Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Kompetanseforum Østfold. Navnet mitt er Silvija Seres, og tema i dag er Art Tech, altså hvordan kunst og teknologi møtes og påvirker hverandre. Gjesten min er Jens Petter Skaug som er daglig leder i Escape History. Velkommen Jens Petter. 

Jens Petter Skaug: Takk for det.

Silvija: Jens Petter, vi skal snakke om prosjektet ditt rett og slett. Det å være gründer på noe som er et helt nytt konsept, altså digitale escape rooms for videregående skoler. Før vi gjør det så liker jeg å spørre folk litt om hvem de er og hvorfor de gjør det de gjør. Det er enklere å bry seg om prosjektet når man kan se for seg mennesket bak det. Så hvem er Jens Petter?

Jens Petter:Nei, han er 33 år, har to barn og kone, og bor i Sarpsborg. Vi snakket jo litt innledningsvis om en sær hobby, det er altså fiske. Det er kanskje ikke en sær hobby, men det å analysere seg frem til fiskeplasser, i det analyse arbeidet kan jeg gå veldig til verks noen ganger. Zoome inn på googlekart, se ned på havbunnen, om det er sandbanker, og hvordan været og vinden er. Der er jeg kanskje veldig nerd. En annen hobby er faktisk å jobbe med konseptutvikling og å jobbe med nye ideer, utfordre seg selv, og komme på nye ting som kan skape verdi i samfunnet. Det er selvfølgelig det jeg gjør mest og prøver å skape verdi ut av. 

Silvija: Så veldig kreativt på mange måter. Du har dette prosjektet som heter Digital Escape Room for videregående skole, i regi av selskapet ditt Escape History. Forklar oss hva det er. 

Jens Petter: Ordinære espace rooms er spesialbygde rom der du og ditt team skal løse gåter, gjerne tidsbestemt, ofte innen 60 minutter. Digitale escape room fra vårt perspektiv handler om å veilede eleven igjennom det faglige temaet de skal gjennom i pensum. På en kreativ måte slik at du faktisk jobber mer, og anvender faget mer enn om du kun sitter og hører. Det det startet med var at vi ikke har endret hvordan vi lærer oss ting på faglig basis i skolesystemet. Det er gjerne en lærer som forteller hva du skal lære, og så må du lese deg opp selv, ta en prøve, og se om du klarte det du ble spurt om. Det har holdt på i tusenvis av år, at én kan noe og skal lære bort noe. Men spesielt i videregående skole skal man forberede elevene på arbeidslivet, eller studieforberedende til universitet og høyskole. Det som er poenget der er at du må skape disse gode ferdighetene for at de skal lykkes i nettopp arbeidsliv eller videreutdanning. Hvis du ser på World Economic Forum, en veldig inspirerende kilde til at dette startet, så ser du at det er ti typiske ferdigheter som næringslivet trenger i 2020 og fremover. Det er problemløsning, kritisk tenkning, kreativitet, people management, koordinere med andre, emosjonell intelligens for å nevne noen. I sånne digitale escape room så er poenget å navigere elevene igjennom faglig tema slik at de må anvende disse ulike ferdighetene og bygge videre på det for at de skal komme seg igjennom escape rommet og klare seg i spillet. Det er på en måte å gamifisere faget som de skal lære seg. 

Silvija: Som et eksempel, skal man lære om Norge på 1800-tallet på to timer, eller hvordan fungerer det?

Jens Petter: Det fungerer slik at du logger deg inn via passordbeskyttede nettsider og applikasjoner. Der blir du presentert et tema eller et oppdrag, det kan for eksempel være et kjernekraftverk som sprenger, så lærer du om stråling. Du setter en kontekst på faget, og så må du jobbe deg igjennom ulike gåter som da er konkrete spørsmål relatert til faget, men som du selv må finne ut og researche. Man må sile ut kilder, tenke kritisk rundt kildebruk og om hva som er riktig for å finne et løsningsord for å komme deg videre på neste side. Der får du presentert en ny oppgave som tar deg videre og videre. Det fungerer ved at du rett og slett må anvende faget og tilnærme deg kunnskapen selv, og jobbe med faget på en annen måte. 

Silvija: Hvordan velger du temaer som skal være disse gåtene? 

Jens Petter: Temaet er rett og slett pensum, nye fagfornyelsen som skal implementeres i august 2020.  I lovtekst i opplæringsloven står det at de skal skape glede, engasjement og utforskningstrang, og tenke kritisk. Det er en lovsatt tekst. Når vi velger ut tema til dette er det å treffe på disse områdene. Om du går rett inn i grunnleggende ferdigheter i naturfag for eksempel har du lister over hva de skal mestre på ulike trinn i skolesystemet. Vi jobber da konkret med disse elementene basert på tidligere pensum og hva lærere og lektorer har gjort av research selv, og så bygger vi det kreative elementet, escape rooms basert på faglige input vi får fra skolen vi jobber med. 

Silvija: Kjempe spennende. Så isteden for en slags forskningsfabrikk, så bygger du en slags detektivfabrikk der du har omvendt klasserom i digitalt format, og så bruker man litt sokratisk metode der man stiller mange spørsmål, og så får elevene ikke bare finne fakta, men også bry seg om fakta. 

Jens Petter: Nettopp. I motsetning til for eksempel flervalgsoppgaver der man bare tester ut og prøver og feiler må man nå ta stilling til ulike elementer, sile ut og finne din måte å gjøre ting på også. Det her er jo ett element, at vi lager escape rommene, men vårt mål er at dette vil bli en så utbredt del i Norge i første omgang, hvor eksamen er at de har laget sitt eget escape rooms, og forklarer da ulike forsøk, ulike eksperimenter og ting i eksamensoppsettet hvor læreren skal spille escape rommet eleven har laget. Slik at de kan vise hva de har gjort, og reflektere over det arbeidet de har gjort igjennom året, og ikke minst presentere det på slutten av året. 

Silvija: Så utrolig spennende. Det er også den beste måten å lære noe, å lære det bort til andre. 

Jens Petter: Akkurat. Jeg har jo bakgrunn fra Ernst & Young og jobbet i 6 år med forretningsutvikling og strategi. Jeg har jobbet ekstremt mye med metodikk tidligere, og gjør forså vidt det litt nå også. Vi ser jo at vi reflekterer for lite over hva vi faktisk gjør. Om du skal lære bort noe så må du tvinge deg selv til å reflektere over om dette faktisk er riktig måte å si det på, eller om man bør si ting eller presentere det på andre måter. Om det skal presenteres til en daglig leder bør det kanskje være mer high level enn om jeg skal presentere til en kollega på samme nivå. Du lærer deg å tilpasse kommunikasjonen til den som skal motta informasjonen. Vi tror veldig på dette, og nå er vi på en liten frieri runde. I disse Korona-tider ønsker vi å samarbeide med flest mulig og få mest mulig input fra skolesystemet og lærere, rektorer og lektorer. 

Silvija: Vi i Lørn er lette å be, selv om dere ikke frir til oss. Vi har et samarbeid med HvorforDet prosjektet som vi viser frem i podcast-format, noen av de beste forskningsprosjektene barn har gjennomført selv. Kanskje vi også bør vise frem i podcast-format noen av de beste escape rommene ungdommene gjør. Det viser jo en utrolig skaperevne. Skal dette fungere på telefoner, web, eller hvordan rigger dere det til rent teknisk? 

Jens Petter: Det er en web applikasjon hvor vi legger opp escaperommet. Escaperommet skal på en måte være en navigator, men man skal jo jobbe fysisk med det og hands on i klasserommet. Det er ikke bare digitalt, man må også igjennom forsøk som skolene ønsker at elevene skal gjennomføre. For eksempel måling av radioaktiv stråling, som skal gjennomføres med ulike instrumenter og utføre praktiske oppgaver. Så den digitale delen er en navigator og en veileder hvor oppgaver blir presentert. Men man skal fysisk også gjøre noe mer enn bare research på PC. Men det fungerer på telefon og PC, som gjør at det skal være enkelt, og brukergrensesnittet skal være lettfattelig slik at det er lett å komme i gang. 

Silvija: Er det noen spennende dilemmaer du møter her? Det jeg en nysgjerrig på er at du lager en ny måte å lære på, en tjeneste for å fylle et behov som jeg tror ikke er forstått godt nok ennå. Du sier dere er på frier-runde, hvordan får du folk til å tenne på noe de ikke visste at de trengte? 

Jens Petter: Vi ser jo en kjempe etterspørsel i markedet for dette, men det er ulike tilnærminger. Veldig mange lærere lager jo sine egne escape rooms på egne måter med klipp og lim, eller OneNote eller andre Microsoft programmer. Men vi mener at vi må et steg videre for at det virkelig skal ha substans i det at det faktisk er et escape room der du tikker av på de riktige boksene i forhold til fagfornyelsen og det næringslivet etterspør av kompetanse og ferdigheter. Så det vi prøver på for å få folk til å se dette er rett og slett «show don’t tell», og vise dem hva vi faktisk har laget og hva vi gjør. Vi har jo laget et escaperoom om Sarpsborgs historie som vi har her i Sarpsborg, og vi har laget et om krigshistorien i tilknytning til Sarpsborg. I Fredrikstad har vi fire escape room hvor vi tar for oss ulike historiske elementer Fredrikstad har vært igjennom. Vi har fått tilbakemelding fra Fredrik II Videregående Skole i Fredrikstad som har besøkt våre escape room, hvor de lærte et tankesett og jobbet kreativt med det de lærte. De lagde faktisk noen egne escape room oppgaver med pensumrelatert innhold. Læreren der sa at de hadde en utrolig effekt som var ingen fravær i tiden de jobbet med dette. De hadde heller ingen støttetekst når de presenterte muntlig. Alt satt i hodet, og de forsto alt fordi de hadde jobbet fysisk og anvendt det. Det vi også har hørt fra en annen skole er at en hel klasse gikk opp en hel karakter i snitt når de utførte den måten å jobbe på. Man kan allerede nå i tidlig fase se at det har en kjempe effekt. Det er vårt innsalg her, at når man jobber konkret og må reflektere over dine egne valg basert på det du lærer så tror vi at vi har en læringsvekst, og man forstår det. Jeg forsto i alle fall ikke ting godt nok når jeg bare hørte det, man må jobbe med det og anvende det. Når du får den mestringsfølelsen, da glemmer du det heller ikke. 

Silvija: Nettopp. Da forstår du hvorfor det ble sånn, og da er det umulig å glemme. Du har tre prosjekter som er hovedprosjektene dine. Det ene er VGS, det antar jeg er dette, og så har du Lucky Bowl og Nordisk Film Kino. Kan du fortelle kort om disse?

Jens Petter: Lucky Bowl er Norges største bowlingkjede og de jobber med å ha flere konsepter. Bowling er ett, dart, og escaperoom bokser. Vi lager altså fysiske, mobile escaperoom bokser som to til seks personer kan løse, der du har 50cm*50cm kube som er fullt av hengelåser. Så har du en historisk gåtestruktur og kontekst som man skal jobbe seg igjennom. På Lucky Bowl har de gått all in, man kan bruke iPad for å få hint om man står fast, og de har storskjermer som viser nedtelling på en time, som gir spenningselementet og adrenalinet i løpet av den timen. Så har vi samarbeidet med Nordisk Film Kino, hvor vi lagde en escape room boks, litt samme konsept som med Lucky Bowl, bare at dette var annet format og et annet design. Dette var for en film, sånn at spesielt barnefamilier kunne spille dette på kinoene rundt i Norge. Dette var til en film som het Spion i Aksjon, men sånn som tidene er nå er jo alt stengt, så det er en liten utfordring kan du si. 

Silvija: Jeg spurte deg også om hva du mener er relevant kunnskap for fremtiden, og der lister du opp World Economic Forum sine ti skills som ruster oss bedre for innovasjon i fremtiden. Der er det interessant å se sammenhengen mellom det tekniske og det kreative. Du bruker ganske mange konsepter, eller modeller og metoder fra konsulentbransjen når du bygger selskapet ditt. Der nevner du golden circle, business model canvas, value prop. vanvas, customer journey, lean startup og så videre. Dette er veldig gode verktøy for alle som skal bygge en business, hvor kan folk enklest lære om dette?

Jens Petter: Det har jeg spurt meg selv om også. Hva er best? Det jeg gjør som kanskje er rart for noen er å både kjøpe boka og lydboka i ett på Amazon, og på Kindle kan man markere samtidig som man leser boka. Det er ekstremt effektivt å kunne høre boka og notere og markere samtidig. Da har du en ferdig oppsummering etter å ha lest boka én gang. Det vil jeg absolutt anbefale alle, å kjøpe bøker som omhandler disse temaene, og ikke minst se på gode videoer på YouTube der det er korte oppsummeringer av bøkene. Det er også en fin måte å tilegne seg kunnskap, og å se om det er spennende eller relevant for det man holder på med. 

Silvija: Vi nærmer oss slutten, og jeg ser på et av svarene dine i forhold til hvordan du er som leder og hvorfor det funker. Du sier at det er foreløpig kun deg som en ansatt, men du er nok ganske krevende å ha med å gjøre. Har du et lite sitat vi kan hekte til deg? 

Jens Petter: Jeg mener at vi skal tørre å feile mer, og lære å feile raskere enn andre. Om vi gjør dette og lærer av våre feil vi man garantert lykkes raskere enn andre også. Det er vel egentlig stjålet fra Spotify’s CEO og det synes jeg er et bra sitat. At vi må tørre å feile og ikke må være redde for å stå i det, og å tørre å tryne litt. Hvis man har guts så står man på videre og jobber seg videre derfra, og lærer av det. 

Silvija: Hvis du måtte velge én setning som er det viktigste vi har snakket om i denne samtalen, hva er det sentrale poenget? 

Jens Petter: Det er at vi må lære å tørre å tenke annerledes rundt hvordan man tilegner seg kunnskap. 

Silvija: Det er på tide med en liten pedagogisk revolusjon rett og slett.

Jens Petter: Jeg føler det. Jeg beundrer Utdanningsdirektoratet som jeg tror er ansvarlige for den nye fagplanen. Jeg tror de virkelig har tatt innover seg det næringslivet er ute etter og det man virkelig trenger for å skape et innovativt Norge, fordi det er det det handler om. Det er den neste generasjonen som skal bygge videre, og hvis ikke de har de riktige forutsetningene og de beste forutsetningene for å lykkes så vil Norge henge bak. Jeg tror det er utrolig bra og grundig gjort av Utdanningsdirektoratet. 

Silvija: Veldig bra. Jens Petter Skaug, daglig leder i Escape History. Tusen takk for at du var med oss i Lørn i dag og fortalte oss om nye måter å lære på, men også utrolig modig gründerskap bak det å prøve å revolusjonere en av de mest historietunge og etablerte områdene vi har i samfunnet vårt, det er nemlig utdanning. 

Jens Petter: Tusen takk for det. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.  

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.