Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Bodø 2024. Mitt navn er Silvija Seres og temaet i dag er energiteknologi. Gjesten min er Finn Nordmo som er daglig leder i Glomfjord Hydrogen. Velkommen Finn.

Finn Nordmo: Tusen takk.

Silvija: Finn, du skal fortelle oss egentlig om hydrogen, det nye batteriet. Jeg personlig har behov for å lære masse om hydrogen. Og jeg føler på en måte i Norge så har vi sett oss litt blinde på ganske mange andre kilder av energi. Mens dere i Glomfjord kjører på igjen. Så jeg gleder meg til å lære om det. Men før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litt om Finn. Hvem er du personlig og profesjonelt?

Finn: Personlig så er jeg en mann som begynner komme litt oppi årene. 77 år. Har jobbet i Hydro. Litt i Sintef i min tidligere karriere som ingeniør. Ingeniør fra NTNU i Trondheim. Også begynte jeg i norsk Hydro her. Også har jeg gått i gradene. Endte opp som fabrikksjef, begynte som prosessingeniør. Vandrer litt rundt i fabrikken som Hydro har. Og ikke minst at de har en hydrogenfabrikk som jeg har hatt mye med å gjøre. Også har jeg flyttet litt på meg innenfor i systemet. Vært litt borti Sverige på en gjødselfabrikk til Hydro der. De siste årene før jeg ble førtidspensjonert så jobbet jeg i hovedkontoret til Hydro i Oslo. Hydro ble jo da Jara og jeg ble jo da en Jara ansatt. Men da ble jeg førtidspensjonert for mange år siden. Så reiste jeg tilbake og begynte… Jeg har jo vært innom dette med omstillingsprosesser. De la jo ned en fabrikk her i Tromsø her og jeg var jo fabrikksjef her. Og i den forbindelse måtte vi prøve å finne nye ting og skaffe folk arbeid og det gikk veldig bra. Og med den bakgrunnen og den erfaringen så ble jo jeg jo engasjert i noe som heter Meløy næringsutvikling. Og etter hvert ble det jo nesten en katastrofe her i kommunen da. Vi har jo fått etablert en solcellefabrikk med ca. 600 hundre ansatte. Så gikk den konkurs i 2012 og da forsvant jo 20% av arbeidsplassene i kommunen. Og vi status av en omstilling i kommunen og fikk da ganske mange millioner til å starte nye arbeidsplasser. Hold på i 6 år. Hatt 100 millioner og vi var 3 personer som jobbet med det. Jeg jobbet med de porteføljene, så var det en person som jobbet med reiseliv også var det vår sjef - en dame som hadde det overordnede ansvaret som jobbet veldig direkte mot gründere, rammebetingelser og dette mot kommunen. Så fortsett jo vi etter at omstillingsperioden var over 2018, så hadde vi en bra prosjektportefølje som vi jobbet videre med. Hydrogen Norge va jo det ene prosjektet som da ble etablert. Vi tok jo det prosjektet videre til etablerte selskaper blant Hydrogen. Vi fikk med oss de beste miljøene i Norge når det gjelder kunnskap om Hydrogen. Nell i Oslo. Nell er jo da hydrosystemer og er tuftet på det. Og Vinstat fra Bergen. Og det har vært fantastisk med de ressursene og de personene der som vi har kommet i kontakt med. Og ettersom jeg har jobbet med hydrogen, jeg jobber jo 4-5 år i den gamle hydrogenfabrikken i Ramfjord. Før den ble lagt ned i 1993. Så sånn sett så er det jo mye kunnskap og mye historie og tradisjon med å produsere hydrogen. Og da vi i 2016 så den nye industrimeldingen som kom så skjønte vi at Vestlandet har fattet interesse for å produsere hydrogen. Og hydrogen er jo full av energi. Det er jo en gass. Og denne gassen kan du bruke til å drive elektromotorer. Lage strøm fra hydrogen og drive elektromotorer. Og da får du et drivstoff som er 100% utslippsfri. Hydrogen brukes på den måten at når det produseres på den her måten så er det 100% grønt. Også snakkes utrolig mye om å bruke hydrogen i bil, i båt og også i industrien etter hvert. Men like fokus på hvor man skal hente hydrogen fra. Og det er jo to energikilder som er grønne. Det ene er batteri som har sine plusser og minuser, og det andre er hydrogen som har sine plusser og minuser. Og det kanskje mange husker fra skolen er det som er knallgass som smalt godt. Og mange har forestillinger om at hydrogen er farlig, det er skummelt og det eksploderer. Og det gjør det jo. Hvis man vil. Og ikke håndterer det rett. Men det gjør jo også propan og bensin og diesel hvis man ikke behandler det rett det heller. Så er det jo brennende det og. Det er energien i hydrogen og i propan og i diesel som vi forbruker oss av. Enten det er forbrenningsmotor eller elektro. Også er det jo da plusser og minuser. Så batteri og hydrogen komplementerer hverandre, men de er hvert fall en grønn drivstoff. Altså drivstoff som er 100%.

Silvija: Er det noe kulturelt ved Norge - hvis jeg bare spør deg… Jeg har inntrykk av at en del steder i Asia så er man veldig fokusert på hydrogendrevne biler. I Norge har man nesten bare gått batteridreven veien. Er det noen grunn til det?

Finn: Det er jo politisk. Det er jo at du får hybridbil som går på batteri og diesel. Da får du en ganske fantastisk fin bil ganske billig. Med masse motorkraft. Men en batteribil er jo klart er jo billig, og bor du i en by så er jo det sånn personlig ganske okey. Du får bra rekkevidde. men det med hydrogen ser man jo etterhvert i lastebiler, busser og tog også. Men også i maritim sektor at du bruker hydrogen i sokkel til brenselceller. Og brenselceller produserer strøm. Og da får du en mye lengre rekkevidde med en hydrogentank eller med et batteri. Skal du ha nok batteri, så må du har tunge store batteripakker. Hvis du skal ha en båt som skal gå over lengre distanser. Så hydrogen kommer inn der på langtransport og ikke minst på maritim sektor ser vi. Og det er der vi prøver nå å markedsføre oss. Gjøre det kjent at Glomfjord finnes. Vi samler produkter til hydrogen. Vi har jobbet, regnet og styret og har med oss… Vi er i samtale med to utenlandske teknologiselskaper og sammen med de utvikle i norge. For å produsere hydrogen og vi ser at vi kommer ut med mer konkurranse til en dyktig pris.

Silvija: Men Finn? To spørsmål. Hvordan rigger man til infrastruktur for dette her? For alle disse tungtransport midlene trenger jo å lades på en tilgjengelig måte. Og det andre er hvorfor er dette så godt egnet til å lages i Glomfjord?

Finn: Glomfjord er jo da at de er lokalisert innenfor en industripark. Her er tungt. Her er strømforsyning. Her er kjølevann, her er brak, her er det tungt, her er de bygninger. Og ikke minst har de det veldig gunstig i el-nettet. Og når du kjører en prosess som kalles elektrolyse. Altså at du spalter vann ved hjelp av strøm. Og vann er jo hydrogen og oksygen. Også spalter du vannmolekylene så får du hydrogen og oksygen. Oksygen kan Jara kjøpe fra oss. Og dermed har vi en kunde også på biprodukt. Også er det jo denne gunstige plasseringen i el-nettet og lokalisering ikke så langt fra Bodø og Bodøhavnen. Bodø kommune snakker vi mye med og jobber tett sammen med. Du må ha en fylle stasjon. Altså en diesel pumpe, bensin pumpe der du går å henter en pistol og fyller med enten med flytende hydrogen eller hydrogengass på den tanken du har i bilen eller båten eller tog. Så du må ha en sånn dispenser som de så fint kaller det. Som ligner på en bensinpumpe. Så den infrastrukturen du trenger er så klart et transportsystem og du må ha den kampbilen som er egnet for dette. Som da fyller på fabrikken på tanken og kjører til for eksempel Bodø og tømmer på en tank der.

Silvija: Men dette er ganske enklere å rigge til for store transportmidler, enn for personlig transport. Jeg tenker at nå finner det sånne raske ladestasjoner overalt og det har vært en kjempe samfunnsinvestering. Men det å kanskje rigge til alle våre store havner til ordentlig rask ladning. I hvert fall komplementar ladning av båter med hydrogen er kanskje noe som er mer fokusert oppgave og enklere å få til.

Finn: Sylvia, det ene er jo enklere enn batteri fordi du trenger ikke en ladestasjon.  Hvis du har en personbil som har hydrogentank som brenselceller og elektromotor så fyller du den på akkurat like kort tid som når du fyller diesel. Du trenger ikke den infrastrukturen og å bygge opp ladestasjoner og el-nettet som må kanskje forsterkes. Men dette er jo plusser og minus. Det egner seg sikkert best hvis du skal kjøre over lengre distanser med litt større biler. Skal du for eksempel ha en søppelbil. Ta for eksempel ASKO i Trondheim, de har jo ikke sine søppelbiler, da, men de har sin egen lille hydrogen fabrikk på lageret sitt. Også har de sin egen pumpe også kjører de delvis med solceller og delvis med strøm fra nettet laget av hydrogen. Og en sånn lastebil kan kjøre fra 350-500 kilometer. I januar fikk de 4 nye lastebiler som går rundt i Trondheim og Trøndelag området. Det er de første som det har kommet på tunge kjøretøy. Men skulle de hatt batteri og hatt samme kjøredistanse så måtte de drasset rundt på en stor batteripakke som hadde tatt bort tre fjerdedeler deler av lastevolumet.

Silvija: Det er mye som skjer på batteri fronten. Det er veldig mye som skjer også på solcelle teknologi og energi. Er det like mye utvikling som skjer på hydrogen eller er hydrogen en ganske gjennomforstått kjemisk sak?

Finn: Å produsere hydrogen ved hjelp av elektrolyse har man gjort i mange, mange 10 år. Det er “proven technology” som man sier. Men det som er litt innovasjonen nå er at vi snakket med et selskap i Frankrike, og et Tyskland for å gjøre hydrogengass flytende. For det som er ulempen med hydrogen er jo at den har så stort volum og det er så lett gass og man må ha den komprimert med høyt trykk. Men hvis du kan gjøre den flytende, og da skal du ned i en ekstrem temperatur. Minus 253 grader. Og det vil være mye brått arbeid å komme opp med produksjonen av hydrogengass som blir gjort til flytende hydrogen. Og en fabrikk for å gjøre hydrogengass flytende vil koste 3-4 ganger så mye som en fabrikk for å lage bare fabrikken. Men da vil du få mye større volum og det er ikke så mye trykk på det. Så det vi snakker om når vi snakker om når det gjelder maritim sektor er å forsyne det maritime markedet med flytende hydrogen som kan løse ganske store mengder i forhold til gass. De har jo store tanker. Det er jo ikke noe vekt i hydrogen, det er en veldig lett gass.

Silvija: Men kan vi lære noe? Det vi har fått til med LNG? Fra den verden. Både shippingmessig og energimessig.

Finn: Ja. Vi kan lære mye fra LNG. Og Statens vegvesen pusher disse her. Statens vegvesen klarte jo like over 2000 å få til ferger som går på LNG. Så pushet vi dette med å få batteridrevne ferger og neste år kommer det på Hjelmeland i Rogaland en ferge i drift eller i bygging som skal gå på flytende hydrogen. Og dette skal være testen for de neste anbudene som kommer i båt markedet. At du får den erfaringen og testene. Men det flytende hydrogen som den fergen i Hjelmeland skal bruke må de hente i Tyskland. Og her oppe i nord så kommer jo dette med hurtigbåter, ikke minst kommer det to store ferger som skal gå i vest kjøle bassenget ut i fra Bodø. Og det er en fantastisk mulighet der til å konkurrere mot anbud der hvis man skal lage en nullutslipps løsning i forhold til hydrogen. Så det er jo det første store prosjektet som gjør at dette kan gjøres. Anbudet kommer ut i Mai. Og da kan fabrikken stå ferdig i begynnelsen av 2024 når fergen er ferdig. Håper vi. Det er det vi jobber med. Det store konkrete prosjektet. Men så har vi over lang tid hatt dialog med Bodø kommune om å få opp en fyllestasjon som du også kan fylle store biler med. Gjerne personbiler også. Men å få opp en fyllestasjon.

Silvija: Ja. Du Finn, jeg har lyst til å spørre deg om dette om Hydro og Hydro i din tid. I mitt hodet er Hydro en av de mest innovative bedriftene vi har i dette landet og alt for få mennesker vet om hvor sterke vi er. Både aluminium og gjødsel og alt det som kommer som er da etter Birkeland og Eide. Hvorfor er det selskapet så innovativt?

Finn: Jeg kan jo gå tilbake til da jeg begynte å jobbe i Hydro i 1975. Fabrikkene var satt opp med ganske tunge, store spader med folk som jobbet med prosessorbygging, prosessorutvikling, energireduksjon. Jeg satt jo på en fabrikk her oppe i Brandsfjord. Men vi utvekslet jo ingeniører med Hydro sitt forskningssenter i Porsgrunn. Så vi lærte hverandre trafikkregler i fabrikk. Jobbet tett sammen med forskere fra forskningssenter. Og utenfor forskningssenter så hadde jo forskerene et nettverks sammen mot Universiteter og Høyskoler og andre større teknologimiljøer. Men som prosessingeniør så var det artig å jobbe sammen og teste ut ideer som man jobbet sammen om, med de som jobbet på denne avdelingen. Det var veldig givende og vi fikk jo til veldig mye. Det synes jeg har glidd litt bort med årene. Jeg synes Hydro var en fantastisk arbeidsgiver. Det ser jeg i ettertid. De hadde omtanke for folk.

Silvija: Det er noe med et sånne par store helter. Jeg synes Orkla gjør noe veldig spennende som blir litt borte i media diskusjonen. Og arven fra Hydro er helt fantastisk også.

Finn:  Ja. Jeg har to ting kan du si. Det ene var nærmeste sjef i som var divisjonssjef i Hydro Gjødsel. Vi hadde en vanskelig periode i  midt på 90-tallet i Hydro generelt innenfor gjødsel. Og han sa “vi kjører dere fabrikksjefer ganske hardt. Men husk at dere også skal ha et bra liv sammen med familien, så det er vi klar over. Og der går grensen”. Så husker jeg vi hadde på besøk en av de generalene som het Egil Myklebust i sin tid som var på besøk i Brandsfjord med gjester. Og da så jo de gjestene at det var alpinanlegg, kunstgressbane og svømmehall. Og en av gjestene sa at “det her har vel Hydro hatt en finger med i finansieringen”. Ja sa Egil Myklebust. “våre fabrikker har råd til å bidra til et godt sted å bo”. Det husker jeg veldig godt.

Silvija: Det er en god investering i talenter. Da kommer folk og blir der og tiltrekker andre flinke folk. Og det er den eneste måten å bygge sånne miljøer ikke minst som Glomfjord.

Finn: Og da vi la ned hydrogen fabrikken i 1993 – vi ble ut utkonkurrert av NLG der de laget ammoniakk. Da ble jeg 100 arbeidsplasser borte, men det var ikke snakk om oppsigelse. Vi som fabrikkledelse sammen med tillitsvalgte ble utfordret på å finne alle mulige måter til å engasjere de ansatte på og kom opp med en tiltaksliste. Men oppsigelse skal stå nederst på den. Og det klarte vi. I løpet av “no-time” så var vi 100 overtallig. De inviterte jo da den olje divisjonen i sin tid som Hydro hadde – en olje divisjon. Hydro kom opp å intervjuet disse folkene og fant ut at det var fantastiske personer. Så de tok nesten alle med seg ut i Nordsjøen og mange er der enda. Så sånn prosentvis så er Meløy kommune der Brandsfjord ligger, en av de kommunene som har flest antall offshore-ansatte. Jobbet offshore, og bor i Meløy.

Silvija: Du finn, kan ikke du kommentere litt på samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner sett fra ditt perspektiv. For det er også et området hvor jeg synes Norge er bedre enn det vi selv er klar over.

Finn: Ja, når det gjelder internt i selskapet Hydro så har jeg vært innom der. Ellers må jeg jo si at Sintef kjenner vi jo til. Er det et eller annet som vi skal finne ut av, så det å snakke om Sintef gir tyngde. Har du Sintef med deg så borger det deg for kvalitet og kunnskap.

Silvija: Jeg bare tenker på sånne miljøer som dere, men også Kongsberg og i samarbeid med Sintef, FFI, NTNU og diverse andre universiteter. De andre universitetene tror jeg kommer litt sterkere nå enn det de har gjort før. Men Norge har noen av de mest spennende utfordringene og mulighetene tenker jeg i sånn ekstrem prosessindustri som Hydro er i bresjen for og Kongsberg er i bresjen for. Og da er det så mye spennende forskning man kan få gjort der.

Finn: Utviklingsprosjekter ja, absolutt. Vi har en veldig sterk prosjektindustri i landet her. Fra Sintef for eksempel. Å ha de med er interessant begge veier. Det er en vinn-vinn begge veier. Du får de som kjenner forholdene i praksis ute i fabrikk. Også får du den inspirasjonen og innspillene og dialogen og samarbeidet med forskerne. Vi får jo på en måte verifisert ting i praksis, som vi kan bidra med de som sitter ute busjen der ute.

Silvija: Jeg tenker at de får både verifisert ting i praksis, men de får også veldig spennende forskningsproblemstillinger. De vet at det de forsker på er nytt og relevant. Og det er bra. Det trenger vi mer av. Hva er relevant kunnskap for fremtiden, Finn?

Finn: Det er å lære seg  nye energisystemer. Batteri, biogass, carboncatcher. Og vi er veldig glad for. Støre går ut med at vi må bruke vår naturgass til å lage hydrogen. Da kan vi utnytte den kunnskapen vi har opparbeidet til offshore virksomhet.

Silvija: Finn hvordan funker det? Hvordan fanger vi gass og hvordan lager vi hydrogen? Hva er prosessen sånn veldig enkelt forklart?

Finn: Nei, du må ha vann. Du har vann også tilsetter du noe som leder strømmen i vann. For eksempel lut. Kalilut. Så putter du ned en elektrode som har pluss og minus som batteri. Hvis du har en pluss og minus side så blir det likestrøm. Og når du da setter strøm på så begynner den ene elektroden å boble opp hydrogengass og på den andre elektroden å bobler det opp oksygengass. Og hydrogen samler du opp i tank. Også går det gjennom kompressorer så du får ned trykket også lagrer du det på lagertank under trykk. Så kan du gå videre å kjøle ned gassen så det blir flytende og lagre det fortsatt bare på tank. Sigartank eller elektrotank. Så det er en elektrolyse der du samler opp når du spalter vannet ved hjelp av strøm. Du spalter vannmolekylene ved hjelp av strøm. Så får du opp oksygen og hydrogengass. Så samler du det bare opp. Det er jo lukket apparatur. Så gassen blir ledet inn i større og større rør. Inn i mange enheter. Så går det gjennom en kompressor som får opp trykket litt. Du må ha litt trykk for da får du mer inn i tanken og kan lagre mer.

Silvija: Og dette kan brukes i oljesektoren, men dette kan også brukes i type transport sektoren?

Finn: Det er jo først og fremst transportsektoren. Men prosessindustrien kan også etter hvert nære seg av å gå over til hydrogen i stedet for kull. Og vi vet jo at LKAB i Kiruna, gruveselskapet der LKAP OG SSAP svensk stål. De har jo ambisjon som et eksempel – ambisjon om å innen 28 år ha en utslippsfri produksjon av stål ved hjelp av hydrogen. Og det samme er det på Vestlandet, der er det også et selskap som jobber med å erstatte kull i metallurgiskprosess med hydrogen. Og det er det utrolig mye utvikling og saker og ting man må klare å få til. Både mekaniske, tekniske og kjemiske.

Silvija: Noen sier at det som var den digitale perioden nå de siste 50 år kanskje, kommer til å gå over til å bli den nye kjemidrevne revolusjonen. Hvor det analoge blir like viktig igjen. Hva tenker du?

Finn: Jeg er jo kjemiker. Batteri er jo elektrokjemi inne i en sånn sak. Det er en kunnskap som har vært der alltid, men det må jo læres mer og mer. Man ser jo at hvor mye batteriteknologien utvikler seg. Type belegg og type elementer. Og samme vil jo også skje... Vind og sol og vannkraft. Da har vi jo nok energi. Men ser vi hvordan vi lagrer den og bruker den er jo det hele... Det man kan kalle de nye hydrogensystem. Det er en gård på Byneset i Trondheim. De så vidt nesten kuttet strømkablene sine mot el nettet. Og har en vindmølle, solcelle, sin egen elektrisør også er de selvforsynte meg elektrisering av to-tre gårder. Så har jo vi det samme prosjektet ute på Myken en øy ute på Erlandskysten Som har en ambisjon om å kutte ut diesel aggregat som forurenser mer enn de såkalte brenselcellene. Der de lager strøm ved hjelp av hydrogen. Også da fyre opp destillasjons kolonnen på destilleri.

Silvija: Hva gjør destilleri?

Finn: De lager whiskey og gin. Og det foregår inne i kobbedunker. Altså et sånt hel brent apparat eller i grunn samme prinsippet. De må varme opp det her. Og da varmer de opp med å fyre med propan. Men når du fyrer med propan så får du jo co2 utslipp. Men så kan du fyre med hydrogen og da får du ikke noe utslipp. Du får den minst like varm. Men der må det jo bygges opp en infrastruktur med fyllestasjoner og tankport system.

Silvija: Du er veldig generelt opptatt av bærekraft. Jeg ser det i prosjektene som du nevner og anbefaler. Jeg har lyst til at du skal kommentere litt rundt dette prosjektet som driver fiskeslam til gjødselprodukter for oppdrettsnæringen.

Finn: De har en industripark som jeg har nevnt. Og her har vi lokalisert her fordi de kan bruke varmt kjølevann fra gjødselfabrikken. Også kommer Movi til oss da vi jobbet i denne omstillingsperioden. De har et prosjekt. Det er dette med fiskeslam som er dette med ekstramenter og rester. Og det inneholder masse næringsstoffer sånn som man har i gjødsel. Og dette må kunne bli et prosjekt som det kan bli arbeidsplasser av. Også begynte vi å jobbe med dette og ser at det går an å lage biogass og det her var i 2015, så holdt vi på med dette i en god stund mange steder i landet. Men så forlot vi det sporet der og begynte å se på om det ikke kunne gå an å bruke det som direkte gjødsel. Og nå har jo vi etablert et partnerskap med Nordlandsforskning, med Jara ikke  minst og en del oppdretteres. Og vi skal se på om vi kan lage biokull ut av slammen. Vi får jo komprimert dette og når du lager biokull så har du pyrolyse som det heter på fagspråket. Da varmer du opp fiskeslammet uten å tilsette luft. Tilsetter du luft så brenner det og da får du co2 utslipp. Men varmer du opp uten luft så blir karbonen igjen som et kull. Og da har du næringsstoffene også har du kullet. Og hvis du da bruker det og opparbeider et gjødsel produkt. Så får du et gjødselprodukt som binder C02 til jorda. Karboner du kullet i dette produktet her så har dette blitt insinuert at Jara skal ta ansvar for å ta denne veien fra biokull og se på hvordan man kan opparbeidet og utvikle gjødsel. For det er sirkulært.

Silvija: Hvis man skjønner nok kjemi og har nok kjemikilder og kanskje litt kjølevann og diverse så får man det utroligste. Du har også nevnt for meg et prosjekt der man lager protein fra insekter. I utgangspunktet så høres det litt mørk science fiction ut, men det er jo egentlig kanskje en av måtene å skaffe nok protein til verden på.

Finn: Ja. Jada. Og her i Meløy så er det etablert en bedrift som har begynt å lage av disse maggotene som du får fra soldatfluer. Så de produktet er ute i salg nå. Til hagegjødsel, til fór også videre. Og det foregår mange steder i verden. Man lager det som de kaller børstemark og kakerlakk. Vi spiser jo organisk materiale så det bare stårt etter. Også blir det en proteinkilde. Maur og. Maur skal være veldig godt sier de. Syrlig og godt. Og på no-kind på det lille selskapet her i Meløy så har de begynt å markedsføre bitte små bokser der de i disse Corona tider sender det med busser med hva de vil ha. Og det kan være gjødsel, dyrefor, kaniner og det er klart det kan bli til større mengder og. Og det kan man se at komme mange flere steder i verden, blant annet Kina. Så jo her i fjor en film fra Kina der de hadde noen store insekter som ligner på kakerlakker som de gikk og spiste av de her avfallene. Det så fælt ut, men...

Silvija: Det høres ikke godt ut, men jeg antar at hvis man renser ting riktig så blir det protein av det. Du Finn, jeg spurte hvor man kan gå for å lese og lære litt mer om alt det spennende innenfor kjemi som kommer nå. Du anbefaler rett og slett Gemini.no?

Finn: Ja, den liker jeg veldig godt. Den gir sånn bredde i alt mulig. Ikke bare de kjemiske og tekniske, men mange andre ting. Og det er jo forskningsnyttig fra NTNU og Sintef i Trondheim hovedsakelig. Så abonnerer jeg på flere nyhetsbrev. Teknisk ukeblad og flere. Bare skum over hver dag så dukker det opp noen gullkorn her og der. Men Gemini er min favoritt da. Så er det jo i og med at dette med hydrogen, så er det noen nyhetsbrev fra utlandet på hva som skjer i Japan og USA og rundt Korea og rundt omkring. Det skjer veldig mye. Men Gemini kan jeg absolutt anbefale.

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Finn: Det ene er jo digitalisering. Bli flinkere til å bruke det. Så vi har jo en bratt læringskurve nå. Men så er det jo dette med... Jeg tror vi har det med kjemi, da. I og med at vi snakker om nye energikilder som inneholder hydrogen eller batteri, så er det veldig mye om at vi må ha kunnskaper om metaller og hvordan du får tak i disse metallene. Produserer de og raffinerer de og putter de inn i mobiltelefoner. Også er det jo å lære seg når det gjelder hydrogen, så er det hydrogen sine egenskaper man må lære seg. Når man lærer seg hvordan et hydrogen oppfører seg, men det kan man ikke godt nok idag. Men sånn som med bensin, diesel og propan det har jo vi lært. Vi vet det er farlig så vi håndterer det deretter.

Silvija: Ja. Så rett og slett trene seg opp til å håndtere hydrogen som den viktige energikilden den kommer til å være. Har du et lite sitat som vi kan hekte på deg?

Finn: Ja, hva tenker du på da? Det som jeg skrev. Ja. Winston Churchill har jo fascinert meg litt og den berømte talen som han skulle holde med mange folk tilstede var veldig kort. Og han gikk opp på talestolen og sa til det engelske folk “never, never, never give up”. Den husker jeg godt. Den har lagt seg på minnet.

Silvija: Komme i gang og aldri gi opp. Da kommer man de fleste steder man vil.

Finn: Ja. Så husker jeg som fabrikksjef så var det en av mine overordnede som sa til meg at som fabrikksjef så må du tenke som ræven. Du kan ikke bare ha en utgang. For hvis den utgangen blir sperret så står du fast.

Silvija: Det var et veldig godt råd. Du Finn, vi har snakket om mye forskjellig. Hvis du må velge, hva var det viktigste poenget fra samtalen vår?

Finn: Det viktigste var at jeg fikk fortalt en del om energi kanskje. Og ikke minst hydrogen. For det har vi behov for. Vi ser at det er så mye ukunnskap om hydrogen, så der har vi ganske mye vi må lære. Så det å få lov å snakke om det ikke minst. SÅ hvis noen hører på det så er det mulig å produsere her oppe i nord. Og bli en foregangsfylke. Eller vet ikke hva vi skal kalle det. Men vi har alle muligheter. Vi har en sterk prosess industri, vi har en maritim sektor og vi har de energikilder som mange andre kan misunne oss. Vi har vannet, og vi får etter hvert vind. Og også dette med solceller. Vi produserer hvert fall solceller. Men solceller her oppe i Nord går bra. Og Varanger kraft startet jo en hydrogen fabrikk basert på vindkraft nå i juni, det er jo en milepæl. Så får de en kollega og venn her litt lenger sør i Nord Norge i Glomfjord som starter opp vannkraft tror vi.

Silvija: Veldig bra. Finn Nordmo jeg må si rett og slett at jeg skulle ønske det var mange flere 35-åringer som var like ambisiøse på fremtiden som du er. Vi trenger sånne som deg. Det er både ambisjon på et veldig viktig energikilde system rundt hydrogen. Men også rundt våre lokale produksjonsmuligheter innenfor fisk, hav, transport og prosess som vi kan se i Bodø som er helt fantastiske og egentlig må drives frem av flere sånne som deg. Takk for at du var med oss og takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.