LØRN Case #C0650
Mat og eventuelt
I denne episoden av #LØRN sin serie med innovasjonsverket snakker Silvija med “humørbonde” og mangesysler i Parmelia, Geir Styve, om grenselandet mellom kreativitet og innovasjon.

Geir Styve

Humørbonde

Humorbonden

"Hvis noen prøver å kopiere meg så blir de en dårlig kopi, men hvis de lar seg inspirere av meg kan de bli mye bedre enn meg"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 33 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Utdanning og hobby?

Logistikkoffiser, byggingeniør, bonde, Master of management, takstmann. Hobby: -naturvitenskap, modellfly.

Hvem er du, personlig og faglig?

Gjere eit dødsdømt småbruk lønnsomt.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

By på meg sjølv.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Det uvanlege.

Hvorfor er det spennende?

Fordi eg ikkje veit kva som kjem til å skje.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Når Bygdedyret tar feil.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Fasilitatorkurs for Innovasjonsinteresserte.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Omstillingskompetanse og innovasjonskunnskap.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?

George Owen: Open Space Technology. TED(x) talks generelt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Som kurs/fordragsholdar: struktur frå kaos, enkel, billedlig /metaforisk og gjenkjennbar framstilling.

Noen bærekraftperspektiver?

Corona promoterer grønt skifte.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Den Humørbondologiske lov nr 5, «Suksessformelen er: Gå i gang, og hold ut.».

Utdanning og hobby?

Logistikkoffiser, byggingeniør, bonde, Master of management, takstmann. Hobby: -naturvitenskap, modellfly.

Hvem er du, personlig og faglig?

Gjere eit dødsdømt småbruk lønnsomt.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

By på meg sjølv.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Det uvanlege.

Hvorfor er det spennende?

Fordi eg ikkje veit kva som kjem til å skje.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Når Bygdedyret tar feil.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Fasilitatorkurs for Innovasjonsinteresserte.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Omstillingskompetanse og innovasjonskunnskap.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?

George Owen: Open Space Technology. TED(x) talks generelt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Som kurs/fordragsholdar: struktur frå kaos, enkel, billedlig /metaforisk og gjenkjennbar framstilling.

Noen bærekraftperspektiver?

Corona promoterer grønt skifte.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Den Humørbondologiske lov nr 5, «Suksessformelen er: Gå i gang, og hold ut.».

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Humorbonden
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 200331
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


OmstillingskompetanseDelingskultur
Åpen innovasjon
Covid-19

Mer læring:

Open Space Technology av George Owen TED(x) talks generelt

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0308
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Gøran Myrland

CEO

Misc Games AS

Lytt #C0650

Tekst for Case #C0650

Velkommen til Innovasjonsverket – en samarbeidspodcast mellom Lørn.Tech og Innovasjonsverket. I denne serien prøver vi å bidra til økt innsikt i hvordan innovatører tenker, hvordan de reflekterer rundt innovasjon og utvikling. Gjestene får mulighet til å fremme sine refleksjoner gjennom samtale med Silvija Seres, Sjur Dagestad og Klaus Røiri. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Innovasjonsverket. Navnet mitt er Silvija Seres, tema i dag er innovasjon og gjesten min er Geir Styve som også er kjent som humørbonde og bygdedyrkverker. Hva betyr det siste?

 

Geir Styve: Bygdedyr er et norsk begrep på janteloven, du skal ikke tro du er bedre enn oss og at du skal lære oss noe. Denne holdningen må vi ta ned, det betyr å kverke. Så da blir det bygdedyrkverker. 

 

Silvija: Og mangesysler i Parmelia, bedriften din?

 

Geir: Ja, det er et aksjeselskap som jeg har startet for å samle alle aktiviteter. Mangesysleri betyr at jeg bruker alle mine muligheter og egenskaper til å fylle selskapet med aktivitet. 

 

Silvija: Du har på en måte en liste av utdanninger, hobbyer og sysler som nesten gjør det vanskelig å forstå hva som er hobby og hva som er jobb. Det virker veldig spennende. Du er en logistikkoffiser, byggingeniør, bonde, master of management og takstmann. Så jobber du litt med modellfly. 

 

Geir:Ja, kort fortalt. 

 

Silvija: Vil du fortelle litt om deg selv, før vi går videre til prosjektene dine? Det er mange å ta av her, så vi skal jobbe oss igjennom et par av dem. Hvem er Geir og hvorfor kaller han seg humørbonde? 

 

Geir: Kort fortalt er jeg odelsgutt på et lite gårdsbruk på Vestlandet. Jeg har alltid hatt lyst til å drive gård. Ett problem med den gården er at den kun har plass til fem kyr, og da må man være kreativ for å få lønnsomheten til å dekke utgiftene. Så jeg reiste i forsvaret, tok utdannelse der og en sivilutdannelse etterpå. Jeg har jobbet halve livet i næringslivet innenfor både handel og produksjon som fabrikksjef og disponent. Halve livet har jeg drevet selvstendig enmannsvirksomhet. Jeg fikk litt nok av store organisasjoner og mye rapportering, så jeg tenkte at jeg ville drive for meg selv med mål om å ikke ha ansatte i det hele tatt. Det var en posisjon som Innovasjon Norge ser litt ned på, for det er en levekårs etablering og de vil helst ha stor oppfinnerhøye og internasjonale ambisjoner. Jeg har konkludert med at mine valg var godt nok for meg, og da er jeg fornøyd. 

 

Silvija: Veldig kult. Du holder ganske mange foredrag, jeg har hørt de er populære. Der snakker du både om mat og eventuelt, men også dette om å by på seg selv og å bruke humor til formidling. Fortell litt om det vesentlige du formidler her. 

 

Geir: Det med humørbonde er det motsatte av sutrebonde. Sutrebonde vet alle hva er, men ikke hadde tenkt på at det går an å være humørbonde før jeg søkte patent. Jeg ble inspirert av en dikter som heter Werner Finck. Han sa at «humør er å overvinne fortvilelse med muntre midler». Det er ikke en vitsefortelling, men å ta tak i vanskelige situasjoner og litt motgang og bruke humør til å få en lønnsom drift ut av det. Det er innholdet i foredraget, og jeg bruker meg selv om eksempel og humørbonden som metafor. For eksempel en av mine store suksesser som dukket opp av et behov var at det var veldig tungt å spre hestegjødsel med grein fordi kulene faller imellom. Da byge jeg et apparat som kobler hestelort og sprettert, dette hadde ingen gjort før. Jeg er ganske norgeskjent for denne hestelort-spretterten og har vært på TV med denne.  

 

Silvija: Dette kan man kanskje også ha lokale konkurranser i?

 

Geir: Naturligvis. Innendørs kan du lage en bordmodell for kaninlort. Det står en hestelortsprettert i Valdres som nå blir gjenbrukt til bursdagsfeiringer, der de skyter ut godteposer. 

 

Silvija: Kjempe god ide. Du trener også opp folk til å være fasilitatorer, hva bør man være god på og hvordan trener du dem opp til å være det?

: Jeg har jobbet mye med innovatører og de som tør å tenke en ide fullt ut og prøver å få til en prototype så de kan lansere produkter og få kontakt og tilbakemeldinger fra kunde. De fleste er litt tufs alene, så det er veldig bra å dele ideene sine med andre fordi vi har ulike erfaringer og utgangspunkt. Når man skal lansere en ide trenger man mest mulig kunnskap. Etter å ha trent folk så har jeg nå på begynt å lære opp trenere til å trene folk. Etter å ha gått for eksempel innovasjonskurs så trener jeg for dem som er innovasjonsledere i en bransje, for eksempel reiseliv, eller en region som en kommune eller distrikt. Det de lærer er å få folk til å samarbeide med en metode som heter «open space technology». Det betyr at du stiller folk fritt. Til å utvikle ideer i felleskap og gjøre avtaler som de selv ønsker. 

 

Silvija: Er det en tilegnet evne eller kunnskap, som menneskeforståelse eller mot som skorter mest? 

 

Geir: Det er individuelt hva folk mangler. Mange går i en felle med å ikke ville fortelle hva de tenker på. Fordi de er redde for at noen skal snappe ideen. Men det er for eksempel bare bygd en hestelort-sprettert i Norge, selv om det er en god ide. Den tjener jeg mest penger på å fortelle om, enn å skyte med. Det er viktig å dele ideen, få synspunkter og skape en balanse i dialoger så du gir tilbakemeldinger til andre, så får du synspunkter på din ide i bytte. Metoden går ut på et enkelt prinsipp og det er frivillig selvutvelgelse av folk og ideer. Du velger hvem du vil snakke med og hva du vil snakke om. Det betyr at folk tar frem gløden sin, og så får de frihet til å diskutere det de gløder for med andre. Da er kunsten at den andre lytter før den snakker om sin glød

 

Silvija: Du sier det viktigste du gjør på jobb er å by på deg selv. Jeg har ikke selv vært så plaget av janteloven, men heller en introvert stolthet. Det er få land hvor det er så farlig å by på seg selv og gå på trynet som i Norge. I alle fall som man opplever det selv. Hvordan får du folk til å åpne seg?

 

Geir: Hvis vi snakker om fasilitator delen så er den måten å jobbe på automatisk åpnende hvis folk er interessert. Det nytter ikke på allmøte å jobbe på den måten, men folk må komme til noe som interesserer dem. Gir du en invitasjon med tema innovasjon møter de opp med interesse for innovering. Da er sakslisten rett og slett mat og eventuelt og det bruker vi en dag på. I praksis betyr det at de er ivaretatt med de vanlige pause og matbehovene, og så får de snakke om det de selv synes er viktig. Min rolle er stort sett å få dem i gang så de føler seg trygge og åpner seg, og pusher dem på slutten for å gå til handling. En dag med diskusjon uten noen handling fører ingen plasser. Jeg er fornøyd med idedugnadkonseptet som blir brukt. Mange kaster frem masse ideer og ingen avtaler handling. Jeg har erfart at en ide uten eier er en død ide. 

 

Silvija: Den koster ingenting, men det skaper heller ingen verdi.

 

Geir: Det koster en dag med arbeid for å komme frem til en ide ingen gjør noe med. Det er gløden som er så viktig. Gründerne har en glød som både er en driver, men som også kan være forblindende. Man ser bare finessene ved sin ide, men ikke utfordringene og slett ikke hvem som har behov og hvem som konkurrerer med den ideen. 

 

Silvija: Når jeg spurte deg hva du fokuserer på innenfor innovasjon så sa du «det uvanlige». Med tanke på spretterten din så skjønner jeg det. Du er forresten den som svarer kortest på spørsmål skriftlig. Du har en utrolig evne til å svare med fire ord. Jeg spør på slutten om du kan oppsummere samtalen med en setning, og du svarer «regner med det, ja». Det synes jeg var genialt. Jeg spør deg hvorfor du synes det uvanlige er spennende, og du sier at det er fordi du ikke vet hva som kommer til å skje. Hvordan får du det frem i disse fasilitatorene dine? 

Hvordan får du folk til å være med på det?

 

Geir: Når man inviterer til et tema og dagorden er mat og eventuelt så må du tørre å stå i litt usikkerhet inntil folk kjenner at det løsner. Vanligvis er folk som er interessert i tema er i full diskusjon etter 6-8 minutter. Magien er å gjøre det på denne måten. Det som kreves av en fasilitator er at du må ha blikket med deg og sosiale antenner. Når diskusjonen går vil den på et tidspunkt dabbe av, det blir litt stille og folk går seg tom. Da må man ta grep for å det i gang, for eksempel gi nye temaer eller en ny setting. Dette lærer fasilitatorene å stå i og takle. Noen elsker denne rollen, andre føler seg ubekvemme. Om man er veldig ubekvem bør man finne på noe annet innenfor innovasjonsfaget enn å være fasilitator. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om hva du synes er de mest interessante kontroverser og du sier det er når bygdedyret tar feil. Da sikter du til janteloven?

 

Geir: Ja, når mine naboer sier at «det der går aldri», og så får jeg det til og tjener gode penger på det. Det er en stor fryd i seg selv. 

 

Silvija: Når de sa «det kunne ikke gjøres» også viser vi dem at de tar feil. Jeg ønsker å gå litt inn i situasjonen vi er i nå. Du sier vi ikke vet hva som vil skje, og det er tilfellet nå med Covid-19. Det som er uhåndterlig, ubehagelig og skremmende er at vi ikke vet noen ting. Vi vet ikke hvor lenge, hvor farlig, hvordan, når vaksinen kommer, vi vet ikke. Jeg spør deg om noen tips, og du anbefaler Schumpeter, Kondratiev og Full Føniks. Kan du fortelle om disse tre?

 

Geir: Schumpeter var en av de første teoretikerne innenfor innovasjonsfaget. Han så på dette med entreprenøren, altså hvilke egenskaper de har. Alle utfordringene du nevnte er det Schumpeter peker på som en entreprenør skal tåle. Han snakket om dette med 50-års bølger og kreativ destruksjon, og Kondratiev snakket om de små 20-års bølgene. Det er akkurat som små havdønninger som vil gå opp og ned i ulike sammenhenger. Entreprenøren er den som tåler dette. Peter Drucker han sa noe om at en entreprenør er ikke redd for forandring, han oppsøker forandring og utnytter det til det beste han kan. Jeg liker slett ikke hva som skjer om dagen, og er bekymret for både familie, land og verden som alle andre. Det som kommer ut av dette på andre siden er de som har egenskapene i seg til å utnytte situasjonene til det beste. Noen vil klare det, andre vil ikke klare det og det er litt i tråd med det Schumpeter tenkte. Bedriftsutvikling også, en bedrift vil etterhvert vokse seg så stor at det blir knoppskytinger av gode folk som starter opp igjen på nytt. De har fordelen ved å være små og smidige med kunnskapen fra en stor bedrift. Og så vil disse blir store i sin tur. Det har noe med sykluser, mot og situasjonsforståelse å gjøre. 

 

Silvija: Hva med fuglen føniks?

 

Geir: Fuglen føniks var den som oppsto fra sin egen aske etter brannen. Det er mange ting i litteraturen man kan trekke frem. Jeg kom til å tenke på dansen rundt gullkalven fra bibelen. Det er en del som tar denne korona-historien veldig religiøst og utnytter andre til å gi bort penger. Dansen rundt gullkalven var en straffedom som medførte at gud drepte 3000 mennesker. Det går an å tenke i de baner at vi bør tenke over hva vi holder på med og hva vi skal gjøre for fremtiden, i et grønt perspektiv. 

 

Silvija: Det er viktig å tenke på mulighetene som ligger der av ren nødvendighet nå. Det er kanskje ikke så dumt at vi blir restartet av og til. 

 

Geir: Nei, Schumpeter var tidlig ute med å si at vi må restarte av og til. Adam Smith og markedets usynlige hånd ikke sant, og hva markedet rommer. Det er mange som har tenkt om sånne situasjoner, men full nedstenging av verden som nå er jo spesielt. Pest har jo gått over kloden i 2-3000 år dokumentert, så det er vel ikke helt uventet at det kunne skje.

Silvija: Ja. Når du holder foredrag sier du at du skaper struktur fra kaos, det er noe av det som er stilen din. Kan du fortelle om det?

 

Geir: Jeg tenker at som grunder så har du ukjent terreng og da veldig mange ukjente faktorer å ta deg av. Jeg prøver da å rydde litt i det og peke på hva som er viktig og måter å komme ut. Jeg tar min egen situasjon som utgangspunkt, så hvordan kan man slutte som disponent og dra hjem og drive med 30 sau og overleve. Så utvikler jeg derifra med humor og kreativitet, fantasi, galskap og det blir godt nok for meg. Så er det mange som har som innvendinger som at «alle bønder kan ikke gjøre det sånn». Da sier jeg helt enkelt at «nei, det er helt rett, men det er godt nok for meg», så får andre finne på sine egne ting. Jeg kan fortelle hva jeg har gjort, jeg kan si hvordan jeg ser situasjonen deres, peke på kontakter, måter og historier og hjelpe dem på vei. Men de må ta sine egne valg. Om noen prøver å kopiere meg så blir det en dårlig kopi, om noen lar seg inspirere av meg kan de bli mye bedre enn meg, men de må være seg selv. 

 

Silvija: Du mener at korona promoterer grønt skifte. Det kan vi se blant annet på satellittbilder av diverse land hvor både produksjon og transport har blitt senket i stor grad. Er det noen andre perspektiver du har her?

 

Geir: Det ene perspektiver er opplagt, sånn som du og jeg sitter nå på hver sin kant av landet og fører en samtale og kan ha et møte. Teknologi i møte vil blomstre veldig opp, og der har du kostnadsaspekter og det er tids- og miljøbesparende. Den teknologien og den tilvenningen skjer nok rasende fort. Det går ikke tilbake til vanlige mønstre etter så mange har tilvent seg å bruke teknologi for å møtes. 

 

Silvija: Bortsett fra det, så lurer jeg på om du tror det får oss til å tenke oss mer om i forhold til for eksempel forbruk. Jeg har merket at jeg har lært mye om vår evne til å jobbe digitalt, og skolenes evne til å ta i bruk digitale midler osv. Men jeg tror jeg også begynner å merke at jeg faktisk ikke trenger reisene så mye jeg trodde, og heller ikke alle tingene. Man får virkelig tenkt seg om på hva man trenger i hverdagen når man går i butikken en gang i uka, og det er ikke så mye som man trodde. 

 

Geir: Nei, og det er nok en lærdom som sitter hardt i oss, men neste generasjon som ikke har denne opplevelsen vil gå i samme fella. 

 

Silvija: Tror du det?

 

Geir: Jada, hvis du ser tilbake på 1930 og den økonomiske krisen. Du kan ta jappetid og alle andre kriser som man kunne har lært noe av. Men hver generasjon må gjøre sine tabber. Man får håpe det er litt progresjon i det og at det blir bedre for hver generasjon. 

 

Silvija: Det jeg tror vi alle har lært på tvers av generasjoner er hvor fort sånne ting kan skje. Dette var jo ikke en miljøkatsastrofe, men helsekatastrofe om du vil. Det har kanskje gjort folk mer oppmerksomme på hvor skjør situasjonen vår er generelt. Om det blir globale klimakatastrofer så kan de også dukke opp raskere enn vi trodde. 

 

Geir: Ja, du kan dra tilbake til Tsjernobyl i 1986. Bøndene hadde tiår med ettervirkninger av radioaktivitet på sau og reinsdyr før man kunne slakte dem. For hver ny generasjon så går dette i glemmeboken. Når vi bygde hus var rentefoten 18% på huslån, og i dag har den steget 4. Men renter kan være høye. Så man venner seg til ulike ting og legger det som grunnlag. 

 

Silvija: Når jeg spurte deg om du hadde et livsmotto eller et sitat så ga du meg den humørbondologiske lov nummer fem. Den er fantastisk, viktig og nyttig. Den sier at suksessformelen er «gå i gang og hold ut». 

 

Geir: Ja, det er så enkelt og så vanskelig. 

 

Silvija: Da ble jeg nysgjerrig. Om dette er lov nummer fem, så har du antakeligvis fler av dem? 

 

Geir: Ja, det er 27.

 

Silvija: Kunne du gitt oss noen eksempler på fler?

 

Geir: Ja, en av dem er at «en visjon er til for å brukes». Så om man har en visjon, ikke bare gå rundt med den men gjør noe med den. En annen er at «du kan bli kjempesvett av å gå i ring». Man må få det til å gå fremover når man bruker energien sin og ikke gå i ring. 

 

Silvija: Jeg lurer på om vi må få denne listen og legge den ved. 

 

Geir: Det kan du få, den er utgitt i boken som heter «Fem ballonger og ett pinnsvin». 

 

Silvija: Kan du forklare tittelen også?

 

Geir: Det var det eldste barnebarnet som kom til meg og hadde tegnet opp et rutenett på et A4 ark da han var rundt 5 år. Det var fem sirkler og en sirkel med masse streker på seg. Da jeg spurte hva det var sa han at «det er fem ballonger og ett pinnsvin». Temaet i boken er hvor mange ballonger, eller ideer må du ha for å kvele et pinnsvin. 

 

Silvija: Er da poenget å holde ballongene til de er store og sterke nok, å ha mange nok eller være rask med å sprekke dem?

 

Geir: Poenget er at du må ha ganske mange ideer du tester ut før du finner den gode. Du kan ikke plukke opp én ide og være sikker på at det er suksess med en gang. Samtidig må du ha så mange at du ikke lar noen ta motet i fra deg, altså bygdedyret eller pinnsvinet. 

 

Silvija: Det pinnsvinet er ganske nyttig og?

 

Geir: Ja, det er det. Jeg er veldig glad for at ikke alle mine ideer kom til live. 

 

Silvija: Har du noen flere du vil dele med oss i tillegg til denne flotte spretterten?

 

GS Ja, jeg har jo for eksempel bygd en pølsevev. En stor konstruksjon i forbindelse med et grillarrangement og det var en del tilleggsutstyr som kubein til å åpne pølsebrød med. Det tok litt av kan du si. Men pølseveven tok fyr da jeg skulle grille pølse i den og brant opp. 

 

Silvija: Så lærdommen er lag pølsevev bare av pølser?

 

Geir: Ja, ikke noe pølsevev i nærheten av grillen i alle fall. 

 

Silvija: Veldig bra. Hva slags tips har du til folk som har lyst til å fasilitere innovasjonsprosesser eller møter. Hva er dine tre beste tips? 

 

Geir: Det er å forstå at folk fungerer veldig godt om de får lov til å snakke om sin glød. Vi dreper mye kreativitet når vi samler folk og gir dem fem spørsmål de skal svare på i gruppearbeid. Du får svar på fem spørsmål du har stilt, men du får ingen nytte fordi de ikke får snakket om det som er viktig for dem. Og du må sette handling til ideen, så en drøm det er tidsfordriv. En handling uten drøm er bare en aktivitet. Men om man kombinerer handling og drøm får du en uimotståelig skaperkraft. Ikke minst vil jeg til slutt nevne dette med kunnskapsdeling. Del kunnskap og vær på tilbydersida, så blir man nok overrasket over hvor mye man kan få ut av det selv. 

 

Silvija: Så om jeg skal oppsummere disse tre rådene er det å la folk eksponere gløden sin og det de brenner for. Og bygge innovasjon derfra. Sørg for at drøm og handling går hånd i hånd. Sist, sørg for at folk deler kunnskap. 

 

Geir: Ja, legg til rette for det. 

 

Silvija: For å gjøre det tenker jeg at man må bruke mye humor men også mye emotional intelligence. Rett å slett være åpen for at folk er veldig forskjellige i måten de reagerer på dette. 

 

Geir: Ja, det er alt ifra det som krever en struktur, fordi mat og eventuelt går det ikke an å bruke en dag på. For dem som elsker det at de endelig kan snakke med dem de vil om det de vil. Folk misbruker ikke tiden, har de gløden bruker de tiden veldig nyttig med små korreksjoner fra fasilitator. 

 

Silvija: Jeg har spurt deg om å anbefale lesestoff, og du nevner boken «Open space technology» fra George Owen. 

 

Geir: Det er den som ligger til grunnen for metoden, tankegangen og fasilitatorkurset. Jeg har laget en undervisningsfilm og den boken er veldig god. Det er en annen bok som heter «blue ocean strategy», og den fokuserer på det som er uvanlig i det blå havet der ingen seiler. I motsetning til det røde havet der alle seiler og konkurrerer. Det er litt av det jeg tenker på med det som er uvanlig, det er blue ocean straetgy. 

 

Silvija: Du liker også TED Talks generelt, er det noe du vil anbefale lytterne? 

 

Geir: Jeg har jo holdt TED Talks selv og er godt kjent med konseptet innenifra og synes det er utrolig bra. Jeg vil anbefale å gå inn og søke på et tema som interesserer deg, og få inspirasjon i relevant for din ide. 

 

Silvija: En av de favorittene jeg har der har med barn, læring og undervisning å gjøre. Noe som kan være morsomt for folk i disse tider kan være å se etter «fun ways to teach maths». Det er en fin serie som viser morsomme måter å formidle matematiske konsepter til barn. Så alle som har barn hjemme kan for eksempel se på det. Hvis du må velge en ting av alt vi har snakket om i dag, hva er det viktigste Geir? 

 

Geir: Glød, mat og eventuelt. 

 

Silvija: Du utvider konseptet nå. 

 

Geir: Folk må inviteres så de får spille ut sin glød i rammer som er mat og eventuelt. 

 

Silvija: Det vil si at det er god nok rom og tid der, men også er sosialt og intimt nok. Jeg tror ofte disse settingene kan bli stive, og man. Føler man har eksamen istedenfor en dugnad. 

 

Geir: Det er en kaffepause satt i system. En dags kaffepause. 

 

Silvija: Veldig bra. Geir Styve, humørbonde og mangesysler i Parmelia, takk for at du hjalp oss å forstå hvorfor og hvordan man bør kverke bygdedyret og ga god inspirasjon rundt åpen innovasjon. 

 

Geir: Takk for praten.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.  

 

Quiz for Case #C0650

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0650 FOODTECH Mat og eventuelt - med Geir Styve

1 / 3

Geir Styve forteller at gründere ofte har en glød som fungerer som en driver, men som også kan være forblindede. Hva er en ting de ofte ikke ser?

2 / 3

Hvor mange er det av Geir Styves «humørbondologiske lover»?

3 / 3

Hva er det første tipset nevnt til dem som ønsker å fasilitere innovasjonsprosesser?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: