Velkommen til Innovasjonsverket. En samarbeidspodcast mellom LØRN.TECH og Innovasjonsverket. I denne serien prøver vi å bidra til økt innsikt i hvordan innovatører tenker, hvordan de reflekterer rundt innovasjon og utvikling. Gjestene får mulighet til å fremme sine refleksjoner, gjennom samtale med Silvija Seres, Sjur Dagestad og Klaus Røiri.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN i samarbeid med Innovasjonsverket. Navnet mitt er Silvija Seres, og i denne podcasten skal jeg intervjue gjesten min sammen med to medintervjuere, og det er Sjur Dagestad og Klaus Røiri. Gjesten min, eller gjesten vår, er Daniel Aleksander Holm, som er dagligleder og innholdsprodusent i Podie Film, velkommen Daniel.

Daniel Holm: Tusen takk, hyggelig å være her.

Silvija: Og velkommen Sjur og Klaus. Vanligvis begynner jeg med å spørre gjesten om å si noen korte ord om seg selv, men før vi gjør det så håper jeg at Sjur og Klaus kan si veldig kort hvem de er, og hvorfor er det kult at vi har dem her.

Sjur Dagestad: Ja, jeg heter da Sjur, og jeg gleder meg jo først og fremst til å høre på deg nå, Daniel, fordi du sitter på noe som vi kommer til å ha stor bruk for fremover. Jeg har jobba i 30 år med innovasjon, så det er mitt fagfelt.

Silvija: I mitt hode, så er Sjur det nærmeste vi kommer en levende Reodor Felgen i dette landet. Og jeg er en stor fan, og gleder meg veldig til høre deg også, Sjur. Hva med deg, Klaus?

Klaus Røiri: Ja, jeg heter Klaus. Jeg kjenner jo da også Daniel fra Innovasjonsløft, der han deltok med sitt innovsjonsprosjekt, og jeg gleder meg jo veldig til å høre mer på Daniel. For jeg husker jo Daniel som veldig kreativ, og en veldig god forretningsutvikler. Så jeg gleder meg ordentlig.

Silvija: Og sånn som vi har tenkt at dette skal fungere, Daniel, er at vi har på en måte sammen et slags innovasjonsråd, hvor vi utforsker det du er god på, og det du har skapt fra litt forskjellige perspektiver. Jeg er teknolognen, Sjur er innovasjonsmesteren, stormesteren, og litt sånn hyperaktiv innovasjonsmester, og Klaus har veldig sterk økonomisk måte å utforske innovasjon på. Så sånn skal vi grille deg, tenkte vi.

Daniel: Høres veldig bra ut.

Silvija: Og da begynner vi egentlig med å spørre deg om hvem du er, og holdt på å si, hvorfor er du sånn som du er? Personlig og profesjonelt.

Daniel: Ja, altså jeg fyller jo som veldig mange andre ganske mange roller i hverdagen. Jeg er trebarnsfar, og småbedriftseier og innholdsprodusent som forsøker å bygge opp min egen arbeidsplass, da, fra lille Hønefoss på Ringeriket. Men når det er sagt, så har ikke arbeidet mitt noen geografiske grenser, så jeg jobber overalt på hele Østlandet, og eller i landet også, hvis det kommer noen oppdrag og noen har behov for mine tjenester. Men i bunn, så er jeg utdannet markedsfører. Formelt sett så har jeg gått på NNH BI, var ferdig der i 2001, studerte internasjonal markedsføring, så jeg studerte da både i Oslo og Køln, Kiel og Bremen i Tyskland. Så det har vært veldig spennende, men det viktigste utdanning pleier jeg å si er det jeg tilegnet meg gjennom jobbingen i arbeidslivet de siste 20 årene, i små og mellomstore selskaper, og prosjekter som jeg har drevet med. Det er det som har gitt meg desidert mest faglig påfyll, da. 

Silvija: Altså, fortell litte grann om hva som har dyttet deg i retning av filmproduksjon?

Daniel: Det er egentlig et godt spørsmål, altås jeg har alltid.., jeg er jo en markedsfører i bunn, så jeg syns det har vært alltid veldig spennende å jobbe med kommunikajson. Og hvis man da kan bruke virkemidler som foto og film i kommunikasjon, så får budskapet mye større slagkraft. Så jeg har vært hobbyfotograf i veldig lang tid, men da har det alltid gått sånn par-tre-fire måneder av og på med kamera, også har det vært en pause, også må du starte litt på nytt igjen, så det er først egentlig de siste 16 månedene hvor jeg har sagt til meg selv at nå skal vi ta tak i kamera, nå skal vi tjene penger, omsette, på det jeg kan med mitt kamera - å produsere innhold, og få kundene mine til å forstå at innholdene mine er gull verdt i det daglige virket i bedriften. Så sånn kom det i gang at jeg startet Podie Film for drøye 16 måneder siden.

Silvija: Har Klaus eller Sjur lyst til å fylle på med noe mere? Dere kjenner da Daniel fra deres innovasjonsopplegg. 

Klaus Røiri: Ja, jeg vil jo si at jeg er veldig imponert over den reisen til Daniel, og du har jo da startet noe nytt, så du har jo da vist at du har noen gode ferdigheter til å være gründer og til å dra det så langt til å bygge bedrift. Kan du si noe om de utfordringene det har vært på veien?

Daniel: Ja, det har vært mange utfordringer. Den største utfordringen er kanskje at man er, altså jeg er en enmannsbedrift, jeg har et aksjeselskap, men jeg er den eneste ansatte. Så den største utfordringen er vel det at man kanskje ikke i så stor grad har et team rundt seg i det daglige, når du går på arbeidsplassen. Nå har jo jeg det såpass bra at jeg har et eget kontor, et adskilt kontor hjemme, så det er mitt kontor. Men det å ha mennesker rundt seg, ha et godt og velfungerende team rundt seg på den reisen der, det er veldig viktig. Så det er noe jeg må oppsøke ved å være mest mulig ute i markedet, ha gode møter, bli kjent med via å drive med networking, og det er jeg ganske god på.

Silvija: Det er ensomt å være gründer, og det er på en måte litt sånn allkunstøvelse også, og det kommer vi også tilbake til. Jeg tror at Sjur også har lyst til å si noe?

Sjur Dagestad: Ja, jeg var inne på LinkedIn og så på profilen din, og da så jeg at du har gründa ulike selskaper, det står sånn gründer og eier også videre. Ville du si at du er en typisk seriegründer, så det er sånn du tror du kommer til å leve livet ditt framover?

Daniel: Nei, jeg vil ikke helt si det. Jeg vet ikke helt hva som er årsaken til at jeg ikke vil si det, men altså, jeg har jo først og fremst holdt på med nokså små prosjekter, egentlig. Så det er ikke sånn at jeg har gjort store penger, eller klart å innovere noe voldsomt, store nye greier som har tatt det internasjonale markedet med storm, på ingen måter. Men jeg har jobbet på forholdsvis små prosjekter, vært med å bygge de opp, høsta stor suksess, og det har lært meg, eller gitt meg, veldig mye, da. Så noen vil kanskje sette meg i den kategorien der, at jeg er en seriegründer, men jeg ser ikke sånn på det i det hele tatt. 

Silvija: Du er en kunstner, kanskje, ser du på?

Daniel: Nja, det kan du vel kanskje si. Kjært barn har mange navn, så det er liksom, hva, hvilken definisjon skal man egentlig bruke. Men ja, jeg liker å kaste ball, jeg liker å sette igang mange nye prosjekter, og det har gitt meg veldig mye. Så på mange måter, så er jo det som Sjur sier, at det gjenspeiler jo da CV-en min på LinkedIn, hvor jeg da har vært der i et par selskaper, da. 

Silvija: Sjur hadde lyst til å fylle på.

Sjur Dagestad: Ja, fordi jeg hører i det du sier Daniel, så du.., mellom linjene så sier du delvis at du kan ikke tenke deg å sitte alene på et kontor resten av livet, du vil ha et team og du vil ha mennesker rundt deg. Ja, det var jo ikke mellom linjene, det var ganske direkte. Men i tillegg, når jeg ser på noe av det du har laget, så er det jo the man and his camera, sånn at.., så spørsmålet mitt, som jeg munner opp til, det er egentlig om du gjør noe som er skalerbart, eller bygger du din egen grav i den forstand at du driver med noe som krever at det er bare deg og kameraet ditt, og skal du doble må du ha én ansatt til, og skal du ha fire ganger så mye, så må du ha fire ansatte til. Eller, eller er du på sporet av noe som er sånn at du kan levere 50 ganger mere, nærmest ved å trykke på knappen, eller da trenger du bare ansette én til for å få 50 ganger mere?

Daniel: Nei, vi er ikke helt der. Helt klart, det konseptet jeg driver med nå, det er helt klart skalerbart, og det er det som på en måte er målet mitt også, at jeg etterhvert bygger en arbeidsplass med flere ansatte, sånn at man kan produsere og levere enda mere til kundene. Fordi det jeg leverer med de fototjenestene, eller innholdstjenestene mine, det krever egentlig ganske mange flere personer enn én person, fordi hvis du ser på et typisk tradisjonelt produksjonsselskap eller et reklamebyrå som skal lage en enkel innholdsproduksjon for en merkevare, en tisekunders reklamefilm, så er det jo ofte flere på det innspillingssettet hvor du har en lydmann som holder mikrofonen, en på sminke, en på lys, en på kamera, en på redigering, du har fort fem-seks personer. All den biten der, den håndterer jeg. Men man kommer etterhvert til et sånt tipping point, hvor man er nødt til å være flere, for å få enda flere oppdrag, og kunne heve kvaliteten på de oppdragene der. Så det er definitivt et mål. Men enn så lenge så har det gått veldig, veldig bra. 

Silvija: Du skulle bare visst hvor mange ressurser vi har i LØRN for å hjelpe oss med sminke, da.

(Latter fra samtlige)

Silvija: Men, helt seriøst. Jeg forstår enda ikke, hva er det du egentlig gjør? Altså, jeg skjønner at det er foto og filmproduksjon, jeg skjønner at det er veldig mye teknologi der, og at du gjør det på en veldig kul måte, men kan du forklare oss hva du gjør, og hvorfor det er annerledes?

Daniel: Ja, altså, jeg er i bunnen et reklamebyrå, et produksjonsselskap, som på oppdrag fra en kunde, kan produsere en reklamefilm, for eksempel. I tillegg så kan jeg produsere øvrige content til sosiale medier, hvis den reklamefilmen for eksempel skal brytes ned til å være enda kortere sånn at den er tilpasset til Facebook eller til Instagram. Poenget er at når man først er på et inspillingssted og spiller inn en reklamefilm for en kunde, så kommer du ofte tilbake til kontoret med veldig mye råmateriell, som kan brukes. Altså, du kan lage veldig mye mer enn det oppdraget sa, da. Og det er det som er det jeg jobber med.

Silvija: Så litt av kunsten din er liksom å oppdra å kundene dine, på å ikke tenke på at, på en måte, film er noe som du lager en gang, og lager det i en eller annen kanal, for en bestemt antall penger, men at dette her er en sånn multichannel moderne, digital markedsføringsstrategi?

Daniel: Det er helt riktig. Og det er sånn, som som jeg sa, at når du først kommer tilbake fra en shoot, og sitter med så utrolig mye råmateriell, så er det jo gærent at man ikke skal bruke, eller at 95% av det du tar opp skal havne i en backupdisk, altså det ligger store verdier i de bildene, i de videoopptakene, og de kan du sette sammen til små snutter som gjør at du har innhold som gjør at du kan publisere jevnlig på sosiale medier. Så på mange måter så er det litt sånn som det innholdet du produserer, Silvija, bare at jeg gjør det med video og foto, mens du har det da på lyd, lydfil.

Silvija: Ja. Det var Sjur, også Klaus.

Sjur Dagestad: Så hvis jeg tolker deg riktig, Daniel, så er du en innholdsprodusent som strekker deg litt lenger, altså walk the extra mile, eller hva det er. Du leverer det kunden vil ha-

Daniel: Pluss litt til.

Sjur Dagestad: Litt til. Ja, det er riktig.

Daniel: Ja, og det er vel der jeg har funnet en liten sånn, et lite konkurransefortrinn. Jeg skal ikke røpe alt på den biten der, men da har du catchet det helt riktig. Jeg er en innholdsprodusent som basically produserer innhold på bestilling fra en kunde, hvis den kunden ønsker å gjøre reklamefilm, men jeg er også veldig flink til å gjøre en research på potensielle kunder jeg ønsker å jobbe sammen med, og på bakgrunn av den reaserchen så pitcher jeg ofte inn en idé eller et konsept, og på den måten så er veien mye kortere for kundene til å si at "ja, men dette her har vi faktisk behov for. La oss ta en møte, også ser vi hva vi kan få ut av det". Og det er en vesentlig forskjell, fordi hvis jeg hadde ringt en kunde som jeg ville jobbet sammen med, og tilbudt mine tjenester og sagt at jeg produserer film og foto, er du interessert i det, har du behov for det, så hadde jo svaret vært nei. Fordi der og da så har de ikke behov for en reklamefilm. Men hvis du klarer å vise de hvor deres akilleshel er, hvilke utfordringer de kanskje har, og hvilke oppsider de kan få, da, av å nyttegjøre seg av et innhold som jeg produserer, da ser de at "oi, det er jo faktisk et behov vi har, la oss ta et møte på det". Så da er veien mye kortere. 

Klaus Røiri: Ja, Daniel, du forteller jo litt her nå om hvordan du får kunder og hvordan du får oppdrag, og det er jo alltid viktig. Og den situasjonen som vi er inne i i dag, den er jo veldig spesiell. Og jeg tenkte vi kunne høre litt fra deg, er det noe du gjør spesielt i dag som er annerledes, i forhold til det å få kunder og å få nye oppdrag, få mulighet til å selge deg inn? Kan du si noe om det?

Daniel: Nå er det jo veldig, veldig spesiell situasjon for alle. Jeg har jo mistet masseomsetning over natta, som veldig mange, fotoshoots er blitt avlyst, utsatt, så det er jo kjempevanskelig. Så her gjelder det å tenke nytt. Det jeg kommer til å fokusere mye på fremover, det er en ny tjeneste som jeg utvilka her for et år siden, men jeg har i grunn ikke solgt den inn så veldig aktivt enda. Men det er rett og slett en abonnementsmodell som gjør at en bedrift kan tegne et abonnement, på for eksempel 23 måneder, som tilsier at jeg kommer ut til bedriften og produserer innhold ute hos bedriften, x antall dager i måneden. På den måten kan man få ned enhetsprisen, samtidig som man opprettholder en god omsetning, og ikke minst for kunden, så er det jo kjempebra at jeg sitter ute hos kunden, da kommer man tett på kunden, man får utviklet og produsert mye mer innhold enn om man skulle hatt et distanseforhold, et typisk tradisjonelt byråforhold.

Silvija: Daniel, jeg skal bare kommentere noe, også vil Sjur også legge til noe. Altås, det jeg tenker, det er at en ting er abonnementstjeneste på forutsigbarhet, men man kan også bruke den muligheten på å lage en litt mer konsistent kommunikasjonsstrategi. Sånn at det ikke blir sånn at i år lager vi noen kule bilder, også gjør vi det igjen om fem år, når alle finner ut at det der er alt for gammelt. Men at man, at du hjelper dem å tenke historiefortelling og formidling i en mye større omfang, også kanskje eksperimentere sammen med dem om hvordan alle de nye teknologiene kan hjelpe dere å gjøre dette her på en mere sammensydd måte, for eksempel. Vil du kommentere kort på det? Også går vi til Sjur sitt spørmsål.

Daniel: Nei, altså det er helt riktig. Det resonnementet der liker jeg veldig godt, og det er sånn jeg jobber. Altså den tjenesten jeg leverer, den er forholdsvis kompleks. Så det jeg i tillegg hekter på der, det er gode råd som jeg gir til mine kunder, for jeg ønsker jo at mine kunder skal komme tilbake til meg og kjøpe mer innhold, og det gjør de først når jeg gir de gode råd og de ser at de rådene funker. Og det som er alfa omega når det kommer til markedsføring og kommunikasjon, det er at du har en kontinuitet i den kommunikasjonen overfor målgruppen din, det vil si at her er det voldsomt behov, da, for deg som bedrift å faktisk produsere jevnlig innhold hele tiden. Du skal ikke være fornøyd med å produsere kun en kostbar reklamefilm også går det kanskje et halvt år, eller to-tre måneder til neste gang du kommuniserer, altså du må hele tiden være på ballen. Og der kommer jeg inn bildet, ved å si at noe innhold bør du overlate til et produksjonsselskap å produsere, mens annet innhold kan du like gjerne produsere selv. Altså det der daglige kontentet som du kan legge ut selv, som gjerne er litt sånn rått, ubehandlet, det er helt flott å produsere selv. Også kan du overlate de litt mer seriøse, større jobbene til andre. 

Silvija: Sjur.

Sjur Dagestad: Ja. Du trigger en annens sak opp med meg og, Daniel, som jeg vet ikke hvor mange det treffer der ute, men jeg kommer fra en bedrift, en familiebedrift, som er 120 år. vi driver i 5. generasjon. Så da vi var 100 år så skrev vi jo en jubileumsbok, og jeg driver også et filmmuseum. Og jeg ser det at mange bedrifter, altså nå ser vi bort i fra brød og smør, for å si det sånn, det daglige av det du skal gjøre av, men mange bedrifter kommer jo dit hen at de bikker 30 år gamle, også har de ikke noe materiale fra bedriften. Altså, hvis jeg ser på Dagestad Mek, som er min families bedrift, vi har jo ikke et eneste, vi har ikke et fuckings bilde fra 50-tallet, eller fra 60-tallet, eller fra 70-tallet. Det er litt sånn tilfeldig at en var innom og knipsa ett eller annet bilde, og det er bildet jeg har av bestefar som står der og skor en hest. Det er det eneste arbeidsbildet vi har i fra en periode på 40 år. Så når du prater om dette her, jeg skulle bli arkeolog i sin til, så det var en store drømmen, så det er en historiker du prater med her, så hørte jeg at det du går inn og gjør der, altså i tillegg til markedsføring og det daglige for å holde bedriften i gang, er jo at du også samler bedriftens historie når ting skjer, og konserverer det sånn at hvis bedriften er så heldig at den blir 40 år, så ligger det materialet der, også slipper du det dilemmaet som mange bedrifter har, som hjelp, vi har ikke et eneste blide fra de første 20 åra. 

Daniel: Ja, og det er helt riktig. Og det er sånn alle egentlig burde tenke. Du må holde litt adskilt den glossy reklamekampanjen og alt det andre innholdet som bedriften bør skape daglig, for det er en god ide å ta vare på historien, og ikke minst det å kommunisere til målgruppen, for målgruppen din det er dine gode ambassadører, det er de som skal prate varmt om deg ute i markedet, og de forventer at du er tilstede på sosiale medier. På nettsiden din, til en hver tid, og det er klart at den dagen du ikke er tilstede, så blir du satt litt tilbake.

Sjur Dagestad: Jaja, og du vet den ansatte som står og mater et råmateriale inn i en maskin, eller hva det er, det er jo den filmen du legger ut på instagram som folk digger å se, fordi det er ekte arbeid i praksis. Det er ikke noe glossy eller noe som helst, det er et utsnitt ifra torsdag mellom klokka 14.30 og halv tre. 

Silvija: Kan jeg spørre litt om forlengelsen av det, Daniel. Jeg har sittet og tenkt på at nå med.., altså vi har, jeg vet ikke hvor mange flere bilder folk tar i disse dager enn det de har gjort før, i forhold til det å ha gått fra et kamera som man aldri visste hvor man hadde, til dette med mobiltelefoner som, altså vi knipser og knipser og knipser, ikke sant, vi er ikke noe flinke til å bruke dem for å være helt ærlig, for etterhvert har vi blitt litt mer skeptiske til å legge alt ut, også er vi ikke noe flinke til å legge dem... Altså, men produksjon har blitt så utrolig mye enklere, og det samme skjer nå med video. Og det samme skjer, for å være helt ærlig også, med podcaster også videre. Det skal virkelig ingen ting annet til enn å ha en internettforbindelse og en PC med skjer, ikke sant, til det meste. Hva slags forretningsmuligheter ser du i en sånn bottom app produksjon? Hvor det er ikke nødvendigvis du som tar alle opptak, men du hjelper verden, du hjelper kunder med å produsere selv, men du hjelper dem å gjøre det til en pen og meningsfull helhet. Er det noe som ligger i teknologien nå?

Daniel: Ja, altås det er kommet mange nye løsninger nå, som tillater deg å gjøre veldig mye selv enkelt. Som du sier, så er jo mobiltelefonen, det er jo det viktigste verktøyet til alle sammen om dagen. Det tar gode bilder, det filmer i 4k, du kan til og med putte på eksterne kamer- nei, mikrofoner på det, så veldig mye får du produsert selv til en svært rimelig penge. Det er egentlig bare tiden som er en knapphetsressurs. Men så skal alt dette her sys sammen, da, du skal kunne håndtere og redigere en film, da, kanskje på 30 sekunder eller på to minutter, eller du skal lage en podcast, du skal kunne sette alt det innholdet ditt her inn i en produksjonsplan og publiseringsplan som kanskje varer de 3-6 neste månedene. Og det er ikke bare-bare, for du må kjenne til så mye om teknologien, også, de ulike platformene, hvordan de fungerer med algoritmer, hvilke formater som de ulike platformene bruker. Også skal det redigeres og eksporteres ut igjen, sånn at du får mest mulig optimalisering av det budskapet ditt på Facebook kontra Instagram kontra LinkedIn, Snapchat, Twitch, hva det måtte være. Så det er faktisk veldig mye å sette seg inn i, så det er, og det er jo der jeg til syvende og sist også kommer inn i bildet. Men jeg er helt ærlig på det overfor mine kunder. Jeg vil at de skal produsere mest mulig selv, men-

Silvija: Og det tenker jeg er veldig, egentlig, altså for meg høres det ut som en veldig viktig og riktig strategi også, fordi ikkesant, det kommer masse teknologier som gjør produksjonen enklere, det kommer masse teknologier som gjør distribusjonen veldig mye enklere, men det å sy det sammen, som du sa, det krever både erfaring og kunnskap.

Daniel: Det gjør det.

Silvija: Kunne du gi oss en sånn fem minutters how to-guide, altså hva ville du, hvis du skulle oppsummert, altså du har nevnt Twitch, du har nevnt-

Daniel: Snapchat, Instagram-

Silvija: Facebook, du har nevnt LinkedIn, du har nevnt.., altså, hvordan skal man tenke rundt en sosial mediestrategi? Jeg har intervjuet en professor ved Noroff skolen, og hun driver med digital markedsføring, og kun mener at hennes studenter hadde en kjempespennende oppgave, som dreide seg om hvordan blir fremtidens arbeidsliv, og hun sier at nesten alle studenter sa at vi voksne skjønner ingenting, fordi alt blir- de tror at folk kommer til å bare være i TikTok. Og der satt jeg og tenkte at jeg vet knapt hav TikTok er, ikke sant, jeg vet at det er ett eller annet Snapchat-aktig på video, men altså... Og, kan du, altså hvis du kunne si litte grann til folk, vet ikke hvordan jeg skal gå rundt.., altså, definer noen av disse platformer og hva de er gode for, og hvordan skal man tenke på forskjellig type innhold man skal spre der? Sånn to minutters dummy guide for oss, i sosiale medier.

Daniel: Ja. Altså, nå er det jo veldig mange ulike platformer på nett, så jeg tror ikke vi skal gå inn på de, og veldig mange kjenner jo de fleste og de mest brukte med fortrinnsvis Facebook og Instagram, også LinkedIn som er mer den forretningsmessige møteplassen. Men det som er interessant å nevne, og det kan jeg jo relatere til et spennende case også, jeg har en kunde i Oslo, som er et advokatbyrå som driver med eiendomstvister. De er veldig flinke, og det jeg gjør sammen med de nå, det er å bygge opp en YouTubekanal med mye godt innhold. Og hvorfor ønsker de å bygge opp en YouTubekanal? Jo det er jo fordi YouTube er langt mer enn en underholdningskanal. Det er en platform hvor du kan søke faglig informasjon, faglige videoer som er veldig nyttig. Så de ønsker å ta et eierskap til YouTube, og dytte inn godt med innhold der. Så der jobber jeg helt konkret etter en spennende strategimodell som er utviklet av Google, den heter Trippel H-modellen, jeg vet ikke om vi skal gå inn på det?

Silvija: Si litt om det, det er morsomt å lære noe nytt.

Daniel: Men korte trekk så er det tre nivåer med innhold, da, som du bør produsere for at du skal få noen effekt ut av det i det lange løp. Og det starter med det hygieneinnholdet, som vi kaller det. Det er altså daglig innhold, som gjør at du blir truffet i søk. Og jeg er ganske sikker på, Silvija, at du kommer til å lage nytt innhold på den episoden her, også, som du skal dytte ut i dine kanaler, sånn at den episoden med oss her nå skal bli funnet. Det er hygieneinnhold som du kan produsere selv hver dag, eller annen hver dag, som gjør at du blir funnet. Så har du da dette hubinnholdet. Det er regelmessig engasjerende innhold. Altså der hever du kvaliteten ytterligere et hakk på redigering, innhold, det er lengre videoer, det er ikke rått og brutalt, men det er for eksempel denne episoden her, med oss, som skal spilles inn og som havner på redigeringstesten etterpå, det er sånn type hubinnhold som engasjerer i mye større grad enn det hygieneinnholdet gjør. Også har du da heroinnholdet, som er da egentlig den store kampanjen som du kjører én gang i året. La oss si at du kanskje skal kjøre en svær podcastkonferanse med 1000 stykker foran scenen, én gang i året, det er en sånn unntakskampanje som du på ingen måte gjør regelmessig. Og på den måten der, så strekker du ut alt det innholdet du produserer over en lang tidsperiode, som gjør at du blir funnet på søk. Du bygger etterhvert en kjernemålgruppe som lar seg engasjere og inspirere gjennom hubinnholdet, også popper du kanskje én gang i året med en svær produktlansering, eller en svær inspilling foran 1000 stykker, eller en svær reklamekampanje. Så sånn jobber jeg da, med dette advokatkontoret, og vi ser jo allerede nå at de får jo kunder, på bakgrunn av det innholdet som blir lagt ut på youtube, fordi de blir funnet, og de får nye klienter, og omsetter godt på det. Så det er kjempespennende.

Silvija: Før vi går til Klaus, jeg har bare ett spørsmål til om dette her. Hva slags innhold, hvordan tenker man da på.., jeg tenker da.., det jeg prøver å få deg til å se, er hvordan tenker man riktig type innhold som er lærerikt og som gir noe til publikum, annet enn at det er reklame?

Daniel: Ja, det er jo ikke så lett, da, og det er jo kanskje her det er viktig at de ulike bedriftene har en sparringspartner som meg, eller som andre som driver med dette her. Men det første du må gjøre, det er jo å kjenne til, eller du må vite hvem er målgruppen din? Hva er det de forventer? Hvordan tenker de? Hvordan agerer de? Også må du tilpasse ulikt innhold i forhold til det, og målgruppen din er kanskje også til og med todelt, eller tredelt, så dette er ingen lett oppgave, og du må ha kontinuitet i det arbeidet der. Så du må kjenne målgruppen din veldig godt for å vite hva som blir likt eller ikke likt av det innholdet som du presenterer. Og spesielt i disse dager, med den koronakrisen som vi er midt oppi, så tror jeg nok mange bedrifter kanskje sliter litt med å omstille seg på budskapet sitt i målgruppen. Og det er litt skummelt, så jeg tror det er vitkig å fintune budskapet litt nå, fordi man treffer målgruppen som er i en helt annen modus nå. 

Silvija: Og det er viktig å fortsatt vise at man lever, i disse tider. I disse tider særlig, kanskje.

Daniel: Det er kanskje enda viktigere enn tidligere at du viser at du er synlig og ikke har lagt inn årene, og ikke bare synlig, men at du fortsetter å kjøpe og handle i den grad man kan det, da, selvsagt.

Silvija: Ja, nettopp. Klaus?

Klaus Røiri: Ja, jeg tenker jo at det er en stor mulighet nå for oss alle, fordi det som skjer rundt oss, det gjør at vi blir påvirka så mye at vi endrer måter å jobbe på, vi endrer måter å flytte oss på, også videre også videre, så det har jo noen sånne spennende ting i seg. Og vi snakket litt i begynnelsen, Daniel, om dette her med å spre gode historier. Og jeg tror jo det at du har en veldig stor mulighet her nå til å få frem dette, få frem gode historier, hva skjer egentlig, ikkesant, i bedriften, hvordan er det det gir noen fordeler. Få fram de som er litt i forkant, og tenke litt ordentlig på dette. At dette er ikke bare en sånn bølge, også skal vi tilbake igjen, men det er faktisk, det er faktisk noe som gjør at vi endrer oss veldig mye. Hva tenker du om det?

Daniel: Nei, det er helt riktig, og her kommer vi kanskje inn på et annet poeng også, som ikke er så mye diskutert internt i bedriftene. Men det å etterhvert gjøre seg mer og mer uavhengig av andre betalte, eller andre medier, da. Altså, her brukes det jo mye penger på annonsering, for å være synlig. Men det jeg tenker på her, det er jo det innholdet som du produserer, det må du bruke til å bygge målgruppen din på for eksempel Facebook eller Instagram, sånn at du får mest mulig følgere, oppmerksomhet, for da gjør du deg etterhvert uavhengig av den annonsen du kanskje hadde budsjettert med å kjøre i en avis eller boards utendørs. Så bruk, i det lange løp, mere penger på å utvikle egne kanaler, egne plattformer, bygg målgruppen din, sånn at du blir mer og mer uavhengig. Og det er nok mange som skulle ønske at de var ganske uavhengig nå i disse dager, slik at de kunne tillate seg å kommunisere 24/7 til store målgruppe.

Silvija: Ikke minst i digitale medier, kanskje.

Daniel: Helt klart, det er det jeg mener, mhm. 

Silvija: Ja. Sjur?

Sjur Dagestad: Det er faktisk en av de tingene vi kan kjøre på for fullt nå, det er jo markedsføring og det å være i de ulike kanalene. For der er ikke virus, der er det annet type virus, trojanske hester og den type ting. Men Covid går det kanskje fritt av, så når maskinene stopper, så er fortsatt markedsføringskanalene oppe, og det er det nok mange bedrifter som absolutt burde ha tenkt på, at nå er tiden for å smi på det. Alt har ikke stoppet opp, selv om ett element i bedriften din stopper opp, så for guds skyld, kjør nå på den andre kanalene, og jobb med den fremtiden som vi skal leve inn i, for fremtiden begynner i dag.

Daniel: Det er godt at du sier det, Sjur. Jeg har jo hatt et par telefonmøter de seneste dagene, og jeg har jo inntrykk av at det er veldig mange som nå bruker denne krisen her til å tenke "den praten her, den må vi utsette, Daniel. Det er ikke riktig timing, du har jo fått med deg hva som skjer i verden, og alt dette her". Men det som er mitt argument, eller mitt motargument, eller mitt tilsvar der, det er at kanskje det er riktig timing nå, ikke til å kjøpe tjenestene mine, men til å hvertfall begynne å planlegge, legge en plan, sånn at man kommer i forkjøpet når krisen legger seg. Sånn at den planen er klar, og man kan iverksette den i løpet av sommeren eller høsten. For det skader ikke, og det tror jeg er veldig viktig nå, i disse dager.

Silvija: Sjur?

Sjur Dagestad: Altså, for å si det, det at man utsetter de tingene du prater om der, Daniel, det er like dumt som at noen sier at vi kan ikke gå på stranda i dag, fordi i dag er det så mye sol. For det er nettopp det det er, og vi ser oss blinde på at.., altså om du bor i Oppland også regner det i Rogaland, så kan du si at jeg kan ikke gå på stranda i Oppland i dag, fordi det regner i Rogaland. Vi må smi mens jernet er varmt, vi må bruke de mulighetene. Jeg skulle ønske flere hadde fått opp de øynene, at istede for at når én ting stanser så stanser de jo hælen fløtte meg resten av skiten.

Daniel: Mhm, mhm, og det er ikke bra i det hele tatt.

Sjur Dagestad: Nei.

Daniel: Vi får skape en bevegelse.

Sjur Dagestad: Hehe, ja, det er det vi gjør med LØRN.TECH, vet du.

Silvija: Daniel, vi har cirka fem minutter å gå på, før vi går inn mot landing, jeg har veldig lyst at du skal kommentere littegrann på ledelse. Nå sier du jo at du jobber alene og for deg selv. Kan ikke du snakke littegrann om selvledelse når man er gründer?

Daniel: Ja, det er som sagt ikke litt, men altså det er viktig, ekstremt viktig å være streng mot seg selv og ha gode rutiner. Selv om du jobber hjemmefra, så er det viktig at du står opp til et gitt tidspunkt, du tar deg den dusjen, du hopper opp i arbeidsklærne, og du møter fast på arbeidsplassen. Selv om du ikke skal stemple inn på et stemplingsur eller hilse på noen andre akkurat klokken 8, så er det noe med det å være på plass, og få det inn under huden. Også gjelder det jo rett og slett det å ha en veldig strukturert tilnærming til det arbeidet. Ikke utsette ting, være på hele tiden, akkurat som om du skulle vært i en større bedrift med et team rundt deg. Så du blir jo etterhvert din beste sparringspartner, da, så du kan gjerne sette opp noen egne møter med deg selv, og si at "om en halvtime, greit, da skal jeg sette meg ned med meg selv og diskutere litt", så å legge en plan, det tror jeg er veldig, veldig viktig. 

Silvija: Sjur.

Sjur Dagestad: Jeg har en ting som jeg lurte på Daniel, nå spør jeg fordi jeg opplever det selv på den måten. 

Daniel: Ja.

Sjur Dagestad: Og det er, når trykket synker under 80% så sliter jeg med å få gjort ting, mens hvis jeg er på 100-140% så blir jeg supereffektiv. Opplever du det samme? Sånn at-

Daniel: Ja, ja, ja. Det gjør jeg.

Sjur Dagestad: Ja? Så da vil det faktisk si at det er bedre å ta fri en dag, også samle opp sånn at presset dagen etter er så mye verre, fordi da får du én effektiv dag, også får du en fridag, istede for å ha to halvgode dager.

Daniel: Ja, altså, det er jo litt skummelt det og, da. Altså den fridagen den vil du jo aldri få igjen, så du vil jo alltid ha noe jobb du kunne ha gjort på den fridagen, kan du si, da. Så jeg tror det mer handler om å faktisk legge opp et løp og sette lista ganske høyt, i forhold til at du må hele tiden levere, og det skal ikke være sånn at du har noe ledig tid, for den ledige tiden burde du ha heller bruke til innovasjon, for eksempel. Tenke nytt, tenke kreativt, hvordan kan jeg komme litt lenger fram i skoen, slik at jeg ligger et hestehode foran mine konkurrenter. Kanskje ikke i dag, men kanskje når krisen inntreffer.

Silvija: Være litt sunn paranoid.

Daniel: Ja, jeg tror det. Vi ser jo sånn som nå, vi ser jo videokonferanse, for eksempel, har jo skutt i været nå. Det er nok ganske mange som skulle ønske at de hadde satt seg inn i den teknologien der for to-tre uker siden. Så dette får jo ganske store samfunnskonsekvenser på en positiv måte også, ved at vi tilegner oss den teknologien som ligger der. Jeg er jo helt sikker på at for at par uker siden, så tok man jo gjerne fly opp til Tromsø for å ta en møte som varte i 30-40 minutter, det er ikke så veldig mange som kommer til å gjøre det i løpet av høsten. De kommer seg nok på videokonferanse, sparer penger, effektivt. 

Silvija: Jeg tenker at det er kjempespennende kontrovers og dilemma, egentlig, at vi måtte egentlig tvinges gjennom denne digitaliseringen for å oppdage, egentlig, at det funker, og det er så mye positivt ved det. Jeg tenker at du, altså, du kommenterte allerede på det, men kan kanskje si noen ord til. Jeg tror at vårt arbeidsliv endres for alltid gjennom denne krisen, og hva er de viktigste endringene du ser der?

Daniel: Nei, de viktigste endringene er definitivt det at du har nødt til å bruke teknologien som ligger der. Det er ingen grunn til å underkommunisere det. Her handler nå om å jobbe enda smartere, enda mer effektivt, spare enda mer penger, og nå står vi midt oppi en virkelig syretest, og de som virkelig får til dette her bra, de dagene som kommer nå, og tilegner seg den teknologien, det er de som kommer til å høste ganske stort ut av det i tiden som kommer også. Så det er kanskje mitt største råd, da, vær åpen, få opp alle gode forslag til teknologi på bordet, bruk de, sorter de, og finn ut hva som funker der.

Silvija: Klaus? Jeg har lyst til å be deg, egentlig, løfte det dilemmaet som du syns er spennende med Daniel. Sjur har snakket om dette her innovasjonsparadokset, at i gode tider har vi ikke tid, og i dårlige tider har vi ikke råd, mens nå har vi både tid og råd, egentlig, til å innovere, så vi burde bare kjøre på. Og der er dere ganske enige, men er det noe du kan se Klaus, som du kan være litt uenig med Daniel om?

Klaus Røiri: Altså, jeg tenker jo at det handler veldig mye om tillit, det og få kunder, det å få til ting i markedet, det å være selgeleder eller leder, det handler om å få tillit til de som er rundt en. Og i disse tidene her, så håndterer vi jo det litt annerledes, da, så det er klart at det er fordeler med det at vi har mer teknologi, men vi må også få med oss de kundene som vi da fikk med oss på en litt annen måte før. Og det tror jeg står litt ubesvart etter denne podcasten, at vi må ta litt mer tak i det. Hva er egentlig den nye måten å bygge-

Silvija: Hvordan kanaliserer vi folk til denne nye måte å formidle på?

Klaus Røiri: Nettopp, ja.

Silvija: Har du noen ideer, Daniel?

Daniel: Ja, jeg tenker at vi i mye større grad må være åpen, da, til å adaptere nye muligheter, og ikke minst også være lydhøre i organisasjonen i forhold til det å få opp nye gode ideer på bordet, og sette av nok tid til det, fordi det vil det komme noe godt ut av. Så å ha en åpen innovasjon, ha effektive lynraske designsprinter, det er alle gode verktøy som du burde sette av tid til i tiden fremover. Og jeg er helt sikker-

Silvija: Jeg må legge på mitt personlige perspektiv, der også ser jeg Sjur også har lyst til å si noe. Jeg.., altså min erfaring, Daniel, til min store frustrasjon. Vi lager da disse gode historier gjennom podcastformat for selskaper, og vi klarer å sette det sammen i en helhet og berike det på alle mulige måter. Alt for ofte hører jeg noen fra HR si at det er kult det der, men vi har allerede en eller annen learning managment system, og vi har alt innholdet vi trenger, som ofte ikke stemmer. Eller så hører jeg folk i marketing som sier at nei, vi lager våre egne podcaster, uten at de klarer å lage det helhetlig og få det ut i samme kvalitet, da. Og jeg har inntrykk av at du må nesten gjennom disse glavalagene av folk som er vant med å være eksperter på den gamle måten, for å få dem til å være trygge på disse nye måter å formidle internt eller eksternt på. Og jeg skjønner ikke hvordan ellers man kan komme i gang enn at man inspirerer dem til å eksperimentere. Så, liksom, burde man rett og slett bruke masse tid på gratisoppdrag bare for å få folk på, eller tenker du?

Daniel: Nei, jeg tror ikke det handler om å bruke så veldig masse tid på å eksperimentere, egentlig, men kanskje mer det at avdelingene i bedriften samler på tvers og prater litt mer om hvilke behov de har. For det er jo et klassisk dilemma, det der, at økonomi- og salgsavdelingen tenker annerledes enn markedsavdelingen. De har ulike behov, også har de da kanskje HR-avdeling som kommer i tillegg med sine behov og sine løsninger. Så jeg tror det handler om å bygge opp en forståelse for hverandre, og sortere ut de behovene man har for å finne en felles tilnærming til det hele. Så det er kanskje det beste tipset.

Silvija: Sjur, hva tenker du?

Sjur Dagestad: Altså, en ting som jeg har lyst til å reflektere over, etter å ha sittet og hørt på deg Daniel, det er jo det.., altså hvis en ser på en del av de innovasjonsprosjektene som vi har sett på oppgjennom tiden, så ser vi at mangel er en av de sterkeste drivkreftene, mangel på penger og mangel på tid. Det er- historien er proppfull av at innovasjoner har kommet på plass på grunn av mange akkurat som sånn nå. Vi har gjort ti-femten års syvmilssteg innenfor digital kommunikasjon, på grunn av mange. Altås, koronaproblemet er mange. Og jeg har lyst til å si til de som hører på det her, som kanskje er i samme alder som Klaus og meg, hvor boka er full av pensjonspoeng og urinblæra er så stor som en tennisball, for å si det sånn. Og, altså, de gamle løsningene du drev med, det er ikke nødvendigvis de løsningene som kommer i fremtiden, fordi mangel, altså billigere, enklere, greiere løsninger, er faktisk noe av det som kunden din vil ha, og du som er 62 år, du behersker det ikke, selv om du kanskje er på Facebook og er med i gruppa "vi som liker blå swix" eller "vi som liker rottefellabinding" eller hva det nå enn måtte være, så er du allikevel ikke god nok, og mange av de unge folka du har i bedriften din kan lage akkurat de tingene du trenger, og da sammen med noen som kan styre littegranne trygt i de farvannene der, sånn som Daniel, for eksempel, så har du mulighet til å kunne få gjort morgendagens kommunikasjon mot kundene dine. Så det er ikke nødvendigvis dyrere, og mangel er en av de aller sterkeste drivkreftene vi har innenfor innovasjon, på det å skape nytt.

Daniel: Ja, og kanskje vilje også. Jeg vet ikke, jeg bare tenker på den viljen man hadde for tre-fire uker siden, i forhold til bruk av videokonferanse, den var kanskje ikke tilstede, men nå har man blitt tvunget til det, og det funker jo strålende, det ser vi jo. 

Silvija: Jeg har, jeg må bare fylle på, Sjur, for du snakker om mangel på tid og mangel på penger, men jeg tror kanskje at den viktigste mangelen vi har nå, det er mangel på mot og mangel på nysgjerrighet. Og det er utrolig viktig at vi skjønner at 62-åringer er sixties in your fourties, også kommer til å jobbe i kanskje 20 år til, og da er det utrolig viktig å vise at man vil. Jeg tror det er det vi må signalisere mye tydeligere, og også ikke være redd for de verktøyene som du, Daniel, snakker om. Jeg tror at til et sånt god, nyttig bruk, kan man komme ganske fort opp, også er det mere det å fornye strategiene, få bruk av dem, der trenger man eksperter som deg.

Daniel: Ja, og den må også på plass for å få den kontinuitet, så den er veldig avgjørende. Og jeg har jo sett eksempler på folk som er kjempeivrige på å komme i gang, setter i gang med å produsere innhold selv, holder det gående i en to-tre-fire uker, også plutselig ramler det mellom to stoler, da stopper det opp. Så kontinuitet, det er viktig.

Silvija: Ja, ikke sant. Ja. Jeg har lyst til å spørre deg om du har et lite sitat du vil legge igjen til våre kunder? Til våre lyttere, mener jeg.

Daniel: Ja, jeg tenker jo i disse dager, så strever vi jo alltid etter at alt skal være så 100% perfekt, men jeg tenker jo at 80% er ofte kanskje godt nok, i veldig mange sammenhenger. Det har jeg hvertfall erfart selv, så hvorfor skal man bruke så mye mer tid på å gjøre seg helt, helt ferdig, og drive å flytte på sånne småting som egentlig ikke er relevant for sluttresultatet. Så det er kanskje et innspill som jeg ønsker å komme med, og som jeg håper kanskje flere etterlever også, fordi vi bruker alt for mye tid på å perfeksjonere, når det egentlig er ferdig og godt nok, og spesielt kundene opplever sluttresultatet uansett som kjempebra.

Sjur Dagestad: 80-20.

Daniel: 80-20.

Silvija: Hva ville du si, Sjur?

Sjur Dagestad: Nei, jeg ville bare si 80-20, også sånn helt avslutningsvis så kunne jeg tenke meg å si til deg, Daniel, at det kommer en mail fra meg, fordi jeg sitter med noen prosjekter hvor det er helt aktuelt å snakke med deg. Så det kommer en mail etterpå-

Daniel: Veldig bra, kjempehyggelig. 

Sjur Dagestad: Så, det er det eneste jeg har å si. Det er tommel opp herifra.

Daniel: Jeg skal være på ballen, jeg.

Sjur Dagestad: Ja, det er bra.

Silvija: Men, du, Daniel, det jeg tenkte vi skulle avslutte med, er egentlig å be deg oppsummere det viktigste du har fortalt oss om i dag, også har jeg lyst til å be Klaus og Sjur eventuelt fylle på hvis de føler at det var noe annet som var veldig viktig i tillegg.

Daniel: Ja, nå har jo pratet veldig mye i dag om mye forskjellig, men bruk mer tid, sett av mer tid til kommunikasjon internt i bedriften. Utfordre deg selv, tenk nytt til enhver tid, fordi når krisen først inntreffer, så kan det være for sent. Så det det handler om det er at både små og mellomstore bedrifter må tenke og bygge målgruppe, de må finne ut hvilke plattformer de skal være synlige på, og hvor de treffer målgruppen sin. Og gjør de det, så er jeg ganske sikker på at de kommer til å høste mye positivt ut av det i det lange løp.

Silvija: Og tenke langsiktig.

Daniel: Langsiktighet er helt avgjørende.

Silvija: Ja. Klaus.

Klaus Røiri: Jeg syns det handler veldig mye om hvordan lykkes med kommunikasjon, både i bedriften, også ut av bedriften. Daniel har vært mye inne på dette med målgrupper, det er alltid viktig, og det kommer til å fortsette å være veldig viktig. Nå er tiden der hvor man må gå inn i disse planene og disse måtene man har, og tenke nytt. Og ikke bare lage en plan, men gjøre det.

Daniel: Det er helt riktig.

Silvija: Og Sjur?

Sjur Dagestad: Ja til lytteren så vil jeg si at du skal forhåpentlig vis leve i virksomheten din til neste år og årene etter der og, og da er det på tide å gå ut og fortelle om hva dere driver med. Det er ingen som har stoppet det nå, så hvis du stopper det, og ikke tar tak i den jobben, så er det du selv som har stoppa det. Det er det som skiller klinten fra hveten.

Daniel: Veldig godt sagt, Sjur. Det håper jeg veldig mange får med seg.

Silvija: Daniel Holm, daglig leder og innholdsprodusent i Podie Film, tusen takk for at du var med oss i LØRN og inspirerte oss til å tenke både nytt og langsiktig rundt intern og ekstern kommunikasjon.

Daniel: Tusen takk for at jeg fikk komme og være med, det var veldig hyggelig.

Silvija: Takk for hjelpen, Sjur og Klaus.

Sjur Dagestad: Selv takk.

Klaus Røiri: Takk skal du ha.

Takk for at du lyttet til Innovasjonsverket, en samarbeidspodcast mellom LØRN.TECH og Innovasjonsverket. Følg oss på sosiale medier, og på våre nettsider LØRN.TECH