LØRN Case #C0670
Innovasjon fra Bodø
Det har skjedd mye over natta nå med Covid-19, men hva har skjedd som følger av dette når det kommer til klima? Og hvordan setter man igang de riktige ressursene for å lykkes? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør Iris- Salten iKS, Leif-Magne Hjelseng, om at vi må ta større ansvar selv både i eget område og i et større perspektiv.

Leif-Magne Hjelseng

Administrerende direktør

IRIS Salten

"Mange ting kan endre seg fort nå som følger av Covid-19. Dette gir like mange muligheter som problemer, hva fokuserer du på?"

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 37 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Utdanning og hobby?

Sivilingeniør – bygg og anlegg.

Hobby: vedlikeholde et paradis i Gildeskål kommune (www.krokholmen.no), vin, og lære meg italiensk i disse Corona-tider.

Hvem er du, personlig og faglig?

En leder og en kritisk realist. Stiller spørsmål ved mye og er opptatt av mennesker.

Hva er det viktigste du gjør på jobben?

Legge til rette for at mine medarbeidere lykkes, ha oversikt og være oppdatert, samt se lange linjer.

Hva fokuserer du på innen innovasjon?

– Grip muligheten når den er der

– Sett inn ressurser dersom du vil lykkes

– Pass på at det ikke blir for stort

– Spør en venn

Hvorfor er det spennende?

Det gir energi.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Hva en klima-kur vil gjøre med fremtiden. Er det vi ser med Covid19 en forsmak på endringene som må komme, men av andre årsaker?

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Elektrifisering av produksjonen på Vikan

– Restavfallsbehandling og komposteringsprosessen

– Avfallsløsninger i Ny by

– Ny flyplass

– Oppfølging av våre spin-off’er: Nofir og Mivanor

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

Tanken om ny økonomisk verdensorden med sirkulær økonomi og New Green Deal.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evne til å tilegne seg ny kunnskap, realfagskompetanse, kunne prate flere språk, historie, forstå sammenhenger, samt evne til å lytte og forstå andre enn seg selv.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Mange av oss deltar i et interessant arbeidsliv. Det betyr at mange får muligheten til å utvikle seg, og gjør det. Vi må tilstrebe at få faller utenfor.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?

NLP og Coaching.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19?

Mange ting kan endre seg fort, og det gir like mange muligheter som problemer.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Normalt god til å lytte. Delegerer og kontrollerer veldig lite, og har stor tillit til mine medarbeidere. Den som har på skoen vet vanligvis hvor den trykker, og de har alltid svaret på sitt eget spørsmål.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Det er helt essensielt. Å samarbeide om løsningene er veien å gå.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

«Don’t look back, you are not going that way», og «du bommer på 100 % av skuddene du aldri fyrer av».

Utdanning og hobby?

Sivilingeniør – bygg og anlegg.

Hobby: vedlikeholde et paradis i Gildeskål kommune (www.krokholmen.no), vin, og lære meg italiensk i disse Corona-tider.

Hvem er du, personlig og faglig?

En leder og en kritisk realist. Stiller spørsmål ved mye og er opptatt av mennesker.

Hva er det viktigste du gjør på jobben?

Legge til rette for at mine medarbeidere lykkes, ha oversikt og være oppdatert, samt se lange linjer.

Hva fokuserer du på innen innovasjon?

– Grip muligheten når den er der

– Sett inn ressurser dersom du vil lykkes

– Pass på at det ikke blir for stort

– Spør en venn

Hvorfor er det spennende?

Det gir energi.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Hva en klima-kur vil gjøre med fremtiden. Er det vi ser med Covid19 en forsmak på endringene som må komme, men av andre årsaker?

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Elektrifisering av produksjonen på Vikan

– Restavfallsbehandling og komposteringsprosessen

– Avfallsløsninger i Ny by

– Ny flyplass

– Oppfølging av våre spin-off’er: Nofir og Mivanor

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

Tanken om ny økonomisk verdensorden med sirkulær økonomi og New Green Deal.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evne til å tilegne seg ny kunnskap, realfagskompetanse, kunne prate flere språk, historie, forstå sammenhenger, samt evne til å lytte og forstå andre enn seg selv.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Mange av oss deltar i et interessant arbeidsliv. Det betyr at mange får muligheten til å utvikle seg, og gjør det. Vi må tilstrebe at få faller utenfor.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?

NLP og Coaching.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19?

Mange ting kan endre seg fort, og det gir like mange muligheter som problemer.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Normalt god til å lytte. Delegerer og kontrollerer veldig lite, og har stor tillit til mine medarbeidere. Den som har på skoen vet vanligvis hvor den trykker, og de har alltid svaret på sitt eget spørsmål.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Det er helt essensielt. Å samarbeide om løsningene er veien å gå.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

«Don’t look back, you are not going that way», og «du bommer på 100 % av skuddene du aldri fyrer av».

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: IRIS Salten
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200416
Sted: NORDLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


GründerskapAvfallsløsninger Havbruk Sirkularitet i gjenvinning

Mer læring:

Lærebok i NLP og Coaching

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

Lytt #C0670

Tekst for Case #C0670

 

Velkommen til LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN i samarbeid med Bodø 2024. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er fortsatt Ocean Tech. Her møter teknologi. Og gjesten min er Leif-Magne Hjelseng som er administrerende direktør i Iris Salten. Velkommen!

 

Leif-Magne Hjelseng: Tusen takk for det!

 

Silvija: Leif Magne vi skal snakke om Iris Salten og til hvordan veien har vært hittil og hvor den skal gå herfra. Perspektiver på innovasjon fra Bodø og litt også pepre på med covid og bærekraft, gitt tider vi lever i nå. Men før vi gjør alt det der så håper jeg at du kan fortelle oss litte grann om hvem Leif Magne er og hva som driver han.

 

Leif: Ja, jeg er jo en egentlig en bonde fra Hedmarken som har villedet meg opp i Nord-Norge. Jeg gjorde det tidlig på 90-tallet, var veldig vanskelig for en nyutdannet sivilingeniør og få jobb i 1990, og fikk da et jobbtilbud i Bodø, hadde tenkt å bli her i to år. Likte meg fort utrolig godt, likte veldig godt lynne på mennesker her oppe. Liker veldig godt måten de tenker på og hvordan man også jobber sammen, så det synes jeg er veldig flott i Bodø og hvordan man faktisk klarer å heie på hverandre og ikke nødvendigvis konkurrere så mye. Så, sivilingeniør trodde kanskje jeg skulle begynne å jobbe med veifag, var jo der jeg har mest utdannelse, men så kom jeg inn i fylkesmannens miljøvernavdeling og begynte å jobbe mye med avfall ganske fort. Og har egentlig siden 1994 jobbet i et avfallsselskap som har utviklet seg fra å være et selskap som gjorde de kommunale oppgavene, til og bli et selskap som er en stor aktør faktisk i Nord-Norge, både på avfalls siden men som også har fått lov til å utvikle andre business ideer, med den kompetansen de har i bunn, da, i konsernet. 

 

Silvija: Merker du at jeg sa helt feil? Dette har mere med cleantech å gjøre enn med ocean tech å gjøre. 

 

Leif: Nei, det har litt forbindelse med litt ocean tech og ja, kan putte det litt i begge båser. 

 

Silvija: Ja. Du skal fortelle oss mer om hva dere gjøre og hvordan, men jeg vil gjerne at vi går litte grann tilbake til Leif Magne sin sære hobbyer. Hvorav i hvert fall én er Krokholmen. Du må fortelle litt om den historien. 

 

Leif: Det er jo et fantastisk sted. Det er jo slik her i Salten, og egentlig i hele Nord-Norge, at det er jo perler egentlig langs kysten overalt. Og for 7 år siden så gikk min svigerfar bort dessverre, og han hadde vært et sånt lim i vår storfamilie, hvor vi gjorde masse ting sammen, også satte vi oss bare ned og tenkte "ja, hva gjør vi nå da, nå som svigerfar er borte?" også fant vi ut at vi måtte ha et sted hvor vi kunne samles. Også var dette kurs- og konferanse-stedet ute i Gilde gård til salgs. Vi gikk inn på finn og søkte hva er det som finnes? Og der lå det til salgs, og det hadde det gjort ganske lenge, også ringte vi og sa at «du, vi er interessert i å kjøpe det her». «Ja, men da må dere være raske» sa megleren «for nå har vi noen svenske kjøpere her som har tenkt å begynne kurs- og konferanse sted her ute». Ja, også var det spørsmål om hvem som hadde vært der, og da var det to av oss fem kjøpere som hadde vært der. Så vi la inn bud på det og vi skrøt vel så bra av det at partnerne våre gikk med på det her. Og en uke etterpå så var vi innehavere av tre øyer, 12 hus, tre båter, masse kniver og gafler og glass og what ever. Nei, så der bruker jeg mye tid. Vi har fem-seks arrangementer, store, der altså, det er mulig å ta kontakt med oss å leie seg inn der, og ha bursdagen sin der, og bryllupet sitt der, det har vi vært eneste år. Nå har det vært litt stille, ikke så mange som tenker på sånt nå. Nei, der bruker jeg mye tid. 

 

Silvija: Men du, det er et fiskevær altså?

 

Leif: Nei, det er jo ikke et fiskevær egentlig sånn, men det har vært det, har vært tørrfiskproduksjon der. Og det har vært fraktefart der og et av disse stedene som er i Salten som er veldig flott og som fra år 1880 frem til krigen var veldig, veldig viktige steder for sine samfunn. Ja, så der driver vi nå på. 

 

Silvija: Det er litt å gjøre når skal du vedlikeholde et hus som står ute i havgapet?

 

Leif: Ja, man må like praktisk arbeid. Og det kjenner jeg på at er min veldig gode avveksling, egentlig, fra det som er i det daglige, det er jo hammer og spiker og what ever, og da kobler jeg egentlig ganske godt av, og da føler jeg at tankene flyr mye lettere, og da får man kanskje nye ideer på hva man skal gjøre når man kommer tilbake på jobb. 

 

Silvija: Alle de med litt for mye energi, som du tydeligvis er en av, trenger en sånn god snekkerbod. 

 

Leif: Trenger ett eller annet med fristed hvor de tankene kan gå med andre ting ja. Det er jeg helt sikker på. 

 

Silvija: Du er også kritisk realist, jeg har lyst til å spørre deg om et paradoks jeg har i hodet mitt fra eget opplegg her i LØRN. Jeg tittet på nedlastingstall på våre historisk mest nedlastede episoder, tre stykker, alle tre fra gjenvinningsbransjen. Og hvis jeg kunne i utgangspunktet prøvd å gjette hva er det minst sexye temaet vi har, det måtte vel vært gjenvinning eller avfall, men det er det tydeligvis ikke. Hva er det med dere som gjør dere så innmari hotte for tiden? 

 

Leif: Det er vel det at det er en bransje med masse muligheter og hvor det er mange som, altså.., hvis du har en ide innen denne bransjen her, så kan det egentlig være kort vei fra ide til gjennomføring, for det er så veldig mange muligheter. Også er det jo noen store bedrifter på verdensplan som har prøvd å ta hånd om dette her, men det har jo ingen klart. Det har jo ikke blitt en eneste stor aktør som dominerer innenfor dette feltet. Så dette er tumleplassen for alle med ideer og muligheter som har praktisk tilnærming, som gjør det veldig spennende. Og det er jo grundere, vi får jo henvendelser fra grundere hver måned og hver uke som har en eller annen ide og lurer på kan dette være noe, kan dette være noe. Så det er en lite regulert bransje, det er en veldig vid bransje som har veldig forskjellig tilnærmingsmåter på det her. Og det er jo helt i fra de som tenker veldig core business til de som er ekstremt idealistiske. Og alle avskygninger i det. Så det er en Noahs ark med mye rart i. 

 

Silvija: Også når jeg spør deg da, dere er jo også i en veldig spesiell situasjon nå, jeg tror vi lærer mye om både digitalisering over natta men også over klima. Også det som skjer nå med corona er en slags klimakur også. Og da synes du det var litt spennende og drodle rundt tanken med hva vil dette egentlig gjøre med vår fremtid? Hva tenker du om denne her nye normalen, etter corona?

 

Leif: Jeg kjenner jo veldig på at det er kanskje ikke så dumt at ting går litt saktere enn det har gjort de siste årene. Og at mange også kjenner på sitt forbruk både på ting, men også kanskje på behovet på at det skal skje noe hele tiden. Også gjennomført med reiser og seminarer og møter og etc. Og hvilken effekt er det alle disse tingene vi gjør egentlig gir i forhold til den businessen vi driver. Mange har vel kjent på at for hvert år som går så vil ting gå travlere og travlere og travlere, men hva er det vi travler det med da? Gjør det travlere med ting som faktisk gir effekt? Eller blir det bare travlere med ting som egentlig stjeler oppmerksomhet? Det er også utrolig å se hvor mye fornuftig man får gjort når antall mail inn i boksen er halvert. Og det i hvert fall en erkjennelse med alle sånne ting som det her, så er det jo slik at når det går over så kan det jo fort være glemt over kort tid. 

 

Silvija: La oss håpe det ikke gjør det. Jeg kjenner meg så veldig igjen i dette her med hvor mye man får gjort plutselig. En ting er reisetid, men jeg føler nesten at corona rører meg litte grann fra min egen kalender. Fordi det har blitt akseptert og si nei til ting som det var veldig vanskelig å si nei til før, mens nå er det akkurat som det har blitt på nytt okei å kunne prioritere, for alle skjønner at alle har det kjempe tøft og at alle må prioritere noe. Og jeg tror det var en litt sunn øvelse på det nivået også altså. 

 

Leif: Ja, jeg er helt enig med deg i det og jeg kjenner på det at man fokuserer mer. Man fokusere på ting og da tror jeg man får mere til, og det er vel en erkjennelse man har også i forhold til at.., altså, har du en veldig god ide så gjelder det jo bare å prøve å maksimere mest mulig energi inn i den ideen. Og ikke la seg drive med av andre ting og komme på villspor at andre har andre ideer, men egentlig prøve å dyrke denne ene planten så veldig god som man kan gjøre den. Og det kjenner jeg vell litt på at det gir det her også muligheten til, fordi man blir ikke så adspredt av alle andre mulige ting som skjer. 

 

Silvija: Som sitter og blinker. 

 

Leif: Nå må jeg bare trykke på en som ikke skal ringe meg, sånn. 

 

Silvija: Du, LMG kan du snakke litt mer konkret om de mest interessante prosjektene dere har nå for det blir litt lettere å forstå hvordan dere jobber med saken. Du nevnte aktivisering av produksjon på Vikan, restavfall behandling og komposteringsprosess, avfallsløsninger inne i by og ny flyplass. Og oppfølging av noen spinnoffer dere har. Si litt om de fire områdene. 

 

Leif: Ja, da vil jeg vel egentlig begynne med disse spinoffene våre, for det er vel den måten vi jobber med grunding, og det skjer i hovedsak rundt datterselskapet våres som heter Iris produksjon. Det er de som driver med all type avfallsbehandling og driver egentlig de områdene det er mest verdiskapning. Og vi gjør det, så ser vi til stadighet at her er det noe som er så bra, at det her bør dyrkes videre. Og det første som vi tok tak i da var jo Nofir, en gjenvinning løsning for kassert utstyr fra fiskeri og havbruk. Som vil være med noen andre Sørheim Holding, Øistein Aleksandersen, kjempe viktig, begynte å jobbe med det her. Så kunne vi lage noe som liksom var for hele Norge, og der satt jo Egil Sørheim på Halsa og jeg satt i Bodø og vi kjente hverandre littegranne, også han var fiskerier og vi drev i avfallsbransjen, også begynte vi å jobbe med dette prosjektet her da som hadde både med avfall og gjøre og som hadde med havbruk å gjøre. Og i dag er jo det en veldig veldig bra bedrift. Det første arbeidet, hvordan det oppstår i en av datterselskapene våres, og når vi ser at det er livskraft i det og da ta det ut, ansette egen daglig leder, selskap organisere det, få disse tingene rundt det, gi det et navn og markedsføre det. Ikke som en del av noe annet, men som et rent produkt, det var veldig viktig og det gjorde at vi også har fått inn Egersund group  på eiersiden i Norif, et selskap som nå har datterselskap både i Tyrkia og i Litauen. Kjempespennende spinnoff. Neste spinnoff var jo Niva Nord, hvor det begynte med at vi fikk pålegg om å måtte rense alt avløp fra dette digre industriområdet våres. Og det hadde vi jo egentlig motsatt oss og vært tvilende om vi skulle gjøre i mange år, men så erkjenner vi at da må vi gjøre det da. Så da ansetter vi en tysk sivilingeniør, først som ny og så i fast jobb. Og han jobbet med dette her, så etter to år så bygget vi faktisk vårt eget renseanlegg litt med teknologi fra Tyskland og litt fra USA etc. Det fungerte ikke spesielt bra, men vi hadde en veldig god plan på hvordan det skulle bli bra. Også jobbet med vi med det videre. Så fikk vi avtaler med å levere to andre anlegg, og da selskaps organiserte vi det også som en spin off. Så da ble etablert som IVAR Nord. Og det er jo et selskap nå som er en tydelig aktør innenfor rensing av industriell avløpsvann, og kan ha en stor fremtid fremfor seg, men den har en konkurranse hvor vi driver i et veldig internasjonalt miljø. Der er det kanskje mer det å få de rette samarbeidspartnerne, det er viktig nå fremover men det er også utrolig viktig å finne de rette folkene. De rette folkene med de rette kompetansen og med rette drivet, og som virkelig hjertet banker for denne ideen, det er helt essensielt. 

 

Silvija: Jeg har inntrykk også at dere er også veldig flinke til å fokusere på der dere har mest effekt. Jeg hadde en prat med Salt med Kjerstien. Vi snakket om avfallsproblematikk og plast i havet og plast på kysten og sånn. En av de tingene vi lærte der var at en av de største kilden for plast, hvert fall på våre strender, er ikke noe som kommer med golfstrømmen fra andre siden av jorden, det er i veldig stor grad noe som kommer fra våre egne båter, eller utstyret de må kassere mens de er på båten osv. Så hvis dere virkelig kan gjøre noe med den saken så gjør dere også veldig mye ryddigere eller renere her, renere strender. 

 

Leif: Ja, vi må jo gå ut å se på hvorfor er det dette her skjer? Vi var jo de første som iverksatte rene strender prosjektet. Hvor Iris som selskap egentlig betalte for hele ordningen, og da betales det gjennom miljøverndepartementets satsing. Så vi drev jo med det i tre år før det, men poenget våres da var jo at vi ville ha en dugnad sånn at folk skulle ville være med selv, når folk gjør noe sammen så får de jo en veldig god følelse. Og det må man prøve å bygge opp og da bygge det opp miljøengasjementet til den enkelte. Men vi må jo komme dit at vi kan slippe å måtte plukke like mye søppel hvert eneste år, så vi må jo se hvor det kommer fra og vi må jo slutte med dette her å kaste i havet og. Også må vår egen bransje, som driver sånn ut i friluft med avfall og sånn, må tenke på sånn at vi er en av de største synderne i det her. 

 

Silvija: Jeg tror at det at man engasjerer folk både internt i bedriften og eksternt med å gi dem ansvar er antagelig veien å gå her. For det er først når du ser både den positive effekten av det du gjør og får til hva som skjer der, at jeg tror at vi begynner å gå fort nok fremover. 

 

Leif: Ja, også det er jo en enorm motor i det dette her nå, som ikke var der for tre fire år siden. Det er mange som er opptatt av miljøet, opptatt av klima, opptatt av forbruk og ikke minst denne her, vi snakker kanskje om den unge generasjonen, men jeg synes vi har veldig mye i mellom de som er 30 og 40 årene som virkelig tar tak i eget liv og eget levesett. Og tenker "Nei, skal man gjøre en forskjell så må man kanskje begynne selv." Og vi ser jo også det når vi lyser ut jobber og vi spør dem om motivasjon, så er det mange som sier at det gir veldig mening å jobbe innenfor den bransjen som Iris jobber, og har kjent på at det er mer og mer viktig. Og det her er ikke en av noen få, men det her er en bølge. Og det tror jeg kommer til å se alle vi som jobber med å utvikle bedriften etc. Vi må bli gode til å fortelle den historien om hvorfor vi er til, og hvorfor det er viktig at vi er her og hvilket bidrag egentlig vi har i det store samfunnet, at vi ikke bare er der for å tjene penger. For det er en motivasjon som ikke lenger treffer hovedparten av de geniale kandidatene som vi skal ha for å utvikle bedriften videre. 

 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg om en parallell tanke, og det er at du snakker om den nye relevansen i gjenvinningsbransjen som henger sammen med disse tankene om sirkularitet, men det er også en ny økonomi som bygges på toppen av dette her. Og du sier til og med en ny verdens orden innen økonomi basert på sirkularitet og New Green Deal da. Si litte grann om hva tankene er der for våre lyttere, og hvordan man kan ta en god posisjon. 

 

Leif: Det er jo et enormt stort kapittel. Det er helt klart at Europa ønsker en vridning fra det forbruket vi ser i dag og over til et annet type forbruk. Og det ønsker en vridning mot et forbruk som gir arbeidsplasser i Europa, og som skal beskytte Europa mot Kina og mot annen økonomi, og gjør den mer robust. Det er jo utrolig interessant også når man ser på det som skjer i, for å ta en relevans til det med corona, og hvor noen sier nå er det nok, nå kan vi ikke prate mer om klimakuren nå lenger, nå kan vi ikke prate om Green Deal, nå har vi nok med coronavirus, men det er del, egentlig, av akkurat det samme, for det går på det at vi må by mer og må ta større ansvar selv, og en del større ansvar i vårt eget område og i Europa. Og jeg tror det kommer til å komme masse jobber innenfor dette her, i Europa. Og da gjelder det også for Norge og være en del av det, for her åpnes det mange rom nå. Og man ser hvordan Finland tar sin plass. Ikke minst fordi de tenker at innenfor tekstiler, tekstiler er jo enormt stor i Europa, også ser de at man kan ikke lenger gir det bort til folk i Afrika. At det ikke er noe bærekraft å sende det dit, men at vi må lage noe nytt som tar vare på det. Og Finnene har da tenkt at, ja det skal de gjøre. Og jeg tror Norge også må finne sine nisjer innenfor dette her hvor det vi kan gjøre en forskjell og vi kan være viktig. Fordi at jeg tror veldig på han sjefen i Toyota som sa at Nordmenn må være klar over at steinalderen sluttet ikke fordi det ble knapt om stein, og det kan nok også være litt for at når man endrer samfunn må man ha et langt perspektiv. Fem år er jo selvfølgelig altfor lite. Hva skal vi leve av i Norge om 50 år? Også Nord-Norge er jo veldig heldige, vi har jo et fantastisk matfat rett utenfor døren. Og vi må bare ta vare på det og utnytte og utvikle det på en bærekraftig og fornuftig måte så skal vi også ha noe å leve av om 1000 år. Og ha et 1000 års perspektiv på det må til, det tror jeg kan være bra. 

 

Silvija: Jeg har litt lyst til å dra tilbake til Finnland og koble det opp til covid og Beyond. For jeg har sittet å lurt på.., Finland har funnet noen spennende nisjer etter Nokia-kollapset. De har blitt kanskje verdens ledende innenfor spillteknologi. De lager ekstremt gode nettverk og ed tech er de plutselig veldig gode på. Også snakker du noe om resirkulerte tekstiler og det visste jeg ikke noe om. Jeg lurer på om de ble tvunget til å tenke nytt når et sånt altfor sterkt bein ble tatt fra dem, ikke sant? De opplever nå noe lignende nå med covid, ikke sant? To uker før fredag den 13., da hele verden stoppet, lo vi fortsatt av dette med corona og mente vi ikke var redde for corona, ikke sant? Og det har utfordret på så mange måter, men så skriver du noe som jeg liker så innmari godt. Du skriver: Når verden endrer seg så fort, så gir det like mange muligheter som problemer. Også er den neste setningen som jeg henger meg opp i nå: Hva velger du å fokusere på? Og jeg tror det er et aktivt valg. Og spørsmålet er om vi som nasjon klarer da å fokusere på de mulighetene som oppstår nå med corona. Tilsvarende nisjer og områder hvor vi kan ta virkelig effektiv ledelse da. 

 

Leif: Ja, som nasjon tror jeg vi har et stort problem fordi vi har en altfor stor pengebinge. Som nasjon tenker vi heller på hvordan vi skal betale oss ut av dette her. Men for enkeltbedrifter, så tror jeg det skjer mye som stiller spørsmål ved sin egen forretningsmodell, ved sine egne produkter, ved sine egne tjenester. For der.., vi er nok like langt fremme som Finnene, det er nok og at vi har kompetanse og at vi har stor evne, egentlig, til å endre oss, men spørsmålet om vi har god nok motivasjon. Og Finnene har jo kjent på dette her med at de måtte jo, de visste jo hvordan de hadde det før Nokia og før på 60-tallet, de måtte ta nye steg. Dette her er jo kjent teori innenfor økonomien, og at ting må jo liksom fødes på nytt hvert 20.år, skal det ha livets rett. Og all denne her nødprovianten som nå får hver eneste dag, for å slippe og gjøre endringer, kan jo fort bli en bjørnetjeneste, men det er jo ting man ikke tør nesten å si, egentlig, akkurat nå sånn som situasjonen er. Men i alle samfunn så vet man jo det at store kriser har avlet nye store ideer, og det er ut fra at noe dør at noe oppstår. 

 

Silvija: To ting, Leif-Magne. Det ene er at jeg tror dette med at vi skal kjøpe oss eller betale oss ut av krisen kan også ha en positiv side, fordi kanskje er dette en mulighet for.., la oss si både norsk offentlig og store bedrifter, på å satse på norsk teknologi. Man kan plutselig investere og kjøpe på en måte som ikke hadde vært så enkel hadde det ikke vært for den unntakstilstanden, ikke sant. EØS regler osv. Og den muligheten må vi ikke gå glipp av! Vi kan lage nye olje services ti ganger til på fisk og gjenvinning og utdanning og helse hvis vi bare satser på riktige kort nå da. 

 

Leif: Det er jo derfor jeg skriver denne setningen, og at man må fokusere på mulighetene da. Det er alltid når det skjer mye, og når det er uro at det oppstår masse, masse muligheter, og det gjelder å gripe dem nå. Ja. 

 

Silvija: Og det andre jeg har lyst til å følge opp her, er det at jeg ser at du driver å leser om NLP. Nevrolingvistisk Programmering. Det er blant annet et veldig fint online kurs i disse her great courses på Audible, utrolig glad i dem egentlig. Og du bruker dem også som et ledelsesverktøy. Jeg har lyst til at du skal si bitte litt om hva det er og hvorfor du synes det er kult, men jeg har også lyst til å spørre deg om du tenker om.., jeg har glemt mye, men det går på at vi er veldig forskjellige mot et triggerpunkt, og driver personligheten vår og valgene våres. Og noen av oss har masse energi og noen av oss starter ting og noen er drama og noen er oppmerksomhetssøkende, noen er veldig analytiske. Og jeg er sikker på at folk velger yrker ut ifra det som passer deres profil. Litt for mange overanalytiske personer i for eksempel offentlig sektor, men tror du at NLP kunne brukes på nasjoner og ikke bare på mennesker. 

 

Leif: Ja, det tror jeg helt klart. Men det er jo et veldig stort spørsmål. 

 

Silvija: Hva trigger deg ved NLP? Hvorfor synes du det er spennende? 

 

Leif: Jeg synes jo at.., som ingeniør og som analytiker har jeg jo anerkjent at mennesker er jo mye viktigere. Og det er jo derfor jeg har valgt å være leder også, for det hyggeligste og morsomste jeg vet er jo å få mine medarbeidere til å lykkes, også legge til rette for at de skal lykkes og... Fra å være en som ikke var veldig god til å høre etter, har jeg i hvert fall prøvd å bli en veldig god lytter, og bli god til å stille spørsmål.., og det gjør masse ting i NLP som tiltaler meg veldig, blant annet dette at alle folk har egentlig en god intensjon. Selv om jeg kan være rivende uenig med det du mener, så bak din tanke så har du laget deg et mønster som gjør at det du sier er logisk for deg. Så kan jeg være uenig i det, men jeg må erkjenne at du har antageligvis en god intensjon, og det har hjulpet meg mye i forhold til det å lede andre mennesker. Fordi du har jo fort en annen mening enn det, men da må man selv prøve å skjønne det at hvorfor har jeg en annen mening og hva er det som ligger bak dette her. Og NLP har jo også gode teknikker, synes jeg, på å bli god til å stille gode spørsmål, og få frem; ja, hva er det du egentlig mener da? og hva er det som ligger til grunn for dette her. Og det tiltalte meg veldig, og det kan jeg anbefale til alle, at NLP som er et veldig vidt og veldig bredt og sånne ting, og kan være ren coaching, som kan være noe du kan få bruk for i familie situasjoner etc. Men så finnes det også mange ting der som du kan bruke til å utvikle deg videre i den jobben du har med å jobbe med mennesker. Også er jo folk så utrolig forskjellige og det synes jeg også at NLP tar veldig godt opp, at vi må erkjenne at folk er så forskjellige, og på meg selv, så kjenner jeg ingen andre enn meg selv. 

 

Silvija: Vi nærmer oss slutten, jeg har lyst til å dra dette videre til dette med Norges unike muligheter, jeg snakket om at det er masse spennende vi kan sette i gang nå. Jeg har inntrykk at vi har kjempemange flinke teknologer. Vi er alle egentlig veldig fremtidsoptimister og har tillit til hverandre, og det er så mye som er bra her. Du nevner et annet veldig viktig og spennende aspekt ved at det er noe unikt ved Norge. Du sier at mange av oss, veldig mange flere prosentvis enn de fleste andre land tror jeg faktisk, får lov til å delta i et interessant arbeidsliv. Og det betyr at vi har mulighet til å utvikle oss, også må vi tilstrebe at så få som mulig faller utenfor. For meg henger dette veldig tett sammen med en aktiv næringspolitikk fremover, hva tenker du?

 

Leif: Det jeg tenker er at ved det at det er så mange av oss som har kompetanse, men som også ser at det er muligheter til å lykkes, så vil det dukke opp masse ideer og derfor tror jeg det dukker opp så mange ideer i Norge. Også har vi også det at vi at vi har en god økonomi som gjør at hvis du har en veldig god ide, så kan du gjerne finne en som er villig til å betale for det. Om det så er en tjeneste eller et produkt, så er det ikke sånn at ingen har råd. For alle har jo råd nesten i Norge. Det gir mange muligheter og derfor er det også mange som starter opp småbedrifter i dag, jeg tror vi må jo være veldig høyt oppe på antall prosentvis som starter opp småbedrifter og har tro på det. Samtidig så er jeg vel veldig opptatt av at det er en veldig ensretting i samfunnet som gjør at de som føler de ikke passer helt inn, veldig lett kan gli helt ut. Også at det er nesten sånn at det begynner å bli en sånn godtatt løsning at ungdom da, kanskje allerede når de er 18-19 år, tenker sånn at det er kanskje ingenting som passer for meg. Og der synes jeg vel at vi må ha rom for å ta vare på det også i bedriftene. Det er jo også utrolig bra med bærekraftsmålene i FN, og ikke minst den triple bunnlinjen som betyr at vi skal måle oss som bedrifter som andre ting enn det økonomiske resultatet. Så kanskje er det like viktig at vi har gitt muligheten til tre unge gutter som ellers hadde sittet i kjelleren og spilt et spill, at det er kanskje like viktig som å levere en ekstra million på bunnlinjen. Så det er et brett der, men Norge har jo alle muligheter. Vi er jo fantastisk heldige, født på denne plassen eller flyttet til denne plassen, og bor her i akkurat 2020. Det er jo som å vinne i 12 rette i tipping lørdag etter lørdag. 

 

Silvija: LMG har du et yndlingssitat som du vil dele?

 

Leif: Jeg har jo det, som en del på min alder blir jeg jo helt begått i tv-serier eller serier som går på HBO eller netflix eller noe sånt noe. Jeg må si at han Ragnar Lothbrok i Vikings, han var jo en hard tøffing, og jeg har alltid vært veldig interessert i historie. Han har jo denne: Don't look back, you are not going that way. Og før var jeg veldig opptatt av Wayne Gretzky, og han sa jo noe som at det eneste jeg angrer på er de puckene jeg ikke har skutt. Det synes jeg også at var tøft. Nå er jeg mest på han Lothbrok, for det hjelper ingen verdens ting å se seg tilbake. Og så er det lite å lære av det også hvis du ikke leser og ser på de som har gjort noe veldig veldig lurt, da. Men å lære av egne feil, ja selvfølgelig. Men ja, jeg liker det. 

 

Silvija: Don't look back, you are not going that way, tror jeg også at jeg skal skrive opp et eller annet sted på kontoret mitt. Leif-Magne Hjelseng, administrerende direktør i Iris Salten, tusen takk for at du var med oss i dag og inspirerte oss både om sirkularitet i gjenvinningsbransjen, men også de store mulighetene som oppstår i alle endringstider. 

 

Leif: Takk.

 

Silvija: Og takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider LØRN.TECH

 

Quiz for Case #C0670

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0670 CLEANTECH Innovasjon fra Bodø - med Leif-Magne Hjelseng

1 / 3

Hva er Nofir?

2 / 3

Hva er Mivanor?

3 / 3

Hva mener Leif-magne er den nye relevansen innen gjenvinningsbransjen?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: