LØRN Case #C0667
Bærekraft som nasjonalt konkurransefortrinn
Hva er en av de største utfordringene vi har i Norge for å nå FN sine klimamål? Og hvilke muligheter gir FN sine klimamål Norge? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder av Westregruppen Kaj B. Westre, om at det trengs en holdningsendring til i Norge for at vi skal nå FN sine klimamål og hvordan vi kan bruke teknologi for å få dette til.

Kaj B. Westre

Daglig leder

Norsk Maritimt kompetansesenter AS

"Hvorfor arrangerer FN nå days of cities når det tidligere har vært days of countries? Jeg tror det er ford å fokusere på at med hele land går det for sent, for det er jo i byene det faktisk skjer handling"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 39 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Energisk person som aktivt samspiller mennesker som bør treffes på tvers av virksomheter og kompetanse. Oppvokst i en entreprenørfamilie som alltid har sett muligheter. Økonom og eiendomsutvikler som går langt inn i å forstå og samspille leietagerne sin virksomhet.

Hva gjør du på jobben?

Ser muligheter og spiller andre god. Westregruppen består av mange selskaper innen eiendomsutvikling, bygg og anlegg. Konsernet investerer også i startups. Gjennom Westregruppen er jeg også engasjert og medeier i PIR som nå setter opp et nytt bygg i Ålesund sentrum hvor det tilrettelegges for samarbeid mellom startups, scaleups og investormiljø.

Hvordan driver du med innovasjon?

Utfordrer aktører/medspillere/virksomheter til å finne nye, smartere og bedre løsninger.

Hvorfor er det spennende?

Det er alltid spennende å flytte grenser.

Dine beste prosjekter siste årene?

– NMK – utviklingen av Norsk Maritimt Kompetansesenter som er startet av meg. De fleste lokalt trodde ikke det var mulig å bygge et internasjonalt senter av slike dimensjoner i Ålesund. Det har fortløpende vært viktige milepæler vi har oppnådd her

– U4SSC lab ved NMK – NTNU sin Simvis lab som nå etableres ved NMK (IE fakultetet). Her tilrettelegges det for en nasjonal satsing med 50 masterstudenter innen simulering og visualisering. Laben etableres i nabolokalet til U4SSC lab, og disse studentene vil få en svært samfunns- og nærings-nær utdanning

– ACO Anlegg sin lønnsomme satsing på bærekraft

Noen som inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Den som har inspirert meg mest er min mor. Hun så alltid det positive og muligheter i enhver situasjon!

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

– Kunnskap om SDG

– Digitale verktøy

– Fagkunnskap

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har generelt høy tillit til myndigheter og mellom aktørene i det norske samfunnet. Dette gir oss muligheter som ikke er tilstede i alle land.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Være forberedt på uforutsette hendelser.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Utfordrer og veileder.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Mye kan oppnås ved holdningsendringer. Eksempelvis forbruk av vann og energi.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Man blir ikke verdens beste om man venter til i morgen dersom en har sjansen i dag!

Hvem er du, personlig og faglig?

Energisk person som aktivt samspiller mennesker som bør treffes på tvers av virksomheter og kompetanse. Oppvokst i en entreprenørfamilie som alltid har sett muligheter. Økonom og eiendomsutvikler som går langt inn i å forstå og samspille leietagerne sin virksomhet.

Hva gjør du på jobben?

Ser muligheter og spiller andre god. Westregruppen består av mange selskaper innen eiendomsutvikling, bygg og anlegg. Konsernet investerer også i startups. Gjennom Westregruppen er jeg også engasjert og medeier i PIR som nå setter opp et nytt bygg i Ålesund sentrum hvor det tilrettelegges for samarbeid mellom startups, scaleups og investormiljø.

Hvordan driver du med innovasjon?

Utfordrer aktører/medspillere/virksomheter til å finne nye, smartere og bedre løsninger.

Hvorfor er det spennende?

Det er alltid spennende å flytte grenser.

Dine beste prosjekter siste årene?

– NMK – utviklingen av Norsk Maritimt Kompetansesenter som er startet av meg. De fleste lokalt trodde ikke det var mulig å bygge et internasjonalt senter av slike dimensjoner i Ålesund. Det har fortløpende vært viktige milepæler vi har oppnådd her

– U4SSC lab ved NMK – NTNU sin Simvis lab som nå etableres ved NMK (IE fakultetet). Her tilrettelegges det for en nasjonal satsing med 50 masterstudenter innen simulering og visualisering. Laben etableres i nabolokalet til U4SSC lab, og disse studentene vil få en svært samfunns- og nærings-nær utdanning

– ACO Anlegg sin lønnsomme satsing på bærekraft

Noen som inspirerer deg, internasjonalt og nasjonalt?

Den som har inspirert meg mest er min mor. Hun så alltid det positive og muligheter i enhver situasjon!

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

– Kunnskap om SDG

– Digitale verktøy

– Fagkunnskap

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har generelt høy tillit til myndigheter og mellom aktørene i det norske samfunnet. Dette gir oss muligheter som ikke er tilstede i alle land.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Være forberedt på uforutsette hendelser.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Utfordrer og veileder.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Mye kan oppnås ved holdningsendringer. Eksempelvis forbruk av vann og energi.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Man blir ikke verdens beste om man venter til i morgen dersom en har sjansen i dag!

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Norsk Maritimt kompetansesenter AS
Perspektiv: Klynge
Dato: 200414
Sted: MØRE OG ROMSDAL
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Smarte byerDigitale tvillingerVann BærekraftSamhandling

Mer læring:

Sett deg inn i bærekraftsmålene

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Lytt #C0667

Video for Case #C0667

Tekst for Case #C0667

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn podcast i samarbeid med Siva. Jeg er Silvija Seres, temaet i dag er samfunn og digitalisering, og gjesten min er Kaj Westre, som er daglig leder av Westregruppen, som består av mange selskaper innen eiendomsutvikling, bygg og anlegg. Og daglig leder i Norsk Maritimt Kompetansesenter, NMK. Velkommen, Kaj.

 

Kaj B. Westre: Takk skal du ha, dette blir spennende. 

 

Silvija: Ja. Jeg har introdusert deg veldig kort med de to selskapene, eller virksomhetene som du leder, men dere gjør veldig mye mer enn det navnene tilsier. Kunne du fylt litt ut det jeg sa?

 

Kaj: Ja, i forhold til NMK så starta jo det med kompetanse innenfor havrommet og det maritime, også har det etterhvert som tiden har gått blitt mer campus-relatert, hvor man har fått til mye mer rundt det digitale, og fått til en møteplass mellom akademia, næringsliv og det offentlige, som treffes hver dag og som spiller hverandre gode, som nå også satser på bærekraft.

 

Silvija: Og Westregruppen?

 

Kaj: Ja, Westregruppen... Nå er jeg andregenerasjon, og da bygger vi mye boliger og eiendom, vi har bygd kjøpesentre. Og Norsk Maritimt Kompetansesenter var også de som utvikla som fikk på plass investorer, som SIVA etterhvert.

 

Silvija: Ja. Du er engasjert i mange ting, også i Pirsenteret som nå setter opp et nytt bygg i Ålesund sentrum. Det er veldig spennende, si litt om det.

 

Kaj: Det blir en ny møteplass i Ålesund sentrum, med startups og scaleups, hvor også investorer skal kunne møte startup og scaleups i samme bygg og samme plass. jeg ser på det som skjer på NMK og det som skjer på Pir som noe som bygger kompetanseplasser i Ålesund, da.

 

Silvija: Veldig gøy. Ålesund er et sted jeg ofte kommer tilbake til. Det er veldig mye innovasjon som skjer der, også med den akademiske satsingen hvor man har blitt en del av NTNU. Og dere er veldig sterke på det maritime, men som du sa til meg før opptaket, at det skjer utrolig mye spennende, hvor man sprer det digitale, og digitale tvillinger ikke minst, til veldig mange sfærer, inkludert smarte byer. Ålesund har nylig hatt en evaluering, og den er veldig spennende, og det gleder jeg meg til å høre mer om. Før vi går dit, Kaj, håper jeg at vi kan snakke kort om deg. Kan du fortelle våre lyttere hvem du er, og hvorfor du ble sånn?

 

Kaj: Ja, jeg er økonom av utdanning. Født og oppvokst i en gründer- og entreprenørfamilie. Fått inn med morsmelken at man skal utfordre, så da faren min var 18 år ville han bli snekker, og på det tidspunktet, da myndighetsalderen var 21, var han ikke snauere enn at han søkte kongelig statsråd om å få svennebrev, og fikk det. Og siden han starta, og videre, så har vi aldri tatt nei for et nei, og alt er mulig. Utfordre og skape løsninger. Nå, ikke i morgen, men i dag.

 

Silvija: Høres ut som stereotypen på disse her driftige sundmøringer?

 

Kaj: Vi har hvert fall lyst til å være en av dem.

 

Silvija: Du, Kaj. Fortell litte grann om NMK, hvor kommer det fra og hvor skal det?

 

Kaj: 3. april 2008 kl. 13 så trodde jeg at jeg skulle leie ut kontorareal til Rolls Royce, fordi jeg hørte de var på jakt etter det. Sitter i et styremøte og gjør sånn som jeg ikke skal gjøre, jeg tekster for å finne en kontakt i Rolls Royce. Og i første pause så gikk jeg ut og ringte, og fikk møte samme ettermiddag. Dagen etter fikk jeg nytt møte, og samme ettermiddag så engasjerte jeg to arkitektteam og tegnet Norsk Maritimt Kompetansesenter. En måned etterpå, og jeg er eiendomsutvikler, kunne ingen ting om det maritime, så starta jeg selskapet NMK med en million i aksjekapital. For hva skal barnet hete? Jeg vil ikke bare bygge en kunnskapspark, jeg ville bygge noe spesielt. Og jeg fant ut at Norsk Maritimt Kompetansesenter AS var ledig i brønnøysund, så da stifta jeg likeså godt selskapet, også fylte vi inn det andre etterpå.

 

Silvija: Du satte navnet for å sette sjel på bygget?

 

Kaj: Yes, og for å få folk til å tro på at her var det noe spennende. Når jeg da fikk Rolls Royce om bord, så trodde folk at dette var mulig. Også har den ene etter den andre kommet om bord. Når vi plukket ut de som er leietakere hos oss, de som passa sammen for å få synergier. Jeg sier at en pluss en skal minst bli tre, og helst bli fem.

 

Silvija: En av de selskapene jeg har kjempestort hjerte for, er DNV GL. De er så flinke teknisk, og de er så visjonære bærekraftsmessig, og det ser ut som de også flytter inn hos deg?

 

Kaj: Ja, jeg skrev det på mail, og det er vel ikke egentlig offentlig enda, men det er vel heller ikke en hemmelighet. Men de skal nå etter planen flytte inn til sommeren. Jeg har jobba snart i 10 år for å få det til, aldri gitt meg. Nå fikk vi det til.

 

Silvija: Jeg syns dette er utrolig spennende i forhold til det dere jobber med på digitale tvillinger. Der har du fått utrolig mye vann på mølla di, og jeg vet at Kongsberggruppen er kanskje verdensledende på disse områdene, og DNV GL med dem. Fortell oss litt om hvorfor dette er et spennende samarbeid, og hva er digitale tvillinger?

 

Kaj: Ja, altså, det ene er jo den U4SSC, som det er 16 FN-organisasjoner som står bak, som nå er etablert i Ålesund, som er Nordens første og Nordens eneste, som da er en møteplass mellom akademia og næringslivet og det offentlige. Det andre er at på huset, så har vi et selskap som er 25% eid av Kongsberg, 25% eid av NTNU og SINTEF og nå Solstad, tidligere Farstad, som har vært verdensledende på simulering, og som vi i praksis har brukt digitale tvillinger innenfor olje offshore, men som nå FN-systemet ser at man kan bruke på digitale tvillinger av byer. Så tar man kompetansen fra det maritime, fra havrommet, og begynner nå å bruke det på byer. Så nå holder man på, for første gang, å bygge en digital tvilling med utgangspunkt i bærekraftsmålene og byen Ålesund, i samarbeid med FN-systemet. Og her ser vi allerede en utrolig masse spennende ting, og hvor man da for eksempel kan legge inn åpningstidene på barnehage og ser at det påvirker trafikken i rushen, og kanskje kunne Ålesund kommune da brukt noe mer penger på at barnehagen var lenger åpen, en time eller to, for å få ned peaken på trafikken. Så kanskje vi kunne spart masse millioner, kanskje milliarder, på veier, fordi vi som samfunn ikke ser disse tingene i sammenheng. Det er det som er så spennende i disse digitale tvillingene, at du legger inn masse data også tester vi og ser ha du gjør av de. Et annet eksempel på dette, det er at ved å få ned trafikken, så vil også brannbilene komme hurtigere fram. Så det var egentlig utgangspunktet for den første analysen, at man så at Ålesund scora dårlig på utrykningstid på FN sin evaluering på rescue team i rushen. Så generelt, døgnet rundt går det bra, men akkurat i den lille rushen vi har i Ålesund, så dobler du utrykningstiden, for alle skal kjøre midt i trafikken. Og det er klart at det er normal knipe med åpningstidene, så alle må hjem fra barnehagen og hente samtidig, da blir peakene store. Hva kan vi som samfunn gjøre for å ender på mønsteret? Så dette har jeg mange tanker rundt, også rundt eiendom og drift av skole. Skole burde vært åpen to ganger i døgnet, og A-mennesker kommer tidlig og B-mennesker kommer senere. Da kunne vi hatt færre busser, og betjent flere.

 

Silvija: Men her er det både muligheter og nødvendigheter. Dette har mye med byenes utvikling og bærekraft å gjøre også. Du viste meg da en ny evaluering av Ålesund gjennom dette samarbeidet, som heter U4SSC. Si litte grann om det mest interessante du har lært i den evalueringen.

 

Kaj: Det er veldig mye spennende som skjer der. Jeg liker å ta en story, en billedlig story som gjør at flere forstår hva dette dreier seg om. For det er klart at nå når FN har evaluert Ålesund, og viser nå situasjonen, så gjør det noe med forståelsen. Og min virkelighetsoppfatning har vært at i Ålesund har vi vært i verdenstoppen innenfor vann, vi har brusdalsvann, vi kan produsere grønn energi, jeg får rent vann ut av springen hver dag, hele tiden. Vi har vært verdensledende, også blir vi evaluert, også scorer vi rødt på vann på fire punkter. Dårligst. I tillegg så sier ho lederen i FN-systemet "Kaj, det er ikke bare at dere er dårlige på vann, av de 100 byene i verden jeg har evaluert så langt, så er Ålesund dårligst". Min virkelighetsoppfatning: Best! FN sin: Dårligst! Hvorfor? Da må vi inn i puddingen og forstå hvordan vi blir målt på bærekraft. Jo, altså, vi har en kjempestor vannkilde, men hvilken strategi har vi for å ta vare på vannkilden vår i forhold til forurensing? Vi har en innfartsvei som går ved siden av vannkilden vår. Vi har romantiske turer som går langs drikkevannskilden som frister folk og hunder til å bade i det, fugler som flyr over og driter der. Masse utfordringer rundt vannkilden. Også går vannet inn i fjellet vårt. Jeg har aldri tenkt over før hvor mye energi vi bruker på å rense det vannet som jeg har tenkt på som rent, før det kommer ut til forbrukeren. Det tar masse energi å tilsette litt kjemikalier, også går det ut til rørene våre, og den lekker som en sil fra svenskekongen sin tid, det er minst 40% som lekker ut. Hvilke sundmøring tar 40 kr for hver 100lapp og bare hiver den ut gjennom vinduet? Vel, når det gjelder vann, så gjør vi det i praksis. Og sånn er det dessverre i mange norske byer. Dette kommer vi til å se at ett av de største utfordringene rundt bærekraftsmål som vi har sjansen til å gjøre noe med, det er faktisk vann. Så altså, 40% lekker ut. Og i tillegg så har vi ikke hatt en strategi rundt hvor vi plasserer vannrørene våre? Så rent vann, rørene der ligger ofte i samme grøftene som kloakk og skittent vann. De er like dårlige, de smuldrer opp. Vi har en fare for at både rent og skittent vann smuldrer opp og blir blandet sammen, også får vi forurenset vann ut hjemme hos oss. Også kommer vannet ut hjemme i springen hos oss, og før så har jeg aldri tenkt over hvor mye vann man bruker når man pusser tennene. Jeg lot vannet renne hele tiden, og da 96% av vannet jeg før brukte da jeg pusset tennene, det rant rett gjennom. Dette har vi altså da brukt energi på å produsere, det skal inn i et renseanlegg. Hvor store skal vi lage renseanleggene i Norge? Vi skal betale for det i form av energi og kostnad på å bygge dette, også skal vi rense det en gang til, og ut, helt unødvendig. Holdninger, vi er nødt til å jobbe med holdninger rundt disse tingene. Og vann er et sånt eksempel. Energi er et sånt eksempel. Hvem skrur av lysene når du går ut av rommet, når du går ut av kontoret. Vi sløser, og samme med kildesortering. Så bevisstheten når FN kommer inn nå, i U4SSC-programmet, og analyserer byer, etter hvert kan vi sette dette sammen, så ser vi en nasjonal trend innenfor forskjellige områder. Og jeg tror vann er et sånt typisk eksempel, hvor vi har masse å gå på i Norge, også i energibruk. Det gir oss enorme muligheter. Og innenfor næringslivet, så når den kaka og det diagrammet som du fikk se, som du fikk på mail fra meg tidligere i dag, det er jo et kart for potensiale for næringslivet. Hvor kan vi gjøre forretning i fremtiden, samtidig som vi gjør verden bedre? Det er jo dette som er så spennende, og dette jobber vi med hver dag i FN-labben, da. 

 

Silvija: Men du. Det er litt sammenheng sikkert med at nordmenn generelt opplever at vi har utrolig mye vann, og vi har utrolig mye energi. Men så, når dere får disse nye digitale tvillinger, og mulighet til å simulere prosesser, så kan man se hvor mye man kaster bort, og man kan se rett og slett sløsingen som kloden vår generelt ikke har råd til. Så jeg tenker at det at dere nå klarer å tallsette mye av dette her, er første steget mot den bevisstheten. Men hvordan måler man alt dette her? Hvordan skaffer man seg de tallene?

 

Kaj: FN har jo da utarbeidet ca. 100 KPI-er som man blir målt på. Det er vel 130 målepunkt og 92 KPI-er per i dag, også kan dette endre seg litt, for å måle opp mot de 17 bærekraftsmålene. Dette er da data som, i Ålesund sitt tilfelle, så er det enhver i Ålesund kommune som har stått for datainnsamling, og ca halvparten av dataene har man fått fra statistisk sentralbyrå. Og her burde man da sørge for at det ble automatisk generert rapporter som gjorde at alle norske byer kunne få disse dataene hvis det bare ble systematisert. Da har vi halvparten av dataene vi har laget for Norge. Også er det det offentlige som fylkeskommune, det kan være helsevesenet, det kan være andre organisasjoner hvor det offentlige står for veldig mye. Også blir dette her sendt til hans sjefanalytikeren i FN og teamet hans som så sammenstiller dette. Det er en kartlegging av nå-situasjonen, og da har man et utgangspunkt for å kunne simulere hva hvis man gjør slik og sånn, vil det få en god effekt i forhold til fremtiden? Men det aller viktigste, sånn innledningsvis, er rett og slett å bli bevisst på hvor vi er. For vi har en virkelighetsoppfatning, men som ikke nødvendigvis er riktig. Og vi tror at vi har en riktig virkelighetsoppfatninga, det tror vi, men det er klart at når noen afrikanske byer scorer bedre på vann enn Ålesund, da blir jeg nysgjerrig. Og jeg tror at bærekraftsmålene blir det nye verdensspråket, for det er vi nødt til å sette oss inn i og forstå. Så da starter jeg der.

 

Silvija: Jeg syns det er utrolig spennende hvordan man har klart å lage, som du sier, dette nye verdensspråket, hvor vi beveger oss mot en felles forståelse av både hvor problemene er, og hvor mulighetene er. Og det er noe som har trigget meg veldig i dine svar som du sendte på forhånd. Du sier at bærekraftsmålene gir store muligheter. De gir både store muligheter for Norge, men også store muligheter generelt. Si litt om det.

 

Kaj: Ja, altså, hvis jeg hadde hatt et lite øyeblikk her nå, så er jeg nå over i et firma som heter AcoAnlegg, et maskinentreprenørfirma, men som da er partnere i den FN-labben i Ålesund, og som har inspirert oss i ledelsen og styret til å tenke annerledes om det firmaet. Og igjen, så kommer vi til holdninger. Hva har vi gjort for å bli det mest bærekraftige maskinentreprenørfirmaet i Norge, og som fikk Volvo internasjonalt til å ta kontakt. Vi lurer på hvordan i all verden de har greid å kjøre gravemaskinene med så lav tomgangskjøring, det har vi ikke sett i hele verden. Vel, vi begynte å jobbe med holdningen til ansatte i forhold til at gravemaskiner trengs ikke å startes når du kommer på jobben hver morgen, fordi at oljen skal gå seg varm og de skulle ta en kaffe, og i gamledager også en røyk. Det var i gamledager. Nå er maskinene så gode at de kan starte og stoppe hver gang du går inn og ut av ho, på samme måte som en ny bil kan starte og stoppe på lyskryss. Dette har vi fått spesialister fra Volvo til å komme inn og fortelle våre ansatte om, samtidig som vi har jobba med bevisstgjøring og holdninger i forhold til forurensninger som er fra en gravmaskin som står og spyr ut. Nå snakker jeg om tradisjonelle gravemaskiner. EL-gravemaskiner er en annen sak som vi kan komme tilbake til. Men vi har da jobbet med holdningene deres, og da har vi fått ned tomgangskjøringen fra mellom 40-45% og helt ned i 15-16%. Dette har vært skrevet om i anleggsnytt i Norge nå, for det er ingen som har trodd det var mulig tidligere. Men det sitter oppe i hodet på folk. Vi må jobbe med bevisstgjøring. Vi må gjøre det gøy, og vi må gjøre de stolte når de får til noe. Hva skjer når vi får ned tomgangskjøringa? Vel, det ene er jo at utslippene går voldsomt ned fra enkeltmaskiner. Sånn som Aco som har 30-40 maskiner, så påvirker det faktisk ganske mye lokalt på de plassene man er og hvilke forurensning som kommer ut der. Det andre er hva man oppnår som bedrift. Jo, man sparer penger, man bruker mindre fuel. Og da er det enda lettere å få ledelsen i firmaet til å satse på dette, for man ser det rett på med en gang. Ikke bare sparer du fuel, men typiske gravmaskinfirma har en serviceavtale med sånn som, i dette tilfellet, Volvo, der du betaler per time maskinen har gått. Og når den da har gått færre timer fordi tomgangskjøringen går ned, så sparer du penger der også. Og ikke nok med det, jo en gravemaskin, innbytteprisen, det har jo med hvor mange timer den har gått på samme måte som du har kilometer på biler, så de kan ha gravemaskinen ett år ekstra, eller de får høyere pris når de bytter den inn. Der har du tre forhold bare der, som er rett på bunnlinja og gir konkurransefortrinn. I tillegg, så har vi begynt å jobbe med, når vi leverer anbud, selv om ikke kommunene er så flinke til å spørre om dette enda, så definerer vi kortreist stein, hvor langt frakter vi stein, ikke bare prisen per kubikk eller tårn. Og myr, det begynner vi å bruke opp igjen som en ressurs. Det siste som vi har gjort nå er å gå i samarbeid med norsk vekst som gjør at vi skal ta to avfallsprodukter og blande med sand, også får vi en ressurs isede for. Så isteden for bare å betale for å bli kvitt myra, så bruker vi myr sammen med kompost og sand, og lager en ny ressurs som vi får betalt for! Det er gøy å jobbe med bærekraft, og du kan tjene penger på det! Men du må se mulighetene, og du må tørre å gå for det.

 

Silvija: Veldig gøy å høre på deg, Kaj. Det er mye tran som har kommet inn i systemet, men det er sånn verden endres. Jeg tror at det er noe med å se de positive mulighetene, og ikke bare tenke på dette her som tapt, kortsiktig inntekt. Og jeg tror at det er litt for mange, fortsatt, av de som tenker at alt dette bærekraftspratet hindrer oss bare i å ta ut alle de oljepengene eller alle de andre kronene vi kunne tatt ut av vår natur, også videre, og at dette ikke er bra for Norge. Mens det du spiller på, er faktisk noen unike muligheter vi har i Norge, nettopp fordi vi har fantastiske prosessteknologimiljøer, og utrolig flinke digitaliseringsmiljøer. Der har dere begynt å samarbeide ganske tett med NTNU også. De bygger en nye simuleringslab i samarbeid med dere, det må du også fortelle litt om.

 

Kaj: Ja, altså. I nabolokalet til den FN-labben, så har jo NTNU bestemt seg nå for å satse mer på simulering og visualisering utdanning, så der etablerer de nå en økt satsing i Ålesund, hvor man går fra tidligere ca. 15 masterstudenter, til 50 masterstudenter innenfor simulering og visualisering. Og her kommer man til å få... Tidligere så er det snakk om næringsnær utdanning. Nå liker jeg å snakke om samfunnsnær utdanning. Og forskjellen er at når du snakker om samfunnsnær så har du også med det offentlige, sånn som akademia.  Også den smeltedigelen mellom disse tre aktørene. Og her kommer da kandidatene til å få jobbe med visualisering og simulering, inn i mot FN-system og digitale tvillinger av byer, innenfor alle samfunnsområder. Vi har allerede et prosjekt hvor man ser mellom NTNU og AugmentCity jobber inn mot verdenssamfunn, på nye måter i forhold til sensorer og ser på hvordan ulike ting gjennom ulike perioder av året og døgnet, i forhold til forurensing, med trafikk, skip, etc., så vi ser på hva man etterhvert kan rulle ut i større skala. Men det viktigste her er at kandidatene i utdanningen sin, de får være med på noe som ikke har vært gjort tidligere, og samtidig så får de et idésett, en verktøykasse, som de kan ta med seg ut i de ulike virksomhetene som de skal jobbe i ettertid, der de er helt up to date, ser muligheter som kanskje ingen har sett før. Det er kjempegøy. Og vi kan ta en global posisjon innenfor å bruke digitale verktøy i forhold til bærekraft, hvis vi kjenner besøkelsestiden vår.

 

Silvija: Jeg smiler, for det er en gammel helt fra NTNU, Jens Glad Balchen, som hadde disse her store visjoner om å bruke reguleringssystemer og kybernetikk til også samfunnsstyring, og jeg tror han ville blomstret, rett og slett, hadde han hørt disse visjonene om smarte fjorder og smarte byer. Og Norge har en lang og stolt tradisjon innen feltet, og det er utrolig gøy å se dette spilles ut i praksis, og ikke minst med tilbud til det internasjonale samfunnet. Kaj, jeg har lyst til å spørre deg om å kommentere litte grann på dette perspektivet med at prosjektene kanskje raskere kommer i gang når det gjelder bærekraft og smarte byer, på bynivå, og ikke på nasjonalt nivå. Du hadde en spennende opplevelse i samarbeid med dette firmaet, OSC - Offshore Simulater Center, i Genève. Kan du fortelle litt om det.

 

Kaj: Ja, vi var så heldige at vi var en gjeng fra Ålesund som var invitert til Genève, av FN-systemet, 8.april i fjor. Da var det representanter fra Ålesund kommune, fra NMK ved undertegnede, og OSC. Det var også andre norske byer som Oslo og Trondheim. Det som er litt interessant, er hvorfor arrangerer FN byer til samlinga, når de før har invitert nasjoner. Sånn jeg ser det, er det fordi FN-systemet at det går for sent å bærekraftsmålene hvis man bare jobber mot nasjoner. For det er ofte sånn at det er i byene man kan utøve handling som kan påvirke den store verden. Så derfor så arrangerte de altså dette og utveksla synspunkter og erfaringer fra ulike byer, og jobba da med dette united for smart sustainable cities-programmet. Samtidig som man da ba om til ideer til hvordan man kunne jobbe sammen, så fikk simulatorsenteret herfra presentert sin måte å visualisere nåsituasjonen av bærekraftsmålene i byer på, og et lite eksempelcase fra Ålesund, da... Da var dert ganske stort å få sitte i salen under evalueringen, når en av de lederne som har vært med å utvikle bærekraftsmålene sier at "dette var største dagen i hennes liv", i de 15 årene hun har jobbet med forløperen til bærekraftsmålene, og senere bærekraftsmålene, når hun så hvordan bærekraftsmålene i praksis kan utnyttes og brukes for å forstå hvor man står i dag, og hvordan man kan bruke det ytterligere for å simplere ulike utviklinger av byer. Det er jo dette som er så spennende for oss ved å få sjansen til å bruke kompetanse som er utviklet innenfor offshore nå på smarte byer. Og som gjør at kunnskapsmiljøet i Norge, og kompetansen, kan brukes på helt nye områder. 

 

Silvija: Hvorfor tror du hun likte det så godt?

 

Kaj: Fordi det er noe med visualisering. En ting er å lese en tekst. Du kan få visualisert 600 sider i et bilde som tar noen sekunder og gjør at man forstår nåsituasjonen. En av tingene som vi har visualisert i det eksempelet, var strømforbruket i Ålesund, hvor du på sekundet, eller i hvert fall i løpet av et minutt, kan se strømforbruket i ulike bydeler, helt ned på bygninger, gjennom et døgn, en uke, en måned, et år. Også har du søyler som viser kraftforbruket, også vil du med en gang kunne se en rød søyle, der er strømforbruket for stort, det er like før det kneler. Da kan du bruke det enten til å si at her må vi løse et problem og utvikle noe mer, hvis vi for eksempel skal lage landstrøm for å lade skip i Ålesund, skal vi da gjøre det der det er rødt, eller er det kanskje ikke kapasitet til det? Vi må ta det på andre siden av byen. Eller vi kan velge å se det på en annen måte, at vi løser to problemer samtidig, for vi har et problem for industrien her. Vi lager ny infrastruktur, som både tar industrien og lading for skip. Så det er så fort å da bli bevisstgjort hvordan nåsituasjonen er, for vanlige innbyggere og for politikere som kan ta beslutninger. Jeg tror dette kan være viktig for demokratiet, at man forstår hvilke løsninger man vurderer å ta i bruk, før man tar de i bruk, via det visuelle. 

 

Silvija: Kaj, hva var rollen til OSC i dette her?

 

Kaj: Det er de som har utviklet softwareprogrammet, som nå FN anbefaler alle byer som blir med i dette smart sustainable cities-nettverket, som blir over 1000 byer i veien. De som da vil velge å jobbe videre med digital tvilling av byen sin, de er da anbefalt å bruke den softwaren. Så det er ganske store muligheter rundt dette. Det jeg også må få legge til her, er at her er det også muligheter for leverandørindustrien i Norge. For hvis man legger inn norske løsninger i den softwaren, og la oss si man har en by som trenger å få løst infrastrukturen sin, det kan være vann, og kanskje kunne Jets Vacuum som er et norsk firma, som man levere løsninger som gjør at du bruker mindre land, også for byer og ikke bare bygg. Da kan man på en måte trykke en knapp i simulatoren, også ser du forskjellen på å løse det tradisjonelt med dagens teknologi, eller man kan ta det litt sånn utradisjonelt med morgendagens teknologi som egentlig var utvikla for skip, men som man nå kan bruke på hele byer. Eller du kan ha person- og godstransport. Veldig mange byer, oppi 80% av byene i verden, de ligger langs vann eller hav. Hvis du da trenger å flytte på gods, skal du bygge ny jernbane, vei, ha flyplass, eller kan du ta det havveien? Og kan du kanskje til og med gjøre det med et autonomt skip der du frakter godts eller personer, så kunne løsningen ligge i den digitale tvillingen; man trenger ikke bygge veier, men man kan bygge to knutepunkter inn mot havet eller vannet, også kan for eksempel Kongsberg eller andre levere autonome skip, som frakter personer og gods mellom disse. Kanskje går de til og med via en havvindmølle hvor man kan lade skipene hvis de går på strøm: Her er det masse muligheter for norsk industri, knyttet opp mot disse digitale tvillingene. Men vi må se mulighetene, og vi må bruke dem.

 

Silvija: Og vi må bruke dem i dag, kanskje. Men tilbake til den der rapporten om Ålesund. Vi snakket om problemet med vann, men hva er de sterkeste sidene, hvor kom Ålesund bra ut?

 

Kaj: Jeg tror generelt, og vi ser på Ålesund også, at i forhold til helse... Selv om man kanskje ikke alltid er kjempefornøyd med at vi har de mest moderne sykehusene, så.., Norge scorer veldig godt på helse. Det begynte å komme rapporter fra noen andre norske byer, og både Ålesund og de andre byene jeg har sett så langt, vi scorer veldig bra på helse.

 

Silvija: Ekstra viktig, kanskje, i disse tider. Kan jeg spørre deg, pragmatisten som du er, hvordan tenker du på det som skjer nå med korona?

 

Kaj: Nei, altså. Jeg har masse tanker rundt det. For meg så er det veldig utfordrende for jeg er generelt interessert i å møte folk hver dag. Jeg greier stort sett ikke å sitte å kontoret mitt, jeg sitter i kaffebaren på NMK. Og der vet alle at de kan treffe meg. Også er det vanskelig å snike seg inn i det bygget som har 2-3000 mennesker innom hver dag, stort sett, å snike seg forbi uten at jeg har sjansen til å se dem og prate med dem. Og nå er jo det.., ikke tomt, men det føles tomt i forhold til den maurtua det pleier å være. Og jeg liker å få informasjon og få gitt informasjon, og se det at det er så viktig at vi gjør det i nuet. Og disse heldige tilfeldighetene, de oppstår ikke på samme måten på digitale flater når vi bruker disse nye verktøyene for digitale møter. Så det er noe med den tilstedeværelsen hvor menneske treffer menneske som vi ikke oppnår i disse dager, og som jeg savner, og som fører til at det er mindre fart på utviklingen. Fordi det skjer så mye hver dag som er litt sånne heldige tilfeldigheter som ikke skjer nå.

 

Silvija: Men tenk, kanskje det er mange flere som hører denne samtalen oss to imellom, denne kaffepraten, enn det som du hadde klart å prate med i løpet av denne dagen, da?

 

Kaj: Ja, det er godt sagt. Og det setter jo ting i perspektiv, at det er om å gjøre å se nye muligheter. Men foreløpig, så har jeg veldig lyst tilbake til normalen, å ta med oss de erfaringene som vi har så langt. Vi ser jo det, på en måte, hvor flinke skolene har vært, og kommunene også, på å ta i bruk digitale plattformer mye raskere, så jeg tror at vi gjør oss godt i å ta i bruk nye digitale verktøy hurtig, samtidig som vi får en bekreftelse på nødvendigheten av det i slike tider. 

 

Silvija: Jeg syns det er veldig spennende å se denne tvangsdigitaliseringen, eller sjokkdigitaliseringen vi går gjennom nå. Jeg hadde for noen dager siden podcast med en som driver med Kongsberg Maritim, og digitalisering der og digitale tvillinger. Og en av hans perspektiver, var at nå, for første gang, får de ordentlig spredning av type remote-inspections på skip. Altså avstandstjenester, hvor det var veldig sånn at mye av disse avstandstjenestene som i dag kan gjøres gjennom digitale tvillinger og simuleringer og kontrollrom var noe som folk oppfattet som ikke fullt så bra som det fysiske, når det kommer en ingeniør ombord og gjorde det akkurat med å trykke på de knappene der. Men nå når vi må, så finner vi ut at det funker, også finner vi ut at det har noen fordeler med seg også, for kanskje man kan koble på noen kule maskinlæringsverktøy der hvor man sitter i kontoret med andre modeller man sitter på, som man ikke har når man er på skipet. Så det blir veldig spennende å se om også alle disse her modellene, for eksempel, som vi bruker nå.., vi finner nye måter å bruke på, nettopp fordi vi må.

 

Kaj: Vi er så heldige at vi har det som tidligere var Rolls Royce sin intelligent lab, og som nå er overtatt av Kongsberg og implementert med Kongsbergsystemet. Og det er nettopp dette med å bruke bigdata mot skip på nye måter, her på huset. Og det er det som er spennende, det som du sier innenfor havrommet der. Men samme kompetansen kan man også bruke på smarte byer. Så med bigdata og AI mot smarte byer. Og det som jeg er så opptatt av, er at vi må få til at den kompetansen går begge veier. Fordi vi ser allerede hos OSC og AugmentCity at de faktisk allerede kan ta nye måter å tenke på tilbake på det de bruker innenfor simulering innenfor offshore, når man nå har drevet og jobbet mot smarte byer og andre veien. Og det er så viktig at vi har disse møteplassene der vi nettopp får til det med utvekslingen. Og der, også, har vi i Norge en unik mulighet, på grunn av tillit generelt i samfunnet i Norge. Vi har høy tillit mellom myndighetene, det offentlige, mellom næringsliv og aktører, som gjør at vi får til mye som ikke er mulig i andre land. For kanskje man har en mistanke om at de offentlige myndighetene bruker dataen feil. Så jeg tror at stikkordet er tillit og data, og det med kompetanseoverføring fra ulike områder, det er kjempeviktig. Så når man da får nye steg innenfor havrommet, altså med digitalisering, så tror jeg det også gir masse muligheter, også innenfor en hel rekke andre områder. Og det samme med simulering, så ser vi også nå konturene av å bruke samme kompetanse innenfor helse på simulering. Så jeg ser for meg.., vi har sikkert 60 simulatorer snart på NMK, noen store og noen små, og noen av de nærmer seg å være generisk, og du kan bruke det på kompetanseområder som vi ikke egentlig bruker de på i dag. For kompetanse på visualisering og simulering er så stor, og da må vi utnytte det.

 

Silvija: Og der er det overføringsmuligheter også fra oljebransjen, som er veldig store. Klarer dere å koble dere på noe av dette?

 

Kaj: Ja, altså, mye av det innenfor offshore er jo hemmelig, så når noen finner på noe smart, så skal man ha et komparativt fortrinn som man ikke deler. Og det som er så kjekt å konstatere da, er at når vi jobber med digitale tvillinger innenfor byer og smarte samfunn, så er delingsviljen noe helt annet. Så jeg tror at farten på innovasjon på digitale tvillinger og bruk innenfor smarte byer, den kommer til å være mye høyere, fordi det er en delingsvilje og delingsevne. Så når noen finner på noe smart i en by, så deler man det med en annen by med en gang. Også, forhåpentligvis, er man like flink å dele hvis man gjøre noe som ikke er bra, at man ikke bare gjemmer det ned i skuffen, sånn at andre kan slippe å gå i samme fella. Så vi ser jo nå at det Ålesund holder på med, nå er de i ferd med å prøve å jobbe med å få til en digital tvilling av hele fylket Møre og Romsdal, ikke bare Ålesund, så byene Molde og Kristiansund og de småbyene rundt er i ferd med å bli, jeg håper de blir med her, og jeg håper at Norge kan bli den første nasjonen som får en digital tvilling av hele Norge, og at vi da kan planlegge i fremtiden på helt nye måter.

 

Silvija: Det hadde vært kjempespennende. Du, avslutningsvis, jeg har lyst til å spørre deg litt om deg som leder. Du snakker rundt samhandling veldig mye. Hvordan får du det til, hva er dine beste tips for å få folk til å samhandle?

 

Kaj: Nei, altså... Det er jo tillit og frihet under ansvar. Så-

 

Silvija: Litt smittsom energi også, tenker jeg.

 

Kaj: Ja, energi det har vi rikelig av, er vel sånn på grensa til ADHD, tenker jeg. Men de som jobber for meg, de må skrua av mobilen på natta, for jeg kan få en god ide midt på natta, og da sender jeg en mail for å få det ut av systemet. Så jeg hadde en som er nødt til å skru av, for hun spratt i senga hver gang det kom en mail, og da kan klokka ha vært 3 eller 5 eller 7.

 

Silvija: Nå vet jeg at det er en som tar opp denne samtalen og produserer den for oss som sitter og smiler, som jobber for meg.

 

Kaj: Det å utfordre, og det å dele, og det å ha tillit til at andre også kan gjøre noe, det tror jeg er viktig.

 

Silvija: Er det noe spesiell... Nå har vi snakket ganske mye om Ålesund, men noen spesielle fordeler som dere har lokalt som du ønsker at flere burde være bevisste på? Jeg føler at Norge har, både nasjonalt, en kjempefordel med å kunne fikse ting som andre ikke nødvendigvis ikke fikser så bra innenfor prosessindustrien, men vi skryter ikke nok av det. Også tror jeg at regionalt så har vi egne superstyrker, men det er nesten sånn ugreit å snakke om det. Hva er det som gjør at du klarer deg så bra akkurat i Ålesund?

 

Kaj: Jeg syns vi spesielt på campus Ålesund, så er vi veldig flinke til å snakke om "vi". Det er ikke de og oss, det er vi. Og så lenge vi greier å få alt i et vi-perspektiv, så tror jeg vi får til mer. Så jeg føler på en måte at vi er i ferd med å bli bedre i Norge, men det er fortsatt ulike kompetansemiljøer som fører til at det er dere og oss, det er ikke vi. Så hva gjør vi for å bringe kunnskapsmiljøer og kompetansesentre rundt omkring i Norge sammen, og her kan for eksempel SIVA spille en sentral rolle hvis de klarer det, og vil det, og ønsker det. Fordi jeg opplever litt for ofte at man er litt for opptatt av det som skjer lokalt og regionalt, og ikke greier å se det nasjonalt. Og jeg tror at vi kan skape et landslag innenfor enkelte områder, og da må vi ha beste spissen og beste keeperen, også må vi tåle at det ble noen andre som har den beste spissen og vi som har keeperen, eller motsatt. Da er vi nødt til å tenke "vi", og da tror jeg at vi har veldig mye å bidra med internasjonalt, og jeg tror faktisk at bærekraft kan bli et konkurransefortrinn for Norge globalt, jeg, hvis vi greier å få til den vi-holdningen og spille hverandre gode.

 

Silvija: Det var en nydelig avslutningsvisjon. Jeg må spørre deg også om livsmottoet ditt, jeg pleier alltid å spørre.

 

Kaj: Nei, livsmotto... Jeg er jo generelt glad i mennesker. Jeg tror på det positive i oss alle, det har jeg fått fra moren min som aldri hadde en sur dag i hele sitt liv. Ho greide alltid å se på det positive og se muligheter i enhver situasjon. Og det prøver jeg å gjøre også. Også sier jeg at du blir aldri verdens beste hvis du venter til i morgen med det du har sjansen til å gjøre i dag. Da kan noen andre ha tatt posisjonen. Så go for it. Today, not tomorrow.

 

Silvija: Today, not tomorrow. Eller both today and tomorrow, høres det ut som, Kaj.

 

Kaj: Ja, gjerne det.

 

Silvija: Du, utrolig spennende å snakke med det, Kaj Westre, daglig leder i Westregruppen og Norsk Maritime Kompetansesenter. Tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke om samhandling og bærekraft i nye digital drakt.

 

Kaj: Takk for at jeg fikk være med, ser frem til å treffe deg.

 

Silvija: I like så. Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider Lørn.Tech

 

Quiz for Case #C0667

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

2

C0667 CLEANTECH Bærekraft som nasjonalt konkurransefortrinn - med Kaj B. Westre

1 / 3

Hvem er NMK?

2 / 3

Hva er U4SSC?

3 / 3

Hvilken bærekraftsmål fra FN mener Kaj vi har gode sjanser til å gjøre noe med?

Your score is

The average score is 67%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: