LØRN Case #C0679
Digital rekonstruksjon av kulturturminner
Hvordan gjøre en analog institusjon bedre stilt digitalt? Og hvordan lykkes med teknologi i musum som STYRKER besøket ved stedet heller enn å erstatte behovet for et besøk ved stedet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med direktør i Stiftelsen Falstadsenteret, Christian Wee, om hvordan teknologi kan brukes til samfunnsnyttige oppdrag også i en analog institusjon som et museum.

Christian Wee

Direktør

Falstadsenteret

"Vi ønsker folk til våre sted, og teknologi skal styrke besøket på stedet, ikke erstatte det. Våg å være innovativ og first mover, det har i alle fall slått veldig positivt ut for Falstadsenterets del."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 41 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Leder med bred plattform. Utdanningen og det jeg har jobbet med er en fullstendig mismatch. Jeg jobbet 20 år i privat næringsliv før jeg hoppet av og ble leder av Falstadsenteret. Er ikke veldig god på noen ting, men relativt brukbar på masse.

Hvordan beskriver du oppdraget til organisasjonen din?

Gjøre en analog institusjon bedre stilt digitalt, både når det gjelder interne systemer og i møte med kundene (i vårt tilfelle skoleelever, museumsbesøkende og kurs/konferansegjester).

Dine beste tips for effektiv innovasjon?

Forstå mulighetene og grip de. Vi ønsker folk til våre steder, og teknologi skal styrke besøket – ikke erstatte det. Våg å være innovativ og en «first mover».

Hvorfor synes DU at oppdraget er spennende?

Vi har fått muligheten til å gå fra et relativt ukjent museum og minnested fra 2. verdenskrig i Norge, til et museum som har den mest innovative teknologiske løsningen for formidling i hele Europa.

Hva synes DU er de mest interessante nye dilemmaer?

Hvordan lykkes med teknologi i museum som styrker besøket fremfor å erstatte behovet for et besøk.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Internt: prosjektstyringssystem, tidsregistrering og digitale lagringssystem. Eksternt: Digital rekonstruksjon av Falstad fangeleir, forskningsprosjektet MeMin og et digitalt fangearkiv.

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

Nettverksprosjekt hvor felles historie fra Holocaust/2.verdenskrig trekkes sammen på tvers av minnesteder. Dette er en felles Europeisk historie som tradisjonelt fortelles analogt på hvert minnested og arkiv, men med digitale system kan det jobbes bedre innen formidling og forskning.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

At teknologi kan være viktig også for museum – ikke bare som «nice to have» – men som en inntektsbringende aktivitet.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har tilgang på penger som lar institusjoner som normalt ikke forbindes med digital endring få mulighet til å være innovative. Snakker her om museumsverden.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19?

Hvordan få til undervisning til skoleelever om Falstads historie når elevene ikke kan komme på stedet.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Åpen og inkluderende. Gir stor frihet, men setter store krav til deltagelse og engasjement. Fungerer stort sett veldig godt i Norge, men mindre godt blant en del andre kulturer.

Kan du oppsummere vår samtale med 10 ord?

Bransjer som av natur er analoge har mye å hente på digitalisering.

Hvem er du, personlig og faglig?

Leder med bred plattform. Utdanningen og det jeg har jobbet med er en fullstendig mismatch. Jeg jobbet 20 år i privat næringsliv før jeg hoppet av og ble leder av Falstadsenteret. Er ikke veldig god på noen ting, men relativt brukbar på masse.

Hvordan beskriver du oppdraget til organisasjonen din?

Gjøre en analog institusjon bedre stilt digitalt, både når det gjelder interne systemer og i møte med kundene (i vårt tilfelle skoleelever, museumsbesøkende og kurs/konferansegjester).

Dine beste tips for effektiv innovasjon?

Forstå mulighetene og grip de. Vi ønsker folk til våre steder, og teknologi skal styrke besøket – ikke erstatte det. Våg å være innovativ og en «first mover».

Hvorfor synes DU at oppdraget er spennende?

Vi har fått muligheten til å gå fra et relativt ukjent museum og minnested fra 2. verdenskrig i Norge, til et museum som har den mest innovative teknologiske løsningen for formidling i hele Europa.

Hva synes DU er de mest interessante nye dilemmaer?

Hvordan lykkes med teknologi i museum som styrker besøket fremfor å erstatte behovet for et besøk.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Internt: prosjektstyringssystem, tidsregistrering og digitale lagringssystem. Eksternt: Digital rekonstruksjon av Falstad fangeleir, forskningsprosjektet MeMin og et digitalt fangearkiv.

Prosjekter som inspirerer deg mest, internasjonalt og nasjonalt?

Nettverksprosjekt hvor felles historie fra Holocaust/2.verdenskrig trekkes sammen på tvers av minnesteder. Dette er en felles Europeisk historie som tradisjonelt fortelles analogt på hvert minnested og arkiv, men med digitale system kan det jobbes bedre innen formidling og forskning.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

At teknologi kan være viktig også for museum – ikke bare som «nice to have» – men som en inntektsbringende aktivitet.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har tilgang på penger som lar institusjoner som normalt ikke forbindes med digital endring få mulighet til å være innovative. Snakker her om museumsverden.

Viktigste nye perspektiver fra Covid19?

Hvordan få til undervisning til skoleelever om Falstads historie når elevene ikke kan komme på stedet.

Hvordan er du som leder, og hvorfor funker det?

Åpen og inkluderende. Gir stor frihet, men setter store krav til deltagelse og engasjement. Fungerer stort sett veldig godt i Norge, men mindre godt blant en del andre kulturer.

Kan du oppsummere vår samtale med 10 ord?

Bransjer som av natur er analoge har mye å hente på digitalisering.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: Falstadsenteret
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 200423
Sted: TRØNDELAG
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Digital kunst Endrings agent Innovasjon Digitale opplevelser Digitalisering

2000+ lyttinger

Litteratur:Websiden for prosjektet iC-ACCESS Falstads digitale rekonstruksjon på Youtube

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Lytt #C0679

Video for Case #C0679

Tekst for Case #C0679

Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway. Jeg er Silvija Seres. Tema i dag er tech for good og gjesten min er Christian Wee som er leder for Falstad senteret i nærheten av Trondheim. Velkommen Christian.

CW: Takk skal du ha. Veldig hyggelig å bli spurt om å være med.

SS: Veldig hyggelig å ha deg her. Jeg gleder meg til å høre både hvordan dere bruker teknologi til å formidle historie og hvordan dere har beveget dere i museums verden, litt foran resten av gjengen i forhold til digitale opplevelser. Jeg håper du kan fortelle oss mer om dette flotte Falstadsenteret som du leder og om bakgrunnen for teknologiske invasjonen. Samt hvorfor du og ditt team så på det som nødvendig å begynn å innoverende før alle de andre begynte å pushe dere i den retningen. Dette med endringsagenter. Før vi snakker om alt det Så håper jeg du kan snakke litt om deg. Kan du fortelle oss litt mer om hvem Christian er og hva som driver han?

CW: Det skal jeg gjøre vet du. Christian Wee, Jeg er 48 år og trønder. Utdannet lærer, men har aldri jobbet en dag som lærer etter jeg var ferdig utdannet. Jobbet i industri i 20 år, eksportrettet industri. Utrolig glad for at jeg har den lærer bakgrunnen i bunnen fordi den er veldig bred, spesielt i møte med mennesker som stort sett er det vi jobber med på en institusjon som Falstadsenteret.

SS: Fortell litt om hvordan du kom det ifra eksport til Falstad.

CW: Det er et godt spørsmål. Jeg var faktisk plassert i Dubai i fem år fra 2011 til 2016. Så kommer mandag som expat ofte i den lille klemmen om hva man gjør når barna skal begynne på skolen. Da må det tas et valg. Skal man fortsette expat livet eller skal man dra tilbake til trygge gode Norge. Da ble det Norge og Falstadsenteret har jeg egentlig kjent til i mange år. Det er et museum og minnested og et fred menneskerettighetssenter som holder hus i det som var en av Norges største fangeleirer under andre verdenskrig, en ren SS leir. Jeg studerte historie så jeg har bestandig kjent til denne krigshistorien knyttet til Falstad og når den direktørjobben dukket opp så måtte man søke og jeg tror nok kanskje at en av grunnene til at jeg fikk den muligheten var litt den innovativ aprochen. Det er en institusjon som har eksistert i veldig mange år og lagt et bunnsolid fundament og så er det mange muligheter utover det. Jeg velger i hvert fall å tro at det var en av grunnene til at jeg ble valgt til jobben, for å utvikle potensialet videre.

SS: Christian, du kommenterer selv at utdanningen og det du har holdt på med etterpå har vært fullstendig mismatch. Det er det forresten for meg og. Det er et eller annet med at livet er en vandring. Fra det man brenner for nå til det man brenner for senere. Likevel, Den læreren i deg syntes veldig i det du gjør i dag. Hva er det viktigste du har fra lærerutdanningen din i forhold til

formidling til jobben din?

CW: Det tror jeg er den forståelsen av kunnskapen du får som lærer med å møte ulike typer mennesker, synes jeg er veldig viktig. De fleste lærere nå er ikke kun utrolig dyktig på en ting, men relativt brukbare på veldig mye og det tror jeg er en veldig god egenskap når man skal jobbe i denne typen institusjon som er i skjæringen mellom formidling, forskning og undervisning. Hvor vi også skal møte mennesker som er 6 år til 90 år. Så det er et veldig stort spenn i brukergruppen.

SS: Jeg pleier å spørre folk om de har en sær hobby og det nærmeste vi kommer er at du er aktiv i trening og du har masse verv. Du har fire barn med et stort aldersspenn også er du veldig glad i å reise.

CW: Og det siste er jo problematisk nå. Jeg vet at jeg ikke er alene om det, men når du er vant til å ha 2-3 reiser i måneden å sitte her og se at kalenderen faktisk er tom til ut i oktober, da er

det et problem altså. Koronakrisen må vi alle bidra til å få løs så fort som mulig så vi kommer oss ut på vingene igjen, av og til i hvert fall.

SS: Ja, ikke sant. Jeg tenker at det er en spennende tid for å finne ut hva som virkelig er viktig. Jeg syntes egentlig digitale møter har fungert over all forventning. Det jeg savner er de uformelle møtene der hvor du møtes i gangen og slår av en prat om helgen eller om unger eller et eller annet. Det er det vi ikke får til i disse digitale opplevelsene.

CW: Det er helt sant. Det tror jeg man savner mer og mer på alle arbeidsplasser nå. Du kan si det på en litt humoristisk, men vi ser jo at til og med forskerne på Falstad som normalt klager over at de har for lite tid til å sitte for seg selv og forske, de savner nå akkurat disse uformell møtene.

SS: Det er på en måte der vi trigges og det er viktig. Denne koronakrisen har også hatt en spennende effekt på veldig mange museer går det eksperimenteres mye med VR og digitale opplevelser med kunst hjemmefra. Her er det noen museer på verdensbasis som har vært veldig langt fra med blant annet Rembrandt museene i Amsterdam og Vann Gogh museene. Så har vi noen i Norge blant annet det opplegget som bygges nå rundt Tangen samlingen og den siloen når man fokuserer mye på dette opplever ting i flere dimensjoner mens man er der. Der har dere jobbet lenge og spennende. Jeg har lyst til at du skal kommentere noe rundt dette med digitale opplevelser som trigger det emosjonelle. Dere er en gammel fangeleir?

CW: Ja.

SS: Fortell litt om hva som er spesielt med den fangeleiren og hvordan man får folk til å sette seg inn i Fangene situasjonen så godt som mulig?

CW: En utfordring som de aller fleste fangeleirene fra andre verdenskrig har det er at landskapet besøkende kommer til i dag er totalt annerledes enn sånn som det var når det var en fangeleir. Det er veldig forskjellig fra det man prøver å formidle både til barn og til unge. I vårt tilfelle, der det var piggtrådgjerder og der det var fangebrakker så er det i dag et staselig mur bygg, en skog og en park. Det gjelder også for veldig mange av de store mine stedene nedover i Europa. Det er en skog og en park og det er et moderne råbetongsbygg hvor historien fortelles. Det er en utfordring spesielt for yngre besøkende. Jeg husker en historie fra når jeg var åtte til ni år også skulle klassen dra på tur og vi skulle se bygdeborgen i Grenna der jeg kommer fra. Med fantasien til et barn så hadde du sett for deg at du kunne kjenne røyklukten og du så vikingene med sverdene og så kommer du opp på det fjellet og så ligger det en liten steinrøys der. Jeg i den alderen klarte ikke å forstå hvordan dette i det hele tatt hadde vært en bygdeborg, for meg var det bare en steinrøys. Det tror jeg også er utfordringen til mange av de yngre som skal besøke mine sted. Man har litt problem med å forstå rammene som var der og følelsen av innestengt het og overgrepene som skjedde fordi det nå i dag er så fint og så hyggelig der. Vi var med i et forskningsprosjekt sammen med NTNU i Trondheim og seks andre europeiske universitet og mine steder som så på hvordan moderne teknologi kan help communicate contested matters, knyttet til mine steder.

SS: Tekstuell formidling?

CW: Ja. Alt fra hvordan man kan bygge opp et arkivsystem som går på tvers av institusjonene. I dag så er det sånn at om du vil ha informasjon fra Museum X eller arkiv X så må du fysisk gå dit. Vil du ha databasen til Falstad så må du dra til Falstad. Hvordan kan du bygge opp søkbare arkiv som går på tvers av institusjonene? Det var en av teknologiene vi så på. Det vi så mest på var en steds bundet digital rekonstruksjon av Falstad fangeleir 1945. Det finnes mange eksempler på digitale rekonstruksjoner som er gjort og som er veldig flotte. Havneområder, byer og gamle kulturlandskap som du kan besøke hvor du nå er. Du kan sitte på pc-en din hjemme og se på det. Det som er poenget med vår er at den er stedet bundet. iPaden snakker med satellitter og har GPS så alt er på millimeteren. De besøkende får en iPad å gå rundt i landskapet og ser med sine egne øyne som det er i dag, skog og park, men samtidig ser de på iPaden du har foran deg, her var fange brakkene, her var piggtrådgjerdene. Du kan bevege deg rundt i hele landskapet og faktisk forstå at sånn var det samtidig som at du ser hvordan det ser ut i dag.

SS: Kan jeg spørre deg om en ting? Hvordan gjør man research og hvordan finner man ut om det er historiefortelling?

CW: Det varierer veldig mye fra leir til leir. Endel leirer så finnes det nesten ikke bildematerialet. Hos oss er det heldigvis helt motsatt. Vi har både bildemateriale fra de tyske fangevokterne som hadde kameraer og tok bilder. Det ble også smuglet inn kameraer til noen av fangene, så vi har også direkte bilder fra fanget livet. I tillegg så er det det med å bli fortalt hvordan det var å være der.

SS: Var det teknisk vanskelig eller var det kulturelt vanskelig å sette i gang med dette, eller gikk det egentlig, heiet alle helt fra starten?

CW: Internt i organisasjonen så vil jeg si det var stor støtte. Det var stor forståelse for at en arketypisk analog formidling institusjon burde gjøre noe på det digitale. Blant de viktigste interessegruppene, og da snakker vi om fanger, etterkommere til fanger, men også folk som jobber generelt med formidling på minne steder, så var det nok en viss skepsis. Hvordan går det når minnestedet blir digitalt? Blir dette et dataspill? Blir det en helt feil måte å formidle det på? Der har vi nok grunnet måten det her er gjort på, fått en veldig god forståelse for at dette er et veldig godt grep. Grunnen til det tror jeg er at det ikke bare er den digitale rekonstruksjonen som er gjennomført, men det som er gjennomført er at når man har lagt ut historisk materiale over hundre plasser i landskapet, så når du beveger deg og går bortover og får du så se fange brakker, da får du også opp tidsriktige intervjuer og du får opp historiske bilder som viser hvordan det virkelig så ut. Når du står på området der mennesker ble torturert på det godeste, så har du overlevende som forteller historien på video. Du er nødt til å gå til det stedet der det skjedde for å få den informasjonen. Det ligger det blant annet forskning på læring som sier at aktiv bevegelse og aktiv handling skaper varig minne. Det er en av grunnene til at vi har valgt å gjøre det stedsbundet. Du kan kun bruke den når du er på Falstad. Du kan ikke sitte i hjemmet ditt eller på et fly og virtuelt besøke Falstad.

SS: Det er på en måte et pilgrimage. Det er en grunn til at folk går på disse. Steder har en styrke i seg selv også. De bærer minnene, men vi må hjelpe fantasien. Også er det den kombinasjonen med naturen og omgivelsene med temperaturen og vinden som gjør det til en helhet som du ikke kan oppleve om du sitter i en helt annen geografi.

CW: Også er det litt spennende å se hvordan teknologi kan hjelpe, spesielt unge mennesker, til å få den forståelsen når de kommer til et minnested. For de eldre har levd med andre verdenskrig og har hørt denne prat med over kaffebordet, men en 10 åring i dag Har du normalt ikke den samtalen over kaffebordet og da blir stedet der det har skjedd viktigere. Skal vi klare å gjøre stedet viktig for unge mennesker så tror vi man må ta i bruk teknologi. Det vi synes er veldig spennende med dette prosjektet. Vi har gjort det med den andre verdenskrigs minnested, men jeg mener at dette her også er like relevant for eksempel Viking mannskap. Se for deg at du har Viking haugen foran deg og du vet at det er noe som ligger der, men om du holder opp iPaden foran deg så får du da opp en grafisk fremstilling av hvordan det da er inni der. Her ligger Vikingskipet. Her ligger det noen skatter. Du kan i tillegg dra den videre over og så får du se hvordan bygget der var, mens du ser hvordan landskapet er i dag. det her er overføringsverdi til veldig mye forskjellig kulturlandskap, historisk landskap som er helt annerledes i dag enn fra denne store man ønsker å formidle.

SS: Jeg syntes det er utrolig spennende pedagogisk altså. Jeg sitter og tenker på at vi kunne laget en ny type Lego. Hvor er barna kunne fått i oppgave å bygge opp, ut ifra litt forskning, hvordan denne landsbyen så ut eller hvordan dette fengselet så ut. Hva sa samfunnet den gangen om det ene eller andre? Spørsmålet mitt er egentlig: Hvor vanskelig er det å lage disse tingene? Jeg mistenker at det er veldig sterk endring. Det som var en kjempejobb noen år tilbake når dere begynte kanskje blitt mye enklere nå?

CW: Ja. Det tror jeg helt sikkert. Nå må jeg jo si at vi fikk gjort dette gjennom et forskningsprosjekt. Det var et universitet i Barcelona som var teknisk utvikler og vi var med å finansiere en stor del av denne utviklingen for å få det resultatet vi ønsket. Så ser vi nå at dette er gjort på tre andre mine steder i Europa etterpå av samme firma, til en brøkdel av den kostnaden og tiden som vi trengte for å få det til. Så her er det nok veldig rask endring. Vi synes fremdeles det er morsomt at de første som gjorde det bare et lite minnested oppe i Trøndelag. Det er vi litt stolte av.

SS: Da kan vi gå litt inn på dette med å være endringsagent. Det å gå foran er utrolig farlig. Det er de som blir skutt. I alle kriger eller i alle kamper, også i kampen for endring. Jeg lyst at du skal reflektere litt på det beste og verste med å ha begynt så tidlig med dette. Dere hadde tydeligvis et stort ønske om å vise vei.

CW: I strategiplanen for 2018 til 2021 så hadde vi faktisk digitale Falstad som ett av tre hovedsatsningsområder. Det handlet om digitale Falstad både når det gjelder interne styringssystemer, å sørge for at vi hadde en fremtidsrettet måte å drifte organisasjonen og system på, men altså i publikums formidling. Organisasjonen hadde egentlig frem til da brukt mye tid på å diskutere om det er rett at et analogt museum og minnested blir digital i formidlingen. Når den diskusjonen var ferdig og vi hadde satt en strategiplan så var det egentlig bare å begynne å springe internt. Staben var ekstremt motivert for å få til dette. Økonomi vil jeg si er en av de store utfordringene. Dette her er ikke billig. Museum generelt har ikke veldig god økonomi, så var det å finne en og en halv til to millioner kroner som kunne brukes på å utvikle teknologi som aldri har vært laget før og som en del kanskje var litt skeptiske til i et museum. Er dette den rette måten å formidle fangenes historie på? Den er tøff. Det er vel kanskje den største utfordringen, men der hadde vi heldigvis gode offentlige myndigheter i regionen som så potensialet her i turistøyemed. Her kan vi gjøre noe nytt som gjorde at flere besøkende fikk lyst til å komme til Falstad. Ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Økonomi er en utfordring. Så er det klart at for de av oss som er analoge av natur, vi er veldig gode på menneskerettigheter i kunst og formidling men ikke veldig god på teknologi. Kanskje heller i den andre enden av skalaen og det er det det med å forstå jungelen og løsninger og var der man skal gå for når man skal bruke så mye penger. Hvilken teknologi skal man velge. Det var en stor utfordring, men det løser seg for vår del gjennom at vi hadde en forskningsfartøyet som på en måte satt og tok de valgene for oss. Nå utover nå vi skal ta disse beslutningene så vil det være en utfordring for oss. Det med å ha tilgang på organisasjoner og mennesker som kan guide oss i jungelen løsninger som er der ute.

SS: Christian, det er veldig mange som sier at de vil bli digitale. Så si alle museer har sikkert det på sin strategi framover. Likevel blir det fort til at man lager sitt eget CRM system eller noe sånt. Jeg tenker at den dype digitaliseringen som berører kundene virkelig, det er ikke bare billettsystemer, det er noe med hele museet som oppleves via flere kanaler. Hva er dine beste tips og hvordan skal man stokke beina så man kommer seg frem?

CW: Det første overordnede tipset tenker jeg, som er ekstra relevant nå i disse korona tider, er å ha tenkt gjennom disse investeringene vil finansiere seg. Det er hele tiden en underliggende bekymring for meg at vi utvikler teknologi og viser frem samlingene våre på en måte som gjør at mennesker ikke har et behov for å komme til Falstad. Jeg tenker at det må være underliggende i alt man gjør av teknologisk utvikling at det skal styrke ønske til folk om å komme til stedet. Man kan gjerne ha digitale teasere på hjemmesider eller på sosiale medier, men de skal virkelig føre til at folk får lyst til å komme å besøke museet dit. Museer trenger museet besøkende. Vi trenger de pengene som kommer inn gjennom det og derfor tror jeg det er veldig viktig at man tenker gjennom om dette vil klare å gi oss både synliggjøring av det vi har og etter hvert flere besøkende, i hvert fall ikke mindre besøkende.

SS: Er det et generasjons løft i forhold til museums besøkende? Jeg tror at yngre er mye mer mottakelige for det dere gjør. Det er nettopp de vi trenger flere av i museene våre.

CW: Det er det ingen tvil om. De herligste opplevelsene vi har hatt før museet ble stengt når møtet mellom Besteforeldre og barnebarn som kommer til Falstad. Vi formidler i utgangspunktet en veldig mørk historie. Et sted hvor mennesker ble henrettet. Det har vært vanskelig for besteforeldregenerasjonen og ta med barnet ditt fordi det har fremstått litt farlig, men med denne digitale rekonstruksjonen er tilrettelagt sånn at den har god informasjon for barn. Det å se hvordan 8-åringen intuitiv tar iPaden; Jo, nå skal du få se bestemor, også går de rundt i landskapet. Det er

de fineste opplevelsene vi har. Da får barnet vist mestring og den eldre får faktisk lov til å formidle historien fra andre verdenskrig som de kanskje har slitt litt med å formidle til barnebarna sine.

SS: Jeg foreslår at vi går litt gjennom de spørsmålene som jeg har sendt deg på forhånd. Rett og slett for å få den Lørn strukturen inn på slutten. Da lurer jeg på, hvis du kort kan beskrive oppdraget til organisasjonen din. Hva er det viktigste dere gjør Christian?

CW: Ja. Det viktigste vi gjør. Jeg må snakke om to områder her, det interne og det eksterne. Det som skjer med våre interne system og det som skjer i møtet med publikum. Oppdraget internt har vært veldig klar på at vi må ha digitale system som gjør at vi kan ha en effektiv drift. Det tror jeg vært et problem for veldig mange frivillige private institusjoner eller stiftelser og en god del museer. Systemene henger ikke med i utviklingen. CRM system, billettsystem, booking system. Man bruker uforholdsmessig mye tid på den type ting som egentlig i en profesjonell bedrift er venstrehåndsarbeid. For oss så er det bestandig tungt. Det har vært et veldig stort fokus. En klar bestilling til alle leddene i organisasjonen om at vi skal ha digitale systemer på plass som gjør at vi blir best i klassen når det gjelder digital styring. Det er relativt enkelt. Der går det an å navigere seg i jungelen av tilbud. Så er det akkurat dette her med museer og digital formidling. Hvordan finner man løsninger som gjør at museet ditt fremstår innovativt, attraktivt og samtidig tar vare på denne arven, kulturarven, som du skal formidle. Det jobber vi veldig mye med i organisasjonen. Det å klare å finne disse digitale formidling metodene som både forteller historien vår og som i tillegg har potensiale til å gi oss en liten publisitet som boost. Vi kan ikke legge skjul på at vi lever i en konkurranse verden vi og, selv om det er et museum. Vi er avhengig av besøkende og da endte vi opp med denne teknologien som gjør at vi får en god del publisitet på grunn av det og dermed og flere besøkende.

SS: Vi har snakket litt om dette, men hvis du skulle vært veldig presis på det, hva er dine beste tips for innovasjon i tilsvarende organisasjoner?

CW: Det beste tipset når det gjelder innovasjon på teknologi. Følg med på hva det er som skjer. Museer rundt omkring i hele verden, kulturinstitusjoner rundt omkring i verden er ganske like. Det gjøres utrolig mye godt arbeid. Jeg syntes vi er veldig flinke generelt i museumssektoren til å bruke disse nettverkene som er. Vi er veldig flinke til å dele. Best practices i et museum i Polen får vi høre om og så kan vi lære av det De har gjort der. Det er også dette med økonomi. Hele tiden tenke på hva dette vil gjøre for driften utover, fordi vår økonomi, alle museene sin økonomi post korona tid kommer garantert ikke til å bli bedre. Hvis vi sitter her og utvikler teknologiske løsninger som gjør at folk ikke kommer til stedet vårt, da svarer vi på samfunnsmandatet med å vise frem samlinger, men vi svekker vår egen økonomi. Jeg tror det er veldig viktig å klare å finne den balansen ved at de teknologiske virkemidlene vi tar i bruk skal også generere besøkende som igjen legger igjen penger som gjør at vi kan fortsette å utvikle bedriften vår. Det tror jeg er gjennomgripende viktig

SS: Sånn helt nysgjerrighet messig fra meg, Hvordan måler man suksessen til et museum? Er det antall besøkende endimensjonalt eller er det omtale i media eller hvordan vet dere at dere har nådd ut på riktig måte?

CW: Besøk, det er klart at det er viktig. Besøk er ikke bare det fysiske. De fleste museer mottar relativt en stor andel offentlig støtte, men det er klart at da måles man ikke bare på de besøkende som kommer på stedet, men også de digitale besøkende. Vi måler begge deler og følger nøye med på hva vi har av digital publisitet og hva vi har av fysiske besøk. Det er nok de totale parameterne for vår del som er viktige opp imot publikum, men det er klart at antall publiserte artikler, hva er det vi klarer å få ut av forskning. Det er også andre målparametere som er viktig. Da må jeg si, det at en av de store fordelene vi har fått ved å ha vært innovative på teknologi, er det at vi nå har fått lov til å begynne og kjøpe egne forskningsprosjekt som handler om hva som skjer med minnestein når det går digitalt. Det er en positiv effekt som vi ikke tenkte på når vi tok beslutningen, men som vi nå ser i ettertid med at vi var first movers. Så får så får vi lov til å formidle og drive med forskning på dette også. Det er veldig spennende.

SS: Hva syntes du er de mest spennende interessant dilemmaer?

CW: Knyttet til teknologi og bransjen jeg jobber i?

SS: Jeg tenker på hva det er som du har ombestemt deg om eller hva som er de vanskeligste valgene du står i?

CW: Det vil jeg si er ganske gjennomgripende det at når du jobber med andre verdenskrig og du jobber med fange historie og du jobber med et sted hvor mennesker ble henrettet på grunn av det de stod for. Da skal du kanskje enda oftere enn i andre businesser tenke deg om en ekstra gang. Det er veldig sensitivt og hvis man kun tenker teknologi og kun tenker økonomi, da kommer man ofte feil ut. Det er nok en dag om jeg har tatt med meg etter jeg har jobbet i business i 20 år og så begynt å jobbe i denne type institusjon. Beslutningsprosessen bør ta litt lengre tid enn de ville gjort det i en privat business, fordi det er så mye fakta rundt der som du er nødt til å ta hensyn til.

SS: Man må være følsom for rett og slett ganske mange flere ting.

CW: Ja.

SS: Internasjonal eller nasjonal inspirasjon. Du nevner et nettverk prosjekt med felles historier fra Holocaust og andre verdenskrig trekke sammen på tvers av mine steder. Det høres utrolig spennende ut. Kan du fortelle litt mer om det?

CW: Ja var litt inne på det tidligere her at man har minne steder fra andre verdenskrig i stort sett alle europeiske land. Tradisjonelt sett så har man sittet der og jobbet med sin egen historie, i sin egen andedam. Andre verdenskrig, nettverket av fangeleirer, er av natur europeisk. Du kan ta et eksempel fra fanger som var på Falstad. Enkelt av de har vært i åtte andre fangeleirer i Europa før de enten endte sine dager i en av de leirene eller før de da kom tilbake til Norge etter krigen. Det er klart at mulighetene her som ligger i formidling, hvis du klarer på en god måte og trekke disse trådene sammen slik at denne her jugoslaviske slavearbeideren som kom fra Balkan til en fangeleir i Nord-Norge for å bygge vei, endte opp på Falstad og så ble sendt videre igjen etterpå. Hvis du digitalt klarer å formidle disse historiene så har du virkelig en europeisk historie som du forteller. Det tenker jeg at det i dag er veldig viktig. At vi utvikle dette nettverket og det kan vi gjøre med teknologi.

SS: Du er lærer i bunnen. Hvis du skulle få lov til å legge til noe i pensum både for barn og voksne, hva ville du lagt til?

CW: Hvis jeg skulle ha lagt til noe i pensum for både barn og voksne. Det var et godt spørsmål. Jeg har lyst til å si at det å bruke kunnskap, teoretisk kunnskap på praktiske steder er veldig viktig. Det vet jeg blant annet at det tenkes mye på i Brussel. At forskning i dag også skal skje ute på stedene hvor det er praktisk anvendbart. Det er veldig viktig og det vet jeg at skolene i for seg jobber veldig mye med. Hvordan skal man ut av klasserommet og anvende lærdommen sin på stedene der det skjer. Det kan være både Museum og det kan være industriarbeidsplasser. Det syntes jeg er viktig.

SS: Jeg har hørt deg si to ting her. Det ene er øvelse i å anvende kunnskap og det andre er motet til å anvende kunnskap. At det ikke blir en verktøykasse som støver ned, men at vi tenker at dette er opp til oss.

CW: Ja, og så syntes jeg i tillegg at når vi sitter her og snakker om teknologi som utgangspunkt, så er det klart at når et minnested fra andre verdenskrig ser mulighetene i å bruke teknologi i sin formidling så forteller det også viktigheten av teknologien i skolen. Alt handler på sett og vis om teknologi og at det må styrkes i skolen er det ingen som helst tvil om.

SS: Før vi startet podcasten så kommenterte du litt rundt Covid-19 og rastløsheten og savnet til å møtes, men hva er den største overraskelsen? Det kan godt være en positiv overraskelse fra denne ekstreme omstillingsøvelsen som vi er i nå?

CW: For å snakke på vegne av museene så er det hvordan museene kastet seg rundt og virkelig tatt imot digital formidling. Hver eneste dag popper det opp strålende god sluttresultat fra Norge og fra utlandet. Ideer som kanskje har ligget bak og vært en tanke også nå i løpet av så utrolig kort tid materialiserer seg i utrolig god digital formidling. Det har vært veldig positivt. Jeg synes også hvordan skolene har tatt i bruk digitale læringsopplegg fra museer er positivt. I stedet for å bare akseptere at det nå er slik at vi ikke får til å dra til museum for å lære om skipskulturer i Norge. Museene har hevet seg rundt og laget undervisningsopplegg som kan gjennomføres med hjemmeskole også tar skolene i bruk det. Det er utrolig fint. Det bekymringsfulle er om dette skaper en vare nedgangen i museumsbesøk. Lager vi etter hvert måltid som er såpass bra at man tar bort behovet for fysiske besøk av stedet. Det er en underliggende bekymring. Vi vil ha gjester og vi må ha gjester, så vi må sørge for at teknologien vi utvikler på en måte forsterke lysten til å senere komme og besøke oss.

SS: At det pirrer nysgjerrigheten rett og slett, men at man fortsatt vet, får respekt for historien, går og ser det som er det ekte.

CW: Ja, absolutt.

SS: Det finnes utallige utgaver av digitale utgaver av Mona Lisa, men likevel så står vi i køer, i times vis, for å kunne få lov til å se på ekte vare. Så jeg tenker at hvis det formidles riktig så kan

det egentlig bare øke interessen.

CW: Jeg er helt enig og du verden så lyst vi har til å gå ut og besøke steder igjen. Når dette normaliserer seg så tror jeg det er et veldig stort potensiale i å få en vekst i besøkstall. Vi satser på at det ikke blir så langvarig så vi ikke har lagt til oss altfor dårlig langsiktige vaner.

SS: En siste tanke der Christian er at for meg så er det å oppleve om det er Mona Lisa eller noe annet kunne som jeg vært fascinert av også er en veldig sosial opplevelse. Jeg tror det å huske at det er en opplevelse å ta sosial at det er viktig at hvem du gjør det med også er noe man kan spille på. Akkurat som den historien du fortalte om besteforeldre og barnebarn. Jeg tror det er veldig viktige drivere i det at vi skal gjøre det til en hobby eller en vane.

CW: Jeg støtter deg fullt ut i det. Absolutt.

SS: Har du noe livsmotto eller noe du ville ha skrevet rett over sengen din hvis du kunne?

CW: Nei, jeg har vel ikke noe direkte livsmotto, men du verden hvor opptatt Jeg er av at man må ha gutsen til å ta sjansen. Det å gå rundt på andre ting man ikke gjorde det er livet for kort til. Vi må våge å hive oss ut i ting som vi kanskje kjenner litt frykt for, også lander vi som regel ganske langt ned i bakken på to bein.

SS: Christian Wee fra Falstadsenteret, Tusen takk for at du var med oss i denne podcasten for Lørn, BI og Digital Norway. Det var utrolig inspirerende og vi gleder oss til shut-down er over så vi kan komme og besøke dette flotte stedet deres.

CW: Dere er hjertelig velkomne og takk for at jeg fikk være med.

SS: Takk til dere som lytter.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og vår nettside Lørn.tech.


Quiz for Case #C0679

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

1

C0679 LØRNSOC Digital rekonstruksjon av kulturturminner - med Christian Wee

1 / 3

Hva er Falstadsenteret?

2 / 3

Hvilken teknologi bruker Falstadsenteret?

3 / 3

Hva slags verktøy bruker besøkende for å se rekonstruksjonen av Falstad fangeleir?

Your score is

The average score is 100%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: