Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon/teknologi?
Først og fremst er jeg en meget nysgjerrig fyr. Meget interessert i hvordan teknologi kan understøtte og utvikle samfunnet. Oppvokst med teknikk, mekanikk, logikk.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Muliggjør sammenkobling av systemer, aktører, samfunnsfunksjoner og mennesker. Vi er brobyggere på mange nivåer.
Hva fokuserer du på?
Hva skal til for at bygg kan understøtte nye arbeidsformer og kontorformer.
Hvorfor er det spennende?
Vi vet så veldig lite i dag om når bygg er optimalt for brukerne og bruken. Bygg er trossalt bare et verktøy for de som bruker det – til ett eller annet. I dag er det for stor frakopling mellom hva som fokuseres på i byggefase og hva som gjør en forskjell i driftsfase (bruken av bygget).
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
At hver ny løsning bringer en ny sensor, skytjeneste og applikasjon. Hvis vi fortsetter slik, kan vi fort ende opp med en rad med samme type sensorer i himlingen.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Arbeidet mye med å utforske muligheter innen bygg. Det har vært spesielt spennende å se paralleller og kombinasjoner med handel og tjenestenæring.
Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?
Entra gjør spesielt mye spennende basert på erfaring fra Media City Bergen.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Kombinasjoner av flere, men tror design og samfunnsforståelse blir meget viktig. Filosofi kan fort bli mer relevant. AI og Data Science, uten disse perspektivene vil det kunne resultere i silotilnærming.
Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?
Kanskje en fordel at vi er et mindre land med korte veier mellom forskjellige aktører og deler av samfunnet. Tillit til det offentlige, dugnadsånden og erfaring fra olje.
Anbefalt lesing- eller seing om ditt felt?
Alle bøkene til Malcom Gladwell gir mange spennende og relevante perspektiv. Og Smart by Powerhouse-veilederen er fin for å strukturere arbeidet med (forhåpentligvis) noe smarte bygg for menneskene som brukere.
Et yndlingssitat?
«Innovation is serendipity, so you don’t know what people will make» – Sir Tim Berners-Lee.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon/teknologi?
Først og fremst er jeg en meget nysgjerrig fyr. Meget interessert i hvordan teknologi kan understøtte og utvikle samfunnet. Oppvokst med teknikk, mekanikk, logikk.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Muliggjør sammenkobling av systemer, aktører, samfunnsfunksjoner og mennesker. Vi er brobyggere på mange nivåer.
Hva fokuserer du på?
Hva skal til for at bygg kan understøtte nye arbeidsformer og kontorformer.
Hvorfor er det spennende?
Vi vet så veldig lite i dag om når bygg er optimalt for brukerne og bruken. Bygg er trossalt bare et verktøy for de som bruker det – til ett eller annet. I dag er det for stor frakopling mellom hva som fokuseres på i byggefase og hva som gjør en forskjell i driftsfase (bruken av bygget).
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
At hver ny løsning bringer en ny sensor, skytjeneste og applikasjon. Hvis vi fortsetter slik, kan vi fort ende opp med en rad med samme type sensorer i himlingen.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Arbeidet mye med å utforske muligheter innen bygg. Det har vært spesielt spennende å se paralleller og kombinasjoner med handel og tjenestenæring.
Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?
Entra gjør spesielt mye spennende basert på erfaring fra Media City Bergen.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Kombinasjoner av flere, men tror design og samfunnsforståelse blir meget viktig. Filosofi kan fort bli mer relevant. AI og Data Science, uten disse perspektivene vil det kunne resultere i silotilnærming.
Hva gjør vi unikt godt i Norge relatert til alt dette?
Kanskje en fordel at vi er et mindre land med korte veier mellom forskjellige aktører og deler av samfunnet. Tillit til det offentlige, dugnadsånden og erfaring fra olje.
Anbefalt lesing- eller seing om ditt felt?
Alle bøkene til Malcom Gladwell gir mange spennende og relevante perspektiv. Og Smart by Powerhouse-veilederen er fin for å strukturere arbeidet med (forhåpentligvis) noe smarte bygg for menneskene som brukere.
Et yndlingssitat?
«Innovation is serendipity, so you don’t know what people will make» – Sir Tim Berners-Lee.
Smarte byggEffektiv bruk av by arealDigitaliseringløsningerDeling
Alle bøkene til Malcom Gladwell gir mange spennende og relevante perspektiv.
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Havard Devold
Teknologidirektør
ABB
Silvija Seres
Lørnere
LØRN.TECH
Velkommen til LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner
Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med Cisco. Temat i dag er nettverk, og gjesten min er Bjørn Andreas Wentzel, som er økosystem- og forretningsutvikler og Cisco. Velkommen, Bjørn Andreas.
Bjørn Andreas Wentzel: Tusen takk.
Silvija: Vi skal snakke om, egentlig, nettverk og bygg, hvordan alle disse her nye kravene vi har for både smarte hjem og smarte byer og smart alt, spiller sammen med nye teknologikrav på både internett og things, og nettverk. Også håper jeg at vi også kan snakke littegrann om hvordan dette spiller seg ut, spesielt i disse covid-19 krisetider, hvor hjemmene våre har blitt veldig mye mer aktive nettverk enn det de har vært før, kanskje.
Bjørn Andreas: Veldig bra.
Silvija: Før vi begynner å snakke om teknologi og dens muligheter, så håper jeg vi kan snakke litte grann om Bjørn Andreas, og hvem du er, personlig og faglig.
Bjørn Andreas: Det høres ut som en god plan, Silvija. Ja, nei, altså nå.., jeg har jo faktisk jobbet mer enn halve livet mitt i tech, jeg er nå 38 og begynte i Cisco på sent 90-tall, 99 for å være eksakt, og det har vært en reise uten like, det er veldig mye som har skjedd i løpet av den tiden. Dette er jo en reise som har gjort at jeg er jo langt over snittet interessert i teknologi, men jeg har vel i senere tid innsett at det er mye ikke-teknologiske aspekter som også er viktig, så jeg har blitt veldig interessert i å forstå ikke-tekniske ting, og se da når er det hvilke teknologi gir verdi for hver og en av oss. Men ellers, utenom jobb, så er jeg en familiefar, jeg har tvillinger på fem år, så i disse covid-19-tider så er det.., ting er snudd litt på hodet.
Silvija: Jeg har akkurat nå- jeg vet ikke om du har sett meg vifte med hender, men jeg kan like godt være åpen om hva det var, jeg har en av barna mine som er på hjemmeskole, som er skikkelig sur på mamma fordi hun har tatt hans gamerheadset, fordi min headsett funka ikke. Sånn er det for tiden. Men mamma er på jobb, nå jobber vi med podcast. Fortell meg littegrann, altså du har vokst opp med teknikk, mekanikk og logikk, da, helt siden barndommen. Og du har valgt å jobbe for Cisco, hvorfor det? Eller er det en sammenheng der?
Bjørn Andreas: Det er vel en sammenheng indirekte, men hvorfor jeg ble eksponert for alle disse tingene her tidligere, det var på et tidspunkt hvor mine foreldre skilte lag, og jeg, en av tre søsken, valgte at jeg hadde lyst til å bo hos min far. Og min far var maskiningeniør og jobbet med å utvikle nye produksjonsmetoder innenfor asfaltbransjen, av alle steder. Og såklart, jeg innser jo det selv nå når jeg er far til både en datter og en sønn, at det er veldig lett å aktivisere barna innenfor de tingene man selv er interessert i og kan mye om, så han gjorde vel det samme der, og sørget for at jeg fikk en hel haug med teknisk lego i en ganske ung alder. Jeg husker ikke helt eksakt hvor gammel jeg var, men jeg var ikke gamle gutten da jeg hadde lært meg å bygge heisekraner med utveksling og girkasser med flere trinn og.., så jeg ble tidlig eksponert for å skjønne sammenhengen mellom fysikk og mekanikk og, la oss si, logisk tenkning gjennom det, da.
Silvija: Ja. Det er veldig viktig, tenker jeg, å eksponere barna for sånne type leketøy. Ekte eller selvsnekrede, for det demystifiserer hvordan man bygger ting, og da blir ikke teknologien magisk, men noe man faktisk selv kan utnytte-
Bjørn Andreas: Jeg er helt enig, og på samme måte i verden rundt oss, om det måtte være biologi eller kjemi eller fysikk, så fort du skjønner at alt dette her er byggestener, satt sammen, enten av naturen eller oss.
Silvija: Ja. Du, Cisco har en, hva heter det, tagline, som heter at dere kobler sammen mennesker gjennom teknologi, eller noe sånt noe. Hva betyr den taglinen for deg?
Bjørn Andreas: Jeg vil si den betyr veldig mye. Når man begynner å jobbe i ung alder, så er det en sånn sammenheng mellom.., nå er jeg kanskje litt naiv, det vil si jeg begynte jo i Cisco da jeg var 18 år, så da var jeg jo litt naiv, men samtidig så søker du kanskje også greater purpose i det. Og for meg, så var det eventyrlig å se hva som kom ut av å koble ting sammen. Om det var mennesker som i utgangspunktet satt på forskjellige steder, eller om det var to bedrifter eller samfunnsfunksjoner som ikke evnet å kommunisere, og i det vi klarte å koble det sammen, altså bygge nettverket mellom, så åpnet det opp seg et hav av muligheter. Om det var enkel epost eller om det var prosessystemer som begynte å kunne dele data, altså det er...
Silvija: Bra. Fortell litte grann om din fokus på jobben. Hva jobber du med?
Bjørn Andreas: Nei, nå, etter å ha jobbet lenge med spesifikke løsninger og spesifikke kunder, så har jeg nå gått inn i en rolle hvor jeg prøver å avdekke det litt ukjente, eller det nye, og på Cisco nå så handler det veldig mye om å se hvordan kan vi gå enda lenger i å finne løsninger for de ikke-teknologiske, ikke-it-behov. Og det betyr gjerne at vi også må koble forskjellige aktører sammen, det er ikke sikkert det er vi som sitter med den endelige løsningen, det kan være et nyoppstartet selskap, det kan være et etablert selskap, og ja, kanskje vi har en liten del av løsningen, men det er disse som snur det rundt til den endelige løsninger. Så det jeg fokuserer på nå, det er å etablere relasjoner i det jeg selv kaller innovasjonsarenaer, om det måtte være coworkingspace eller inkubator, akselerator, det er mye fine navn på dette her, men rett og slett bygge broer i form av relasjoner, og så se hvordan grupper internt hos oss kan bidra i alle disse spennende prosjektene som er der ute.
(Begge snakker i munnen på hverandre)
Silvija: Ja, men når du snakker da om å jobbe med nettverk i bygg, da, eller med byggfokus, så , altså det er også å bygge da tekniske broer som gjør at mennesker kan jobbe bedre sammen, men også kanskje utnytte noen helt nye muligheter i teknologien. Og hva betyr det?
Bjørn Andreas: Nei, vi ser jo, vi kommer fra et sted hvor et bygg i dag har enormt mange forskjellige tekniske systemer. Ventilasjonssystemet, elkraftdistrubisjon, det er mange forskjellige systemer, og ingen av de snakker med hverandre, så et startpunkt er jo egentlig bare å legge til rette for at man kan begynne å dele data, eller dele informasjon på tvers av de systemene på en kontrollert måte. Det som jeg spøkefullt, eller ikke fullt så spøkefullt egentlig, er at fortsetter vi sånn som vi gjør nå, så vil jo hvert behov, hver applikasjon, putte opp en sensor, en ting i himlingen i rommet, og vi vil jo ende opp med å ha 30 temperatursensorer, fordi du har 30 behov, og jeg tror vi alle ser fort da at det eskalerer jo ikke. Vi må finne en måte hvor vi kan gjenbruke data på tvers, og da er jo nettverket nøkkelen på det.
Silvija: Ja, og dette her har jeg opplevd veldig personlig. Da jeg prøvde å rigge til et smarthjem og fant ut at ingen av systemene har noen felles protokoller eller mulighet til å kobles sammen. Og da er spørsmålet egentlig, hvordan kan man disiplinere leverandører, men også om det finnes noen bedre måter å tenke helhetlig på dette her. Jeg snakket med en av dine kolleger som snakket om at cybersikkerhet er ikke noe du skal ha som ettertanke, det skal du ha som førtanke, hvor du går inn med sikkerhetstankesett i de nye systemene du bygger, men jeg tenker at det er litt sånn du også sier, at man må gå inn med sånn sammenkomplekstankesett i de nye byggene vi skaper nå. Det er ikke sånn at vi skal gjøre byggene smarte i etterkant.
Bjørn Andreas: Nei, det er helt riktig, og vi kan ikke sette som forutsetning at vi må rive alle bygg og bygge de på nytt, for å gjøre de smarte. Så vi må finne ut hvordan vi gjør dette i eksisterende bygg. Og det verste er, dette har jo blitt løst tidligere i andre deler av samfunnet og industrier, og ser på noe så enkelt som mobiltelefonene, PCene, andre ting vi omgis rundt, de kjører applikasjoner, og der er det ikke sånn at en applikasjon krever en spesifikk type hardware, man har laget det man kan kalle disagregeringslag, så man skiller applikasjonene fra hardware gjennom noe så kjent som operativsystem. Og det er jo det samme vi må begynne å gjøre i bygg og andre steder, sånn at vi får disse lagene som skiller applikasjoner og behov fra det underliggende, sånn at alle de applikasjonene som trenger å vite noe om hva tilstanden er i et bygg, kan bruke det som allerede er der, og ikke kreve at du trenger noen ny type hardware eller bygge om bygget hver gang du skal gjøre noe nytt da. Så det er egentlig velkjente prinsipper fra andre steder, men igjen, bygg- og eiendomsbransjen, de kommer fra sin bransje, de har kanskje ikke dette i sitt perspektiv, da, at løsningen kanskje finnes allerede.
Silvija: Ja. Men du snakker også om at vi må tenke mer på totalopplevelsen i bygg, for eksempel at dere i Cisco ser at det ikke lenger dreier seg om å avtale møter i møterommene, men at det er mere å ha en slags kontinuerlig evne til å samarbeide gjennom de kanalene som er riktige til oppgaven. Hvordan kommer vi nærmere det målet?
Bjørn Andreas: Nei, altså, for å referere til statsbyggdirektøren, han sa veldig tydelig her for halvannet år siden, at vi må aldri glemme at bygg er et verktøy for de som jobber i byggene. Og det er egentlig et verktøy på samme måte som jeg pleier å si en penn. Skal du skrive på et type papir så er det en type penn, skal du skrive med den under vannet så har du en annen type penn. Sånn er det med bygg og, og vi må sørge for at bygg er det beste verktøyet for hva enn virke eller hva man trenger bygget til, og hvis det er kontorbygg og man sitter og jobber på en måte der, så må verktøyet være det riktige. Nå endres jo måten hvordan vi jobber, og vi har kanskje- altså det er ikke bare de planlagte møtene med en agenda hvor innovasjonen eller magien eller det verdifulle skjer, det kan være i de tilfeldige møtene i gangen innad i en organisasjon mellom grupperinger og aktører, og byggene må i mye større grad legge til rette for det, og da kommer vi til et punkt at det er kanskje ikke den gamle arealplanen med "her skal du sitte, har skal du møte, her skal du spise lunsj" som gjelder lenger, vi ser at byggene i mye større grad må være litt flytende, vi må våge å legge til rette for at menneskene bare bruker bygget sånn som de mener er riktig. Og dette krever en del, for igjen å referere til den samme direktøren i statsbygg, som også sa at noe av det viktigste med IT i et sånt bygg, det er at man enkelt kan pause og gjenhente arbeidet. Hvis det er vanskelig å gjøre det, så vil ikke folk bruke bygget, og da vil man ikke flytte inn og bruke de forskjellige delene. Så her går teknologien hånd i hånd med det designet.
Silvija: Det er mange ulike kontroverser her også. Forresten, det siste du sa er at.., det syns jeg er et utrolig spennende kontrovers, i forhold til arkitektur og fremtiden. Vi er veldig vant til å bygge bygg etter gamle funksjoner og gammel forståelse av samfunnet, og nå som funksjonene endres, blir mer tverrfaglig, blir mer sammenkoblet når samfunnet endres, så må vi på en måte bygge bygg som utvikler seg med samfunnet. Og Churchill har en nydelig sitat som sier at først bygger vi våre bygg, også bygger de oss, ikke sant. Og det er det som er så vanskelig her, for vi må bygge bygg som kan fortsette å utvikle seg, for at vi skal kunne fortsette å utvikle oss, uten at vi vet helt hva målet og sluttresultatet blir, da. Og den der change is the new normal, det ser man så veldig i de behovene samfunnet har for å bruke sitt, både, hva skal jeg si, samfunnsdesign og arktektur, og bygg. Design og arkitektur. Men du har utrolig kule kontroverser som du serverte inn før podcasten, jeg har lyst til å spørre deg om å kommentere litt kort på de. Det ene er at disse digitaliseringsløsningene våre må være robuste nok for en lang fremtid som er ikke helt kjennelig, så litt i linje med det jeg snakket om, og en annen er at vi har så mange flotte gamle bygg, men de er ekstremt vanskelige å gjøre smarte, hva gjør man da. Kunne vi tatt de to?
Bjørn Andreas: Gjerne, gjerne. Det første som gikk på robustheten, det var som jeg skrev, at jeg lærte.., altså, man lærer veldig fort når man tester ut ting, og som ny elbilist med flere på kontoret på Lysaker, vi er vel en 120-130 som er medlem av den gruppa med alle elbilister der, så hadde jeg behov for- jeg hadde ikke fått opp lading hjemme enda, så jeg hadde behov for å lade på kontoret. Og der har vi fått 8 ladepunkter, så vi har en utfordring i forhold til supply and demand her, vil jeg si. Og da gjorde jeg som enhver teknolog som prøver å finne ut av hva gjør bygg smarte, og lagde meg en liten funksjon som gjorde at når jeg kom i nærheten av kontoret, så fikk jeg beskjed om hvilken av disse ladeplassene som var ledige, for de er jo spredd over hele garasjen. Så jeg måtte vite om jeg skulle kjøre opp og ned, og hvis jeg skulle kjøre opp, så om jeg skulle kjøre til høyre eller venstre. Så to raske hver morgen. Og det var jo veldig fint når jeg fikk digital støtte, beslutningsstøtte, jeg hadde kunnskapen idet jeg sto foran garasjen, men så rotet jeg litt med denne funksjonen, det var jo noe jeg hadde mekket på egenhånd, og sto foran garasjen, og hadde ikke lenger den beslutningsstøtten, og da gikk det opp- da kjente jeg at jeg hadde beslutningsvegring, jeg visste ikke om jeg skulle kjøre opp og ned, og hvis jeg skulle kjøre opp, om jeg skulle kjøre til høyre eller venstre, og det ga meg verdifull innsikt. Jeg ser jo hvordan vi nå jobber iherdig med å digitalisere bedrifter, samfunnsfunksjoner, og jeg ser jo og av og til at vi er veldig raske med å komme opp med løsninger, men det jeg opplevde da, var at det nye digitale verktøyet forsvant, og jeg måtte gå tilbake til gamlemetoden. Nå er det ikke så veldig vanskelig å ta de to valgene uten den støtten, men hvis du sitter i bedrifter og leder og skal gjøre strategiske valg, og den innsikten som du har blitt vant til å jobbe med som da tar beslutninger hver dag, hvis den uteblir, så kan jo det gå ut- da mister man jo den effekten som det typisk gir, og hvis- si at profitabilitet er avhengig av den effekten, så kan det ha alvorlige konsekvenser. Så for meg var det et aha-øyeblikk hvor vi er nødt til å bygge ting robust nok, sånn at det vedvarer. Hvis ikke så kan det være at vi ikke skal ha den effekten helt enda, hvis vi ikke vet hvordan vi klarer å holde på den hvis vi blir avhengige av den.
Silvija: Og si noe om disse gamle byggene våre.
Bjørn Andreas: Ja, jeg var jo inne på det såvidt litt tidligere og, at vi ser jo det at alle de byggene som blir programmert nå som det smarteste bygget i enten byen eller landet eller Europa eller verden, ofte er et nytt bygg. Og vi vet jo at miljøet er noe vi må bli mer bevisste på, og da sier det seg selv at for at byggene generelt skal bli smartere, så kan vi ikke bygge alle bygg på nytt for å gjøre de smartere. Noe av det som jeg oppdaget tidlig i dette arbeidet her, var at vi er nødt til å ha de nye hitech smarte byggene som gir oss datagrunnlag, som gir oss datamodeller, som gjør at vi i gamle bygg med færre antall kilder og sensorer og sånn, kan skape det samme - skape de samme effektene, skape de samme applikasjonene og tjenestene. Jeg har konkrete eksempler. Det er alltid en kaffemaskin i et smart byggeprosjekt, interessant hvordan det er en gjenganger.
Silvija: Du har nevnt for meg et par eksempler, hvor du har jobbet da med å prøve å forutse hvordan disse nye åpne teknologier, eller teknologier som er levert av norske leverandører men som kan kobles på en plattform, kan brukes til å gjøre, på en måte, dette moderne livet mer effektivt. Du snakker da om disse fellesarenaer, for leietakere som da kanskje burde vært levert av offentlige tjenester, blant annet hvor du snakket om behov for billadere, men også kanskje steder hvor man kan jobbe, steder hvor vi kan trene, eller, altså, hvordan forutser man nye samfunnsbehov for å kunne tilby de teknologiske løsningene som vi trenger? Kan du si om du har jobbet, på en måte, noe konkret noen steder med dette?
Bjørn Andreas: Ja, jeg har fått gleden i senere tid å jobbe mere med Entra. For de som ikke kjenner Entra, så har jo de tatt over.., håndterer de kommersielle eiendomsmassen som var tidligere statlig, og forvalter og utvikler den. Og Entra har jo vært en, vært tidlig ute med å ha fokus på miljø og bærekraft, og gjort det til en del av sin kjerneforretning og -fokus. Men de ser nå gjennom flere prosjekter, blant annet Media City Bergen, at igjen, det handler om mer enn bare bygget. Media City Bergen er et kjempegodt eksempel på der hvor bygget er et verktøy for en klynge av bedrifter som bedriver aktiv innovasjon og ser hvordan mediainnsyn skal fortsette. Men det de gjennom den læringen der ser nå, er at de må kunne gjenskape samme på andre deler av samfunnet, andre miljøer, og da er jo Rebel-prosjektet i Tullinområdet i Pilestredet et meget interessant prosjekt. Der har man både et bygg, man har en bydel, og de eksemplene som jeg ga deg, Silvija, var at.., altså, det som tidligere har vært fellesarealer, fellestjenester i bygg forbeholdt leietakere, en kantine for eksempel, nå i veldig mange byggprosjekter blir til en kafe eller restaurant som like gjerne betjener folk av gaten som leietakere. Og varemottak eller posthyllene blir fort tili pickup points for noen av logistikktjenesteleverandørene. Så vi ser en tendens til at fellestjenester i bygg får en mer offentlig.., blir tilgjengelig for offentligheten. Så byggene endres, og det skaper nye muligheter. Noe som er en annen kontrovers, er at de fleste sånne større kontorbygg i dag, har et auditorium. Kjøkkenet er kanskje det mest verdifulle og dårligst utnyttede arealet, men auditoriet står tomt veldig ofte, og jeg tror at på et tidspunkt hvor vi har fått litt kontroll på dette med miljøutslipp og miljøet som en del av bærekraft, så er noe av det neste vi må begynne å sette fokus på arealutnyttelse. Utnyttelse av et byggareal, og da kan vi ikke bare sette opp auditorium rundt i alle bygg som bare blir brukt kanskje 10-15-20% av tiden. Og vi ser jo nå at alle disse delingsprinsippene som blir utforsket i mange deler av samfunnet, at deling er en av nøklene. Så vi må tenke slik i bygg. Og kan vi for eksempel ha et auditorium i hvert femte bygg, da, som grupper av bygg deler på? Og det er jo her det begynner å bli usedvanlig kompleks, for når du begynner å se alle disse tingene her i sammenheng, så er det så mange biter som flytter seg samtidig. Og som en enslig teknolog, eller gruppe av teknologer, så er det veldig vanskelig å ha oversikt over alt dette.
Silvija: Du, hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden?
Bjørn Andreas: Altså, jeg tror for fem år siden så hadde jeg veldig fort sett på spesifikke kunnskapsområder og ekspertise, men det blir tydelig for meg i det arbeidet jeg har drevet med nå at det er kombinasjoner. Jeg tror T-profilen blir veldig viktig, at hver og en har en bred forståelse, også et område med ekspertise. Også tror jeg innenfor den brede profilen og det ekspertene må jobbe med, så tror jeg kunnskap som filosofi, blant annet, begynner å melde seg. Å tørre å utforske og se ting i et mye større perspektiv. Jeg tror design er allerede viktig, og blir viktigere, og generell interesse og forståelse for samfunnet rundt oss, prøve å se ting i samme- faktisk, ting er sammenkoblet i samfunnet, believe it or not.
Silvija: Hva gjør vi unikt godt i Norge? Noe som gjør deg spesielt stolt av å jobbe fra Norge, for eksempel, fra et sånt internasjonalt selskap?
Bjørn Andreas: Jeg tror det er ting som vi er kanskje litt vant til, men villigheten til å dele, og den tilliten som vi har til samfunnet og det offentlige er utrolig verdifulle ting som vi har. Jeg tror også det at, faktisk, vi er små gir oss en fordel. Det er korte veier mellom aktører og ekspertise. Jeg tror vi har lært veldig mye fra olje- og prosessindustrien som kan overføres inn i andre områder. Også det er tross alt, en byoperasjon er en prosess, det er måter å tenke i forhold til hvordan man optimaliserer det, det tror jeg er veldig mye læring og erfaring vi har fra olje og prosess, da.
Silvija: Enig. Har du noen bøker eller noen filmer som du kunne anbefalt våre lyttere?
Bjørn Andreas: Jeg selv har hatt noen veldig gode tider med Malcolm Gladwell sine bøker, hans første bok var det vel, the Tipping Point. Jeg tror nå om dagen, hvor vi ser dette med eksponensiell vekst, blant annet med dette virusutbruddet, så er det så tydelig at det han beskriver der er så gjeldende. Du har på det punktet hvor ting bare skyter fart eller får skikkelig effekter, og når han skrev det, sånn som jeg valgte å lese det, så var det det at man må ikke tro at alt foregår lineært for evig, du kommer til et punkt hvor ting bare er avgjørende, og spesielt dette med broken windows-teorien i New York, og hvis du sørger for å holde graden av grafitti og ting i orden rundt deg, så vil det ha stor påvirkning på kriminalitetsnivået. Og sånn må vi tenke innenfor andre områder, du kommer til et punkt hvor ting bare utløses, om det er en eksponensiell kurve eller hva det er, ja. Mest sannsynlig er det det.
Silvija: Det som er så fascinerende er hvor lite vi mennesker er villige til å tro på den eksponensialiteten, men den finnes ikke bakt inn i våre samfunnsmodeller, og den finnes ikke bakt inn i våre økonomiske modeller, og derfor er jeg veldig spent på hvor fort kommer økonomene og samfunnsviterne, kanskje sammen med filosofene, og hjelper oss og make business sense, da, av disse tingene også, fordi, ja. De modellene vi bruker fungerer ikke med eksponensialitet, men samtidig så ser vi at teknologien definitivt gjør det, da. Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere?
Bjørn Andreas: Nei, altså, nå kommer jeg sikkert ikke til å sitere det ordrett, men det er jo morsomt i forhold til den ferden jeg har vært en del av og en av skaperne av world wide web, eller det som internett baserer seg på, nå Sir Tim Berners-Lee, han hadde et sitat som gikk på at vi, altså serendipity, da, altså tilfeldigheter er avgjørende for å drive innovasjon, og jeg var inne på det tidligere at... Det tidspunktet hvor man har prøvd å strukturere og organisere og planlegge for alt.., altså mitt aha-moment i forhold til det med serendipity var jo faktisk nede hos Capgemini i Paris, hvor de snakket om hva de fire viktige kulissene for å bedrive innovasjon var. Også sto det plutselig serendipity på sliden, og jeg fikk ikke med meg noe av det andre de snakket om. Men det ble bare så tydelig for meg at det er så riktig. Det er de tilfeldige møtene mellom mennesker og.., ja. At man tør å stille spørsmål til helt andre. Det er det som driver oss fremover.
Silvija: Jeg tror det er veldig viktig del også av growth mindset. Altså poenger er jo å være både forberedt og optimistisk nok til å sette seg selv i veien for alt det gode som kan skje, men vi vet ikke når og vi vet ikke akkurat hvordan. Og derfor tenker jeg det er alltid innmari vanskelig å formidle superpresise forretningsmodeller basert på radikale nye teknologier, for eksempel, fordi vi vet ikke akkurat hvordan det spiller seg ut, men det går omtrent i den retningen, og der prøver vi mange forskjellige ting, også klaffer det til, ikke sant. Når serendipity endelig slår til. Denne asymmetriske sannsynlighetsfordelingen, den er veldig vanskelig å få folk til å forstå, som er vant til jobbe med sånne gode, lydige markeder hvor alle kjenner til hvordan ting funker.
Bjørn Andreas: Ja, da er det jo.., vi er jo i en tid nå, da, Silvija, hvor ting blir snudd litt på hodet, så i forhold til det du beskriver der, kanskje en del av disse tingene blir fremprovosert as we speak.
Silvija: Ja, helt enig. Du, Bjørn Andreas, vi holder på å gå tomme for tid. Jeg vil gjerne bruke to minutter til, hvis vi kan få lov. Og det ene er å be deg kommentere veldig fort om du har noen interessante overraskelser i denne her covid-19-krisen hvor vi alle plutselig både har skoler i hjemmet og arbeidet vårt i hjemmet. Og det andre er egentlig om du kan oppsummere det viktigste vi har snakket om.
Bjørn Andreas: Ja. Nei, i forhold til covid-19... Det er ikke en overraskelse, men det er med konstantering at dette med robuste, stabile nettverk, eller digitale fundamenter er helt avgjørende. Det som kanskje har vært overraskende på veldig mange, er at det er hele veien hjem nå til hjemmet, for nå sitter vi ikke lenger på kontorer og steder hvor profesjonelle har bygd infrastrukturene, nå er vi tilbake, nå er vi i hjemmet til hver og en av oss. De har vel laget teknologien litt for avansert for hver og en av oss, vi har ikke en IT-avdeling som vi kan ringe til når ting ikke funker hjemme. Så der må vi kanskje lære litt og sørge for at vi gjør ting enkelt nok etterhvert som ting blir mer sofistikert. Det som også positivt overrasket meg, er hvor.., altså innenfor hvertfall de delene av samfunnet hvor jeg arbeider, og de jeg har med å gjøre, altså hvor godt det har fungert å ta i bruk nå mer virtuell møteform. Vi sitter jo nå og kjører podcasten virtuelt, Silvija. Jeg er hjemme, og det er du også. Så det har vært godt, men vi må jobbe mye med kultur og normer og hvordan vi jobber.
Silvija: Jeg merker at jeg syns selv at jeg må bli mye mer disiplinert på dagen min. Eller så ender jeg opp med null pauser og det.., ja ekstremt lange dager. Så man lærer seg nå nye teknikker også. Siste spørsmålet, det var dette her med hva.., vi har snakket om mye forskjellig, men da med fokus på bygg og nettverk. Hvis du skulle oppsummert i én setning essensen i vår podcast, hva ville du sagt?
Bjørn Andreas: Jeg ville sagt at hver og en av oss, hvis vi utfordrer oss på hvordan vi i mye større grad kan jobbe sammen med de store samfunnsutfordringene, involver andre, legg til rette for serendipity, og når vi bygger det, sørg for at vi bygger det robust og godt nok, sånn at vi kan takle en hver.., et hvert nytt behov og enhver ny utfordring som vil komme.
Silvija: Veldig bra. Bjør Andreas Wentzel, økosystem- og forretningsutvikler i Cisco, tusen takk for at du var med oss i LØRN og lærte oss å tenke langsiktig og optimistisk om våre nye nettverk.
Bjørn Andreas: Tusen takk, Silvija.
Silvija: Takk til dere som lyttet.
Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider LØRN.TECH
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: