LØRN Case #C0661
Fremoverlent og innovativ kommune
Hva var Hemsedal sin ordfører sine refleksjoner før og under det mye omtalte hytteforbudet? Og skal man ha sykehusplasser nok hele året til en befolkning som tidobler seg, et par ganger i året? I denne episoden av #LØRN sin serie med innovasjonsverket snakker Silvija, Sjur og Klaus med Ordfører i Hemsedal og gründer av HIDDEN, Pål Terje Rørby, om det å være ordfører i en kommune som er blitt hardt rammet av Corivd-19, hans erfaringer som gründer og hvorfor det er viktig som gründer å knytte til seg folk som er gode på økonomi.

Pål Terje Rørby

Ordfører

Hemsedal Kommune

"Treffer denne type ting som vi er oppe i nå, tror jeg ikke man kan belage seg på å bruke hytta si uansett hvor den er."

Varighet: 46 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, personlig og faglig?

Utadvendt, kreativ og aktiv med stort engasjement og stå-på-vilje!

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Jobber lite der nå, men tørre og tenke nytt og utenfor rammene.

Hva fokuserer du på innen teknologi og innovasjon?

Lett å bruke, gir mye tilbake for lite investert tid.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Teknologi også med på turen?

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Hidden.no.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Jeg er faktisk inspirert av pokemon, og geocaching.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Menneskelig kunnskap og oppførsel.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Akkurat nå ganske lite, mener jeg.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi har sett at alt kan skje! Ha reserver! Og husk å tenke kreativt raskt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Var en god leder. Et bindeledd mellom de kreative og «pengefolka».

Noen viktige bærekrafts perspektiver?

At det generelt er viktig å tenke miljø.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

“People will forget what you said, and people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel” av Maya Angelou.

Hvem er du, personlig og faglig?

Utadvendt, kreativ og aktiv med stort engasjement og stå-på-vilje!

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Jobber lite der nå, men tørre og tenke nytt og utenfor rammene.

Hva fokuserer du på innen teknologi og innovasjon?

Lett å bruke, gir mye tilbake for lite investert tid.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Teknologi også med på turen?

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Hidden.no.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Jeg er faktisk inspirert av pokemon, og geocaching.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Menneskelig kunnskap og oppførsel.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Akkurat nå ganske lite, mener jeg.

Viktigste nye perspektiver fra Covid?

Vi har sett at alt kan skje! Ha reserver! Og husk å tenke kreativt raskt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Var en god leder. Et bindeledd mellom de kreative og «pengefolka».

Noen viktige bærekrafts perspektiver?

At det generelt er viktig å tenke miljø.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

“People will forget what you said, and people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel” av Maya Angelou.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Hemsedal Kommune
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200406
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Hytteforbudet Gründerskap Finansiering Radikal innovasjon

Mer læring:

The Matrix

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0303
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Stein Inge Pedersen

Grunnlegger og daglig leder

DoitRobot AS

Utskrift av samtalen: Fremoverlent og innovativ kommune

Velkommen til innovasjons verket. En samarbeids podcast mellom Lørn og Innovasjonsverket. I denne serien prøver vi å bidra til økt innsikt i hvordan innovatører tenker. Hvordan de reflekterer rundt innovasjon og utvikling. Gjestene får mulighet til å fremme sine refleksjoner gjennom samtale mellom Silvija Seres, Sjur Dagestad og Klaus Røiri.

Silvija Seres: Velkommen til Lørn i samarbeid med Innovasjonsverket. Og to små rabiate medintervjuere som heter Klaus Røiri - han er den rolige. Og Sjur Dagestad, han er den urolige. Jeg er Silvija Seres. Temaet i dag er innovasjon i Koronaens tider. Både på den ene og den andre fronten. Og gjesten vår er Pål Terje Rørby som er både ordfører i Hemsedal i påsketider og gründer av Hidden. Her er det definitivt flere spørsmål enn det det er tid til. Men så er det kanskje også noen av de spørsmålene som du begynner å bli litt lei av etter alle Dagsrevyer og sånt?

Pål Terje Rørby: Ja, det har vært grei media dekning på oss i det siste. Det har det.

Silvija: Men jeg begynner rett og slett med å bare be deg si litt om deg selv. Hvem er du når folk ikke ser på?

Pål: Ja, jeg er født og oppvokst på Oslos beste Østkant, Manglerud. Og gjorde Hemsedøler av meg for 20 år siden. Flyttet rett og slett nærmere min største fritidsinteresse. Det er å kjøre brett i løs snø. Så har jeg vært engasjert politiker. Har min utdannelse eller fag innenfor 3D-datagrafikk og animasjon. Men har endt opp som ordfører for Senterpartiet i Hemsedal. Det er jo en viss reise vil nok noen påstå.

Silvija: Og fortell, vi må bare bli ferdig med det kanskje først som sist - savner du oss? Akkurat nå i påsken? Eller hvordan fungerer Hemsedal akkurat nå?

Pål: Hemsedal nå er jo ikke til å kjenne igjen. Og det er ikke dette Hemsedal vi verket er kjent med eller egentlig trives med. Hemsedal er jo utrolig mange innflyttere fra både nordiske land og fra andre storbyer i Norge. Vi har hatt en stor befolkningsvekst de siste årene og gjennomsnittsalderen i Hemsedal er betydelig lavere enn i de fleste andre små kommuner i landet. Og det er fordi man har søkt seg til natur og aktiviteter, men samtidig et yrende folkeliv og et uteliv ikke minst, som er helt spesielt. Påsketider for Hemsedølene er jo stort sett høydepunktet hvor det er liv og røre og glade mennesker overalt. Og gode inntekter, men også mange gledelige gjensyn med mennesker som vi ikke da ser så mye til vanlig, men som søker seg til hyttene sine. Til langrennsløypene, til skisentrene, til toppturene, samles rundt bålpannen med god mat og gode samtaler og godt i glasset. Og det har vi ikke i år. Det går tungt inn på oss. Det merker jeg.

Silvija: Og det andre spørsmålet mitt er dette med 3D-grafikk og Hidden. Eller fortell litt om dette gründer prosjektet ditt.

Pål: Det startet vel egentlig.. Jeg er som sagt utdannet 3D-grafiker og animatør. Så jeg jobber med 3D-animasjon og visualisering i mange år. Så jeg var vel en av de første som startet med det i Norge i 1993. Også har jeg alltid vært fascinert over dette med norsk folketro og fortellertradisjon og fortellerkunst. Det har jeg alltid vært fascinert over. Det startet vel egentlig de første tankene med at jeg var ute og gikk tur med ungene mine i fjellet og møtte et ungt ektepar fra et annet sted som lurte på hva det var med disse vardene som de fant overalt når de gikk på tur i fjellet i Norge. Og de hadde et ønske nærmest om at det skulle være noe overnaturlig og noe mystisk eller symbolsk ved det annet enn det det egentlig er. Og det er at det er en ren veiviser. Men det fikk meg litt på sporet av hva som finnes av skjulte historier som vi kanskje går forbi hver dag. Alle kjenner jo til troll. Noen har hørt om hulder. Noen sjøormer har jo blitt veldig kjente opp gjennom tidene. Og når jeg først begynte å grave så fant vi jo historier som er lokalt her i Hemsedal og i Hallingdal som ingen er klar over lengre. Og det er jo nettopp det å kunne visualisere og å vise disse hendelsene og elementene i sitt rette miljø med den nyeste av datagrafikk og teknologi som ble veldig fascinerende. Og startet et gründer prosjekt som heter Hidden.

Silvija: Nydelig. Sjur?

Sjur Dagestad: Og jeg har jo vært så heldig å få oppleve Hidden mange ganger og kan jo si til lytterne at det er jo en fantastisk sak. Jeg har et spørsmål til deg og Pål, men jeg har lyst til å si til lytterne at du kan ta opp mobilen din også kan du kikke ut i rommet hvis du er inne i et rom eller hva det er, også plutselig kommer det et troll inn hvor du kan plassere et troll midt i rommet. Så når du ser på skjermen din så ser du en annen virkelighet enn hva du ser hvis du tar øynene bort fra skjermen. Og dette skal vi komme litt inn på. Men det finnes jo haugevis av sånne historier rundt omkring i Norge. Og hvordan får du tak i de historiene Pål?

Pål: Nei, vi begynte egentlig med å drive litt egen research lokalt på biblioteket, men vi fant raskt ut at det er så store mengder historier at det har vi ikke kapasitet til. Så der prøvde vi å være litt kreative og har vært med i mye konkurranser. Type pitchekonkurranser for startups og vi kom da i kontakt med Telia ganske rett etter en større konkurranse som vi vant borti Finland på slush. Og Telia var såpass interesserte her at når vi begynte å spille inn denne utfordringen med å samle inn historier til de så klarte vi å bli enige om et prosjekt hvor vi skulle markedsføre og lansere en nasjonal innsamlingsaksjon. En dugnad for å samle inn disse historiene slik at vi kunne ta vare på de og senere også videreformidle de i produktet vårt. Så vi har rett og slett mobilisert det norske folk til å sende inn historier til oss og det har vi fått enormt mange av. Så det er veldig artig.

Sjur Dagestad: Hvor mange?

Pål: Vi har nærmere fått inn 1200 historier sendt inn fra privatpersoner. I tillegg har vi fått god drahjelp fra norsk folkeminnelag og tilgjengelige historier derfra som vi har sortert ut på riktig plass og gjort egen research med studenter som jobber for oss deltid som jobber med å grave opp og kontrollere og verifisere historier.

Silvija: Men bare så jeg skjønner det. Er det mulig for meg å gå inn på Hidden.no å finne disse historiene der? Jeg synes dette er utrolig spennende sånn kulturskatt rett og slett.

Pål: Ja, vi har jo lansert en app for Android og for Apple som du laster ned på telefonen. Da har vi lagt inn ca. fire hundre tusen punkter fra riksantikvarens kulturminnesøk. Og det er jo punkter da som forteller om gamle gravplasser. Funnsteder for gjenstander. Andre interessante punkter som ligger i hele Norge. Så vi har tett bombet hele Norgeskartet med diverse informasjon om steder. Også har vi filtrert inn da folketro som et eget filter så man kan krysse av hva man er interessert i å se. Men kan se krigshistorie og viktig historier og dette kan man bygge opp etter hvert som man fyller opp historiske data relatert til hvor historien er utspilt seg. Så med telefonen i hånda så kan du se om de er i nærheten av et interessant funn eller en historie her jeg står nå. Og de fleste av historiene som vedrører folketro så har vi også satt opp et såkalt Geofence så du må innenfor den gitte radiusen vi har satt på punktet før hele historien åpner seg. Og vi ønsker jo at folk skal gå på tur og stå på det stedet og få den følelsen av historien der den har utspilt seg og ikke sitte hjemme i stua å lese om den .

Silvija: Så kult. Klaus?

Klaus Røiri: Jeg synes det er så flott å høre deg Pål og det engasjementet som du har som gründer for å si det sånn. Og du er jo ordfører, også har du den kjennskapen til gründer reisen. Og vet veldig mye om hva som skal gjøres og hvordan man bygger frem ildsjeler og får frem det beste i folk for å si det sånn. Når du nå er ordfører i Hemsedal kommune - hvordan skal du sette spor? Har du tenkt noe på det? Hvordan skal du sette spor i forhold til det å bygge kreativitet og få frem gode ideer og få frem folk. Jobbe annerledes.

Pål: Ja, det er et veldig godt spørsmål og jeg er jo fremdeles ganske fersk ordfører og det er jo noe med det å bli kastet inn i det vi er i nå. Når man skal lede bygda og være ansiktet utad i lokal regional og nasjonal media. Så det tar jo fokuset bort litt fra de tingene man kanskje var forberedt på og trodde man skulle drive med. Men det åpner jo også for muligheter. I dag fikk jeg et tall på at Hemsedal nå topper på nasjonalt nivå arbeidsledigheten. Vi har 30,6 prosent arbeidsledighet i Hemsedal.  96% av de som jobber innenfor restaurant og servering og reiseliv er nå permitterte eller har søkt om dagpenger. Vi har hatt et solid ben å stå på, og jeg tenker at her er det et mulighetsrom for å bygge flere ben å stå på og få på en måte det behovet tydeligere frem. At vi blir utrolig sårbare når vi først og fremst er en reiseliv og landbrukskommune og man opplever ting som vi gjør nå. Så her tenker jeg at det er rom for å begynne å jobbe mer dedikert for å legge til rette for gründere, andre type bransjer, virksomheter i distriktene og ikke bare i Hemsedal, men i Hallingdal og andre steder. Og ikke gjøre seg så sårbare når det som aldri kan skje faktisk skjer.

Klaus Røiri: Det tror jeg du har veldig rett i det du sier der. Hemsedal er veldig sånn monokultur. Dere har veldig få ben å stå på. Og de er ekstremt solide. Og det er klart at når de ryker så er det jo totalt fall ned. Men når dere skal ha flere ben å stå på så har jeg et hjertesukk å ta med til deg. Og da kommer vi inn på hyttesaken. For den er uunngåelig. Du er jo den ordføreren, du er mannen bak Hidden og du er Norges minst Hidden ordfører bare så det er sagt. Men jeg har drevet å sett på hytte. Og har jo sett etter ting i Hemsedal og. Men jeg er ikke ute etter hytte med noe ski in og ski out også videre. Så den introverte som jeg er så vil jeg langt bort fra folk. Så jeg har sett etter småbruk også videre. Og hytta for Ole og Kari er jo selve sikkerheten. Det er dit vi skal dra når det blir krig eller uår, nød eller hva det er. Hytta er det tryggeste vi har. Og dit får vi ikke lov til å dra nå. Og jeg tenker - og dette er et innspill til nye løsninger for det norske samfunnet. Så dette går ikke på deg eller deg som ordfører eller noe sånt. Men når jeg skal bruke 4-7 millioner kroner på å kjøpe en hytte et eller annet sted og kanskje legge ned 50.000 i året der som mange hytteeiere gjør. Hvor i helsike skal jeg kjøpe hytta mi hen? For jeg vil ha et sted som er sånn blir det uår så drar jeg dit for det er grunnfjellet mitt. For jeg bor i Asker og her blir det sannsynligvis en diger atombombe over hele Oslo og Bærum og Asker også videre så er vi kvitt hele driten. Men i Hemsedal blir det for dyrt å bombe bort fordi det er så spredt befolkning. Og da kommer jeg på en ting. Dette ble en lang innledning. Men kan ikke du som politiker være med å påvirke samfunnet sånn at vi får en løsning sånn at neste gang vi får noe sånt så er vi hjertelig velkomne til å dra opp til Hemsedal hvis det er der vi har hytte? For da kan også deler av de funksjoner i samfunnet flytte etter. Altså at vi lager en samfunnsstruktur. Jeg er 58 år og som pensjonist så kommer jeg til å bruke en fjerdedel av livet mitt på hytta på fjellet. Og en fjerdedel på hytta utenfor Tønsberg. Og de kommunene burde jo dra nytte av det. Nå har jeg slengt fra meg mye her så nå snakker jeg på vegne av sannsynligvis mange andre, det vil si bare meg selv.

Pål: Vi sitter jo å diskuterer disse tingene helt tiden. Hvordan kunne dette vært annerledes. Vi snakket jo tidlig om at vi må være forberedt på at myndighetene kanskje ønsker å spre befolkningen i den situasjonen de er i. Det motsatte egentlig av hva man gjør nå hvor man ber folk holde seg i ro. Være der man har bygget opp  helsetjenestene for å kunne håndtere de. Hvis man skulle gjort det motsatte og oppfordret folk til å oppsøke hytta si i kommuner hvor man bor mindre tett, sånn i bosituasjon, så er jo det klart at da måtte man hatt en helt annen organisering av helsevesenet til å kunne håndtere det. Og det er jo ikke sånn at de kommer opp og bare blir koronarsyke. Man får jo hjerteinfarkt og man brekker jo bena på skibakkene så det kreves jo noe helt annet. Så hadde man vært forberedt på en sånn situasjon og hatt en beredskapsplan hvor man satt opp feltsykehus for å kunne håndtere en tidobling av innbyggertallet med både pandemi plager og normale helseutfordringer som kommer i kjølevannet av å ha mange mennesker der oppe, så hadde situasjonen vært annerledes. Men ambulanser, å ha et sykehus her oppe med full respirator kapasitet ville jo blitt ekstremt krevende å ha som en fast installasjon. Så det måtte blitt noe mobilt og i så fall mobilisert det ut når sånne ting foregikk. En beredskapsplan på det kunne vært en måte å hvert fall begynne å se på en sånn type anbefaling. Men det er klart for 2500 innbyggere til 25000 innbyggere som vi var i påsken i fjor gjør noe med beredskapen og utstyret, personalet, ambulanseberedskap. Det er en utfordring helt klart. Men jeg hører hva du sier og vi har tenkt tanken på hvordan vi kunne gjort det hvis det hadde vært annerledes.

Silvija: Kan jeg bare spørre noe før Klaus slipper til. For jeg sitter og tenker på noe fra sånn type nettverksprogrammering. Hvor man rigger til nettverk både for en stabil behovsnivå, men så må man planlegge for disse peak behovene. Og det er ekstremt dyrt, fordi du må rett og slett utvide nettverket. Du må rigge det til for det høyeste behovet du har. Og da tenker jeg det må være helt naturlig at folk forstår at den prisen de må betale for å ha tilgang til vann, til sykehus, til vei, til strøm, til alle disse behovene vi egentlig må ha i uår også, Sjur. At det å eie en hytte bør kanskje ikke koste femti, men to hundre og femti tusen per år. For da er man med på å betale for at det finnes tilgjengelig kapasitet for disse periodene man selv er med på å skape. For problemet med påske er at man kan ikke smøre det utover hele året. Det er da påsken er og det er da folk er sammen. Og skal man ha sykehusplasser til  hele gjengen som er der i påsken og de insisterer på å kunne dra dit i påsken så må de kanskje betale for det resten av året?

Klaus Røiri: Det kan godt hende. Og jeg aner ikke hvordan det ser ut. Men som hyttekjøperen som enda ikke har kjøpt hytte så lurer jeg på hvor i det huleste jeg skal kjøpe hytte og hvor i huleste jeg skal bruke 6 millioner hvis jeg ikke får bruke det når jeg føler at nå trenger jeg det virkelig. For eksempel hvis det bryter ut i krig da. Og du gjør som andre verdenskrig hvor halve Oslo dro på landet. Pål?

Pål: Ja, i en krigssituasjon så hadde det vært annerledes enn det som det er nå. Helt klart. Og vi har rigget vårt helsesystem. Vi har rigget vårt vann og avløpssystem. Vi har rigget vårt strømleveranse system til å håndtere 25-30 tusen mennesker i en bygd på to tusen fem hundre. Det har vi gjort i samarbeid med næringen og til det som er igjen av skatt. Og det klarer vi å håndtere. Men i en pandemi med et virus som sprer seg på denne måten som er så alvorlig hvor folk blir så syke og som vi ikke har noe vaksine eller botemiddel for, det er en situasjon som det var umulig å forberede seg på. Så spørsmålet til Sjur på hvor du skal kjøpe hytte, så tror jeg når du treffer denne type ting så kan man ikke være trygg på å få bruke hytta si uansett hvor. Men heldigvis så håper jeg vi kan ta noe lærdom av dette og se på muligheten rundt det senere. Men i den situasjonen vi er i nå så tror jeg det ikke har spilt noen som helst rolle hvor du hadde hatt den hytta.

Silvija: Klaus.

Klaus Røiri: Jeg skal gjøre deg en tjeneste Pål å forlate den hytte diskusjonen.

Pål: Takk.

Klaus Røiri: Jeg har jo kjent deg i flere år og har også kjent deg i den perioden du har vært helt i starten av Hidden prosjektet. Jobbet med det og delt noen erfaringer med hva er måten å tjene penger på også har man fått noen aha opplevelser, også var det ikke helt som man trodde også måtte man gjøre litt på ny. Så du har jo veldig mye hands on erfaringer. Også har du noe i dag som antageligvis som står seg godt, ikke sant. Nå er det jo en del gründere som hører på. Hva er dine beste tips?

Pål: Holdt på å si at det er mange gode tips både til hva man bør gjøre og ikke bør gjøre. Men jeg tror vel kanskje… For det første så må du ville dette. Du må ville det for din egen del. Du må ha den rette motivasjonen til å gjøre det. Hvis motivasjonen er vikarierende, at det er noe som vil gå over hvis det er en økonomisk situasjon for eksempel som kan komme og gå så vil du nok ha mindre mulighet kanskje til å lykkes. Jeg tror du må ha en helt overbevisning om at dette er det behov for. Dette kan jeg få til på en eller annen måte. Og hvis du får den motivasjonen så tåler du å få alle avslagene og møte de veggene. For du har på en måte en indre overbevisning om at det skal gå. Også tenker jeg en ting som jeg var veldig forberedt på og som jeg egentlig vil råde alle gründere til å gjøre som er i en kapitaliserings fase med at de skal hente inn penger. Knytt til deg noen som er gode på penger tidlig. Som du kan stole på og som også har den rette motivasjonen.

Silvija: Hva betyr gode på penger? Regnskap?

Pål: Nei, ikke regnskap. God på å se hvor kan vi hente penger. Og hva slags penger er det. Er det penger fra en investor som er in it for the win, for å tjene penger. Eller er det en investor som investerer med hjerte fordi han har troen på prosjektet og deg. Det er utrolig lett å hoppe på de første og beste pengene man blir tilbudt. Men å ha såpass is  i magen til å vente med å få en investor eller andre penger, tilbud om andre penger som kan hjelpe prosjektet videre og som kan stå ved siden av det hvis ting går som planlagt. For det går aldri som planlagt.

Klaus Røiri: Du har helt rett. Penger er ikke penger for å si det sånn. Penger er en ting, og det som følger med pengene er en annen ting.

Silvija: Jeg har lyst til å spørre dere alle tre om hva dere gjør i den hemmelige gutteklubben deres. Håper ikke det er en gutteklubb forresten, men dette nettverket for radikal innovasjon. Hva gjør dere der?

Sjur Dagestad: Ja, hva gjør vi og hva skulle vi gjort. Vi har kommet med flere bøker rundt innovasjon. Og det neste vi kommer med blir på radikal innovasjon. Vi er et nettverk på 20 mennesker som alle driver med radikal innovasjon, men som har den erkjennelsen om at vi kan alt for lite om det. Og merk deg flere av de som er med i nettverket er de som kan mest om det i Norge. Og det ser du når du møter dyktige fagpersoner, så møter du ofte også en ydmykhet som går på at dette kan vi for lite om. Mens når du går litt lengre ned på skalaen og møter noen som kan litt om det og prøver å gi inntrykk av at de kan alt som er verdt å vite. Så vi er en gjeng med mennesker som kan for lite om radikal innovasjon, og det har vi tenkt å bøte på. Så det er det vi gjør. Og vi har delt oss inn i fire faggrupper. En gruppe driver med verktøy. Altså hvilke grupper er det vi har til å jobbe med. En driver med handlingsrom. Hva er det du tillater deg selv av handlingsrom og hva er det arbeidsgiver gi deg i handlingsrom. Er det sånn at du får en gymsal på jobben å leke i også er du en skoeske i hodet. Også har vi ledelses organisering. Det er den tredje gruppen. De ser på hvordan vi leder og organiserer radikal innovasjon. Og den fjerde gruppen handler om samfunn og samfunnsendringer og trender og den type ting. Så det er sånn vi jobber helt konkret.

Silvija: Klaus?

Klaus Røiri: En tanke som slår meg er at man leser jo så mye positivt for å si det i dag. Det er ting som skjer. Det lages nye tjenester. Og for eksempel så leste jeg om en seilmaker som lager smittevernsutstyr. Og Arcus som lager håndsprit. Så kan man jo si at er det radikal eller er det noe annet, jeg vet ikke. Men det er hvert fall noe veldig annerledes. Også greier man å dekke noen viktige behov. Og det skjer i krisesituasjonen. Da får man til det. Så det kan jo være at det vi trenger alle, det er noe flere arenaer. Som også Sjur har satt i gang. Som gjør at vi faktisk begynner å tenke på det. Jeg var inne på det i starten om å se på nye muligheter. Nytt ben. Helt enig. Og da gjøre noe som faktisk får det frem. Og det å ha en god tilnærming til det og å ha en god prosess. Ha med mennesker som kan utfordre hverandre. Gjøre mer ut av det at vi faktisk greier å utvikle noe nytt og ikke vente til det er krise.

Silvija: Men Sjur, før du slipper til. Det høres utrolig gøy ut, men klarer dere å koble det da til konkrete prosjekter? Nå begynner Klaus å kjenne igjen min refreng og det er at en ting er at vi snakker om det, men hva gjør vi med det. Hva gjør dere med det?

Sjur Dagestad: Ja, du kan si at de som er med i det nettverket, det skal bruke det i helt konkrete prosjekter. For eksempel så er DNB med. Og de er med to personer og en av dem er den personen i DNB som har ansvaret for radikal innovasjon og sitter og leder en avdeling. Hvor dem gjør dette daglig. Og en ting som kjennetegner - to knagger for lytternes del og en kalles for disruptive innovation for radikal innovasjon. Det er det ikke. Disruptiv innovasjon er noe helt annet enn radikal innovasjon. Jeg skal ikke gå inn på hva det er, men det er en sak Clayton Christensen innførte og disruptiv innovasjon kan være radikal, men den kan også være inkrementell. Så radikal innovasjon er radikal innovasjon. For å ta det. Og det som kjennetegner radikal innovasjon er flere ting som går igjen. Men en av de tingene som går igjen er at radikal innovasjon handler om å trekke mennesker med total annerledes bakgrunn. Det vil si rive ned siloer. Så hvis Hemsedal skal ta i bruk radikal innovasjon når dere skal få flere ben å stå på, da er et av de fremste grepene dere må gjøre er å bringe inn mennesker som har helt andre kompetanser enn det dere har i dag. Sånn at hvis du bare bringer inn dine likesinnede - altså dere sitter i den samme siloene eller de to siloene dere er i. De bena dere står på i dag. Så kan jeg garantere at dere får ikke noen radikal innovasjon. Så det er en sånn knagg.

Silvija: Pål?

Pål: Veldig interessant. Og nå har jeg vært en del av dette innovasjonsnettverket i en periode og man tar med seg ting både uttrykk, metoder, teknikker, verktøy inn i mange sammenhenger. Og det er veldig artig å se for eksempel nå hvordan vi i kommunen har også i offentlig forvaltning driver med radikal innovasjon fra dag til dag fordi vi blir presset til å gjøre det i en krisesituasjon. Dette er altså omlegginger, systemer, flytting av lokaliteter og andre ting vi har snakket om at vi må jo ha en sak på det til kommunestyret. Og det må gå tjenestevei og her må det settes ned en arbeidsgruppe for å vurdere, og den må bestå av sånn og sånn. Også gjør vi det på 24 timer fordi vi trenger å gjøre det. Så er vi ferdig med det også er det gjort. Så det er utrolig interessant å se hvor raskt man kan snu seg når man ført er i mindsettet til å kunne gjøre det. Så det er å frigjøre seg litt fra de systemene man har og de hindringene man til vanlig kanskje lener seg på. Som er veldig interessant å se nå. Og litt i forhold til en ting som er blitt nærmest sånn uttrykk her på huset og som er blitt innført og som jeg har lært av både Sjur og Klaus og det er jo et ordtak som sier beklager at jeg skrev så langt, jeg hadde ikke tid til å fatte meg i korthet ved å skrive det kortere. Og det blir så utrolig viktig når vi driver og gir beskjeder eller når vi skal gjøre uttalelser i presse eller andre. Du må være konkret, du må være tydelig, du må være kortfattet. Det er utrolig lett å sette seg ned å skrive en avhandling på mange, mange sider med intetsigende og meningsløs tekst. Men å fatte seg i korthet på en konkret og lett oppfattelig måte er en kunst og det må jobbes med. Og det tror jeg vi lærer veldig mye i kommunen og de ordførerne som sitter i. Og tilsvarende som jeg gjør nå. Vi trener på det hver dag nå og det tror jeg vil komme oss til gode senere og.

Silvija: Men det er vanskelig å uttrykke seg så presist og godt. For da må du vite akkurat hva du vil si. Ikke sant.

Pål: Det er helt riktig. Du må vite hva er mitt budskap. Hva ønsker jeg å få ut av det intervjuet jeg skal inn i. Også må man holde seg på den veien og ikke la seg avveie. Og det er trening og det er bevisstgjøring og det er forberedelser.

Sjur Dagestad: Når vi ser på radikal innovasjon så er det et kriterium som må være oppfylt for at vi skal kalle det radikalt. Og det er at løsningen er ukjent. Vi kan ha et kjent problem. Også få til en løsning på det. Da er det det vi kaller break through innovation. Og vi kan ukjent problem og ukjent løsning. Da er det game changer. Altså noe som snur opp ned på spillet. Og nå i disse dager og uker så er jo hele den norske befolkningen, eller store deler av den norske befolkningen blitt sjokk digitalisert. Og det er et nytt uttrykk som har dukket opp her og det er sjokk digitalisering. Og når du sier at dere løser ting i kommunen på 24 timer på det som før tok 24 uker så er jo det en helt ukjent løsning. Det har aldri vært gjort før på den måten i kommunen. Og uten at jeg går nærmere inn på det så gjør det det såpass interessant at man kunne sagt at her lukter det kanskje av radikal innovasjon.

Silvija: Kan jeg spørre deg Pål, jeg ble veldig fasinert av denne tankegangen om at dere er en monokultur i Hemsedal. Jeg kan se det for meg. Super optimalisert til å ta i bruk ski elsker og naturelskere. Men hva kan et ekstra ben være der? Er det noen styrker i forhold til media produksjon eller noe sånn felles interesse man kunne bygget på?

Pål: Ja. Vi og jeg har flere tanker rundt det her. Og det er klart at vi er jo en aktiv ung befolkning her oppe som stort sett er her på grunn av fritidsinteresser. Hvis man kunne fått mer produksjon industri rundt det vi driver med. Altså skulle man rekt ut en hånd til utstyrsprodusenter eller andre som ønsket å drive med innovative testing av produkter, så har vi jo teste mulighetene rett utenfor døra. Det kunne vært en god kobling. Vi tenker jo da for eksempel type data server sentere. Vi har verdens reneste energi rett fra fossefallene våre. Vi har kjøling fra elva. Vi har næringsområder hvor vi kunne ha tilrettelagt for den type ting så vi prøver å tenke ut hvilken nye ben vi fra før av ikke står på. Og det må vi nok ta mye mer konkret tak i nå og komme på andre siden av det vi står oppi nå. Så det gleder jeg meg litt til. For det har vært en litt sånn at man hviler litt på de putene man har. Og når de blir røsket bort så treffer man steingulvet ganske raskt og da blir man tvunget inn i et annet tankesett og en annen handling, og det gleder jeg meg til å ta tak i.

Sjur Dagestad: Også er det jo en ting med at når du bygger opp nye næringer så er det veldig personavhengig. Vi har en som vi intervjuet tidligere i podcasten her - Steinar Tragethon som har bygget opp  hallingplast fra 1,8 millioner til 500 millioner. Og det er rørproduksjon i Hallingdal. Skulle aldri ha ligget der. Hvis du hadde sett på sånn ut i fra logiske grunner også videre. Men likevel så ligger det en bedrift som omsetter for en halv milliard, og det er rett og slett fordi Tragethon startet med noe. Vi har det samme med Sole som ligger i Sigdal for eksempel. Hvor Braathen familien har bygd om noe over tid. Og det er akkurat som for å bruke en metafor så er det akkurat som at du kan få et lite frø. Et gresskarfrø for eksempel for å bruke et frø som er synlig. Altså som er såpass stort som en lillefingernegl. Du kan ha noe som er så stort som en fingernegl til å putte ned i bakken og det kan vokse til å bli noe som er så giga svært. Men det handler om det mennesket som starter den første gangen. Og det vil si at dere kan jo like gjerne ende opp med batteriproduksjon hvis dere ikke er så heldige at dere får en batteri gründer opp ditt og begynner i det små og  bygge det opp. Så det er viktig å ha øynene oppe for. At du ikke bare ut i fra logisk resonnement og fornuften tilsier at vi burde prøve å få Swix til å komme opp hit fordi alle står på ski og kjører slalåm her. Så ha det perspektivet med deg og. At får dere inn den riktige personen, så kan det betyr 80 arbeidsplasser.

Silvija: Men det også er noe som jeg har lyst til å spinne litt videre på. For jeg tenker at av og til blir sånne miljøer til nettopp til for de likesinnede, litt hyperaktive supersmarte optimister, finner sammen. Fordi de liker å stå på ski. Så kan de stå på ski fire timer om dagen, også kan de jobbe gjenværende 18 eller noe sånt noe. Så jeg tror at det å utnytte den unike lokasjonen man har. Kanskje litt mindre basert på logikk, men mer basert på menneskelig psykologi kan også være en styrke.

Pål: Det er helt klart. Og Hemsedal blir jo ofte omtalt som en kommune med veldig mange livsstils tilflyttere. Og det har jo åpnet opp etter at vi fikk fiber opp hit. Og fått bredbånd ut til nesten alle boligfelt og steder hvor folk bor. Så er det mange som har fått.. En i forholdet har fått seg en jobb innenfor skole, helse, omsorg eller turisten, også flytter den andre opp med eget foretak og starter ny bedrift. Så Hemsedal vår øverst i Viken i forhold til nyetablerte selskaper som består. Fått folketallet. Og i kommunal rapport så faktisk på landsbasis så sto vi på førsteplass som fremtidsrettet kommune før korona.

Silvija: Og kanskje enda mer etter korona da.

Pål: Enda mer etter korona, helt klart.

Sjur Dagestad: Og hvis vi skal skyte inn for lytterens del, så er altså Pål Rørby en sånn gründer som vil kunne være i stand til å bygge opp masse arbeidsplasser. Men akkurat i øyeblikket så er han opptatt som ordfører. Så han har hoppet ut av gründer gjerningen sin. Så når vi får Pål tilbake i den gode og normale verden. Det er jo ikke normalt. det er jo bare en ordfører i kommunen i den normale verden hvor resten av befolkningen finnes. Så får vi en fantastisk gründer tilbake Pål. Og det går vi å venter på vi som driver med innovasjon.

Pål: Takk, det var gode ord Sjur.

Silvija: Men, Pål, jeg har lyst til å spørre deg også dette med hvordan du ser på deg selv som leder. Det er et Klaus spørsmål egentlig, men jeg stjeler det fra ham nå. Du sier at du tenker litt på deg selv som bindeledd mellom de kreative og pengefolka. Og det er en perfekt rolle å være i også som ordfører tenker jeg. Litt av jobben din?

Pål: Ja. Det å bygge broer og kunne få fronter eller parter som vanligvis står langt fra hverandre enten i kompetanse eller i økonomi eller andre ting til å finne en plass i mellom seg hvor man kan jobbe sammen mot samme mål. Det opplever jeg som en utfordring ganske ofte. Og det er en egenskap som jeg tror jeg  har. Det er å kunne sette meg inn i hvordan andre som står på et annet sted enn meg opplever situasjonen eller utfordringen vi har foran oss. Og det finnes mange nok som kjemper for sin egen sak og sitt eget argument. Og det å kunne få det til å bli konstruktivt når uenighetene er store. Det er en utfordring. Men det er også en sak man kan trene seg opp til. Og det må en leder være god på. Man må se de menneskene man har rundt seg. Og man er nødt til å spille de gode og lirke ting til sånn at man unngår disse hardeste frontene og prøver å lede til en retning hvor den kapasiteten de forskjellige aktøren har kommer til sitt rette og du får brukt det på best mulig vis.

Silvija: Klaus.

Klaus Røiri: Jeg er litt interessert i at dere er på jakt etter ny kommunaldirektør?

Pål: Riktig.

Sjur Dagestad: Klaus, det er ikke riktig å ta det på podcasten. Du kan søke på mail med dette her.

Klaus Røiri: Jeg så for meg at den situasjonen dere er i nå, og som du er i nå, så gjør du sikkert deg selv noen refleksjoner rundt hva slags egenskaper som må være i en kommunaldirektør. Eller rådmann som det het før. For det er jo også en som du skal jobbe veldig tett med. Det blir din nærmeste allierte. På en måte. Har det påvirket tanken din om den situasjonen vi er om egenskaper til denne kommunaldirektøren?

Pål: Jeg er hvert fall veldig klar på at jeg bør ikke ha en kommunaldirektør som er for lik meg selv. Det tror jeg ikke heldig. Man må ha den forståelsen av rollefordeling mellom politikk og administrasjon. Den er utrolig viktig å ha. Samtidig som at hvis tilliten er god mellom en kommunaldirektør og en ordfører, så vil man kunne avverge konflikter og løse en del før det på en måte blåser opp som det heter. At den kjemien, den rolle avklaringen og den kommunikasjonen som er der - den er viktig. Så det skal bli veldig spennende. Nå vet jeg at det er en del interessante søkere på den stillingen allerede. Så jeg er veldig spent når vi skal i gang med intervjurunder. Men helt klart, man gjør seg noen tanker i den situasjonen vi er i her også Klaus.

Silvija: Sjur.

Sjur Dagestad: Jeg skulle ønske flere i privat næringsliv også tok innover seg det du sier der. Sånn at styrings mannen og daglig leder hadde vært to forskjellige personer og ikke den samme personen. Kanskje i familiebedrifter og den type ting.

Pål: Det er jo der det spennende oppstår når man er forskjellige. Og både som personer, man har en rollefordeling også. Og det er i det møtet hvor det oppstår noe som er det beste i begge verdenene opplever jeg veldig ofte. Og hvis man ikke klarer å skape det rommet imellom så går man glipp av noe.

Sjur Dagestad: Også må jeg si en ting, at hvis du hadde fått en kommunaldirektør som hadde blitt lik deg selv, så hadde helsevesenet blitt sprengt. For du har vel brukket ben og armer ganske mange ganger. Har du ikke det?

Pål: Jo, jeg er vel oppe i et sted mellom 15 og 20 benbrudd i kroppen. Og de fleste enten da i kampsport eller i brettkjøring. Så det har vel vært en belastning på helsevesenet.

Sjur Dagestad: Ja, så to som dere hadde vi vel ikke klart.

Pål: Ja, så jeg holder meg i ro i disse tider for å ikke belaste helsevesenet.

Sjur Dagestad: Du går ikke med krykker nå eller noen ting?

Pål: Ikke noen krykker nå i opptil flere måneder.

Sjur Dagestad: Oi, jøss. Hva har skjedd?

Pål: Hehe, blitt gammel.

Sjur Dagestad: Har du blitt tam?

Pål: Jeg håper ikke det.

Silvija: Pål, jeg pleier å spørre om folk har noen sære hobbyer, men her var det altså så mye å ta av at jeg turte nesten ikke gå dit. Men jeg må spørre deg om bueskyting, da. Hvordan foregår det på Hemsedal?

Pål: Bueskyting startet jeg med for lenge siden. Jeg sluttet vel aldri fra jeg var guttunge med å skyte bue. Og nå om dagen så driver jeg med to typer bueskyting. Det ene er jo det vi kaller skyting med jaktbue. Det er en trinsebue, en veldig teknisk gjenstand som krever enormt om både kunnskap om våpenet og presisjon i skytingen. Og det er jo da en teknisk øvelse. Men jeg driver også med tradisjonell  bueskyting hvor jeg lager mine egne trebuer og skyter instinktivt skyting. Det vil si at vi ikke bruker sikte redskaper. Men kun å skyte på instinkt. Og det er en utrolig fin både konsentrasjonsøvelse og avkobling. Veldig meditativt å både lage buer og skyte med buer. Så det er jeg veldig glad i. Det er en av mine fristeder.

Silvija: Veldig bra. Klaus, har du noen spørsmål avslutningsvis?

Klaus Røiri: Jeg tenkte at hvis jeg skulle oppsummere noe av det som jeg synes var klokt som Pål var innom så var det dette med det å ville det nok. Og å ha indre overbevisning. Veldig mange kjenner jo på det at vi står i noen løp hvor vi skal få til noe nytt og vi har noen krevende prosjekter og prosesser. Også må vi ikke gi opp. Så jeg tolker deg litt sånn Pål, ikke gi opp. Ting tar tid. Og tro på det du driver med.

Pål: Ja, det synes jeg er godt oppsummert og hvis du selv ikke har troen eller begynner å tvile så kan du like godt gi opp med en gang. For det er ingen andre som kommer til å gjøre det for deg.

Silvija: Veldig bra. Sjur har gjort seg klar for gruppebilde vårt. Han har en selvlaget bue tror jeg?

Sjur Dagestad: Nei, nei. Dette er en profesjonell Bue som er laget i butan. Og hvor jeg har vært å skutt med bue og jeg tre bambus buer fra butan. Og piler. Og to koggere. Og de er litt spesielle. De er dekorert på en veldig unorsk måte. Men den er nok til å ta livet av naboene denne her. Så jeg bare venter på at dem skal komme ut på verandaen.

Pål: Og hvis dere vil ha en innovativ måte å håndtere korona viruset på så kan dere gå inn på Facebooken min og se den posten jeg laget der med buen min i går.

Silvija: Okei, det skal vi lenke til.

Sjur Dagestad: Ja den vil vi se.

Silvija: Veldig bra. Pål Terje Rørby, en veldig innovativ og modig og optimistisk ordfører og gründer. Takk for at du lærer oss både om norsk tradisjon og friluftsliv på mange måter.

Pål: Takk for at jeg fikk være med på praten. Dette var kjempehyggelig.

Silvija: Så bra. Takk for at vi fikk lyttet til.

Takk for at du lyttet til Innovasjonsverket. En samarbeids podkast mellom Lørn.tech og Innovasjonsverket. Følg oss på sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.

Quiz for Case #C0661

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: