LØRN Case #C0677
Konsolidering og vekst i Europa
Hvilke muligheter ligger under bakken vår? Hvordan står det til med vannverket vårt under bakken i forhold til våre Skandinaviske naboer? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med medgründer av NORVA24, Arild Bødal, om at man må satse på å bygge en kultur der alle i organisasjonen blir utfordret til å tenke kontinuerlig forbedring og være ekstremt kundeorienterte og konkurranseorienterte.

Arild Bødal

Medgründer

Norva24

"Grønn vekst og fokus på FN’s bærekraftsmål er i dag ikke lenger noe spesielt, det er en selvfølge."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 41 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Utdanning og hobby?

Økonomi/strategi/innovasjon. Hobby: familie, kombinert med friluftsliv, ski/randonee og å bidra i lokalsamfunnet.

Hvem er du, personlig og faglig?

Dedikert og ansvarlig, enten det er på privaten, på jobb eller faglig. Jobber mer med å ha oversikt framfor detaljert innsikt.

Hvordan beskriver du oppdraget til organisasjonen din?

Norva24 skal bygge et Europeisk fyrtårn og bli markedsledende innen vår bransje. Vi er kundeorientert og jobber ut fra mottoet «Vi hjelper alltid».

Dine beste tips for effektiv innovasjon?

Bygg en kultur der alle blir utfordret på å tenke kontinuerlig forbedring, samt å være ekstremt kundeorienterte og konkurranseorienterte.

Hvorfor synes DU at oppdraget er spennende?

Det å utvikle en «ny» UIM-aktør på basis av en svært fragmentert underskog av små- og mellomstore bedrifter, er i seg selv spennende.

Hva synes DU er de mest interessante nye dilemmaer?

Gjennomsnittsalderen på den offentlige underjordiske infrastrukturen blir høyere og høyere, og etterslepet på reparasjoner og vedlikeholdsbehov blir større og større.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Et IoT-prosjekt med sensorbaserte overvåkningstjenester kombinert med fysiske tjenesteleveranser for å vedlikeholde og drifte infrastruktur

– Ekspandert ytterligere i Norden, samt gått inn i Tyskland gjennom oppkjøpet av ExRohr

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap om miljø og potensielle skadeeffekter av de valgene vi gjør daglig. Innovasjon er viktig, men jeg mener at vi må tenke små, løpende forbedringer i alt vi gjør – kontinuerlig forbedring.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Er vi blitt for fokusert på, og avhengig av, økonomisk vekst? Kan vi nå reise mindre og permanent redusere utslipp gjennom nye måter å jobbe og samhandle på?

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

I dag er jeg hovedsakelig styreleder, og ikke involvert i så mye operativt. Jeg prøver å være en støtte for de selskapene og de lederne jeg jobber med, uten å gå i detalj eller å «gå i veien». Jeg støtter og løfter.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Grønn vekst og fokus på FNs bærekraftsmål er i dag ikke lengre noe spesielt, det er selvsagt.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Jeg liker å sitere min avdøde far, som opplevde og overlevde Lodalsulykken i 1936 som liten gutt. Han sa alltid «bagateller er i livets spill» når ting ser vanskelig ut. Med det mener jeg at vi må lære oss å se ting i perspektiv, og se muligheter fremfor problemer.

Utdanning og hobby?

Økonomi/strategi/innovasjon. Hobby: familie, kombinert med friluftsliv, ski/randonee og å bidra i lokalsamfunnet.

Hvem er du, personlig og faglig?

Dedikert og ansvarlig, enten det er på privaten, på jobb eller faglig. Jobber mer med å ha oversikt framfor detaljert innsikt.

Hvordan beskriver du oppdraget til organisasjonen din?

Norva24 skal bygge et Europeisk fyrtårn og bli markedsledende innen vår bransje. Vi er kundeorientert og jobber ut fra mottoet «Vi hjelper alltid».

Dine beste tips for effektiv innovasjon?

Bygg en kultur der alle blir utfordret på å tenke kontinuerlig forbedring, samt å være ekstremt kundeorienterte og konkurranseorienterte.

Hvorfor synes DU at oppdraget er spennende?

Det å utvikle en «ny» UIM-aktør på basis av en svært fragmentert underskog av små- og mellomstore bedrifter, er i seg selv spennende.

Hva synes DU er de mest interessante nye dilemmaer?

Gjennomsnittsalderen på den offentlige underjordiske infrastrukturen blir høyere og høyere, og etterslepet på reparasjoner og vedlikeholdsbehov blir større og større.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

– Et IoT-prosjekt med sensorbaserte overvåkningstjenester kombinert med fysiske tjenesteleveranser for å vedlikeholde og drifte infrastruktur

– Ekspandert ytterligere i Norden, samt gått inn i Tyskland gjennom oppkjøpet av ExRohr

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap om miljø og potensielle skadeeffekter av de valgene vi gjør daglig. Innovasjon er viktig, men jeg mener at vi må tenke små, løpende forbedringer i alt vi gjør – kontinuerlig forbedring.

Viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

Er vi blitt for fokusert på, og avhengig av, økonomisk vekst? Kan vi nå reise mindre og permanent redusere utslipp gjennom nye måter å jobbe og samhandle på?

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

I dag er jeg hovedsakelig styreleder, og ikke involvert i så mye operativt. Jeg prøver å være en støtte for de selskapene og de lederne jeg jobber med, uten å gå i detalj eller å «gå i veien». Jeg støtter og løfter.

Noen viktige bærekraftperspektiver?

Grønn vekst og fokus på FNs bærekraftsmål er i dag ikke lengre noe spesielt, det er selvsagt.

Et yndlingssitat eller livsmotto?

Jeg liker å sitere min avdøde far, som opplevde og overlevde Lodalsulykken i 1936 som liten gutt. Han sa alltid «bagateller er i livets spill» når ting ser vanskelig ut. Med det mener jeg at vi må lære oss å se ting i perspektiv, og se muligheter fremfor problemer.

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Norva24
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 200420
Sted: MØRE OG ROMSDAL
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Sensorer for å overvåke funksjoner og nivå Digital kartlegging Analysering av infrastruktur Kultur

2000+ lyttinger

Litteratur:http://siva.no Siva.no

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Lytt #C0677

Tekst for Case #C0677

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Siva. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er cleantech og teknologi for infrastruktur. Og gjesten min er Arild Bødal som er med gründer og en av eierne i NORVA24. Velkommen Arild.

AB: Takk for det. Hyggelig.

SS: Vi snakkes digitalt og jeg er på Fornebu, men du er i Stryn hvis jeg forstod deg riktig?

AB: Det stemmer. Jeg sitter på kontoret i Stryn.

SS: Det er ingen synd på deg.

AB: Nei, nei, nei. Det er det overhodet ikke. Jeg bor i verdens vakreste distrikt så jeg koser meg. Ser jeg ut glasset her så ser jeg snøkledde fjell og blå himmel.

SS: Ja det skulle jeg spørre deg. Er det snø utenfor vinduet ditt fortsatt?

AB: Ikke på bakken, men i høyden ja. Så det er flotte turer å gå. Veldig mye snø nå du kommer litt opp i høyden.

SS: Ja. Nydelig. Vi snakkes nå egentlig som en liten erstatning for Siva konferansen som du skulle snakke på i mai, men som da ble utsatt på grunn av da korona. Og jeg håper vi kan snakke litt om det du skulle snakket om der, og før vi begynner å snakke om NORVA24, og det dere gjør der så håper jeg også vi kan snakke litt om Arild. Hvem er du og hva driver deg?

AB: Ja. Hvem er jeg og hva driver meg. Det er et vanskelig spørsmål. Men jeg er 55 år gammel og bor i Loen. Ikke så langt fra Alexandra hotell og Loen skylift. Gift. 6 barn. Et fosterbarn. Kone, etterhvert en del barnebarn. Bruker veldig mye av tiden min på de. Det er kanskje det viktigste i livet nå. Å hjelpe barnebarna og stille opp for dem. Sånn profesjonelt og faglig så har jeg vel vært med å startet en del bedrifter her i området her, men også vært med å støttet en del andre som har starte bedrifter. Så jeg er vel en sånn typisk oppstarter og utvikler type tror jeg, ja.

SS: Du har vært med på å starte opp flere ting. NORVA er en av de, men også Stryn næringshage som er din kobling til Siva. Fortell litt om den.

AB: Ja, det kan jeg gjøre. Jeg var jo styreleder der i fra oppstarten tidlig på 2000-tallet. Og jobbet der med å tilsette daglig leder i næringshagen. Og bakgrunnen var jo et initiativ i lokalsamfunnet i fra næringsorganisasjonen der vi ønsket å sette litt fokus på utvikling. Næringsutvikling i Stryn. Og da fant vi ut at Siva sitt næringshageprogram passet godt i forhold til de behovene som vi så for oss i Stryne samfunnet. Vi er et samfunn med typisk mye industri. Lite offentlig arbeidsplasser. En del landbruk. Mye turisme. Og vi grenser til Sunnmøre så vi er litt sånn self made her. Vi liker å skape ting selv. Vi liker å skape bedrifter og vi liker å trekke oss vekk i den naturen som er rundt oss på ulike måter. Og vi er nok veldig markedsorientert og utviklingsorientert i regionen her. Det var vel utgangspunktet for at vi startet dette felles Stryn næringshage i samarbeid med Siva.

SS: Ja. Også kan du fortell oss litt om hva Norva er. Hvorfor er det et spennende selskap?

AB: Ja. Norva er et spennende selskap både på grunn av bransjen i seg selv, men også på grunn av at vi konsultere egentlig en bransje i Europa. Vi driver med hovedsakelig UIM. Underground Infrastructure Maintanice. Det går på vedlikehold av all infrastruktur, samfunnskritisk infrastruktur under bakken. Det er føringsveier for vann, avløp, fett, olje. Både kommunal teknisk, privat og også industrielt. Vi snakker også om over vann for eksempel det å unngå flommer som vi får et stadig mer problem med fremover på grunn av mye nedbør. Så vi har et kjempeinteressant område. Kritisk, samfunnskritisk infrastruktur hvis ikke det blir vedlikeholdt så får vi ikke vann. Kloakken vil ikke fungere. Vi kan få forurensning til jord og luft. Og vi står foran en periode der det blir stadig mer digitalisering. Krav om kartlegging av infrastruktur og innovasjon knyttet til hvordan reparere infrastruktur med minst mulig graving. Eller sånn no-dig metoder som det heter. Og vi har med oss Valedo partner i Sverige som et kapitalfond som gir oss det verktøyet som vi trenger for å vokse og derfor har vi vokst fra etableringstidspunktet i 2015. Der første bedriftene ble kjøpt opp og vi lå i den bedriften som jeg kommer fra gikk inn. Da hadde vi en omsetning på en par hundre millioner. Og vi passerer nå 1,5 milliarder og vi er tilstede og markedsledende i Nord-Europa. Så det i seg selv er interessant både tjenesteområde - det at det er samfunnskritisk. Det at vi vokser fort, og det at det ser ut som at hele bransjen i Europa er veldig fragmentert. Det er veldig mange små bedrifter og veldig mye synergier som ligger i å samle det til et stort kraftig konsern med god kultur, gode verdier og som er fremoverlent til å vokse når det gjelder oppkjøp og organisk.

SS: Også tror jeg det er et marked med nesten umettelig behov nå. Vi snakket med Kai Vestre i en av de andre podcastene fra Siva og han fortalte at nå er det flere norske byer som er del av en evalueringsprosess i regi av FN og gjennomgående så kommer vi ganske dårlig ut på vann i norske byer. Og det er nettopp på grunn av rør kvaliteten. At vi har kanskje latt det gå litt lengre enn mange andre byer og land i forhold til at vi har så mye vann. Så da var det ikke så farlig tenkte vi. Men det står ganske dårlig til med vannverket vårt under bakken.

AB: Det stemmer. Vi har et enormt etterslep på reparasjoner og vedlikehold. Jeg sitter ikke med tallene foran meg, men jeg tror det er en gjennomsnittsalder på rundt 40-50 år på infrastruktur. Og etterslep stiger i stand fordi det minker i forhold til vedlikeholds og reparasjonsbehov. Og vi har noen høyere lekkasjeprosent på drikkevannskilder enn de landene vi liker å sammenligne oss med. Så tror jeg det har blitt litt bedre gradvis år for år, men at vi nok henger langt etter mange andre land. Det vet jeg. For eksempel så kan jeg jo nevne at da vi var i Tyskland og jobbet med et oppkjøp der så fikk jo vi opplyst i fra personer i det selskapet at for eksempel i Hamburg så har de et krav - og Hamburg er svært. Så har de et krav om at er skal alle rør under bakken skal være både digitalisert, kartlagt og eventuelt reparert innen 2025. Jeg setter det litt i perspektiv når vi vet hvor store lekkasjeproblemer vi har i Norge og gammel infrastruktur.

SS: Jeg må spørre deg hvorfor akkurat dere som starter dette og tar tak i dette problemet? Er det markedsmuligheter som driver dere? Sitter dere på noen unik løsningsverktøy? Hvorfor ble dere tenkt på problemet og hvorfor kom dere i gang med å løse det?

AB: Nå er det viktig å si at NORVA24 i dag består av ganske mange bedrifter som er kjøpt og konsultert inn gjennom en fire, fem års perioder. Det vi holder på med fortsetter jo hele tiden, så det er på en måte feil å si at dette kommer en plass fra. Det er veldig mange bedrifter og veldig mange dyktige folk som har mye av det du etterspør der. Det er en spesiell spisskompetanse eller i forskjellige systemer. Tilbake i de bedriftene som jeg kommer fra som heter Septik24, så har vi blant annet sammen med en bedrift som vi etablerte her i Stryn som heter Nomek - utviklet en avvanning teknologi som medfører at vi kunne reise rundt og det gjør vi fremdeles. Og tømme for eksempel septiktanker og kloakk. Og avvannet dette med prosessanlegg, bruk av kjemi og utfelling gjennom duker. Så separerte vi ut vannet slik at vannet kunne føres tilbake til septiktankene slik at vi bare tar med oss tørrstoffet. Altså septiken. Så gjennom det reduserte jo vi - og nå snakker vi om sånn som vi har jobbet med i 20-30 år. Så reduserte vi generelle utslipp på vårt avtrykk med 50% ca. Det har vært en driver for oss ut i fra vestlands perspektiv. Vi begynner å vokse på Vestlandet og vokste videre i Sør-Norge. Det var veldig viktig for oss når vi tenkte at vi ville satse internasjonalt. At vi hadde vist at å kombinere tjenesteleveranser med fokus på teknologi og teknologiutvikling og bærekraft hadde noe å tilføre på en måte. Nå leverer jo Nomek som det selskapet som utvikler og bygger den teknologien, de leverer også sin teknologi i Danmark og Sverige uavhengig av Norma24. Det er det ene perspektivet. Men vi har også andre selskaper som også har unike måter å sette i hop teknologi, problemløsing for kundene. Vi har et slagord som heter vi hjelper alltid. Og det å være ekstremt kundeorienterte er veldig, veldig viktig i vår bransje. Så handler det bare om det med tilgjengelig teknologi, utvikle nye metoder og være ekstremt løsningsorientert. Det er nesten aldri likt. Når vi skal ut å løse et oppdrag så er det nesten aldri likt fra gang til gang. Det er ikke binders og knappenål, det krever mange løsningsorienterte folk i vår organisasjon. Kombinert med standard teknologi og tjenester som vi da utvikler hele tiden. Så skjer det mye nå med digitalisering. Også der har vi litt sånn lederskap i forhold til bruk av sensorer blant annet og har spennende utviklingsprosjekter på gang.

SS: Ja. Så det er noe teknologi, men det er fragmenterte løsninger som dere er flinke til å koble sammen i et system når det er behov. Så jobber dere hvert fall i hele Norge, men det høres ut som dere jobber også Nordisk og sånt.

AB: Ja, og også Tyskland. Norge, Sverige, Danmark og Tyskland er det markedet vi er inne i nå. Og vi stopper nok ikke der. Vi kommer til å satse videre og vi har høye ambisjoner.

SS: Arild, jeg har lyst til å spørre deg litt om det. Selve scaleup problematikken. Norge har utrolig mange flinke Reodor Felder som kommer opp med virkelig deep tech løsninger. Men vi er som regel ikke flinke til å bygge fort nok og aggressivt nok på marked og salg. Men det virker som dere er det. Hva er dine perspektiver på det? Hvordan får man det til?

AB: Jeg vil nok si at det handler om folk. Min erfaring er at teknologi er en ting, og veldig mange i Norge og gründere er for opptatt av produktet sitt og teknologien sin. Men for å lykkes i et marked så handler det om folk. Hvordan møter du og hvordan rigger du organisasjonen din. Hvordan involverer du organisasjonen både bredt og dypt? Og hvordan møter du kunden. Og hva forventer du av dine folk og hva gir du de av frihetsgrad i møte med kunden. Det tror jeg er kanskje det viktigste av alt. Vi har utrolig mye flinke folk i Norva som liker å løse problemer som kunden har. Enten de står til kne i kloakk eller de ikke får vann eller det flommer over eller det er andre problemer. Så har vi folk som liker å løse problemer. Og det tror jeg er veldig mye av hemmeligheten. Det ser vi etter og. Når vi leter etter nye selskaper i nye marked så vet vi litt om hva vi skal se etter rett og slett. Vi går ikke bare på teknologi, vi får veldig mye på folk. Organisasjonen, ledelsen, holdningen, kultur. Det handler om folk.

SS: Hvordan klarer du å få folk til å snakke sammen når det er noen gode teknologer, noen som er gode på salg, og kanskje noen som er gode på kontroll?

AB: Som jeg har sagt tidligere så er ikke jeg oppdratt i selskapet i forhold til ledelse og struktur, men du kan si at vi har hatt et bidrag med å ansette en oppegående og god ledelse som er god på dette. Og vi har en policy i Norva konsernet som vår konsernsjef som er dansk som heter Henrik Damgaard, han har også bakgrunn i fra tilsvarende selskap tidligere. Det handler om at vi driver lokal business. Altså vi kan ikke ha en stor sentral styrt organisasjon som skal si hva folk skal gjøre og mene. For vi løser problemer til dagen. Vi har mange strukturerte lange oppdrag. Men det det handler om er å være veldig problemfokuserte og løsningsorienterte. Og det gjør at de lokale avdelingene i Norva enten vi er i Norge eller andre land - de har en enorm stor frihetsgrad i forhold til å finne løsninger internt, men samtidig så har vi også nå store muligheter på tvers. For vi er blitt en stor organisasjon med gode måter å dele kompetanse og teknologi. Og også kapasitet til å løse særdeles krevende oppgaver på tvers. Så det er litt av svaret på spørsmålet. Vi har koblet sammen veldig mange dyktige bedriftsledere og organisasjoner som i enda større grad enn når jeg var alene og i stand til å løse oppgaven på en enda bedre måte. Og involvere flere og smartere.

SS: Sånn siste spørsmål innledningsvis Arild. Får du noe hjelp av bærekrafts utviklingen? Får du noe støtte i disse bærekraftsmålene for eksempel?

AB: Ja. Det vil jeg absolutt si. Og den bedriften som vi etablerte og som vi gikk inn i Norva24, vi ISO sertifiserte oss både i henhold til miljø og kvalitet i 2007-2008 rundt der. Og allerede der hadde vi ganske tydelig fokus på utslipp. Med teknologien vår som i seg selv var utslippsreduserende. Så satt vi da mål om å redusere fysisk reising og fysisk reiser med 50% for å redusere våre utslipp. Det var et av våre miljømål. Og vi ser jo i dag at måten vi jobber med - vi er jo veldig lokalt orientert. Vi har jo i lang tid benyttet videomøter og for å opprettholde en god kommunikasjon. Vi er såpass spredt rundt om at det er den eneste måten å kunne jobbe effektivt på. Så i seg selv så er vi jo en organisasjon som har tatt i bruk verktøy som veldig mange andre har tatt i bruk senere. Ellers har jo vi spesielt fokus i vår miljøstrategi på disse 6 og 7 målene. 6. clean water and sanitation og 7. affordable and clean energy. Det er på en måte det som ligger lengst fremme når vi diskuterer miljø og miljøstrategier. Vi skal redusere vårt negative energiforbruk også skal vi samtidig øke vår omsetning for grønne tjenester. Så vi har jobbet med grønne tjenester over lang, lang tid og kommer til å fortsette det løpet.

SS: Arild, du nevnte for meg også at du jobber med en sensor prosjekt i Norva nå. Kan du si to ord om det?

AB: Ja, jeg kan egentlig ikke si så mye om det fordi det er en del av Norva of tomorrow programmet. Men jeg kan si så mye om at det handler om en kombinasjon av bruk av sensorer, IOT, algoritmer, og som da skal ha som formål å ytterligere sikre at vi kan drive preventivt vedlikehold av ulike typer infrastruktur under bakken og levere enda mer effektive tjenester. Så må detaljene vente litt. Veldig spennende prosjekt for Norva sin organisasjon fremover.

SS: Jeg har også lyst til å spørre deg om dette med vekst i Tyskland versus vekst i Skandinavia versus vekst i Norge. Jeg opplever i hvert fall at litt for mange veldig gode selskap i Norge har teknologi, også skal de først lære seg å selge den i Norge også skal de etter hvert til Sverige også kanskje til Danmark. Vi utsetter denne internasjonale veksten mye mer enn det dere ser ut til å gjøre. Og jeg tror det er veldig sunt det dere gjør. Men hvordan er det annerledes å selge i Tyskland enn for eksempel i Sverige og i Norge?

AB: Det er et litt sånn detalj spørsmål som er litt vanskelig for meg å svare på. Men vi har jo løsninger på det. Hvorfor skal vi lære oss noe som Tyskland har lært seg gjennom generasjoner? Så det vi gjør er at vi går inn i det Tyske markedet gjennom Tyske selskap. Vi har kapital som verktøy og vi leter etter de beste selskapene, også kjøper vi. Også kan vi vokse gjennom de selskapene som vi kjøper. For det er jo særdeles krevende å sette seg inn i nye kulturer. Jeg tror den største bommerten veldig mange gjør er at de setter likhetstegn mellom måten å jobbe på i ulike Europeiske land. Det er vidt forskjellig ekulturer. Relasjonene er vidt forskjellige. Måten en etablerer og skaper tillitsforhold er vidt forskjellige. Og ja er ikke alltid et ja, og et nei er ikke alltid et nei. Så vår måte å jobbe på er å gå inn i selskap vi vet beviselig er av det beste. Også bruker vi lokale ressurser til å jobbe videre.

SS: De som tolker kulturen riktig ikke minst. Og vet hvordan vi får et ja som betyr et ja.

AB: Nettopp. Og ikke forsøke å tro at måten en løser ting på i andre land er det samme som i Norge. For du skal ikke lenger ut til innlandet i Vestlandet for å finne kulturforskjeller. Og da blir det enda mer når du reiser ut av landet.

SS: Men når vi først er på dette med Vestlandet og lokale fortrinn, kan du si litt om det dere kan lære eller overføre fra olje og gass sektoren til det dere gjør for å gjøre den jobben kanskje unik godt internasjonalt?

AB: Ja, det var jo et vanskelig spørsmål, men vi kan jo kanskje avsløre at vi jobber en del inn mot olje og gass sektoren. Vi har veldig mye vedlikeholdsoppdrag på blant annet Equinor. Mongstad. Vi jobber opp mot også tilsvarende de i Danmark. Så kan vi si at et av de læringspunktene som vi har hatt i fra olje og gass i vår næring er faktisk dette med fokus på trygge arbeidsprosesser. Det å lære av de i forhold til måten en kvalitetssikrer arbeidsprosesser for å redusere uhell, ulykke, og det å ha en struktur på hvordan vi jobber for å unngå slendrian for å si det sånn da. Der har vi lært i lang tid, og mye mer enn Norva har eksistert i fra den bransjen. Også er det en del sånn teknologiske læringspunkt mellom at det skjer mye på oljesektoren blant annet som hvordan du går av og hvordan du tar bruk av teknologi derfra og metoder derfra over på land. Og hvordan du kan drive med no-dig løsninger for å fremføre vann uten at du behøver å grave opp dyr infrastruktur eller veier eller hus eller hva det måtte være. Eller lage problemer for trafikken i høyt trafikkerte områder. Så det er ganske mange overføringsverdier. Også når det gjelder innvendig behandling av rør og for eksempel. Hvordan en reparerer rør i fra industrielt og over til kommunalteknisk sektor.

SS: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Hva burde vi lære mer om?

AB: Det er jo på en måte nesten alt. Men hvis jeg skal trekke frem så følger jeg selv et kurs på universitetet i Bergen som handler om klimaendringer. Det gjør jeg fordi jeg sitter i en del roller og en del posisjoner der jeg ikke er fornøyd med å være med å anta at det jeg har lest hittil i avisen eller i media eller hørt eller sett er riktig. At det er korrekt. Så derfor så følger jeg et kurs der jeg lærer mer om hva som er naturlig skapte klimaendringer og hva er menneskeskapte klimaendringer. Og hvis det er et område jeg føler vi bør lære mer for å gjøre gode valg, så er det hvordan vi spår atferd som påvirker miljøet i ulike sammenhenger. Og hva som er naturgitt i forhold til jordas bane rundt solen og disse tingene her. Men jeg tenker at det er ikke så veldig verdifull kunnskap uten at du kombinerer det med den kunnskapen du ellers har. Fagkunnskapen du ellers har. Men jeg tror det at det å i stadig større grad utvikle organisasjoner, kulturer i organisasjoner som gjør at absolutt alle brikker bidrar og føler at de bidrar. Blir sett og blir hørt. Da har du en vinner organisasjon. Det at du har en organisasjon som ser alle og som verdsetter alle. Og der alle får et initiativ til å oppdra seg selv på de områdene de ser er relevante, det har jeg veldig tro på. For vi går inn i en stadig mer informasjons tung verden og jeg ser på både mine barn som nå stort sett er voksne. Alle faktisk. De er så flinke og de er så dyktige og de lærer seg så mye at det går også en høy gang med informasjonsmengden som er mye større enn når jeg var ung. Så jeg har en klokketro på ungdommen om at de ser løsninger og blir mye flinkere med klima miljø spørsmålene enn det vi er. Så håper jeg Kina og India ser det her og at ting går fort nok med tanke på kloden.

SS: Apropo kloden i og Kina. Det har kommet mye rart og spennende derfra. En av de mindre positive tingene var covid-19. Hva er det viktigste du har lært fra denne krisen vi lever i nå?

AB: Av og til så tenker jeg sånn at har vi hatt for stor fokus på økonomisk vekst som på en måte er det eneste parameter som vi måler samfunnsutvikling på. Jeg kan kanskje stille meg litt sånn spørsmål. Vi ser jo at vi går inn i et år nå med kraftig redusert vekst. Når jeg leser overskrifter så tenker jeg at ting er tatt litt ut av perspektiv. Folk sammenligner dette med andre verdenskrig. Store sulte katastrofer i verden. Men når jeg ser ut vinduet nå så er det blå himmel, snø på toppene, alle bygninger står, all infrastruktur fungerer. Men vi har et virus som herjer i befolkningen. Og jeg tenker at vi har lært oss noe nå og det er at kanskje skal den her - kanskje bør vi skyte fart i disse omstillingsprosessene. Vi er bare nødt til å ta fatt i verden generelt. Kanskje kan vi reise mindre, kanskje kan vi tenke mer bærekraftig. Kanskje bør i skyte og bruke omstillingsmidler på å bli mindre avhengig av fossile brensel. Også tror jeg nok at når ting normaliserer seg så vil folk reise, folk vil på ferie og folk vil møtes igjen. Men jeg tenker at kanskje at vi på Vestlandet får en kortere tid til omstilling enn vi ellers ville gjort. På grunn av det vi ser nå med at oljeprisen er under 30 dollar. Kanskje stopper det en del investeringer her. Kanskje må omstillingene skyte fart. Så det tenker jeg mye på faktisk. Jeg har en rolle som styreleder i en bank og jeg vil selvfølgelig ha det fokuset.

SS: Man merker at det tvinges oss til å prioritere. Og kanskje finne ut hva som er vesentlig og hva som er fremtiden også. Og den sjokk digitaliserer. Fra mitt perspektiv har det vært positivt da.

AB: Ja, jeg har jo alltid hatt et yrkesliv jeg ikke har kastet vekk, men brukt 10-15 dager hver eneste uke på å reise før klokken halv åtte og etter klokken 17. Og den av endringene som jeg nå ser er jo at jeg har ikke vært ute av kommunen her før i går. Da var jeg ute i en nabokommune og skulle besøke en sånn trivselskor med noen barn og barnebarn. Og da tenker jeg at det er utrolig hvor lite diesel jeg har brukt siste måneden.

SS: Og likevel så jobber du fortsatt.

AB: Jeg jobber fortsatt også er vi som familie også mindre på å shoppe. Nå skal vi ha et felles ferie mål i Norge som stor familie. Vi har tenkt litt på hvordan vi kan bruke dette til å tenke litt mer nært og lære oss litt mer av nære omgivelsene våre i stedet for at vi nødvendigvis skal reise til Thailand og Kina bare for å få ferie. Så det er mange tanker som løper gjennom hodet må jeg si.

SS: Har du et slags sitat vi kunne hektet på deg?

AB: Ja. Min gamle far som opplevde Lodalsulykka 1936.

SS: Jeg kan ikke den. Fortell.

AB: Som utslettet to samfunn nesten i Bødal og Nesdal. Ulykken i Ramnefjell. Faren min var lærer og forfatter og dramatisere faktisk en bok om det han opplevde selv i 1936 som smågutt. Og han hadde et uttrykk som han alltid brukte når noe var vanskelig og noe var nesten uløselig. Da sa han “slapp av, det her er bagateller i livets spill”. Og det er kanskje mitt motto og. Det nytter på en måte ikke å låse seg inn og ikke se utfordringene på problemene man har. For et problem er ikke et problem. Det er en utfordring. Og såvidt meg bekjent så har verden aldri gått under før og det er sannsynligvis et godt punkt. Så derfor er alle problem som oppstår, de må ses på som utfordringer og de finner en alltid løsninger på. Det tror jeg også gjelder covid-19, og også andre klimaspørsmål faktisk. Jeg har veldig tro på den fremtidige generasjonen til de flinkere og at de er mer opplyst enn vi var på den alderen. Og dette får de inn fra barneskolen av. I barnehagealder allerede. Det er mye bevissthet rundt disse spørsmålene enn vi har vært. Så bagateller er livets spill for å være mitt bidrag.

SS: Det er veldig fint. Jeg tror det er litt viktig å få ting i perspektiv med jevne mellomrom. Og det er vi litt pliktet til å gå inn i en sånn boble som overdimensjonerer nåtiden og det nære og glemmer som du sier hva som er stort og viktig her i livet. Arild, avslutningsvis så har jeg lyst til å spørre deg om du kunne gi oss noen få tips eller oppsummert da. Hva ville du anbefalt til bedrifter som befinner seg akkurat i dette steget fra en liten startup med spennende teknologi til noen som faktisk har bevist sin markeds relevans? Hva ville dine tips til dem vært? Hvordan gjør de det?

AB: Altså, igjen det handler og om folk. Altså, ikke omgi deg med de som er mest mulig enig med deg selv når du stiller spørsmål. Omgi deg med de folkene som utfordrer deg enten du er en gründer eller flere gründere eller et gründer tema. Hva du enn måtte være. Omgi deg med de som virkelig stiller de vanskelige spørsmålene for om du hadde rett produkt eller de tjenestene som et marked etterspør. Det er det ene. Virkelig kritiske folk. Ikke kritiske, men kritiske i forhold til å hjelpe deg på riktig vei. Det er det ene. Men det andre er å være ekstremt kundeorienterte. Ikke vær så forelsket i produktet eller tjenesten din at du glemmer å sjekke med et relativt bredt utvalg av kunder eller potensielle kunder om det du presenterer er bra eller dårlig, eller hvordan de eventuelt kan hjelpe deg til å gjøre produktet eller tjenesten din enda bedre. Og så bra at de faktisk vil kjøpe det. Teste det. Prøve det. Være pilotkunder. Det tredje jeg vil si er at ting tar tid. Og det å være edruelig og realistisk i hva du selv klarer å få til og trenger du kapital så få med deg noen som har gjort disse reisene noen ganger. For det er mye bedre å ende opp med å eie en del av en kake som er stor og smaker godt, enn å ende opp med på død og liv å eie 100% av livsverket ditt også er du ikke stand til å ta det videre på grunn av mangel på kapital eller mange av personer rundt deg som kan hjelpe deg. Åpne opp og slipp andre inn når du føler deg klar for det, men gjør det basert på at du har også noen rådgivere som du stoler mye på. Det tror jeg er veldig viktig. Enten det er familie eller nære venner eller profesjonelle folk. Så er det vel det jeg synes er det viktigste. Så må du ha 37:33. Jeg har selv pantsatt huset uten at nødvendigvis kona mi har visst om det, så jeg vet hva det innebærer. Men litt risiko, det må man ta.

SS: En av våre tidligere gjester hadde et sett med bondevett regler og regel nummer 5 var å komme i gang og hold ut. Og jeg kjenner det igjen i veldig mange gründer prosjekter. Kom i gang og hold ut. Husk at det er folk det dreier seg om. Også synes jeg det poenget ditt om at man skal åpne opp og invitere andre og dele er kjempeviktig og utrolig vanskelig også.

AB: Det er det nok.

SS: Arild Bødal. Er det noe viktig vi har glemt å snakke om?

AB: Det er det helt sikkert, men hvis vi har en tidsbegrensning så.

SS: Så har vi kanskje kommet langt nok?

AB: Jeg kunne snakket veldig mye om de tingene her, men jeg synes det er viktig at i hverdagen i dag består av å støtte og hjelpe bedriftseiere og bedriftsledere der jeg gjerne selv sitter i styrete. Så jeg synes det å være med å bidra til folk som virkelig vill. Altså gründer som vil eller organisasjoner som vil og som tydelig har et misjon og en visjon her synes jeg er kjempe inspirerende. Og spesielt unge folk synes jeg er kjempekjekt å hjelpe. Og her er det mange scale up program som pågår. Og dette er viktig tilbake til det du sa om at norske folk er flinke til å finne opp og ikke så flinke til å kommersialisere. Jeg ser at det blir mye gjort nå, så håper det blir et resultat. Vi trenger det nå når vi kanskje skal bygge en ny industri, nye tjenester og nye inntekter på basis av den oljeindustrien som kanskje etter hvert vil gi oss mindre og mindre inntekt. Men kunnskapen, det ligger utrolig mye kunnskap der som vi kan bygge videre på i Norge. Det gjelder ikke bare Vestlandet. Det gjelder hele landet.

SS: Arild Bødal, en av medgründerne og eierne i Norva24. Tusen takk for at du snakket med oss både i de mulighetene som ligger i infrastruktur under bakken og vedlikehold og videreutvikling av den. Men også generelle scale ups hvor jeg tror virkelig dette landet trenger flere sånne gode hjelpere som deg som tar den fantastiske norske teknologien og markedsmulighetene som byr seg nå også i grønn omstilling også dytter folk ut i markeder. Tusen takk.

AB: Takk det samme. Takk for en hyggelig prat. Lykke til videre med podkasten.

SS: Takk, og takk til dere som lytter.


Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tec. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech



Quiz for Case #C0677

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0677 SOME COMMUNICATIONS Konsolidering og vekst i Europa - med Arild Bødal

1 / 3

Hva jobber Norva med?

2 / 3

Hvorfor kommer Norge dårlig ut på vannkvalitet i forhold til andre land?

3 / 3

Hva har byen Hamburg i Tyskland gjort for å bedre vannkvaliteten?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: