Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Bodø 2024. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er Oceantech. Gjesten min er Heidi Meland som er daglig leder for algenettverk nord. Velkommen Heidi.

Heidi Meland: Takk.

Silvija: Heidi, vi skal snakke om dette bedriftsnettverket som du leder. Som da består av 21 medlemsbedrifter som da jobber med hav muligheter i bred forstand. Før vi gjør det håper jeg du kan fortelle oss litt om deg selv. Hvem er du både personlig og faglig? Eller profesjonelt.

Heidi: Ja, jeg er oppvokst i Vesterålen. Og født i 60-tallet. SÅ har jeg studert innenfor landbruk, også har jeg gått på landbrukshøyskolen NMBU. Også har jeg jobbet i landbruk i en del år. Da kom jeg tilbake til Nordland for der synes jeg det er en veldig interessant del av landet. Så jeg kom tilbake og fikk jobb i Gildeskål. Og etter noen år der så kommer jo de store mulighetene innenfor lakseoppdrett. Så jeg ble da daglig leder på Gildeskål forskningsstasjon som ble etablert i Gildeskål på slutten av 80-tallet og jobbet med det i mange år. Så drev forskningsstasjoner og oppdretts kontoret og alle de drev med opplæring og kunnskapsutvikling. Så vi lagde et nytt firma som heter Kunnskapssenter Gildeskål. Der har jeg vært de siste 25 år. Vi har jobbet med utviklingsarbeid hele tiden med kompetanseutvikling og mange forskjellige prosjekt. Og det var i den posisjonen at jeg kom inn i alge nettverket.

Silvija: Ja. Fortell litt om alge nettverket.

Heidi: Algenettverket ble etablert i 2015 av 8 bedrifter som begynte å interessere seg for fisking av tang og tare i sjøen. Og grunnen til det var jo at de fikk høre om hvor stor den av industrien var i Asia. Og fikk rede på at over halvparten av det som dyrkes i sjøen er ikke fisk som vi hadde som utgangspunkt. Når man blir klar over det og blir oppmerksom på de enorme mulighetene som ligger foran oss så tenkte vi at dette blir en fin måte å utvide kulturen i havet. Laksen som vi var blitt kjempegod på.

Silvija: Veldig spennende. Jeg husker jeg hørte på Kriss Rokkan Iversen, som må være kanskje 12 år siden nå. Og da fortalte hun om en eller annen sjø… Husker ikke hva det het, men en sjøagurk eller noe. Sjøpølse! Som vi bare kastet tilbake i sjøen, men som vi fikk noen voldsomme priser for i Asia. Så da gikk det opp for meg at dette er noen ressurser som ligger helt uutnyttet hos oss.

Heidi: Ja vi har jo vært så utrolig rik her i Norge har vi har liksom bare spist det tykkeste på fisken, og kastet resten. Men i Asia der det er veldig folkerike land tar de vare på alt. Øyne, skinn og ben. Alt som er på en vanlig fisk. Så har de tatt å undersøkt og spist og ernært seg av alle mulige ting som finnes i sjøen. Også dyrker de mye. Så de har en helt annen forhold til det enn vi.

Silvija: Også må du hjelpe meg å avklare. Jeg mener å ha hørt at vi har spesiell egnet kyst for alge dyrkning. Det er noe med temperatur og vannkvalitet som er vi hadde flaks med enda en gang.

Heidi: Ja. På en måte er det jo sånn. Det finnes jo arter av alger som vokser under alle slags farvann. Men her Nord så har vi en fordel fordi vi har kjøligere farvann. Også har vi store fordeler med veldig lang kyst. Vi er veldig lite urbanisert. Det er lite folk her. I kinesisk målestokk er det folketomt langs vår kyst. Og dermed har vi ikke utslipp fra land i det hele tatt. Vi er veldig rene, kjølige og store. Japan, Korea, Kina og Filippinene er det mye flere folk og mindre kyst. Så de blir veldig utnyttet de områdene de har. Så vi har ikke de begrensningene.

Silvija: Kan du fortelle litt om bedrifts medlemmene deres? Hva gjør de med dyrking av tang og tare?

Heidi: De bedriftene som er hos oss er stort sett bare oppstartsbedrifter. Noen få har et par, tre sesong bak seg, men de fleste er bedrifter som nettopp har fått tillatelse eller som søker tillatelse og driver og orienterer seg mot produksjon. Så nettverket består egentlig bare av gründere og innovatører. Og de har selvfølgelig mange utfordringer og mange forventninger og mange ukjente faktorer som vi må løse etterhvert. Som de kommer i gang med produksjonen.

Silvija: Kan du gi oss noen eksempler? Jeg har lest om folk som dyrker alger og lager produkter som smaker kjøtt eller produkter som erstatter kjøtt for vegetarianerne også videre. Er det noen sånne?

Heidi: I nettverket våre er det bare 4-5 som har produksjon. Og de som er kommet lengst i våre nettverk er Lofoten Harvest som sitter i Austre Vågan. Og de har tatt det opp på land, tørket den, malt den og pakket den. Og som ingredienser i andre produkter. Men vi har ingen medlemmer i nettverket hos oss som har produsert ferdig vare sånn som du snakker om. Men det er jo interessant uansett å produsere en ingrediens selv vegansk og vegetarisk mat som stemples som organisk vare. Ren og uten bruk av tilsetningsstoffer. Og den har jo også et image av et svært bærekraftig produkt i fra sjøen fordi det verken fores eller gjødsels slik som det ellers gjøres i fiskeoppdrett.

Silvija: Hvordan er næringsinnholdet i alger og tang og tare?

Heidi: Det er spesielt rikt på mineraler fordi det har et stort såkalt asker innhold. Og karbohydratene er veldig langkjedet. Karbohydrater som ikke kan omsettes verken av dyr eller av folk. Også har den en viss andel av protein som er veldig verdifullt. Som varierer også mellom artene. Det som er spesielt ernæringsmessig er det ene at den har den umami smaken, altså den femte smaken som du var innom på i stad som gjør at den smaker som kjøtt eller sopp som man bruker ellers til å erstatte kjøtt. Det andre er at det har et saltinnhold, men ikke så mye natriumsalt som ellers er skadelig med stort inntak, og som jo er et problem i vestlig kosthold med at vi spiser for mye salt. Så det natriumsaltet er erstattet med kalium og magnesium. Også er det rikt på jod. Litt sånn tosidig sak det med joden, fordi noen er redd for å få jod forgiftning hvis vi spiser for mye. Men den andre siden i hele Europa så har vi underskudd av jod i kosten. Det er nettopp kommet frem at unge kvinner har et jod underskudd som er skadelig. Sånn at vi ville ha vunnet på å  ha bare jod i kosten generelt. Det er noe som tangen kan bidra med.

Silvija: Hvor kjøper man disse type ingredienser hvis man ønsker å bruke det litt mer i matlaging?

Heidi: Det er ganske lite som blir distribuert i butikker nå. Man får kjøpt det i små bokser som et krydder i dag. Det som vi hadde ønsket oss var å kunne produsert matvarer litt mer på linje som i Østen. Så du kan kjøpe for eksempel en vakuumpakket vare salat. Som du kan kan ha som en grønnsak til et komplett måltid. Eller som når du spiser sushi. Når vi spiser sushi i Norge nå er det importert fra Japan stort sett.

Silvija: Og vi har bedre utgangspunkt selv kanskje?

Heidi: Ja, og hvis du kom på en restaurant og de spør om du vil ha en Japansk Wakame eller om du ville ha en Atlantiske. Og hvis du fikk den Atlantiske eller den Arktiske og den smakte like godt, så ville du tatt det markedet på et øyeblikk. Så det er viktig å få utviklet noen produkter som er litt kjent allerede for å bane veien for nye produkter. Nå blir det jo laget krydder strø og det blir laget snacks. Det er akkurat kommet fra Lofoten fra de som høster villtare har det kommet sørlandschips med tare på. Så det er på vei inn, men med ganske små volum inn i kostholdet. De som dyrker er virkelig stort. De har jo forhåpninger om at de skal produsere store mengder mat og annen industri. Tradisjonelt i Norge er det jo høstet mye tare for å produsere alginat og alginat brukes til å produsere store mengder innenfor medisin og tekstiltrykk. Og 3D-printing og mange områder. Så alginat er veldig verdifullt innenfor teknisk industriell bruk.

Silvija: Ja. Jeg spurte om disse dilemmaene og du nevner en som er veldig interessant. Hvordan kan vi lage smarte små samfunn? Kan vi unngå denne teppe sentraliseringen hvor absolutt alt må skje i de store sentrene. Jeg har lyst til å spørre deg - du sa selv at du liker Nord og du liker Vesterålen og du hadde lyst til å bo der. Hvilke fordeler har du bortsett fra det opplagte at det er et fint sted å være om man skal drive med sjø og sjømat. Men samarbeidsmessig, kulturelt, hva er fordelene med å være der du er?

Heidi: Ja, det var en raskt overgang fra alger og sånn. Men overgangen er jo den at de fleste nå som er startere verdsetter å bo på sånne små plasser og er interessert i å utvikle levebrødet sitt der. Fordelen med å bo så distribuert er at da kan jo man gå over til det Kjersti sa i sted om det å lage samfunn som ikke belaster natur og levevilkårene våre for mye. Samfunnet som er i balanse. Vi har kjempe mange fordeler nå for eksempel under pandemien. Vi har det mye mer fritt og mye mindre risiko i det vi gjør. Og vi kan være sammen med de ganske få personene som vi trenger å ha uten å ha et sosialt liv. Når du likevel skal kombinere det med familie og arbeid og sånn. Men vi har jo bygd opp en økonomi der vi er avhengig av transport og logistikk. Bare det at vi nå snakker på tvers av landet, uten problem gjør jo at vi har mer muligheter enn noen gang til å kommunisere og løse en del av logistikken.

Silvija: Denne sjokk digitaliseringen har vært litt sunn for mange av oss.

Heidi: Ja, helt klart. Man er nødt til å ta vare på og bygge relasjoner uten å møtes så ofte. Men vi kan gjøre det innenfor landet og vi kan gjøre det internasjonalt på en annen måte enn før. Så det som skiller Norge fra andre land er at vi har et så stort kulturelt fellesskap og så like kulturelle vilkår på land og i byer. Alle har bra økonomi. Du kan bygge de samme bodene uansett hvor du bor i veldig stor grad.

Silvija: Disse gründerene dine. Var det mange som er kommet til eller er de fra området?

Heidi: De gründerne som er i alge nettverket nå er fra Sør Varanger helt oppe med Russegrensen og helt ned til Sogn og Fjordane. Så de er over hele landet. Men de fleste er i Nordland. Men vi oppfatter jo de som et nettverk for landet. Ikke for Nord-norge eller Nordland, men for Norge!

Silvija: Er det noen internasjonalt som inspirerer dere? Som Norge kan lære mer fra?

Heidi: Sånn faglig på dyrking av alger og utnytting av alger til mat og næringsmidler så må jo vi lære fra Asia. Det er en kjempe interessant måte de tradisjonelt har brukt naturen. Tradisjonelt å bruke naturen til å få tak i næringsting. Så det er inspirerende. Enormt mye forskjellige deler av biologien. Det er ikke inspirerende i det hele tatt måten de har forurenset på. Storbedrifter som ødelegger hele økosystemet rundt seg. Det er ikke inspirerende, men noe vi kan lære noe av. Når vi besøker Kina sier de at de vil gjerne løse dette. De vil gjerne samarbeide for å løse dette og er også interessert i en teknologi som gjør at det ikke er så slitsomt i anleggene som det faktisk er. Så sånn sett er vi nødt til å ha et samarbeid. Men det vil ikke være aktuelt i Norge å drive så stort. Vi har allerede et reguleringssystem for å ta hensyn til mange interesser i Norge som gjør at vi kan ikke drive på samme måte som i Kina. Vi er nødt til å finne løsninger for å forstå et samfunn.

Silvija: Bra. Det er også kanskje noe vi har lært gjennom lang tradisjon. Norge har et klima som gjør at vi måtte drive bærekraftig over lang tid.

Heidi: Ja, det kan du jo si at vi er blitt tvunget til. Men vi er også veldig rik, da. Enormt med rik med naturressurser. Når vi snakker om havet da, så har vi de store forurensningsproblemene som vi ikke har lest. Men vi har forvaltning av å finne ressurser som er bra. Og vi har forvaltning av oppdretter om er ganske bra. Men vi er veldig avhengig av importert för. Og för produksjon er vel ikke bærekraftig. Vi har et sykdomsproblem fordi vi har antagligvis for stor tetthet i næring og sånne ting. Et luse problem spesielt. Men vi har jo en tradisjon som kan hjelpe oss med å være bærekraftig med at vi anerkjenner at hele samfunnet har interesser i det som en business gjør. Til motsetning fra en del andre problem der bedrifter har mye større spillerom. Det er noe som kan tvinge oss på rett vei fremover.

Silvija: Når jeg spør deg om Norges styrker så har du nevnt flere ganger den store rikdommen i naturressurser og havet. Men du nevner også politikken vår at vi er et liberalt demokrati med ikke alt for store forskjeller og egentlig lite autoritetsfrykt. Men dette gjør at vi også utvikler disse modeller for både oljenæringen og fiskerinæringen som er  både veldig effektive og  som bidrar til fellesskapet. Jeg har lyst til  å spørre deg, på den ene siden ser jeg at det litt av en clondice, når det gjelder fiskeoppdrett. Eller var det hvert fall inntil relativt nylig. Og det er noen få sterke gode gründere som slår seg opp veldig fort. Ser vi lignende tilstander i andre deler av havnæring? For eksempel alger hos deg? Og er vi gode til å omregulere dette fort nok til at det blir godt  nok fordelt på fellesskapet?

Heidi: Ja, vi ser ikke i algedyrking, så er det ingen som har mulighet til å slå seg opp. Vi ser jo i bedriften som får resultat og har kapital bak seg og som det vil være mulighet å få inn også videre. Jeg synes ikke det er spesielt positivt at næringen har utviklet seg så raskt at eierne har blitt en slags liten adel. Unger arver rikdommen uten å røre på seg synes jeg ikke passer inn hos oss i det hele tatt. Men jeg tror reguleringen vil kunne sikre en fornuftig fordeling. Vi har for eksempel flere som er interessert i å høste stortare. Høste 150 tusen tonn, og det er praktisk talt monopol på et selskap. SÅ kommer det flere interessenter inn og da blir det en konkurranse, det tror jeg er bra. Konkurranse på høsting av stortare vil gjøre at verdien av bedriftene vil øke. Men det som skjer samtidig og som er et sunnhetstrekk i våre land er at når det blir mer interesse for å høste taren, så kommer det og opp krav om forvaltningsplaner samtidig. Da må fylkene lage planer om forvaltning for å sikre at det ikke blir høstet for mye. For tar man for mye av den skogen, så vil det i sin tur gå utover den ville bestanden. Så det er ganske stor oppmerksomhet på dette at man må ha en balanse. Du kan ikke ha for mye kultur i forhold til en naturlig produksjon. Du må hele tiden være oppmerksom på en sånn balanse. Så det synes jeg gir håp. Men man må hele tiden ha begrensninger på kjempestore kapital interesser. For det finnes bare en logikk i kapitalen, og det er å øke profitt, hvis ikke det kommer noen andre begrensninger. Og det er helt nødvendig, sånn er det.

Silvija:D et er alltid den balansegangen. Tross alt er det ganske modige investorer som tar risiko. Og den risikoen er nødvendig for å vise vei. Men når det går for bra, så blir fellesskapet også litt stresset. For hvordan skal vi sørge for den likeverdigheten i samfunnet vårt. Og jeg tenker at det er ikke noen annen vei å gå enn å rett å slett lirke det til. Prøve å se om noen vinner også kommer flere etter også blir det mer omfordelt mer også videre.

Heidi: Ja, det kombinerer jo fordeling. For vi har veldig stor evne til å produsere mer verdi. sånn samfunnet totalt sett. Det er ikke bare de som er i kapital som gjør det. Alle som jobber bidrar med det. Alle som er med å løper bidrar med det. Og samfunnet rundt og infrastrukturen bidrar også. Og det er om å klare å holde det i stand på en måte.

Silvija: Heidi, en av bøkene som du anbefalte heter Utopia for realister av Rutger Breman. Si litt om hvorfor du liker den.

Heidi: Jo, det som er artig med den er at de sier jo at alle store paradigmeskifte i historien har på en måte vært utopien først. Midt på 1800-tallet så trodde de at folk ikke ville arbeide hvis de ikke var sulten. For dem jobbet jo ikke fordi dem var mett. Så oppdaget de at de jobbet selv om de var mett og selv om de har det bra så vil vi jobbe. Så det var jo helt utenkelig. Og det var utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett, det var helt forferdelig, det var en utopi. Vi som underkastet våre følelser og alt mulig kunne jo ikke være med på det. Det var også en utopi. Så det er utgangspunktet til han her unge mannen Rutger Breman. Han er bare noen få 30-årene og er en artig kar. I den boken Utopi for realister så har han 3 store temaer. Den ene er en innbygger lønn som har vært kalt for borgerlønn. Det burde alle ha. Da kunne spart oss for masse NAV, masse ydmykende samtaler som uansett skal munne ut i at man får til livsopphold. Man kunne spart seg for masse, masse byråkrati, og masse forskjeller rundt om. Også sier han at vi burde ha åpne grenser og jobbe mot at man ikke må migrere for å overleve. Man må streve for at folk får sin egen lønn og et trygt og fint liv der de bodde. Og dermed ville vi ikke trenge å stenge grenser i det hele tatt. Også sier han at vi burde ha 15 timers arbeidsuke. For vi er rik nok. Og det vi jobber ekstra er bare overforbruk. Og masse eksempler på det som er relevant for i dag da - USA er det landet som bruker aller mest penger på helse per kapital per hode i verden. Og se hvordan de har det. Se hvordan pandemien rammer ujevnt sosialt. Hvor klassestyrt det er på hvem som dør og ikke dør. Hvem som må gå på arbeid og hvem som ikke trenger å gå på arbeid og kan isolere seg hjemme. Det er ekstremt klassedelt. Og de bruker masse ressurser. Er det bra og effektivt for et samfunn å ha så ulikhet. Eller vil du ha flere som skapte, flere som bidra, færre terrorister hvis du hadde en likere fordeling? Og det er veldig bra at en historiker på 30 år skriver sånne ting. Det må vi virkelig bemerke oss.

Silvija: Ja. Du Heidi, kan jeg spørre deg litt om hvordan du er som leder?

Heidi: Jeg er ikke leder i dag. Jeg er ikke personalleder i dag, jeg er bare i nettverket.

Silvija: Det er jo leder det og.

Heidi: Jada, det er jo det. Men jeg er en ivrig person da. Ivrig og entusiastisk. Også mener jeg at jeg er trygg og tydelig. Og det tror jeg kanskje er det aller viktigste som leder. At du er trygg og tydelig er kanskje bunnen, og hvis du er litt ivrig og utforskende og sånne ting, så bidrar jo det også til å få alle sammen videre. Så ja.

Silvija: Du jobber veldig nært et bærekraftperspektiv som har med sunne hav å gjøre. Men også med mat og lik fordeling også videre. Hvis du må prioritere mellom disse mange bærekrafts perspektiver, hva tror du er viktigst å ta tak i med dine hender?

Heidi: Jeg tror det er dette med produksjon. En god bærekraftig produksjon. I nettverket så legger vi veldig stor vekt på det jeg sa om produksjon av verdifull vare og verdifull produkt uten fôr og uten gjødsel. Uten å bruke ferskvann som også er en begrenset ressurs, om ikke kanskje på mine kanter. Og uten å bruke landareal som er en begrenset ressurs for dyrking. Så det å kunne dyrke i havet på en bra måte er en god og effektiv produksjon som er det sentrale når det gjelder algedyrking. Det å kunne utnytte den ressursen.

Silvija: Balansert utnytting av naturressurser. Heidi, har du et yndlingssitat eller en slags livsmotto vi kan hekte på deg?

Heidi: Ja, det som jeg skrev til deg var ”what got you here won't get you there”. Det som har fått deg hit er ikke det samme som du skal videre med. Det gir meg veldig mye i dag. Vi må tenke nytt. Jeg bor i Gildeskål ikke sant. Her er det fagert og fritt og ingen tenker - ser ut av vinduet og tenker på noe som helst av undergang, verken i naturen eller noe sted som helst. Men nå i dag så vet vi  hva som skjer resten av verden. Vi vet at folk står og stenger i gjerdet rundt Europa, men menneskelig, kristelig og redelig måte. At vi sitter i Europa. Vestover i Europa og stenger ute problemer er jo helt råttent. Og vi snakker om kamp mot terror og vi snakker om forskjellige ting om at vi avler terrorister på alle hjørner hvis vi fortsetter sånn. Så vi er nødt til å ha andre strategier. Vi er nødt til å være ydmyke. Og vi kan ikke overbruke naturressursene når vi er nødt til å forstå at de er en del av verden. Da får vi pusle med det som vi gjør uten å skade andre.

Silvija: Veldig bra. Jeg tror hvert fall det å prøve å slåss imot alle mulige endringer er en veldig innovativ og kanskje lite positivt fremtidsstrategi, men som du sier å være med på å endringen og styre den i den retningen en selv synes er riktig og nødvendig tror jeg vi egentlig alle må fremover. Heidi, hvis du må velge et viktigste poeng fra denne samtalen - hva ville du valgt å fokusere på?

Heidi: Jeg hører jo at i dag så blir vi preget av situasjonen rundt oss uansett hva vi  holder på med av det faglige. Så jeg tror vi burde tenke på i det daglige livet er hvordan du plasserer dine aktiviteter i det store bildet og i denne tiden som er så kritisk. Og de er en øyeåpner for oss at det vi gjør her i dag bør stå i den store sammenhengen hvis vi skal få en god fremtid alle sammen.

Silvija: Fremtiden bygges av et menneske om gangen. Også blir det bra når mange nok av oss tenker sånn. Heidi Meland, daglig leder i algenettverk Nord. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og snakket om bærekraft i dyrking av tang og tare, men også bærekraft i ansvar for samfunnet. Takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech