LØRN Case #C0675
Optimismen lenge leve
Hva skal til for at vi kan få gjøre mer av det som er samfunns og miljømessig riktig? Og hvordan kan vi løfte teknologibedriftene i dette landet fra å være innovatører til å bli markeds relevante, fra start up to scale up? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende Direktør i Siva SF, Ingrid Lorange, om hvordan de sikrer at det finnes en infrastruktur for bedrifter så de kan få hjelp til å drive innovasjon.

Ingrid Lorange

Administrerende direktør

Siva

"Vi må etablere mye mer produksjon her, og nå er vi i en god tid for å gjøre nettopp dette."

Varighet: 52 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Utdanning og hobby?

Utdannet siviløkonom. Hobby: friluftsliv, skog og fjell, været og musikk.

Hvem er du, personlig og faglig?

Engasjert, optimistisk, sosial, brenner for virksomheten, tverrfaglig, «skapingeniør», analytisk og samarbeidsorientert.

Hva er essensen av det du gjør på jobben?

Ledelse, møter, motivasjon, strategi- og organisasjonsutvikling, relasjoner og rapportering.

Hvordan driver du med innovasjon?

Siva jobber med å tilrettelegge for innovasjon i hele Norge.

Hvorfor er oppdraget ditt spennende?

Fordi det er viktig for samfunnet og for Norge. Også fordi vi kommer borti fantastisk mye spennende som utvikles av andre.

Noen interessante nye dilemmaer?

Mange må prøve seg for at noen få skal lykkes stort. Vi trenger vekst og eksport, men små lokale aktører er også viktige for Norge.

Dine beste prosjekter siste året?

Ny strategi for Siva etablert sammen med alle ansatte. I tillegg «ekspertutvalget for farlig avfall», som jeg ledet høsten 2019.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og lokalt?

Folk som brenner for det de driver med, og som er samarbeidsorientert og opptatt av resultater – ikke egen posisjon. Vi får til mest når vi jobber sammen og spiller hverandre gode.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Nesten alt (medisin, biologi, ingeniørfag, kultur, økonomi m.m.), men med tett kobling til teknologi og samfunnsansvar/forståelse.

Hvilke fordeler får du ved å jobbe fra Norge?

Frihet, tillit, trygghet, natur, løsningsfokus, og «equality».

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Vi må forstå hvor privilegerte vi egentlig er. Sammen kommer vi gjennom krisen. Det er mange viktige læringspunkter med endrede arbeidsformer som vi kan bygge videre på.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Positiv, engasjert og glad i folk. Dette fungerer fordi jeg tror ansatte merker at jeg bryr meg og at vi da er et team. Jeg er opptatt av å fremheve det andre leverer. Jeg gir meg ikke, men leter alltid etter andre måter å realisere resultater på hvis jeg møter motstand – for det ordner seg til slutt hvis vi klarer å jobbe sammen.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Holdningsendringer tar tid, men mye har skjedd det siste året; sirkulærøkonomi, bevissthet rundt forbruk og villighet til å «ofre» noe, kombinert med teknologi og nye løsninger.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Hold hjertet varmt og hodet kaldt.

Hva er den viktigste tanken i vår samtale?

Vi må jobbe hardt, vi må ofre noe, vi må jobbe sammen, vi må utnytte de fantastiske ressursene vi har – og da får vi til fantastisk mye.

Utdanning og hobby?

Utdannet siviløkonom. Hobby: friluftsliv, skog og fjell, været og musikk.

Hvem er du, personlig og faglig?

Engasjert, optimistisk, sosial, brenner for virksomheten, tverrfaglig, «skapingeniør», analytisk og samarbeidsorientert.

Hva er essensen av det du gjør på jobben?

Ledelse, møter, motivasjon, strategi- og organisasjonsutvikling, relasjoner og rapportering.

Hvordan driver du med innovasjon?

Siva jobber med å tilrettelegge for innovasjon i hele Norge.

Hvorfor er oppdraget ditt spennende?

Fordi det er viktig for samfunnet og for Norge. Også fordi vi kommer borti fantastisk mye spennende som utvikles av andre.

Noen interessante nye dilemmaer?

Mange må prøve seg for at noen få skal lykkes stort. Vi trenger vekst og eksport, men små lokale aktører er også viktige for Norge.

Dine beste prosjekter siste året?

Ny strategi for Siva etablert sammen med alle ansatte. I tillegg «ekspertutvalget for farlig avfall», som jeg ledet høsten 2019.

Hvem inspirerer deg, internasjonalt og lokalt?

Folk som brenner for det de driver med, og som er samarbeidsorientert og opptatt av resultater – ikke egen posisjon. Vi får til mest når vi jobber sammen og spiller hverandre gode.

Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

Nesten alt (medisin, biologi, ingeniørfag, kultur, økonomi m.m.), men med tett kobling til teknologi og samfunnsansvar/forståelse.

Hvilke fordeler får du ved å jobbe fra Norge?

Frihet, tillit, trygghet, natur, løsningsfokus, og «equality».

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Vi må forstå hvor privilegerte vi egentlig er. Sammen kommer vi gjennom krisen. Det er mange viktige læringspunkter med endrede arbeidsformer som vi kan bygge videre på.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Positiv, engasjert og glad i folk. Dette fungerer fordi jeg tror ansatte merker at jeg bryr meg og at vi da er et team. Jeg er opptatt av å fremheve det andre leverer. Jeg gir meg ikke, men leter alltid etter andre måter å realisere resultater på hvis jeg møter motstand – for det ordner seg til slutt hvis vi klarer å jobbe sammen.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Holdningsendringer tar tid, men mye har skjedd det siste året; sirkulærøkonomi, bevissthet rundt forbruk og villighet til å «ofre» noe, kombinert med teknologi og nye løsninger.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Hold hjertet varmt og hodet kaldt.

Hva er den viktigste tanken i vår samtale?

Vi må jobbe hardt, vi må ofre noe, vi må jobbe sammen, vi må utnytte de fantastiske ressursene vi har – og da får vi til fantastisk mye.

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Siva
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200417
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Inkubatorer og næringshager InnovasjonVekst gjennom grønn omstilling Norsk konkurransekraft

Mer læring:

http://Siva.no Siva.no</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Utskrift av samtalen: Optimismen lenge leve

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Siva. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er hvordan skal vi rigges oss best for fremtiden. Og gjesten min er Ingrid Lorange som er administrerende direktør i Siva. Velkommen Ingrid.

 

Ingrid Lorange: Tusen takk.

 

Silvija: Det er vel kanskje du som sier velkommen til meg egentlig.

 

Ingrid: Ja, hvis vi hadde vært i konferansen vår så hadde jeg kunnet si velkommen til deg. Men dette har jeg sett veldig frem til.

 

Silvija: Vet du hva, jeg har faktisk sett veldig frem til deres konferanse. Jeg skulle være en liten sånn flue på veggen og konferansier og hjelpe med å koble de historiene sammen. Og jeg synes det var nydelig sett med historier \som skulle både snakke om hvordan vi rigger oss til fremtiden og hvordan det ligger masse muligheter i bærekrafts løsninger og hvordan vi skal løfte veldig mange gode teknologi bedrifter i dette landet fra å være innovatører til å være markedsrelevante. Altså fra startup til scaleup. Så kom covid også ble alt avlyst. Også har dere hoppet på en digital utgangen av konferansen hvor vi da får se mellom 10-15 samtaler som tilsvarer det som ville vært foredrag på scenen. Men vi skal også ha en digital samling på slutten som blir en slags muntlig eksamen til deltakere hvor de må faktisk ha hørt på podkastene på forhånd også kan de få være med på en spennende diskusjon hvor scenen settes av deg og dere også får vi egentlig aktivisert publikum på litt forskjellige måter. Så denne podkasten, vanligvis følger jeg en liste med 10-15 spørsmål som sammenlagt har som mål å lære folk noe nytt. Dette er en del av livslanglæring satsning. En dugnad for Norge. Det sitter veldig mye kunnskap i Norge i veldig mange distribuerte hoder. Men jeg synes ikke vi er flinke nok til å dele det med andre. og noen er heldige og får det med seg på konferanser, men det er en veldig liten utvalg av alle de som egentlig burde skjønne hva fremtiden bringer og hvordan vi rigger oss til det. Så det er utrolig spennende muligheter også for oss og få flere av oss til å få høre hvordan de som ville vært på scenen på den fysiske SIVA konferansen kan snakke nå til et mye bredere publikum. Og derfor så går ikke vi bare gjennom de spørsmålene mine, men det jeg håper er at vi kan høre ditt foredrag i en kort versjon også. Før vi gjør det så har jeg veldig lyst å bare introdusere deg litt mer for våre lyttere. Og da er det egentlig opp til deg å fortelle oss hvem du er og hva som driver deg.

 

Ingrid: Ja. Som du sa, jeg heter Ingrid Lorange. Jeg ble 50 i fjor sommer, så jeg ligger litt foran deg der skjønner jeg.

 

Silvija: Noen måneder.

 

Ingrid: Ja noen måneder foran. Men nå er jo 50 den nye ungdommen det som kommer nå. Så jeg er godt fornøyd med det. SIVA har jo kontoret sitt i Trondheim. Jeg har mann og hund som jeg sier i Oslo, så jeg pendler frem og tilbake. Også har jeg en student sønn i Trondheim, så da er jeg egentlig veldig heldig. Jeg får det beste av det beste i alle verdener. Jeg får sett sønnen min litt når jeg er der. Jeg er siviløkonom av utdannelse. Også pleier jeg å skryte på meg at jeg er skap ingeniør. For jeg er oppvokst i en ingeniørfamilie og har alltid vært veldig fascinert av  ingeniørfag og teknologi. Og jobbet også med ansvar for drift av telenettet i Telenor. Så jeg har ofte søkt mot utfordringer og jobber som også har med teknologi å gjøre. Jeg er veldig glad i tverrfagligheten i det. SÅ det er en av de tingene som driver meg jobbmessig. Så hvis jeg bare skal si litt mer privat, så er jeg typisk sånn nordmann med nisselue. Natur og friluftsliv. Drar på hytta hvis jeg har sjansen til det. Så det er litt tøft nå i covid tider, men jeg har veldig respekt for det så jeg er ikke blant de som sutrer over det. Så jeg gleder meg til å dra på hytta likevel. Så er jeg glad i musikk. Noen av de som kjenner meg godt ville hørt at jeg sier at som person så er jeg en sånn som bare prøver å bry meg om ting jeg kan gjøre noe med. Også har jeg ett litt rart unntak i det og det er været. Så jeg vet alltid værmeldinger. Og jeg kan ikke gjøre noen ting med det.

 

Silvija: De punktene jeg har hørt om deg er at du er veldig oppdatert på været.

 

Ingrid: Helt meningsløst. Men veldig opptatt av været. Og nå er jo været nydelig så det er jo veldig fint. Men jeg tror det holder om meg tror jeg.

 

Silvija: Jeg synes det er egentlig veldig sjarmerende med å være oppdatert på været eller opptatt av været. Jeg synes det kobles litt med naturen, og det er en av de tingene som er større enn oss. Og det er litt deilig at noen av disse tingene som er så mye større enn oss setter oss litt på plass også.

 

Ingrid: Ja. Det er mye fordi jeg er glad i naturen, men så er det sikkert også et naturlig resultat av at jeg har hund. For det betyr jo at jeg skal ut med den hunden hver dag. Så det er litt sånn praktisk å ha tenkt igjennom hva man må ha med seg eller huske eller ta på seg.

 

Silvija: Ja. Nydelig. Du, jeg ser også at du har vært lenge i Telenor? Hva gjorde du i Telenor?

 

Ingrid: Jeg var over 20 år i Telenor. 20 fantastiske år det og faktisk. Jeg har på en måte vært med i Telenor fra reisen fra det året Telenor ble et AS. At det akkurat hadde blitt privatisert. Og gjennom alle de årene med konkurranseutsetting og modernisering, internasjonalisering, og jobbet forså vidt også med ganske ulike ting i det. Jeg har alltid hatt base i Norge. Så de første årene så jobbet jeg med prosjekter på økonomi og på strategi og omorganisering. Jeg jobbet med funksjonen som vi skulle ha med Telia, men som vi ikke hadde. Og etter det så har jeg leder kundeservice for drift markedet. Jeg har ledet driftsorganisasjonen på nettet. Både fast og mobilnett i Norge. Og til slutt så hadde jeg ansvar for global share services. Så da jobbet jeg internasjonalt, men likevel med base i Norge. Så veldig mye forskjellig i mange år, så fant jeg ut at nå - da var jeg i ferd med å bli 50, så hvis jeg skulle gjøre noe annet så er det på tide å se etter noe nytt. Og da var Siva en helt fantastisk mulighet å komme inn i. Både å fortsette med noe som er viktig for samfunnet tett på teknologi og samtidig se så mye mer av norsk næringsliv og det gøye med teknologi.

 

Silvija: Ja. Der har jeg lyst til å gå inn på dette med Siva. Og Siva er et navn som alle respekterer og alle forbinder med noe med Innovasjon og  noe veldig stort. Men mange av oss har litt problemer med å plassere det. Det er et eller annet sted der oppe med Norges forskningsråd og innovasjon Norge. Det er en del av virkemiddelapparatet. Men kan du hjelpe oss med å forstå hvorfor det var fantastisk å bli administrerende direktør av Siva og hva er det som er kjerneoppdraget til Siva? Hvem er Siva?

 

Ingrid: Siva er et ganske lite selskap, men med et stort oppdrag liker jeg å si. Vi er 47 stykker som sitter i Trondheim og rollen til Siva er på mange måter å sørge for at vi har en infrastruktur, eller et økosystem om du vil for innovasjon og næringsutvikling. I vid forstand i hele Norge. Så det vi gjør er å forsøke å sikre at det finne selskaper - altså gode hjelpere. Det kan være næringssaker eller inkubatorer. Nå er det også testfasiliteter gjennom det som heter norsk katapult. Men også eiendommer og innovasjonssentre. Og at dette eksisterer i hele landet på en sånn måte at det er infrastruktur der hvor det er bedrifter som kan komme å få hjelp til å drive innovasjon og næringsutvikling. Og vi har ulike tjenester som leveres da gjennom stort sett det nettverket av hjelpere om du vil. Rundt omkring i landet. Som da igjen er de som hjelper gründere og selskaper der ute.

 

Silvija: Jeg vet ikke hvor mange, men 70-80 næringshager rundt omkring i landet. Eller inkubatorer da. Som har lokale og som har som rolle å samle og inspirere gründere. Kanskje hjelpe dem også i spesielle tider? Hva gjør en næringshage?

 

Ingrid: Næringshagene er lokalisert i det som vi kaller distriktspolitisk område. Det vil egentlig bare si at næringshagene er etablert på litt mindre steder rundt omkring i landet. Men det er mange av dem. Så det er til sammen 77 selskaper som vi er deleier i. Også er det henholdsvis 34 og 40 næringshager og inkubatorer. Og på en måte deler av forskjellen på dem er at næringshagene da er gjerne mer i distriktene og inkubatorene er noe mer sentralt. Men mange flere steder i landet. Så jobber de på mange måter ganske likt, men en inkubator har ofte en veldig tydelig regime og opplegg i forhold til hvordan de hjelper målbedriften gjennom det som er inkubasjonsprogrammer. Mens næringshager ofte også hjelper etablerte bedrifter med å finne måter å ta deres ideer og innovasjoner videre på og ikke nødvendigvis gjennom et inkubasjonsprogram, men gjennom rådgivning og henvisning på andre måter.

 

Silvija: Denne konferansen som skulle gått i mai hadde som overskrift: vekst gjennom grønn omstilling. Det er to veldig viktige ting her, eller det er tre viktige nøkkelord her. Det ene er vekst og det andre er omstilling, og det tredje er dette med bærekraft, eller grønn omstilling. Hva er det viktigste dere ville oppnå med den konferansen og si litt om hva ville din måte å sette scenen på vært?

 

Ingrid: Det siste er jo et vanskelig spørsmål når jeg sitter her, men det som jeg er opptatt av - jeg er grunnleggende optimist av natur. Det er nå en greie. Og når jeg synes det har vært fantastisk å begynne i Siva så er det fordi at når jeg reiser rundt i landet så får jeg mulighet til å se hvor fantastisk mye energi og innovasjonsevne det er overalt. Også kommer spørsmålet likevel om hvorfor vi ikke klarer å realisere større volumer på en god del av dette. Og hva skal til på en måte for å knekke den koden, men også hva skal til for at vi får gjort mer av det som er både samfunnsmessig og miljømessig riktig. Hvor dette med bærekraft og grønn omstilling kommer inn. Og Siva har et veldig sterkt eierskap til det som går på industribygging. Så Siva opprinnelig sto for selskaper for industrivekst. Og den aller første investeringen som Siva gjorde var i en industripark på Verdal i Trøndelag. Så vi har veldig lang historie i forhold til å være med på å sikre at det finnes konkurransedyktig industri i Norge. Og vi opplever kanskje at det har falt litt for langt tilbake til tross for regjeringens industrimelding for en stund siden. At det kan gjøres mer og mobiliseres mer for å realisere produksjon og videreformidling i Norge. Så mye av det vi har vært opptatt av å få frem i den konferansen er egentlig relatert til det.  Og vi har jo ulike virkemidler både på eiendomssiden og med koblingen til disse innovasjonssidene hvor vi tror det som så utslitt heter kraftsamling - ville kunne være med på å realisere mer av dette. Men det krever oppmerksomhet og det er hardt arbeid å få til.

 

Silvija: Også krever det litt jernhånd i silkehanske i forhold til dette med fra ord til handling. Vi er så flinke på å utrede og vi er så flinke til å snakke om at det haster. Men det å gjøre det, det å sette i gang innovasjonsprosjekter. Noe av det store paradokset med innovasjon er at i gode tider har man egentlig aldri tid til å drive med sånn radikal innovasjon. For man er bussy nok som man er for å kreve penger på inkrementell innovasjon på det man egentlig gjør. Og i dårlig tider har man som regel ikke råd til å drive med radikal innovasjon. Mens disse tider vi lever i nå krever faktisk radikal innovasjon. Og egentlig ganske radikal omstilling. Og vi har snakket om radikal omstilling både på digitalisering og på klima. Men det virker som at ingenting presser oss særlig i et land som da har det så bra som Norge hardt nok. Også kommer covid. Også digitaliserer vi på 5 minutter.

 

Ingrid: Ja, og det er jo ganske interessant. Vi merker jo det veldig tydelig også internt hos oss. For Siva har et kontor i Trondheim og jobber i hele landet, så reiser vi veldig mye. Og gjennom disse ukene så er det klart at vi har sett at det går å gjøre veldig mye mer også digitalt og over videoer. Og at denne type møter faktisk fungerer i forbausende mange sammenhenger. Og hvor du sier som at vi har blitt heldigitalisert og oppe og går på bemerkelsesverdig kort tid. Også erstatter jo det så klart ikke fult ut møteplassene, men det har likevel skjedd noe dramatisk fordi vi måtte. Og det som har skjedd gjennom covid som er relevant også i helt andre situasjoner er at det viser på en måte at vi har vært ganske bortskjemt. Men det viser også en omstillingsevne som vi har hatt i Norge veldig lenge så når vi må så kan vi. Og jeg tror det å ta med seg det nå fremover og benytte det fortrinnet og den læringen og sørger for at vi omsetter den. Og vi er nødt til å gjøre et ordentlig krafttak og mobilisere dette hvis vi skal klare å få økonomien på plass igjen. Og da må vi være villig til å ofre noe også. Vår generasjon har ikke opplevd noe når det gjelder kriser før, og her må vi tenker at her skal vi alle bidra og yte og vi skal jobbe veldig hard for å realisere en del av de ideene vi har og for å skape vekst. Også må vi våge.

 

Silvija: Jeg synes det er utrolig spennende egentlig. Du vet den reaksjonen du får når det er et sjokk man opplever. Først er det benektelse, også er det sinne, også er det trist, også begynner man å gjøre noe med det. Men alt det skjedde så fort. Vi satt der frosne foran tv-en 12 og 13 mars, også 5 dager senere. Jeg ser skolebarna mine, de gikk fra å gå på skole til å rett og slett bruke soverommet sitt som klasserom. Og etter en dag med litt fikling med nettverk og litt sånn kommunikasjonsutfordringer så funket alt. Og det er en helt ny pedagogikk lærere bruker. Og de møtes og jeg er så imponert over hvor mye og hvor disiplinert disse barna jobber. Også er jeg så imponert over hvordan lærere ikke bare er gode lærere, men hvordan de ser barna også gjennom digitale verktøy. Og jeg bare konstaterer dette med hvordan vi på de to årene om hvilken kommunikasjonskanal de skal bruke til foreldrene i skolene.

 

Ingrid: Det er fantastisk hva som har gått an. Men som jeg var innom i sted, dyr kompetanse. Vi måtte ha høyt utdannet arbeidskraft som har også den teknologi forståelsen og omstillingsevnen i egentlig ryggsekken, ikke sant. Det er egentlig bildet i Norge. Og likevel så har vi vært kanskje litt trege med å reelt å ta det i bruk. Og det finnes mange gode eksempler på at de får det til. Men jeg tror vi må ta oss denne læringen og sørge for at vi faktisk tvinger det i mye større grad til å bli en del av et integrert konkurransefortrinn. Og da kan vi gjøre mye mer på produksjonssiden enn det vi egentlig har tenkt at vi skal gjøre før. Så er det klart at det er noen aspekter i det som har vært diskusjonen i det siste som går på selvforsynthet og sikkerhet. Men man kan også koble det til miljø. Er det miljømessig riktig at vi skal sende varer rundt hele verden eller skal vi si at vi må jobbe hardt nok for at det blir konkurransedyktig herfra og det er et mål i seg selv som jeg er villig til å investere i for å realiseres da.

 

Silvija: Ja. Jeg må si at det er veldig spennende. Det sitatet jeg nevnte for deg rett før vi starte at når det blåser så er det noen som bygger vindmøller og noen som søker ly. Jeg synes det er bemerkelsesverdig mange i dette landet som bygger vindmøller nå. Jeg må skryte av en av næringshagene deres. Vi har et parallelt prosjekt med å lage en podkast serie for Buskerud næringshage. Og det er et par sånne fyrtårns personligheter der som er veldig samlende og egentlig veldig aktiviserende også. Og de har samlet folk som er super ambisiøse fra Hallingplast til Sandvoll hotell, til folk som lager veldig spennende konkret innovasjonsverksteder, til unge gründere, til gamle gründere. Og det å skape den følelsen om at landet skal gjenbygges på nytt og dette er en mulighet. Det er ganske inspirerende altså. Og det ville ikke skjedd hadde ikke dere tilrettelagt for den infrastrukturen, da.

 

Ingrid: Nei, vi tror jo det. Og det som er veldig fint er at det er helt fantastiske eksempel. De jobber veldig, veldig bra. Men det som er viktig der er på den ene siden rollen vår direkte, men vel så viktig er den indirekte med at vi sørge for at de ulike næringslivene og inkubatorene møter hverandre og lar seg inspirere av hverandre. Og sånn sett tar man den type initiativ. Og de som virkelig har driven og får til ting lærer av hverandre gjennom hele landet. Også sprer vi det. Og det er jo ikke Siva på en måte sin kompetanse. Det er ikke vi som løper rundt og videreformidler. Men vi er med på å skape et nettverk som gjør at de klarer å lære av hverandre og utvikle av hverandre. Og det er veldig, veldig inspirerende for oss også å se hvordan det faktisk fungerer og den tilbakemeldingen som vi får gjennom miljøene.

 

Silvija: Det er veldig morsomt egentlig å få lov til å snakke med mange av de eksemplene som dere hadde tenkt å invitere til konferansen. Vi har snakket allerede med Marie fra Sintef som var bak denne fantastiske rapporten om fremtids scenarioer på vekst for Norge. Men også to konkrete “doere”. Ikke forskere sånn som henne, men Kay Vestre fra både Vestre, men også fra det norske marine kompetanse i Ålesund. Men også gründeren fra Elfi som driver med smelte produksjon som halverer metall behovet. Og Eirik Belland. Og det som var så imponerende var at de klarer å finne en historisk norsk styrke. Og dette med industrielle prosesser. Også kombinerer de det med verdensledende teknologi. Noen på shipping og noen på smarte byer, og noen på metallproduksjon. Også klarer de å levere mer bærekraft for etter hvert mindre penger. I utgangspunktet koster det å rigge til disse stedene, men når du ser på langsiktig drift så er det ekstremt effektive løsninger. Og her er det en gull posisjon for Norge. Industrielle prosesser i krevende omgivelser og alle omgivelser blir krevende etter hvert på grunn av bærekraft og miljøkravene. Hvor vi virkelig har mulighet til å skinne lyset på våre helter. Og der er SIVA veldig aktive.

 

Ingrid: Jeg tror det er et veldig viktig aspekt. En ting er at Siva skal være med å sette lys på det og skape oppmerksomhet rundt det og vise frem de gode eksemplene til inspirasjon for flere. Det er kjempeviktig. Og jeg var så heldig at jeg fikk lov til å lede et ekspertutvalg for reduksjon og behandling av farlig avfall på vegne av klima og miljødepartementet i høst. Så det var utrolig læringsrikt, men også inspirerende. Og det er jo nettopp dette med at man må se at forretningsmodellene endrer seg. Det krever ofte ganske store upfront investeringer og det krever mye innovasjon å komme dit at du finner nettopp de kinderegg prosjektene som både bidrar til et redusert fotavtrykk som er konkurransedyktige med verdensledende ekspertise, og som vil bli lønnsomme. Og der er det veldig ofte sånn at det må være en av de viktigste rollene også som virkemiddelapparatet har. Nettopp til å bidra til å ta de litt over kneika. Og sørge for at noen av prosjektene blir realisert sånn at vi kan få en skala som også gjør at det blir lønnsomt og at det er langsiktig bærekraft i det. Så det har vært litt morsomt å se. Så i den sammenheng så var vi jo veldig mye i kontakt med norsk industri også. Og det er veldig mange initiativer når vi nettopp ser at det er mulig. Det er en annen oppmerksomhet i det fordi folk bryr seg mer om miljø og bærekraft nå enn de gjorde for fem år siden.

 

Silvija: Jeg har inntrykk av at bare de siste 12 måneder har det skjedd noe veldig spennende hvor vi har faktisk gått fra litt skeptiske ord til faktisk konstruktiv handling. Vi er ferdig med den debatten om det skjer og om det er menneskeskapt og om det er virkelig ille også videre. Og nå er det sånn at okei, la oss se om de som kan gjøre noe skal slippe til å begynne å gjøre noe. Og det blir veldig spennende å se hva den nye normalen etter covid blir også. Om vi faktisk klarer å bruke det som en anledning til å begynne å gjøre nye ting på nye måter. En av de tingene som jeg har vært veldig fascinert av er for ca. tre år siden så leste jeg en bok som heter fremtidens industrier - industries of tomorrow, som var skrevet av en av de gamle forsknings teknologi rådgivere i Clinton administrasjonen. Men han ville beskrive hva han mener USA burde satse på for å unngå - han er vokst opp i Detroit eller Chicago da og har sett det ekstreme forfallet. Og det er ikke bare Silicon Valley. Alle land vil bli det nye Silicon Valley. Men ingen andre kan bli det nye Silicon Valley enn Silicon Valley. Og ikke en gang hele USA kan bli det. Og hva burde man satse på? Jo man burde satse på noe man har kulturell og historiske styrker i. Og da ser man ikke sant, hva Japan satser på, hva New Zealand satser på, hva Kina, hva India, hva Russland, hva Israel satser på. Og det jeg satt og tenkte på etter den boken er at det virker som at vi i Norge ikke er bestemte eller ikke stolte nok av den utrolige historikken vi har i industriell produksjon, og dette med reguleringssystemer. Grunnen til at vi ble så rike på olje er ikke fordi vi fant så mye olje for det gjorde Venezuela også. Men fordi vi skapte den hele industrien rundt det også eksportere vi kunnskap om teknologi. Men det holder dere nå på med å rigge skjønner jeg. Med sirkularitet og avfall og gjenvinning og materialteknologi. Vi gjør det med energi produksjonssystemer. Vi gjør det med industrielle produksjonssystemer. Vi gjør det med havområder både på ressursgjenvinning, men også på transport og kanskje på aqua kultur generelt. Det er noen områder hvor Norge virkelig ruler. Jeg tror ikke vi er stolte nok.

 

Ingrid: Det er et poeng. Det ligger ikke sånn i naturen vår at vi skal være så stolte kanskje på den type ting. Og det synes jeg er litt rart. Vi er stolte på idrett, men ikke på næring. Og det er ikke logisk. Vi må bli mye flinkere. Og nå er det endelig kommet sånn at det er spesielle opplegg også for barn som er gode i matematikk. Det skulle være likt som det som vi dyrker frem barn som er gode i idrett. Så det er en refleksjon i seg selv at vi må trekke frem mer på industri. Men mye av dette er jo også det vi forsøker å gjøre gjennom satsning i norsk katapult. Der er det gjort en systematisk jobb for å finne noen områder hvor vi sier at her finnes det sterke kompetansemiljøer og ressurser i Norge. Og at da kan vi gjennom norsk katapult legge til rette for at det er testfasiliteter der som gjør at alle de som har de gode ideene, men ikke har råd til - for å sette det på spissen en smelteovn da. For å teste. Eller en sentrifuge for materialteknologi. At de har et sted å gå for å teste dette på en enkel måte og sånn sett få mye kortere vei fra ide til marked. Og måten disse katapult sentrene er utvalgt på, nå har jo vi også utlyst forprosjekt på nye sentre. Er jo nettopp basert på ganske grundig arbeid for å prøve å identifisere hvor vi tror vi har kombinasjonen av konkurransefortrinn og god kapasitet og ressurser. Og som du sier både på hav i forhold til bioteknologi så er det nå i utlysningen av fornybar energi så eksisterer det på manifactoringen på Raufoss på materialteknologi. Så det er i veldig stor grad det vi prøver å bygge. Vi tror også nå at helse er et område som vi kan løfte enda mer frem. Der har vi gode helsedata i Norge så vi har ressurser og vi har en kultur hvor det ligger til rette for at man faktisk kan teste ideer og at man har datagrunnlag også for å gjøre det. Så vi må bli flinkere til å løfte frem veldig mye flere av disse tingene fordi det holder ikke med en næring for å erstatte de pengene vi har klart å få ut av den kompetansen som vi har gjort innenfor olje og gass, da.

 

Silvija: Og nå har vi snakket ganske mye om dette å gå fra ord til handling, men jeg har lyst til å be deg kommentere litt mer på mulighetene som ligger i grønn omstilling. Altså det er klart at ting går fortere hvis man stimulerer det med initiativer, men langsiktig så er det nødvendig investering og nødvendig business. Og kan vi bruke også denne tiden vi er i nå som er uvanlig på absolutt alle mulige måter, faktisk til å “too late to catch up—but it's a great time to leapfrog”. Altså å leapfrogge i noen prosesser mot grønn omstilling.

 

Ingrid: Ja. Jeg tror det. Det er vanskelig å si akkurat hvordan, men det er en ting nettopp fordi vi er så heldige å bor i dette landet her. Så er det sånn at her er det nå en vilje og en evne til å få fra statens side å  støtte. Du skal lete lenge etter noen andre steder som har den type muligheter. Og de som nå har noen gode ideer og som tør å satse og som ser de mulighetene som også dukker opp og som vi blir mer bevisst gjennom denne situasjonen. Nå er jo muligheten der til å gå inn å investere. Og det er jo skummelt. Men som du sier så er jo vi vant til å bygge land når det blåser. Vi er et ganske hardbarket folkeferd som det heter i noen viser også. Og folk som da er vant til nettopp å jobbe hardt og komme seg gjennom tøffe tider. Jeg tror at nå er det litt sånn å ta tak i en del av de læringspunktene som dette viser oss. Bevisstheten ikke minst både rundt miljø. Og holdninger har veldig, veldig mye å si for hvordan forretningsmuligheten utvikler seg. Og holdningene til forbrukerne for eksempel endrer seg. Og de gjør det i hele verden. Så det vil skape muligheter som man bare må hive seg over og sørge for at vi invester. Og vi er opptatt av nå i dialogen med våre eiere og inn i diskusjonen av budsjetter for neste år å sørge for at vi skal ha muskler til å hjelpe flere gjennom både krisen, men egentlig primært for å bygge ny vekst, da. I landet. Sånn at det ikke er en sånn på sykehuset for å reparere og fikse noe som er galt, men reelt sett også for å bygge noe nytt.

 

Silvija: Egentlig å styrke både vekst evne, men innovasjonsevne også gjennom dette her. Og det er veldig interessant, fordi litt for mange bedrifter føler jeg har fått i panikkmodus. Og hvordan skal vi overbevise dem om at dette er faktisk tid for å satse. Jeg vet ikke engang hva regelen er for permisjon, men folk som er i permisjon og hjemme har de lov til ¨lære seg nye ting mens de er i permisjon?

 

Ingrid: Permitteringsreglene. Nå er jeg ikke ekspert for de jeg heller. Men de har ikke lov å jobbe. Men det er noe annet. For eksempel å sette seg inn i ting og kall det studere eller å lese seg opp, eller gjøre den type ting, som jeg tenker noe vi alle burde være mye flinkere til å gjøre. Enten vi er permitterte eller vi er i jobb. Og som jo er fantastisk med det dere gjør egentlig gjennom Lørn, da. Og den plattformen.

 

Silvija: Da må vi ha tid da.

 

Ingrid: Jo, så den type ting tror jeg egentlig alle må være mye flinkere til å gjøre. Og det kan man også gjøre hvis man er i en situasjon man ikke er i arbeid. Så det er litt sånn å gripe mulighetene. Men jeg tror også man kan være flinkere til å kommunisere. Jeg snakket med en av de som jobber i Startuplab også, og hvis du ser på selskap porteføljen der så er det ganske mange selskaper som har klart å gripe mulighetene og å skape vekst gjennom denne krisen nettopp fordi en del av de løsningene som de var i ferd med å utvikle ideene de hadde viser seg å vise veldig, veldig smarte akkurat nå. Så det er også noe med å snakke frem det som en inspirasjon for at flere også hiver seg rundt og sier at ja, men det kan vi også gjøre. Det tror jeg også er et poeng. Men det er de store volumene. Dette med industri. Da krever det store satsninger og det vi forsøker å gjøre på Katapult, men som jeg også tror vi må etablere mye mer produksjoner, og vi kan gjøre det hvis vi gjør det på en smart måte.

 

Silvija: Dette er utrolig egentlig god tid for Norge å etablere disse sentrene, for vi har ressurser, men vi har også infrastruktur. Altså grunnen til at skolene klarte å digitalisere over natta er fordi noen hadde allerede tilrettelagt både nettverket, men også innholdet, ikke sant. Og det er litt sånn det er med veldig mange av våre industrielle bedrifter også. Vi har veldig godt utdannede, veldig modige ansatte. Som jeg tror er egentlig kanskje best i verden på dette her med å lære seg nye måter å jobbe på. For vi har alltid måttet tilpasse oss og omstille oss nettopp fordi vi er så dyre. Du sa noe som jeg har lyst til å gå litt tilbake til, og det er at dyr arbeidskraft er egentlig ikke så dyr i Norge. Og det vil jeg veldig gjerne at du kommenterer litt. For jeg tror det er dyr og selvtenkende arbeidskraft som vi er ekstrem sterke på.

 

Ingrid: Ja. Og det har kanskje vært en litt sånn kjepphest for meg i mange år. Hvor jeg opplever man har snakket ned norsk konkurransekraft på veldig mange ting. Og jeg har forså vidt vært en del av de i perioder selv i Telenor hvor vi diskuterte outsourcing på enkelte deler av virksomheten, og hvor det på det tidspunktet fremsto som det riktige å gjøre. Og ikke nødvendigvis bare fordi arbeidskraft var billigere andre steder, men også med at da var det andre aktører som investerte mer i  blant annet teknologi fordi de hadde volum. Men jeg oppfatter at det bildet har endret seg ganske mye  nettopp fordi volumet blir litt mindre viktig når du har mye teknologi. Det er liksom den ene siden av det. Og vi har så mange som tar høy utdannelse. Og det som du også sa, selvtenkende. Men ikke bare selvtenkende, og samarbeidende og tenke tverrfaglig. Så i stedet for at man sitter på hver sin tue med hver sin lille ekspertise så er vi vant til å jobbe sammen for å løse komplekse problemstillinger. Så vi har litt mindre den der det er bare meg. Det er i større grad et samarbeid. Større respekt kanskje også for den tverrfagligheten som ligger i det. Og en akseptanse også for å få ting til sammen. Når du legger det med utdannelsesnivået og muligheten til å automatisere så er jo vår konkurransekraft egentlig helt fantastisk. Og det har jeg også sett i andre tilfeller, at ting kan stoppe opp og stå stille nettopp fordi det ikke er en kultur hvor nye ideer er akseptabelt å ta frem, eller man ikke får til samme grad av samarbeid tverrfunksjonelt enten det er for å automatisere eller finne helt nye løsninger på gamle problemer.

 

Silvija: Vi trenger det engasjementet og den optimismen som du viser, ikke sant. For alle de som bare regner på gamle forretningsmodeller og gamle tall, viser til det ene eller det andre rundt olje. Og vi setter oss veldig fort fast i noen gamle modeller. Så jeg tror det å virkelig være litt sånn tøff ”materikat” tenker jeg. Hvor det er tough love, men store ambisjoner på vegne av egentlig alle disse utrolig spennende distriktsatsningene vi har. Og egentlig, men samtidig kreve noen resultater relativt snart. For jeg tror man kan forte oss å si at dette er vi veldig gode på, og nå bruker vi fem å på å rigge oss til og om fem år er verden noe helt annet enn det som det er i dag. Og vi kan ikke gå glipp av de mulighetene vi har i dag.

 

Ingrid: Det som er viktig å huske på der tror jeg - det er kanskje teit å være glad i det, men jeg er glad i ordet disiplin jeg. For du skal ha gode ideer, vi skal få til ting sammen, altså samarbeide. Men det krever jo hardt arbeid og ganske stor grad av disiplin hvis man skal lykkes. Og i disiplin så ligger det litt den at det er ikke gøy hele tiden. Du skal gjennom en planleggingsprosess. Du skal ha ambisjonene. Men det er veldig, veldig tøff jobb. Og det er en ganske disiplinert øvelse som skal til hvis du skal klare å finansiere også. Byggingen av en fabrikk eller skalering av nye ideer. Og det at man har med seg det også og er villig tl å stå det løpet ut tror jeg er en viktig komponent også som vi må ha med. Men disiplin er et “materiakalsk” ord som du sier.

 

Silvija: Jeg tenker at ingenting blir gjennomført i kaos. Og det å lage noen strukturer som fungerer gjør saken lettere for oss alle sammen. Og kanskje ha litt sånn tydelig forståelse av roller også. Også må man være leken og ha masse rom for på en måte både sosialt kreativt samarbeid og egentlig rom for å feile underveis. Men det er noe med å ta ballen videre derfra som jeg tror er kjempeviktig. Og finne nye måter og kanskje også måle. For vi snakker om å være rigget for fremtiden, men det er veldig vanskelig å finne ut av hvordan måle. Hva er de nye KPIene. Og det er der all den bærekrafts omstillingen har slitt hittil. For de KPIene vi har går på kostnader. De kostnadene vi klarer å måle med gårsdagens produksjonsmodell eller forretningsmodell. Men vi vet ikke hvordan vi skal måle kostnader med å ikke gjøre noe. Når væren har gått tom for rent vann, eller hva betyr dette egentlig. Og det å finne nye måter å måle ting på tror jeg også er veldig viktig del av de vi prøver å rigge til her.

 

Ingrid: Ja. Og der er det også på noen områder starten av en rolle, for noen ganger setter man jo en prislapp også på en måte de tingene som ellers er vanskelig å måle. Så diskusjonen som vi for eksempel hadde i utvalget rundt reduksjon og behandling av farlig avfall dreier seg mye av hva skal til for å få til i større grad en sirkulær økonomi. Og for å oppmuntre til det på riktig måte så må man hvert fall til en overgangsfase av både det vi kaller gulrot og pisk. Det fungerer ikke bare med det ene eller det andre. Og da m å du sette en prislapp på som man forså vidt også gjør. At det koster å kaste, eller at det koster å behandle avfall som man leverer fra seg. Der må vi også som jeg nevnte tidligere - vi som både forbrukere og individer og ansatte må være villig til å ofre noe gjennom den fasen vi går inn i for å drive frem den type løsninger og grønn omstilling som vi faktisk ønsker.

 

Silvija: Ingrid, vi har snakket om ganske mange av de vanlige spørsmålene mine underveis. Hvis jeg spør deg så svarer du relativt kort på de nå. Også skal jeg henge meg ved et par av dem. For der er det noen gullkorn vi ikke har vært borti enda. Men hvem er du? Både personlig og faglig? Som leder kan du kanskje kommentere på det.

 

Ingrid: Ja. Jeg liker å tro at jeg er ganske positiv. Jeg er veldig glad i å jobbe sammen med mennesker. Jeg tror jeg nevnte tidligere også at jeg er optimistisk. Også er jeg samtidig ganske analytisk også brenner jeg for det jeg driver med. Og det betyr mye for meg og det har alltid gjort det i den type jobber jeg går inn i. Som leder tror jeg også at jeg forhåpentligvis bærer preg av at man ser at jeg er engasjert i det jeg driver med. At jeg er opptatt av å få med meg og å jobbe sammen med det vi skal gjøre og forsøker å motivere gjennom den.

 

Silvija: Hva er kjernen i oppdraget til bedriften din?

 

Ingrid: Kjernen i oppdraget er å sørge for at det skjer og at det finnes gode strukturer. Og at det er tilrettelagt godt for innovasjon og næringsutvikling hele veien.

 

Silvija: Hva er din på en måte personlige “take” på innovasjon? Hva tror du er det viktigste for at det skal skje?

 

Ingrid: Den er vanskelig. Jeg tror faktisk veldig mye på at gode samhandlingsmiljø, altså samarbeid er viktig. Så du kan si selv om SIVA jobber med miljø, så er vi opptatt av å samle ulike typer miljøer. Vi ser at det fungerer. Så hvis du bringer sammen akademia, sammen gründere, sammen med etablerte bedrifter.  Ulike type miljøer skaper nye tanker og nye innovasjoner og bidrar til at det lykkes. Så samarbeid er kanskje nøkkelen, men i det samarbeidet så er også poenget i det at man faktisk samles og ikke sitter alene på sin egen tue.

 

Silvija: Hvorfor tror du at du har den mest spennende jobben i verden?

 

Ingrid: Nei det er fordi jeg får lov til å se på tvers av masse bransjer. Treffer fantastisk mye og kjempe flinke folk i hele landet. Og får gjennom det og blir veldig optimist, men ahr troen på at dette får vi til. Treffer så mye spennende og lærer også så mye hele tiden.

 

Silvija: Akkurat det samme svaret har jeg når folk spør meg om Lørn.

 

Ingrid: Så bra.

 

Silvija: Hva er det viktigste prosjektet ditt?

 

Ingrid: Det aller viktigste er egentlig at vi har hatt en prosess hvor alle ansatte i SIVA har vært etablert i at vi har bygget og satt sammen en  ny og oppdatert strategi for SIVA. Så det har vært kjempegøy og noe vi har gjort sammen. Og i forhold til læring og deler av det vi har snakket om nå med å få lede det utvalget på reduksjon og behandling av farlig avfall også var intenst, men også veldig spennende og givende å få lov å prøve hvert fall å gi et meningsfullt bidrag inn i diskusjonen mot en mer sirkulær økonomi.

 

Silvija: Hvem inspirerer deg internasjonalt og lokalt?

 

Ingrid: Ja, jeg fikk det spørsmålet også tenkte jeg om jeg må ha noen navn. Jeg liker best folk som virkelig klarer å vise at de jobber i team mot mål som er litt sånn større enn seg selv. Og hvor det er ikke meg, men det er oss og som da er løsningsorienterte og pragmatiske og viser at vi får det til. Hvis du tar politikere så har jeg vært litt imponert over både Erna Solberg og Angela Merkel i den type sammenehgn. Men du kan også ta Kathrine Myhre i Norway Health Tech som er en energibunt av dimensjoner og som jobber så hardt for et helt miljø og er så flink til å trekke frem andre i det løpet. Trekke frem de andre bedriftene. Så det er også noe med den måten å jobbe på og å fremstå på. Den type mennesker blir jeg veldig begeistret for og blir veldig fort inspirert av.

 

Silvija: Jeg må nesten legge til at Kathrine Myhre er en av de personene som aktiviserer kontaktene sine. Det er så imponerende. For vi trengte noe innenfor helse det ene og det andre, og hun er en oppkommer av folk som kan og vil.

 

Ingrid: Ja, hun er et.

 

Silvija: Det er utrolig kult.

 

Ingrid: Så sånne mennesker trenger man mange av.

 

Silvija: Ja. Og vi må feire dem også tenker jeg. For sånn som du gjør nå. Hva er relevant kunnskap for fremtiden?

 

Ingrid: Der er jeg litt sånn at jeg synes faktisk all kunnskap er relevant for fremtiden. Det er så mange problemer vi skal løse. Så enten det er medisin eller det er biologi eller det andre ingeniør fag eller det er økonomi. Samfunnsfagene også. Alt er på mange måter like viktig. Det jeg samtidig tror er kanskje en viktig dimensjon i det som jeg er opptatt av er at teknologi er gjennomgående i alt. Så nesten uavhengig av fa så bruker vi teknologi på en annen måte. Så den kompetansen er forså vidt da veldig viktig, men den er ikke verdt noe helt alene. Så det er det ene. Det andre er også at jeg tror den forståelsen og respekten for samfunnsnytten. Samfunnsoppdraget, samfunnsperspektivet, må også være tverrgående i forhold til alle fag man jobber med. Bærekraft er ikke bare et spørsmål om miljø. Det er også et spørsmål om verdier, samfunn, kultur som jeg også er opptatt av at vi tar vare på tvers av alle ulike disipliner.

 

Silvija: Vi har snakket også mye om fordeler vi får for å jobbe med Norge. Hvis du må fremheve noe der hva ville du sagt?

 

Ingrid: Vi har stor grad av frihet og vi opplever tillit. Så det er mange elementer av kulturen som er fantastisk. Jeg jo valgt veldig bevisst i Telenor å ikke flytte utenlands. Jeg hadde jo tilbud og muligheter til det, men jeg merket sånn verdimessig så klarte jeg ikke å flytte herfra nettopp fordi den selvstendigheten og kall det equality fordi jeg synes det går på bredere enn likhet. For det går på hierarki, tvers av fagdisipliner, tilliten til politiske miljøet vi har jo et trepartssamarbeid. Det går på så mange ting hvor jeg opplever en sånn gjennomgående respekt i samfunnet som er en del av det som jeg legger i equality. Det er et privilegium å kunne jobbe i et sånt land fordi det er så viktig for oss.

 

Silvija: Hva var den største overraskelsen du har fått gjennom denne korona krisen?

 

Ingrid: Den største overraskelsen. På en måte må jeg innrømme at det er en sånn tosidighet. Jeg var overrasket over hvor fort vi klarte å ta godt i bruk teknologi og fungere super operativt og effektivt fra kontorene våre rundt omkring i hele landet. Også ble jeg overrasket over hvor slitsomt det er. Å sitte foran en skjerm i så mange timer hver dag. Enten det er på video eller det ene eller det andre. Eller du kommer til k 3 på dagen og du har ikke hatt tid til å gå på do også sitter du hjemme. Så sånne type ting med å jobbe med å finne gode rutiner. Det kom litt overraskende for meg.

 

Silvija: Jeg må innrømme at jeg var helt sjokkert over arbeidsrutinene mine de første dagene. Dette var som du sa. Fra man står opp omtrent i pysj så setter man seg å jobber også har man ikke gitt seg selv noen pauser.

 

Ingrid: Det går ikke.

 

Silvija: Nei. Men jeg tror også dette med fysiske møter. Vi må bli kanskje enda bedre til å kjøre veldig fokuserte digitale møter. De må være kortere. Også blir vi kanskje litt mer bevisste på hva det er vi egentlig trenger når vi møtes fysisk med folk. Og det er noe med den der energien vi gir hverandre tenker jeg.

 

Ingrid: Det tror jeg du har veldig rett i. Også burde jeg ikke bli overrasket, men jeg ble overrasket over at jeg synes det ble veldig synlig hvor bortskjemte vi er. Hvor heldige vi i dette landet som er en bedre måte å si det på.

 

Silvija: Tenker du på hytte klagene?

 

Ingrid: Ja, men du ser de første reaksjonene på mange ting. Både hytter og å kunne gå på byen og de restriksjonene som på en måte er pålagt oss nå. De beviser bare hvor ufattelig godt vi i utgangspunktet hadde det. Og alt vi har vært vant til å kunne gjøre i dette landet. Så sånn sett så tenker jeg at det er en forhåpentligvis positiv læring i det også. At vi skal kunne verdsette det. På flere områder tenker jeg enn på akkurat det som går på jobb møter.

 

Silvija: På slutten. Har du et slags livsmotto eller yndlingssitat vi kan hekte på deg?

 

Ingrid: Ja, jeg pleier å si å holde hjertet varmt og hodet kaldt har jeg vært veldig glad i. Og det er jo litt relatert til dette med jobb. For jeg er så glad i mennesker, men samtidig opptatt av disiplinen og det analytiske i forhold til selve jobben. Man må forstå at av og til så gjør vi jo vanskelige valg. Men vi gjør jo det også privat når vi er villig til å ofre  noe eller andre ting. Så det er en fin leveregel i tillegg til at jeg også pleier å si at jeg liker å tro at ting ordne seg. Den kunne jeg legge på også.

 

Silvija: De gjør det. Enten så går det over eller så ordner det seg. Og begge deler så går verden videre. Ofte på en helt ok måte. Vi har snakket om mye forskjellig Ingrid. Men helt sånn avslutningsvis, hva er det viktigste vi har snakket om?

 

Ingrid: Nå husker jeg ikke lenger hva jeg tenkte jeg skulle svare på det, men det jeg tror er det viktigste vi har snakket om er at vi må huske på at det er så mye bra som skjer i dette landet. Det er så mye gode ideer. Det er så mye flinke folk. Det er så mye energi og entusiasme. Så det aller viktigste vi må gjøre er å sørge for at vi setter dette i et system og at vi setter det i arbeid og at vi klare å realisere noe ut av det. Og det aller viktigste vi kan gjøre da er å samarbeide. Og det er å være villig til å jobbe hardt sammen, og da vil dette også gå bra. Også skal vi gjøre det i en situasjon hvor Norge er i en kjempe omstilling. Så alle disse ideene er så viktige for oss. Så den kraftsamlingen, men det aller viktigste på det er at det må vi gjøre sammen og vi må få det til på tvers av virkemiddel aktører. bedrifter. Politikerne. Og alle de som også er ansatte og egentlig bare må mobilisere og gjøre det.

 

Silvija: Ingrid Lorange. Nå har jeg uttalt det riktig håper jeg. Tusen takk for at du var med oss i denne podkasten for Lørn og Siva. Og at du har både minnet oss på og inspirert oss til å huske at vi har faktisk et samfunnsansvar til å gjøre det meste ut av det historisk gode kortene som vi har fått tildelt ved å være akkurat her og akkurat nå. Takk.

 

Ingrid: Tusen takk.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech

Quiz for Case #C0675

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: