Hydrogen Olje og gass Infrastruktur CO2 fangst og lagring
Del denne Casen
Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Siva. Tema i dag er energiteknologi og gjesten min er Kathrine Kværnæs Ryengen, som er daglig leder i ZEG Power. Velkommen Kathrine.
Kathrine Kværnæs Ryengen: Tusen takk.
Silvija: Vi har snakket sammen før, men det er over ett år siden og verden endrer seg i mange lysår i løpet av ett år når det gjelder den teknologien du jobber med, også kom Covid i mellomtiden så jeg tenker at vi har masse å prate om.
Kathrine: Absolutt.
Silvija: Vi skal snakke om dette veldig spennende selskapet ditt ZEG Power, som da jobber med å lage hydrogen fra naturgass.
Kathrine: Helt riktig. ZEG Power er et selskap som ikke bare produserer hydrogen fra gass, men utslippsfri hydrogen fra gass. Det er en klimateknologi i den forstand og det kan benyttes både naturgass og andre, som for eksempel biogass som input gass. Gass inn og rent hydrogen ut. Det er på måte konseptet og på en kostnadseffektiv måte.
Silvija: Ja. Du må lære oss masse om hydrogenteknologi fordi jeg, i likhet med de fleste i Norge, kan for lite om det. Det er noe med at vi skjønner at det er en ekstremt potent teknologi, men det er akkurat som at vi har det luksus problemet, vi er i energi Luksusfellen. Det er så mange energi og ta av her og hvorfor er dette vanskelig og hva er alternativene? Det kommer vi til etterhvert. Før vi går inn på klima prat, teknologi prat og forretnings prat så håper jeg at vi kan snakke litt om Kathrine. Slik at de som ikke har anledning til å se deg på scenen i Sivakonferansen, ettersom den er avlyst, kan forestille seg denne flotte damen som du er. Hvem er Kathrine og hvordan ble hun slik?
Kathrine: Mitt navn er Kathrine Kvernes Ryengen. Jeg bor i skogen i Nittedal. Mann og to barn. Jeg er generelt veldig glad over å kunne bruke mine erfaringer og bakgrunn til å utvikle ZEG og finne gode løsninger på klimautfordringer. Jeg er en person med teknisk bakgrunn, men som stort sett har jobbet i grensesnittet mellom teknologi og forretning. Det er meg i veldig korte trekk.
Silvija: Har du noen sære hobbyer? Du høres for ordentlig ut.
Kathrine: Ja nemlig. Jeg tror ikke jeg kan si at jeg har noen sære hobbyer. Jeg er ganske gjennomsnittlig i norsk kontekst. Glad i å være ute sammen med familien og venner.
Silvija: Og har det antakelig ganske greit nå under lockdown i Nittedal i skogen?
Kathrine: Ja absolutt. Her skal vi ikke klage. Her grenser vi med lysløypa og masse muligheter for å være ute i frisk luft og ikke blant så mange mennesker.
Silvija: Hvis det er en ting som jeg henger meg opp i som kan være ganske annerledes med deg er at du har den utdanningen du har. Første bachelorgrad, hvis jeg forstår deg riktig, som du tok i Sydney i Australia. Deretter kom du til NTNU.
Kathrine: Nei, det er litt feil. Først tok jeg NTNU. Master innenfor INDØK maskinteknisk bakgrunn og så jobbet jeg i noen år, og deretter dro jeg til Sydney for en såkalt master of technology management. Det er en ettårig master der borte. Det var en veldig fin påbygning. Egentlig etter samme modell som INDØK i Trondheim, hvor du velger teknologiske fag og forretningsmessige fag i en kombinasjon. Med Sydney Australia som kontekst så var det et veldig bra år.
Silvija: Deretter kom du tilbake og tok en master på NTNU etter dette?
Kathrine: Nei.
Silvija: Nei, du, masteren din var først.
Kathrine: Ja. Også Sydney også har jobbet siden.
Silvija: Ja. Var det ZEG Power med en gang?
Kathrine: Nei. Jeg jobbet først i 10 år innenfor IT strategi i litt ulike konsulentselskaper. Så jobbet jeg til sammen ni år innenfor SkaTec familien. Første innenfor offshore vind. Det var veldig tidlig, rundt 2008-2009. Der har det vært en fantastisk utvikling de siste ti årene som har vært veldig gøy å bare sitte på sidelinjen og følge med på. Også jobbet jeg syv år innenfor 3D printing av titandeler for flyindustrien i et selskap som het Norsk Titanium, som har vært gjennom en fantastisk reise. Nettopp fra et lite oppstartsselskap til et større internasjonalt selskap med produksjon både i Norge og i USA. En spennende tid. Mye av den erfaringen som jeg tar med meg nå inn i ZEG Power da.
Silvija: Jeg har lyst til å stoppe deg i et øyeblikk med SkaTec systemet. Jeg må innrømme at Alf Bjørseth er en av mine aller største helter i Norge og kanskje internasjonalt også. En mann som var kanskje 50 år forut for sin tid flere ganger og egentlig har brukt hele seg selv og sin formue til å satse på disse tingene som verden må ha og kommer til å ha. Det har plutselig kommet til det punktet og de som dytter den ballen tidlig, de har den tyngste vekten de må dytte.
Kathrine: Helt riktig.
Silvija: Måten han har bygget momentum på. Det er så mange prosjekter som er så utrolig spennende i SkaTec. Kan ikke du nevne noen flere? Jeg bare tenker på Norsk Titanium og denne lille bilen deres og uranium prosjektet, ikke minst.
Kathrine: Ja, thorium prosjektet. Det er utrolig imponerende og inspirerende det Alf Bjørseth og SkaTec gjør og har gjort. Vi har masse å lære av dem. Det er flere konkrete eksempler på at mennesker derfra har fortsatt å gjøre betydningsfulle ting også i etterkant. Hele modellen der var som sier, veldig tidlig ute med en inkubator modell som nå er veldig i vinden. Det er veldig mange som jobber etter samme prinsipper nå. Han var helt klart forut for sin tid.
Silvija: Det som jeg syntes er så fascinerende der er at det finnes sånne miljøer i Norge. Jeg er veldig fan av både Opera Software og det de har gjort med browser og nettverk og det som kommer ut av Tandberg miljøene med skjerm og det som kommer ut av Cisco med nettverk og det som kommer ut raskt, min gamle verden med søk og kunstig intelligens og store data. Det var så mange teknologier og det var så veldig Deep Tech. Det var ikke hovedsakelig IT, det var greier som hadde med mye fysikk å gjøre.
Kathrine: Absolutt. Det er det som er krevende i de langsiktige løpende. Det krever mye kapital og mye tålmodighet og en viss langsiktighet for å kunne plukke ut de beste løpene. Så er det sånn at det ikke er alle løpende som bærer frem og det må være en del av løsningen. At man tør å satse på ting litt bredt, i en tidlig fase og det er også ZEG Power et eksempel på. Da man begynte å forske på ZEG, da i IFE, i begynnelsen av 2000 tallet, så var det lenge før den såkalte hydrogen revolusjonen som er i ferd med å komme nå, så sitt lys. Å være tidlig ute er veldig viktig.
Silvija: Jeg tror det du sier nå er veldig viktig fordi det krever utrolig mye mot. Folk tror at det begynner med en businessmodell, men det gjør det ikke. Det begynner med at man ser at dette er et viktig prosjekt og et nødvendig prosjekt og deretter jobber man med det.
Kathrine: Ja, det er helt riktig. Og så er det det å koble på den forretningsmodellen og det teamet som kan få dette ut i markedet på en effektiv måte. Som da er det neste og veldig viktige trinnet, så det ikke forblir i forskningsverdenen for lenge uten at det appliseres i den virkelige verden.
Silvija: Ja. Det som nå på en måte skulle vært ditt foredrag på Siva. Hvis vi gjør det gjennom fire fem spørsmål som jeg har veldig lyst til å stille deg. Overskriften er egentlig kanskje at jeg tror at du er midt i smørøyet av noe som Norge kan være universelt ledende på. Jeg tror at grunnen til at vi ble så rike på oljen ikke er det at vi fant så mye olje, men at vi utviklet disse energisystemene rundt oljen. Oljeservices og hele økosystemet. Tilsvarende kan vi gjøre på mange prosessindustrien og energi industrier. Du er i ZEG, så vi har lyst til å høre om hvordan ZEG ble til hva du ser som de viktigste tingene dere gjør i den nærmeste fremtid, og kanskje litt om den lange fremtiden også. Lær oss litt om hydrogenteknologi. Hvorfor er dette viktig og vanskelig? Og om du kan fortelle oss litt mer om hvordan man kunne aktivisert flere i Norge til å jobbe med hydrogen. Der er vi litt sleeping beauty foreløpig. Så begynner vi kanskje der med: "Hvem er ZEG og hvor kommer ZEG fra?".
Kathrine: Ja. Som nevnt så er ZEG et selskap som spinner ut av IFE, institutt for energiteknikk på Kjeller utenfor Oslo. Forskningen begynte som sagt på 2000-tallet, men selskapet ble formet allerede i 2008. Så har du på en måte blitt styrt mye forsknings orientert i tidlig fase, men i de siste par årene har vi hatt et veldig stort fokus på dette med kommersialisering. Selskapet og teknologien baserer seg nettopp på grunn utnyttelse av gass, som vil si at du har gass og du utnytter den på en grønn måte ved å fjerne og ta vekk CO2 som en integrert del av prosessen. Da kan du benytte gassen som hydrogen istedenfor som gass og dermed kunne benytte den uten et klimaavtrykk. Ren utnyttelse av gass er på en måte Kjernen i teknologien. Dette er veldig spennende fordi det er allerede et stort og globalt hydrogen marked i dag. I Norge er det ikke det. Det er noen få aktører i Norge, men det er veldig mye fokus på hydrogen i Transportsektoren og det er der de fleste har lest om hydrogen den senere tiden og man settes ofte opp mot elbiler og bruk av hydrogen i personbiler og det segmentet, men det er et mindre interessant argument både for ZEG og andre hydrogen aktører vil jeg si. Det kan godt være at jeg kommer. Det kan godt være at det ikke kommer. Det som virkelig er interessant i hydrogen er, de som krever mye hydrogen og de mer storskala brukerne. Det har du innenfor skipsfart og det har du innenfor lastebil, tog, langdistanse transport segmentet, men ikke minst innenfor industri.
Silvija: Jeg vil bare spørre deg om noe. Grunnen til at det er mer spennende har noe med ladesituasjoner å gjøre. Eller?
Kathrine: Nei, det som er hele cluet med hydrogen er at det er den mest energieffektive løsningen der ute. Så hvis du greier å finne løsninger som du kan benytte deg av hydrogen så kommer du lenger med mindre energi og på en veldig effektiv måte. Batterier og el-løsninger kan du benytte i mer kortdistanse scenarier, mens i lengre distanser der kraftbehovet og energi behovet er betydelig, så kreves det rett og slett mer energi. Da lønner det seg å bruke hydrogen. Eksempelvis en et stort skip som ønsker å transportere en last fra a til b så ønsker du ikke å bruke opp den lastekapasiteten med å fylle det opp med batterier, du ønsker å bruke minst mulig av lastekapasiteten til fuel, og mest mulig av lastekapasiteten til å transportere ting. I disse scenariene så er hydrogen helt overlegen. Hydrogen er utslippsfritt på bruker stedet. Sånn sett så er det et grønt alternativ i alle tilfeller, men for å virkeliggjøre det grønne så må også selve produksjonsmetoden av hydrogen også være utslippsfritt. Da har du to alternativer. Du spurte meg om ulike løsninger innenfor hydrogen og da har du egentlig to hovedkategorier. Det ene er fra gass, som vi er en del av og det andre er fra strøm, hvordan man splitter vann i hydrogen og oksygen. Dette andre selskapet som mange kjenner til i norsk sammenheng, Nel, som da jobber med hydrogen fra strøm. Vi jobber med hydrogen fra gass. Innovasjonen i ZEG er nettopp at for å gjøre gass hydrogenproduksjon grønn så må du fjerne CO2 og det er ikke veldig gode og effektive måter å gjøre dette på i dag, og det er her ZEG har en løsning på det, en integrert effektiv måte å fjerne CO2 fra gassen på.
Silvija: Kan jeg bare spørre deg litt rundt voksenopplæring på hydrogen. Jeg forestiller meg et slags raffineri der man har tilgang til naturgass istedenfor å for eksempel gjøre den flytende så kan man da gjøre den om til hydrogen og så går den til brukssteder, men hvordan foregår lagringen? Hvordan foregår på en måte transporten av hydrogen?
Kathrine: Der har du litt ulike løsninger og her er det mange diskusjoner som pågår i dag. Du kan enten lagre det å transportere det i gassform eller du kan lagre og transportere det i flytende form.
Silvija: Ok. Den selve kjemiske prosessen som er deres innovasjon. Går det an å forklare det uten bilder og uten alt for avansert språk?
Kathrine: Den store invasjonen går på at vi inkluderer rett fast stoff når du reformerer gassen til hydrogen så bruker du i dag en katalysator som er et fast stoff og I tillegg så legger vi inn et annet stoff som er et såkalt sorbent som binder seg med CO2 i gassen. Det er egentlig innovasjon. Det du muliggjør da er egentlig tre ting. Det er en kinderegg teknologi. Ved å gjøre det så øker du effektiviteten i hydrogen produksjonen, det er det ene. Det andre er at du da fanger CO2 og det tredje er at du gjør dette på en mer effektiv måte sammenlignet med standard reformer, som gjør at du får en lavere kostnad per hydrogen produsert. Hele innovasjonen med å introdusere dette fast stoff nummer to sammen med katalysatoren er på en måte i innovasjonen og å få dette til å spille sammen på en god måte gir industrielle løsninger som er realisert i et pilotanlegg i Lillestrøm som vi nå jobber med å oppskalere og realisere på en industriell og relevant skala for at sluttkunder skal ta det i bruk.
Silvija: Vi snakket litt om Norge som en som ikke har helt åpnet øynene for hydrogen enda. Det er mulig det rett og slett bare er oppfatningen vår, fordi vi ser disse elbilene på vei hjem og så ser vi få hydrogenbiler på vei hjem. Hva bør vi gjøre? Hvor bør vi bruke det først og fremst?
Kathrine: Du har helt rett. Det bør fokuseres enda mer og mye mer på hydrogen i Norge. Det er flere grunner til det. Litt av kjernen er at vi i dag har og har hatt en fantastisk oljeindustri som har gitt velferdssamfunnet og alle oss veldig mye positivt og nå må vi tenke alternativt. En alternativ tanke er å utnytte, hvis du glemmer olje for et sekund som ikke har så mye med oss å gjøre, men gassen. I Norge har vi enorme gassressurser. Hvorfor skal man legge de i grunnen og ikke ta de opp, hvis man kan utnytte de på en grønn måte? Men endrer prinsippet, grunnprinsippet. Istedenfor å si at det skal ligge i bakken så tar man det opp og benytter deg på en grønn måte. Det er det vi gjør. Det muliggjør både industrielle arbeidsplasser og muliggjør og bygge på den kompetansen. Den betydelige industrielle kompetansen som Norge har i dag. Det muliggjør også og kunne eksportere utslippsfri hydrogen til kontinentet og fantastiske forretningsmuligheter for Norge. Dette er en helt åpenbar løsning som Norge skal gjøre og kommer til å gjøre det helt åkkesom. Vi vet jo at store selskaper som Equinor har store planer på dette, men så er det dette med en at timingen skal være riktig og i lys av andre forretningsområder som han jobber med. Så her tror jeg det må presses litt frem. Både fra myndigheter og andre for å tvinge fram et sånt skifte. Det som er viktig for oss og som vi ønsker å løfte fram er nettopp hvordan Norge har mulighet til å spille en veldig viktig rolle til å etablere den nødvendige infrastrukturen. Det er urealistisk at enkeltprosjekter har bæreevnen til større infrastrukturinvesteringer til å kunne regne det hjem i prosjektene sine. Bare for å trekke en sammenligning innenfor el-siden, så stiller man ikke? til at staten etablerer infrastrukturen også knytter produsentene seg opp til denne. På helt samme linje burde det komme på plass en viss infrastruktur innenfor hydrogen. Eksempelvis hva kunden etterspør. Kunne som vi ser deg etter spør for eksempel flytende hydrogen. Da bør staten investere i flytendegjørings-anlegg langs den norske kysten hvor produsentene kan levere hydrogen inn, få det flytende gjort og levert til kunden på en effektiv måte. Dette er store muligheter som er for Norge, men det krever også et løft fra Norge for å få dette på plass. Det er en betydelig eksport mulighet her, mener vi. I første omgang for Norge, men også en betydelig forretningsmulighet for aktører som ZEG Globalt.
Silvija: Jeg sitter og tenker på dette poenget ditt med infrastruktur. Det er alltid dette høna og egget problemet. Det kreves en viss etterspørsel eller markedsføring før det kan gjennomføres, men det kommer ikke før man har lagt til rette for infrastrukturen.
Kathrine: Det er akkurat det.
Silvija: Et slikt eksempel er at jeg sitter og tenker på barna mine. Fire barn som går på hjemmeskole nå. Vi lo litt før vi startet denne podcasten om en artikkel som jeg leser i Economist om disse europeiske topplederne som sliter med online konferanser og ikke har nok nett og ikke vet hvordan de skal mute mikrofonen. Skolen i Norge hadde ikke klart å bli digitaliserte på 5 minutter, sånn som den ble nå om de ikke hadde hatt den fantastiske digitale infrastrukturen og om ikke kommunen hadde gjort alt arbeidet, samt at lærerne allerede var komfortable med å bruke disse digitale tavlene. Det gikk som en drøm, men bare fordi infrastrukturen var på plass. Det var noen som var veldig forutseende når de la til rette for ordentlig bredbånd for hele Norge. Blant annet Norges forskningsråd gjennom sine prosjekter. Tilsvarende tror jeg vi er nødt til å gjøre med disse nye grønne energikildene.
Kathrine: Det er helt klart.
Silvija: Det er så mye nødvendig miljøpolitikk og mye vekstpolitikk i dette, og ikke minst eksportmuligheter.
Kathrine: Det er helt klart og Norge kommer til å ta en rolle her, det er jeg helt overbevist om. Men har ikke følt på the sence of urgency mye inn til nå. Jeg tror at du kommer til å skje fryktelig mye på dette området det neste året. Neste gang vi i har et podcast møte så tror jeg mye av dette allerede har endret seg. Du ser det også med det fokuset på Northern Lights prosjektet som kanskje mange kjenner til. Som er denne CO2 fangst og lagring i prosjektet som nå er i fokus, hvor du ser at regjeringen og stat Norge velger å fremskynde og fokusere ytterligere på. Så dette er viktige ting nettopp for å få i gang effektive forretningsmodeller og annen industri knyttet til den slags løsninger.
Silvija: Det siste jeg har lyst til å spørre deg om er nettopp dette her med sence of urgency, fordi de siste 12 månedene har vi gått fra å bekymre oss mer eller mindre høylytt om Klima og fremtiden og på en måte vært litt forundret over Greta Thunberg, til å komme i et handlingsmodus. Det gjøres mye og det er imponerende og inspirerende å se hvor mange som jobber med konkrete prosjekter og budsjetter. Folk vil ta bærekraft på alvor, på alle mulige måter. Hvordan påvirker dette dine forretningsmuligheter?
Kathrine: Dette er helt klart en viktig enabler for et selskap som ZEG. Det er til nå et stort hydrogen marked i verden i dag og det finnes løsninger som effektivt produserer hydrogen fra gass. Uten fokuset på miljø så har egentlig ikke ZEG en stor plass der. Det har en plass fordi det er en mer effektiv måte å gjøre det på, men det blir en inkrementell forbedring av ting som allerede finnes. Når du da legger til det grønne elementet så har det helt åpenbart en plass, fordi du kan gjøre det samme på en vel så viktig måte og på en grønn måte. Det er en no-brainer. Det er ingen grunn til å ikke benytte ZEG når du har det som et alternativ. Det er helt klart at det er et veldig viktig bakteppe for oss at det er fokus og fortsetter å være fokus på klima og utslipp fremover.
Silvija: Jeg må så fortsette på det sporet der nå ettersom mitt inntrykk er at veldig mange bedrifter gjerne vil investere og satse på det fine og det rene, men de vet ikke hvordan de skal måle de nye effektene. Man er vant til å tenke forretningsmodellering ut i fra forrige runde. Prosessteknologi, produksjonsmetoder og egentlige finansielle modeller også. kan dere hjelpe kunder med å forstå dette kinderegget som dere snakker om, på alle tre nivåer?
Kathrine: Ja, det er veldig viktig å kunne gjøre det og ha evnen til å gjøre det. Vi har nå i et års tids eller flere i måneder fokusert på å hente penger inn i selskapet og i den anledning fokusert veldig på det og kunne forklare det på en forståelig måte, men også kunne vise til det forretningsmessige og businesscaser knyttet til en teknologi som ZEG. Det har vi lykkes med. Vi har fått med oss verdens ledende nye eiere inn i ZEG nå i mars. Det er selskaper både fra London baserte vendurefond, men også fra Japan med betydelige eiere bak seg som inkluderer Toyota, Mitsubishi osv. Som alle er store aktører innenfor hydrogen og industri generelt i verden. Også med klimafondet nysnø i Norge. Det er veldig viktig å kunne kommunisere og kunne vise til det forretningsmessige knyttet til en miljøteknologi som ZEG. Det er veldig få som investerer i klimaløsninger bare for klimaets skyld. Det må være fundamentert i økonomiske analyser og betraktninger. Så man må på enkeltvis si at man kan regne det hjem. Det gjør det for ZEG i stor grad uavhengig av insentiver, men i en overgangsfase så er vi helt åpenbart som alle andre aktører avhengig av intensiver og støtteordninger, men konseptet står helt på egne ben i forhold til et økonomisk perspektiv. Hydrogen er vel så kostnadseffektivt.
Silvija: Bra. Hvis vi går litt gjennom de vanlige Lørn spørsmålene mine. Jeg lyst til å spørre deg om du opplever at ZEG Power er en uvanlig start-up. På hvilken måte er det en uvanlig start-up? Hva er det dere gjør annerledes?
Kathrine: Jeg vil egentlig si at vi ikke er en så uvanlig start-up. Da må vi sammenlikne oss med såkalte Deep-Tech start-ups, de som er fundamentert mer science-based med mer langtekkelige forsknings bakgrunner. I den forstand så krever det at visst løp og utvikle selve teknologien og det tar en stund. Det er ikke koding og mer IT rettede innovasjoner. Fra det punktet så er det å ta den invasjonen og kommersialisere den på riktig måte. Der handler det om mye av de samme prinsippene. Få på plass et godt team. Kunne selge dette til investorer og kunder. Har gode prosjekter gjennomføringsmodeller. Evnen til å knytte til seg partnere og ikke minst kunder. På en måte er vi unike på grunn av den spesielle teknologien er unik, men på en annen side så er det mange generelle fellestrekk med ZEG og andre deep-tech selskaper.
Silvija: Hvordan tenker du på innovasjon? Hva slags mental modell bruker du?
Kathrine: Jeg var litt inne på det nå nettopp. For meg er innovasjon så mye og avhenger litt av hvilken bransje du snakker om. For meg så er innovasjon knyttet til forskning og den siden av det, men ikke minst det å koble til en god forretningsmodell og en struktur rundt et forskningsresultat. Som gjør at det er salgbart og at kunder kjøper det og det begynner å tjene penger på det og sånn sett får etablert en kommersielt orientert bedrift. Det er viktig å selvfølgelig hele tiden være åpen for at det er forbedringer underveis å sette strek underveis og kommersialisere det. Få det industrialisert og i bruk og sånn sett lære av de erfaringene. Ikke forsket seg ihjel, men heller ikke ta det ut for tidlig før det er ferdig. Så det er den balansegangen som er viktig når det gjelder innovasjon.
Silvija: Hvorfor synes du personlig at dette prosjektet er kult? Det er mye å ta av her. Det er klima. Det er verdens ledende teknologi. Hva er det som trigger deg mest?
Kathrine: Ja. I tillegg til de åpenbare elementene som du nevner, så er det noe med stadiet som selskapet er i i dag. Nå har vi lagt bak oss dette året med kapitalinnhenting som har vært en veldig viktig milepæl, en enabler for selskapet. Uten kapital så kommer man ikke langt. Vi har gode eiere på plass. Den posisjonen som vi har nå er ganske unik. Nå har vi gode eier i ryggen. Vi har et lite kjerneteam. Nå skal vi rekruttere og få på plass gode ansatte som kan bidra i å brette opp armene og gjør jobben fremover. Det gleder jeg meg til. Ikke minst i lyset av de markedsmulighetene og den konteksten som ZEG er i. Det er veldig motiverende å jobbe innenfor grønn energi. Veldig motiverende å kunne bidra til å gjøre verden litt bedre. Det er veldig gøy å kunne bygge en organisasjon fra grunnen med en kultur og kompetanse som i hvert fall jeg ønsker å fremme. Det er en veldig spennende fase at selskapet som vi nå er i, som jeg trives veldig godt i, en sånn startfase.
Silvija: Det er en litt sånn ærlig kontekst rundt det du snakker om nå. At dere er i en veldig god fase som en start-up. Det finnes tørre faser også.
Kathrine: Absolutt. Det vet vi jo. Vi vet det kommer vanskeligheter som vi skal jobbe oss igjennom. Likevel er det noe med å bygge den kulturen og det samholdet i teamet som ruster oss for det. Samtidig jobber man innenfor en bransje og et tema som har et positivt fortegn foran, som gjør det enkelt å bli motivert på det i hverdagen og litt på lengre sikt.
Silvija: Hva synes du er de mest interessante dilemmaene? Eller kanskje jeg kan spørre spørsmålet litt annerledes. Hva har du ombestemt deg om?
Kathrine: Etter Jeg begynte i ZEG eller hva tenker du på?
Silvija: Ja etter ZEG.
Kathrine: Det jeg tenker her at hvis man ikke jobber innenfor, kall det grønn energi eller ikke innenfor hydrogen eller hva det måtte være, så velger du deg noen kjepphester eller blir litt religiøst på noen løsninger. Det jeg tenker er at man må ta frem hele arsenalet. Løsningen er å bruke alle gode løsninger så raskt som mulig og så bredt som mulig, og ikke begynne å konkurrere internt mellom de ulike løsningene. Heller prøve å fremme grønne gode klimavennlige løsninger. Alle deler av løsningen. Det er et sånt dilemma i den forstand at både politikere og andre blir hele tiden kanskje til dels forvirret av de ulike løsningene og de må ta noen valg. Her tenker jeg at det er viktig å legge til rette for bred bruk av gode virkemidler for å nå målene.
Silvija: Å gå fra kjepphester til en slags portefølje tankegang rundt energi og ikke minst infrastruktur og koblinger.
Kathrine: Absolutt. Det tror jeg blir kjempeviktig for de relativt ambisiøse bærekrafts målene.
Silvija: Vekselvirkningen er mellom forskjellige teknologier og kanskje Norges unike fortrinn. I den sammenhengen så har lyst til å spørre deg litt mer om Nysnø.
Kathrine: Ja.
Silvija: De kom på eier siden i fjor.
Kathrine: Nei. Nå i mars.
Silvija: Ja. Det er et veldig stort steg. Det er kanskje deres kobling til Siva også.
Kathrine: Du, det er et kjempestort steg for ZEG. Vi var veldig interessert i hele prosessen til at de skulle komme og bli en del av eierstrukturen. Vi er veldig glad for å ha dem med på laget. Absolutt.
Silvija: Si litt mer om Nysnø. Det er et flott navn som mange har hørt, men kan for lite om.
Kathrine: Ja nemlig. Nysnø sin rolle handler om klimainvesteringer. Vi skal investere i klimavennlige løsninger. Vi mener at vi passer midt i blinken for dem. Det er en norsk teknologi som kan muliggjøre vesentlig industribygging og arbeidsplasser basert på norske ressurser som gass. Ikke minst og da kunne eksportere dette i neste omgang til utlandet for å skape vekst og eksportmuligheter for Norge. Nysnø er viktig. Det er godt kjent med ulike politiske prosesser og er del av ulike arenaer som vi ikke er en del av. At de er investert i ZEG er et viktig symbol.
Silvija: Stamp of approval?
Kathrine: Ja nettopp, det er jo det. Ved veldig ydmyke og veldig glad for at de tok del i visjonen. Helt klart.
Silvija: Det er masse spennende for den i Norge, men det Nysnø fondet tenker jeg er best posisjonert til å løfte Norge til nye høyder.
Kathrine: At vi får tilført flere midler er jo også et bevis på at vi gjør en god jobb. Det er veldig positivt at man har fått på plass et investeringsselskap som Nysnø i Norge.
Silvija: Du nevner også Northern Lights prosjektet som noe som inspirerer deg. Fortell litt mer om det.
Kathrine: Det er en viktig enabler for ZEG konseptet fra naturgass i den forstand at CO2 som vi skiller ut, kan vi da da sende over til Northern Lights anlegget som også skal være på Kollsnes for å få det lagret. Selve prosjektet og hele initiativ og hele gjennomføringen av dette er veldig inspirerende og imponerende synes jeg.
Silvija: Fortell litt om hvordan de bruker CO2. Hva gjør de med det?
Kathrine: Norge har jo allerede gjort dette i 20 år. Lagret CO2 under havbunnen holdt jeg på å si. Hvor de fører denne og lagrer det permanent. Det som er unikt med Northern Lights er at dette skal være kommersielt orientert. Det vil si at de tar en pris for mottatt CO2 og har en forretningsmodell rundt transport og lagring av CO2. Det er ikke gjort noe steder i verden. Nettopp å ha en kommersiell forretningsmodell rundt det. De fleste land har konkludert med at CO2 lagring er en viktig komponent for å nå bærekrafts målene. Sistemann ut var Tyskland. De holder lenge på at fornybar energi skulle løse alt, men har senere kommet ut med at CO2 lagring er en viktig komponent. Ja vell, hvordan muliggjør man det? Jo, da må man ha løsninger som lagrer CO2 effektivt. Northern Lights prosjektet er et prosjekt som har formålet å gjøre nettopp det. Måten de da har jobbet på jobbet på, både på teknisk- og forretningsmessig. Å bygge en forretningsmodell rundt deg. Hvordan det har gått ut i Europa og Norge og kontaktet CO2 produsenter. Du må se på det fra et forretnings perspektiv. Lag et avtale med de for da transport og deponering av CO2 på Kollsnes, og ikke minst jobbet opp mot myndigheter og politisk. De har endret lovverk i Europa. Det er veldig imponerende det de har gjort. Så fort vi får bevis dette forretningskonseptet så kan man kopiere den modellen rundt omkring i verden. Da er det ingen grense Hvis du tenker på all den gassen som er tilgjengelig i verden. Hvis man da kan benytte den på 100% ren måte, ved å fjerne CO2 og lagre den og benyttet den som rent hydrogen. Det er en fantastisk shortcut vil jeg si. Til et renere klima.
Silvija: Det er veldig spennende egentlig. At de driver med litt aktivistisk innovasjon. Det venter ikke på at verden skal rigge seg til for dem. Det er med på å rigge den i riktig retning.
Kathrine: Det er akkurat det. De har tatt initiativ og de kjører på. Det er utrolig inspirerende og viktig at noen gjør det.
Silvija: Kathrine, hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Kathrine: Det er så mye som kommer til å være relevant. Jeg tror fellesnevneren er teknologi eller teknologisk forståelse og kompetanse i et annet felt. Det kan være fysikk, kjemi, hva det måtte være, IT. I tillegg er det litt mer soft values, det å kunne omsette informasjon og kunnskap på en effektiv måte. Det tror jeg er kjempeviktig. Norge er i en særstilling der. Det er tradisjon i Norge for selvstendig tenkning og kunne involvere ved hjelp av uformelle strukturer og organisasjoner osv. Det tror jeg blir veldig viktig framover. Ting endrer seg så fort så det er viktig å kunne snu seg effektivt rundt.
Silvija: Der har vi også fått inn om dette med Norges unike styrker på nettopp dette med at man tenker selv men også ved at det er veldig lite hierarkisk gir oss veldig stor fleksibilitet.
Kathrine: Absolutt. Også må man være villig til å jobbe å legge ned arbeidet. Det blir viktig. Det har vi vist før at vi har greid og det håper jeg at vi fortsetter å vise fremover.
Silvija: Litt kort om Covid. Hva er den største overraskelsen for deg? Eller hva er det viktigste du har lært?
Kathrine: Det som er litt interessant med Covid eller en litt positiv effekt av det, hvis man kan si det sånn, det de nå begynner å se på klima siden. At jeg faktisk har en positiv virkning på det og det viser jo at det går helt ned til forbruksmønster og reisevaner. De tingene vi tidligere har lest at er en viktig del av løsningen, men som veldig få tar innover seg. Nå blir det veldig tydelig at det bidrar positivt. Eller så var det dette med samhandling. Hvor viktig det er å kunne ha effektive løsninger. Det er utrolig viktig at Norge og verden forsøker i den grad det er mulig som vanlig for å drive hjulene rundt. Det kunne vi aldri gjort før de digitale samhandlingsløsninger hadde vært på plass sånn som det er i dag. Og så må jeg jo si at jeg gleder meg til å komme tilbake til normalen. Ja det er effektivt, men du mister er veldig viktig element ved å ikke møte mennesker fysisk. Jeg er spesielt knyttet til det å bygge relasjoner og utvikle relasjoner, og da er det veldig viktig å kunne møte folk. Så jeg håper at denne situasjonen går tilbake til normalen så fort som mulig.
Silvija: Kathrine, har du et sitat som vi kan hekte på deg?
Kathrine: Nei du, jeg driver ikke med slikt holdt jeg på å si, men det jeg forsøker er å bruke det jeg har og det er på best mulig måte til enhver tid og det er noe jeg lever etter. Så får andre vurdere om det er godt nok.
Silvija: Det er litt sånn: Vær deg selv.
Kathrine: Ja. Prøv å være seg selv og bruke det man har.
Silvija: Og sine styrker.
Kathrine: Ikke sant. Sine styrker.
Silvija: Veldig bra. Skal vi prøve å oppsummere med en setning?
Kathrine: Ja, det er ikke så lett da. Det er veldig gøy å få bruke tiden sin til å snakke om ZEG og hydrogen. Det er jo favoritt temaet. Det spennende å kunne løfte blikket litt når vi snakker om dette helt klart.
Silvija: Men kanskje dette med at hydrogen, særlig når det utvinnes på en så ren måte, er det veldig viktig kort i dette fremtidsarsenalet vårt for energi. Det finnes mange muligheter for norske bedrifter i denne verdikjeden deres.
Kathrine: Helt klart. Det er en no brainer for Norge og Europa.
Silvija: Veldig bra. Kathrine Kværnæs Ryengen, daglig leder i ZEG Power, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss til å både lære mer og gjøre mer med hydrogen.
Kathrine: Tusen takk for muligheten til å komme.
Silvija: Og takk til dere som lyttet.
Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS