LØRN Case #C0672
Ny verdikjede i lakseproduksjon
Hva er det man egentlig gjør i fiskeproduksjon og hvor mye teknologi ligger i dette? Og etter 12 år i Salten Aqua, hva er det viktigste Jarle har ombestemt seg om? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med viseadministrerende direktør i Salten Aqua, Jarle Solemdal, om at det fremdeles er mye å hente av ny teknologi innen fiskerinæringen. nytt rundt hele verdikjeden rundt lakseproduksjon.

Jarle Solemdal

Viseadministrerende direktør

Salten Aqua

"Tenk alltid på at fotavtrykket ikke blir for stort."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 29 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

En økonom med overblikk – jobber med 10-15 bedrifter i gruppen.

Hva gjør du på jobben?

Har et overordnet ansvar for økonomi, styrearbeid og strategi.

Hvordan jobber du med innovasjon?

Jeg er med på utvikling og implementering av produksjon og markedsarbeid i gruppens selskaper.

Hvorfor er det spennende?

Det er stor spennvidde i problemstillinger og mange flinke folk.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Hvor langt på kryss og tvers av verdikjeden vi skal bevege oss inn på.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Nytt slakteri, nytt smoltanlegg, og nytt videreforedlingsanlegg. Privat: Bygge naust.

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

Polar Quality India – et datterselskap i India.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kombinasjon av sosial/kulturell kunnskap og fagkunnskap.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi holder en relativ flat struktur i selskapene, noe som gir hurtig evne for endringer.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19?

Hvor sammenflettet samfunnet er – lokal, nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg er løsningsorientert og prøver å få folk til å foreslå egne løsninger – ikke bare komme med et problem. Det (kan) fungere fordi en leder ikke klarer å få meg seg all info alltid.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Tenk alltid på at fotavtrykket ikke blir for stort.

Hvem er du, personlig og faglig?

En økonom med overblikk – jobber med 10-15 bedrifter i gruppen.

Hva gjør du på jobben?

Har et overordnet ansvar for økonomi, styrearbeid og strategi.

Hvordan jobber du med innovasjon?

Jeg er med på utvikling og implementering av produksjon og markedsarbeid i gruppens selskaper.

Hvorfor er det spennende?

Det er stor spennvidde i problemstillinger og mange flinke folk.

Hva synes du er de mest interessante nye dilemmaer?

Hvor langt på kryss og tvers av verdikjeden vi skal bevege oss inn på.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Nytt slakteri, nytt smoltanlegg, og nytt videreforedlingsanlegg. Privat: Bygge naust.

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

Polar Quality India – et datterselskap i India.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kombinasjon av sosial/kulturell kunnskap og fagkunnskap.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi holder en relativ flat struktur i selskapene, noe som gir hurtig evne for endringer.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19?

Hvor sammenflettet samfunnet er – lokal, nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg er løsningsorientert og prøver å få folk til å foreslå egne løsninger – ikke bare komme med et problem. Det (kan) fungere fordi en leder ikke klarer å få meg seg all info alltid.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Tenk alltid på at fotavtrykket ikke blir for stort.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Salten Aqua
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200416
Sted: NORDLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Implementering Utvikling av produksjonBærekraftDigitalisering

Mer læring:

Laks, en biografi av Lars Kvamme

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
Maritim- og marin teknologi

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics

Lytt #C0672

Tekst for Case #C0672

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn i samarbeid med Bodø 2024. Navnet mitt er Silvija Seres, temaet i dag er oceantech, og gjesten min er Jarle Solemdal, som er viseadministrerende direktør i Salten Aqua. Velkommen, Jarle.

 

Jarle Solemdal: Tusen takk.

 

Silvija: Vi skal snakke om fisk, og vi skal snakke om hvorfor Bodø og området rundt, Nordland generelt, har ekstreme muligheter når det gjelder både næringen og teknologien man bruker for å videreutvikle læringen. Men før vi gjør det, så håper jeg at vi kan snakke litt om Jarle. Våre lyttere trenger å vite hvem det er som lærer dem, de neste 30 minuttene, og da er det veldig greit om du forteller litt om hvem du er, og hvorfor ble du sånn?

 

Jarle: Jeg heter Jarle Solemdal, jeg begynner å nærme meg stygt 50. Født i 71, så blitt 48 år, da. Kommer fra Askøy rett utenfor Bergen, og dro vel til Bodø i 93 med formålet å studere i to år. Ble ferdig i 95, og har enda ikke kommet meg tilbake igjen. Jeg trives godt i Bodø, og har begynt å bli en ekte bodøværing etterhvert. Hjertet står fremdeles i Brann, men Bodø Glimt de puster godt i nakken. Så jeg følger med på alle kampene deres. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om du har noen sære hobbyer, og du sa ski og hytteliv og sånn, men jeg sa at det holder ikke. Men så sa du "Telemark holder", så da kan du forklare meg litt om hvorfor alle andre er borte, og du er den siste telemarkingen.

 

Jarle: Ja, det føles nesten sånn. Jeg var med i sånn telemarkklubb da jeg studerte på 90-tallet, og det var populært og alle skulle gjøre det. Nå så har jeg fremdeles mange gode kompiser fra den tiden her oppe, og jeg tror jeg er nå den eneste igjen som står telemark, da. Og det er store årsaker til det. Jeg vil at alle står randonee, og randonee er det helt store, og utstyret på randonee har blitt så lett og enkelt i forhold til telemark. Men jeg har investert i siste skrik i telemarkutstyr fra USA, så det får holde, til jeg fyller 50 skal jeg holde på. Så får vi se.

 

Silvija: Er det ekstra hardt for knærne, er det litt av det som er grunnen?

 

Jarle: Ja, det er det. Jeg har gått tur i lag med kompiser som har konvertert til randonee, og de har jo utstyr som veier en tredjedel. Men nå begynner noen små markeder i USA å spesiallage utstyr til telemarkere også.

 

Silvija: Det må vel være en markedsmulighet her, tenker jeg.

 

Jarle: Ja, jeg håper det skal komme tilbake en gang sånn som det var på 90-tallet. Det var jo artig. Jeg har ikke kjørt slalomski siden 89 tror jeg, så det er bare telemark. 

 

Silvija: Du, fortell litt om fiske oppi alt dette her. Salten Aqua. Hva gjør Salten Aqua?

 

Jarle: Salten Aqua er et selskap, men også en gruppe med selskaper. Og vi er jo eid av tre familieselskaper som driver med lakseoppdrett i havet i Nordland, eller i Salten. Og mens Salten Aqua eier en rekke dataselskaper som skal støtte de morselskapene i verdikjeden, alt fra rogn og smolt og slakting og brønnbåter og videre foredling.

 

Silvija: Så det er på en måte interne leverandører?

 

Jarle: Ja, det er det egentlig, for eierne fant ut at i seg selv var de små, men sammen så ville de utvikle seg til å ha de samme mulighetene som de store oppdrettene. Og fiske, eller laks, er jo.., næringen i Norge er kanskje dominert av noen store aktører, men i Nordland så er det mange små familieselskaper igjen. Både i Salten og i Lofoten, Helgeland. Og på Vestlandet er det også noen. Det er veldig spesiell kultur som er skapt av de familieselskapene, så det er litt artig å være en del av det.

 

Silvija: Ja. Du må fortelle oss litt mer om hele verdikjeden rundt laks, tenker jeg. Jeg merker at jeg tror jeg vet hva du snakker om når du snakker om smolt og fôr og sånt, men jeg vet egentlig ikke hva som er vanskelig med det. Hvordan funker laks-

 

Jarle: Ja, det er jo sånn som med høna og egget, hvor skal man begynne. Vi kan begynne med egget, da. Fordi det som er... Laksen kommer jo fra rogn, og det er jo en egen industri, å skape den beste rognen med de beste genene, for å finne den fisken som hittil, har de forsket mest på, vokser fortest, som kan legge mest på seg og bruke kortest tid i havet. Men det er mye nytt med genforskning, så nå kommer også sykdomsresistens og sånne ting også med. Så der er vi heldige og være med i Salmobreed-fellesskapet, da, og har et anlegg i Sørfold som er veldig fremtidsrettet, og som er litt artig å holde på med. Prøver å påvirke sesongen og sånn. For vanligvis så gyter laksen i elvene i et gitt tidspunkt, og det har vi egentlig gjort i industrien også, men nå prøver vi å få den til å gyte hele året, sånn at vi kan levere egg hele året.

 

Silvija: Må den fortsatt gyte i elv, eller går det an å skape sånne betingelser rundt den?

 

Jarle: Vi tar den på land, har den i kar og gir den ferskvann og styrer lys og temperatur og sånn, sånn at den skal tro at den er kommet tilbake til elven. Laksen er jo en som er født i elven og som bor der en stund, i ferskvann, også vandrer den ut i saltvann, gjerne 3-4-5-6 år, spiser seg stor, også kommer den tilbake og gyter i elvene, og dør. Det er liksom sånn det skjer i naturen. Men vi prøver å gjenskape det fortere hos oss. Så vi begynner med egget, som er en prosess i seg selv, å finne de beste eggene. Det mener jo jeg at vi har, på dette tidspunktet. Så neste da er smolt, og det er jo laksen opp til en viss størrelse. Det er den, egentlig fra naturens side, så lenge den lever i elven, så kalles den for smolt. Når de er ferdige å leve i elven, så går de over fra smolt til å leve i havet. Og det har vi også to anlegg her i Salten, og vi holder på å bygge ut det ene anlegget veldig stort, som er et kjempestort prosjekt som er veldig spennende å jobbe med. Og da skal vi bruke vannet på nytt igjen, for vannet er en knapp ressurs. Både så vi slipper å varme det opp, for fisken vokser fortere når det er varmt vann. Også kan vi også få den til å vokse fortere hvis vi resirkulerer vannet.

 

Silvija: Dette er da saltvann?

 

Jarle: Nei, det er ferskvann. På land. 

 

Silvija: Vi er på land fortsatt, ja.

 

Jarle: Vi er på land fortsatt. Også settes de i havet, og da er det de tre familieselskapene som kjøper smolt og setter den i havet. Og der er den gjerne opp til 15-16-17-18 måneder før den er klar til å slaktes. 

 

Silvija: Og da har dere på en måte produsert en så levedyktig og, hva skal jeg si, effektiv voksen laks som overhode mulig. Det er der innsatsen er?

 

Jarle: Ja, så det er om å gjøre å få den best mulige produksjonen ut av det, for å få best mulige miljøforhold til at den trives best og vokser raskest, og at færrest mulig dør.

 

Silvija: Når du snakker om videreforedlingsanlegg, går det da på rogn og genetikk, eller?

 

Jarle: Nei, da er det etter at den er død, så kutter vi den opp og porsjonerer og pakker og lager forskjellige produkter.

 

Silvija: Produktifisering og innpakning?

 

Jarle: Ja. Så neste trinn etter at den har vært i havet, er at vi tar den på land og slakter den. Da har vi et stort slakteri ute på en øy utenfor Bodø som tar imot fisken, og egentlig bare tar livet av den og sløyer den og pakker den i isopor. Og så går den videre til foredling. Eller til kundene, da. Mesteparten blir eksportert i isoporkasser rett ut av landet.

 

Silvija: Før det da blir til sushilaks eller noe sånt noe?

 

Jarle: Ja, sushilaks og røykelaks og laks i pakker. Men, så begynte vi i Bodø også i fjor, overtok en fabrikk som vi har lagt en filetlinje på, der vi lager nye produkter, som vi selger selv ferdige produkter. Så det er litt ny opplevelse det og.

 

Silvija: Hvor mye teknologi inngår i alt dette her, Jarle?

 

Jarle: Det er jo veldig mye sånn mekanisk teknologi og robotisering, og vi konkurrerer jo med europeiske videreforedlingsanlegg. Bare det er litt artig å se at vi i Norge klarer å gjøre det, på grunn av at vi jobber kanskje smartere enn de andre, selv om de kanskje har billigere kostnader enn oss.

 

Silvija: Er det noe med at dette er noe vi har veldig lang erfaring på, eller hvilke styrker har man egentlig med å jobbe med dette ut fra Bodø eller Norge?

 

Jarle: Jeg tror vi har vært veldig flinke på grunn av at vi har dyrere arbeidskraft, så har vi vært veldig flinke til å ta i bruk ny teknologi, og vi har hele tiden valgt å bruke nytt og tenke nytt. Så det er en veldig, i laksenæringen, positiv holdning til teknologiendringer, da. Så bare jeg har jobbet nå i 12 år i Salten Aqua, og da jeg begynte så stablet de isoporkassene for hånd, og det gikk ikke så lang tid før det var roboter som gjorde det samme. Fremdeles er det mye å hente på robotisering, da. 

 

Silvija: Du er i utgangspunktet økonom. Men det virker som om du har et veldig blikk til teknologi? Hvordan lærer du deg de  nye mulighetene og videreutvikler deg nå fremover?

 

Jarle: Jeg var jo siviløkonomutdannet i Bodø, også var jeg nesten et år i Barcelona og tok en del av en European Doctoral Programme, entrepreneurship, small business management. Så det var jo litt artig. Det er artig å oppleve andre kulturer og bo i utlandet før jeg kom tilbake. Så har jeg jobbet i bank i mange år, og der også er det litt teknologiutvikling, i de 10 årene jeg jobbet der. Så jeg tror det er en sånn... Har vært med i en bransje som har utviklet seg hele tiden, så jeg tror det er det som har gjort at jeg syns det er artig å følge med også. 

 

Silvija: Også, si litt mer om selskapet. Hvor henter dere folk fra? Er det såpass stor tilstrømning av talenter i Bodø at det er uproblematisk, eller hvordan utvikler dere organisasjonen?

 

Jarle: Vi har vært litt bortskjemte med at vi har fått veldig mye gode søknader, og fått tak i bra og kompetente folk hele veien. Også har universitetet i Bodø en havbruk og ledelse som har vært i 25 år, og det har jo gått i fra et åpent studium til et studium hvor man nå må ha gode karakterer for å komme inn. Det samme gleder videregående utdanning på Meløy videregående avdeling innen dyr. De også har havbruks-yrkesfag som tidligere ikke var fylt opp, men nå har de doblet klassene og karakterkrav for å komme inn. Det har påvirket de folkene som har begynt å jobbe hos også. Vi får veldig skolerte og flinke folk.

 

Silvija: Dere har veldig flinke folk, men dere er relativt få gitt den kjempebredden som dere skal betjene. Og det er også et sånt dilemma som du nevner, at på den ene siden så kan man gjøre mye, men det blir kanskje vanskelig å gjøre business ut av det når man gjør veldig mye, hva tenker du?

 

Jarle: Det store spørsmålet er hvor store deler av verdikjeden vi skal være en del av. Skal vi gjøre alt selv, skal vi få andre til å gjøre noe for oss. Vi har kanskje gapt over litt mye for å gjøre alt selv. Men samtidig, så samarbeider vi stort sett med andre på det vi gjør. Men det er hele tiden en vurdering; har vi gått for langt ut i verdikjeden, skulle vi stoppet der vi historisk har vært flinkest, og der verdiskaping kanskje har vært størst, og holde oss unna de andre delene der ikke verdiskapingen har vært, eller vært mer utfordrende, da.

 

Silvija: Det kan bli sånn strategisk luksusfelle det, fort.

 

Jarle: Ja, og når næringen går godt, så har du råd til å gjøre litt ting, også. Og det er klart det påvirker oss.

 

Silvija: Jeg lurte på om det er noen sånne inspirasjonskilder du har fra utsiden, altså, internasjonalt, og du nevner noe som heter Polar Quality India, som er et datterselskap i India?

 

Jarle: Ja, det er et relativt lite datterselskap vi har i India, som selger til sluttbruker, da, til marked i India. Og der sitter jeg i styret, og hadde seneste styremøte i dag via Teams. Og fått koronaoppdateringer fra India da, og de har ikke kommet så langt som oss. Eller de har akkurat begynt med lockdown, da, så det er litt kritisk. Men det er veldig artig å se at laksen egentlig brer om seg i hele verden, og de brukerne i nye markeder. Og gjerne i markeder sånn som India som ikke har tradisjon for å spise rød fisk, da, sånn som vi har i Norge og Nord-Europa og Russland som har lange tradisjoner. Så det er veldig gøy å se andre kulturer.

 

Silvija: Også dette her nye smoltanlegget som inspirasjon. Hvorfor er det inspirerende for deg?

 

Jarle: Det er jo litt at der kommer økonomen som skal være teknisk, plutselig, som kommer inn, så det er veldig spennende da. Og vi ser økonomien i de store tekniske forbedringene vi gjør der også, da. Selv om det kanskje er mer mekanikk enn datateknologi, så er det mye teknologi som skal læres.

 

Silvija: Hvor kommer de store nye økonomiske vinningene fra teknologi?

 

Jarle: Det kommer på det at du finner hele tiden bedre måter å produsere på. Du finner større skala, bedre utnyttelse av tiden...

 

Silvija: At det går raskere, og at mer fisk vokser fortere og færre dør?

 

Jarle: Ja, det er litt det. Mye det. Men også til riktig tidspunkt, at vi prøver å fjerne oss fra naturen, de naturgitte forutsetninger, når det er vinter, hvor mye det regner, hvor kaldt eller varmt det er, for det påvirker produksjonen mye på smolt.

 

Silvija: Jarle, hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

 

Jarle: Åh, det kan være så mye. Jeg tror det gjelder å ha et åpent sinn til ny teknologi, og at vi ikke har den oppfatningen om at når vi er ferdig på skolen så har vi lært det siste, at man må holde seg litt oppdatert og være litt positivt innstilt til det. Og det er jo litt artig, faktisk nå, når vi blir tvunget til å kjøre mye møter over skype og teams, så ser vi jo de som aldri har villet før, de må nå, og de syns det er veldig bra. Men det er jo veldig viktig å ikke være en bremsekloss i organisasjonen, i forhold til teknologi.

 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg et spørsmål som jeg ganske sjeldent spør, men jeg har bestemt meg for å gå i gang med det nå fremover. Hvor lenge har du vært i den stillingen du er i nå? Eller det selskapet?

 

Jarle: Selskapet i 12 år, og stillingen i 4.

 

Silvija: Ja, og da er spørsmålet mitt, hva er det viktigste du har ombestemt deg om gjennom de 12 år?

 

Jarle: Ja... Det er egentlig et godt spørsmål. Det er jo ofte du har gjort beslutninger der du lurer på i etterkant om det var riktig. Å gjøre om på en beslutning... Det vanskeligste du kan gjøre, det er å ta tapet hvis du har gjort en dårlig beslutning som medfører et økonomisk tap. 

 

Silvija: Gå videre, rett og slett.

 

Jarle: Ja, også konkludere ´okei, dette var det vi tapte, og ikke håpe på at det skal snu, eller tenke "vent litt". Det er det vanskeligste, og kanskje litt tøft å gjennomføre av og til.

 

Silvija: En av dine medpartnere i denne serien har sitert han fra vikinger som sier at "don't look back, you're not going that way". Men det er vanskelig.

 

Jarle: Det er det. Så det er veldig enkelt å starte noe nytt, men det er ikke lett å sette en stopper for det gamle.

 

Silvija: Vi lærer alle sammen om sunk cost, men det er noe med det personlige eierskapet, ikke sant, som gjør det ganske vanskelig. Jeg holder med deg på den. Hva mener du er unike styrker som Norge har i forhold til deres bransje?

 

Jarle: Jeg har jo vært litt utenlands og sett litt hvordan andre selskaper fungerer, og det som er litt 80-talls opplegg med de pyramidene. Men Norge har en flat pyramide, og det tror jeg vi har veldig fordeler av at de som sitter i ledelsen får fort informasjon og fort spørsmål om hvis det er noe som skjer. Mens jeg ser på India, for å trekke det som et ekstremt sted, så er jo de som er på lavere nivå... De har mange nivåer, og det er lite kommunikasjon mellom nivåene. Og hvis du gjør en feil litt nede i det, så må du for alt i verden ikke si det oppover. Det sier jeg er en stor styrke i Norge, at vi har ganske satte strukturer, og vi får mye informasjon opp til de som skal ta beslutningene. Det er ikke mye som er skjult, i hvert fall hos oss. Også har vi i Nord Norge en fiskerikultur som kan være en hindring for laksen og, men vi har en god kultur for fiskeri. Men samtidig, så har du fått profesjonalisert deg veldig i laksenæringen, føler jeg, i forhold til det tradisjonelle fiskeriet som kanskje har en litt annen kultur på både hygiene og krav til kvalitet og... Ja. Formalitet. 

 

Silvija: Man har litt sånn historisk mot og fremtidsprofesjonalitet, da. 

 

Jarle: Ja.

 

Silvija: Og det er imponerende, egentlig, det som skjer hos dere nå, på veldig mange nivåer.

 

Jarle: Ja, så har vi tradisjoner i Nord Norge for nessekonger, vet du, og det har vi litt enda med de lakseoppdrettene som er her. At vi har med noen folk i små bygder som tar godt vare på lokalområdet sitt. Så det er litt sånn-

 

Silvija: Er nessekonger det samme som kongen på haugen her nede?

 

Jarle: Ja, det er litt som at du har en rik mann på et nes. Også er det kultur for at de rundt han har aksept for at han er rik. Det er ikke noe negativt, det er ikke noe jantelov om det.

 

Silvija: Nei. Men jeg tror det også er noe med at man faktisk skal så godt plassert i lokalmiljøet at man, uansett endret økonomi, så er man fortsatt en del av det miljøet man er i, også har man et ansvar for å passe på hele miljøet, da. Som er sikkert en viktig del av den aksepten.

 

Jarle: Ja. Jeg føler det. Og de er flinke til å skape verdier lokalt og være med på ting som skjer, de aller fleste.

 

Silvija: Det tror jeg er en veldig viktig langsiktig strategi også, for jo mer selskapene deres vokser, jo mer trenger dere flinke folk, og da trenger du også folk som investerer i universiteter og samarbeid offentlig og privat, og alle vekstbedrifter ikke minst. Og i biblioteker og skoler, og det som gjør at folk faktisk vil bo der.

 

Jarle: Ja, det blir dette med kultur og mer til.

 

Silvija: Ja. Ser det bare på Moldestadion. Jeg spurte om du har en anbefaling for oss i forhold til lesing, og du nevner en bok som heter Laks, en biografi. 

 

Jarle: Ja. Jeg trodde jeg kunne mye om laks før jeg leste den, for der er det alt det å vite, og litt til, om laksen sin historie fra millioner av år tilbake, egentlig. Så det var veldig artig og opplysende. Og det er også en bok som ikke er skrevet fra et oppdrettsperspektiv. Vi er jo litt hårsåre av og til mot folk som kritiserer næringen, men litt tåler vi jo. Og summa sumarum, så var den boken veldig opplysende.

 

Silvija: Det var Lars Kvamme, han er biolog?

 

Jarle: Ja, han jobber på universitetet i Bergen, tror jeg. Men om han er samfunnsviter eller biolog, det skal jeg ikke si sikkert. 

 

Silvija: Vi noterer oss boken Laks, en biografi. Det ser veldig fristende ut. Du, hva var den største overraskelsen for deg når det gjelder covid-19?

 

Jarle: Nei, det var veldig hvor sammenflettet hele verden er, både på våre faktorer og hvor laksen selges hen. Vi selger jo til over 70 land i verden. Og ser hvordan de forskjellige landene blir råket på forskjellige tidspunkt. Og også på foret som vi gir laksen, at det er fra Sør-Amerika og soya fra Ukraina, og det er mye som kan stoppe opp hvis alt stopper opp samtidig. Men heldigvis så har det ikke gjort det. Men det er veldig sånn just in time-tekning i industrien, at alt liksom er timet og tilrettelagt på samme tidspunkt, at alt skal komme ikke før du har behov for det. Og når det plutselig blir stengt i en uke et sted, så påvirker det hele verdikjeden eller prosessen. Så det var litt... Sånn som man ikke har tenkt over fra før, at det kan stoppe opp så mye i hele verden. Men heldigvis så skjer det ikke på samme tidspunkt.

 

Silvija: Nei. Men det er et veldig godt eksempel på en av disse sorte svaner... Vi har snakket om pandemier før, men jeg tror at de fleste av oss kan med hånda på hjertet si at vi ikke klarer å forestille oss alle de konsekvenser noe sånt kan ha. 

 

Jarle: Nei, og vi har vel enda ikke fått vite alle konsekvensene heller. Det blir veldig spennende, men vi håper at ting normaliserer seg etterhvert.

 

Silvija: Hva definerer deg som leder?

 

Jarle: Det er jo egentlig et vanskelig spørsmål som jeg ikke går og tenker på daglig... Hehe. Nei, jeg læret en gang av en leder jeg hadde selv, at ikke kom inn døren min med et problem, kom inn døren min med et forslag på løsning. Så det prøver jeg å få litt gjennom hos de som jeg jobber i lag med. For ofte så er det de som sitter på problemet som kjenner den beste løsningen, og har alt grunnlaget for å ikke bare overlate det til nærmeste leder. Så det prøver jeg å imprente litt, og det fungerer. Og det er ikke fordi jeg er arbeidssky selv. Men jeg syns det var bra prinsipp å ha, når du kommer med et problem, kom hvert fall med et forslag til løsning. Si hva ulempen med ditt forslag er da, men hvorfor du allikevel tror det er best.

 

Silvija: Ja. Fin måte å ansvarliggjøre. Har du et slags livsmotto? Noe som du ville hatt skrevet rett over senga så du få det første ting når du står opp?

 

Jarle: Ta det med godt humør, det må kanskje være livsmottoet.

 

Silvija: Ta det med godt humør.

 

Jarle: Ja... Gladlaks, ja. Jeg husker en gang, det var en som spurte meg på videregående skole "si meg, Jarle, liker du å gå på skolen?" "Nei, jeg ville heller vært hjemme." "Ja, hvorfor er du så glad hele tiden, hvorfor smiler du hele tiden?" Det blir litt det at selv om du ikke er der du ideelt sett skulle ønske du var, er det ikke noe vits i å sture av den grunn.

 

Silvija: Make the best of it?

 

Jarle: Ja. 

 

Silvija: Jeg tror det er noe som de fleste av oss kanskje må ta med litt mer. Veldig flott. Jarle Solemdal, viseadministrerende direktør i Salten Aqua, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke nytt rundt hele verdikjeden i lakseproduksjon.

 

Jarle: Bare hyggelig.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider Lørn.Tech

Quiz for Case #C0672

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0672 OCEANTECH Ny verdikjede i lakseproduksjon - med Jarle Solemdal

1 / 3

Hva slags rogn er det forsket mest på å utvikle videre?

2 / 3

Hvilke styrker mener Jarle vi har innen lakseoppdrett i Norge?

3 / 3

Hva slags teknologi bruker man mye av i lakseoppdrett?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: