LØRN Case #C0647
Digitalisering av offentlig sektor
Hva tenker det offentlige om den tvangsdigitaliseringen som kommer nå i kjølevannet av Covid-19 krisen? Og når digitalisering gir enorme muligheter, hvordan skal offentlig sektor jobbe for å forstå viktigheten av å endre seg og tilpasse seg fremtidens behov? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med digitaliseringsdirektør i Viken fylkeskommune, Anders Aagaard Sørby, om noen av utfordringene de hadde når et så enormt nytt fylke som Viken fylke skulle etableres i 2020.

Anders Aagaard Sørby

Digitaliseringsdirektør

Viken Fylkeskommune

"Jeg tror ikke man skal prøve å være en racerbåt når man egentlig er et stort oljeskip."

Varighet: 33 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du og hvordan ble du interessert i teknologi/innovasjon?

Tobarnsfar på 40, bosatt i Fredrikstad. Har alltid interessert meg for samspillet mellom teknologi, mennesker og organisasjon, og har fra studietiden interessert meg i utfordringene (eller var det mulighetene?) med digitalisering i offentlig sektor.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Levere gode tjenester til innbyggerne i Viken og alle de fantastiske 11 000 ansatte i Viken Fylkeskommune.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Nå handler det mest om å levere verdi for organisasjonen og forberede den på nye endringer.

Hvorfor er det spennende?

Jeg tror det er uante muligheter med kunstig intelligens, og dette vil påvirke hvordan vi lever våre liv.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At vi alle må kunne endre oss raskt (paradoks på eget tema).

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Sammenslåingen av fylkeskommunene og etableringen av Viken Fylkeskommune.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter?

– Driven det er i kommunesektoren for tiden med ønske om økt samarbeid

– Det danskene får til med “Disruption Taskforce”

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror evnen til å lede i en usikkert fremtid er helt sentralt for mange nå og fremover.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vår egen Borregaard i Sarpsborg bør alltids trekkes frem, i tillegg til NAV.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi ser at bruken av mange av de digitale tjenestene har eksplodert, spesielt bruk av videokonferanser og digital samhandling (Teams).

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Liker å jobbe med mennesker, er lydhør og rolig, og vet hvor jeg vil.

Noen viktige bærekraftsperspektiver?

FN17 bør ligge til grunn for alle våre valg.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Vi er nødt til å tro at det umulige er mulig av og til for å få til ting.

Kan du oppsummere vår samtale med en setning?

Digitalisering gir enorme muligheter, og offentlig sektor må evne å forstå viktigheten av å endre seg og tilpasse seg fremtidens behov.

Hvem er du og hvordan ble du interessert i teknologi/innovasjon?

Tobarnsfar på 40, bosatt i Fredrikstad. Har alltid interessert meg for samspillet mellom teknologi, mennesker og organisasjon, og har fra studietiden interessert meg i utfordringene (eller var det mulighetene?) med digitalisering i offentlig sektor.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Levere gode tjenester til innbyggerne i Viken og alle de fantastiske 11 000 ansatte i Viken Fylkeskommune.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Nå handler det mest om å levere verdi for organisasjonen og forberede den på nye endringer.

Hvorfor er det spennende?

Jeg tror det er uante muligheter med kunstig intelligens, og dette vil påvirke hvordan vi lever våre liv.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

At vi alle må kunne endre oss raskt (paradoks på eget tema).

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Sammenslåingen av fylkeskommunene og etableringen av Viken Fylkeskommune.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter?

– Driven det er i kommunesektoren for tiden med ønske om økt samarbeid

– Det danskene får til med “Disruption Taskforce”

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror evnen til å lede i en usikkert fremtid er helt sentralt for mange nå og fremover.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vår egen Borregaard i Sarpsborg bør alltids trekkes frem, i tillegg til NAV.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi ser at bruken av mange av de digitale tjenestene har eksplodert, spesielt bruk av videokonferanser og digital samhandling (Teams).

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Liker å jobbe med mennesker, er lydhør og rolig, og vet hvor jeg vil.

Noen viktige bærekraftsperspektiver?

FN17 bør ligge til grunn for alle våre valg.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Vi er nødt til å tro at det umulige er mulig av og til for å få til ting.

Kan du oppsummere vår samtale med en setning?

Digitalisering gir enorme muligheter, og offentlig sektor må evne å forstå viktigheten av å endre seg og tilpasse seg fremtidens behov.

Vis mer
Tema: Innovasjon i offentlig sektor
Organisasjon: Viken Fylkeskommune
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200330
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Omstilling Offentlig sektor Kulturbygging AI

Mer læring:

Foredrag fra John Sanei innen fremtidens lederskap Ikke for å konkurrere" av Christine Meyer og Victor Norman</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0037
Innovasjon i offentlig sektor

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
Innovasjon i offentlig sektor

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
Innovasjon i offentlig sektor

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics

Utskrift av samtalen: Digitalisering av offentlig sektor

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Kompetanseforum Østfold. Navnet mitt er Silvija Seres og tema i dag er Lørn Soc, altså samfunn og innovasjo. Gjesten min er Anders Aagaard Sørby som er Digitaliseringsdirektør i Viken Fylkeskommune. Velkommen, Anders. 

 

Anders Aagaard Sørby: Takk for det.

 

Silvija: Du har så mange vanskelig norske bokstaver i navnet ditt at jeg snublet over meg selv her, men det ble rett til slutt. Du er altså Digitaliseringsdirektør i Viken Fylkeskommune, i nye Viken. Du hadde en tilsvarende jobb, men da mer lokalt før. Vi skal snakke om den overgangen, altså hvordan det er å bli en ny, stor digital fylkeskommune, og så skal vi snakke litt om hva det offentlige kan og må gjøre med den digitaliseringen som treffer oss. Vi skal også litt innom Covid-19, og jeg vil høre hva du synes om tvangsdigitaliseringen som hele samfunnet opplever nå. Jeg personlig synes det er bra. Før vi gjør alt dette håper jeg vi kan snakke litt om deg. Hvem er du, og hva driver deg?

 

Anders: Jeg er en tobarnsfar på 40 fra Fredrikstad. Bruker mye tid sammen med familie og de to små jentene mine. Ellers så brenner jeg for digitalisering og det å utnytte de muligheten som teknologi kan gi for å levere best mulig tjenester. 

 

Silvija: Du er informatiker av utdannelse?

 

Anders: Ja, jeg startet med standardpakke med informatikk og de litt harde fagene. Jeg skjønte fort at det var samspillet mellom teknologi og mennesker som drev meg. Da gikk jeg videre og tok master i informasjon og ledelse, som jeg synes er en fin kombinasjon.

 

Silvija: Kjempe spennende. Gikk du rett mot offentlig sektor med en gang? Vil du si litt om det valget? Grunnen til at jeg spør er fordi det er skjedd en stor overgang i hodet mitt, og kanskje i samfunnet også, hvor jeg før tenkte at det virkelige kule er å jobbe i de store IT-selskapene. Nå tenker jeg de største problemene og mulighetene faktisk finnes i offentlig sektor, når det gjelder digitalisering. 

 

Anders: Jeg er helt enig med deg, og synes virkelig det er spennende med både utfordringene og mulighetene vi har i offentlig sektor. For egen del startet det tidlig, selv i studietiden hvor vi hadde oppgaver innenfor både i privat og offentlig næringsliv. Jeg skjønte tidlig at det var de utfordringene i offentlig sektor som trigget meg. Litt tilfeldig så begynte jeg å jobbe i stor statlig etat, og har vært i offentlig sektor siden utdannelsen. 

 

Silvija: Begynte du i Sarpsborg kommune?

Anders: Jeg begynte i NAV og jobbet med pensjonsreformen og implementering av den. En kombinasjon av fag og IKT. Etter 8-10 år der gikk jeg til fylkeskommunen i Østfold. 

 

Silvija: Du sier at det ikke bare er utvikling av systemer, prosesser og produkter digitalisert offentlig til innbyggere, men det er også kulturbygging. Kan du si litt om denne kulturbyggingen, ikke minst om når dere nå ble Viken. 

 

Anders: Kulturbygging er viktig, og det er mye å snakke om rundt det. Når vi skulle etablere Viken og gå fra Buskerud, Akershus og Østfold fylkeskommune over til en enorm organisasjon med over 11 000 ansatte så handlet det mye om kultur, og det å smelte sammen de tre organisasjonene. Omfanget på de oppgavene vi hadde på digitaliseringssiden var enorme og utrolig krevende å etablere felles digitale tjenester på hele spekteret på så kort tid. Det som var viktig i den fasen, fra 2018 frem til nyttår var å huske på menneskene, og å huske på å ha dem med seg i hele arbeidet. Det er utrolig viktig, og det er viktig å bruke tid på det også. 

 

Silvija: Det er veldig mange som følte lokal tilhørighet som ble utfordret når man lagde dette enorme fylket. Ligger det kanskje mange muligheter her også?

 

Anders: Først og fremst var det utrolig spennende å få nye kolleger, og det var mange flinke folk i Østfold fylkeskommune, men det er desto flere flinke folk totalt i Viken. Man setter sammen tre ulike organisasjoner, kobler ulike tankesett, ulike historier og erfaringer, det gir så mange muligheter. Også er det spennende for oss, vi er fortsatt lokalisert både i Sarpsborg, i Akershus og Drammen i Buskerud og skal jobbe sammen på tvers av mange geografier. I tillegg så har vi en videregående skole over hele det store fylket vårt. Så mulighetene innenfor digitalisering og å utnytte teknologien også i den overgangen var nesten en 06:35 til oss. 

 

Silvija: Det som er spennende er at vi før tenkte at det å ha en jobb som er en stødig opplevelse, det er å gå til det offentlige. Men de endringene som dere har sett på de siste to årene, delvis på grunn av organisatoriske endringer og sammenslåing, delvis fordi det digitale endrer de fleste verktøyene både dere og innbyggerne bruker, det har vært en ganske stor endringsreise. Synes du det er vanskelig å bygge den viljen til endring hos folk?

 

Anders: Både og. Jeg er utrolig imponert over hvordan de aller fleste ansatte i organisasjonen vår har tatt den endringen og sett mulighetene i å ta i bruk teknologi, til å vokse som person og til å fornye arbeidsoppgaver. Jeg tar av meg hatten for det. Man kan tenke at det kan være kjedelig og stillesittende, men jeg opplever en fart uten like. Krevende arbeidsdager, mange spennende oppgaver, det hører jeg fra de som kommer fra privat næringsliv til oss. De blir både imponert over hvor vi ligger teknologisk sett, men også hvilke muligheter de får til å utvikle seg selv. 

 

Silvija: Jeg er helt enig, og jeg tenker at vi må feire dette mer enn vi gjør. Det er fortsatt en godt bevart hemmelighet tror jeg, det at noen av de mest innovative hodene faktisk sitter i offentlig sektor. 

 

Anders: Vi er ikke så flinke til å snakke om oss selv. Kanskje ikke spesielt i Sarpsborg området, vi heier på andre men snakker litt for lite om det vi får til. 

 

Silvija: Men da skal jeg utfordre dere med mitt serbisk-ungarske temperament. Jeg ser ofte at vi får kjempe flinke folk fra offentlig sektor som blir anbefalt å spille inn podcast med oss. De har noen helt vanvittige historier å fortelle om gode innovasjonsprosjekter, kanskje unike i verden fordi i Norge har vi en offentlig sektor som er både rik, kunnskapsrik og ikke korrupt. Vi har også veldig teknologivennlige folk egentlig, og vi har infrastruktur som tåler det meste. Det er en del av dem som trekker seg dagen før på grunn av tanker som «hva om jeg sier noe sjefen min ikke er enig i» eller «tenk om jeg skryter på meg noe». Jeg tenker at dere faktisk har et ansvar om å fortelle om de gode prosjektene dere gjør, fordi for oss som befolkning er det kjempe inspirerende å se hvor godt våre skattepenger blir anvendt for langsiktig vekst i landet. Denne inspirasjonen smitter, og så er det flere som gjør det dere gjør. Hjelp oss å forstå litt om digitale tjenester i et fylke. Hva gjør en digitaliseringsjef? 

 

Anders: Hovedoppgaven vår er å levere tjenester både til innbyggerne i fylkeskommunen, og ikke minst til alle ansatte vi har. Vi har 11 000 ansatte i Viken Fylkeskommune. 

 

Silvija: Hva går disse tjenestene ut på? Nå er det mange av oss som er usikre på hva som bor i kommune og fylke, og hvem gjør hva. 

 

Anders: Godt spørsmål. Fylkeskommunens største område er skole. Vi leverer tjenester til alle de videregående skolene vi har i fylket, i tillegg til noen andre skoleinstitusjoner. I tillegg til det leverer vi kritiske tjenester til den offentlige tannhelsen. Vi har mye innenfor samferdsel og infrastruktur, og kultur. 

 

Silvija: Dere har fått mye vei nå?

 

Anders: Ja, vi fikk det i forbindelse med regionreformen. Så ble det overført en del oppgaver og ansvar fra statens veivesen. Det var både interessant, krevende og spennende å få det til midt oppi sammenslåingen. 

 

Silvija: Hva med helse og velferd? 

 

Anders: Det er først og fremst innenfor tannhelse, og det er den gamle skoletannlegen som alle gikk til som skal ha de samme røntgen systemene, pasientjournalsystemene, mye sikkerhet og spennende tjenester der. 

 

Silvija: Sykehusene, er de kommunale?

 

Anders: Det er statlig, men var i fylkeskommunene tidligere. 

 

Silvija: Da skal dere sørge for at alle disse tjenestene snakker sammen, og at folk klarer å finne frem til dem?

 

Anders: Ja, vi skal både ha ordinære støttetjenester til både ansatte men også politikerne. Vi skal også se på mulighetene. Det er viktig at vi på digitalisering jobber sammen med fagmiljøene og er en god partner i forhold til å se på hvordan vi kan forbedre tjenestene til de ansatte, eller til innbyggerne. 

 

Silvija: Der nærmer vi oss noe du nevnte at du synes var spennende tidligere, nemlig kunstig intelligens, kanskje også ny sensorikk og måter man samler inn data. Samfunnsoptimalisering gjennom nye digitale verktøy. Hva tenker du der?

 

Anders: Jeg tror det er uante muligheter i for eksempel kunstig intelligens. Automatiseringer, robotisering, først og fremst vil de kunne bidra til å fjerne eller ta bort en del av disse repeterende oppgavene slik at vi får mer tid til andre ting. Jeg tror også de vil kunne endre jobbmarkedet og kanskje offentlig sektor totalt. Vi er jo helt i startfasen, men det er viktig for oss i offentlig sektor å forstå det, og hvordan det vil kunne påvirke vår hverdag og vår organisasjon. 

 

Silvija: Jeg tror det er veldig viktig det du snakker om nå av to grunner. Det ene er at jeg tror det er mange mennesker som sitter bak noen byråkratiske desker og lurer på om det snart er en robot som gjør jobben deres, fordi det er det de kanskje hører i diverse foredrag. Det som er viktig der er å forstå hva roboter gjør bra, og hva gjør mennesker bra. Robotene kan gjøre mye data innsamling og analyse på predefinerte modeller. Så må de overlate alt som er tvilsomt, som krever etisk baserte prioriteringer, noen som forstår menneskenes kultur og historie og politikk. Der må vi mennesker ikke abdisere. For å kunne gjøre den delen av jobben så må vi forstå hvilken del av jobben så nå gjøres like greit av maskiner. 

 

AAS; Også må vi ha nok kunnskap til å forstå det. Og vi må ha enda mer kunnskap om de tjenestene vi leverer og sette de to tingene i sammenheng, det tror jeg er viktig.

 

Silvija: Jeg tror også at de historiene om at alle jobbene forsvinner er feil. Fordi jobbene forsvinner bare om vi selv velger å gjøre oss selv irrelevante. Men så lenge vi følger med og bruker de nye verktøyene, det er for eksempel ingen som ville gått til tannlege i dag om de hadde brukt et hånddrevet bor, og ingen går lenger til en bank som bare betaler ut penger gjennom et vindu. Jeg tror vi har like mye behov for å snakke med våre banker, og med noen som forstår vår økonomiske situasjon. Vi snakket med noen folk fra helse innen et veldig spennende prosjekt finansiert av forskningsrådet som heter BigMed. De jobber mye med undersøkelser av diverse bilder for å se etter forskjellige typer kreft og finne personalisert medisin. Da var spørsmålet «betyr dette at det ikke er mer jobb for radiologer?». Siden maskinene gjenkjenner mønstrene så bra, men de sa at det har aldri vært så mye for radiologer å gjøre som nå, nettopp fordi vi tar bilder av så mye. Maskinene tar oss til 90% og de siste 10% er det bare radiologene som kan gjøre 

 

Anders: Ikke sant. Vi får da enda mer tid til å gjøre de aller viktigste jobbene som ikke teknologien kan ta tak i eller gjøre noe med. Jeg tror også det handler om at vi samler inn vanvittig mye informasjon, og den datamengden som både vi har allerede i dag, men også om vi kobler på sensorteknologi og annen teknologi, så må vi strukturere opp og vi må ha en arkitektur som er tilpasset det at vi kan nyttiggjøre oss av denne informasjonen på sikt. Der tror jeg også offentlig sektor har et enormt potensiale. 

 

Silvija: Der kommer vi egentlig til et spennende dilemma som ikke er det dilemmaet du nevnte for meg, for du snakket om evnen til å omstille seg når man jobber i en stor bedrift eller et rikt system. «Necessity is the mother of all invention», det er altså vanskelig for folk å ønske og å ville ha endring når ting går bra. Det er kanskje naturlig også. Det jeg vil spørre deg om er dataeierskapsdilemma. For jeg hører to posisjoner, og jeg vil definere en tredje posisjon. At Norge skal ha en datadirektorats-løsning på linje med oljedirektorats-løsningen. Fordi data er virkelig den nye ressursen, men den må forvaltes av våre offentlige tjenester for at våre tilbud skal kunne styres fremover. Om det er noen fra utlandet som etterhvert eier våre helse-, trafikk-, sikkerhets- og energidata, så kommer de til å tilby oss veldig optimaliserte smarte byer og smarte sykehus og alt mulig. Men de gjør det med et underliggende motiv om inntjening da dette er private selskaper. Hvordan løser vi dette at det må leveres av vårt offentlige system, raskere og bedre enn de beste og raskeste systemer i verden klarer å levere? Det er nok til å gi deg «sense of urgency». 

 

Anders: Ja, absolutt. Hvordan konkurrere mot de store. Spørsmålet er hvordan vi kan spille på lag med de store isteden. Jeg tror det offentlige i alle fall i Norge, der er det vi som sitter på kunnskapen om de dataene. Det at vi klarer å se verdi i det, strukturere det, og går sammen. Nå har vi den nye strategien fra regjeringen som handler om å se tjenestene mer i sammenheng. Om vi også da kan se det fra dataperspektiv, at vi går sammen på tvers av offentlig sektor, på tvers av kommune og stat, og kan forvalte den informasjonen på en felles måte så kan vi ha et godt grunnlag for å få nytteverdien ut av det.

 

Silvija: Vi må bestemme hva vi skal gjøre selv, og så må vi spille på lag med de store der ute. 

 

Anders: Vi kan nok ikke konkurrere mot de største aktørene, men vi må helt klart spille på lag med dem. 

 

Silvija: Jeg tenker at på noen områder sånn som helse, der håper jeg vi har våre egne datasiloer. 

 

Anders: Det må vi jobbe for. 

 

Silvija: Du snakket om at du jobbet med sammenslåingsprosjektet. Jeg mistenker at dette var nok for å holde deg opptatt det siste året. En av tingene dere jobbet med der var behovskartlegging. Hva er det?

 

Anders: Vi hadde jo både små og store prosjekter i sammenslåingsfasen med godt over 200 mennesker involvert til enhver tid. Det vi ønsket å sette foran veldig mye av teknologidiskusjonene var hva som egentlig er brukernes behov. Nå snakker vi om i form av de ansatte i fylkeskommunen. Vi jobbet mye med å kartlegge behovene, og hvordan de skulle implementeres. Da tok vi frem dette med endringsledelse og brukeradopsjon. Vi hadde et delprosjekt vi kalte Digitale Bruker, hvor vi så på dette med hva som skal til for å være en god digital medarbeider i Viken. Vi fikk etablert noe som er litt spennende som vi kalte suksesspådrivere. Det er nå nesten 300 ansatte rundt i fylkeskommunen i alle avdelinger og virksomheter, også skoler for eksempel har en eller fler suksesspådrivere som jobber med ledelsen lokalt for å implementere tjenestene i deres kontekst. Slik at det ikke kun blir et teknologifokus, men også et fokus på hvordan man kan jobbe godt og beherske tjenester på best mulig måte i settingen man er i. 

 

Silvija: Du må love å koble oss i Lørn med de 300 suksesspådriverne, for det er slike historier vi må formidle. 

 

Anders: Det må vi gjøre. Googler du det nå får man treff på våre 300 mennesker i Viken. Behersker man dette og har den digitale hverdagen som en del av sin naturlige arbeidshverdag, det er da vi får de gode tjenestene og kanskje klarer vi å skape innovasjon når vi har et godt grunnlag. Så snakker vi det samme språket også, alle 11 000. 

 

Silvija: En av tingene jeg ble inspirert av når jeg forberedte meg til dette er når jeg spør deg om andre lignende prosjekter, nasjonalt eller internasjonalt. Internasjonalt snakker du om danskene, og det er veldig spennende. Blant noen av dem som utfordrer som jeg tror har vært veldig effektiv, altså Disruption Taskforce kaller de seg. De har vært veldig spennende, og det er en del mennesker der som har ment så mye og modig om både helse og samfunn, og trafikk. Det at du trekker frem Digi Hordaland, Digi Rogaland og Digi Viken som fylkesprosjekter som kan lære fra hverandre, det vil jeg høre mer om. 

 

Anders: Det skjer så mye spennende i kommunesektoren nå. Jeg tror vi bør rette søkelyset dit. Først og fremst er det et veldig sterkt ønske om å samarbeide, og å samarbeide på tvers mellom kommunene og fylkeskommunene. Vi ser jo disse regionale bølgekraftverkene er mye inspirert av det de fikk til rundt Bergen kommune og Digi Hordaland, det flyttet seg videre til Rogaland og Digi Rogaland. Nå har vi gjort mye av det samme i tidligere Østfold, og nå i hele Viken. I tillegg ser vi på mulighet for økt samarbeid mellom alle fylkeskommunene på IKT-siden. Det synes jeg er spennende. Det er akkurat som om det er blitt en økt forståelse for hva som skal til for å lykkes med digitalisering. At vi skjønner at samarbeid lønner seg. 

 

Silvija: Der kommenterer du selv også, ikke minst i Covid-tider. Denne tvangsdigitaliseringen har egentlig vært veldig sunn for blant annet det du holder på med. Det er mange av oss som bryter en barriere som har tenkt at kanskje ikke digitale møter blir det samme. Nå finner vi ut på godt og vondt at det funker ganske bra, og noen ting fungerer bedre, og noe savner vi. Det er ganske bra å tenke over hvilke ting som faktisk er bedre fysisk, og hvilke ting er bedre digitalt. 

 

Anders: Absolutt. Jeg tror vi var gode på det fra før, fordi vi hadde brukt mye videomøter og samhandlet på den måten i etableringsfasen av Viken. Overgangen som har vært nå de siste ukene har vært helt enorm, spesielt for skolene våre. Alle de 8-9000 lærerne i Viken som fra den ene dagen til den andre gjennomfører digital undervisning fullt ut er utrolig imponerende. Mange kunne det fra før og gjorde det godt den gangen, men mange måtte lære seg nye ting nå, og det er rett og slett imponerende. Det gjelder nok helst sikkert hele landet, men dette har eksplodert. Det vil vi jo nyte godt av i lang tid, og vi vil ta med oss de arbeidsvanene fremover. 

 

Silvija: Her vil jeg gå tilbake til spørsmålet om hva du tror er relevant kunnskap for fremtiden. Jeg spurte deg om det, og du sa det ville være fristende å plukke ut en teknologitrend, slik som AI. Men du mener at det å kunne lede i en usikker fremtid vil være vesentlig. Verden er kompleks og endres fort, og det fikk vi oppleve på kroppen nå. Vi må lede folk igjennom noe, der ingen vet noe om varligheten eller hvordan det utspiller seg og hva som er de beste strategiene. Har du noen nye perspektiver på dette med å lede i endringstider, kanskje til og med i krisetider?

 

Anders: Det handler om å gripe mulighetene og se på hva det er som er positivt i situasjonen vi er i. Vi var opptatte av det i Viken selv, at vi skulle se på mulighetene og vi skulle ikke stenge skolene våre, vi skulle gå over til digital undervisning. Vi skulle opprettholde så mye normal produksjon som vi klarte ved at folk jobbet hjemmefra. Dette var ikke noe nytt sånn sett. Det var nytt for noen, men vi hadde kunnskapen så vi skulle klare å se de mulighetene. Men så tror jeg det er viktig å beholde roen i sånne situasjoner og puste ut en gang, og så får vi se hva som er mulig å få til. 

 

Silvija: Noen unikt gode eksempler i Norge, der nevner du Borregård, de snakker vi mye og gjerne om. Men du nevner også NAV. Vi har et par caser fra NAV, og jeg synes det er utrolig spennende historier. Si litt om hvorfor du nevner dem. 

 

Anders: Det er på grunn av to ting. Jeg har jobbet der en del år selv, men det er kanskje først i ettertid jeg ser hvor mye spennende som skjedde der og hvor mye flinke folk som jobber der. Alt det de gjør nå, de er jo foregangseksempel innenfor det digitale, både for oss i kommunesektoren men også for andre statlige etater. Både måten de organiserer seg på men også hva de klarer å levere av tjenester og hvor raskt de får ting ut. De er også komplekse, og det er nettopp det at de får til så mye når de er så komplekse. 

 

Silvija: Jeg er veldig imponert over Torbjørn Larsen og de som kom etter ham, og hvordan de har rigget det til og hva de har fått til. Det som fasinerer meg er at vi antagelig er de eneste i verden som har en sånn etat. Med så brede ansvarsområder for samfunnet samlet under ett, med så stor del av statsbudsjettet hvert år som skal formidles effektivt og ansvarlig, og at vi ikke er mer stolte av det. Jeg tror det og Altinn, og mye av det som kommer opp nå blant annet hos dere er førstegangsløsninger i verden, kanskje eksportartikler til og med. 

 

Anders: Vi må bli flinkere til å snakke om det og vise det frem, men jeg synes også vi er blitt det også i kommunesektoren. Vi snakker ikke om å konkurrere med hverandre, men å samarbeide og å hjelpe hverandre. Det er veldig sunt. 

 

Silvija: Du anbefalte med en bok, eller et foredrag fra en som heter John Sanei som snakker om fremtidens lederskap. Du snakker også om en bok fra Christine Meyer og Victor Norman. Kan du si kort noe om de to?

 

Anders: Det foredraget med John Sanei er nesten noe alle ledere bør få med seg. Han kobler sammen psykologi, forretningsstrategi og teknologi og ser i glasskula, så det har jeg virkelig tatt med meg. Boka til Christine Meyer og Victor Norman har jeg ikke lest ennå, men den er høyt på lista og ligger klar. Den tror jeg vil gi meg noen nye perspektiver i forhold til hvordan vi kan styre og lede offentlig sektor. 

 

Silvija:Tittelen «Ikke for å konkurrere» referer kanskje til at offentlige ikke skal konkurrere med privat, og ikke med seg selv

 

Anders: Ja det er sånn jeg har forstått det, og at vi må igjen forstå hvorfor vi er til. Vi skal tross alt levere tjenester til innbyggerne med skattebetalerne sine kroner, så det er viktig å ta med seg. 

 

Silvija: Vi får ta et lite bokbad på den tenker jeg. Avslutningsvis vil jeg få en kommentar fra deg om bærekraft. Før har vi pleid å bare berøre det om folk jobber med noe som har mye med bærekraft å gjøre, men egentlig har vi alle noe med det å gjøre. Hva gjør du for bærekraft og hvordan?

 

Anders: Først og fremst bør det ligge til grunn for alle valg vi gjør. FNs 17 bærekraftmål ligger til grunn for våre mål i Viken, og vi skal alltid strekke oss mot dem. Jeg tror også det at teknologien kan være litt katalysatoren for å få til bærekraften, og jeg synes det er spennende å koble sammen de mulighetene. Det er som det er med mange trender, det blir ofte mye prat og lite handling. Det etterlyser jeg, å se om noen klarer å koble sammen teknologi inn mot disse bærekraftsmålene og få til konkrete resultater. Vi får strekke oss etter det.

 

Silvija: Har du et lite sitat som vi kan hekte på deg?

 

Anders: Du spurte om det, og jeg er ikke så god på sitater. Det fikk meg til å tenke litt, og jeg tenkte tilbake på Thorvald Stoltenberg fra hans tid som fredsmekler i FN. Han sa noe som gikk noe sånt som «hvis man ikke er villig til å ta kritikk for å være naiv, så vil vi stå ganske stille i utviklingen, og jeg tror det er naiviteten som bringer oss fremover». Så sa han videre at «vi er nødt til å tro at det umulige er mulig av og til for å få til ting». Det tror jeg passer veldig godt i forhold til den verden vi er i nå. Vi kan ikke bare drukne av alle utordringene, vi må ta tak og tro at det umulig er mulige, også må vi noen ganger bare kjøre på, og være litt naive. 

 

Silvija: Vi har snakket om mye, om du måtte valgt én setning som oppsummerer samtalen vår, hva er det viktigste vi har snakket om?

 

Anders: Digitalisering gir enorme muligheter. Offentlig sektor må endre seg og tilpasse til fremtidens behov. Vi må snakke mindre og handle mer. Også må vi huske at det er menneskene det handler om, ikke teknologien. 

 

Silvija: Det er en god påminnelse til teknologer som meg, også er det fint at vi har folk som kan både mennesker og teknologi sånn som deg Anders. Det trenger verden mer av. Anders Aagaard Sørby Digitaliseringsdirektør i Viken fylkeskommune, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss enda mer på den gode digitaliseringen som foregår i Norsk offentlig sektor. 

 

Anders: Takk skal dere ha.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.  

 

Quiz for Case #C0647

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: