Velkommen til innovasjonsverket. En samarbeidspodcast mellom Lørn.Tech og innovasjonsverket. I denne serien prøver vi å bidra til økt innsikt i hvordan innovatører tenker. Hvordan de reflekterer rundt innovasjon og  utvikling. Gjestene får mulighet til å fremme sine refleksjoner gjennom samtale med Silvija Seres, Sjur Dagestad , Klaus Røiri.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med innovasjonsverket. Mitt navn er Silvija Seres. Med meg som med intervjuer har jeg med meg Klaus Røiri og Sjur Dagestad. Og gjesten vår er Per Erik Opseth som er divisjonsdirektør for Geodesi i Statens Kartverk. Vi skal da snakke om kart, men også digitalisering av samfunnet og kanskje spesielt nå i disse covid tider, Per Erik, velkommen.

Per Erik Opseth: Tusen takk skal du ha.

Silvija: Vi begynner vanligvis med å spørre gjesten om å si litt om seg selv og da helst fortelle litt om noen sære hobbyer hvis man har noen sånne. Hva har du å si?

Per Erik: Noen sære hobbyer ja. Jeg kan jo si at jeg er en veldig ivrig ski løper.

Silvija: Det er ikke sært nok.

Per Erik: Nei, det er kanskje ikke det. Da vet jeg ikke.

Silvija: Okei, fortell oss hvem Per Erik er.

Per Erik: Jeg er en gift trebarnsfar. Bor i Hønefoss. Jobber i Kartverket. Har vært der i mer enn 20 år. De siste 13 av de har jeg vært direktør i Geodesi. Som jeg sa på fritiden så padler jeg eller løper orientering. Jeg liker egentlig bare å være ute. Setter veldig pris på å være ute mest mulig.

Silvija: Og det er gode muligheter for det i Hønefoss.

Per Erik: Ja. Her er det veldig gode muligheter. Nordmarka rett ut. Fjellet ikke så langt unna. Så her har jeg det som plomma i egget.

Silvija: Du fortell litt mer om hva Geodesi er og hvordan i all verden klarte du å rote deg bort i det.

Per Erik: Ja. Geodesi, læren om jordens form, størrelse og gravitasjonsfelt. SÅ det handler om oppmåling av hele jordkloden. Finne ut hvordan orientere rundt i verdensrommet og så videre. Jeg har bakgrunn fra Landbrukshøyskolen på Ås. Sivilingeniør og karttekniske fag. Da het det Norges miljø og biovitenskaps universitet. Så er derfra jeg kommer og siden har jeg vært i Kartverket og kom til Geodesi som fagmann i 1989. Men har etter hvert blitt leder for den enheten siden 2007.

Silvija: Så hvilke hoved divisjoner har man i et kartverk? Hva annet gjør man enn Geodesi?

Per Erik: Ja, vi driver jo med kartlegging, så det er en landdivisjon som driver med kartlegging av landområdene våre i Norge. Vi har en sjødivisjon som driver med sjøbunnskartlegging. Rett og slett. Og det er jo enorme arealer vi har å forvalte der. Jeg tror det faktisk er så stort at du kan ta alle Europas land og putte de inn i det Norske havområdet også får du plass. Såpass store arealer er det. Så er det et nytt tilskudd på stammen og det er jo eiendomsdivisjonen som driver med tinglysning av fast eiendom og matrikkel innføringer. Så har vi en ganske betydelig IT divisjon også.

Silvija: Ja. Og før jeg slipper til Sjur - jeg har hørt at vi har noen av de beste kartverk data i verden? Det er et eller annet med presisjonsnivået, strukturen, bredden og dybden og spesielt da kanskje på hav? Stemmer det?

Per Erik: Ja, vi er nok ganske godt skodd i det landet her. Det er jo en ganske liten del av det norske  havområdene i Norge som er målt opp. Med nyere teknologi så finnes jo det svære områder langs kysten vår som ikke er så godt dekker på. Det dukker opp mange nye skjær hver eneste år som vi ikke har helt kontroll på. Så det er mye igjen å drive med. Men på kartlegging så vil jeg si at vi er godt i gang, altså.

Sjur Dagestad: Ja, men det foregår en ganske stor kartlegging av Kongerike Norge for øyeblikket, er det riktig?

Per Erik: Ja fastlands området, landområdene våre er kartlagt. Men nå er det på en måte sjur holdt av det. Også er det jo økt presisjon inne i det de gjør så det er jo en ny kartlegging hele tiden med høyere presisjon. Men på sjøen er det fortsatt ny kartlegging som pågår. Der er det fortsatt områder som ikke er dekket.

Sjur Dagestad: Hva sa du, på sjøen?

Per Erik: På sjøen ja.

Sjur Dagestad: Hvordan kartlegger dere sjøbunnen? Er det lydbølger? Er det bruk av dynamikk og sensorer? Hva gjør dere?

Per Erik: Det er mørke sentralt ekkolodd som sveiper. Du kan på en måte sammenligne det med en scanner som scanner havbunnen. Så vi gjør det fra båt.

Sjur Dagestad: Ikke noe dynamikk altså?

Per Erik: Lite med dynamikk ja.

Sjur Dagestad: Når skytebasen spør  her så ja. Men multispektralt ekkolodd. Så da kjører dere sveip da? Eller en eller annen operatør på oppdrag fra dere kjører matrise oppover og nedover og på kryss og tvers?

Per Erik: Ja riktig det. Vi gjør det stort sett selv. Vi har flere båter som er ute kontinuerlig.

Sjur Dagestad: Ja riktig, så dere har egne målebåter i Kartverket. Samarbeider dere med Kommunen også? Sjøbunnen er kanskje litt spesielt, men når dere kartlegger et området, da er det Kartverket som sitter å eier kartdata? Det er riktig det?

Per Erik: Ja det er riktig.

Sjur Dagestad: Ja. Men deler dere det med Kommuner eller kjøper de det eller kjører Kommuner egne kartlegging for å få en annen oppløsning også videre?

Per Erik: Det er nok også Kommuner som driver med kartlegging i nær havområder. Det er det. Det er for å få høyere oppløsning enn det vi har. Men vi er i ferd med å kjøre opp et stort satsningsområdet nå som heter Marin Good Kart, og det går på å få veldig detaljerte kart av sjøbunnen i de nære havområder.

Per Erik: På grunne områder. Det er en meter? 20 meter eller?

Per Erik: Det er vel noe sånt tenker jeg. 20 meter.

Per Erik: Ja. Og hvor høy oppløsning er det på  kartene da?

Per Erik: På sjøbunnen er det litt spesielt, fordi vi scanner havbunnen mer detaljert enn det vi har lov til å gi ut kart som. Og det er fordi dette er graderte data faktisk. Og det er forsvaret som gjør det på den måten med å holde tilbake de mest detaljerte dataene våre.

Per Erik: Og hvis dere kommer over et skipsvrak eller noe sånt, blir det da sånn som ikke skal informeres om? Blir det da tatt ut av kartet? Eller må dere akkurat som NRK sladder ansikter, er det områder dere må sladde eller eksisterer ikke det i verden deres?

Per Erik: Det er ikke helt på den måten, men det er noe med tettheter på punkter på sjøbunnen. Et punkt på 50 meter kan vi gi ut. Jeg mener at det er det. Men vi scanner jo egentlig mye tettere enn det, så vi har mye mer detaljert info. Så vi ser alle skipsvrak og sånt.

Silvija: Per Erik, kan ikke du lære oss litt mer om digitale kart også. Den utviklingen som vi har sett de fleste av oss gjennom Google Maps og tilsvarende løsninger. Hvordan funker det? Og hvordan i all verden klarer man å få det til å funke for hele jorda også videre? Kan du lære folk litt grunnleggende prinsipper?

Per Erik: Digitale kart. Ja, det startet jo veldig enkelt. Vi hadde jo papirkart en gang i tiden også startet det med at vi scannet det. Men i dag er hele produksjonslinja digital. Helt fra flyfoto. Man tar jo et flyfoto i dag fra land. Så går dette gjennom et produksjonsløype hvor du får ut et kart eller til syvende og sist er digitalt. Og dette forvaltes jo i databaser. Store databaser. Fra hele landet. Så er det jo sånn at det er et Europeisk samarbeid som får det til å henge sammen på tvers av landegrenser. Slik at høyde bunnene treffer hverandre over landegrensene.

Silvija: Også er det sånn at disse kartene er bearbeidet på en måte som gjør at man kan lett rotere og zoome inn og zoome ut. Det er bildeteknologi som møter tradisjonell kartteknologi?

Per Erik: Ja det er jo det. Du kan jo bruke Google Earth i dag. Du starter med å se jordkloden så kan du zoome deg ned til å se de minste detaljer. Kartverket har jo noe tilsvarende. Vi har noe som heter Norgeskartet.no. Der ligger hele det offentlige Norges kartgrunnlag inne. Det er samlet inne i den portalen. Der kan du velge om du skal se flybilder eller om du skal se oppdatert kartmateriale.

Silvija: Også beriker dere dette med mer - jeg ser dere har et prosjekt som heter BorderGo hvor eiendomsgrenser vises som tilleggsinformasjon på mobilkamera. Så er det nesten en så augmented reality opplevelse?

Per Erik: Ja det er jo augmented reality vi bruker der som teknologi. Dette er et eksempel på litt moderne bruk av kart. Det gjør enkelte deler av kartet tilgjengelig over mobiltelefon kamera. Og det er ment at hvis har lyst til å se hvor eiendoms linjene dine er så tar du kameraet eller  mobilen din ut og kobler den opp mot denne tjenesten også får du sett over kameralinsen hvor grensen din går. Så det er å tilgjengeliggjøre dataene på en litt mer folkelig vis.

Klaus Røiri: Er det tilgjengelig i dag altså?

Per Erik: Ja, den er tilgjengelig som en prototype. Den er ikke som en endelig versjon. Men den finnes.

Silvija: Du sier også at du har jobbet med prosjektet rundt observatoriet i Ny-Ålesund. Kan du fortelle litt mer om det?

Per Erik: Ja, det er et observatoriet som inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner. Og hensikten med nettverket er å finne ut av hvordan jorden roterer rundt i verdensrommet. Og det ligger grunnlag igjen for å kunne operere satellitter der ute. Du kan ha kontroll på hvordan tiden er på jordkloden og at du får posisjoner ut av GPS mottakeren din. SÅ dette er teknologien bak GPS og systemer som vi er vant med, men som vi ikke tenker at det er et stort apparat som ligger bak der igjen. Og det er blant annet en stasjon nede i Ålesund som er en del av det.

Klaus Røiri: Hva gjør den stasjonen?

Per Erik: Vi lytter på signaler fra det ytre verdensrom. Signaler som er inntil 13 milliarder år gammel, faktisk. Så signalene er eldre enn selve jordkloden. Og når vi tar i mot dette signalet på vår stasjon og samtidig på et annet sted så måler vi på tidsforskjellen på signalmottak så kan vi finne ut av hvordan vi roterer i verdensrommet på basis av det. Utrolig fascinerende teknologi.

Silvija: Hva hører man? Hva slags lyder er det man hører?

Per Erik: Dette er bare støy. Så det er ikke så veldig mye å høre på. Men for noen år siden så var det en som laget et slags kunstverk av dette. Han fikk alle dataene våre og omsatte dette til lyd. Og dette anlegget står oppstilt som et kunstverk i en gang på Kartverket. Så hvis du går der så hører du liksom en svær “kasarna” som står å sende lyd.

Klaus Røiri: Den heter the big bang podcast.

Silvija: Soundcast kanskje. Klaus…

Klaus Røiri: Ja, litt tilbake til at du nevnte jo de fire divisjoner Og ta meg litt inn i det indre livet i kartverket. Og tematikken rundt ideskapning og innovasjon. Kan du si noen ord om hvordan fungerer det hos dere? Hvem og hvordan er det dere setter i gang prosesser for å få frem gode nye tanker og ideer som man skal se litt på og vri og vrenge på? Og hvordan gagner det eller hindrer det at det er fire divisjoner?

Per Erik: Ja, vi er som du sier fire ganske store divisjoner. Så det er jo 860 ansatte totalt sett i kartverket per nå. Også blir det jo litt sånn at det blir fort litt siloer selv om vi jobber med å myke opp siloene selv om vi jobber på tvers av siloene og å få til samarbeid på tvers av siloene. Så gjør vi noen grep for å få til noe med dette. Vi har innført et begrep som kalles divilisjonsagener. Det er 1-3 personer fra hver divisjon som møtes regelmessig og formålet er da å snakke om kreative ideer, behov som dukker opp i hver divisjon og se om det er noen fellestrekk her og prøve å få til noe på tvers. Og dette skal være grobunn for prosjektforslag og den type ting i kartverket.

Klaus Røiri: Jeg vet jo at det er mange som vil si at siloer er det verste hvis du skal ha innovasjon i en virksomhet. Fordi man hegner om sitt eget. Har du noen tanker rundt det?

Per Erik: Både ja og nei. Jeg vil vel si at en eller annen slags inndeling må vel en oranisasjon på 860 ansatte ha. Det er jo ikke så gærn sånn som det er tenker jeg, men det gjelder å myke opp så man får god dialog på tvers av disse enhetene. Så man ikke gjør dobbelt opp med arbeid unødvendig. Man vet om hverandre og hva som skjer, der stiller disse divisjons agentene en vesentlig rolle.

Silvija: Per Erik, jeg har lyst til å spørre deg litt rundt forretningsmodeller. Vi vet at geografisk data og kart kommer til å være et av de nye datagrunnlagene for utrolig mange tjenester i fremtiden. Ikke minst disse diskusjonene vi har på mulig geotagging og geotracking av folk som enten er smittet eller allerede immune av korona også videre i disse tider. Dere sitter på kjempe mye god data. Det har blitt samlet på bakgrunn av skattepenger. Hvordan kan man bruke den infrastrukturen og de dataene dere har for å skape mange nye forretningsmodeller og muligheter også i privat sektor i Norge? Dette dreier seg da om tilgjengelighet og deling av data ikke sant. Noe kan man ikke dele, og noe må man dele, og hvordan finner man ut hva som er hva?

Per Erik: Ja, jeg tenker at i en ideell verden så var alt fritt tilgjengelig og alt kunne deles med andre. Nå er det jo ikke en gang sånn. Men kartverket sitter som du sier på en ganske stor mengde data, og vi har et samarbeid med andre offentlige aktører. Vi putter alle våre data inn i en felles portal gjennom geonorge.no. Det er en enorm kunnskapskilde. Den inneholder jo mange typer ulike kartlag som du kan putte opp på hverandre og kombinere med hverandre. Og dette er jo kunnskap i seg selv som går på tvers av fagområder. På tvers av forvantlingsområder også videre. Jeg tenker at jeg tror kanskje fremtiden ligger i å kunne utnytte det kunnskapsområdet bedre enn det vi gjør i dag. For skal du bruke denne kunnskapskilden i dag så skal du være ganske så oppegående på bruk av kartsystemer. Så hvis de hadde klart å omfatte dette til noe som kunne vært lett tilgjengelig for hvermansen - at man hadde det kunnskapsgrunnlaget der så kunne vært beslutningsstøttet på veldig mange nivåer.

Silvija: Der har dere gjort et par veldig spennende runder med en hackaton. Jeg var der 2 år på rad. Jeg tror ikke det skjedde noe sist november, men de to novemberne før det var det rett og slett på et av disse nye flotte skolene i Hønefoss. Hvor alle som ville kunne rett og slett komme å finne en gruppe å jobbe med og finne noe spennende i form av en start-up eller en forretningsmulighet på basis av 16-17 offentlige dato siloer fra Norge. Det var noe meterologi data og noe arbeidsdata og noe kartdata og det kom folk som prøvde å løse problemer for jordbruk og noen for sikkerhet og noen for… Alt fra SOS på fjellet til.. Utrolig spennende egentlig. Kan du si litt om du sitter igjen med noe fra disse møtene?

Per Erik: Ja, jeg sitter igjen med at de som var der og deltok hadde veldig gode opplevelser og satt igjen med mye ut av det. Det som er tanken bak det er at vi skal åpne opp denne skattekisten av data som vi sitter på. Og stimulere til nye anvendelsesområder. Ny bruk av de dataene. Det skal komme etter behovet. Og til det så trenger vi kreative krefter til å hjelpe oss med å gjøre den jobben rett og slett. Så hackathon er der for å åpne opp. Prøve å finne nye anvendelser til å jobbe sammen på tvers av forvaltningen.

Klaus Røiri: Du har jo vært i kartverket i sånn 20 år sånn ca?

Per Erik: Ja, sånn ca.

Klaus Røiri: Vil du si at Kartverket har blitt mer åpent på den tiden? At det før var en statlig institusjon som vr mer lukket for allmennheten og som nå åpner seg opp og er i en annen tid enn da det firmaet du begynte i?

Per Erik: Ja, altså jeg tenker ikke sånn over det egentlig kanskje. Det er kanskje sånn at jeg står midt oppi det selv. Men når du spør meg så har det jo skjedd ting. Det er helt åpenbart. Det blir mer og mer åpenhet rundt dataene. Dataene er jo i dag mye større grad tilgjengelig enn det var den gangen jeg begynte. Så det skjer i utstikker linjer.

Klaus Røiri: Ja. Hvis du ser på kommune fronten da. Bare for å bruke det som en metafor. Så snakker vi om kommune 1.0, 2.0, 30. Hvor kommune 1.0 er sånn 1700-tallets liv, da er innbyggerne til for kommunen. Og i 2.0 så har kommunen oppdaget at de har faktisk innbyggere som har en kompetanse så det har faktisk gått opp for dem at det er noen ressurser. Og i kommune 3.0 så tar dem i bruk innbyggerne og den kompetansen de har. Jeg har vært med på hackathon selv, og jeg må si at jeg er imponert over hvor kåte Kartverket var på å få ut data i positiv forstand her nå, men virkelig hvor positive og interessert de var. Værsågod. Her er dataene vi har. Vi skal hjelpe dere med dette. Vær så snill å bruk dataene våre og kombiner det gjerne opp med andre registre. Så har vi andre statlige organisasjoner som sier ikke snakk om at noen kommer til i databasen vår. Nei kom dere vekk! Dette skal vi ha oss frabedt. Og andre igjen sier at ja, dette er spennende. La oss koble oss opp med Kartverket. Så noen tanker rundt hvordan institusjoner i samfunnet vårt åpner seg opp for omverdenen? Hva tenker du om det Per Erik? Det er jo ikke alle som vil bli med på hackathon.

Per Erik: Neida. Det er ikke det. Nei, jeg tenker at her har vel det offentlige Norge mye å gå på tenker jeg. Jeg tenker det at å få til et samarbeid på tvers av forvaltningen er egentlig helt vesentlig. Og kartverket prøver å være litt foran og vise litt vei. Men vi har hvert fall vår filosofi om at vi skal dele mest mulig og at dataene skal være til mest mulig anvendelse til flest mulig formål der ute i samfunnet. Det er jo samlet inn over skattebetalernes penger dette. Så det skulle bare mangle tenker jeg.

Klaus Røiri: Jeg skulle ønske at flere tenkte på den måten som dere gjør.

Klaus Røiri: Ja, Per Erik, ledelse er også et tema i denne podcasten. Og jeg er nysgjerrig hvordan du er som leder. Og spesielt dette i forhold til innovasjon. Hvordan går du foran og gir innovasjon et ansikt?

Per Erik: Oi. Det var et stort spørsmål. Det handler veldig mye om folkene selv. Hva slags kompetanse de har og hva slags tanker de har. Også tenker jeg at min jobb som leder er å prøve å få ut mest mulig av hver og en enkelt. Motivere de til å skulle bidra. Så jeg er vel egentlig sånn at det er veldig mye sånn 24:33 hos meg. Jeg har mye kompetente folk som vet bedre enn meg hva vi kan få til. Så det å lytte til fagfolka er for meg helt vesentlig. Også er det å -

Sjur Dagestad: Kan du si noe mer om hva slags egenskaper du verdsetter høyest av alle? Hos folk rundt deg for å dyrke frem innovasjon?

Per Erik: Det er jo litt sånn nyskaper kraften. Det å ha en sånn indre motivasjon og en lyst til å få til noe. Det er jo den jeg ser etter. Og det er mange av de folkene i Kartverket. Mange dyktige folk som vi heldigvis har fått til oss. Så er det å smøre apparatet på toppen og få disse til å samarbeide og å vite om hverandre. Så det blir naturlig å trekke på hverandre for å skape nye ting. Få et liv i organisasjonen er kanskje en av de viktigste jobbene jeg ser at jeg har som leder.

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg om et konkret prosjekt, jeg. Jeg prøver å huske. Jeg tror det var første året jeg var på hackathon hos dere. En spennende ung mann som snakket om biocaching. Hvor han kunne markere nye arter. Jeg husker ikke om det gikk bare på blomster eller om det.. Altså flora og fauna. Og han fikk ikke så mye gjennomslag for den ideen i Norge, men klarte å selge det i hvert fall i et par andre utenlandske land hvor dette var en del av bærekraft programmet. Når du går tur i skogen så kan du både markere hvor du ser et dyr, men du kan også få hjelp til å identifisere dyret. Og dette kan være nyttig for alle de andre kartene som du nevnte. Jeg tenker på dette som folkene i Ås driver med. Med kartlegging av skoger eller av insekter. Men det som slår meg er at det er så innmari tverrfaglig og på tvers av disse siloer som vi snakker om. Det er sikkert 3 forskjellige departement som burde være interessert i at den koblingen skapes. Men det er ikke så mange mekanismer vi har for det i Norge. Hvordan kunne kartverket vært en pådriver for sånt? Også nye måter å bruke kart på. Kanskje det er noen muligheter som dukker opp nå med covid?

Per Erik: Ja, vi kan si mye om covid, men vi lærer hvert fall å jobbe hjemmefra i disse tider og bruke digitale flater på en helt annen måte enn før.

Silvija: Men dette med tagging og sånt. Er det noe som dere prøver å finne ut av? Dette med å trekke bevegelse selv om man anonymiserer folk. Er det mulig å gjøre noe ala det som for eksempel Kina og Sør-Korea får til? Gitt Norske personvern preferanser?

Per Erik: Ja, du dukker inn i noe. Dette er et felt som Kartverket jobbet veldig mye med. Det er det ikke. Men jeg vet i forbindelse med covid nå at det forskes på å ta frem en app som kan installeres på mobiler for de som måtte ønske det. Og bruke det som et hjelpemiddel for å kartlegge folks bevegelsesmønster og se på om det er en sammenheng med smittespredning. Så det er jo et eksempel på å tilføre ny anvendelse. Kartverket er ikke veldig involvert i sånne type ting i dag. Det er de ikke.

Klaus Røiri: Men er det sånn at dere har en grenseovergang sånn at når vi passerer over i det og det området så angår det ikke kartverket? Når jeg går bortover en vei og trackingen av meg som menneske er ikke noe mat for Kartverket. Men der imot geografisk informasjon av hvor høyt fortauet ligger og hvor krysser ligger og hvor du er på jorda. Eller tar jeg feil der? Er det sånn at dere ha den stille faste informasjonen. Altså hvor er bakken? For eksempel da. Mens hvordan menneskene beveger seg er utenfor kartverkets området?

Per Erik: Du har rett i det. Vi kartlegger de statiske tingene. Men menneskelig bevegelser er ikke vårt felt per i dag. Det er vel ikke noens felt egentlig annet enn at vi vet at det foregår gjennom mobiltelefonen og det vi har.

Silvija: Men hvis jeg bare kan skyte inn Sjur, så fortsetter du; det jeg bekymrer meg for da er at hvis ikke vi vil samle inn den type data så tilbys noen store internasjonale aktører seg til å gjøre det. Fordi de vet hvor mobilene våre beveger seg blant annet. Og det vet hvem det er som eier telefonene. Og er ikke det dumt at de har mye bedre forståelse for eksempel av dynamikken i et land? Enn landet selv?

Per Erik: Jo. Det er jeg helt enig i. Dette burde vært gjort noe med. Det er et konkret eksempel som ligger litt mer sånn på mitt hjerte akkurat nå og det går på dette med intelligente transport systemer. Der vil jeg tro at vi vil se en fremtid hvor hver og en bil selv laserscanner områdene rundt veien. Og dette finnes jo i dag. De dataene går rett ut av landet til store internasjonale aktører uten at Norge selv får noen nytte av det. Og det synes jeg egentlig er litt fortvilet egentlig. Så det vi gjør nå er å prøve selv å utruste en bil med høy presisjonsutstyr. Prøve å skanne veinettet for å få litt erfaring med det selv. Også se om Kartverket får nytte av den type data da. Trikse med oppgaver. Så dette er en ny anvendelse. Hvis dette blir noe vi kunne gått innpå så burde Kartverket se på crowdsourcing, en type punktskyer langs veinettet. Og sett om vi kan utnytte det til våre vanlige oppgaver innenfor kartlegging.

Silvija: Sjur unnskyld. Jeg avbrøt deg.

Sjur Dagestad: Ja det du er inne på der med crowdsourcing, eller at klyngene deltar å lage det. For noen år siden så sa jeg til Asker og Bærum Budstikke, gi meg et digitalkamera så skal jeg filme - jeg sykler to ganger i uka mellom Asker og Oslo sentrum. 5 mil tur og retur. Det var til og fra jobb. Gi meg et kamera så skal jeg filme. Og det ble mye filmer av det. Noe veldig spennende også som Klaus vet om. Men det kostet dem et digitalt kamera, også leverte jeg inn film  når det var episoder og sånt. Og sånn kunne dere gjort også å benyttet deg av publikum. Okei, filmer du for oss, monterer vi utstyret i bilen din. Også gjøre det gratis eller at du har en kompensasjon for det eller whatever.

Per Erik: Ja. helt enig. Der ligger det et stort potensiale. Så vet vi jo at mobiltelefoner ikke bare tar opp film, men at de kan og skanne punktskyer. Og dette er jo materiale som er veldig interessant i kartleggings sammenheng absolutt.

Sjur Dagestad: Jeg skal spørre deg om et par ting Per Erik, som jeg personlig synes er veldig spennende. Nå er det sånn at en av mine nærmeste venner er jordskiftekandidat i fra Ås. Han jobber i TerraTec i dag med ansvar for flyfoto. Han heter Andreas Holte så kan godt være du kjenner han og. Men vi vokste opp sammen også videre. Og han har jo fortalt at han prater jo om kart hele tiden. Så du blir jo møkk lei kart. Og alle mulige sånne ting. Men han har fortalt noen artige historier tilbake til gamle dager når du målte opp Sør-Amerika for eksempel. Og husker du noe fra dine egne historier? Har du noen gode historiske artige når dem drev med triangulering og når de målte seg opp for å måle hvor  høyt og bredt og så videre. Eller når de skulle finne omkretsen på jorden og sånne ting. Har du noen sånne historier som du husker som kan være ålreit for lytterne å lytte på? Som når i gamle dager gjorde de det på den måten også fikk de malaria og bommet med 3 kilometer.

Per Erik: Ja det er mange sånne artige historier i kartverket. Men dette er jo fra min tid selvsagt. Men vi har jo målt opp landet fra bunnen av. Og det var jo det opp på de høyeste fjelltopper og måle fra fjelltopp til fjelltopp bortover. Med sikt. Og det var dårlig vær, og man kunne bli hengende der oppe i dagevis og vente på godt vær. Kanskje fikk man ikke godt vær. Kanskje fikk man snøvær og måtte være der oppe lenge. Så det er mange sånne historier i kartverket opp gjennom tidene. Så det er jo en helt annen tid enn det vi har i dag.

Silvija: Kan jeg spørre et dumt spørsmål? Teller isbreer som midlertidig snødekke eller teller det som stein?

Per Erik: Ja. Det temaet. Det er ikke sikkert jeg skal svare på det, men…

Silvija: Spiller det noen rolle? Jeg tenker hvis et fjell består av en isbre på toppen, er det med på å gjøre fjellet høyere?

Per Erik: Ja det gjør fjellet høyere ja. Men jeg mener at det er sånn at du fjerner hvitmassene når du ser på høyden på fjellene.

Silvija: Jeg sitter å tenker på den filmen på den mannen som gikk opp på en haug og kom ned et fjell.

Per Erik: Ja nettopp.

Sjur Dagestad: Men da har jeg et tilsvarende spørsmål. Jeg vet ikke om du kan svare på det, men jeg hart et tall om hvor lang kystlinje vi har og hvordan du beregner kystlinje. For den kan jo bli ekstrem lang hvis du regner ut hvert skjær og hver holme. Er det noen regler for beregning av kystlinje lengde?

Per Erik: Det er det helt sikkert. Men det vet jeg ikke helt hvordan foregår altså. Det tør jeg ikke svare på Sjur.

Sjur Dagestad: Nei, for jeg så noe sånt en gang at hvis du måler rundt alt som stikker opp. Hadde hatt målebånd og målt, så hadde det blitt en enormt lengde med kyst.

Silvija: Da nesten en traktal.

Klaus Røiri: Ja, på en måte det. Også hadde det blitt tidsavhengig av fjæring, sant. Vi kan jo bare i løpet av noen minutter for kilometervis med mer kystlinje, eller mindre.

Per Erik: Nettopp.

Klaus Røiri: Eiendomsmeglerne ville digget det. De hadde jo solgt på fjære sjø hvor det er mest…

Silvija: men hvis jeg går tilbake til Per Erik og ny tek da. For du hadde en kommentar som jeg synes er tankevekkende på dette med crowdsourcing versus noen statlige initiativer. Du venter på øyeblikket der flyfoto utkonkurreres av satellittbilder. For flyfoto er noe som er ekstremt dyrt å ta? Mens satellittbilder taes jo hele tiden.

Per Erik: Ja, det taes jo hele tiden. Det finnes jo satellittbilde dekning i dag som er høy oppløst. Det er konversielle type satellitter. Der har kostnad vært med ved å kjøpe de dataene. Men de finnes. Det som er den store fordelen med det er jo at de satellittene er der hele tiden. Du behøver ikke å sende opp et fly på vingene for å ta et bilde. Men det er for å ta gjentakende bildeserie, da. Som blir noe helt annet enn å sende opp et fly en gang i året. Du kan fange opp endringer mye kjappere.

Silvija: Bruker man dette i sammenheng med kunstig intelligens for å se de største og raskeste endringer til å prøve å kjenne igjen ting som ikke burde vært der og sånt? Jeg bare tenker at det har vi nok regne kraft for nå.

Per Erik: Ja. Vi har det. Vi driver og lukter på å bruke kunstig intelligens til en type formål. Den er ikke produksjonssatt eller noe. Men vi driver og ser på det. På samme måte som vi ser med på om vi kan klassifisere havbunn på basis ved å bruke kunstig intelligens til det. Å synkronisere multi sentrale data fra ekkolodd.

Klaus Røiri: Sjur og jeg jobbet sammen i Tomra, det er noen år siden riktignok. Der hadde vi verdier som vi skulle følge. Også vet jeg også at dere har noen verdier i Kartverket også. Og det jeg husker fra Tomra var at det var ganske vrient i praksis. Også jobbe med de verdiene. Det ble snakket høyt om også ble det skrevet opp og det ble hengt opp på en tavle og det ble laget små bøker også videre. Også skulle man da finne ut av hvordan skal jeg jobbe med dette her egentlig? Har du noen tips for de lytterne som sitter og river seg litt i håret over hvordan de skal etablere verdier og få verdier til å bli tatt i bruk?

Per Erik: Ja, det er en tidkrevende oppgave sånn jeg opplever det. Kartverket har verdier. Ganske godt fundamentale og litt eldre verdier. De har sikkert stått der i 15-20 år. Det er det samme. Inkluderende, kompetente, åpen, pålitelig og engasjert er Kartverkets verdier. Jeg tror kanskje at dette må det jobbes kontinuerlig med og det handler om kultur. Hvis de ikke jobber med dette så etterlever man ikke verdiene. Det var vel for et halvt års tid siden nå, så satt vi alle disse verdiene opp på veggen. Vi spredde dem rundt omkring i hele Kartverkets lokaler for å minne oss på at de er der. Men det må snakkes om disse verdiene regelmessig i kontormøter og annet for at dette skal leve. Det må det. Vi har vel kanskje et område å forbedre oss på der kjenner jeg.

Sjur Dagestad: Ja, det er litt artig at du drar inn Tomra Klaus fordi vi jobbet jo med verdier i Tomra. Jeg var jo innovasjonssjef og innovasjon var jo en av fem verdier. Vi hadde en verdi vi slet med å få til og det var integrity. Hva betyr det og hva er det. Men en dag falt brikkene fullstendig på plass. Vi skjønte hva integrity var. Av og til ser du noe som nesten en eksplosjon. I løpet av et øyeblikk ble det klart. Og det ble klart for hele firmaet den dagen økonomidirektøren ble felt for innsidehandel i retten. Integrity kunne du drite it. Når øverste leder på økonomisjefen ble tatt for innsidehandel. Og jeg må jo si en ting med verdier. Jeg var i et firma før Tomra som etterlever verdiene sine, også kom du til Tomra hvor de verdiene som var der var prat. Og jeg er nesten allergisk mot kjerneverdier etter å ha vært i Tomra. Og når du ser på andre bedrifter, når jeg ser andre bedrifter har verdier så blir jeg så mistenksom og tenker at her er det to muligheter. Enten har du det eller så har du det ikke. Og hvis du har det så er det ikke sikkert du trenger å si det en gang. Og har du det ikke så er det greit å slå det opp på veggen, men da er det hvert fall en ting. Er det noe jeg pleier å se etter så er det om er dere engasjert, er dere pålitelige, er dere sånn og sånn. Så jeg må si at etter Tomra så har kjerneverdier blitt fullstendig poengtert. Så sånn er det. Jeg vet ikke hvordan det er med deg Klaus, men det var min erfaring hvert fall.

Silvija: Min take on that er at av og til er det bedre å uttrykke hva man ikke står for. Det er lettere for folk å forstå hvem du egentlig er når du har sagt at dette gjør du aldri. Nesten som de ti bud er også uttrykt i negativ form.

Per Erik: Ja, du skal ikke ha andre guder enn meg.

Silvija: Men jeg har lyst til å bare spørre deg, vi nærmer oss slutten. Men jeg synes du hadde veldig spennende tankerekke rundt bærekrafts perspektiver. Hvor du faktisk brukte et negativt eksempel.

Per Erik: Ja, eksempelet er hentet fra observatoriet i Ny-Ålesund igjen. Og der er det sånn at dette er et arbeid som egentlig har vært hentet fram fra fagfolk verden over. Litt sånn frivillig dugnadsinnsats egentlig, da. Så har det pågått også har man gjort, eller egentlig fått milliarder av brukerne gjennom brukere av teknologi uten at de har tenkt over det og uten at brukeren selv er klar over apparatet som ligger bak. Og dette her så jeg selv for en tid tilbake. Og det har medført at Norge og Australia sammen har jobbet fram en resolusjon som ble vedtatt i generalforsamlingen av FN i 2015. Som understøtter betydningen av det vi driver med blant annet på Svalbard. Og nå jobber vi fortsatt under det systemet for å få mer forpliktende samarbeid opp på agendaen og det gjør at blant annet dette samarbeidet forhåpentligvis blir mer bærekraftig for tiden fremover. Det tenker jeg er helt vesentlig når man vet hvor mange brukere i dag som benytter GPS og satellitt og navigasjonssystemer i det hele tatt. Så er det viktig å sikre apparatet bak det gjennom et bærekraftig samarbeid.

Sjur Dagestad: Var det fare for at det kom til å vakle? At det ville stanse på grunn av manglende økonomi eller?

Per Erik: Nei, men det gikk ikke som helhet. For dette er jo noe som har kommet frem av samarbeid med mange land i verden. Men vi har jo sett eksempler på observatorier som har blitt stoppet fordi det har vært kutt i bevilgningene i de og de landene. Og da gjør jo det at ytelsene for målinger reduseres betraktelig, så sånn sett er det veldig sårbart. Og vi ser det er et større del av nettverket som skal legges ned også vil etterhvert GPS driftes ut og bli såpass dårlig at det ikke er brukenes.

Silvija: Jeg synes kommentaren din om at du tror det foregår mye særdeles viktig, men litt tilfeldig arbeid som alt for mange av oss ikke er klar over. Det tror jeg er veldig viktig. Det er et eller annet med at vi tror at innovasjon planlegges sentralt også setter man i gang også får man gode penger også kjører man det i mål. Men innovasjon er litt sånn slumpetreff altså. Av at noen super engasjerte mennesker bruker mye av både fritiden sin og kanskje til og midlene sine eller sine organisasjoner til å kjøre gjennom disse saker. Også kommer verden alltid på etterskudd etter. Når alle har skjønt at dette er kjempe bra.

Per Erik: Ja. Det er akkurat det der. Mye bra innovasjonskraft, men det er kjempeviktig å samtidig jobbe med kommunikasjonen, da, rundt det. For å få til synlig og understøttet. Bærekraftige ting som kommer opp. Og at det er sikker drift i årene som kommer. Det gjør oss veldig avhengig av ting og er helt vesentlig.

Silvija: Klaus, hva tenker du er en oppsummerende tanke her?

Klaus Røiri: Nei, jeg tenker på det han Per Erik startet med å snakke om i innovasjons dirigentene. Synes jeg er spennende. For dere gjør et arbeid for å spre det gode budskap eller holde interessen oppe. Skape motivasjon hos andre kollegaer. Få det til å smitte på en positiv måte. Og jeg tror veldig mye på at det er så bra også håper jeg jo at det ender med det at alle blir innovatører. Alle ansatte. Uansett hva man jobber med. Så blir man like engasjert i innovasjon og man trenger ikke være innovasjons agenten.

Per Erik: Nei, men der har jeg lyst til å understreke at det pågår nok veldig mye innovasjonsarbeid i Kartverket både blant de som ikke er innovasjons agenter. Innovasjonen foregår først og fremst av fagfolkene kan du si. Men agenten har mer den rollen med at han skal knytte de ulike fagfolk sammen og på tvers. Og at samarbeidet skjer på tvers. Det er på en måte der fagfolket møtes at nye ideer oppstår. Og det er litt loddet til denne agenten å knytte disse folkene sammen.

Silvija: Veldig bra. Per Erik, jeg spurte deg om et livsmotto. Hva skulle vi skrevet på en plakat som er et første du ser når du står opp? Eller som du sier til teamet ditt når du vil motivere dem.

Per Erik: Jeg har egentlig ikke noe spesielt livsmotto egentlig. Bare gjøre det beste ut av dagen. Jeg vet ikke.

Silvija: Du er litt sånn just do it.

Per Erik: Ja litt sånn kanskje.

Silvija: Mindre prat, mer action.

Per Erik: Ja kanskje det. Vil ha ting til å skje.

Silvija: Den er fin den og. Veldig bra. Da sier tusen takk til Per Erik Opseth. Divisjonsdirektør  for Geodesi Statens Kartverk for å ha hjulpet oss til å innse både potensiale og nødvendigheten av bruken av  geografiske informasjon i tiden fremover.

Takk for at du lyttet til innovasjonsverket. En samarbeids podcast mellom Lørn.Tech Innovasjons Verket. Følg oss på sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.