LØRN Case #C0669
Innovasjon og utvikling gjennom grønn teknologi og bærekraft
Hvilke løsninger og næringsutvikling kan vi ta i bruk for å dra i rett retning i når det kommer til miljø og bærekraft? Og med en enorm mangel på mat i verden, hvordan kan vi ta i bruk mulighetene i havet på en bærekraftig måte? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution, Ellisiv Løvold, om å ta både konsernet og verden videre, skape arbeidsplasser og nye digitale og miljøvennlige løsninger.

Ellisiv Løvold

Leder for marked, relasjon og utvikling

Løvold Solutions

"I det store perspektivet som tegner et bilde av enorm mangel på mat i verden, mener jeg at vi både har en mulighet til og et ansvar for å ta tak for å gjøre en forskjell her."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 40 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

54 år, født i Lofoten. Gift, har tre voksne barn og 3 barnebarn. Som person er jeg ekstrovert, omsorgsfull og over gjennomsnittet glad i folk.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Innovasjon og næringsutvikling i Løvold Solution.

Hva fokuserer du på innen innovasjon?

Lage løsninger og produkter som er nyttige; som gjør hverdagen til kundene eller en næring enklere og mer effektiv. Har også fokus på løsninger og næringsutvikling som bidrar i rett retning i forhold til miljø og bærekraft.

Hvorfor er det spennende?

Motiverende å jobbe for «a bigger meaning», som for eksempel å gi mat til verden gjennom å ta i bruk mulighetene i havet.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Blir ofte møtt med ulike meninger om havbruk. En del er skeptiske både når det gjelder metoder og produkt. Jeg oppfatter at man ikke møter så mye av dette i landbruket selv om det er snakk om matproduksjon i begge tilfeller.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Har videreutviklet Havbruksloggen, som er et web-basert styringssystem for havbruksnæringen. Dette gir sikker drift og vedlikehold. Nå er vi i gang med etablering av en Havpark på indre havn av Bodø.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Norge innehar en unik kunnskap og kompetanse rundt fiskeri og aquakultur. Dette både i selve næringen og i leverandørindustrien rundt.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19? Noe som fungerer bedre digitalt enn fysisk nå, i jobben din?

Først og fremst at man er heldig som bor i Norge. Man har også gjennom denne tiden blitt tvunget til å få på plass, og ikke minst benytte seg av, digitale løsninger for å få gjennomført «møter».

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Kreativ og løsningsorientert, og ser muligheter fremfor begrensinger. Har fokus på mål og det å lykkes, men samtidig å se enkeltmennesket.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Viktigheten av å begynne med seg selv og sin bedrift, og ikke henge seg for mye opp i det vi ikke får gjort noe med. Alle monner drar!

Et yndlingssitat eller livsmotto?

«Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad».

Kan du oppsummere vår samtale med en setning?

Engasjerende samtale som går inn på høyaktuelle tema for meg og forhåpentligvis for andre.

Hvem er du, personlig og faglig?

54 år, født i Lofoten. Gift, har tre voksne barn og 3 barnebarn. Som person er jeg ekstrovert, omsorgsfull og over gjennomsnittet glad i folk.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Innovasjon og næringsutvikling i Løvold Solution.

Hva fokuserer du på innen innovasjon?

Lage løsninger og produkter som er nyttige; som gjør hverdagen til kundene eller en næring enklere og mer effektiv. Har også fokus på løsninger og næringsutvikling som bidrar i rett retning i forhold til miljø og bærekraft.

Hvorfor er det spennende?

Motiverende å jobbe for «a bigger meaning», som for eksempel å gi mat til verden gjennom å ta i bruk mulighetene i havet.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Blir ofte møtt med ulike meninger om havbruk. En del er skeptiske både når det gjelder metoder og produkt. Jeg oppfatter at man ikke møter så mye av dette i landbruket selv om det er snakk om matproduksjon i begge tilfeller.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Har videreutviklet Havbruksloggen, som er et web-basert styringssystem for havbruksnæringen. Dette gir sikker drift og vedlikehold. Nå er vi i gang med etablering av en Havpark på indre havn av Bodø.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Norge innehar en unik kunnskap og kompetanse rundt fiskeri og aquakultur. Dette både i selve næringen og i leverandørindustrien rundt.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19? Noe som fungerer bedre digitalt enn fysisk nå, i jobben din?

Først og fremst at man er heldig som bor i Norge. Man har også gjennom denne tiden blitt tvunget til å få på plass, og ikke minst benytte seg av, digitale løsninger for å få gjennomført «møter».

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Kreativ og løsningsorientert, og ser muligheter fremfor begrensinger. Har fokus på mål og det å lykkes, men samtidig å se enkeltmennesket.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Viktigheten av å begynne med seg selv og sin bedrift, og ikke henge seg for mye opp i det vi ikke får gjort noe med. Alle monner drar!

Et yndlingssitat eller livsmotto?

«Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad».

Kan du oppsummere vår samtale med en setning?

Engasjerende samtale som går inn på høyaktuelle tema for meg og forhåpentligvis for andre.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Løvold Solutions
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200416
Sted: NORDLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Fiskeoppdrett Havbruksloggen Digitalisering Bærekraft

Mer læring:

Løvold Solution

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics

Lytt #C0669

Tekst for Case #C0669

Velkommen til LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silivja Seres og venner

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN i samarbeid med Bodø 2024. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er havteknologi, og gjesten min er Ellisiv Løvold, som er leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution, velkommen Ellisiv.

 

Ellisiv Løvold: Tusen takk skal du ha.

 

Silvija: Vi skal snakke om Løvold-konsernet og deres lange historie, men også deres lange fremtid. Og din rolle, men også din passion i forhold til dette her. Før vi gjør det, håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg? 

 

Ellisiv: Ja. Jeg er en voksen dame på 54 år. Jeg er stolt av å være født i Lofoten. Jeg flytta til Bodø allerede som 5-åring, men har fortsatt veldig sterke bånd til Lofoten, der jeg har slekt og hus etter min oldefar. Jeg er bosatt i Bodø, gift med Andre, har tre barn og nå også barnebarn. Som person, så er jeg vel kanskje litt over gjennomsnittet glad i folk. Jeg er ekstrovert sånn sett, blir lett engasjert, og er ikke komfortabel med godt nok, er ganske opptatt av å ha gode prestasjoner og sette press på meg selv. Ellers så elsker jeg å planlegge, og har full oversikt over kalenderen, blant annet.

 

Silvija: Jeg kjenner meg litt igjen i noe av dette her, men spørsmålet er vel egentlig om man blir bedre til å akseptere godt nok med alderen. 

 

Ellisiv: Ja, det jobber vi stadig med. Det jeg drives av, det er kanskje spesielt to faktorer. Det å skape, og samtidig det å søke litt etter the big meaning, at det er en litt dypere mening med det man holder på med. Og det tror jeg bunner ut i den kreative siden min av personligheten min og at jeg blir lett engasjert, rask til å ta ansvar og ser muligheter. Jeg liker å få ting til å skje, og jeg er vel en typisk do-er på den måten. Det har også ført meg inn i flere roller i næringslivet i Bodø. Ikke bare i egen bedrift, men også utenfra i selskaper som jobber med næringsutvikling i samfunnet, som Bodøregionens utviklingsselskap, og et omdømmeprosjekt jeg er styreleder i som heter Bodøivinden. 

 

Silvija: Jeg har lyst til å gå litt tilbake til din første setning, egentlig. Og det er dette her med at du er født i Lofoten, og du har flyttet til Bodø som femåring. Men likevel så er det et eller annet med de der første fem årene i Lofoten som tydelig vis har forma deg, på hvilken måte?

 

Ellisiv: Nei, det er vel kanskje... Jeg snakka jo mye om hav, og vi har mye med havet å gjøre i jobben, og hav og fiskeri og Lofoten det henger veldig sterkt sammen i mine røtter, både fra oldefar og morfar. Masse onkler med fiskeskøyter, og vokse opp der. Men også min store familie og slekt med mormor som hadde ni barn, så jeg har masse tanter og onkler og søskenbarn, og mange gode somre. Alle somrene mine har jeg vært i Lofoten, og ja. Mange fine opplevelser. Jeg er veldig glad i naturen i Lofoten, og ser jo mye at man får en sånn Lofotlengsel når man har vært borte derfra i lang stund.

 

Silvija: Er det den voldsomme naturen eller lyset, eller hva er det?

 

Ellisiv: Jeg tror det er en kombinasjon av folk og natur. Folkene har en egen måte. Når jeg kommer til Lofoten, så er liksom folk opptatt av vær og vind, og kanskje ikke så mye av de tingene som preger, hvert fall, hverdagslivet mitt i forretningsverden, sånn at man kommer over dit og kjører i land med ferga, og da er man i en annen verden. Det føler jeg veldig sterkt på som voksen. Da jeg var barn var det mer som et sommerparadis.

 

Silvija: Det er noe med at man lever livet, på en måte, med litt andre antenner, kanskje. Som er veldig sunt. 

 

Ellisiv: Ja, det å finne sine fristeder. Og det har man jo kanskje flere plasser enn bare akkurat der man reiser, men man finner det også i sine nærmiljøer, har behov for det å koble av av og til. Jeg gjør det også i forbindelse med yoga og gjøre litt andre ting for å finne litt stille stunder i en hektisk hverdag. 

 

Silvija: Kan yoga klassifiseres som en sær hobby, eller?

 

Ellisiv: Ja, kanskje. Mens spesielt for noen år siden. Nå har det blitt mer legitimt å leve litt alternativt på mange måter, og det tror jeg jo... Det er noe som har tvunget seg frem i den verden vi lever i, både behovet for å kanskje gå litt inn i seg selv, og finne litt andre typer tankesett, og roe ned på det jaget som man kanskje ofte føler i en hverdag. Man skal både følge med og være med på veldig mange ting, sånn at det å finne de pusterommene er kanskje mer vanlig å ta i bruk, og kanskje mer nødvendig i dag enn noen gang. 

 

Silvija: Du jobber som leder i konsern som har samme navn som deg. Fortell litte grann om historien til konsernet. Jeg tenker hav, havbruk, kyst, fisk, men hvor kom det fra, og hvor skal det?

 

Ellisiv: Jeg kan si litt om det. Kysten og havet, de blå næringene, det var grunnlaget for Bodø, og det var også grunnlaget for Løvold da det ble dannet i 1938. Det er min manns familie som startet dette da i 38, og Andre er da 3. generasjon i denne bedriften. Vi har levert varer og tjenester til norsk næringsliv generelt, men fiskeri og havbruk spesielt, da. Og det å serve kystfisken, som det begynte med, til i dag med dagens høyteknologiske havdriftsnæring, har jo vært en spennende reise i så måte, som vi kan snakke litt mer om...

 

Silvija: Jeg stopper deg der, for jeg trenger noen bilder i hodet mitt nå. For det å serve kystfisken, jeg tenker ta i mot logistikk, bearbeide, sende videre... Tenker jeg riktig?

 

Ellisiv: Nei... Kanskje jeg skal være mer spesifikk på det. Det begynte egentlig på en liten, mer eller mindre, landhandel på kaia i Bodø, der han, spesielt, Johan Løvold som da startet der nede sammen med sin far, og de serva fisken som skulle opp til Lofoten. Ofte så var de innom Bodø for å proventere før de for over Vestfjorden og skulle på det store lofotfiske. Og da var det jo fiskere fra hele landet. De kom ofte opp, også kom de innom Bodø som siste stopp. Der fikk de lov å handle på krita, også kom de og betalte når de hadde fått gjort fiske og fått oppgjør for det, sånn at de kunne betale for seg. Så det var en sånn... Ble bygd på gjensidig tillit, og sørve egentlig, på utstyret de trengte for å dra ut på fiske, og egentlig til båt og proviant og det som trengtes. Men så kom jo krigen, dette her var jo i 38. Så kom krigen, og store deler av Bodø var i brann etter bombinga. Og da var Johan og gjengen hans veldig heldige at huset til butikken ikke ble bomba, og da ble det også en del fokusert på det her med gjenreisning. Og det ble skaffa varer for å gjenreise Bodø i en periode, som gjorde at de klarte seg veldig god under krigen i forhold til mange andre. Men når det igjen ble en hverdag, så ble det igjen fokus på dette med havet og fiskeri, og det har egentlig fulgt bedriften i den over 80 år gamle historien. 

 

Silvija: Men det har noe med... Vi snakket med noen gründere fra diverse steder i landet som har bygget disse hjørnestensbedriftene. Og det er ikke alltid det at de har nødvendigvis perfekte utgangspunkt til å bygge business, men det virker som om folk på en måte biter seg fast i en mulighet, i en idé, og holder på med det på en kunnskapsrik og egentlig ganske modig måte, til de får det til. Ser du noe sånn mot og stahet som historie bak bedriften?

 

Ellisiv: Det vil jeg jo si, at i alle de årene som den bedriften har vært, og i de ulike generasjonene, så har jo dette her.., både det med staheten, men også det her med vilje til forandring, har jo vært kanskje det som har preget bedriften. Og det ser jeg jo, jeg har vært med i 10 år nå, og skulle rigge denne bedriften, egentlig, til en ny fremtid. Og det har jo vært en spennende reise i forhold til det at man skal ta vare på den kunnskapen og de folkene og det som ligger.., det er jo gull å ha med seg så mye kompetanse fra erfaringsbasert. Men så møter man en tid hvor man trenger å få inn ny kompetanse til å møte en ny hverdag. Så dette her, men kanskje spesielt det her med være forandringsvillig, og skjønne at man kommer ingen vei uten forandring. Jeg tror det er det som har gjort at vi i dag er med konsernet der vi er, fordi at det har vært en spesiell reise de siste ti årene. I forhold til utvikling, og spesielt på teknologisiden, for å kunne henge med i en bransje som krever mye krav og stadig nye ting i forhold til hverdagen i havbruksnæringen.

 

Silvija: Av og til, når man snakker om digitalisering til fiskenæring, så snakker man mye om store fiskemærer og kunstig intelligens til å kjenne igjen lusa og sånt. Men hva er de viktigste trendene, eller mulighetene, dere ser?

 

Ellisiv: Vi kan jo si at for vår del, så har jo dette her med å ha klart å... Bare for å ta det litt tilbake, det her med å ha klart å bygge bedriften videre, både på den erfaringsbaserte kompetansen og ny kompetanse. Bare for få år siden, så var Løvold mer en vareleverandør, eller nesten en grossist med mange forhandlere rundt om i landet. Den retningsmodellen er jo egentlig borte, mer eller mindre, i dag. Det er preget mye mer av kjededrift og vi så jo det at hvis vi skulle henge med i forhold til det, når det ble aquakultur, og sånn type, så krever det helt annen type kompetanse inn i bedriften. Og det har gjort at vi har egentlig rigga oss for å bli spesialister blant annet på det her med skreddersydd fortøyningsanlegg til oppdrettsnæringa, sånn at i dag så sitter jo vi med kompetanse på det, i forhold til å ansette ingeniører til både beregning og design, før vi produserer ut fortøyningsutstyr. Og det gjør vi, det selskapet som heter Løvold AS som kanskje er den første greina vi har utviklet videre i forhold til det med utstyr til fiskeri og havbruk. 

 

Silvija: Jeg må bare... Du må hjelpe meg, for dette kan jeg ingenting om. Så når du snakker om fortøyningsutstyr, så tenker jeg tau, men det er tydelig vis feil?

 

Ellisiv: Ja, du kan jo si det sånn at i et oppdrettsanlegg, så er det ca 1000 komponenter som ligger under havflaten. Og mye av det er jo faktisk det som har med fortøyning å gjøre. Det er mye tau fortsatt, og det er kjetting og det er stålkomponenter, det er svære anker på flere tusen tonn som også blir skreddersydd i forhold til type bunnforhold. Det er forskjellige bunnforhold i Finnmark og utenfor på Vestlandet, for eksempel. Så det krever forskjellig type utstyr. Og alt det her blir egentlig skreddersydd, som jeg nevnte, til hver enkelt lokasjon. Sånn at når vi får en forespørsel av en kunde, så blir all grunnforholddata lasta inn i systemet for å beregne hva som trengs, både i forhold til grunnforhold og i forhold til vær og vinn, testa for stormer, og alt sånn, hva skal dette her inneholde.

 

Silvija: Hvis vi tar det enda et steg tilbake, for nå er det litt sånn voksenopplæring på fiskeri. Du snakket om kystfiske, også snakker du om disse her fartøyene som driver med fiske. Så jeg skal tenke på det nesten som en.., ikke oljeplattform, men fiskeplattform? Eller er dette båter som beveger seg? Altså, jeg vet ikke hvordan det fungerer.

 

Ellisiv: Nei. Du kan si.., dette her er det noen andre som kan mye bedre enn meg, selve havbruksnæringa. Men i forhold til det utstyret som vi leverer, så er det å holde fiskemærene på plass ute i havet. Det forankringssystemet for at dette ikke skal dra av gårde. Det blir en viktig rolle i forhold til miljø, også. Dette her er det jo veldig strenge sertifiseringer på, du må være godkjent leverandør for å få lov til å levere sånt her utstyr. Og det er jo også regler som myndighetene har satt for en del år siden, for at dette skal være regulert. Det er strenge reguleringer i forhold til hvem som for lov til å drive med oppdrett, men også hvem som får levere utstyr til oppdrett.

 

Silvija: Men i utgangspunktet så skal jeg tenke fiskemærer? Også skal jeg tenke hvordan man holder dem på plass.

 

Ellisiv: Ja. I dette tilfellet på akkurat fortøyningsutstyret, så skal du det. Dette samarbeidet med havbruksnæringen har ført til innovasjon hos oss. For jeg snakka om, med det her med å kunne være med på å skape og lage løsninger, så har vi samarbeida med næringen, og starta et selskap som heter Havbruksloggen, som er et vedlikeholdssystem for drift av oppdrettsanlegg. Og det har blitt et system som er godt mottatt av næringa. Og da har vi fått en digitalisering på masse prosesser som ble manuelt styrt før, men som nå oppdretteren kan bruke et webbasert system på. Så det er jo en direkte utvikling i forhold til den prosessen som den næringen har gått i.

 

Silvija: Men igjen, jeg bare prøver å fiske etter bilder. Jeg tror vi fortsatt er et sted hvor sånne som meg ikke skjønner hvor komplekse anlegg disse her mærene er. Kan du si litte grann om størrelser, eller dybder, eller... Jeg vet ikke engang om dette alltid er på samme nivå under havoverflaten?

 

Ellisiv: Så lenge man snakker om... Igjen, dette er ikke mitt felt. Vi selger ikke sånn annen type utstyr til oppdretteren, det er først og fremst disse fortøyningssystemene. Men det er flytende installasjoner i havet, og de alle ligger og flyter i havet, i havskorpa, hvis ikke du skal gå på landbaserte anlegg, da. Så er det en stor diskusjon nå om de skal ligge langs kysten eller om de skal ligge offshore. Og, ikke sant, hvis det å gjøre mange konsesjoner, såkalte utviklingskonsesjoner, på å ta opprettsannleggene lenger og lenger ut, og da kreves det også helt annen type utstyr fra vår del. Da er det snakk om å se litt også petroleumsnæringa i forhold til boreplattform og rigging og sånne ting. At man bruker andre dimensjoner i utstyret enn det som ligger helt ved kysten. 

 

Silvija: Jeg tenkte også på denne overføringsmuligheten fra oljeservices, virker egentlig ganske stor her. Jo større, jo mer komplekse disse anlegg er, jo mer behov har dere for en sånn dobbel.., digitale tvillinger. Ikke bare vedlikehold, men overvåking, videreutvikling, tilpasning, fleksibilitet, også videre.

 

Ellisiv: Ja, det er litt av det vi ser i den havbruksloggen våres, det blir som et overvåkningssystem der hvor man kan sitte og styre de fleste prosessene. Da har de helt oversikt, helt ned på komponentnivå, med både grafiske fremstillinger, og der kan de styre både sensordata mye mer. Og det er klart at sånne type løsninger, de er skreddersydd for havbruksnæringen. Men sånne løsninger er nok også brukt tidligere i mange andre sammenhenger og næringer. 

 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg litt om Bodø. Bodø og fiskeriindustri og havnæring og akvakultur. Vi snakket akkurat med Reid Hole fra Nord Universitetet, og jeg hører at det er veldig mye spennende forskning, men det baserer seg også veldig bra på disse unike styrker som Bodø har. Hvordan ser dere på de ekstra mulighetene som dere får ved å jobbe, ikke bare i Norge, men også i Bodø?

 

Ellisiv: Nei, vi ser jo på det som... Det at vi ligger i Nordland fylke, som er et av Norges største havbruksfylker.., jeg tenker at det er både en mulighet  men også et ansvar. Jeg snakket litt om det her med å se en større mening, og det er jo der å faktisk skaffe mat til verden, er jo i et stort perspektiv også en plikt. Og når vi ligger sånn til, og har disse mulighetene i nærområdet vårt, så syns jeg egentlig at det er som sagt både en mulighet og en plikt at Bodø og regionen rundt tar en viktig posisjon. Og den delen har jeg også vært veldig engasjert i, i forhold til at jeg syns Bodø bør gripe muligheten og jobbe enda mer med både å ta i bruk ringvirkningene, men også sørge for at vi klarer å utvikle oss på det her området. Det er veldig mange dyktige oppdrettere i fylket vårt som gjør veldig mye riktig og bruker mye ressurser på det i forhold til Miljø og bærekraft, og har rett fokus i forhold til å ta den næringa videre. Selv, personlig, i selskapet vårt, så jobber vi nå for å etablere en havpark her i Bodø, på indre havn. Det er jo egentlig en videreføring av det som skjer både på universitet og det kjempegode miljøet og kunnskapsmiljøet som er der, og supplement også for Salmon Center, som er en samling av mange bedrifter i selve næringa. Så ønsker vi på en måte å være et tredje hjørne i en trekant, der vi kan tilby et kompetansemiljø for de som leverer varer og tjenester til denne næringen. Vi har veldig stor tro på det å samle folk under samme tak, som skaper litt magi i forhold til teknologi og utvikling, og ser at det, både for egen del, men også for å tenke stort, regionalt, Bodø, Norge, verden, hvordan kan vi ta enda mer vare på at vi er så langt fremme, i forhold til det her med produksjon og ikke minst det med levering av utstyr til akvakultur. 

 

Silvija: Du nevnte for meg, da jeg spurte om det er noen interessante dilemmaer som du møter stadig, så sa du at det er så mange ulike meninger om havbruk. Og hvis jeg forstår deg riktig, så retter du dette her litt mot, på en måte, debatten rundt klima, miljø, bærekraft, versus matproduksjon. Og du sier at det virker som om landbruk ikke møter de samme, hva skal jeg si, innvendingene, selv om det dreier seg egentlig om samme prosesser. 

 

Ellisiv: Ja. Man skal jo være litt forsiktig med å snakke om bransjer man ikke kjenner så godt, sånn som landbruket, men ofte sånn i media, syns jo jeg personlig ofte at havbruk og oppdrettere får litt ufortjent juling i forhold til at de ikke følger retningslinjer, eller at de er miljøverstinger. For man vet at det jobbes veldig godt i de miljøene, med akkurat ting. Og vi ser som leverandør at det er veldig mange krav fra myndighetene, som man skal forholde seg. Så generelt så leser man jo at det her i forhold til antibiotika og til å bruke fisk, og at oppdrettslaksen ikke er sunn.., så er det sikkert en del meninger om det. Men man har jo akkurat det samme i landbruk, men det er ikke så ofte det skrives så store overskrifter om det. Det er mye felles. Det er litt sånn.., ofte det er store demonstrasjoner hvis man skal legge noe i sjøen, hvis man får det utenfor hytta si, hehe, så vil man helst ikke se det. Og det er jo litt av det samme. Men hvis man har en åker eller eng som er slått med alle de hvite plastballene med gress. Det er heller ikke vakkert å ha rett utenfor stua hvis du tenker på å bevare naturen. Men det er en nødvendighet i forhold til det å skaffe mat og matproduksjon.

 

Silvija: For meg, Ellisiv, ligner dette veldig på debatten om vindmøller på land. Alle er for ren energi, bare ikke i sin egen bakhage, da. Og det er litt sånn at dette er kanskje noe som vi må lære oss til å leve med som den nye estetikken. Og så lenge det gjøres på en bærekraftig måte, som er renere enn noen gamle metoder, og gir oss den maten som er nødvendig, eller den energien som er nødvendig, så må det vel kalles for utvikling. 

 

Ellisiv: Jeg er helt enig. Og når man vet i dag at den største muligheten, i forhold til matproduksjon i fremtiden, for å gi mat til verden, den ligger i havet. Havet har jo vært viktig for oss som land bestandig, men jeg tror det kommer til å være veldig viktig i fremtiden i forhold til matproduksjon. Og vi skal fortsatt leve av det i fremtiden. 

 

Silvija: Dere jobber med nasjonale kunder, men er det internasjonale eksportmuligheter her?

 

Ellisiv: Ja, det er det absolutt. Når det gjør fortøyningssystemer, så kan vi levere... Chile og Canada er spesielt spennende arena for oss. Det som vi har sett, vi har vært inne i en del forespørsler, og det vi ser er at det er stor rop om kunnskap og kompetanse, vel så mye som selve vareleveransen. Og det er litt tilbake til det her med at vi i Norge sitter med mye god kompetanse som like godt kan være en eksportartikkel som selve varen i seg selv. Vi ser også på det her med havbruksloggen, at Norge har kommet langt, og vi har kommet langt i forhold til dette her med systematisering og å ta vare på data i forhold til de systemene vi har. Og det har vært veldig god respons på det. Vi har blant annet vært og presentert havbruksloggen i Canada gjennom noen selskaper der. Og jeg vil kanskje nevne det at vi har, med havbruksloggen, vært med på å bli godkjent i et system som heter The Explorer, et markedsføringskanal som Innovasjon Norge har laget for å markedsføre grønne, nye tekniske løsninger internasjonalt. Og det tenker jeg, det er jo en spennende arena å få lov til å være med på, som også kanskje jeg vil anbefale andre å gå inn og se på, hva ligger der av norske løsninger som.., kriterier til at du kan bli med å bidra til en grønnere fremtid. Så ja.

 

Silvija: Det er også et godt lesetips, tror jeg, til våre lyttere. Utrolig fin webside med mye spennende innhold. Jeg har lyst til å spørre deg kort om korona, og hvordan påvirket det dere, og hva er den... Altså, ikke en lang utredning over hva dere gjør, men hva er de største overraskelsene for deg?

 

Ellisiv: Ehm... Det er egentlig veldig mange, både personlig og bedriftsmessig. Kanskje litt sånn personlig, så tenker jeg jo at vi er veldig heldige som lever i Norge. Jeg kjenner at jeg er personlig veldig glad for det, og føler at det blir tatt gode avgjørelser for å gjøre oss mest mulig trygge i en uoversiktlig situasjon. Samtidig så blir jeg litt sånn tankefull over hvor hjelpeløse vi blir når naturfenomener spiller oss et puss. Og det har jo vi vært skåna for i lange tider i forhold til mange andre. Men sånn jobbmessig, så har jo det med korona gjort at man har tatt i bruk de digitale løsningene på en helt annen måte. Vi har hatt de tilgjengelig, men ikke brukt de så mye på å få gjennomført møter og... Vi ser at det som er booka inn i kalenderen, det kan spares både tid og penger på å gjøre på andre måter. Så er det jo en kontrovers, og, det her med at det er viktig å møtes med tanke på relasjonsbygging, og at man kan gå glipp av noe gjennom skjermen og.., ja.

 

Silvija: Jeg tenker at, for meg.., vi har gått over fra å kjøre fysiske podcaster til å kjøre digitale, av nødvendighet. Men før så har jeg strittet imot det, rett og slett fordi jeg sa at jeg vil møte folka, det er mye morsommere når vi sitter i et møterom sammen. Men jeg er litt overrasket over hvor god møtefølelse det kommer ut av disse samtaler også. Det jeg savner mest, er de der uplanlagte møtene hvor du møtes ved kaffeautomaten og utveksler litt personlige innblikk og historier, hvor du blir kjent med menneskene som man kanskje ikke gjør når man fokuserer på oppgaven i digitale kanaler. 

 

Ellisiv: Ja, der er jeg helt enig. For meg, som er veldig glad i å møte folk, så syns jeg det er mye hyggeligere enn å møte en skjerm. Men jeg er helt enig med deg, at man har jo blitt overraska positivt over hvordan det har fungert, og vi har gjennomført både styremøter og andre møter gjennom skjermen, og det blir vel flere som har tenkt at nødvendigheten av å kanskje reise fra Bodø til Oslo eller Oslo til Bodø for å være med i et firetimers styremøte, det kan man jo vurdere om man trenger å gjøre hver gang. Sånn at det er litt paradoks også dette her, i forhold til hele situasjonen, at i året som har gått, spesielt, så var det masse ungdommer som demonstrerte og ropte høyt og streika for at vi måtte ta vare på jorda, og sett flyene på bakken og lev annerledes, også skjer dette. Så er det et paradoks om at plutselig er det stille både her og der, og mange av de tingene er i ferd med å skje. Så man kan begynne å lure på om naturen begynte å rydde opp selv på en del. Det er sånne miljømessige ting også som slår meg når vi er inne i denne situasjonen som vi er. Også dette i forhold til det med reise og bruk av fly og...

 

Silvija: Ja. Ellisiv, kan jeg spørre deg også kort om hvilke ledelsestips har du? Eller, hvordan er du som leder, og hvilke sider av deg fungerer best?

 

Ellisiv: Ja... Hvordan er jeg som leder? Nei, jeg sier at jeg liker det å ha fokus og kontroll, men samtidig så er jeg ikke en sånn megaryddig person, for jeg har jo den litt kreative siden som jeg kjemper litt med, eller de mot hverandre. Men jeg liker veldig godt å.., eller jeg setter store krav til meg selv, også forventer jeg egentlig at de andre også skal gjøre det de får beskjed om. Men så er jeg opptatt av å se enkeltmennesket, og prøve å ta vare på de mulighetene og akseptere at vi er forskjellige, at vi har forskjellige styrker og ulike svakheter, og at det å sette sammen team med ulike mennesketyper, det ser jeg som en helt nødvendighet for å få utvikling og få ting til å skje i jobbsituasjon.

 

Silvija: Vi har også snakket mye om bærekraft. Det er så mange perspektiver på det, hva tror du er det viktigste utifra ditt perspektiv, hva er det du jobber mest for?

 

Ellisiv: Nei, egentlig litt flere ting. Siste tiden har jeg jobbet mye med bærekraftsmålene i eget konsern, og har blitt en slags grønn ambassadør. Det har ikke vært helt planlagt strategi, men det har noe med det engasjementet man har vært inne på, denne lysten til å se den store sammenhengen, at det betyr noe. Så vi er blant annet med i et prosjekt med en del bedrifter i byen, som heter Gi alt for en bærekraftig fremtid. Og der, helt konkret, så synliggjør vi prosjekter i egne bedrifter, som der vi velger ut bærekraftsmål og hva vi kan gjøre konkret, og eventuelt hva vi kan skape forretningsideer av for å hjelpe andre å nå sine mål. Så for min del, så har det vær spennende å se hvordan man kan gi eldre næringsbygg en ny æra. Vi er jo i ferd med å skulle starte å etablere havparken, som er en gammel fryserterminal, og jeg syns at det er spennende å tenke og sette meg fokus på at det er litt andre kriterier for bygg i dag. Det er mye snakk om standarder og prim og prim excellent, og hvordan skal vi da få eksisterende bygg til å komme i en sånn type posisjon at de også har muligheter i fremtiden til å være attraktiv i forhold til de kravene som blir sittet på av leietakere og brukere. Det gjelder både byggemetoder, teknologi, smartløsninger og... Det er jo ikke mye bærekraft i å bare rive gamle næringsbygg. Det er noe bærekraftig å ta vare på og. Og det fokuset syns jeg har vært spennende å bringe inn.., og andre typer bedrifter som jobber med bygg og arbeider med både sensordata og andre ting som man kan trekke inn i den her jobben. Men vi har et ansvar der alle som eier næringsbygg og driver forretning på det, at det her skal tas vare på og bli noe på en måte som gjør at det ikke blir spøkelseskvartaler som står rundt om i sentrumene i Norge. Det er en fare med den utviklingen som har vært sånn at teknologien har fått så fort der også, at man har ikke klart å henge med på den etablerte bygningsmassen.

 

Silvija: Vi må ikke bli så bærekraftige at vi er helt historieløse eller at vi glemmer hvorfor byggene står der i første plass. Ellisiv, på slutten, har du en favorittsitat eller en livsmotto?

 

Ellisiv: Ja.., skal vi se. Personlig, så har jeg alltid båret med meg at den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad. Både for å bruke det som en forbilde for meg selv, at det er noe jeg har brukt som en verdi for å bringe videre til mine barn, og nå barnebarn. Men sånn ref til vår prat om bærekraft, så kom jeg over et sitat som lyder sånn at "det jordkloden trenger, er ikke et fåtall mennesker som lever perfekt miljøvennlig, men en milliard av oss som gjør det vi klarer". Og det syns jeg jo er verdt å tenke på. Og kanskje en oppfordring, også, i forbindelse med det felles ansvaret vi har for å nå målene, at det er viktig å begynne med seg selv og sin bedrift, og ikke henge seg for mye opp i det vi ikke får gjort noe med. For alle monner drar. Og jeg tror jeg også har lyst til å ta med at det ligger stor gevinst i det å dele og samarbeide og være raus med hverandre, også i næringslivet. Og at det kan føre til nye innovative og miljøvennlige løsninger, og det er jo tren ting. Rene kinderegget bare det. 

 

Silvija: Veldig flott. Jeg tror dette her med påminnelse til våre lyttere også, at fremtiden er opp til oss, men det krever litt sånn aktivt ansvar, som du beskriver her. At selv om man kan tenke at det er bare lille meg, så har alt det som er viktig her, i menneskehistorie og verdenshistorie, blitt gjort av individer som har fått med seg andre individer. Så det er viktig. Ellisiv Løvold, tusen takk for at du var med oss i LØRN, og inspirerte oss både om et gammelt stolt selskap med store ambisjoner fremover, i en næring hvor Norge kan vise vei for verden igjen, og disse perspektiver på fellesskap og bærekraft.

 

Ellisiv: Takk skal du ha.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider LØRN.TECH

 

Quiz for Case #C0669

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0669 OCEANTECH Innovasjon og utvikling gjennom grønn teknologi og bærekraft - med Ellisiv Løvold

1 / 3

Hva har Løvold Solution spesialisert seg på?

2 / 3

Hva er Havbruksloggen?

3 / 3

Hva jobber Løvvold Solutions med å etablere i Bodø?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: