Velkommen til Lørn.tech en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres, og venner. 

Silvija Seres: Velkommen til Lørn i samarbeid med kompetanseforum Østfold. Navnet mitt er Silvija Seres og tema i dag er transportteknologi. Gjesten min er Torun Degnes som er daglig leder i klyngen Sams Norway. Sams står for sustainable autonomous mobility assistance Norway. Velkommen Torunn!

Torun Degnes: Takk for det, veldig hyggelig å få være her. 

Silvija: Veldig hyggelig at du ville være med for vi har hørt veldig mye spennende om klyngen deres og gleder oss til å lære mer. Vi skal snakke litt om hvordan dere også jobber lokalt der dere er, i Sarpsborg, og nasjonalt. Og hvordan dere kobler de forskjellige kunnskapsmiljøene. Men før vi gjør det så håper jeg vi kan snakke om hvem Torunn er veldig kort så folk kan forestille seg en person bak stemmen. Hvem er du og hva liker du?

Torun: Jeg er egentlig en Mysen-jente fra Indre Østfold. Som etter å ha vært flere steder, blant annet noen år i Stockholm nå landet og parkert føttene mine i Moss. Jeg bor og trives der. Jobber over hele østlandsområdet og nasjonalt, så jeg reiser mye, men har basen på Krapfoss i Moss. Og jeg er så heldig at jeg også har fått lov til å dyrke en hobby som har blitt en livsstil egentlig. Så nå driver vi og bygger hytte ute på Fuglevik. Det er forså vidt ikke så veldig unikt, for alle nordmenn har en eller annen hytte tilgjengelig. Men vi er selvbyggere, sånn at vi gjør alt vi kan selv og har gjort det til ett livsstilsprosjekt, så det er gøy.

Når man daglig sitter foran skjermen eller i bilen så er det deilig å kunne holde på å skape noe fysisk og med hendene.

 Silvija: Da må jeg spørre deg om ett privat råd. For min erfaring er at sånne byggeprosjekter bringer deg to steg nærmere skilsmisse. Og det ser ut som dere oppsøker dette ganske aktivt. Hvordan gjør man det, og fortsetter å være venner?

Torun: Jeg tror en forutsetning er at man er like engasjert begge to, og at det er begges prosjekt. Og vi er to voksne, vi har ingen barn. Så vi kan dyrke vår felles hobby. Og man være samstemt i forhold til prioriteringer. For i perioder så blir det mye jobb og ikke så mye bygging, og da må det være greit. Også får man komme tilbake når man har mer tid og overskudd. Så vi setter ingen deadliner. Vi vil gjerne ha fremdrift.  

Vi har bygget huset vårt, også bygger vi hytte nå. Også har vi 2 leveregler. Og det ener er at vi ikke skal ha besøk av Sinnasnekker'n, og vi skal ikke ha besøk av Luksusfellen. Så hvis vi klarer å orientere oss rundt de, så tror vi det går bra.

Silvija: Men de er også innmari fint eksempler som viser hvordan du tenker på livslang læring. Det er «learning by doing». Den beste måten å lære ting på er å kaste seg ut i noe man gjøre ferdig, også finner man ut av det som regel. Veldig modig. 

Men tilbake til Sams. Hva er Sams og hvordan funker Sams? 

Torun: Sams er en klynge. Det vil si at det er en gruppe aktører som har bestemt seg for at de vil lykkes bedre i samarbeid enn hver og en for seg. Også har de et felles tema, eller felles målsetting som de jobber innenfor. Og våre partnere jobber innenfor autonome mobilitet systemer. Og det er på tvers av alle transportformer, så det der både sjø, land, luft og bane. Men alle sammen er opptatt av den muligheten som ligger i teknologi for transportsystemet. Så da har de bestemt seg for å danne en organisasjon, ett samarbeidet, ett system for hvordan vi jobber sammen. Og det er da en klynge. Så vi har med oss aktører fra næringslivet, start-ups, store selskaper. Vi har masse aktører i fra Akademiet, forskningsinstituttene og vi jobber tett med myndighetene. Så det er på en måte ett tverrfaglig samarbeid satt i system. Og det er mange klynger i Norge. Og det er noe som der vært satset på fra myndighetene sin side også gjennom flere år. Så det er en fasilitator-organisasjon for samarbeid mellom aktører i ulike bransjer og sektorer kan du si. Så min jobb er å være en form for Kirsten giftekniv mellom næringsaktører og andre aktører, og få dem til å finne samarbeidsområder hvor de kan utvikle seg. Vi er jo da en næringsklynge, så vi ønsker å se at det kommer ny næringsutvikling ut av dette samarbeidet. 

Silvija: En overskrift som du foreslo synes jeg høres nydelig ut. Det er at autonome mobilitet-systemer kan være ny norsk transportnæring. Og jeg synes dette er en utrolig flott visjon. 

Jeg tror vi tenker at «Ja, men nå kommer Tesla og nå kommer kinesere med sine selvkjørende biler og hvordan i all verden skal vi ta dem igjen».  Men vi er det landet i verden som har høyest andel elektrifisert nye biler, og ett land som er vant til å bygge transportløsninger i verdensklasse, og det å bestemme seg for at dette blir en eksportmulighet for oss er kjempeviktig. Si litt mer om det. Hvilke muligheter ser dere, og hva skal til for å kunne begynne å eksportere noe som har med mobilitet å gjøre. 

Torun: Først og fremst så ser vi jo at vi har en industri i Norge som har jobbet med autonomi i nærmere 40 år. Mye selvfølgelig også knyttet til Kongsbergindustrien og Kongsberg-gruppens ulike avdelinger. Og ikke minst også miljøene på NTNU, og rundt den maritime sektoren i Norge. Så vi har et veldig godt fundament. Det her er ikke noe vi trenger å finne opp for å tilby noe som markedet nå begynner å etterspørre. Det her er en grunnkompetanse, og en grunn teknologi som vi kan ta ut i nye markeder. Og med utgangspunkt i den store maritime næringen vi har, så har vi også en infrastruktur i industrien som vi kan bygge videre på. Også ser vi jo det at disse nye transportsystemene samler de store trendene innenfor digitalisering, elektrifisering og automatisering. Og der er vi som nasjon veldig godt forberedt. Det i kombinasjon med at vi har gode tradisjoner for å samarbeide på tvers av samfunnets ulike nivåer og grupper, så ligger det godt til rette for at vi kan bygge systemer. Og det er noe av det som er avgjørende for å få til de gode løsningene fremover. Det er og se de mer komplekse løsningene i sammenheng. Og det har vi de beste forutsetninger for i Norge. 

Og hva betyr det i forhold til eksportmuligheter? Jo, det betyr at vi kan tilby helt nye løsninger for transport av gods som vi ser at Klara Birkeland prosjektet er et eksempel på. Men også Asko sine prosjekter der vi ser hvordan vi kan transportere på tvers av Oslofjorden med autonome skip. Også disse selvkjørende, eller automatiserte transportsystemet trenger kontrollsystemer. Og her har vi også i Norge gode selskaper som har etablerte kontrollrom og kontrollsystemer for transportløsninger allerede. Og dette kan vi nå ta over til løsninger for byer og land rundt oss. Vi kan teste her hjemme, vi har selskaper som ligger langt fremme som kan ta dette ut i eksportmarkedene internasjonalt. De er der til dels allerede, men dette kan vi på en måte bygge videre ut. Så det er innenfor veldig mange områder. Vi ser det spenner gjennom hele det vi kaller for økosystemet. Det vil si at vi har alt ifra sensorer, kamerasystemer, kommunikasjonsløsninger som Telenor for eksempel tilbyr. Så setter alle de legobitene sammen til gode systemet, så kan vi levere gode løsninger. Så det er mange muligheter for både store og små aktører inn i dette feltet. 

Silvija: Jeg synes det er utrolig spennende. Det som er min erfaring etter å ha jobbet med diverse forskermiljøer er at vi er virkelig verdens ledende på sånn som sensorikk, kontrollsystemer og styringssystemer. Men også dette med å anvende det til transporter i ganske krevende områder. Jeg er imponert av tunnel-folka våre. Noen av verdens kuleste undervannstunneler og lengste løsninger gjennom fjell osv. Og man sier at kanskje Tesla, og kanskje Google sin løsning blir best på bil på vei i selvkjørende sammenheng. Men det Norge kan gjøre i skog, eller på fjell, eller på vann eller under vann, det er det få andre som kan. Og det å få dette til å henge sammen må vel være en utrolig kul oppgave.

Torun: Absolutt, og er det som er spennende også i dette feltet er jo utviklingen av delingsløsninger hvor man på en måte spør seg hvordan vi skal få til et miljøvennlig og bærekraftig transportsystem. Er det sånn at vi skal eie hver vår bil, er det sånn at min bil som jeg har ut i gårdsplassen skal bli selvkjørende? Nei, kanskje ikke. Og når vi da utfordrer det, så er det ikke nødvendigvis sånn at det er de store bilselskapene som har løsningen for fremtiden. Det kan like gjerne ligge i systemet, og måten vi tar i bruk transport på. Også har du helt rett i det at spesialområder, hvor vi kan bruke vår kunnskap som vi har arbeidet opp over mange år her oppe på den skorpa vi lever, der finnes også mange oppgaver som vi kan løse med teknologi. Og hvor vi også kan gjenbruke mye av de samme løsningene innenfor ulike områder og dermed komme raskere ut i markedet med spennende ny teknologi.

Silvija: Og det er både store muligheter, og egentlig en stor nødvendighet til dette. Vi kommer til å sitte i mer eller mindre autonome kjøretøy. Det kommer til å brukes til transport av gods osv. Og dette henger også sammen med noen mulige farer, knyttet til kunstig intelligens og bruk og misbruk av data. Vil du si litt om det?

Det er få scenarier som er skumlere enn å tenke seg at noen tar over enten infrastrukturdata og styring, eller trafikkdata og styring.

Torun: Ja, det er jeg helt enig med deg i. At det er noen perspektiver knyttet til digitaliseringen og utviklingen av kunstig intelligens som kan være skremmende, og som er skremmende. Og som krever mye av oss. Det krever mye av oss som samfunn, og det krever mye av de enkeltstående bedriftene i form av å være så forberedt som mulig, å jobbe med disse scenariene som vi kan se utvikle seg. Også er det sånn som viser det at denne teknologien og denne utviklingen, den kommer. Det er lite sannsynlig at man kan stoppe utviklingen om man skulle ønske det. Da må det i så fall være myndigheter som går inn og regulerer. Og kanskje skal myndighetene ha en regulerende rolle innenfor visse deler av dette. Og samtidig så er jeg i hvert fall veldig opptatt av at norske aktører, og norske myndigheter anstrenger seg veldig for å forstå de mulighetene, men også utfordringene som ligger i denne teknologien. Og at vi har tilstrekkelig kompetanse her hjemme til å forstå hvordan vi kan være krevende kunder, gode brukere, men også utviklere. Og skal vi kunne det, så må vi også ha både verdensledende forskere, vi må ha næringsliv og hele verdikjeder hjemme. For hvis ikke så mister vi både innsikt og kunnskap, og kontroll på verdikjedene knyttet til disse teknologiene. Og det er jeg opptatt av. 

Silvija: Jeg er 100% enig. Vi kommer ikke unna at data kommer til å brukes mer og mer. Og de som eier og data, og disse modellene på toppen av data de kommer til å ha ekstrem påvirkningskraft på oss. Og derfor er det så viktig siden vi kan ikke stoppe det, vi kan ikke beskytte oss med mindre vi bor i en hule uten noe tilgang til moderne systemer, som hele samfunnet vil være basert på. Og derfor er det kjempeviktig at vi utvikler de livsnødvendige, de mest kritiske systemene selv, og at vi har kontroll over de dataene selv. Og det betyr at vi må satse, vi må forske, vi må implementere. Og så må vi lære fort om hvordan sørger vi for at de dataene brukes på forsvarlig måte av de som faktisk tilbyr oss de tjenestene. 

Torun: Ja, veldig enig i det. 

Silvija: Og mye må vi finne ut av på våre egne veier. Men samtidig så kan vi jo bruke spennende forskning internasjonalt til å bli inspirert. Der skjer det mye spennende både i Silicon Valley og i Kina. Men du trakk frem et eksempel Fra Gøteborg som noe som inspirerer deg. Også trakk du fram en helt annen bransje i Norge, og det er Norway health tech som også inspirerer deg. Kan ikke du si litt om disse to inspirasjonskildene?

Torun: Jo, absolutt. Veldig gjerne. Når det gjelder Lindholmen science Park og det initiativet som de leder, som heter Drive Sweeden, så går inspirasjonen der veldig mye på linje med det å bygge sterke økosystemer, og sterke næringsklynger. Og ikke minst den rollen som industrien i Sverige har, det å være med å legge fundamentet for ny næringsutvikling. Sverige og Norge har litt ulik industrihistorie og industristrukturer. Og jeg tenker at vi har glede av å lære ifra våre svenske naboer i forhold til hvordan vi kan videreutvikle vår næringsstruktur. Så Lindholmen science Park er en smeltedigel hvor det utvikles veldig mye gode forskningsprosjekter, men også hvor det er ett veldig tett samarbeid mellom næringslivet, myndighetene og forskningsinstituttene. Så det er et godt eksempel fra de nordiske landene innenfor dette med samarbeid i økosystem.

Silvija: Det som er viktig der er at man er så tett på konkrete prosjekter i næringslivet?

Torun: Ja, det vil jeg si. Og at næringslivet er aktive bidragsytere og aktive bestillere inn i det økosystemet. Sånn at de sitter ikke bare på gjerdet og heier. De legger til rette med både egen infrastruktur, men også menneskelige ressurser og andre ressurser i det tette samarbeidet, og at det er veldig styrt av næringen. Sånn at forskningen og de prosjektene har så tydelig anvendelse som mulig inn til næringsaktørene. Vi trenger i Norge å øke aktiviteten rundt det vi kaller for anvendt forskning, eller det som er næringssmart. Vi trenger de forskningsprosjektene som også har litt lenger Horisont. Men utviklingen her går så fort, at skal vi klare å omsette kunnskapen vår i konkrete produkter og tjenester så må det tempoet opp. Og vi må ha større andel anvendt forskning. Så det nære samarbeidet er avgjørende slik at forskningsaktørene virkelig forstår hva det er som er kortsiktige behov i næringslivet, og at man får den overføringen til å fungere på en så effektiv måte som mulig.  

Så det er kanskje det jeg har lyst og trekker fram. Når det gjelder Norway Health tech som du minnet meg på, så ligger inspirasjonen i at norsk næringsutvikling knyttes til mobilitet og autonom mobilitet. Også er jo dette en ganske ung bransje i og med at også mobilitet er en ganske ung teknologi. Selv om vi har jobba med det i mange år, så er anvendelsen av det ut i de konkrete løsningene i ferd med å ta av nå og fremover. Og Norway health tech starta som klynge for ca. ti år siden. Og har på mange måter gått en tilsvarende reise som vi ser for oss at vi skal gå nå gjennom de siste ti årene. Så det å se at det er mulig å bygge en ny industri i Norge fra scratch, på ti år. Det er en kjempe inspirasjon for vår del nå. 

Silvija: Veldig bra. Hva tror du er relevant kunnskap og fremtiden?

Torun: Det er ett kjempe spennende spørsmål. Og jeg tror vi må fortsette å lære i alle mulige retninger. Men jeg har lyst til å trekke frem denne forståelsen og kunnskapen om hvordan man jobber med utvikling av komplekse systemer. Fordi konsekvensen av digitaliseringen og oppkoblingen av alt vi har rundt oss, gjør at avhengigheten mellom de ulike systemene øker. Og vi ser det i samfunnet vårt generelt sett. Vi ser det at vi kobler opp alle de duppedittene vi har hjemme til en funksjon opp i skyen.

Og vi blir på en måte veldig avhengig av hverandre, men også hvordan systemet fungerer på tvers. Og den kunnskapen om og designe, og utvikle, og teste og verifisere, og teste at ulike begrepssystemer fungerer, den blir viktig. Og på egentlig alle nivåer. Vi har jobber mye sånn innenfor systemer når det kommer til systemarkitektur systems engineering som går på hvordan delsystem og systemer skal fungere teknisk. Men når vil løfter det opp også, og ser på hvordan vi skal organisere samferdsel for eksempel. Hvordan vi skal velge, om det er tog vi skal bygge eller om det er andre mobilitetsløsninger som vil overta, så trenger vi å se på systemet på et litt annet nivå. Og verktøy og metoder for det. Det kommer vi til å ha veldig stort behov for, og veldig stor glede av å ha framover.

Silvija: Det er veldig spennende å høre deg på dette her. For jeg er enig i at verden kommer til å bli mer og mer kompleks. Alt henger sammen med alt som vi pleier å si på enkelt legospråk. Men det å likevel prøve å sortere disse sammenhengene og klare å prioritere mellom dem. Det kommer til å kreve ganske mye, både tverrfaglig kunnskap, og ydmykhet og mot samtidig. Både som ledere, og de som bygger ting. Og der er det litt morsomt å se på bakgrunnen din. Du er veldig positiv om blant annet fagmiljøene på AHO?

Torun: Ja, arkitekt og designhøgskolen. 

Silvija: Også er du utdannet industridesigner fra SHKS. Hva er det?

Torun: SHKS er forkortelse for statens håndtverk og kunstindustri skole. Og den utdanningen ligger da på arkitekthøgskolen. Den ble flyttet over for 25 år siden kanskje.

Silvija: Dette er kjempespennende. Du driver ikke bare med selvbygging, med du driver også med foto. Og nå skjønner jeg litt mere sammenhengen. Når jeg tenker meg om at du du er egentlig en industridesigner. Og det å kombinere det kreative som du må ha i deg, sammen med det super strukturerte. Det er kjempe utgangspunkt. Jeg tror det motet og den kreativiteten til å prøve nye ting osv, tenke tverrfaglig ikke minst. Det må komme godt med når for eksempel transportsystemer endres forbi all gjenkjenning.

Torun: Ja. Jeg er veldig glad for at du ser det. For jeg har jo med bakgrunnen min som industridesigner ifra Oslo helt på en måte vært skolert i å jobbe tverrfaglig. Vi ble på en måte trent i å bringe inn de perspektivene som var nødvendig å bringe inn når du skulle skape et produkt fra scratch. Hele metodeverket i forhold til å jobbe mot det ukjente på en strukturert måte, men også det å bringe inn alt fra markedsperspektivene, til de økonomiske perspektivene, til tekniske perspektiver, det humanistiske perspektivet og moderere det samspillet til det jeg pleier å kalle det beste kompromisse, fordi at ingen kan på en måte vinne helt hvis man skal finne den felles løsningen. Og den kunnskapen, og den plattformen som jeg fikk med meg fra det studiet har vært uvurderlig, egentlig gjennom alle de jobbene jeg har hatt. Både som designer i starten, men også som leder på et senere tidspunkt. Så jeg synes det har vært ett veldig verdifullt utgangspunktet for min del. 

Silvija: Jeg ser også at du anbefaler Doga sin side med gode eksempler innenfor «systems oriented design». Og jeg har hørt dette før, jeg fikk ikke tid til å undersøke det eller lære meg mer om det. Men jeg har hørte Norge er veldig sterke, om ikke verdensledende også innenfor nettopp dette med tjenestedesign og modellering av brukeropplevelser osv. Kan du lære meg noe mer om det?

Torun: Doga - design arkitektur Norge. Er det norske senteret for å fremme bruk av design og arkitektur. Og de har hatt noen spesielle prosjekter og fokusområder som de har jobbet med gjennom mange år. Blant annet det de kaller for edit program. Altså innovasjonsprogram hvor de har tildelt midler til prosjekter som har tatt i bruk design som metode for å utvikle nye produkter og tjenester. Og tjenestefeltet har kommet veldig sterkt de siste årene, og hele metodeverk rundt utvikling av løsninger har utvidet seg og tillagt seg en gren innenfor tjenestedesign, og er spisset mot systemorientert design. Sånn at her ligger det en ganske mange årig utvikling av et ganske omfattende metodeverk som tar i bruk også visuelle teknikker som ett viktig verktøy for at du skal kunne snakke sammen rundt de komplekse løsninger. Så Doga har jo som oppgave i å formidle dette ut til folk og fe hvis du skal si det sånn. Altså det er de som skal hjelpe oss å forstå hvordan dette kan brukes, både i samfunnet men også i næringslivet. Så de har noen fine eksempler på sin hjemmeside. Blant annet ett av de prosjektene som de har hvor de samarbeidet med Universitetssykehuset i Oslo rundt dette med organiseringen av brystkreftpasienter og deres reise i fra de er hos fastlegen og får et behov for å bli videresendt til utredning, hvor de reduserte ventetiden med 90%. Sånn at det og se på systemene å bruke disse metodene kan gi fantastisk resultater.

Så det er inspirerende. Og der finnes mange eksempler. Så der kan man finne eksempler som er relevante for sin bransje og sin næring.  

Silvija: Du anbefaler også serien Black Mirror og I Human for å tenke litt på konsekvenser av teknologien. De er sånn som begge pusher det litt langt, men likevel er det fristende å diskutere de i etterkant. 

Torun: Ja. Man skal, vertfall vi som er teknologioptimister bli minnet på at denne medaljen har en bakside. Så tror jeg at det er fint å bli utfordre litt. Også kan det være i det litt ekstreme at man kan finne de gode diskusjonene om hva man vil og ikke med denne teknologien. Og for meg så er kanskje spesielt det som ligger i kunstig intelligens veldig tett knyttet til etikk og filosofi i forhold til hvilket samfunn er det vi ønsker framover. Hva skal være verdiene våre og styre etter. Og hvordan skal vi sørge for at vi i så stor grad som mulig får en løsning av teknologi i samfunnet som gagner oss. Så jeg tror vi må diskutere de sidene aktivt mye mer, og gjerne på en verdibasert plattform, for å kunne hjelpe hverandre å gjøre gode valg fremover.

Silvija: Tre litt tidssensitive spørsmål. Det ene er hva er det viktigste du har lært fra Covid, eller hva er det viktigste du har lyst å formidle relatert til covid? Det andre er om det er noe spesielt dette gjør med deg som leder nå. Og også litt uten direkte kobling til det, men bærekraftperspektiv har vi ikke snakket så mye om. 

Torun: I forhold til covid-19 så kan du si at jeg opplever at nesten fra dag til dag nå i denne fasen så får man noen nye perspektiver. Ikke minst hvor fort hverdagen kan endre seg når noe dramatisk skjer. Det er en side av det. Samtidig så er du veldig godt å merke, at selv om mye er snudd opp ned, så er det også mye som fungerer som det skal. For meg personlig er min hverdag fortsatt full av oppgaver heldigvis. Men jeg sitter foran skjermen hver dag. Jeg slipper å sette meg i bilen og bruke tid på reise, jeg kobler meg opp og tar møtene digitalt i stedet. Og det fungerer i all hovedsak like bra som om jeg hadde sittet og kjørt noen timer i bil i stedet. Så jeg har vært nødt til å lære meg nye verktøy, jeg har blitt pushet over i å ta i bruk digitale workshop fasiliteringsprogrammer, som har fungert veldig bra. Og kanskje bedre enn disse tradisjonelle gule lappene som jeg er veldig vant med. 

Silvija: Vi har lenge snakket om at vi burde kanskje gjøre podkaster digitalt, eller online som vi gjør med deg nå. Også har jeg strittet imot. Jeg visste at teknologien var der, men jeg vil bli kjent med folk og jeg vil treffe dem og det blir bedre samtaler når vi er i samme rom osv. Og nå måtte vi bare. Også opplever jeg egentlig at samtalene blir like gode, og man føler at man blir kjent likevel. Så det er en ganske spennende psykologisk side av det å bli tvunget. Denne tvangsdigitaliseringen kan vise seg å være veldig god for oss på mange fronter.

Torun: Ja, for meg er det ganske overførbart til det å drive med innovasjon generelt sett. Jeg har ofte sagt at det er ingen bedrifter som frivillig går inn og jobber med radikal innovasjon uten kniven på strupen, fordi det motet som kreves og den smerten man skal igjennom når man skal utforske noe nytt, å skape noe nytt. Den vegrer man seg litt for når man har noe som fungerer. Og de kjenner jeg på nå, at jeg har blitt tvunget til å ta i bruk ting som jeg visste var der. Også viser det seg at det var veldig bra. Så det har en hel del fellesnevnere når man ser finanskriser tidligere hvor det er store næringsstrukturer som har gått ned. Så trigger det en innovasjon og kreativitet, og man blir nødt til å gjøre noe. Fordi at det man er kjent med funker ikke lenger. Så jeg tror at det kan komme mye verdifullt også ut av en sånn krise som vi har nå. Selv om det er veldig spennende tider, og det er veldig uforutsigbart akkurat nå hvilke konsekvenser det får på kort og lang sikt. Men for meg som leder så er det nå på en måte veldig viktig å trekke på den kunnskapen om å orientere seg i ukjent terreng og det trygge i det. Det blir mitt perspektiv nå. 

Silvija: Og det er en ganske spennende utfordring. Noen av det som jeg synes var veldig vanskelig i å være leder i en gründig bedrift, i motsetning til det å være styremedlem i mye større bedrifter, er at når kartet er noenlunde kjent, og du har modeller og verktøy for å styre med og etter, så er det mye lettere å være påståelig. Men den usikkerheten på at vi faktisk ikke vet hva som funker, men vi må teste masse og det må skje fortere. Det synes jeg har vært veldig vanskelig. Vi vet ikke helt hva som er riktig å gjøre, men vi kan ikke stå stille heller.

Torun: Det er riktig. Og jeg tror det er viktig å bygge en åpenhet og ærlighet i det. Og samtidig som man våger å stå på og tørr å være leder. Og det betyr ikke at man skal være autoritær. Men jeg har tidligere også opplevd at tryggheten som det kan gi at det er noen som står stødig som leder, og er en inkluderende leder i en krise. Det er verdifullt. For vi trenger å ha noen orienteringspunkter. Har vi ikke svarene, så vi må kunne lytte, vi må kunne diskutere og vi må kunne gi råd til hverandre i forhold til hva veien er videre nå. Og ikke minst lære så mye vi klarer langs med veien, sånn at vi kan korrigere kursen når det trengs.

Silvija: Og bærekraftperspektivet?

Torun: Det ligger som ett grunnleggende fundament i det vi jobber med. Også tror jeg det blir enda viktigere framover. 

For meg er det mye summen av hvordan vi bruke ressursene våre. Hvordan vi i fra vår del av verden har skapt oss ett overflodssamfunn og forbrukersamfunn som har skapt en enorm mengde transport på kryss og tvers av hele verden. Og ikke minst at våre personbiler står stille 95% av tiden. Det kan ikke være en optimal ressursbruk. Og hvis du tenker hvor mye ressurser som går med hver enkelt prosess igjennom en produksjon så tåler det å utfordres. Så hvordan utnytte naturressursene våre og hvordan vi kan få mere ut av de ressursene vi bruke så vi kan bruke færre ressurser. Men også det at vi tenker gjennom forbruksmønsteret vårt, og hvordan vi på en måte belaster denne verden vår på en veldig lite bærekraftig måte fram til nå. Så tror jeg vi kommer til å se en endring i hvordan vi reiser. Jeg tror at både covid kommer til å bidra til det, i forhold til det klimautslippet vi har hatt fra en del reiser. At vi kan finne andre løsninger, og ikke minst at videokonferanser kan ta en større del av det fremover. Og å jobbe med transportsektoren er viktig, fordi det er en livsviktig funksjon i samfunnet at vi kan forflytte varer og gods. Men det å finne det systemet som er bedre enn det vi har, og at vi er oppmerksomme på i så stor grad vi klarer hvilke konsekvenser det får det vi skaper. Så vi ikke gjentar feilene våre fra tidligere. 

Silvija: Har du ett sitat vi kan hekte på deg? Eller du har tre, og de er så god at jeg ber deg kanskje si veldig kort alle tre. 

Torun: Ok. Da har jeg lyst å begynne med Ben Saunders som er tidligere dirigent i Boston symfonien. Og han har et sitat som heter «Who am I being that my players eyes are not shining» og for meg går dette på motivasjon. Altså hvordan kan jeg som leder skape den energien og den motivasjonen og den kraften som mine medarbeidere trenger for å yte sitt beste. Og han gjør det veldig enkelt. Han sier, hvordan oppdager du at du har lykkes som leder. Jo det ser du øynene til de du har rundt deg, om de lyser. Så det har jeg som en påminner om at hvis jeg ser det lyset så har jeg på en måte lykkes i å motivere og det er en enormt viktig kraft. Også er jo mye å at vi trenger å ha en retning. Det er ikke alltid vet hvilken vei ruta tar, men vi skal vite hvor vi skal nå. Og der går jeg ofte tilbake til Alice in Wonderland hvor hun sier «Would you tell me please which way I want to go from here?» hvor «the cat» sier «That depends a good deal on where you want to go» og Alice sier «I don't much care where» Og da svarer katten «Than it doesn't mutch matter witch way you go». Og det er så viktig. 

Også i denne vanskelig verden hvor vi prøver å utvikle nye ting, hvor det ikke finnes noe kart å følge, så må man våge å feile. Man må våge å være modig og da må man senke skuldrene litt. Og da har jeg med meg en svenske favoritt som er Jonas Gardell. Og en av hannes show tidlig på 2000-tallet, som heter «livet» hvor han da har ett sitat som sier at «Jag tog på mig elefantbyxorna så att jag kunde vara som en människa». Hvor han har et par pysjamasbukser med hvite elefanter på som da er ett eksempel på at vi er alle mennesker. Vi gjør alle feil. Så når man har driti seg ut så kan man ta på seg elefantbyxorna og va som ett människa. 

Det er for oss alle sammen til tider. 

Silvija: Kan jeg fortelle ett litt pinlig og personlige sidespor her. hvis det er noe jeg er livredd for, en sånn autoritær figur, eller totalitære figur eller et eller annet så pleier jeg å forestille meg i en omtrent sånn pysjamas. Og det fjerner enhver frykt. Det minner deg på at vi er jo alle mennesker. 

Torun: Enhver høytidelig personlig i svart slipps og dress kan oppleves vesentlig mindre skremmende i pyjamasbukser med elefanter på.

Silvija: Vi har snakket om utrolig mye spennende. Både innovasjon i covid tider, og muligheter for å eksportere en spennende ny bransje fra Norge. Kanskje til og med plikt i forhold til det som skjer nå med digitalisering og data og kontroll over det. Hvis du måtte velge en setning som oppsummerer vår samtale, eller som peker på det viktigste i samtalen. Hva ville du valgt?

Torun: Da ville jeg pekt på de fantastiske mulighetene vi har til å skape en bedre verden for oss. Og samtidig sikre norsk verdiskaping. Fordi vi skal ikke undervurdere den kraften vi har i å steppe opp og engasjere oss. Når vi stepper opp å engasjere kan vi være med å påvirke og skape vår fremtid. Og vi trenger ny verdiskapning, og vi trenger nye bedrifter og vi trenger nye løsninger. Og den muligheten har vi nå hvis vi bruker den på best mulig måte gjennom samarbeid. 

Silvija: Torunn Degnes som er daglig leder i den utrolig spennende Klyngen Sams Norway. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og ga oss veldig spennende perspektiver på ledelse, samarbeid og fremtidens mobilitetsløsninger.

Torun: Tusen takk skal du ha. Veldig hyggelig å være her. 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech