LØRN Case #C0666
Bærekraftig akvakultur og samarbeid i klynger
Vi er store på laks i Norge, men hvorfor ble det slik? Og kan vi overføre dette til andre arter? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i NCE Aquaculture, Malin Johansen, om hvordan de løfter frem felles løsninger for utfordringene i fiskerinæringen og løfter frem felles muligheter.

Malin Johansen

Daglig leder

NCE Aquaculture

"Næringen har gjort så store fremskritt på kort tid, det er en helhetlig og veldig interessant verdikjede fra stamfiskproduksjon og til marked."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 41 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon/forskning?

Jeg har jobbet i et innovasjonsselskap siden 2008, og med havbruksnæringen direkte siden 2017. Bærekraftig matproduksjon er et utrolig viktig bidrag til FNs bærekraftsmål, og fra norske fjorder til så mange land i verden.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Løfte frem felles løsninger for utfordringene i næringen, samt løfte frem felles muligheter.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Produksjonsbiologi innen havbruk og nye produksjonssystemer.

Hvorfor er det spennende?

Næringen har gjort så store fremskritt på kort tid, og det er en helhetlig og interessant verdikjede fra stamfiskproduksjon til marked. Det er mange aktører og veldig mye kompetanse i næringen.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Debatten rundt bærekraft og avveininger mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi jobber med anvendelse av slam for å bedre utnytte næringsstoffene i slam fra landanlegg (settefiskanlegg), samt et stort regionalt algeprosjekt i samarbeid med prosessindustrien.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Det skjer mye spennende innen nye biomarine verdikjeder og ny fett- og proteinproduksjon fra både sidestrømmer i dagens produksjon og fra havet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Anvende og utnytte kunnskapen på en best mulig måte. Vi har et næringsliv som er omstillingsdyktig og fremsynte – det tror jeg blir avgjørende også i fremtiden.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har gode forskningsinstitusjoner og sterke akademiske miljøer. Kontakten mellom forskningsmiljøer og næringen står sterkt.

Viktigste nye perspektiver fra Covid? Noe som fungere bedre digitalt enn fysisk, nå i jobben din?

Bedre anledning til å avholde fagmøter elektronisk.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg er god på samarbeid og lagarbeid. Det er avgjørende når vi er en liten organisasjon.

Noen viktige bærekraftsperspektiver?

Etterstrebe et mer helhetlig syn på bærekraft – her tror jeg FNs SDG har bidratt stort i den omstillingen vi er i gang med.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Den beste måten å få et arbeid til å virke vanskelig på, er å utsette det – Winston Churchill.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon/forskning?

Jeg har jobbet i et innovasjonsselskap siden 2008, og med havbruksnæringen direkte siden 2017. Bærekraftig matproduksjon er et utrolig viktig bidrag til FNs bærekraftsmål, og fra norske fjorder til så mange land i verden.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Løfte frem felles løsninger for utfordringene i næringen, samt løfte frem felles muligheter.

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Produksjonsbiologi innen havbruk og nye produksjonssystemer.

Hvorfor er det spennende?

Næringen har gjort så store fremskritt på kort tid, og det er en helhetlig og interessant verdikjede fra stamfiskproduksjon til marked. Det er mange aktører og veldig mye kompetanse i næringen.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Debatten rundt bærekraft og avveininger mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi jobber med anvendelse av slam for å bedre utnytte næringsstoffene i slam fra landanlegg (settefiskanlegg), samt et stort regionalt algeprosjekt i samarbeid med prosessindustrien.

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Det skjer mye spennende innen nye biomarine verdikjeder og ny fett- og proteinproduksjon fra både sidestrømmer i dagens produksjon og fra havet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Anvende og utnytte kunnskapen på en best mulig måte. Vi har et næringsliv som er omstillingsdyktig og fremsynte – det tror jeg blir avgjørende også i fremtiden.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har gode forskningsinstitusjoner og sterke akademiske miljøer. Kontakten mellom forskningsmiljøer og næringen står sterkt.

Viktigste nye perspektiver fra Covid? Noe som fungere bedre digitalt enn fysisk, nå i jobben din?

Bedre anledning til å avholde fagmøter elektronisk.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg er god på samarbeid og lagarbeid. Det er avgjørende når vi er en liten organisasjon.

Noen viktige bærekraftsperspektiver?

Etterstrebe et mer helhetlig syn på bærekraft – her tror jeg FNs SDG har bidratt stort i den omstillingen vi er i gang med.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Den beste måten å få et arbeid til å virke vanskelig på, er å utsette det – Winston Churchill.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: NCE Aquaculture
Perspektiv: Klynge
Dato: 200407
Sted: NORDLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


ProduksjonsbiologiFiskevelferdHavbruksnæringenTverrfaglighet

Mer læring:

Verden på vippepunktet av Dag O. Hessen

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics

Lytt #C0666

Tekst for Case #C0666

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Bodø 2024. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er Oceantech. Gjesten min er Malin Johansen som er daglig leder i NCE Aquaculture i Bodø. Velkommen Malin.

 

Malin Johansen: Takk for det. 

 

Silvija: Jeg husker Linda og jeg var i Bodø for et halvt år siden og gjorde et opptak i kunnskapsparken Bodø. Med god hjelp av Tove. Også gikk vi forbi NCE Aquaculture og jeg så noen av de artiklene som dere har stående utenfor inngangen. Det er i samme bygg. Og helt utrolig fascinerende. Jeg tenkte at dette må være verdens best plasserte klynge. Så jeg gleder meg til å høre mer om hva dere driver med og egentlig hvordan det lokale og det nasjonale spilles sammen her. Men før vi gjør det Malin håper jeg du kan fortelle oss litt mer om deg selv? Hvem er du og hva driver deg?

 

Malin: Ja. Jeg heter Malin Johansen og jobber som daglig leder NCE Aquaculture, men jeg har jobbet i et innovasjonsselskap som heter kunnskapsparken Bodø siden 2008. Men da innenfor andre bransjer, primært fornybar energi. Så har jeg jobbet med havbruk og NCE Aquaculure siden 2017. Men NCE Aquaculture har lang tid som NCE klynge. Det er gjennom Innovasjon Norge sitt klynge program som heter Norwegian Innovation Clusters hvor de har både arenaer og NCE Klynge status. Så NCE Aquaculure har vært både arena også 10 år gjennom NCE Klynge programmet. Og etter det så har vi i de siste 3 årene vært rent privat drevet og finansiert klynge og har videreført for 3 nye år. Så det synes vi er veldig positivt. Aktørene ser mer verdi av å jobbe sammen og løfte felles utfordringer og løfte felles muligheter. Og det er det vi legger til rette for. Så jeg har fått lov til å jobbe mye med innovasjon og forretningsutvikling som jeg synes er kjempe spennende og så allsidig at den tiden har gått veldig fort. 

 

Silvija: Men du Malin, du har jobbet innenfor energisektoren og nå fiskerisektor hvis det er litt sånn enkel måte å kalle Aquaculture på. For jeg mistenker at det inkluderer litt mer enn fisk, men at det det er mat fra under havet eller også andre ressurser?

 

Malin: Ja, Aquaculture er jo et veldig vidt spenn begrep. Og i Norge så er det laks som er den klart dominerende arten selv om det forskes og jobbes med andre arter også. Så er det der vi er blitt veldig stor. Og det er jo enda en forholdsvis ung næring som har 40-50 års fartstid hvor man har gjort veldig store fremskritt og bygget veldig mye kunnskap rundt laks som oppdrettsart. Så vår klynge har et rent fokus på laks og jobber med hele verdikjeden innenfor det. Men også nå i et par prosjekter som jeg kan nevne litt senere, så jobber vi også med mariningredienser som inngang til for. Vi importerer i Norge veldig mye av råstoff ingredienser til för, og mange aktører ser på dette for å bygge opp mer nasjonal produksjon av för ingredienser for selskaper som ser etter det. 

 

Silvija: Si litt om verdikjeden. For dette er noe som de fleste av oss ikke vet noe om. Jeg skjønner at det skjer noe magisk innenfor lakseoppdrett i Norge. Også kan jeg litt for lite om det. Hvordan ser en verdikjede ut der for eksempel?

 

Malin: Verdikjeden følges frem i at det produseres og holdes stamfisk. Og stamfisken gjøres i egne anlegg der man lager rogn. Altså produserer rognkorn som igjen leveres inn til settefisk anlegg som er på land. Der er det storindustri og vi har bygget opp veldig mye kapasitet også spesielt her i Nord. Nå har vi i de senere årene bygget veldig mye kapasitet på stamfisk og på settefisk. Og der lagres dem frem til smoltstørrelse. Så det kan man kalle en liten laks. Også skal den lille laksen, smolten, ute på sjøkvaliteter og da er man over i en matfisk fase. Så vi har faglige forumer for både stamfisk og settefisk. Også for matfisk når den kommer og har syklus på sjø og skal vokse frem til slakteklar størrelse. Så er det jo slakteklar størrelse på rundt 5 kilo. Så skal den inn til slakteriet og ut på markeder. Og norsk sjømatnæring totalt eksporterer jo sjømat til 140 land. 

 

Silvija: Og det er ganske mange milliarder også? Vår 4 eller 5 største?

 

Malin: Eksportverdier ja. 

 

Silvija: 140 land i verden. Da er det antagelig ikke så veldig mange land som ikke kjøper laks fra Norge. 

 

Malin: Ja, det er sjømat totalt sett. Så for all norsk sjømat har markedet i 140 land. I noen av de er det veldig små volum, også noen som er stor. Så laks har primært nede på kontinentet. Altså Europa. Også er det også til Asia og USA. Ganske stor andel som går til kontinentet. 

 

Silvija: Også er det folk som driver med anleggskonstruksjon og folk som driver med för og folk som driver med laks og distribusjon.

 

Malin: Ja, og fra slakt er den største innsatsfaktoren i produksjon av laks er för. Og der har vi flere produsenter av det. Også er det også transport og logistikk som er en stor del av det både i inntransporter og ut transporter i fra alle disse anleggene og ut til marked hvor du har også handel og salg. Så det er en stor og kompleks verdikjede. Bare transportkullet er komplekst og mange ledd. Og aktører inne i det. 

 

Silvija: Og dette minner egentlig litt på et tidligere industri eventyr og det er olje. Men da tror jeg at litt for mange av oss tenker at vi ble rike på olje fordi vi har så mye olje. Men vi ble rike på olje fordi vi var flinke til å lage helhetlige systemer som fungerte så bra også eksportere vi teknologi og kunnskap om dette. Og vi er på samme måte verdens ledende tenker jeg. Vi har lang historie, lang erfaring selv om 40-50 år ikke er mye sammenlignet med noen andre industrier i Norge sånn som shipping. Så er det tross alt lengre enn resten av verden her. Og oppdrettsfisk. 

 

Malin: Altså Aquaculture i verdensbasis på andre arter er det mange land som er stor. Men på laks så er Norge verdensledende. Og nå vokser jo produksjonen utenfor Norge. Kina og Canada som er to aktører som er gnaske stor. Men nå er det jo norske selskap som blant annet er med å driver frem den utviklingen og bruker opp kapasitet der. Island også øker med flere land. Men Aquaculture i verdenssammenheng er det vel Kina som er desidert størst. Så Aquaculture er et vidt begrep. Det som kanskje skiller Norge er den teknologiutviklingen og den utviklingen tilknyttet leverandør industri som kommer veldig lang. Det er avansert og moderne utstyr. Selv om de tradisjonelle merrene har vokst i størrelse og sånn så er det enda kommet veldig mye ny teknologi til styring og drifting av disse anleggene. Jeg kan nevne sånn som at de i dag er helautomatiserte og fjernstyrt föring er blitt nesten dagligdags. Det er noe alle selskaper stort sett benytter seg av. Det brukes eurofeier, det brukers kamerateknologi til styring og driftsoperasjoner. Og røkteroppgavene, de som er ute på mærkanten og på anlegg og passer på fisken. Oppgaven deres har nok endret seg en del. Man må være ute. Det er jo på flåten som ligger i tilknytning til lokalitetene. De er bemannet og det er deres oppgaver av en mer teknisk art etter hvert som denne utviklingen fortsetter. 

 

Silvija: Og i utgangspunktet så er vi veldig store på laks. Men jeg er nysgjerrig på hvorfor ble det laks og er det mulig å spre det til andre type fisk? 

 

Malin: Det oppløses jo også med andre arter. Her i Bodø på vårt universitet som er en partner bedrift i klyngen vår så jobber de også mye med torsk og nå har det prosjekter blant annet på steinbit og det jobbes med flere andre arter. Det er også jobbet lenge med kveite. Det som skiller laksen som art er at den har vært veldig egnet til å drive opplegg på. Det er en art som passer godt i en steam. Å står tett og har en steam atferd som gjør at den i forhold til andre egenskaper er til å ta til seg för og trives i et sånt miljø. Det gjør at den er veldig egnet til å drive oppdrett fordi den er robust. Og sånn sett en veldig god og egnet art. Også har man jo lykke smed å få frem avle programmer. Det har vært jobbet mye med og det er der man kanskje tidligere har gjort veldig avanserte fremskritt på det å kunne drive med avl på denne firkanten. Også har man gjort veldig store fremskritt og tilpasset og laget gode för. Og hatt fokus på ernæring og også fiskehelsen. Man får fisken til å trives i det miljøet den står i. Laksen er et fantastisk dyr og har vært veldig egnet til å drive oppdrett på som kanskje skiller den litt. Den hadde hatt mindre av de biologiske utfordringene som man har hatt utfordringer på andre arter som problemer med kjønnsmodning og atferd. Å få den til å trives i oppdrett. 

 

Silvija: lettere å temme rett og slett. Du Malin, bare tilbake til  deg et lite øyeblikk. Du har en bachelorgrad i markedsføring eksport fra Moskva? 

 

Malin: Den er faktisk fra Bodø på bachelor. Jeg hadde også et opphold under en bachelor i eksport markedsføring i New Zealand i fiskeridepartementet der. Så egentlig fiskeri i bunn også tok jeg videre en mastergrad på handelshøyskolen i Bodø og den har et sånt “joint degree” ved universitetet i Moskva som heter Mgimo University. Som jobber ganske mye med energi diplomati. Jeg kommer jo fra en region hvor energisektoren og fiskere og havbruk sektoren er veldig stor. Jeg har jo min bakgrunn i utdanning fra begge de sektorene. 

 

Silvija: Men også Russland som mulig importør av noen av varene våre. Det er et marked som er for meg lite kjent. Jeg forholde meg veldig mye vestover eller skikkelig østover. Er det samarbeid? Er det mulig å dele noen av disse verdikjedene? De har sikkert mye fiskerier de også. Har de noe form for samarbeid der? 

 

Malin: Jeg må jo kanskje svare i utgangspunkt fra klyngen vår. Og vi jobber jo ikke med marked, og vi jobber med prosjekt samarbeid mellom aktørene våre. Vi jobber ganske regionalt med nasjonale samarbeidspartnere. Så vi har ikke marked og sjømarked som primært fokus. I Russland har det jo vært litt spesielt i og med at vi har hatt import støtte av norsk sjømat i ganske lang tid. Så det har vært et litt spesielt marked. Markedsgangen har vært en utfordring mot Russland fra norsk sjømat. Også er det litt utenfor det omradet som det vi i klyngen jobber med. I klyngen så har vi primært produksjons biologi som hovedfokus område. Og vi jobber faglig med disse fagforumene våre. Også har vi også i tillegg til disse fagforumene på settefisk og på matfisk så har vi et rensefisk forum, også har vi et miljø forum hvor vi jobber med ulike miljø spørsmål. Bærekraft og sertifiseringer og også marin overvåking i de fjordene her oppe i Nordland hvor vi har aktivitet. Så vårt  område er ganske spisset inn mot det. Det er 12 partnere som utgjør klyngen vår. Og det er de som setter agenda også jobber vi ikke rammepolitisk. Det gjøres gjennom næringsgruppe organisasjoner som veldig mange av våre bedrifter er organisert gjennom. De har vi et godt samarbeid med. Også på markedssiden er vi mer inne på et område som Norsk sjømat område vil kunne svare enda bedre på.

 

Silvija: Men dere er rett og slett på kunnskapsarmen i forhold til som du sa produksjon. Si litt om disse 12 partnerne deres? Er det gründer bedrifter eller hvordan fungerer det?

 

Malin: Ja, det er gründer bedrifter som har lavfartstid og fotfeste innenfor denne næringen. Det er Nordlaks med hovedkontor i Hatsel og Stokmarknes. Novasea har hovedkontor ute på Lovund i Lerøy kommune på Helgeland. Det er Salt og Aqua som har sine hovedkontorer her i Bodø og på Fauske. Og vi har to forsøksstasjoner, Gildeskål forsøksstasjon og Letsea i Sandessjøen. Det er Cermaq Norge som har hovedkontor i Steigen, men også veldig stor produksjon oppe i Finnmark og kontor i Oslo. Også er det Patogen som jobber med analyse primært og fiskehelse og har hovedkontor i Ålesund, men etablerte også her i Bodø i samarbeid med Alabore. Det er Norrøne universitet akademia med fakultet for biovitenskap og aquakultur som er den mest aktive parten i forhold til vår fagsatsning og fagforumer og de har vi mye med å gjøre. Det er Sintef Ocean som forskningsinstitusjon. Hovedkontor i Trondheim og også kontorer i Tromsø bland annet som vi har hatt mye med å gjøre. Det er Aquaculture innovation i Brønnøysund, de leder norsk havbruksstasjon. Og det er kunnskapsparken Bodø som en aktør. Det er Sketting på forsiden. Så komplett hele verdikjeden der. 

 

Silvija: Og det jeg hører er selskaper som fokuserer både på biologi og på teknologi. På mat produksjon rundt laks. 

 

Malin: Ja, og skjæringspunktet mellom de to områdene er jo noe av de vi jobber mye med. Dette der teknologi møter biologi. Og der er det også mye prosjektområder som vi jobber med. Et av de områdene vi jobber i nå er avløsningsverktøy og det å optimalisere flåtene der i forhold til fiskevelferdsmessige hensyn. Også er det jo også innenfor andre områder sånn som på miljøspørsmål, ny teknologi i forhold til å kunne gjøre analyse overvåking der. Så det er et av de områdene. Et annet som er et veldig spennende prosjekt område som vi holder på med nå, og som vi egentlig i næringen har jobbet med lenge, men som det enda gjenstår å finne gode løsninger på. Det er dette med å utnytte noe av disse sidestrømmene i fra blant annet settefisk slam. Det er et næringsrikt slam. Så det har i dag en verdikjede hvor det i noen grad går inn i gjødsel og i noen grader går i forbrenning. Så vi driver og ser på regionale løsninger for å få på plass og kan anvende det inn i nye produkter av de næringsstoffene som er i slammet. Så det håper vi å få til og da ser vi at vi driver og ser på et større prosjekt. Det skjer veldig mye spennende på det området. Sintef som er partner hos oss har mange prosjekt på nye anvendelses områder for dette slammet. Så hvis vi driver å gjøre en markedsmulighet hvor vi kan fortelle og drive et større anlegg her i vår region som er veldig stor på havbruk og også har stort potensiale for vekst. 

 

Silvija: Men beskriv litt om disse prosjektene. En som går på fiskevelferd og en som går på miljø og overvåking. Jeg hørte deg si noe om avlusing. Jeg husker også Kjetil Korsnes snakket om det var fiskens mentale helse eller noe i den duren. Hvordan kan man gjøre fiskevelferden bedre og hvordan kan man drive med god miljøovervåking? 

 

Malin: Fiskevelferd jobbes jo det med av folk i mange aspekter. Vannkvalitet og miljø, plass i mærer, föring og föringssystemer. Lys og lystilsetting. Og oksygen oksygenmåling. Der har vi fått veldig mange nye verktøy i forhold til det å måle miljømessige forhold på lokaliteter som gjør at de som følger med og passer på fisken så røkterne kan ha veldig gode styringssystemer for å overvåke og følge med fisken. Før i tiden så man jo ovenfra og ned, og nå har man en digital verden rundt laksen ned i mæren. Som gjør at man har andre muligheter til å følge med på parameterne. Ellers så overvåkes i det jo mye tester. Også jobbes det veldig offensivt med det å lage barrierer i forhold til sykdommer på fisk og rett og slett forhindre at det kommer til anleggene gjennom overvåking av de båtene som kommer til anlegget og smittevern og risiko er jo noe vi jobber med veldig mye. Så det jobbes mye med et område som heter biosikkerhet. Det er jo også for å sikre god fiskevelferd og følge med. Det er jo en utstyrsproduksjon på en god måte å følge med på at fisken har den maten, oksygenet og den plassen den trenger for å ha gode vilkår for å vokse. Det henger jo gjerne sammen med god villvekst som er viktig for en oppdretter.

 

Silvija: Og dette med generell miljøovervåking. Dere kan også se om laksen har rømt?

 

Malin: Ja, det gjøres på lokalitetene. Så gjøres det etter gitt hyppighet. Både lokalitets undersøkelser. I tillegg så har vi et marinovervåkingsprogram som vi har jobbet med nå i 6 år. Hvor man ser på økologien i hele fjordsystemet. Altså den tåleevnen som hele fjorden har til denne produksjonen. Vi har jo norske fjorder som et av de konkurranse fortrinnene som norsk oppdrettsnæring har.bygget seg sterk på. Man har fjorder som har et stort tåleevne for å ha denne type produksjon i. Også har man jobbet veldig godt. Her er jo det teknologien som blant annet spiller inn på dette med for overvåking. At man forer fisken til metting, og ikke mer enn det. Og tidligere så hadde man utfordringer fordi man hadde den kontrollen - og nå snakker vi ganske mange år tilbake, at man rett og slett fikk forspill fra anlegget. For som fisken rett og slett ikke spiser og som da går under mæren. Men det har man en helt annen kontroll på gjennom kamerateknologi og styring i dag. At man kan følge med hvor mye for og mat fisken skal ha. Også stopper man å fore. Og det har gjort at man har hatt en betydelig utvikling i mat til fisken som da går ut til det øvrige marine miljøet. Det klarer man å styre på en annen måte i dag. Og det er jo også bra for selskapene.

 

Silvija: Og her snakker du da om mange eksempler hvor økonomi og miljø går hånd i hånd i samme retning. Men det finnes sikker eksempler også hvor de går i litt motsatt retning? Og der sa du at du synes det er litt spennende  å følg med rett og slett som debatt og dilemma med hvordan man skal klare å gjøre disse prioriteringene og avveiningene. Hva er de mest interessante eksempler fra din verden?

 

Malin: Bærekraft er noe som vi diskuterer blant havbruksaktørene. Nå har jeg jobbet kort tid i næringen i forhold til et lengre løp. Det som vi kanskje ser i lys av FNs bærekrafts mål, sustainable development goals er kommet inn med den type konkretisering på først nasjonale mål også regionale lokaler for næringen. Det har vært jobbet veldig systematisk i havbruksnæringen over tid med miljømessige bærekrafts mål uten at man hadde definert det akkurat under den paraplyen. Men vi har jobbet mye med ressursutnyttelse, foravtrykk fra produksjon og sånn som elektrifisering av flåter og type drivstoff på båtene som benyttes. Det har blitt jobbet med veldig mye bra. Og det man kanskje ser nå er at under denne store paraplyen og den omstillingen som næringslivet i hele verden er i gang med, så gjør man det med et mer helhetlig blikk. og ser de inn i tiltakene kanskje tettere opp mot de andre og får et større blikk også på avveiningen mellom det som er miljømessige, det som er økonomiske og det som er sosiale bærekrafts relaterte mål. Også avveiningene i mellom disse. Men det gjøres utrolig mye bra i næringen. Og jeg er imponert over hvor langt man er kommet i forhold til det å tenke anvendelser gjennom hele verdikjeden av det man jobber med. Og der har vi i forhold til kunnskap og kompetansen der som samles næringslivet enda en vei å gå, i forhold til å slutte sirkelen og kommer frem til der at vi ikke slipper løs noe og ha noe på avveie lengre. Men at vi utnytter alt. Og der må vi utvikle teknologien i tilpasning til det. Så jeg vet ikke om det var svar på spørsmålet, men det er veldig interessant.

 

Silvija: Du er veldig diplomatisk og jeg er sikker på at det er utrolig mye man kan gjøre med teknologi også hører jeg litt med sidesyn at det er noen gamle vaner i bransjen som ikke nødvendigvis er helt optimale. For eksempel forsøpling av havet fra fiskeaktivitet. Jeg visste ikke at mesteparten av plast på strendene våre er av lokalt opphav for eksempel. Eller dette med å ikke ta fisk. Nå snakker vi ikke om oppdrett, nå snakker vi om fiskeri generelt. Også er det sikkert mye som må rigges til for ekstremt store og dyre penger også for å sørge best mulig fiskevelferd. Og det å foreta disse økonomiske prioriteringer kan ikke være super enkelt. Men samtidig så har jeg inntrykk av at verden og alle de gode aktørene vi har i Norge skjønner at det er den eneste veien å gå. 

 

Malin: Også er det jo at vi klarer å omstille oss så vi også finner verdien. Hvis jeg skal svare for de aktørene som jeg jobber med. Vi er jo en Klynge fasiliteter så vår rolle er at vi ikke sitter med egen produksjon, vi jobber sammen med de som har det. Så vi sitter jo egentlig litt på siden, men fortsatt at vi får lov til å være involvert. Du må komme frem til at man legger fra regjeringens side - og det synes jeg vi har formidlet i eksempler på, insentiver til at man gjør problemer til nye løsninger. Det å lage nye løsninger, nye produkter og nye veier i forhold til å ta en utfordring og gjøre det til nye ressurser. Det har vi en historie på og det er noe vi har kunnskap og kompetanse til. Og det at vi forteller og setter det i system er det gjerne et forhold hvor myndigheter, næring og offentligheten spiller på lag. Og mange slike prosesser er jo kommet frem også av myndigheters regulerte krav som er med som en driver. Havbruksnæringen kan ikke overleve uten sunne fiske og havbruksnæringer. Så man har felles nevnere, man har felles interesse. Det samme gjelder fiskerne. Man er tjent med et godt forvaltet fiskeri sånn at man har samme insentiver. Også har vi fått økt fokus, økt kunnskap om forstyrringer ri havet, om havet sin økologi og også hvordan man kan være med å bidra. Og der opplever jeg at havbruksnæringen i høyeste grad ønsker å være med å bidra også til å få plass kunnskap og kompetanse. Og bidra med sitt. 

 

Silvija: Jeg tror du sa tre veldig viktige ting nå. Det ene er dette med å gjøre det lett å gjøre rett. Gjøre problemer til muligheter. Og der er det viktig å insentivisere de som prøver seg. Også tenker jeg dette med samarbeid. Noen av aktørene deres er veldig store, noen er mellomstore. Det er forskjell. Men at dere kobler. Dere tvinger gjennom samarbeid gjennom konkrete gode positive prosjekter. Eksemplets makt er ekstremt viktig her. Også tror jeg at det å kombinere den evnen til å være utålmodig og tålmodig samtidig også. For vi har sett bare nå med covid. Denne sjokk digitaliseringen når vi måtte så gikk det plutselig veldig greit det som før tok år og dager å få gjennom. Og vi kan få noen sånne situasjoner med miljø også. Og der er det kjempe fint å se hvordan dere ligger i forkant. 

 

Malin: Også trekker det litt i. For hvis kjernen vår er å være en klynge, kjernen vår er å jobbe frem klyngesamarbeid. Og vår rolle i dette blir jo å ha de ressursene til å sette sammen og fasilitere de områdene som bedriftene våre ønsker å gjøre i fellesskap. Og der er dette med tverrfaglighet og ulike  hensyn. Vi har personell fra alle disse bedrifter inn i disse faglige forumene. Og nøkkelen er litt den tverrfaglighetene. At man ser ting på litt forskjellige måter. For leverandøren kan komme med sin kompetanse og operaselskapene med sin kompetanse. Akademia med sitt og forskningsstasjoner med sitt. Og det er den symbiosen som gjør at vi får både interessante diskusjoner og interessante prosjekter ut av det. Også har vi en moden klynge fordi vi har jobbet sammen i mange år. Som gjør at vi har tillit og at vi kjenner til hverandre. Det kommer nye personer inn så det er også spennende. Man har rekruttert veldig mange dyktige folk. Det er en veldig attraktiv næring å jobbe i, så det er veldig mye kompetanse og dyktige folk med masse engasjement og drive. Og den utfordringen og at man har rom for å utfordre hverandre innenfor ulike faglige områder tror jeg er noe av det som gjør det veldig spennende og kan ta inn prosjektområder gjennom oss. Også er vi med bedriftene til syvende og sist og være hovedmotor og driver i det, men at vi kan sette ressurser på utfordringene og fellesprosjekter. Så får vi veldig spennende resultater av det. Også må jeg si at et av de temaene som vi snakker om i dag - hva er det som gjør Norge kanskje litt annerledes på dette. Man har hatt en veldig kultur for det å samarbeide som jeg synes har vært kjempe interessant med å få komme inn i havbruksnæringen. Det er kultur basert på hverandres erfaringer. Vi operer jo i samme hav. Man har lest noe og deler det med naboen og også gi dem pekepinner i forhold til sin aktivitet som man opplever at man har gjort store sammenskritt sammen., Og på veldig mange områder så er dette ikke konkurrenter. Det er bare fellesnevnere av å jobbe sammen. Så det er en spennende næring å jobbe med og det er en næring som er villig til å tenke “tverrfektorsielt” og høste erfaringer fra petroleumsnæringen, høste erfaringer fra andre transport og maritim næring og hente fra mange teknologiselskaper. Om de jobber med Google eller om de jobber med andre teknologi og infrastruktur leverandører så har man høstet på veldig mye av det som har vært gjort av utvikling rundt seg. Så det er artig. Det er veldig innovativt. Så er det artig å koble disse tankene med forskningsmiljøet, for de tenker jo litt annerledes. Kanskje litt mer langsiktig. Det å sette ting i system og etterprøving. Når det skjer så mye innovasjon så er kanskje utfordringen å ha en ryddig dokumentasjon på hva det er som gir resultater og ønsket virkning, og hva som ikke gjør det. Så det er en spennende symbiose.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg gleder meg til å snakke med flere fra Universitetet Nord. Jeg tror det er også en perle og gruve av kunnskap i forhold til energi og hav og fiskeri og vi vet ikke nok om alt det som skjer der. Malin, mot slutten. Har du et lite sitat vi kan hekte på deg?

 

Malin: Ja, jeg er faktisk veldig glad i sitater. Jeg synes at det er veldig mange fine som jeg ofte gjentar til meg selv. Men det jeg brukes ofte - og det er fordi jeg har en liten lei tendens til å egentlig kunne utsette ting. også er jeg veldig klar over det også prøver jeg å motvirke det. Så jeg bruker å låne Winston Churchill sitt ordbruk nesten daglig hvor han sier at den beste måten å få et arbeid til å virkelige vanskelig på er å utsette. Så jeg prøver å ta tak i den daglig for å få gjort så mye som jeg kan og ikke utsette det til i morgen. Så det er en god måte å effektivisere seg selv på. 

 

Silvija: Der må jeg bare innrømme at jeg har litt av det samme. Og mitt triks der er at jeg sier til meg selv at når det er oppgaver som jeg ikke orker og jeg vet at jeg ikke har orket det to ganger og det må gjøres. Så sier jeg at jeg gjør det på 10 minutter. Jeg bare ser hva jeg rekker på 10 minutter. For når man er kommet i gang så er det plutselig ikke så ille lengre. Det er de første 10 minuttene som er å lure seg selv på plass. Malin Vi snakket om mye forskjellig. Hvis du må velge et hovedpoeng fra samtalen vår hva ville du valgt?

 

Malin: Bærekraftig matproduksjon fra havet som noe av det mest spennende norske bidraget til verden og også som et bidrag til FNs bærekrafsmål vil være oppsummeringen.

 

Silvija: Veldig bra. Malin Johansen, daglig leder NCE Aquaculture, tusen takk for at du var med oss i dag og inspirerte oss om å tenke miljø og bærekraftig rundt en av Norges beste eksport artikler og det er ikke bare laks, men fiskeri og aquaculture. Takk til dere som lyttet. 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podkasten på vårt online univeristet Lørn.University 

Quiz for Case #C0666

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0666 OCEANTECH Bærekraftig akvakultur og samarbeid i klynger - med Malin Johansen

1 / 3

Hvilken er den dominerende arten i akvakultur i Norge?

2 / 3

Hvor mange land eksporterer Norge sjømat til?

3 / 3

Hvorfor har man valgt akkurat laks som art til oppdrett?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: