i Nederland. Og de publiserte nylig Nature i fjor høst og har fine resultater og det er en veldig morsom studie. Selv om de kanskje ikke er de helt nyeste medikamentene så er det en type studier som kan øke forståelsen vår og som kan gi tilgang til medikamenter og behandling for mange pasienter.

Silvija: Altså dette med presisjons analyse av kreftceller. Kjempe gøy. Vi har snakket litt om Norges unike posisjon her og noe av det er at vi rett og slett har et offentlig helsevesen med midler og ambisjoner. Vil du si to ord om selve Oslo Universitetssykehus. Noen av styrkene der som du har gleden av?

Aslaug: Ja. Oslo Universitetssykehus er jo det største sykehuset i Norge. Vi “sørver” jo nesten halvparten av Norges befolkning innen mange områder. Og vi driver nå å setter i gang med et stort arbeid når det gjelder persontilpasset kreftbehandling.

Silvija: Jeg tror det at å også å kunne samle folk på tvers av miljøer. Se nå bare gjennom dette prosjektet som dere snakker om. For vanligvis i medisin tenker jeg, det er mye siloer. Både faglig og sikkert administrativt i roller, ikke sant. Men jeg har inntrykk av at her er det litt på tvers av de største spesialistene og sykepleierne og administrative folk. Det er en veldig kul måte å jobbe på. Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Aslaug: Jeg tror vi kommer til å lære mer om disse metodene og hva vi vil ha implementert. Det er klart at med en gang vi har implementert de nye tingene når det gjelder analysering av kreftvev så vil vi jo få erfaring med nye medikamenter som vi vil kunne dra nytte av. Vi vil ha systematisk informasjon fra mange pasienter. Det er viktig. Også tror jeg jo at AI og disse systemene og metoder og de tingene kommer til å være en del av det vi holder på med. Men det vil fortsatt være mennesker som holder på med det og bruker de metodene. Også tenker jeg jo at etter hvert så er jo vi mer og mer opptatt av at pasienten også skal være med å bestemme veien videre og hvordan de vil ha helsevesenet sitt.

Silvija: Så nesten en ny måte å behandle på og møte pasienter også. Litt sånn omvendt klasserom, men i helsevesen.

Aslaug: Ja.

Silvija: Jeg har lyst til å provosere litt. For det er nesten ingen andre yrker jeg vet om bortsett fra kanskje jurist yrket, hvor man blir så insentivisert til å spesialiseres som i medisin. Hvordan driver vi med anti spesialisering når tverrfagligheten blir nødvendig?

Aslaug: Nei, det er jo et godt poeng. For det er klart at vi er helt avhengig av å jobbe sammen med eksperter på andre områder. Ikke bare leger, men på helt andre fagområder. Eller så får vi det ikke til. Så jeg tenker at man kan jo ha insentiver for å samarbeide. Og å lage tverrfaglige prosjekter, og jeg tror at mye av det sier seg selv. At vi rett og slett ser godt. At vi får til mer ved å jobbe sammen.

Silvija: Mhm. Åslaug, hvor kan vi gå vi vanlige amatør helsefolk for å lære litt mer om det du snakker om? Finnes det noe TED-talks eller bøker? Vi kan ikke begynne å grave i journaler, og medisinske journaler.

Aslaug: Ja, jeg tror at jeg skal kanskje få lov til å komme tilbake til det.

Silvija: Ja. Da legger vi med et par linker til podcasten. For nå skal jeg komme med en helt malplassert gammel film som heter Lorenzo's Oil. Husker du den filmen?

Aslaug: Ja, det er om en far som går å leter etter..

Silvija: Ja. Gutten hans har en eller annen neural sykdom og faren finner ut av noe lange kjeder og det er ikke omega 3 og 6, men omga et eller annet sant. Og det er Susan Sarandon og jeg klarer ikke å la hver å se på noen filmer med henne.

Aslaug: Hehe.

Silvija: Men jeg synes det var så spennende fordi det åpnet opp medisin litt for meg. Det åpnet også litt opp det med pasienter, at vi kan kanskje prøver å lære litt selv også. Når det først er viktige ting i familien vår. Så hvis det finnes noen flere sånne filmer så tenker jeg at vi legger dem ved.

Aslaug: Ja, men jeg skal tenke litt på det.

Silvija: Har du et lite sitat som vi kunne hektet på deg?

Aslaug: Ja.. Vi kan ta “Just do it”. Fordi jeg tenker at mye av dette her  må vi bare ta i bruk og begynne å gjøre nå. For det er ikke noe å vurdere videre og utrede videre. Vi må bare begynne å gjøre det.

Silvija: Ja. Jeg er veldig sånn utålmodig på sånn utredninger. Jeg tror på den ene siden at det er veldig viktig i vår demokratiske innovasjonsprosess med at vi samler kloke hoder og ber dem tenke på et nytt problem. Problemet mitt med utredninger er at det blir veldig fort sånn samling av status co. Eller nå situasjonen. I stedet for å begynne å si at sånn må vi gjøre. For da må du ta noen litt modige valg og de blir vanskelige å ta fordi det kanskje er noe risiko der. Men det å forstå at alle forskning, all innovasjon, all ny utvikling innebærer en risiko i seg. Det må vi bare ta. Ellers får vi ikke til noen ting.

Aslaug: Ja, enig.

Silvija: Og det er veldig viktig at vi har modige forskere og modige administratører som får det til å skje. Også lærer vi underveis.

Aslaug: Mhm.

Silvija: Du vi har snakket om så mye forskjellig. Hvis du skal velge en ting som du vil at folk skal huske fra vår samtale. Om da presisjonsdiagonstikk på kreft og presisjonsbehanling og muligheter fremover. Hva vil du at det skal være?

Aslaug: At det kommer mye spennende nytt og mange nye muligheter som vi må prøve å få implementert i det offentlige helsevesenet.

Silvija: Ja. Kjempespennende Åslaug Helland. Overlege ved Oslo Universitetssykehus og forskningsleder for kreftklinikken. Tusen takk for at du var med oss i Lørn i dag og egentlig inspirerte oss til den der fantastiske helse fremtiden vi går inn i.

Aslaug: Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Og takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsplattform om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech

Quiz for Case #C0633

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: