LØRN Case #C0660
Digitalisering som drivkraft
Hva skiller digitale tvillinger med generelle simuleringer? Og hva er en digital tvilling? I denne episoden av #LØRN sin serie med innovasjonsverket snakker Silvija, Sjur og Klaus med VP and Head of Kognifai Partner Program, Bent Erik Bjørkli, om hvordan den maritime bransjen skal ta i bruk ny teknologi, ta datadrevne beslutninger, og ta i bruk smarte applikasjoner på en kosteffektiv måte.

Bent Erik Bjørkli

VP and Head

Kongsberg Digital

"Det er utrolig spennende å introdusere nye ideer om samarbeid mellom mennesker som jobber mot samme mål, men med forskjellige perspektiv og angrepsvinkel."

Varighet: 35 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Teknologi-interessert, nysgjerrig og kreativ fyr som liker mennesker. Har fra jeg kunne ta i en skrutrekker alltid likt å finne ut av hvordan ting virker, fascinert av teknologi og nye måter å ta den i bruk på.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi gjør det mulig for den maritime bransjen å ta i bruk ny teknologi, ta datadrevne beslutninger, og ta i bruk smarte applikasjoner på en kosteffektiv måte.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Teamet mitt og jeg etablerer relasjoner og lager rammeverk for å fasilitere for samarbeid på tvers i næringen.

Hvorfor er det spennende?

Det er utrolig spennende å introdusere nye ideer om samarbeid mellom mennesker som jobber mot samme mål, men med forskjellige perspektiv og angrepsvinkel. Vi jobber med selskaper som alle vil gjøre hverdagen for den maritime bransjen bedre.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Endringsprosesser tar tid, og folk flest har en generell skepsis til nye ting. Når vi innførte remote support i Kongsberg maritime var terskelen høy for ta dette i bruk og sikkerhetskortet ble ofte trukket. Men i sommerferien og når vi ikke hadde folk å sende ut, ble terskelen plutselig mye mindre og ingeniørene brukte kreative metoder for å løse oppdragene uten å fysisk reise om bord allikevel.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg mener at det er essensielt å ha domenekunnskap. Vi som driver med digitalisering for den Maritime bransjen kan mye om teknologien, men uten kunnskap om hvordan det er å være på sjøen kommer man ikke langt. Den store verdien ligger i å koble disse sammen.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en grunnleggende positiv tillit til hverandre i Norge som gjør at vi har gode forutsetninger. Den maritime bransjen samarbeider allerede godt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Lederskap handler for meg om å finne talentene til menneskene rundt meg og bruke de til å skape verdi.

Noen viktige bærekrafts perspektiver?

Bærekraft er en rød tråd og en stor del av drivkraften bak det vi holder på med. Noen av kundene våre klarer å redusere brennstoff-forbruket med 40 prosent ved å ta i bruk nye digital verktøyer som igjen fører til endringsprosesser og smarte beslutninger for de om bord og på land.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Sharing is caring. Bruker det ofte som en icebreaker men klinger godt og føler det treffer meg som person. Det å by på seg selv og dele med omverdenen gjør at andre deler tilbake.

Hvem er du, personlig og faglig?

Teknologi-interessert, nysgjerrig og kreativ fyr som liker mennesker. Har fra jeg kunne ta i en skrutrekker alltid likt å finne ut av hvordan ting virker, fascinert av teknologi og nye måter å ta den i bruk på.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi gjør det mulig for den maritime bransjen å ta i bruk ny teknologi, ta datadrevne beslutninger, og ta i bruk smarte applikasjoner på en kosteffektiv måte.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Teamet mitt og jeg etablerer relasjoner og lager rammeverk for å fasilitere for samarbeid på tvers i næringen.

Hvorfor er det spennende?

Det er utrolig spennende å introdusere nye ideer om samarbeid mellom mennesker som jobber mot samme mål, men med forskjellige perspektiv og angrepsvinkel. Vi jobber med selskaper som alle vil gjøre hverdagen for den maritime bransjen bedre.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Endringsprosesser tar tid, og folk flest har en generell skepsis til nye ting. Når vi innførte remote support i Kongsberg maritime var terskelen høy for ta dette i bruk og sikkerhetskortet ble ofte trukket. Men i sommerferien og når vi ikke hadde folk å sende ut, ble terskelen plutselig mye mindre og ingeniørene brukte kreative metoder for å løse oppdragene uten å fysisk reise om bord allikevel.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg mener at det er essensielt å ha domenekunnskap. Vi som driver med digitalisering for den Maritime bransjen kan mye om teknologien, men uten kunnskap om hvordan det er å være på sjøen kommer man ikke langt. Den store verdien ligger i å koble disse sammen.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en grunnleggende positiv tillit til hverandre i Norge som gjør at vi har gode forutsetninger. Den maritime bransjen samarbeider allerede godt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Lederskap handler for meg om å finne talentene til menneskene rundt meg og bruke de til å skape verdi.

Noen viktige bærekrafts perspektiver?

Bærekraft er en rød tråd og en stor del av drivkraften bak det vi holder på med. Noen av kundene våre klarer å redusere brennstoff-forbruket med 40 prosent ved å ta i bruk nye digital verktøyer som igjen fører til endringsprosesser og smarte beslutninger for de om bord og på land.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Sharing is caring. Bruker det ofte som en icebreaker men klinger godt og føler det treffer meg som person. Det å by på seg selv og dele med omverdenen gjør at andre deler tilbake.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Kongsberg Digital
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 200406
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Infrastruktur Effektrealisering Endringsprosesser Digital tvilling

Mer læring:

Filmen om Alpha GO på YouTube. Serien West World

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0303
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Stein Inge Pedersen

Grunnlegger og daglig leder

DoitRobot AS

Utskrift av samtalen: Digitalisering som drivkraft

Velkommen til Innovasjonsverket – en samarbeidspodcast mellom Lørn.Tech og Innovasjonsverket. I denne serien prøver vi å bidra til økt innsikt i hvordan innovatører tenker, hvordan de reflekterer rundt innovasjon og utvikling. Gjestene får mulighet til å fremme sine refleksjoner gjennom samtale med Silvija Seres, Sjur Dagestad og Klaus Røiri. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Innovasjonsverket. Navnet mitt er Silvija Seres og med meg har jeg to kjempe gode intervjuere, det er Sjur Dagestad og Klaus Røiri. Gjesten vår er Bent Erik Bjørkli som er visepresident og head av Kognifai Partner Program ved Kongsberg Digital. Velkommen. 

 

Bent Erik Bjørkli: Takk skal du ha.

 

Silvija: Bent Erik, det var så mange deler av tittelen din at jeg hoppet over omtrent halvparten, du må gjerne korrigere meg. 

 

Bent: Nei, det holder. Det er et stort selskap så vi har en tendens til å få lange titler. Men ja, jeg leder det som heter Kognifai Partner Program, men jeg jobber mot det maritime domenet i mitt team. 

 

Silvija: Da jobber du mye med DNV GL? 

 

Bent: Jobber med DNV GL blant annet, ja. Det er jo et stort maritimt miljø i Norge så det er mange aktører. 

 

Silvija: Sjur har lyst til å høre om du staver det riktig tenker jeg. 

 

Sjur Dagestad: Ja, dette ordet som nærmest fremstår som en skrivefeil, hva i huleste er Kognifai?

 

Bent: Kognifai har utviklet seg litt over tid, jeg pleier å si at det er en sum av alle teknologier på digitaliseringssiden som Kongsberg har. Det begynte som en plattform og har blitt mer et økosystem. Kognifai består av flere ting, i navnet ligger det kognitive som betyr å oppfatte og forstå ting. Det burde vært med en C, men siden vi er fra Kongsberg har vi brukt K. Så er det da «AI» på slutten som skal representere artificial intelligence. Altså Kognitivt fra Kongsberg, som har noe med maskinlæring å gjøre 

 

Silvija: Før jeg slipper til disse inkvisitorene våre så har jeg lyst til å be deg fortelle litt om hvem du er og hva du er spesielt god på. 

 

Bent: Jeg er en enkel gutt fra Kongsberg egentlig. Utdannet i forsvaret, var i Bergen i mange år og seilte litt ubåt før jeg kom tilbake til Kongsberg. Der var jeg ikke lenge før jeg begynte å reise rundt i verden for å fikse båter, dynamisk posisjonering og automasjon. Så var jeg en tur i New Orleans og satt opp et servicekontor der for ca. 30 stykker, og så ble vi ca. tre ganger så mange i løpet av tre år. Det var en artig reise. Jeg kom tilbake til Norge igjen og endret litt på hvordan vi gjør service fra det å reise 200 dager i året til å rette problemet remote. Også har jeg fått ansvaret for de digitale tjenestene til Kongsberg Maritime en periode, før jeg kom over til Kongsberg Digital og leder Partner programmet, som handler om å bygge verdi på de dataene som kundene våre har locka ned i båtene rundt i verden. 

 

Silvija: Da ønsker jeg å ta tre korte oppfølgingsspørsmål. Det ene er om dette med dynamisk posisjonering. Dette er et viktig begrep jeg mistenker vi har lært litt om fra olje services, vil du si mer om det? 

 

Bent: Ja, det er spennende industri eventyr i norsk samling egentlig. Det handler om at vi var tidlig ute og utviklet teknologi slik at båtene kunne drille og operere på hav uten å måtte forankre seg til bunnen. Jeg pleier å si det er som et slags PC-spill som du kan putte en guttunge på for å styre båt og holde båtene i posisjon kun ved hjelp av propeller. 

 

Silvija: Men det er noe som båten gjør selv også, eller må det være menneskestyrt?

 

Bent: Nå snakker vi om remote operasjoner. I ’97 så satte vi en rigg med en rakett på toppen som heter Sea Launch, hvor vi opererte båten uten mennesker ombord fordi det var utrygt å fyre av raketten med folk til stede. Da opererte de hele skuta fra noen nautiske sjømil unna slik at de kunne sette det av. Den opererer førøvrig rundt ekvator for der er det enklere å slynge raketter ut. 


Silvija: Men uansett funker det uansett hvor mye det bølger og blåser?


Bent: Ja, det er i grunn propellene på båten som er begrensningen. De operer svære rigger der ute med margin på 1-2 meter som holder seg i ro. Det er noe væravhengig da man trenger krefter for å holde posisjon. Det er det som er faktoren, men vi modellerer rigger slik at den står der den skal og roterer slik den skal. 

 

Silvija: Veldig gøy. Sjur hadde noe mer her. 

 

Sjur Dagestad: Jeg vil grave litt mer i det, og jeg kjenner til det som ingeniør. For lytteren sin del, hvor stor bølgehøyde har du når du må avbryte operasjon, sånn omtrentlig? Ut ifra praktisk erfaring. 

 

Bent: Det kommer an på hva slags type fartøy det er snakk om. I Nordsjøen har du ofte 20 meters bølgehøyde og det ligger disse riggene på. 

 

Sjur Dagestad: Det var det jeg var ute etter for lytterens del. Da betyr dette at det er en båt som ligger i 20 meters bølger, og det holder tak i et rør som går ned ved hjelp av «riser-tentioners». Dette blir omtrent som store armer som går ned, og båten holder seg i ro, men blir kastet opp og ned i bølgene fordi den står ikke i ro i høyden. Det vil si at det røret som går ned mot bunnen blir holdt av store armer, og de kaver opp og ned, og når du ser dette så er det veldig imponerende. En båt som står i ro, og blir kastet opp og ned, med et rør som står som en påle, pluss/minus én meter. Det er helt fantastisk. Klaus?

 

Klaus Røiri: Ja, jeg var litt interessert i å følge opp dette partner programmet som du snakket om i starten. Jeg vet også at dere har en partner-portal. Kan du fortelle litt om hvordan dette fungerer? 

 

Bent: Ja, vi kan begynne litt før det kanskje. I Kongsberg har vi drevet med digitalisering i omtrent ti år. Å samle data fra diverse sensorer lokalt ombord i båten er en del av domene kunnskapene vi sitter på og har holdt på med i mange år. Det vi gjør nå er å gjøre det enkelt for kundene våre å dele de dataene på en kostnadseffektiv måte. Men data og infrastruktur i seg selv har svært liten verdi med mindre du kan bruke det på noe som gir effekt og kan gjøre hverdagen enklere for disse som seiler der ute. Det er der vi nå har opprettet en markedsplass slik at kundene enkelt kan ta i bruk disse dataene. 


Silvija: Før vi går dypere inn i både Kognifai, partnere og teknologi, kan du si litt mer om deg selv personlig. Jeg ser at du liker elvepadling og da er det kanskje greit å være i Kongsberg. 

 

Bent: Ja det er supert å være her med Logen som renner igjennom, det er egentlig en aktivitet som jeg har hatt lyst til å gjøre lenge og barna mine er endelig store nok til at jeg kan dytte dem ned en foss med et stykke plastikk. Det er et fint miljø her for det som gjør at man kan få avreagert litt i hverdagen. Det kan anbefales for de som sitter stille i disse Korona-dager. Det er lite folk i elva og i Logen-fossen her. 

 

Silvija: Veldig bra. Vil du si en setning om Kongsberg Digital, da spesielt Maritim. 

 

Bent: Kongsberg er et teknologiselskap som lager mye forskjellig. Fellesnevneren er at det er ekstreme tilstander og teknologi, vi holder på helt fra langt oppi space til ned til de dypeste havbunner. Det er et stort spennende selskap å jobbe for. Jeg har vært her siden 2001 og hadde aldri trodd jeg skulle være så lenge noe sted, men her er jeg. Det har vært en spennende reise. 

 

Silvija: Jeg tror egentlig om det er noe kritisk jeg kan si om Kongsberg så er det at dere lager verdensledende teknologi, men det er altfor få som vet om det. 

 

Bent: Ja vi er ikke så gode på markedsføring, det kan jeg være enig i. Selv om vi har en avdeling som gjør sitt beste og som er flinke, for all del. Vi kunne nok vært mer ekstroverte, men det har nok noe med at vi også driver i forsvars industrien og prøver å holde en litt lav profil. 

 

Silvija: Men hele verden trenger nå det dere gjør. Jeg tenker at det Norge har som en unik mulighet i denne fjernindustrielle revolusjonen er faktisk den type ekstrem prosessindustri som dere driver med. Anvendt på alt fra mat til hav til velferd kanskje. En av mine medsammensvorne her ville stille deg et spørsmål. 

 

Klaus Røiri: Jeg tenker det er mange som meg som også vil høre mer om partnerprogrammet og partnerportal. Hva er det egentlig, og hvem er det som drar fordeler av det?

 

Bent: Det er ganske spennende ting vi gjør i disse dager. Vi sitter nærme kunden og kundens data i Kongsberg gjennom automasjonssystemet vårt, så har vi vært en system aggregator ombord i båter i omtrent 30 år. Det vi har gjort på digitaliseringsiden har vært for high-end markedet på drilling og kanskje Linge-båter for å hjelpe dem å få tak i dataene og bruke dem for å optimalisere prosessene sine. Men så ser vi at om vi skal skalere og nå et større marked i bulk, container og shipping generelt så er vi nødt til å få volum. Selv om Kongsberg har en relasjon med kunder og en kundemasse på ca. 30-40 000 båter så er ikke dette nok til at vi alene kan ta en posisjon slik at vi får en gravitasjon på infrastruktur og du kan få digitalisering til massene. Det vi gjør er å dele den teknologien vi har slik at fler aktører kan begynne å lage verdi på toppen av dataen til kundene vi nå gjør det mulig å dele for. 

 

Klaus Røiri: Jeg må bare følge opp med et spørsmål her, for du åpner opp slik at fler som kan ha noe smart å gi til kundene får den muligheten direkte gjennom portalen og samarbeidet. Er det noe som er åpent uten at man må betale noe for det, eller er det en modell her i bunnen som gjør at dere også har noen inntekter i det? 

 

Bent: Det er jo slik at i denne kapitalistiske verden må man tjene penger for å kunne lage noe, så det er en delingsmodell på dette som vi mener skal være fordelaktig for dem som lager applikasjonene, og oss som lager infrastrukturen. Litt sånn som man ser i både konsumer verden med Google Play og AppStore hvor de store selskapene lager infrastrukturen og gjør det mulig for mindre aktører å kunne lage verdi for sine kunder. Jeg sitter her i stua mi nå med ikke mindre enn fem gatewayer for å hente og sende data til mitt hus for å styre lys, lyd, varme. Det er klart at hver enkelt av dem representerer en kost. Så det er mange steder rundt omkring i samfunnet hvor dette blir gjort. Noen store aktører tar en posisjon, og vi tror at for å få til det må vi være åpne og dele.

 

Silvija: I tillegg til at dere kanskje kan være med å sette opp en infrastruktur i Norge på noen Norske verdipremisser i forhold til eierskap og bruk av data. Trafikkregler rett og slett. 

 

Bent: Absolutt. Det som er litt av fordelen med å sitte i Norge er at man både har domenekunnskapen på den maritime bransjen samt at vi er heldige og har en grunnleggende tillit til hverandre. Slik at aktører som DNV og Delikes kan samarbeide selv om vi konkurrerer på enkelt områder.

 

Sjur Dagestad: Så for å si det på godt norsk, informasjon altså kundedata som man satt på før og holdt hemmelig det har dere lagt tilgjengelig akkurat som en åker der folk kan dyrke og høste. Er det en riktig ekstern betraktning?

 

Bent: Ja det synes jeg var en god metafor. Nå er det jo ikke Kongsberg sine data i utgangspunktet, det er kundene som eier dataene. De har kjøpt et system de forventer å hente data ut ifra. Litt som at om man kjøper en bil i dag forventer man kanskje at man skal kunne gjøre noe smart og hente ut data fra den. Det vi gjør er at kundene kan bruke disse dataene på enklest mulig måte og koble det til noe som gir verdi på enklest mulig måte. 

 

Sjur Dagestad: Jeg vet at dere har en rekke ting jeg er nysgjerrig på som ingeniør. Jeg plukket frem et par ting og det ene er digital tvilling. Kan du si litt om det slik at lytterne også får høre hva en digital tvilling er, og gjerne et skritt videre om hva dere gjør på digital tvilling, kanskje for dem som kan mer om det. 

 

Bent: Absolutt. Digital tvilling er et fancy ord som har dukket opp nå i det siste. Det handler om at man tar en simulering for å modellere en prosess eller asset, og så sammenlikner man det med hva som faktisk er de reelle verdiene. Er det avvik mellom de to så må man gå nærmere inn og se hvorfor det er tilfellet. Det er egentlig en simulering med input fra den reelle verden. 

 

Silvija: Jeg tror at vi ingeniører har en tendens til å si at «jammen det er bare sånn som vi alltid har gjort» eller «det er en simulering». Sjarmøren Stalin pleide å si at “quantity has a quality of its own” og det er noe med de digitale tvillingene deres, som har hundrevis av sensorer og et presisjonsnivå sammen med skalanivå som vi ikke har sett før. 

 

Bent: Riktig, vi gjør dette i stor skala nå. Ett av de nyeste prosjektet vi kjører er med Shell i Nyhavna for å modellere hele prosessanlegget deres på raffineriet. Vi estimerer at vi kan spare store kostnader på vedlikehold og drift ved å ta i bruk disse verktøyene. Fordelen vi i Kongsberg har er at vi har drevet med simuleringen i mange år. Det å koble det opp med reelle data er én ting, men om du kan forutse eller modellere prosessene og har gode algoritmer for det har du kommet langt med å lage en digital tvilling. 

 

Kan du si mer om forskjellen mellom ordinære simuleringer som vi har gjort i årevis, og det dere da kaller digital tvilling? Hva skiller en digital tvilling fra vanlige simuleringer?

 

Bent: Det er rett og slett at du foretar målinger fra prosessen din inn i modellen slik at du kan se på avvik for å si det enkelt. 

 

Sjur Dagestad: Som at når vi ser på været for eksempel, og det blir stadig simulert med input fra værstasjoner på hele kloden, så er det vi ser er en digital tvilling av været der ute?

 

Bent: Det kan du si at det er. 

 

Silvija: Dette kan vi kanskje også etterhvert ha innenfor helse anvendt på kroppen vår eller deler av den. Det er utrolig mye man etter hvert gjennom digitalisering lager digitale modeller og mye sanntidsdata av.

 

Sjur Dagestad: Så hvis vi hadde hatt en Korona digital tvilling så kunne vi ha simulert samfunnet vårt i dag, uten å måtte eksperimentert i blinde og gutse på hypoteser? 

 

Klaus Røiri: Jeg tenker at det følger mye ansvar med å håndtere så mye data, og også når man håndterer det på vegne av andre. Hva er det dere gjør for å håndtere datasikkerhet? 

 

Bent: Det er et godt spørsmål og noe som stadig kommer opp. Disse dataene som vi håndterer her er det vi kaller for OT, eller operasjonell teknologi data, som i ytterste konsekvens kan være fare for liv og helse dersom noen kommer inn og overstyrer disse prosessene. I verste fall kan du ta kontroll over et skip eller en borerigg og åpne ventiler, styre det på land eller lignende. Så noen selskaper håndterer dette med en slags air-gap policy, hvor det sier at du ikke skal koble på noe som helst, men da får du ikke benyttet det av de nye teknologiene som gjør at du kan operere mer kostnadseffektivt og gjøre nye ting. Derfor tar Kongsberg denne rollen fordi vi mener vi har de beste forutsetninger for å kunne tilby disse tjenestene på en sikker måte. Du vil ikke ha hvem en som helst til å koble deg inn i den operasjonelle sonen din. Vi har jo flere eksempler på det der ute i verden på et ukrainsk kraftverk som ble hacket. Jeg har sett eksempler på det tidligere at det kan gå ille. Jeg har ikke sett det helt store i det maritime og i shippingbransjen ennå, men hvis du skal koble opp disse tingene så bør du gjøre det med noen du stoler på. 

 

Sjur Dagestad: Det er en annen ting som jeg vil vi skal komme inn på, og det er miljø og bærekraft. Vi kan begynne med drivstoffreduksjon. Kan dere bidra med noe, og hva kan dere bidra med der?

 

Bent: Absolutt. Det er et stort fokus på sustainability goals i shippingbransjen både drevet av governments og av kundene selv fordi det er kostnadsbesparende å bruke mindre drivstoff. Halvparten av kostnadene på shipping i dag er på fuel. Det handler om å ta datadrevne beslutninger som hvor ofte man skal gå inn og skrubbe skroget for å få minst mulig motstand igjennom vann. For å kunne vite noe om det så må du ha data. Hvordan skal trimmen din være gitt diverse forhold? Det er mange faktorer gjør at du kan bruke mer fuel. Vi har noe som heter fluttering på ror som du kan måle. Det handler egentlig om å kunne analysere operasjonen, og å sammenligne en båt med en annen, et crew med et neste. Å bruke vær, vind og bølgehøyde eksternt for å finne minste motstands vei fra A til B på lange oversjøiske reiser. 

 

Sjur Dagestad: Det kan både på teknologi og den menneskelige siden, er det riktig?

 

Bent: Absolutt. Vi kan ikke endre måten mennesker opererer på direkte, men ved å gi dem en gulrot og påpeke hvordan de gjør ting feil så er det lettere å gjøre noe med problemet.

 

Sjur Dagestad: Er det sånn at skipets eier har belønningssystemer for de som kjører mer økonomisk enn andre? 

 

Bent: Ja, nå er det ofte slik som det er charteren om betaler fuel, men de er interesserte i å hyre de selskapene og skipene som har lav fuel profil. Det er ofte en faktor som blir spurt etter når du skal leie en båt. 

 

Silvija: Jeg vil gå tilbake til de forretningsmodellene Klaus nevnte. Vi selger skip i dag på basis av hva det koster å bygge dem. Men både med skip og bygg vet vi at det er drift over de neste 5 eller 10 år som koster deg enda mer enn anskaffelseskosten. I hvor stor grad kunne man bakt inn denne evnen til å drive med veldig effektiv drift og kanskje forlenge livstiden til for eksempel skip eller plattformer i måten man utvikler og selger? 

 

Bent: Det å ha tilgang på data gjør at man kan endre business modeller også. I flyindustrien så selger Rolls Royce for eksempel flymotorer som «power by the hour». De selger ikke en flymotor men kraft. Akkurat som Jotun har begynt å selge maling som en funksjon av friksjon istedenfor å selge per liter. Et annet innslag jeg så her var et teater i Madrid som hadde brukt ansiktsgjenkjenning for å måle effekten av komedien slik at du betalte per latter. De endte vel faktisk med å måtte sette en cap fordi det ble for dyrt. Så man kan tenke litt på hva man kan gjøre med business modeller, så lenge man har data er mulighetene plutselig mye større.

 

Silvija: Der vil jeg innom et av mine standard spørsmål som er om det er noen interessante dilemmaer du vil ta opp. Du nevnte vel dette med at «necessity is the mother of all invention», altså dere merker at når dere har færre ressurser i en vanlig sommerferie så begynne ingeniørene å være mer nytenkende. Det ser vi også nå i Covid. Bortsett fra tanken om å digitalt simulere samfunnet, hva slags kreativitet har du sett der?

 

Bent: Jeg var så heldig å være en av de første som tok i bruk remote service i Kongsberg og implementerte det. Men det er den menneskelige faktoren som er tung å dra rundt. 

 

Silvija: Hva betyr remote service?

 

Bent: Det handler om at vi tar kontroll over operatørstasjonene ombord i båten istedenfor å reise ut fysisk. Igjen er dette PCer som kontrollerer kritiske operasjoner ombord i en båt. Det jeg holdt på med i mange år var å reise rundt, oppdatere Software, gjøre feilsøking. Mange ganger kunne det være så enkelt som at det var en operatør som hadde trykket på feil knapp. Så å reise til Indonesia for å fortelle han det, det er ofte litt unødvendig. Men det er jo ting som kan gå galt, du må sørge for rutiner for backup om du mister konektiviteten. Det er mye som skal gjøres. I det hele tatt er det en terskel for mennesker å endre måten vi tenker på, vi ser at når man må så skjer ting fortere. I disse tider er tjenesten hottere enn noen gang, for nå er det ingen som får lov å reise og båtene står om man ikke har noen annen måte å fikse det på.

 

Klaus Røiri: Jeg tenkte på en ting i forhold til remote service, så er jo en vane man har at før man går over til dette da reiser man ut. Så bruker man penger på reisen og bygger relasjoner. På den måten får man gjort jobben. Jeg tenker at det vel mange hos dere som mer vant til å jobbe på den måten, og så skal man gjøre jobben med en annen vri. Hvordan er det, krever det mer omstilling hos den enkelte?

 

Bent: Det er en lang prosess. Vi begynte med dette for mange år siden, og det hjelper å ha en relasjon i bånd som handler om å bygge tillit. Jeg ser det i disse tider også, vi kan ikke. Møte de partnerne vi skulle ha snakket med. Det er tregere å starte en prosess digitalt hvis du ikke har den tilliten i bunnen, så det er godt input. Det er lettere å få ting til å virke mellom mennesker om man har møtt hverandre, tatt hverandre i hånda og sett hverandre i øynene. 

 

Silvija: Det går an å møtes digitalt også, det ser vi nå.  Hva har du lært om ledelse i disse tider Bent Erik?

 

Bent: Jeg har jo vært leder i Kongsberg på mange nivåer. Nå er vi et lite team, men det handler om å finne talenter blant de du jobber med og dyrke dem for å nå de målene vi setter oss. Jeg synes det er moro når vi finner mennesker som kan bruke de forskjellige talentene de har på forskjellige ting. I Kongsberg Digital så er det en miks av mange forskjellige mennesker, og det gjør det gøy å jobbe der. Du har grundere, sas-eksperter, og dette er blandet med det maritime domenet som gjør at det virkelig svinger. Så det å sette sammen team, få dem til å virke og oppnå noe sammen det har vært givende for min del. 

 

Sjur Dagestad: Vi nærmer oss slutten, men det er én ting jeg vil høre om før vi avslutter og det er hvordan det er å være på ubåt. Fortell litt om det. 

 

Bent: Det begynner å bli noen år siden. Man lærer å kjenne mennesker godt, og du lærer å bli tolerant når man bor så tett på andre mennesker med redusert kapasitet på hygieniske forhold og personlig space. Det var en utrolig bra læringsgreie for meg det å være såpas selvstendig, både faglig da det ikke er mange å støtte seg på, og med tanke på relasjon mellom mennesker som bor så tett. Det kan anbefales. 

 

Sjur Dagestad: Så det lukter vondt, det er irriterende og trangt, er det riktig?

 

Bent: Det er riktig, og du kan spørre enhver hotellresepsjonist i Norge langs kysten hva de mener om ubåt folk. Man fikk ofte en lang arm når man skulle ta over nøkkelkortet. 

 

Sjur Dagestad: Hvor lang tid gikk det mellom hver gang dere fikk en dusj? 

 

Bent: Det gikk ikke så mye mer enn en uke, noen ganger to. Men det er mange tett på hverandre. 

 

Silvija: Er det slik at man etterhvert venner seg til det og ikke merker det?

 

Bent: Nei, når man er der nede så merker man ikke noe til det. 

 

Silvija: Jeg pleier å spørre folk om de har et sitat vi kan hekte på dem, har du et slags livsmotto?

 

Bent: Ja, jeg pleier ofte å si «sharing is caring», som en icebreaker særlig når vi jobber i partnerprogrammet. Del ofte selv, så får du mye tilbake. Særlig digitalisering om dagen, så er det mye god vilje på å dele, og jeg ser at selskaper er mer åpne for å samarbeide i det domenet enn tidligere. Det er noe jeg har proklamert lenge men som er særlig aktuelt om dagen vil jeg si. 

 

Silvija: Vi har snakket om mye forskjellig, om du skulle oppsummert det viktigste poenget fra samtalen, hva vil du at folk skal huske?

 

Bent: Det jeg vil lytterne skal huske er at det å dele, være åpne og å være åpne for konkurranse på like vilkår er viktig. Jeg synes det er gøy å jobbe i Kongsberg nå. Det har vært en lang reise for oss internt å tillate alle å konkurrere med oss. Hvis det er noen der ute som er interessert i å jobbe med oss for å gjøre den maritime bransjen bedre så skal vi hjelpe dere å hente dataene for å gjøre det mulig. 

 

Silvija: Kjempe fint, Bent Erik Bjørkli som er visepresident av Kognifai, for partnere ved Kongsberg Digital, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss både om skipenes fremtid men også deling av data. 

 

Bent: Takk skal du ha.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Takk for at du lyttet til Innovasjonsverket, en samarbeidspodcast mellom Lørn.Tech og Innovasjonsverket. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.  

 

Quiz for Case #C0660

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: