LØRN Case #C0673
Miljøvennlig støperiteknologi med induksjonsvarme
Hvordan kan man bruke grønn vekst i salg og markedsføring? Og hva er det beste og hva er det værste med å være gründer? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i effee induction, Eirik Belland, om det å sette i gang uten helt å vite hvor man skal.

Eirik Belland

Daglig leder

Effee

"Det ligger ofte store barrierer i det å endre en prosess, fordi det oppleves som risikabelt å endre på status que. Derfor må du være mer enn bare 2-3% bedre enn alternativet."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 41 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Pappa til Alfred og Sara. Gift med Marie. Er glad i mennesker og å prate med folk. En faglig allrounder – litt for utålmodig til å bli ordentlig flink i noe.

Hva gjør du på jobben?

Salg/kundekontakt, forretningsutvikling, produktutvikling, finansiering, IPR-ansvarlig, regnskapsansvarlig, prosjektleder med mer. Prøver først og fremst å legge til rette for og være en god hjelper for våre fantastiske medgründere og ansatte.

Hvordan kjører du innovasjon?

Vi jobber nær kundene og tester konsepter tidlig med skisser og 3D-printede modeller. Vi forsøker også å bygge nedskalerte modeller og maskiner for å kjøre fysisk testing raskt (rapid prototyping).

Hvorfor er det spennende?

Vi får muligheten til å ansette folk, bygge verksteder, jobbe internasjonalt, skape nye produkter, lande nye kunder, og mye mer.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Ny støperiteknologi som sparer 35% strøm per metallstøp og krever nær halvparten av metallmengde sammenlignet med gammel teknologi. Ellers har jeg startet opp et annet selskap, Corron AS.

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

– Hva blir fremtidens energibærere? Tesla er et interessant «prosjekt» som utfordrer

– Hvor får vi energien vår fra i fremtiden? Bill Gates sitt prosjekt som bruker utarmet uran

– Industriparken i Mo i Rana

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Etikk og moral, samt digitalisering/robotisering.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er dyktige på å kjøre prosjekter og på «engineering to order»-produkter (korte serier).

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Vi har to lokasjoner i Norge, en i Sverige og en i India (utenom agenter), og Covid-19 har, paradoksalt nok, ført oss betydelig nærmere hverandre. Samspillet mellom har blitt styrket, og vi klarer nå å utnytte hverandres gode egenskaper på en mye bedre måte enn før Corona.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg verdsetter alle jeg jobber med høyt, og er ikke redd for å si det. Jeg prøver å være en tilrettelegger for ansatte som gir trygghet, tillitt og retning.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Det er viktig for verden og det er motiverende både for ansatte og meg. Det gjør også bedriften mer attraktiv for nye ansatte.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Gjør det som betyr mest for andre, og for deg selv.

Hvem er du, personlig og faglig?

Pappa til Alfred og Sara. Gift med Marie. Er glad i mennesker og å prate med folk. En faglig allrounder – litt for utålmodig til å bli ordentlig flink i noe.

Hva gjør du på jobben?

Salg/kundekontakt, forretningsutvikling, produktutvikling, finansiering, IPR-ansvarlig, regnskapsansvarlig, prosjektleder med mer. Prøver først og fremst å legge til rette for og være en god hjelper for våre fantastiske medgründere og ansatte.

Hvordan kjører du innovasjon?

Vi jobber nær kundene og tester konsepter tidlig med skisser og 3D-printede modeller. Vi forsøker også å bygge nedskalerte modeller og maskiner for å kjøre fysisk testing raskt (rapid prototyping).

Hvorfor er det spennende?

Vi får muligheten til å ansette folk, bygge verksteder, jobbe internasjonalt, skape nye produkter, lande nye kunder, og mye mer.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Ny støperiteknologi som sparer 35% strøm per metallstøp og krever nær halvparten av metallmengde sammenlignet med gammel teknologi. Ellers har jeg startet opp et annet selskap, Corron AS.

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

– Hva blir fremtidens energibærere? Tesla er et interessant «prosjekt» som utfordrer

– Hvor får vi energien vår fra i fremtiden? Bill Gates sitt prosjekt som bruker utarmet uran

– Industriparken i Mo i Rana

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Etikk og moral, samt digitalisering/robotisering.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er dyktige på å kjøre prosjekter og på «engineering to order»-produkter (korte serier).

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Vi har to lokasjoner i Norge, en i Sverige og en i India (utenom agenter), og Covid-19 har, paradoksalt nok, ført oss betydelig nærmere hverandre. Samspillet mellom har blitt styrket, og vi klarer nå å utnytte hverandres gode egenskaper på en mye bedre måte enn før Corona.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Jeg verdsetter alle jeg jobber med høyt, og er ikke redd for å si det. Jeg prøver å være en tilrettelegger for ansatte som gir trygghet, tillitt og retning.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Det er viktig for verden og det er motiverende både for ansatte og meg. Det gjør også bedriften mer attraktiv for nye ansatte.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Gjør det som betyr mest for andre, og for deg selv.

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Effee
Perspektiv: Forskning
Dato: 200417
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


GründerskapStøperi TeknologiGrønn vekstKonkurransekraft

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Lytt #C0673

Video for Case #C0673

Tekst for Case #C0673

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn i samarbeid med SIVA. Navnet mitt er Silvija Seres, temaet i dag er produksjonsteknologi, og gjesten min er Eirik Belland, som er daglig leder i Effee induction AS. Sa jeg det riktig, Eirik?

 

Eirik Belland: Ja. 

 

Silvija: Hjelp meg å forstå navnet, Effee, hva står det for?

 

Eirik: I utgangspunktet går det tilbake til det første produktet vi startet med, som er støperiteknologiprodukter, der vi utvikler noe som heter en materteknologi, og på engelsk så er mating feeding, og vi gjøxr det mer effektivt enn andre, så derfor kalte vi det for efficient feeding, eller Effee, da, som er forkortelsen.

 

Silvija: Veldig kult. Da husker vi navnet. Eirik, denne her serien som vi lager i samarbeid med SIVA, har som overskrift "vekst gjennom grønn omstilling". Og vi kommer til å snakke om hvordan dere fikk til vekst, gjennom innovasjon, teknologi, men også bærekraftige løsninger. Vi tror det ligger veldig store muligheter i å løse mange av de 17 bærekraftsmålene fra FN. Dere tar tak i flere av de direkte eller indirekte, og gjennom dette skaper dere god business. Vi skal også snakke litt om omstilling og ikke minst om omstilling under kriseforhold, sånn som vi alle opplever for tiden. Det blir veldig spennende å høre hva deres viktigste læringspunkter er fra det verden opplever nå. Før vi gjør alt det der, håper jeg du kan fortelle oss litt om Eirik; hvem er du og hva driver deg?

 

Eirik: Jeg heter jo Eirik Bjelland, jeg er vokst opp i Vest-Telemark de første åra, og så Bø i Telemark de neste årene. Så jeg er en bygdegutt sånn sett. Så har jeg studert 5 år i Trondheim på NTNU, studerte sivilingeniør i materialteknologi. Og da jeg var ferdig der så begynte jeg å jobbe i Molde som en regional trainee, og da fikk jeg jobbe i Oshaug metall, som er et metallstøperi. I dag er jeg faktisk på eiersiden til det selskapet. Vi har startet i National Oilwell Varco, i oljebransjen, og også i Access der jeg jobba med inspeksjon. Så jeg fikk jobbe med alt i fra produksjon, engineering og inspeksjon av utstyr som har stått ute, offshore, i 20-30-40 år, så det var en veldig spennende start. Etter det jobba jeg videre i oljebransjen som materialingeniør og som prosjektleder på både store kranprosjekter til offshore-plattformermer, og kjørte globale utviklingsprosjekter i National Oilwell. Så da kom oljenedturen, og da ble det etter hvert min tur. Så i runde tre i National Oilwell, da vi hadde gått fra sånn ca 500 ansatte til type 120-130 ansatte, så fikk jeg lov til å slutte der. Hadde hatt noen utrolig fine år der, også ga det meg muligheten til å starte noen nytt. Så da gikk jeg over veien til mine venner hos Oshaug metall som jeg hadde en veldig god relasjon til, spurte tirsdagen etter jeg var oppsagt om vi skulle starte et selskap, og på fredagen så var det godkjent i styre med de. Så da var vi i gang, da. Så det ble jo en opptur for min del, i en ellers litt kjedelig situasjon.

 

Silvija: Ja! Og da starta du egentlig med en ide om å produsere metallkomponenter mye mer effektivt enn før?

 

Eirik: Ja, og jeg skal ikke ta æren for den ideen, for den kommer egentlig fra SINTEF tilbake på 90-tallet. Men mens jeg var trainee hos Oshaug så fikk jeg nyss i at de jobba med den ideen litt, og det ble kjørt et prosjekt som viste at konseptet fungerte. Men på grunn av litt kapasitetsproblemer, og det at Oshaug metall er en produksjonsbedrift og ikke har jobbe så mye med produktutvikling, så ble nok det lagt litt tilbake i skuffen. Men så kom jeg ut med ganske mye produktutviklingserfaring, internasjonal erfaring, og de med sin verdensledende kunnskap om støperiteknologi eller støperiproduksjon, da. Så da tenkte jeg at vi var en god match.

 

Silvija: Ja. Hva var SIVA sin rolle i denne omveltningen din?

 

Eirik: SIVA har vært med hele veien, via Protomore Kunnskapspark og Ålesund kunnskapspark, som har vært en enormt god støtte for meg. Og jeg har kanskje innsett det mer og mer som tiden har gått, hvor viktige de har vært-. For jeg starta jo opp med bare meg selv, og det er klart at når du skal drive fram et selskap på egenhånd, med finansiering, produktutvikling, håndtere teams som du til å begynne med leier inn, så blir det mye på en selv, og det er fryktelig mye arbeid. Og det å ha noen nøytrale å diskutere med som har mye kunnskap om det jeg skulle til med, det har vært fryktelig viktig.

 

Silvija: Veldig bra. Fortell litte grann også da om Effee-veksten.

 

Eirik: Ja. Det starta som sagt med meg alene, også fikk vi inn en leverandør av produksjonsutstyr som het Induction Spares and Service, som er Helge Olav Strand i fra Bø som hadde starta opp det sammen med en inder som het Kumar, og de to har jobbet i induksjonsbransjen i en mannsalder, og har et stort nettverk der.

 

Silvija: Eirik, kan jeg avbryte. Kan du for både my benefit og våre lyttere forklare litt hva induksjon er i denne sammenhengen?

 

Eirik: Ja. De fleste nå for tiden har vel en induksjonsovn i huset, som de varmer maten sin med. Men det er at du bruker det vi kaller for en induksjonspole, som vi kaller kobberrør eller en annen kobberkonstruksjon, som du setter vekselstrøm på, og den vekselstrømmen induserer varme i strømledende materialer, for eksempel metall. Så veldig mye av det vi omgir oss med, har vært borti induksjonsvarme, faktisk. I bilen din, så har du komponenter som er herda med induksjon, i transformator og i generator, til og med tappekrana, vannkrana, hjemme er ofte lodda sammen med induksjon. Så vi omgir oss med veldig mye som induksjonen har hatt en finger med i spillet på. Så det som induksjon typisk gjør, i motsetning til vanlig elektrisk motstandsvarme og andre ting, er at du får en veldig lokal varme, repeterbar varme, og veldig energieffektiv varme. For du varmer kun det du ønsker å varme, og ikke alt som ligger rundt.

 

Silvija: Og dette bruker dere da til å støpe metall? Smelte og støpe metall?

 

Eirik: Vi bruker det egentlig til å holde smelte flytende i støpeformene, for når du fyller opp en støpeform med smelte, og etterhvert som det metallet størkner, så krymper metallet. Det betyr at hvis du ikke har et flytende smeltereservar som holder seg flytende helt til komponenten er ferdig størkna, så vil du få et hulrom, fordi metallet krymper når det størkner. De materne som etterfyller metallet hele veien i dag, de må være kjempestore, for de må holde seg varme i kraft av seg selv. Store ting størkner saktere enn små ting. Så det vi gjør, og det vi ser at de typisk utgjør opp til halvparten av vekten i støpeformer, så det vi gjør er at istede for at den holder seg varm av seg selv, så holder vi den matersmelta varm med induksjon. Og da, som et eksempel, kan jeg si at vi har støpt komponenter som veide 1150 kilo og materen veide rundt 850. Vi tok ned matervekta fra 850 til 34 kilo. Med like gode resultater. Så det høre for godt ut til å være sant-

 

Silvija: Fra 850 kilo til 34 kilo!? Under 10%?

 

Eirik: Ja, vi trodde ikke på det selv før vi så det. Så, ja. Det er en enorm økning i utbytte, og en vanvittig besparelse i metall og i strøm.

 

Silvija: Så det du også sier, er at hvis man må lage kjempestore komponenter, la oss si noe som man før måtte brukt 2 tonn til å produsere, så kan dere produsere for 1,1 tonn?

 

Eirik: Ja, cirka. Sånn rundt der.

 

Silvija: Kjempespennende.

 

Eirik: Så det gjør jo at støperier kan støpe større ting over natta, eller flere ting samtidig. Så de kan øke kapasiteten sin uten å gjøre store investeringer i større ovner og sånt som krever lang tid. Så fra den ene dagen til den andre kan de i utgangspunktet øke-

 

Silvija: Doble? Nesten?

 

Eirik: Ja, eller jeg skal ikke si doble, men hvert fall en bra økning, da.

 

Silvija: Også kom da Kumar som kunne lage disse ovnene.

 

Eirik: Riktig, Kumar og Helge Olav. Og de har vi nå slått oss sammen med, så nå er vi et felles selskap hvor vi har samlet alt eierskapet i det vi kaller for Effee Induction. Så nå har vi meg, i Ålesund, så har vi et verksted nede i Bø som Helge Olav driver, også har vi en doktormetallurg i Malmø i Sverige, i en satellitt der, også har vi et verksted og 17 ansatte ca borte i India, i Bangalore.

 

Silvija: Og det dere lager er egentlig da produksjonsutstyr til disse smelteverkene?

 

Eirik: Ja, blant annet. Vi leverer også til bilindustrien, elektroteknisk industri og andre ting. Men det som kanskje er aller mest miljøvennlig og bærekraftig i denne sammenhengen, er støperiteknologien som vi nå lanserer i løpet av... Vi skulle egentlig vært 8. april og lansert i CASTcon i England, men det ble jo utsatt. Så det er nå i disse dager vi går ut med det.

 

Silvija: Ja. Vi kommer også tilbake til hvordan dere eventuelt kan bruke ergometrene rundt grønn vekst i salg og markedsoppbyggingen. Der er det ett eller annet veldig spennende som har skjedd bare de siste 12 måneder, hvor verden har gått fra å tenke på hele bærekraftsproblematikken og disse 17 bærekraftsmålene også videre, som en slags plikt som man må bare krysse av på noen årsrapporter, også videre, til faktisk å se de store mulighetene i dem. Det er akkurat som om vi har begynt å tenke på handling på alvor de siste 12 måneder, og det tenker jeg må være veldig god timing i forhold til deres posisjon nå. Men før vi går dit, Eirik, har jeg lyst til å spørre deg lit til om deg selv. Du har vært veldig profesjonell i din gjennomgang av CV, men hvem er du som person?

 

Eirik: Jeg er glad i folk, glad i de rundt meg. Jeg er alltid, på en måte, litt rastløs. Eller ikke rastløs, men jeg er alltid på vei et sted. Men på samme tid så tror jeg at jeg blir oppfattet relativt rolig av de rundt meg. Jeg er vel litt som den anda som svømmer, som ser rolig ut i overflaten, men så går beina under. Også har jeg barn, som jeg er veldig glad i, åpenbart, og bruker så mye jeg kan med de. Jeg har Alfred på 2 og Sara på 5.

 

Silvija: Som er ute på trampolina nå?

 

Eirik: Ja, jeg satt opp trampolinen i dag tidlig før jeg hadde møter, ja.

 

Silvija: Veldig bra. Og du har en kone som kan fikse alt, inkludert hodetelefoner? Så er du glad i musikk?

 

Eirik: Ja, absolutt. Jeg hører stort sett alltid på musikk. Jeg har spilt i band da jeg var yngre, da spilte vi alt fra jazz til swing-musikk til hardmetall, så jeg var litt allrounder der og, da.

 

Silvija: Så gøy. Hva slags instrument har du?

 

Eirik: Gitar, bass og piano er det jeg primært spiller, da. Så jeg er ikke noe rå god, men det er godt nok til at man kan ha det artig.

 

Silvija: Godt nok til at man nyter det, og det er hele poenget, tenker jeg.

 

Eirik: Akkurat.

 

Silvija: Veldig gøy, da går vi videre. Altså, gründer. Du har gått litt motsatt vei når det gjelder gründerskap, du har ikke startet som gründer og gått til et stort selskap, men du har vært i store selskaper, internasjonale selskaper, også har du blitt gründer til slutt. Hva er det beste og hva er det verste med å være gründer, når du også har erfart det andre?

 

Eirik: Det er veldig deilig å være den, sammen med teamet og styre rundt seg, som setter retningen på selskapet, som kan gripe spennende muligheter som kommer opp. Det er utrolig god følelse å kunne ansette folk og gi arbeid til folk. Det føles veldig godt, altså. Og i tillegg kunne skape nye produkter som verden ikke har sett før, det er jo en utrolig deilig følelse. Også så klart, det som er krevende med det, er at det kreves mye jobb. For min del, jeg jobber gladelig mye, men så er det en del folk rundt som må ta en del av den støyten. Det blir mye reising, mye jobbing. Så jeg prøver alltid å fokusere på å være... Det er mye annet jeg salderer enn jobb og familie for tiden, da, for å si det sånn. Men det er klart, de som er hjemme tar en minst like stor del av det å starte et selskap som gründeren gjør. Hvert fall i min opplevelse. 

 

Silvija: Ja. Jeg tenker at jeg er gründer gjennom Lørn, og det er det vanskeligste jeg har gjort i livet mitt. Det er veldig mye lettere å være investor og styremedlem og, egentlig, leder i et etablert selskap. Den største forskjellen for meg, er at det er altoppslukende å være gründer, på en måte som at det liksom... Det er ikke noe sted å gjemme seg, ikke engang i sitt eget hode, for alt det som burde gjøres. 

 

Eirik: Man blir litt sånn besatt av det man holder på med. Man går og sviver hele tiden, alltid. Våkner opp om nettene, og tenker på ting, og... Dagen, kvelden, morgenen, når som helst. Kaller det jobby.

 

Silvija: Jobby? Ikke hobby, men jobby? Jeg syns det var veldig morsomt uttrykk. Samtidig så er det forferdelig givende, også. Akkurat som du sa, man er med på å skape, og det å kjenne på den skaperkraften, særlig når man føler at det man gjør er relevant for både business og for verden. Og det er der jeg syns det er veldig spennende kobling dere har. Også lurer jeg litt på, hvor mye var motivasjonen i bærekraft, og hvor mye er det at man skjønte... Litt sånn høna og egget, da, i forhold til bærekraft versus forretningsstrategi?

 

Eirik: Jeg tror det er viktig, når du skal gå inn på bærekraftige løsninger, at du må være mer enn 2-3% bedre enn alternativet. Du må virkelig være bedre. I hvert fall etter min erfaring, for da er det lettere å dra prosjekter, det er lettere å skaffe finansiering, og ikke minst så er det lettere, som er det viktigste, å få kunder.

 

Silvija: Unnskyld, være bedre på hva? På pris, effektivitet, eller bærekraftsmålefaktorer?

 

Eirik: Jeg tror man må være bedre på det meste. Ikke på pris, vi er dyrere med det vi leverer, men vi må jo vise... De må jo kjøpe inn en utstyrspakke som er en engangssum, men vi må vise da gjennom RHI-beregninger at de får regna det tilbake veldig raskt, og at de begynner å tjene penger etter kort tid, når de velger vår løsning. Så det må være lønnsomt for kundene. Og det må være betydelig mer energibesparende for at store selskaper... Ofte så ligger det store barrierer i det å endre en prosess, for risikoen oppleves ofte som stor fra å gå til status quo til noe nytt. Og hvis du er litt bedre, bare, så er det fryktelig vanskelig å løfte en slik endring.

 

Silvija: Også når dere har funnet ut at dere klarer å skape den effektiviteten, så gikk dere da, på en måte, full monty, da, bærekraftsmessig, eller? Hvor mye fokuserer dere på å fortelle verden om bærekraftsaspektene i det dere gjør?

 

Eirik: Det som er mitt problem, er at jeg er ganske sjenert i offentligheten, så jeg har ikke fortalt så mye til verden om det. Men i alle prosjekter vi kjører, så er det elementer av bærekraft. Det vi gjør til elektroteknisk industri, så går vi fra gass til elektrisk strøm, for eksempel. Og våre kunder, igjen, som er da brukere av transformatorer også videre, hele verden skal jo elektrifiseres, og da er vårt utstyr viktig i den prosessen. Så det går gjennom verdikjeden, bærekraftselementet, i det vi gjør. Og vi leverer en veldig energieffektiv varme, uansett hvilket segment vi leverer inn i. Så det er egentlig, sånn vi ser det, et bærekraftig produkt vi har i ulike segmenter.

 

Silvija: Nå må jeg kommentere litt fra min erfaring med Fast Search and Transfer, som lagde kanskje verdens beste søkemotor samtidig med Google. Men vi var veldig gode på salg internasjonalt, men det var veldig forskjell på nordmenn og amerikanere der, hvor nordmenn sto for quietly confident, good technology, også stod amerikanere for den råe markedsaggresjonen. Og de var veldig mye bedre på å tvinge oss til å snakke med litt store ord om de fordelene vi har. For jeg syns vi nordmenn er litt for beskjedne generelt, på den fantastiske teknologien vi lager. Og jeg tror vi går glipp av både markedsmulighet.., altså, det er litt sånn, what good is a sundial in the shade. Altså, solklokker må ha sol for å kunne vise tid, ikke sant. Og jeg tenker at vi skylder verden, og vi skylder norske skattebetalere å fortelle dem hvor fantastisk den teknologien vi lager egentlig er. Så dere må skryte mer, hehe.

 

Eirik: Absolutt. Det er jeg helt enig.

 

Silvija: Også lurer jeg på hvor flinke er folk til å etterhvert forstå de bærekraftsargumentene som dere kommer med?

 

Eirik: Jeg tror, som du sier, at det er en endring de siste tolv månedene, og jeg tror endringen blir større fremover også. Det går fra å være en avkrysning på en liste, til at det faktisk er noe de ser de må ta tak i. I tillegg så kommer det mer og mer, kall det insentiv fra myndigheter, om å bli energieffektiv. Så du får et drag mot at de som er energieffektive får tilskudd til å kjøpe utstyr, får fradrag på kostnadene sine for å bli mer energieffektiv, som er en sånn konkret driver i sammenhengen, da. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om det er noen spennende nye dilemmaer som du møter gjennom jobben din. For eksempel, man snakker mye om 3d-pringing. Er det fortsatt på leketøy-stadium, eller føler du at det er et område som kanskje kan konkurrere med deres måte å forme om ting på?

 

Eirik: Nei, jeg tror det er kommet for å bli, tror jeg. Det som skal bli veldig spennende, er å se hvor går grensen mellom om det lønner seg å støpe og når det lønner seg å printe. Jeg har veldig lyst til å begynne å printe komponenter, både i maskinene og i utstyret som vi leverer, for å kunne gjøre mer produksjon her i Norge, og for å kunne lage mer geometrisk riktige produkter, da. Klart, skal du støpe en propell på to tonn, eller skal du printe opp den, så vil det ta hvert fall, per i dag, forholdsmessig mye tid i forhold til å fylle opp et hulrom med smelta metall. Men så tror jeg også at 3d-printing kan åpne opp for å lage sterkere, slankere strukturer som gjør at du kan produsere større enheter etterhvert, raskere, likevel. Så fasiten har vi ikke sett enda. Jeg har veldig tro på 3d-printing som teknologi, og ja. Jeg ser ikke det som noen trussel, jeg ser på det som en mulighet for oss.

 

Silvija: Jeg spurte deg om du har, eller hvor du henter inspirasjon fra, og du nevnte flere internasjonale, og noen nasjonale prosjekter. Du nevnte Elon Musk, rett og slett, hans Tesla-prosjekt. Også nevner du Bill Gates prosjekt rundt utarmet uran, også snakker du om industriparken i Mo I Rana. Og jeg har lyst til at du skal si litt om hvorfor de inspirerer deg, disse tre.

 

Eirik: Ja. De to første, Elon Musk og Bill Gates, det er jo sånn sett kontroversielle prosjekter. Og Elon Musk, du kan sikkert både like og ikke like han, men det han har fått til syns jeg er ganske fascinerende, altså. Han har gått inn i en gigantisk industri og røsket opp alt ved rota, og endrer ikke bare produkt, men på en måte hele verdikjeden og forretningsmodellen rundt det å ha en bil og det å ikke ha en bil, og tenke mobilitet på en annen måte enn før. Og det er klart, han har jo alt å tjene på å lykkes med det, men en del andre av disse store bilselskaper har relativt sett mye å tape på det, for de har så mye investert i dagens måte å gjøre det på. Klart, vi har nå to biler her, det er det veldig mange som har, som brukes maks en halvtime om dagen. Det er mye ubrukt kapasitet, og jeg er ikke like overbevist om at vi kommer til å trenge like mange biler i fremtiden som vi har i dag. Og det ser det ut som han Elon Musk rigger seg for nå, ved å ha kontantstrømmer fra mange områder enn å bare selge bil. Så jeg syns han har guts, det kan man si i hvert fall.

 

Silvija: Og uran-prosjektet?

 

Eirik: Ja. Verden trenger jo stabil strøm og en miljøvennlig strøm. Og prosjektet til Bill Gates, jeg vet ikke hva som er riktig og ikke riktig, men det som er spennende med å bruke utarma uran med ny sikrere teknologi, så er det ikke på samme måte, som jeg har forstått det i hvert fall, en like stor fare for at det kan utvinnes atomvåpen med produktene som brukes, og ikke minst med at de kan brukes i så enorme deponier som ligger rundt omkring, med utarma uran, og bruke det om igjen for å få ut restenergien fra det. Det var sagt i en dokumentar at ett deponi i USA kunne forsyne hele USA med strøm i 130 år med den teknologien de hadde utviklet. Så de var ikke redde for å bruke store ord, i hvert fall. Så får vi håpe at det er sant, da.

 

Silvija: Ja, også Mo i Rana.

 

Eirik: Ja, jeg må innrømme at jeg kjenner ikke veldig godt til miljøet, men jeg var der på en støperikonferanse en gang, og fikk høre visjonene og planene de hadde, og de brukte disse store ordene som inspirerte meg mens jeg var der. Så det at de tør å satse industrielt i Norge syns jeg er innmari kult. I tillegg så har de veldig mye energikrevende industri der oppe som genererer mye avfall. Avfallsstrømmer som genererer mye restvarme. Og de har funnet en måte å utnytte disse her verdiene mellom selskapene. Så det som er avfall fra en, er innfallsmateriale i en annen bedrift. Restvarmen går til byen, går til fiskeoppdrett, eller... Hva var det de sa for noe, i 2015 var det 313 GWh som var gjenvunnet på ett år. Og målet er 400 hundre, da. Så jeg ser for meg at de får til det. Så det syns jeg var en innmari artig, og litt sånn motstrøms satsning i Norge, sammenlignet med resten av industrien i Norge, som kanskje har sett en mer nedadgående trend, med unntak av fiskeri.

 

Silvija: Du, jeg liker egentlig de store tankene dine, på mange nivåer. Det er en ting du ikke har nevnt i denne samtalen enda, og det er dette andre selskapet ditt, som du egentlig ikke har tid til å holde på med enda, men har fantastisk spennende ide om å fikse rustproblematikken for alle ting som står i sjø?

 

Eirik: Ja, det er jo veldig spennende. Det er noe jeg starta opp parallelt med det andre, eller litt etterpå, som jeg nå forståvidt er på eiersiden av. Men jeg har ansatt en som er mye flinkere enn meg på dette her, til å kjøre selskapet, så det fungerer veldig bra. Der har vi... Det er sånn at 2,5% av bruttonasjonalproduktet ruster opp hvert år, og det er fryktelig mye penger. Da tar man ikke høyde for kostnaden ved nedtid for utstyr som ikke er i drift, mens du skifter ut... Så det er en kjempestor kostnad for samfunnet.

 

Silvija: Si det tallet en gang til.

 

Eirik: 2,5% av bruttonasjonalprodukt ruster opp, sånn ca, i året.

 

Silvija: Alle skip, plattformer... Mærer?

 

Eirik: Fiskerianlegg, kaianlegg og alt mulig slags som står i sjøen. Og ting som forså vidt også står på land, så jeg skal ikke tilskrive alt til det som står i sjøen, for det er mye som står på land og ruster og. Men for å beskytte stålkonstruksjoner mot rust i sjø, så putter du på klumper med aluminium eller sink. Du har sikkert sett det hvis du har en påhengsmotor, så rett ved propellen så henger det små klumper med sink. Og de fungerer veldig bra, så lenge de fungerer. Utfordringa kommer når de er tæra bort, for de ruster på vegne av stålet, og beskytter stålet på den måten. Så det vi har gjort, er at vi har utviklet et konsept og patentert det som gjør at du får en deteksjon når anoden er spist opp. Så får du en varsel om at nå må den skiftes ut, i god tid. Så får du kontroll på korrosjonen. Så der jobber vi nå med ganske store internasjonale aktører, for å få det ut i verden. Så der er vi også-

 

Silvija: Nå skjønner jeg... Det er et nydelig, nytt uttrykk her, som heter smarte offer-anoder. Så rett og slett, de forstår når de har blitt tæret bort, også kan du putte inn en ny en, som er smart på samme måte. 

 

Eirik: Riktig, så kan du følge med på utviklingen. Du har flere terskler, kan du si. For det er ikke noe som skjer over natta, ofte. Mens på en del skip, så er det nok.., så har du en del anoder rundt propellen og sånt, men skipet ellers er faktisk beskyttet av et påtrykt strømanlegg, og hvis det slår ut, da hender det seg at disse små stakkars anodene bak ved propellen må beskytte hele skipet, og da blir de spist opp i løpet av veldig kort tid. Så derfor er det også interessant på skip å kunne følge med hvis det skjer noe.

 

Silvija: Det er så utrolig nydelig, sånn gordisk knuteløsing. Relativt enkelt å implementere, og samtidig gjør jobben. 

 

Eirik: Ja, og det var hele veien målet vårt, å gjøre det så banalt enkelt som mulig, for at dette skal kunne stå i 25 år. Vi har utviklet en akustisk sendeløsning som skal kunne stå, da, i 25 år, på batteri. Så det har vært en krevende øvelse.

 

Silvija: Eirik, du er tydelig vis veldig god på teknologi, og liker teknologi. Men hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

 

Eirik: Det er jo helt åpenbart, som du snakket mye om, at digital kompetanse blir fryktelig viktig. Å kunne høste verdi av all den informasjonen som vi har tilgjengelig, både fra maskiner og fra infrastruktur og hvor det nå skulle være. Også tror jeg også at vi må passe oss for å ikke glemme å være flinke til kunsten å bygge gode fysiske produkter. Vi kan ikke spise en app, vi må ha utstyr som kan transportere varer, vi må ha utstyr som kan løfte fra skip og over på kaia. Det høres banalt ut, men sånne ting må vi fortsatt ha. Og jeg tror at i fremtiden, så trenger vi også en del kunnskap om etikk. Så vi trenger kloke hoder, flinke never og varme hender.

 

Silvija: Og mye mot.

 

Eirik: Og ikke minst mye mot, ja.

 

Silvija: Jeg tror ambisjonene henger sammen med positivt fremtidsbilde, og det er en av de tingene som vi har mye av i Norge. Noe av det som forundrer meg, som en innvandrer i Norge, er hvor lite bevisste vi er den verdien som ligger i den tilliten vi har til hverandre, da. Og troen på at dette fikser vi. Vi har gode politikere, vi har gode institusjoner. Vi kan mye, vi har god infrastruktur. Ser du noen spesielle fordeler med å gjøre det du gjør akkurat fra lille Norge?

 

Eirik: Ja, absolutt. Som du sier, veldig mye i Norge er tillitsbasert, så vi må naturligvis passe oss for å ikke bli naive når vi jobber internasjonalt. Samtidig så tror jeg det at måten vi møter hverandre og andre på i Norge, gjør det motiverende, hvert fall i min opplevelse, og for folk utenfor Norte å jobbe med også, og jeg opplever det veldig i verkstedet i India. Første gang jeg var der var folk sånn "yes sir, hello sir", også andre og tredje og fjerde gang var de sånn "hei, kom hit, nå skal vi vise deg noe, kom så sjekker vi det!" Og det er en deilig følelse når de ser at vi er like, vi er like viktige alle sammen i firmaet. Og vi har en forventning om at folk sier ifra om hvis ting ikke fungerer, og da skal de få ros for det isteden for ris. Men det er klart, det tar tid å bygge opp den type holdninger, men vi er heldige med at en del av de vi jobber med har jobba også i norske miljøer tidligere, da, kan du si.

 

Silvija: Veldig bra. Du har ikke noe spesiell litteratur å anbefale om metallurgi? 

 

Eirik: Jeg satt og tenkte, for det er mye en kan lese, naturlig vis, som jeg syns er spennende. Men det er på ingen måte et middagsbordtema for det er ganske sært. Så jeg tror kanskje folk skal lese andre ting, jeg.

 

Silvija: Jeg snakket nylig med noen av disse gutta som har vært i Sølvrushet, som er da om fiskeribonanzaen vi har nå. Også på vest- og nordkysten. Og jeg tenker at kanskje burde vi gjøre en tilsvarende serie som omtaler Norges unike evner på industriell produksjon, og hvordan vi tar denne her fjerde industrielle revolusjonen kanskje bedre enn noen andre. Men vi trenger litt sånn hollywood-touch, da.

 

Eirik: Det er klart at Norge har jo mange skarpe hoder. Jeg tror Ingeniørlønningene på globalt nivå er ganske konkurransedyktige og, også er det relativt kostbart med manuelt arbeid. Men det er klart, det å dra nytte av robotisering og digitaliseringa som kommer nå, og klare å evne å ta den inn i det vi virkelig er gode på, hvert fall industrielt sett som er en-styksordre eller engineering tråler-ordre, så tror jeg mulighetene er store. Også tror jeg det at vinduet som ligger foran oss ikke nødvendig vis er 50 år langt. Om ikke dele på 10, så kanskje dele på 5 da, i alle fall. Så vi må på en måte ta grep for at vi skal kunne ta en posisjon, så ikke vi blir frakjørt. Når du ser antall roboter.., nå har jeg ikke tallet i hodet, men antall roboter i Sverige vs. Norge, så er det enormt mange fler i Sverige, selv om vi som land er nær hverandre på mange måter. Vi har en jobb å gjøre.

 

Silvija: Ja. Du, vi står midt i covid-krisen. Jeg vet ikke lenger om jeg har lyst til å kalle det krisen, for i denne krisen kommer det også utrolig mange muligheter. Det er et nydelig ordtak som sier at når det blåser, så er det noen som bygger vindmøller, og noen søker ly. Og det er egentlig veldig mange i Norge som bygger vindmøller nå, og det er fascinerende hvor fort skolene har snudd. Vi har blitt digitalisert på fem minutter, og har egentlig bare hatt godt av det, tenker jeg. Hvilke muligheter ser du i det som skjer rundt oss, og hva var de største overraskelsene for deg?

 

Eirik: Det som var morsomt å se, i alle fall, er hvordan denne krisen har ført våre ansatte rundt omkring i verden tettere sammen. Vi har statusmøter hver dag på Teams på video, vi ser hverandre. Vi legger av og til inn kaffepauser sammen. Gjør ting for å ha det hyggelig, og kommer nærmere hverandre. Og det har vært et resultat av covid-19. Selv om vi er isolerte, så har vi kommet nærmere hverandre enn noen gang for vår del. Det har vært veldig nyttig, og nå ser vi at vi blir bedre kjent, vi får det beste ut av hverandre. Og vi har ikke jobba sammen så lenge. Siste, Johan, han ansatte vi rundt jul. Og det er klart at nå ser vi at vi svarer mye bedre på tilbud, vi kommuniserer bedre med kunde, vi kjører prosjekter bedre, som vi har gående allerede. Så det er klart det at vi har en utfordring med at India er stengt ned og har vært det siden 23. mars og blir det nå til 3. mai, så der stopper alt opp. Men likevel, så har vi engineering-støtta derfra, og kan produsere det vi har bestillinger på i Norge. Så det fungerer greit for oss. 

 

Silvija: Vi har snakket om ganske mye forskjellig, Eirik. Er det noe viktig vi har glemt? Noe vi burde fortelle verden om i forhold til måten dere jobber på?

 

Eirik: Ja, jeg tror mange gründere tror at ting må være ferdig før du går ut med det, og det tror jeg er litt dumt. Da jeg mista jobben, så solgte jeg min gamle BMW med en gang og kjøpte meg en billig Opel til 8.000 kroner. Jeg fikk gjennom Hoppid, faktisk, finansiering til å tegne opp en konseptskisse. Så da dro jeg først til noen kunder og viste de papirarket og sa "dette er det jeg har tenkt, vil dere være med?" "ja, interessant" sa de, også dro jeg hjem igjen, så fikk jeg penger til markedsavklaringsstøtte, så da dro jeg rundt og besøkte masse støperier, og da fikk jeg hjelp av en industridesigner til å lage en litt sånn glossy 3d-printa figur som jeg putta i en kakeboks. Også kjørte jeg rundt i den gamle bilen min, med den kakeboksen med den lille 3d-printa saken oppi, og kjørte... Var det 26. juni 2017, så kjørte jeg til Sverige, også viste jeg fram dette til kunder der, og alle ble med på et forskningsprosjekt som vi dro i gang sammen. Bare med veldig liten innsats, egentlig. Med en kakeboks og en plastikklump. Ja. Så det har vært helt utrolig viktig for oss, for å kunne dra dette videre, å starte tidlig og teste tidlig.

 

Silvija: Jeg tror det å sette i gang uten å vite helt hvor man skal, er noe av det som er vanskeligst med startups. Og det som er så veldig viktig, er nettopp det motet du viser, for veien blir til mens vi går. Og hadde du ikke besøkt støperiene og funnet svenskene og bare prøvd et forskningsprosjekt uten at du visste hva hele forretningsmodellen var og forsvart det til investorer også videre, så tror jeg du aldri ville kommet så langt som det du har kommet, for du har lært veldig mye mer ved å begynne å gjøre, og ved å justere det for markedet.

 

Eirik: Absolutt. Og det blir aldri ordentlig bra første gang, men likevel, lag det, test om det funker, få dokumentert effektene, også når du da skal levere produktet, så skal det skinne virkelig gjennom.

 

Silvija: Men hvis vi bare fortsetter den tanken ett steg til, jeg har lyst til å spinne med deg bitte litt på dette med startup til scaleup. For nå er dere en scaleup. Dere er 20 ansatte ca, og man mister noe av den der evnen til å gjøre alt selv, man er nødt til å delegere til teamet. Man må skape strukturer, da. Og hva var det viktigste av den jobben dere har gjort?

 

Eirik: Hva tenker du på?

 

Silvija: For å kunne fungere, da, som et ordentlig selskap? Og ikke som et forskningsprosjekt.

 

Eirik: Absolutt. Nei, det å gå fra prosjekt til bedrift, det er en helt formidabel jobb. Vi åpna dørene i juni i India i fjor sommer. Vi har hatt ordre fra dag en. Vi hadde ikke noe materiell på lager. Vi hadde ingen maskiner. Vi hadde et bord, og to ansatte. Og parallelt med at vi får en masse ordre, må vi kjøpe inn varer fra Kina, India, Italia, USA, over hele verden, etablere tollklareringsrutiner, det er så ufattelig bredspektra det du skal jobbe med... Få rutiner på å se merking i forhold til produktstrategi, ISO-sertifisering... Det er en masse arbeid som skal gjøres når du går fra prosjekt til bedrift. Da er det viktig å finne folk, for det første, finne folk som du vet er virkelig dyktige, og som vil ansette dyktige folk igjen i neste ledd. For man kan ikke sitte og ta alle beslutninger, i hvertfall etter min opplevelse, jeg har ikke arbeidskapasitet til det, jeg er ikke rask nok til det. Jeg er helt avhengig av å kunne gi tillit og ansvar til de som er, heldigvis, dyktigere enn meg i det de gjør, sånn at de kan ta de smarte valgene videre. Også prøver vi å holde de store linjene oppe i lederforaene, kan du si, og justere retningen så ofte som det trengs. Og nå, som sagt, har vi strukturert hyppige møter hvor vi går gjennom alt vi holder på med. Ikke vær en bremsekloss.

 

Silvija: Nei. Å komme seg ut av veien... Av og til å sitte stille i båten, og av og til å komme seg ut av veien, er også trikset som gründere må lære seg. Lykke til, må vi si. Det er kjempespennende prosjekt og selskap du har, Eirik Belland. Tusen takk for at du var med oss i denne podcasten med Lørn for SIVA, og for at du har lært oss masse om metallurgi gjennom ny teknologi, men også måten bærekraft kan brukes til en viktig vekstmotor.

 

Eirik: Takk for at jeg fikk være med.

 

Silvija: Og takk til dere som lyttet. 

 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider Lørn.Tech

Quiz for Case #C0673

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0673 ENERGYTECH Miljøvennlig støperiteknologi med induksjonsvarme - med Eirik Belland

1 / 3

Vi må skryte mer av oss selv. Hvordan kan vi bli bedre til å fremme og markedsføre de gode og grønne teknologiene vi har i landet vårt internasjonalt?

2 / 3

Hva er det mest miljøvennlige og bærekraftige Effee Induction bruker?

3 / 3

Hva mener Eirik det er viktig å dra nytte av i fremtiden i Norge?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: