Velkommen til LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN i samarbeid med Bodø 2024. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er teknologi, innovasjon og samfunn, og gjesten min er Reid Hole, som er prorektor for forskning og utvikling ved Nord Universitet, velkommen Reid.

Reid Hole: Tusen takk skal du ha.

Silvija: Vi har kjent hverandre en god stund og sittet sammen i dette fantastiske energirådet, hvor vi har hatt mye glede av den tverrfagligheten som ble tvunget på oss, hvor jeg var teknologen og du var samfunnsviteren, og det var egentlig der hvor våre veldig forskjellige perspektiver møtes, at magien skjedde. Og jeg, egentlig, elsket å høre dine synspunkter og gleder meg veldig til denne samtalen. Det jeg kom på, er at jeg aldri egentlig spurte om jeg uttaler navnet ditt riktig?

Reid: Nei, du gjør faktisk ikke det. Det er et gammelt norsk navn, og det blir uttalt "reid", og navnet betyr egentlig "rede" eller en trygg plass å være. Så det amerikanske og engelske Reed ble transportert av vikingene til England, også med vikingene til USA. Så det er et gammelt norsk navn i utgangpunktet. Og grunnformen for Reidun og Reidar som kom senere.

Silvija: Ah, nydelig. Du, siden vi er i gang. Jeg foreslår at du forteller lite grann om deg selv. Hvem er du, og hva driver deg?

Reid: Ja. Jeg ble født på Jæren, sør for Stavanger, i 1951, og jeg var eldst av fire søsken og mor og far trodde jeg skulle bli bonde, siden jeg var født eldst, for det hadde de gjort før meg. Men det gikk ikke sånn. Jeg gikk på videregående skole, også fikk jeg lyst til å studere. Og jeg starta på Ås. Grunne til det, var egentlig det at jeg hadde en lærer, og hun mente at den grønne bølgen, den ville komme før eller senere. Og da måtte folk gå og lære seg grønne fag. Så det var bakgrunnen for at jeg begynte der, for jeg hadde egentlig tenkt til å studere juss. Så tok jeg en doktorgrad litt senere i ernæringsfysiologi, og jeg begynte etter det å arbeide i British Petroleum. De investerte masse penger i forskning og utvikling. De så verdien av forskningsbasert innovasjon, og dermed kom jeg inn på dette som jeg har jobba med i hele mitt voksne liv.

Silvija: Men, for meg er du veldig basert i nord, nordlending, i alt annet enn aksent. Hva er den historien?

Reid: Den historien, den er at jeg jobba i privatsektor, også fikk jeg kreft og måtte rett og slett finne ut noe annet å gjøre. For jeg hadde 200 reisedøgn i året. Så samtidig ringte de fra universitetet, og om jeg hadde lyst til å komme opp og høre om fakultetet for biovitenskap og aquakultur som de hadde veldig stor fremtidstro på. Og enden på visa, ble at jeg ble tilsett som dekan, og begynte på universitetet, daværende Universitetet i Nordland, nå Nord Universitetet i august 2011.

Silvija: Si litt mer om dette universitetet, det er et fantastisk universitet.

Reid: Ja, det er et spennende universitet. Vi utdanner ca 2000 kandidater til regionen i året, så det er veldig viktig kunnskapsbidragsyter til regionen som vi dekker. Og vi har i dag 11.000 studenter, og det er 1300 ansatte, og av de er ca. 850 folk med faglig bakgrunn, altså med arbeid med undervisning og forskning. Du kan si at et universitet har tre oppgaver - å drive forskning, å drive forskningsbasert undervisning, og det tredje, som er veldig viktig sånn jeg ser det, er å drive med formidling av de forskningsresultatene som vi har. Og det skjer både i klasserommet til studentene, og det skjer ute i det offentlige rom. Og der har du kanskje hørt om et konsept som universitetet har utviklet i samarbeid med Nordlandsforskning, som heter Lytring, som er en forskningsformidlingarena som vi har her i Bodø og på Levanger og Mo, og i Vesterålen.

Silvija: Hvordan formidler man forskning der?

Reid: Nei, det er rett og slett at den tar opp spesifikke tema som er av både allmenn interesse, kanskje der det er sterke motsetninger mellom synspunkter, og vi får gode offentlige diskusjoner i fred og ro, men der det er flere hundre mennesker som er med på dette. Vi arrangerer normalt opp til 8 lyttinger i året.

Silvija: Du nevnte at dette her skulle være et slags ledende biofaguniversitet i nord. Jeg har hørt at det er veldig sterk bakgrunn i alt som har med hav og akvakultur og miljø å gjøre, er det riktig forstått, er det de sterkeste sidene, eller glemmer jeg noe viktig?

Reid: Vi har også veldig sterke miljø innenfor innovasjon og entreprenørskap. Det er faktisk det miljøet som universitetet vårt er rangert som nummer 85 i verden, og har veldig sterkt internasjonalt samarbeid. Også har vi store profesjonsutdanninger, både på lærer og sykepleier. Vi har et svært aktivt miljø innenfor samfunnsvitenskap gjennom fakultet for samfunnsvitenskap. Og der eier også universitetet et forskningsinstitutt, Nordlandsforskning, som også er sterke på den samfunnsvitenskapelige forskningen. Også har vi Handelshøyskolen som er.., der nordområdesenteret er lokalisert, og det er kanskje kjernen av nordområdeforskningen ved vårt universitet. Og i dag, så er jo universitetet også veldig godt kjent for den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen på nordområdeforskning. 

Silvija: Det har jeg lyst til at du skal si litt mer om, for når man snakker om bio og klima og miljø og sånn, så tenker man veldig fort naturfag. Men du har vært veldig god på å formidle til oss, også i teknologirådet, at veldig mange av disse 17 bærekraftsmål er faktisk ekstremt tett kobla på samfunnsvitenskap, og er helt avhengig av at man klarer å se dem også fra det perspektivet, eller det er avgjørende for at man skal kunne lykkes med dem. Si litt om den tverrfagligheten som dere får til.

Reid: Den tverrfagligheten som vi får til, og som vi arbeider veldig sterkt med, den har jo utgangspunkt i FN sine bærekraftsmål, og Stockholm Resilience Center så på bærekraftsmålene ut ifra det som er knyttet til miljø og klima, samfunnsvitenskapelige spørsmål, og økonomi. Og de grupperte de sånn at 8 av bærekraftsmålene er knyttet opp til samfunnsvitenskapelige spørsmål, eller samfunnet generelt. 4 er knytte til miljø og klima, og 4 til økonomi. Og de har lagt en nydelig bursdagskake ut av dette med bærekraftsmål 17 på toppen, som er det med samarbeid og partnerskap, som da er drivkraften i alt sammen. Også tror jeg at for mange så er dette med betydningen av samfunnsvitenskapelig forskning, og samfunnsvitenskapelige spørsmål undervurdert. For det griper liksom inn i alt sammen, og jeg syns at det kakediagrammet til SRC er veldig fint, for det synliggjør det at samfunnsvitenskap er en veldig viktig bit av det. Og hvis vi ser på nordområdene, så er 75-85% av forskningen og utgiftene der er gjort på matematisk naturvitenskapelige spørsmål. Så samfunnsvitenskap har hatt en relativt liten betydning.

Silvija: Ja. Jeg har også lyst til å gå tilbake til dette her du sa om at innovasjons- og entreprenørskapsstudiene deres har blitt rangert som.., eller miljøet, har blitt rangert som 85 i verden. Hvorfor det?

Reid: Nei, de har studert innovasjon, det er jo det ene, og det er nokså selvsagt. Men det som kanskje har vært viktigst, det er at de har hatt veldig godt og sterkt internasjonalt samarbeid over flere tiår. Og spesielt med aktive innovasjonsmiljøer i USA, så har de arbeidet. Så de arrangerer sine innovasjonskonferanser, og de har veldig mange PhD-studenter knyttet til dette med innovasjon og entreprenørskap. Så det er den internasjonale dimensjonen av det. Også samtidig har de jo klart å gjøre seg synlige i lokalmiljøene. Et eksempel, i Mo i Rana, så har vi et studiested som vi knytter opp til dette industrisenteret i Nord. Der får du opp den lokale tilknytningen på noe som er veldig interessant i en global kontekst. 

Silvija: Reid, jeg holdt foredrag på en nordlandskonferanse, tror jeg det var, i Bodø. Og da var det en av professorene deres som blant annet imponerte meg veldig, som snakket om bærekraft og miljø, og har gjort det lenge. Har skrevet et par bøker om dette her med at det er faktisk opp til oss, og vi har et ansvar for å drive fremtiden i den retningen vi vil. Og det er litte grann de der stae og... Han viste flere av de store innovatører, som gikk litt mot håret, eller mot strømmen, før, og hvor mye de måtte sloss for å få lov til å gjøre det de gjorde. Og hvor mye vi tar det for gitt i dag, at det ble som det ble. Og jeg husker ikke navnet hans, dessverre, men det var flere av disse her, og jeg er sikker på at han er en av de som da snakker om innovasjon på den måten som gir da lille Bodø en helt utrolig plass, 85 i verden, syns jeg. 

Reid: Jeg syns det er interessant. Det som forskningsrådet adresserer i sin nye strategi, at de ser behovet for forskningsbasert innovasjon, som er et veldig viktig element for å drive både en bærekraftig utvikling, men og en bærekraftig verdiskaping videre. Og at det blir en sterkere måte å utvikling på, enn den mer stegvise implementelle innovasjonen som ofte skjer. Og de sier jo det at det er en utfordring for hele det norske samfunnet, at vi må få en langt sterkere forskningsbasert innovasjon. Jeg tror at der ligger jo dette her med å få flere fagfelt til å spille sammen, for det er i gråsonene mellom disse klimaene og fagfeltene at innovasjonen ofte skjer. 

Silvija: Som Leonard Cohen sier, it's in the cracks that the light gets in. Og det er noe der også. Jeg har lyst til å spørre deg også litt om den posisjoneringen dere har, for det som skjer nå på universitetene i Bodø, og Tromsø kanskje spesielt... Jeg syns det er så nydelig eksempel på dette med at vi tar utgangspunkt i noe som er vår unike posisjon, unike styrke, og det er den forståelsen av nordområdet og havet. Og i de grenseflatene mot hvordan bygger man et ordentlig bærekraftig samfunn rundt dette her, hvordan bygger man nye industrier, hvordan bygger man internasjonale eksportmuligheter, at dere opererer nå forsknings- og innovasjonsmessig. Det er en veldig viktig vei å gå.

Reid: Ja, og jeg tror at mulighetene i nordområdene er så store, og kanskje også undervurderte av mange, så det at vi har et universitet i Tromsø som er veldig sterkt på dette med naturvitenskap og arktisk forskning, knytta til klima og miljø, er et pre for Norge, og et pre for verden. Og det at vi får en arbeidsstilling mellom Tromsø og Bodø, der Bodø tar den samfunnsvitenskapelige delen og på en måte spesialiserer seg inn i det, og at vi får et veldig godt samarbeid mellom universitetene her i nord, kan være med på å gi en god utvikling for regionen, og en god og bærekraftig verdiskaping for øvre region. For det er et flott område å bo i, hvis jeg skal være helt ærlig med deg. Mange tror at det er kun Oslo, men det er veldig flott her oppe.

Silvija: Det kommer veldig tydelig frem når man snakker med folk fra hele nordområdet, at det var også et livsstilsvalg å flytte dit. Det var noe med naturglede, men også med nærhet til menneskene, det er noe med dimensjoner på stedet. Kan du si noe om det?

Reid: Det er rett og slett at det er... Mindre samfunn er ofte tettere enn større samfunn. Og jeg tror det at litt av det som jeg opplevde her oppe, og som gjør at jeg trives, det er rett og slett at det er litt mindre, det blir tettere, og du kjenner da folk bedre. Kanskje du har en større bekjentskapskrets, selv om det er færre rundt deg, enn du ville hatt hvis du bodde i Oslo, for eksempel. Jeg har bodd både i Oslo og Stavanger, og kjenner begge de byene, og syns faktisk at Bodø har et stort pre. 

Silvija: Jeg skal spørre deg litt om Bodø i covid-tider om et øyeblikk, men før vi kommer dit vil jeg at vi skal snakke litt mer om... For at FN skal nå sine bærekraftsmål innen 2030, så må vi gjøre ting på nye måter. Det kreves masse forskning, og denne forskningen kan dere hjelpe med å fokusere. Hva tenker du er det viktigste vi skal jobbe med?

Reid: Jeg tror fremdeles det av vi må nok integrere den samfunnsvitenskapelige forskningen i all annen forskning, og det betyr jo det at vi både har miljø og organisasjoner som klarer å få disse ulike disiplinene og fagfeltene sammen i mye sterkere grad enn det vi har gjort. Og jeg tenker det at det er både hvordan vi organiserer universitetene og hvordan vii organiserer utdanningene våre. Så vil det være veldig viktig at man har hele tiden den tverrfaglige dimensjonen med seg. Også kan man spesialisere seg når man kanskje er ferdig med grunnutdannelsen, og begynne å spesialisere seg i arbeid. Så vi vil nok se at etter- og videreutdanning er et viktig element i å få til bærekraftig utvikling. Så jeg har jo en drøm også når det gjelder dette med undervisning, og det er det at i all undervisning så bør det være et bærekraftselement. Altså, vi må få inn bærekraftsmålene til FN, enten det er ett av de 17 eller de 169 delmålene. Og det å la studentene diskutere sin oppgave i lys av bærekraftsmålene, eller i lys av et av delmålene. Og lære de å etablere dette på i en bærekrafskontekst.

Silvija: Jeg tenker at dette med bærekraft, det er en ny type etikk som vi må legge til, akkurat som dette med personvern og digital oppførsel er også en ny type etikk, så jeg tenker at det er noe som alle sammen må ha som en del av vår profesjonelle hygiene. Du snakker om en dyp tverrfaglighet, hvor det ikke er sånn at vi er veldig fornøyde når mikroøkonomen snakker med makroøkonomen, men vi snakker om tverrfaglighet på tvers av teknologi, samfunnsvitenskap og økonomi, og politikk blander alt dette sammen på en veldig sånn koagulerende måte. Så tenker jeg at det andre som du også snakker om, som jeg syns er viktig poeng for våre lyttere, er denne nasjonale og lokale selvbevisstheten og stoltheten. At for eksempel i nordområdene så kan vi forske på noe som Norge er unikt gode på, og det er kanskje den måten vi skal håndtere bærekraft på. vi skal ikke nødvendigvis løse problemene til Silicon Valley, Kina eller Qatar, vi skal løse våre problemer og på den måten vise veien.

Reid: Ja. Jeg også tenker det at det er en veldig viktig bit, og visjonen til vårt universitet er jo globale utfordringer og lokale løsninger. Det betyr jo det at... For å nå bærekraftsmålene og de globale bærekraftsmålene så er man nødt til å hele tiden arbeide med lokale løsninger i en bærekraftskontekst. Og klarer vi det, så klarer vi også å bidra til de 17 overordna globale bærekraftsmålene.

Silvija: Vi har snakket om fordeler man har ved å være i Bodø som by, men hvis du tenker litt, hva er det som gir Norge noen unike fordeler med å jobbe med både bærekraft og egentlig innovasjon, hva tenker du da?

Reid: Jeg tenker at en av de store fordelene i Norge, er at vi har en kunnskapsnasjon, og det i seg selv er et godt element for å forstå de globale utfordringene som vi har. Også samtidig det med de lokale løsningene er også viktig. Også har vi dette trekantsamarbeidet, som blir dratt fram i mange ulike sammenhenger, som er også en veldig viktig faktor. I trekantsamarbeidet ligger jo både respekt, det ligger tillit, og det ligger kompetanse som på en måte smelter sammen. Og ofte i disse trekanter, så har du ulike interesser, men en respekt som gjør at man klarer å komme fram til gode løsninger.

Silvija: Reid, kan du kommentere litte grann om dette InnovaCare-prosjektet ditt?

Reid: Ja, det kan jeg godt gjøre. Bodø kommune og Nordland sykehus tok eget initiativ for at universitetet kunne bygge et helsehus, også ble det et veldig stort økonomisk løft, og da var det en del, eller noen, som kom på det at ok, før vi har dette helsehuset på plass, så etablerer vi et samarbeidsprosjekt som vi kaller for InnovaCare. Og det samarbeidsprosjektet skal da egentlig arbeide med innovasjon innenfor helsesektoren. Og ha fokus på pasientsikkerhet og logistikk, og dette er et treholdt prosjekt. Det vi skal gjøre er å få folk sammen, utarbeide prosjektskisser som går til forskningsrådet eller til EU, og på den måten så skal vi sikre at den dagen helsehuset er oppe og går, så har vi samtidig god forskningsbasert aktivitet som vi kan fylle dette helsehuset med. Og da blir dette samarbeidet mellom fylkeskommune, Bodø kommune, universitetet og de næringslivsaktørene som er inne på det som går på velferd og helse.

Silvija: Det er også en plattform for innovasjon, ikke bare leveranse av tjenester. Og du nevnte for meg at du var inspirert av Barack Obama som startet et par sånne offentlige, om ikke bare regjeringsprosjekter, FirstGov ikke minst. Han har gjort en del ting hvor han virkelig har aktivisert teknologimiljøer, utviklingsmiljøer, samfunnsmiljøer, til å bidra staten og løse noen av de største offentlige problemene de har. Og InnovaCare lukter litt i den retningen, man bruker gode, store offentlige problemer til å rigge til noe som varer langt ut i fremtiden, og som også kan brukes til å gi den fleksibiliteten til å innovere.

Reid: Ja. Og kanskje også at du får en form for en innovasjonsaktivitet der det er flere fagdisipliner som er involverte, og det jeg syns er litt interessant her, er at kommunen kommer med sine problemstillingene, sykehuset med sine og universitetet med sine. Og sammen der så kan det bli veldig sterke forskningsprosjekter ut av det, som da gir raskere innovasjon også i offentlig sektor enn man normalt ville sett.

Silvija: Veldig bra. Nå har jeg lyst til å spørre deg litt om korona. Du underviser også. Jeg prøvde å huke tak i deg for podcast rett før påsken, og da var du veldig busy, og jeg skjønner hvorfor. Så kan ikke du si litte grann om hva som skjedde med dere på universitetet i disse korona-tider?

Reid: Ja, ganske kort, det som skjedde er at vi måtte stenge ned universitetet den 12. mars, og vi måtte sende studentene hjem, og vi var midt i undervisningssesongen. Og da er spørsmålet, hva gjør man nå? For det var tre viktige elementer for oss, det var å ta vare på smittespredning, og redusere den så mye som mulig, det var vår samfunnsplikt. Så var det dette med at studentene holdt progresjonen sin, som og er viktig, for de skulle jo opp til eksamen. Og det tredje var rett og slett at læringsutbyttet ble ivaretatt. Så hva gjør man da? Når studentene er spredt fra alle vinder? Jo, man må begynne å ta i bruk teknologi som vi aldri har gjort. Og det var det vi holdt på med før påske, og i påsken. Og jeg var veldig imponert av alle de ansatte hos oss som hev seg rundt, begynte å bruke nye teknologier som var ukjent for flere, og dette går veldig fint. Så vi kan drive et universitet på en helt ny måte. Og jeg er helt sikker på at vi også vil se at dette har lagt grunnlaget for nye undervisningsmåter og nye måter å nå studenter på, også videre også videre.

Silvija: Kjempespennende. Også i forhold til denne sjokkdigitaliseringen, hele Norge ble digitalisert på fem minutter. Eller en uke da, for å være litt mer rettferdig. Men det er flere ting som gjorde dette mulig, og jeg er ganske sikker på at sånn er det ikke på universitetene i gamlelandet Serbia, for meg. Og det har noe med at vi har infrastruktur. Vi har nettverkene på plass. Vi har teknologien i hjemmene. Alle studentene har en PC, det er ikke noe problem å få tak i det man trenger. Også var lærerne, undervisningspersonalet, akademikerne så fleksible og gode på å lage innhold, også digitalt, at de klarte å snu seg fort nok. For det er ikke bare-bare å endre alle sine papirnotater, men hvis man allerede har veldig mye i digital form, så går det. 

Reid: Og det er det jeg også tror. Og det som du er inne på med infrastruktur er jo helt kritisk, for vi har hatt noen ganske få studenter som ikke har hatt god nok og sterk nok internettilkobling, men det er altså bare 1% jeg har hørt om som mangler det. Så hele landet er jo sterkt med hensyn til den infrastrukturen som vi har innenfor IT. 

Silvija: Også er det noe med de nye metodene, ikke sant. Studentene er kanskje flinkere til å anvende det omvendte klasserom hvor man må hente inn informasjon på forhånd, også deretter høre på professoren som en slags Sokrates som provoserer, istedenfor å suge ut absolutt alle fakta fra den seansen. Og det hadde vært morsomt å høre deg om du har noen refleksjoner allerede om hva som fungerer bedre og dårligere når undervisningen er digital?

Reid: Nå har jeg snakka med ganske få av folka våre, for det er en ganske ny ting. Men det de sier, er at de får en veldig god dialog med studentene. Det blir litt mindre klasseromssituasjon enn det som vi tidligere er vant med der foreleser står fremfor forsamlingen og forteller litt om verden og verdens tilblivelse. Mens nå blir det en mer aktiv dialog. Så det er hvert fall noe som jeg har hørt både fra studenter, og foreleser, at det er en styrke. Også er det jo viktig å ta i bruk ny teknologi og lære dette, og få det til å fungere.

Silvija: Jeg lurer på om det kan ha noe med at det er flere kanaler inn, ikke sant. Man kan chatte, sende spørsmål i en kanal, mens man lytter til hovedsamtalen i en annen kanal, så kan man kanskje ha parallelle gruppediskusjoner i tillegg. Også er det noe med at jeg tror dette her kommer til å kreve også nye teknikker, også fra forelesere og møteledere.

Reid: Det tror jeg og, og det blir spennende nå med eksamen og sånn, hvordan kommer det til å arte seg for folk også. Har studentene fått det læringsutbyttet som vi egentlig har lovet de? Det vil eksamen vise.

Silvija: Hvordan gjør man eksamen, er det sånn at man sitter hjemme og skriver oppgavene derfra, eller hva tenker man?

Reid: Det blir begge deler. Det er jo en del fag nå, der vi har åpnet opp, blant annet innenfor helse, så kommer studentene har og har sine eksamener, mens andre kan ha digitale eksamener.

Silvija: Spennende. Har du en bok du kan anbefale til våre lyttere som inspirasjon videre?

Reid: Ja, jeg har en. Eller jeg har flere, men jeg kan snakke om en i dag, og det er en professor ved Harvard University som heter David Reich, han har tysk opprinnelse. Han har skrevet en bok som heter "Who we are and how we got here". Og det han skriver om i denne boka, som egentlig har vært et domene for antropologer og arkeologer, han skriver om menneskets vandring på jorden. Og det er en brilliant bok, men det som også er brilliant med boka, er at han tar i bruk ny teknologi for å beskrive menneskets vandring. Han bruker genomikk, som da er en del av genetikk, eller mer detaljert del av genetikken, og forklarer hvordan mennesket har vandret på jorda. Hvordan dette har hatt påvirkning på språk og språkutvikling. Og der både antropologer og arkeologer sine funn kan settes inn i ny kontekst. Så dette er utrolig spennende. For eksempel så visste ikke jeg at first nation people i USA vandret inn i USA over Beringstredet. Så det er spennende.

Silvija: Veldig bra. Jeg har lyst til å be deg kommentere litt bredere rundt covid. Jeg tenkte meg om nå, og jeg spurte deg om covid på universitetet, men du har også gitt meg et par tips om andre interessante læringer fra covid, og den ene dreier seg egentlig om vårt syn på bærekraft, og hvorfor denne spredningen i det hele tatt begynte, og den andre har dette her med kanskje et nytt og mer positivt syn på norsk politikk hos alle. Vil du si noe kort om disse to?

Reid: Ja, til det første spørsmålet ditt, så er det dette med at man har jo snakket om at det er eksotiske dyr og fugler som er bakgrunnen for denne problematikken og den utfordringens om verden står overfor i dag. Mens jeg tenker det at det er kanskje nesten en omvendt problemstilling vi har, for det er jo mennesket som har blitt så veldig mange på denne jorden, og vi tar over habitat etter habitat, som egentlig hører til disse fuglene og øglene og dyrene som da blir satt som smittekilden vår. Men det er jo vi som har kommet inn i deres område, for de lever godt med disse virusene og bakteriene hele tiden. Men når tettheten blir for sterk, og at vi også får mutasjoner som da plutselig smitter over til menneske også, da har man en helt annen situasjon. 

Silvija: Det er nesten vakker tanke, egentlig, kanskje viruset er en måte for naturen å prøve å beskytte disse dyra og habitatene deres på.

Reid: Ja, det er spennende, for man stiller jo spørsmålstegn til vår levemåte, og du kan si, disse store markedene hvor du kan se levende dyr i Kina og India og også videre, på en måte så forstår jeg jo behovet for ferskt kjøtt, men det er jo en grusom tilværelse de har på slutten av sitt liv, når de sitter i disse burene helt tett, og med massevis av folk rundt seg.

Silvija: Og dette med politikk?

Reid: Ja. Nei, jeg syns jo det er veldig spennende det som vi har sett i Norge nå, med at fag og politikk arbeider veldig tett sammen. Det fungerer godt, og det er basert på tillit mellom partene. Og samtidig, så har vi jo rebellene i nord som har gjort litt ting på sin egen måte, og som jeg har veldig stor respekt for. Og jeg tror at det er en del av grunnen til at vi har hatt veldig lite smittespredning her i kommunen som jeg bor, for eksempel. Det er ingen som har dødd, det er 33 som er diagnostisert, og 6 stykker som har vært på sykehuset. Så det er noe med den balansen mellom de nasjonale løsningene, og de regionale løsningene, som vi kanskje har glemt litt i denne konteksten. Og mitt spørsmål er jo rett og slett om det er behov for en nasjonal politisk strategi som klarer å fange opp litt sånn rebelloppførsel, enten det er fra kommuner som ikke vil ha hyttefolk på besøk fordi de ikke har et helsevesen som er bygd opp for å ta imot 2000 ekstra, eller det er her nå. Så det store spørsmålet mitt er vil dette ha noen konsekvenser for regionreformen, og gi en ny vinkling på den? Det er jo.., det får vi se.

Silvija: Man må være litt tydelig på hva som er felles og hva som er nødvendig fleksibilitet, sånn lokalt.

Reid: Det er det jeg tenker. Og kommunelegene i Stavanger og, som var inne på dette med at det var en del problemstillinger som kanskje var.., som de kunne løse på sin måte, men var ikke helt sikre om på det passet fullstendig inn i en nasjonal løsning. Så jeg tror at den balansen mellom regionale behov og nasjonale behov, det må vi gå en god politisk debatt om, og kanskje løse på andre måter enn vi har sett så langt. 

Silvija: Ja. Reid, avslutningsvis, har du et yndlingssitat, eller livsmotto?

Reid: Jeg har prøvd å gjøre det til et livsmotto, og det er den tyske filosofen Hannah Arendt som har blitt skrevet om i mange norske aviser i mange år. Hun skrev i 1974 det at "et folk som ikkje lenger kan stole på noke, kan ikkje gjere opp si eigen meining. Og det tek ikkje berre frå folk evnen til å handla, men og evnen til å tenkje og døme. Og med eit slikt folk, kan du gjere nesten kva du vil." Og jeg tenker på det som foregår i demokratiske stater, uten å nevne land, at vi er i en situasjon for øyeblikket der det er lite tillit, og det tror jeg kan være en farlig vi er inne på, at tilliten er i ferd med å smuldre opp. Og spørsmålet er hvordan man kan få den tilliten tilbake, og arbeide med den. Og jeg tror det at i kunnskap og forskningsbasert kunnskap, så ligger det også en mulighet for å bygge tillit, og på en måte at man kan stole på det som kommer ut av informasjon. 

Silvija: Som en sånt innvandrerperspektiv på dette med tillit.., jeg har alltid vært fascinert over hvordan nordmenn tar det for gitt, og hvor utrolig sjelden og verdifull vare det egentlig er, at vi har et samfunn med så høy grad av tillit som vi har. For det er så land i verden, utenom Skandinavia, som jeg tror... Kanskje Canada og New Zealand, men det er omtrent der vi er, ikke sant. Hvor folk har et positivt menneskesyn, og tror at fremtiden kan være god for alle, og hvor utrolig viktig politisk verdi en sånn holdning i befolkningen egentlig er.

Reid: Jeg tror det er helt avgjørende for å sikre den demokratiske utviklingen, at man har dette tillits.., en grunnleggende tillit. Og der er vi også inne på dette her med at likhet er også et godt grunnlag for tillit mellom folk, altså at når forskjellene blir for store, og middelklassen blir for liten, da skjer det en sprengning i et samfunn.

Silvija: Ja. Reid, tusen takk for at du var med oss i LØRN og inspirerte oss til å både tenke om tverrfaglighet, bærekraft og heltene i Nord.

Reid: Tusen takk for at jeg fikk være med.

Silvija: Og takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider LØRN.TECH