LØRN case C0644 -
LØRN. CLUSTER

Jon-Eystein Lund

Daglig leder

Buskerud Næringshage

Innovasjon og lønnsomhet til SMB`ene på bygda

LØRN case C0644 -
LØRN. CLUSTER

Jon-Eystein Lund

Daglig leder

Buskerud Næringshage

Innovasjon og lønnsomhet til SMB`ene på bygda

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

52 min

Choose your preferred format

Velkommen til innovasjonsverket. En samarbeids-podcast mellom Lørn.Tech og innovasjonsverket. I denne serien prøver vi å bidra til økt innsikt i hvordan innovatører tenker. Hvordan de reflekterer rundt innovasjon og utvikling. Gjestene får mulighet til å fremme sine refleksjoner, gjennom samtale med Silvija Seres, Sjur Dagestad og Klaus Røiri.


SS: Hei og velkommen til Lørn podcast i samarbeid med innovasjonsverket. Mitt navn er Silvija Seres, og jeg har to flotte med-intervjuere i denne serien, og det er Sjur Dagestad, professor emeritus i innovasjon og Klaus Røiri som er daglig leder i Innolab men også en

store forkjemper for innovasjon i Buskerud. Også har vi en flott gjest, som er Jon Eystein Lund som er daglig leder i Buskerud Næringshage, velkommen alle tre!

Jeg foreslår at vi tar en bitteliten introduksjonsrunde før vi stuper inn i podcasten. Og da kan våre to mentorer si litt om seg selv, også kan Jon Eystein si litt om hvem han er og hvorfor han ble slik. Vi starter med Sjur.

SD: Ja, det er hipp som happ. Vi starter med Klaus, sett i gang Klaus!

KR: Ja, jeg ble veldig fascinert av innovasjon da jeg jobbet i Tomra. Det er mange år siden nå, og da fant jeg den interessen og så har jeg vært innovasjonsrådgiver i nesten 18 år. Så jeg er veldig faglig interessert, og veldig interessert i det at det blir resultater av innovasjonsarbeid. Det er det viktigste!

SD: Og jeg må jo også si at jeg gleder meg til å prate videre med deg Jon Eystein. Jeg har drevet med invasjon i snart 30 år, og vi omgis av ekte og falske nyheter. Og det skal komme mye ekte nytt her, men jeg tenkte å begynne med fake news siden det er så hott at til og med den Amerikanske presidenten har det som sin store hobby. Og jeg kan opplyse om at Jon Eystein Lund er mannen bak Lunds universitet i Sverige. Det er hardbarka ren fake news! Og da kan vi gå i gang med sannheter videre.

SS: Jon Eystein, fortell oss litt om deg selv.

JL: Hyggelig å få være invitert inn i denne podcasten her. Som Klaus sier så ble også jeg veldig opptatt av innovasjon for mange år siden. Men jeg er en kar på 42 år. Jeg bor i en vakker bygd som heter Krødsherad på et gårdsbruk. Jeg er gift og har to unger, en kone, en hund og en katt. Og jobber i Buskerud Næringshage, hvor vi jobber med innovasjon hver dag i praksis.

SS: Men du er en ganske spennende blanding av både utdanning og erfaring. Det virker som om du er en ikke bare aktiv, men også ivrig bonde? Eller at du i hvert fall tenker på gårdsdrift og natur i det settet du lever i. Og samtidig så har du en NBA i shipping offshore and finance. Også kombinerer du dette her med innovativt næringsliv i Buskerud. Fortell litt om den trekanten.

JL: Ja, det er jo sånn at veien blir litt til mens man går. Så det har ikke ligget noen masterplan bak det egentlig. Men for å starte med gårdsbruket så er jo det en familiegård som vi har fått lov til å overta, og flytte til. Så det er jo røtter. Og det handler jo bokstavelig talt om røtter når vi sår korn her ute også.

Når det gjelder utdannelsen innen shipping i offshore and finance så var det en blanding av en fornuftstilnærming og hva jeg synes var interessant og gøy. Så jeg tenkte det var fornuftig med en mastergrad i finans, også synes jeg det virka gøy og lære seg mer om shipping siden vi bor i Norge og offshore. Så er det ikke så mye jeg får brukt av den shipping utdannelsen ved Krøderen.

SS: Også litt den koblingsboksen som du driver og bygger sammen med veldig flinke folk, inkludert Sonja som har koblet oss sammen. Hva gjør næringshagen?

JL: Det er et spørsmål som jeg er veldig glad for å få. Som du sier er jo næringshagen en koblingsboks. Jobben vår er å koble privat næringsliv med hverandre, og å koble privat næringsliv med offentlige virkemidler, og koble interessante personer med hverandre. Så vi lager møteplasser.

KR: En ting jeg tenkte på når jeg ble kjent med deg, Eystein. Så kom det ganske fort frem at du har ett veldig stort hjerte for mennesker og omstilling. Omstillingsarbeid og endringsarbeid i bedriftene. Er det noe som har kommet underveis, eller er det noe som du tenker du har hatt i deg lenge?

JL: Det det er ett veldig interessant spørsmål. Jeg har vertfall blitt mer bevisst på det i løpet av de årene som jeg jobbet i privat næringsliv, at du må jo ha med deg folk på de prosessene du skal gjennomføre. Det er alfa og omega. Og for å ha med deg folk så bør du ha en viss interesse for folk tenker jeg, være litt nysgjerrig.

SS Jeg tror vi skal komme tilbake til dette her med hvordan man leder, både i gode og vanskelige tider. For nå er vi midt oppi kanskje en av de største krisene vi kommer til å oppleve i vår levetid. Og jeg må innrømme at jeg har vært flink til å tenke at de store overraskelsene kommer alltid fra den kanten du venter det minst. Og derfor snakker jeg om endring, og likevel står jeg i ett sånt positivt sjokk over hvor mye vi har endret oss på en uke eller to etter at Corona traff oss med full kraft. Og både det negative, men også det positive vi har lært av denne super raske endringen. Og du som sitter oppå en næringshage og har ett sånn helikopterbildet, for hele området deres må ha noen utrolig spennende perspektiver der.

JL: Ja, hvem skulle trodd. For 14 dager siden så var jo situasjonen en helt annen. Så det her er jo en situasjon som er umulig å forutse. Og da er du jo inne på. Og det blir jo veldig tydelig hvor godt man er rustet for å takle en krise som vi er inne i nå. Hvor stor omstillingsevne har du, hvor solid er selskapet ditt, hvor mye egenkapital har du? Det er mange ting. Så det blir veldig operativt når man jobber med små og mellomstore bedrifter. Det merkes på kroppen. Og det er ofte familieeide bedrifter, så det er en alvorlig situasjon.

SD: Jeg tenker på en ting Jon Eystein, og det er at i den situasjon vi er i nå så er det noe som har stanset fysisk. Like bokstavelig som hvis du sitter og kjører bil og stopper bilen din. Men så er det en hel haug med ting som ikke har stanset. Også ser vi at hele situasjonen fører til at en del stanser ned mer enn det vi trenger og stanse. For å si det sånn, om du kjører fra Krødsherad og ned til Drammen så stopper bilen din, men toget som går på skinner vedsiden av trenger ikke å stoppe selv om du stopper bilen din. Og jeg kan har lyst til å diskuter litt rundt det. Det er flere sider med det, så jeg skal prøve å ta det litt element for element. Men viktigheten av at vi holder samfunnet oppe, og det som går det bør gå. Og at vi kjemper mot å komme tilbake til et normalt samfunn, og ikke bare blir passive og svinner hen og stopper mer enn det vi må. Hva er dine tanker om det?

JL: Mine tanker er at du har helt rett. Det er jo viktigere enn noensinne at vi «gunner» på i de kanalene vi kan. Og nå husker jeg ikke hvem det var som sa det, men jeg hørte det var noen som mente at vi hadde gjort et teknologisk hopp rent kommunikasjonsmessig på 10 år fram i tid i løpet av 14 dager.

SD: Ja, det var Torgeir Vaterhouse som sa det på Dagsrevyen.

JL: Ja, stemmer. Og det tror jeg han har rett i. Så det er utrolig mye som det går an å ta tak i. Og vi i næringshagen oppfordrer folk til å kjøre så mye business er usual, som mulig. Og jeg tenker også at nå er det noen muligheter. Du har ting man kan ta tak i. For eksempel utviklingsarbeid, opplæring, bygge nye relasjoner, snakke sammen med folk som driver med det samme i bygda de. Bygge nye broer. Nå er det muligheter til å kunne skape noe nytt, som gjør at du virkelig kan få fart når den krisen her legger seg.

KR: Jeg har lyst å spinne litt videre på det. Man kan se på dette som at nå er det enorme muligheter, vi kan gjøre noen nye ting, vi kan tilby noen nye tjenester, vi kan trekke frem noen nye redskaper. Hva kan dette bety for næringshagen? Kan dere bruke dette nå for å ta det steget som du kanskje har gått og tenkt på en stund, i forhold til rådgivning og betalte tjenester osv?

JL: Ja, helt åpenbart. Vi er i en situasjon hvor vi ønsker å være de gode hjelperne på mange måter. Komme med konkrete, fornuftige råd som det går an å nyttiggjøre seg av. Og det er klart at en sånn situasjon som det er i dag så er det veldig bruk for oss, så for vår del så er dette på mange måter en syretest.

SS: Bare en veldig kort kommentar fra meg, det er at dere kobler det offentlige med det privat. Er det noen viktige perspektiver der nå?

SD: Og det var faktisk noe av det jeg hadde lyst til å komme inn på. De av lytterne som nå er i nedslagsfeltet ditt i Buskerud, Jon Eystein. Så har jeg lyst å si at du som bedrift har betalt arbeidsgiveravgift, og du har betalt skatt, og du har sprøytet midler i fra selskapet ditt inn i fellesskapet vårt. Men det er noe midler som kanaliseres tilbake også, og noe av det går nettopp gjennom næringshagen. Så til de lytteren der ute som driver bedrifter, så har vi næringshagen i Buskerud med dyktige folk og muligheter til å hjelpe dere. Bruk dem, for det er en rettighet dere har betalt før. Og dette er en måte som fellesskapet gir tilbake til din bedrift. Og jeg vet at det er mange som ikke er noe særlig flinke til å bruke dere, men kom dere opp og bruk næringshagen! Så våkne opp, er det jeg har lyst til å si til lytteren.

JL: Enig der Sjur. Der er mange gode verktøy i verktøyskrinet vårt som kan hjelpe deg som bedrift, både når det er vanlig drift men også i en sånn krisesituasjon som det er nå. Så det er bare å ta kontakt.

SS: Folk har gått litt for mye i panikkmodus, og jeg opplever at veldig mange bestillinger blir utsatt eller avlyst. Og folk opplever det nesten som for aggressivt eller litt umusikalsk hvis man prøver å argumentere for at man må fortsette å satse på intern kommunikasjon om noe positivt også. «Ja, men det kan vi ikke gjøre når vi har permisjoner og permitteringer og sånt», men jeg tenker at det er viktigst. Du må vise til de folka at det kommer til å gå over, markedet er ikke dødt, det er bare satt på pause. Og det viktigste vi gjøre nå er å sørge for at vi kan sette i gang så raskt og effektivt som mulig, kanskje med nye tjenester når dette her er over. Og det kan være over på to måneder, eller to uker, eller fire måneder, vi vet ikke.

JL: Det er jeg veldig enig i. Her gjelder det å se mulighetene, og selvfølgelig skal man ikke være naiv eller blåøyd, men å ta de mulighetene som dukker opp. Og et godt eksempel er en bedrift som jeg snakket med her forledendag, som snakker om å innføre et nytt ERP system i bedriften, som de har snakket om lenge. Det er en produksjonsbedrift. De må jo naturligvis permittere noen ansatt i produksjonen, men i stedet for at de skal gå ledige så tar de dem inn igjen, og kjøre implementering av et nytt datasystem og en fullstendig opplæring av det. Så hvis dette ikke blir en for langvarig prosess, så vil de komme styrket ut av det her på andre siden. De har ikke tatt seg tid til det før, men nå tar de seg tid.

SD: Det er en setning som går ut fra innovasjonsfaget som heter «Alt må endres for at ingenting skal endres». Og det vil si at av og til kommer det nye løsninger, og du må endre på det for å klare å holde deg inne i markedet. For å beholde den markedsandelen du har, så må du kanskje endre totalt hvordan du selger. Butikkbransjen er sånn, alt må endres for at ingenting skal endres. De trues med handel fra Kina, handelslekkasje, harry-handle og alt mulig. Og nå ser vi hvordan vi har gjort unna kanskje 10-15 år med datautvikling i løpet av noen uker. Altså, vi endrer på alt, for at vi skal få tilbake det normale samfunnet som vi hadde. Igjen så er ordtaket «Alt må endres for at ingenting skal endres». Det ligger veldig mye i det, og det kommer tilbake som en boomerang opp igjennom historien gang på gang.

KR: Ja, jeg tenker at dette med teamarbeid skjedde. Og til dere Jon Eystein, dere har vært kjempeflink til å være team og jobbe godt sammen! Også vet vi at det å jobbe i gode team er utrolig viktig. Og jeg tenker at det blir bare enda viktigere nå og fremover. Det å verdsette den teaminnsatsen. At vi ikke vi blir Solo-løpere som løper på være vår planke, men at vi bruke hverandre. Fyller på med kunnskap hos hverandre, og viser dette ut til kundene. Noen tanker du har rundt det?

JL: Ja, jeg tror du har helt rett. Og det det kan man jo tenke på i ett mikro og makro perspektiv. Det er viktig å være team nå innad i bedriften. Og for eksempel det å skaffe seg gode rutiner.

Har man for eksempel morgen møter til vanlig, fortsett med det via teams. Møt kollegaene dine digitalt klokken åtte hver morgen, ta en kaffekopp sammen. Husk på å spør hvordan helgen var. Det er like relevant nå som for 14 dager siden.

SS: Jeg tror det å huske å være sosial i denne krisen er noe som kommer til å være ekstremt relevant. Det å ufarliggjøre at det er noe teknologi vi bruker for å være sammen er kjempe viktig del av det.

JL: Helt klart. Og du prater om å jobbe i team Klaus, og det er noe som vi i næringshagen brenner for. Tilbake til den koblingsboksen som du nevnte, Silvija.

Vi har jo gode eksempler på for eksempel industriforening, samarbeid og klynger, bedriftsnettverk, at du kan løfte ting opp på et høyere nivå. Og i disse tider så bør man hvert fall strekke ut en arm, og prøve å samarbeide. Og da kan næringshagen være god å ha som en fasilitator i den jobben.

SD: Jeg må jo nesten si litt spøkefullt at dette her er jo den introvertes tid som kommer nå. Og grunn til at jeg sier det er at jeg er introvert type selv. Og alt har jo vært på den ekstrovertes følelser. Vi skal mingle, og vi skal gjøre det og det. Også er det neon av oss som elsker å sitte på hjemmekontoret og jobbe mutters alene, å få gjort tre ganger så mye når vi sitter alene hjemme enn når vi driver og blir forstyrret av folk. Og nå er det endelig blitt den introvertes tidsalder.

Vi kan virkelig få jobber, og få alt unna. Og da har jaggu alt arbeid forsvunnet når vi endelig er i modus for å få gjort ordentlig mye arbeid hjemme.

SS: Og ikke bare det Sjur, men du får ikke lov til å sitte alene i denne snekkerboden din lenger. For nå kommer vi inn på skjermen din.

SD: Ja, jeg har gått og isolert meg oppi hulen min oppi verksted mitt. Og der kommer jaggu Lørn.tech og drar meg ut.

SS: Hva sier du Klaus?

KR: Jeg tenkte på det du sa i ste, Silvija. At man kan oppleve at ting skal stoppes, det skal utsettes, det er ikke noe bra. Og kanskje det er det vi må oppfordre til. Det er å gi oppmerksomhet til de som er ildsjeler, de som brenner for ting, de som har mye i hue av ideer, la de komme frem, la oss verdsette det, ikke at vi slår det ned. For det er egentlig det de bidrar med som gjør oss alle mye bedre.

SS: Jeg har lyst å be Jon Eystein gi oss noen nye konsepter. I hver av disse Lørn podcaster, Jon Eystein prøver vi å få gjesten til å komme med en slags demi-guide i et eller annet de er eksperter i. Og det jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å få deg til å si litt mer om er dette offentlige virkemiddelapparatet. Bare navnet er nok til å skremme vettet av de fleste. Og der er det Innovasjon Norge, Norges forskningsråd Siva, men så er det disse klynger og bransjeforeninger og næringshager. Kan ikke du guide oss litt igjennom de begrepene. Hvem gjør hva, og hvordan kan vi ha glede av det?

KR: Da trenger vi flere timer, Silvija.

SS: En Demi-guide da.

JL: Det var litt av en challenge. Men jeg er glad for at du spurte, for jeg har jo min bakgrunn i fra privat næringsliv. Så jeg ble introdusert for de begrepene for kun ett års tid siden, så jeg kunne godt trengt en dummie-guide da når jeg begynte. Men veldig kort fortalt driver jo forskningsrådet med forskning og innovasjon. Innovasjon Norge gir støtte direkte inn i bedrifter, eller kan gjøre. Mens Siva er en aktør som støtter indirekte, det vil si at Siva støtter gjennom næringshagene som finnes rundt omkring i landet vårt. Så næringshagene kan komme med råd og kompetanseheving inn i bedrifter, og så er det da supert av det offentlige, av Siva. Og en av de viktige jobbene en Næringshage gjør er blant annet å skrive søknader som går mellom bedriftene, til for eksempel Innovasjon Norge. Der har du den koblingsboksen igjen. Og skattefunnsøknader som går til forskningsrådet. Så næringshagen er på mange måter enn sparringspartner for næringslivet, inn imot dette virkemiddelapparatet. Og det det dreier seg om er rett og slett å få fart på næringslivet i Norge. Gode prosjekter.

SD: Jeg kunne hatt lyst og kommentert litt på skattefunn, bare for å ta det. Jeg har jo drevet med innovasjon i mange år og hatt skattefunnprosjekter tidligere. Og var med å dra fram skattefunn på 90-tallet som en rettighet for norske bedrifter. Da jobbet jeg Nho systemet, og det skulle være en lav terskel, enkel og grei rettighet som bedriftene har. Igjen, akkurat som det er en plikt å betale skatt så har du også noen rettigheter der du kan få noe tilbake. Og jeg må jo si at det er blitt så komplisert nå at du trenger hjelp for å gjøre det. Og da er jo næringshagen der. Og tro meg kjære lytter, jeg snakker av erfaring. Det begynner å bli så komplisert at du trenger hjelp for å få til den søknaden, og der er næringshagen for å hjelpe deg. Det er bevilga 1,2 milliarder kroner til skattefunn framover i en ny bevilgning, og vi har firmaer som lever av å skrive søknader. De tar 20% av beløpet, så det er en tankevekker at myndighetene bevilger 1,2 milliarder kroner og 240 millioner av de risikerer vi i verste fall går i lomma på konsulenter for å utforme søknaden. Nå er jo dere sånne konsulenter også, men det er på andre premisser. Dere er lagspillerne våres, mens de andre er mere kommersielle blodigler.

SS: Kan jeg spørre deg Jon Eystein, hva var finansieringsmodellen til næringshagen. Hvem eier dere?

JL: Det er forskjellige modeller på hvordan en Næringshage blir eid. Men Buskerud Næringshage sin største aksjonær er Siva.

Også er vi eid av et næringsselskap i Nore og Uvdal kommune som er ett av nedslagsfeltene våre. Også har vi noen større private aktører, sånn som midtkraft og Skue Sparebank.

SS: Men det er lokale patrioter som er med å bygge næringslivet i tillegg en stor Nasjonal aktør som Siva.

KR: Jeg vil gjerne gå over til dette tema som handler om ledelse. Jeg tenker i dag vil du oppleve at folk håndtere den situasjonen vi er i på forskjellige måter. Så det betyr at vi som er ledere må oppføre oss, eller kanskje opptre på litt annen måte enn det vi gjorde for en uke siden. Og det kan være noe som du også ser hos deg, Jon Eystein, hva du selv gjør som leder, og hva du nå verdsetter hos andre rundt deg. Hva forventer du skal skje og hvordan er det du støtter opp under det?

JL: Ja, og være leder i vanskelige tider er en utfordring. Men jeg tenker at man da er tilbake til litt grunnleggende verdisyn, etikk og moral. I den situasjonen som vi er i nå som land, og som næringslivet er i så er vi jo mer enn noen gang avhengig av den tilliten som dette samfunnet er basert på. Så mitt ønske til de jeg jobber sammen med, er at man tar ansvar, og at man ikke nødvendigvis blir fortalt hva man skal gjøre hele tiden, men at man faktisk er litt proaktiv. Også er jeg veldig opptatt av at vi skal ha litt godt humør. Vi må ha litt galgenhumor og prøv å lette stemning litt. Det er mange som har nok bekymringer nå, og da er det viktig å kunne le litt.

SD: Du har jo ett fint materiale da, altså kollegaene dine. Klaus og jeg kjenner jo flere av dem og det er jo en fin gjeng dere har.

JL: Takk for det. Jeg er enig.

SS: Jeg må skyte inn, du har sendt meg litt input før vi begynte å gjør denne podcasten. Og jeg må innrømme at jeg bli litt småforelsket når jeg leste at din anbefalt lesing er Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, for du sier at det ikke alltid var bedre før. Det finnes som regel et troll, men alle har mulighet til å vinne prinsessa og halve kongeriket. Og grunnen for at jeg synes det var så flott, det er virkelig veldig mye gammel ledelses visdom i våre eventyr, men også en viss respekt for det som gjør oss unike i dette landet. Den griper sjela vår riktig måte for å ta de store risikoene, og holde ut, og der har du en annen kommentar på ett annet folkeeventyr som du relaterer til ledelse. Og det synes jeg var utrolig vakkert. Du snakker om bukkene bruse, og du sier at som leder burde du ha evne til å forklare hvorfor bukkene skal gå med deg over brua, hvor det bor et troll, og det er kanskje teknologien, eller andre troll i disse dager. Men gresset er så mye grønnere på den andre siden, at du klarer å få dem til å gjøre det. Det å motivere folk til noe som de i utgangspunktet ikke har lyst til å teste å prøve for de har det godt nok sånn som det er. Og det er noe av det ledelsesparadokset som du snakker om her.

JL: Ja, det er riktig. Vi mennesker er jo i utgangspunktet redde for omstilling og det nye. Vi er jo nytelse søkende og kortsiktige av natur. Derfor er det viktig å ha en forståelse for det, og ha respekt for det, for det er jo noe som ligger veldig grunnleggende i oss mennesker.

SS: Men jeg vil da skyte inn en ting til. En av de kommentarene jeg har hørt fra en av dine kollegaer er at litt for mange næringshager sliter nå, og permitterer folk, for det er en opplevelse av at det er lite å gjøre, mens jeg har inntrykk av at dere går motsatt vei, og dere satser skikkelig hardt nå for å bygge motivasjonen i de lokale næringslivet. Blant annet gjennom denne podcastserien. Og jeg tror det motet som dere viser nå er noe som dere får veldig mye igjen for når livet er sånn noenlunde normalt igjen. Har du noe råd å gi til andre næringshager om hvordan skal man kjøre gjennom nå?

JL: Ja. Det er behov for dere. Det er behov for kompetansen, og den må dere bare tørre å stå inne for, være rak i ryggen, oppsøk bedriftene aktivt og fortell hva dere er gode til. Så gunn på, det er mer bruk for dere nå enn noensinne før. Så ja, det er vell egentlig det rådet jeg har og gi.

KR: Når du sier det så tenker jeg at det er helt riktig. Man må være fremover lent og så kan det være noen som sitter og tenker at «Ja, men det å kontakte bedrifter er vrient og det er ikke sikkert at jeg får det til». Har du noen gode råd hvordan man skal komme rundt den?

JL: Det verste du kan få er nei.

SS: Jeg har lyst å spørre Claus om et råd nå egentlig. Noe av det som gjør denne krisen så skummel er for det første at den var helt umulig å forutse, og for det er den umulig å fremskrive. Vi vet ikke. Vi vet ikke om det er 2 eller 4 eller 6 eller tolv uker, eller lengre. Og Klaus, du er en maraton mann og en maraton syklist. Og jeg trenger ett lite tips om hva gjør du når du tenker at det er så langt, og nå klarer jeg ikke mer. Hvordan motivere man seg for det lange tunge løpet?

KR: Det handler om at man må ha ett langsiktig mål og strekke seg mot, også må man bryte det ned i noen små distanser. Og si til seg selv at dette er bra, gi seg selv litt klapp på skulderen på de små distansene. Det er egentlig det som gjør at du klarer å gjennomføre den lange. Og det er klart når man løper sånn ute å gjennomføre en maraton, så gjør man det veldig alene. Her trenger vi å gjøre dette sammen med andre mennesker. Så vi må ha noen vi kan skape glede sammen med. Så jeg tror veldig mye på dette at her får vi ikke en premie med gull eller bronse når vi har kommet gjennom denne situasjonen, men vi skal glede oss over de små tingene vi får til. Også skal vi gå på!

SS: Jeg husker at vi hørte på nyhetene som alle gjør for tiden. Og jeg vet ikke om jeg en gang orker mer. At vi kanskje måtte se i 18 måneder noen form for Corona tiltak. Også tenkte jeg at det klarer jeg bare ikke. Men poenget er at vi må fikse de to ukene som vi er i nå, også kommer vi til de neste to ukene, også finner vi ut hva som må gjøres da.

KR: Ja, det er akkurat det jeg mener. Og da må du hele tiden jobbe med noe som er i dag og i morgen. Også er det det vi har grepet på, også gleder vi oss over det at vi får det til.

SD: Og det var det jeg lurte på med deg også Jon Eystein. Ser du noen delmål framover? Hvis du ser på de to neste ukene frem til påske, er det noe aktiviteter for dere i næringshagen som er viktig at dere setter alt inn på nå?

JL: Ja, for vår det så er det å ha fått en så god som mulig oversikt over næringsliv i de kommunene som vi er representert i. Og i tillegg så er det å kunne nyttiggjøre seg av alle de tiltakspakkene som regjeringen kommer med nå, og ikke bare regjeringen men også fylkeskommunene. I tillegg vet jeg også at en del av de små lokale kommunene er i ferd med å lage sine egne tiltakspakker i større eller mindre grad. Så, det å forstå og kunne nyttiggjøre seg av de tiltakene som kommer, det men jeg er et veldig viktig delmål nå fram til påske.

KR: Jeg er veldig glad i ordtak, og jeg har et annet ordtak som heter at «Når forandringens vind blåser, så bygger noen vindmøller, mens andre søker ly». Og nå er det jo forandringens vind som blåser, og vi ser jo at noen å grave seg ned og stanser alt. Og man skulle nesten tro at de gjør seg klar for å få en atombombe i hodet. Mens andre jobber iherdig for å få samfunnet tilbake på beina. Og vi skiller oss i ganske to tydelige grupper der, det er de som stanser og de som driver de i gang. Og du vil vel da sikkert si at dere er de som bygger vindmøller, og ikke søker ly i forandringens vind. Er det en riktig observasjon Eystein?

JL: Det er riktig observasjon, men kanskje enda viktigere enn det er at vi prøver å få næringslivet til å gjøre det samme. Rett og slett poengtere og å få fram mulighetene som ligger der nå. Det er ikke enkelt, det er helt åpenbart, men det noen muligheter som dukker opp.

KR: Der kan jeg kanskje være med å forklare noe av det som skjer, fordi det er noe av det som er gøy innovasjon er at det er egentlig veldig enkelt, og samtidig utrolig vanskelig. Og jeg har hatt gleden av å jobbe med institutt for fremtidsforskning i København i mange år, og de så på mennesker og opplevelser av tid. De hadde nemlig en satsning på tid en gang i tiden. Og da fant de ut at 10% av oss er fremtidsorientert, så det som kommer er spennende, og framtida er en gode. 20% av oss er fortids orienterte, det vil se at det som var er bedre enn det som kommer. Og 75% av oss er nåtids orienterte, vi står midt i hvor halvparten ser framover halvparten ser bakover. Og hvis vi ser på det, de fremtidsorientert kunne påvirke jobben sin, de kunne påvirke samfunnet sitt, de kunne skape nye løsninger. De fortids orienterte, mange av de hadde ikke en gang mulighet til å påvirke sin egen familie, de var så skjebnebundet, så de var inkrementelle og pakket inn. Og nå ser vi det veldig tydelig, hvem er fremtidsorientert, hvem løfter landet på beina igjen, hvem er fortids orientert og slår på alt av bremser og graver seg ned i sanden og helst ber alle om å tømme et lass med jord over dem så de blir helt borte. Og hvem er det som står der og vaker og lurer på hva i helsike er det som skjer rundt oss. Så det laget splitter oss og tydeliggjør oss som mennesker veldig mye i den krisen her.

SS: Men jeg tenker også at det er noe som har vært så utrolig interessant de siste to-tre ukene. Og det er dette her med at ekstreme situasjoner bringe frem folks tydelige preferanser, eller true colors. Og det å se at noen er optimister, noen er pessimister, noen er pragmatister, noen er egoister, noen vil bare ikke. Så det er veldig interessante tider.

KR: Jeg noterte meg Jon Eystein sa «Ta ansvar». Det likte jeg veldig godt. Så det er litt appell fra meg. At hvis hver enkelt av oss nå tar ansvar og tenker gjennom den jobben som jeg står i «Hva kan jeg gjøre nytt, hva kan jeg gjøre litt annerledes, hvordan kan jeg utnytte denne situasjonen vi er i nå positivt», uten at det er Jon Eystein som skal komme og si at «Nå skal du bruke tiden din sånn».

SS: Jeg har spurt Jon Eystein hva han tror er relevant kunnskap for fremtiden, og da snakker han egentlig om akkurat det han snakker om nå også, og det er hvordan mennesker fungerer, hvordan de motiveres, hvordan vi kan bygge samspill og kommunikasjon, og etikk. Jeg vet ikke om vi skal åpne den etikk boksen, du er uten tvil en filosof i fåreklær. Men hvordan tenker du etikk skal være viktig for oss?

JL: Bare når man så på pressekonferansen fra regjeringen klokken 08.00 i dag tidlig, så snakket man om tiltak som landet ikke har sett maken til. Direkte støtte til bedrifter som trenger det. Men de var også veldig ute og poengterte at her er det viktig at det ikke blir misbrukt. Jeg tror at noe av den viktigste fordelen vi har i Norge, er den grunnleggende tilliten til at folk tar gode valg og er edelige å redelige. Den verdien tror jeg bli ekstremt viktig å ta med seg videre i framtida. Også hvis du skal over på mer digital kommunikasjon, hvor du ikke møter folk. Du kan ikke kalibrere folk på den samme måten som du gjør når du møter de ansikt til ansikt. Så du er avhengig av tillit, vi må stole på hverandre. Og for å ha en god tillit så må folk ha ett visst etisk kompass tenker jeg. Og ikke utnytte situasjoner, men faktisk spille andre gode. Akkurat som jeg opplever at vi gjøre den podcasten her for eksempel, her spiller vi hverandre gode.

SS: Kan du si litt mer om hva du tror er spesielt bra i Buskerud, og hva tror du er spesielt bra i Norge i forhold til privat offentlig samspill. Jeg mener at vi er egentlig ganske unike der også.

JL: I Buskerud har man en sånn unik kombinasjon av at det er ganske sentralt, men samtidig så er vi på bygda. Så det er faktisk en ganske god og stabil og industri. Og i tillegg så er det veldig mye reiseliv og vakker natur, og folk er fremover lente. Så har de den fine miksen av bygd og allikevel at det er ganske sentralt. Det liker jeg veldig godt. Når det gjelder kommunikasjonen mellom det offentlige, så er det en vellvilje som ligger i bonn. Og så er det bra at man har Næringshagen til å oversette byråkrat språket til språk man bruker i privat næringsliv. For der er faktisk to vidt forskjellige verdener. Man trenger noen til å være tolk der.

SS: Jeg har spurt om du kunne lage en liten liste av dine beste tips til å håndtere denne krisen vi er i nå. Jeg skal lese det opp, og så lurer jeg egentlig på om Sjur og Klaus har lyst og legge på noe der. Og det du sier er det viktigste nå er likviditet og likviditetsstyring. Også må vi tenke just-in-time, være raske på det vi kan gjøre nå. Vi må være proaktiv i forhold til banken og egentlig kanskje det offentlige apparatet. Du bruker Sun Tzu og sier at man skal være Agil, kunne raskt snu og tilpasse seg nå. Også må vi ikke glemme å fokusere på vår egen

produksjon, og få litt bevegelse og frisk luft. Er det noe dere savner her Klaus og Sjur?

KR: Jeg synes er veldig bra liste. Og mange ting som jeg kjenner igjen. Og så er jeg litt redd for at vi kanskje nå går mye i oss selv, vi tenker internt. Vi blir bekymret for hva som er i kassa og disse tingene. Så det er viktig at vi ikke glemmer å være nær kundene. Sa jeg kunne tenke meg å løfte den høyt opp og si at det er kanskje nummer en.

SD: Jeg tenker på en annen sak med den krise, og at det kanskje er fint at vi har fått denne krisen her. Og det jeg mener med det er at av og til så har vi godt av å få oss en på trynet. For det er del av oss som våkner opp da. Og når jeg ser på faren min for eksempel, han er født i 2020 så var noe av de likeste som skjedde i livet hans krigen. Og når jeg hører på mennesker som har vært med på oppbygging av Norge etter krigen, så er det noen historier og forestillinger som er sånn «Hvorfor har ikke jeg fått tatt del i det her». Og vi vil ha en forebyggingsperiode nå etter at næringslivet våres har fått knekt ett par ribbein og kanskje mer. Så kanskje vi nå er så heldige at vi har fått oss et slag i trynet i krise, som gjør at vi får slutt på noe gammelt, vi får inn noe nytt. Vi kommer tilbake, det blir på en måte 40 og 50 tallet på nytt med oppbyggingen av Norge. Vi snakker fellesskap og dugnad. Politikerne våre har sluttet å krangle.

For å si det rett ut, dette her må da være en fantastisk tid. Det er virkelig ikke noe tid for å grave seg ned i bakken. Det er en tid for å bygge opp og for fornyelse. Det er nå innovasjon skjer, og da må vi å ta tak i det. Hilsen innovasjonsprofessor.

SS: Det er litt det med «Necessity is the mother of all invention». Og nå er det necessity for første gang på lenge.

SD: Ja, endelig er det sånn at vi blir røsket litt i.

SS: Jon Eystein, du sier at som leder så er du inviterende, inkluderende og transparent. Du liker å invitere ditt team til å tenke selv. Jeg trenger ett råd der. Jeg vil så gjerne være sånn, men jeg er ikke noe flink til å gi dem nok tid, og jeg blir veldig fort sånn at «Ja men, jeg synes det er bedre sånn». Hvordan klarer du å la være å si det?

JL: Nei, det klarer jeg ikke. Det er veldig fort gjort. Men det er sånn at de som jeg har som mine kollegaer er faktisk så på hugget at det er ofte jeg ikke slipper til selv.

SS: Har du ett livsmotto som vi kan hekte på deg

JL: Jeg tenker som sådan at «Du kommer som regel lengre med å si ja». Også er det sånn, jeg referete til Dumdum Boyz, og de sier «Du er ikke helt safe før du ligger i graven», jeg tolker det som at du må tørre litt for det er nå det skjer.

SS: Min måte å lese det på Jon Eystein, er at livet er en serie av risiko og det er noe med hvor elegant og medmenneskelig spiller du med de kortene du er tildelt. Også er det noe med å akseptere at risiko er en del av gamet.

Men nå kommer det vanskelige spørsmålet, og det er hvordan oppsummere vi vår samtale i en setning. Hva er det viktigste vi har snakket om?

JL: «Det handler fortsatt om folk, særlig nå».

SD: Og jeg har lyst til å fylle på den med og si at «Det er nå det skjer».

KR: Og da vil jeg si at «Det handler om å ta ansvar selv».

SS: Det høres ut som dere er ganske enig om hvilken vei vi skal gå. Da sier vi tusen takk til Jon Eystein Lund, altså ikke fra Lund universitet. Men fra Buskerud Næringshage for at han har vært veldig spennende hovedgjest i denne episoden av Lørn, og inspirert oss til huske at det handler om mennesker, at man må tenke selv, og at vi må ta ansvar å handle nå.

Takk til dere som lyttet.


Takk for at du lyttet til Innovasjonsverket, ett samarbeidsprosjekt mellom Lørn.tech og innovasjonsverket. Følg oss på sosiale medier, og på våre nettsider Lørn.Tech.



Hvem er du og hvordan ble du interessert i innovasjon/forskning? 

Jeg er en snill fyr, familiefar, med en fot både i by og bygd. Faglig liker jeg å se sammenhenger og ha helikopterbilde. Ble motivert etter å ha stiftet bekjentskap med ildsjeler og nettverk innen innovasjon.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? 

Være en koblingsboks; - Vi kobler privat næringsliv med det offentlige virkemiddelapparatet - Vi kobler privat næringsliv med privat næringsliv - Vi skaper arenaer der næringsliv/folk møtes, på tvers av kommunegrenser .

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon? 

På tiltak som kan gi rask effekt og det kommersielle potensialet.

Hvorfor er det spennende? 

Fordi teknologi og innovasjon kan føre med seg så store positive ringvirkninger, utover implementeringen av ny teknologi og innovasjon isolert sett.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

Det menneskelige aspektet; vår iboende redsel for nye ting, for eksempel ny teknologi.

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Innovasjonskraft; en serie med inspirasjonsforedrag holdt av dyktige mennesker, med påfølgende kurs hvor man kan fordype seg i fagfelt det ble holdt foredrag om.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

- Hvordan den menneskelige hjerne fungerer

- Samspill og Kommunikasjon

- Etikk

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? 

At vårt system er basert på tillit. Nordmenn har en grunnleggende tillit til at folk vil godt og tar riktige avgjørelser.

Viktigste nye perspektiver og overraskelser fra Covid? Noen tips?

- Likviditet og likviditetsstyring

- «Just in time» prinsippet innen logistikk har sine ulemper

- Snakk med banken og vær proaktiv

- Be agile - SunTzu

- Husk å få deg bevegelse og frisk luft

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det? 

Inkluderende, transparent og spørrende.

Noen bærekraftperspektiver? 

Vi innførte begrepet «snikbærekraftifisering» for en god stund tilbake. Legg inn små tips og råd som får mennesker til å tenke på bærekraft.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

«Man er ikke helt safe før man ligger i graven» - DumDum Boys.

Kan du oppsummere vår samtale med en setning? 

Det handler fortsatt om folk.

Jon-Eystein Lund
Daglig leder
Buskerud Næringshage
CASE ID: C0644
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 200327
DURATION : 52 min
LITERATURE:
Asbjørnsen og Moes folkeeventyr
YOU WILL LØRN ABOUT:
Kriseledelse Innovasjonskraft Kultur Agilitet
QUOTE
"Det handler fortsatt om folk."
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Autonomous Drilling

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer