Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med BI og Digital Norway.

Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er innovasjon i praksis. Gjesten min er Per Anders Folladal som er daglig leder i Proneo. Velkommen Per Anders.

Per Anders Folladal: Takk for det.

Silvija: Jeg har lenge gledet meg til å snakke med deg og dere. Jeg hører mye bra om Proneo. Dere sitter i en honning krukke eller et smørøye i forhold til der teknologi og entreprenørskap møtes, tenker jeg. Vi skal snakke om dine beste tips til innovative bedrifter og vi skal snakke om hvordan man måler suksess når innovasjon er noe som skaper overskudd først over tid. I dag begynner smellet. Vi skal snakke om hvilke råd du kan gi til bedrifter både i deres portefølje og utenom. Vi snakker om innovasjon, digitalisering og bærekraft og ser virkeligheten i høye i forhold til budsjetter og kortsiktig overlevelse daglig. Først håper jeg at vi kan snakke litt om deg. Hvem er du og hva driver deg?

Per Anders: Jeg heter Per Anders og er 58 år. Jeg skal si litt om hva som interesserer meg bortsett fra jobb. Jeg driver ganske mye med teater. Jeg er leder i Lærdal teater lag som er et av de største amatør teaterlagene i Norge. Vi setter opp store produksjoner som semi-profesjonelle. Vi har hatt produksjonen med nærmere 20.000 tilskuere. Det med teater er noe som gir meg mye på fritiden. Teater er også en Arena for veldig mange forskjellige folk og det er også mange som har teater som eneste sosiale arenaen. Det hele tiden det å møte unge talentfulle folk gir energi og inspirasjon. Det er litt av det jeg gjør på fritiden.

Silvija: Veldig spennende. Det er et sånt element av på en måte lek og kreativitet som vi får gjennom teater som vi egentlig mangler i veldig mye av livet vårt ellers. Jeg har lyst til å spørre deg om hvilken rolle du har der. Er du regissør, produsent eller skuespiller?

Per Anders: Jeg er også skuespiller ja, men primært i rollen som leder for teaterlaget. Det går ut på å sette opp gode produksjonsstyrer og produksjonsapparat. Vi pleier som regel å ha profesjonelle regissører. Nå er vi dessverre rammet av korona vi også. Fra å ha en nesten ferdig produksjon av Anne Frank dagbok klar til 75 års jubileet for frigjøringen med nyskrevet musikk. Det er veldig synd at det måtte utsettes.

Silvija: Kanskje den kan formidles digitalt?

Per Anders: Med akkurat den produksjonen så er det veldig viktig at du føler at du sitter i rommet å se i det hemmelige rommet bak bokhyllen. Vi har lagt hele produksjonen i en møllpose og vi tar den opp igjen så fort det er mulig.

Silvija: La oss håpe det er mulig til høsten.

Per Anders: Vi satser på det.

Silvija: Fortell oss litt om Proneo.

Per Anders: Ja! Det også er egentlig et interessant selskap i den forstand at det er tuftet på en stor krise. Sånn sett så ligner det litt på situasjonen i dag. Rundt årtusenskiftet så var det også en kjempe krise i olje og Offshore. Vi har et stort verktøy som heter Aker Kværner som holdt på å bli avviklet. Så var det en enorm god mobilisering i forhold til den krisen der vi virkelig ville bruke prisen på en konstruktiv måte og Resultatet var at vi fikk utvikle en dobling av antall bedrifter og det førte til at mer enn dobbelt ble ansatt i industriparken og nå er det 3300. Norges tredje største Industripark. Når den vellykkede omstillingen bare over, så i stedet for å si opp og avvikle de omstillingsselskapene, så ble Proneo etablert i 2007. Vi har både industri kompetansen og omstilling kompetansen intakt. Den bruker vi videre.

Silvija: Hva slags selskaper i industriparken og inkubatoren deres?

Per Anders: Når det gjelder industriparken så er det rundt 160 bedrifter på området der Kværner er den desidert store, men det er også små klynger av leverandindustrien til Kværner. Det er bygg og anlegg, det er mat og næringsmiddel, så det er ganske mangfoldig og det er fra stort til smått. Det fleste er små og mellomstore bedrifter. Det er et sånt typisk norsk Næringsliv.

Silvija: Deres rolle er da og koble dem og hjelpe deg med finansiering. Hvordan jobber dere med dem?

Per Anders: Det er på veldig mange forskjellige måter. Når det for eksempel gjelder tema digitalisering og det momentet, så handler det ofte om å koble flere sammen som har et litt likeartet behov. 

SINTEF, Digital Norway eller andre som er gode kompetanse leverandører. Når det gjelder små og mellomstore, så ser vi at det veldig viktig å bringe flere sammen. Gjør også noen prosjekter der vi jobbe med enkeltbedrifter over tid knyttet både til ambisjoner, mål bilde, veikart fremover osv. Og det på veldig mange forskjellige måter vil jeg si.

Silvija: Er det sånn at bedrifter søker for å være med eller hvordan utvikler dere porteføljen?

Per Anders: Det er vel det vi ser i praksis som er veldig krevende. Det å avertere eller annonsere utbud av tilbud, det er ganske tungt. Vi bruker nettverket vårt veldig bevisst. Viser Hvilke bedrifter som kan fungere godt sammen og vi kjenner også bedrifter som kan komplementere en verdikjede. For eksempel hvis du ser på bygg og anlegg så kan det være interessant å ha med leverandører fra hele verdikjeden. Da bruker vi nettverket vårt proaktivt.

Silvija: Bra. Vi er nå i en ekstrem omstilling i praksis. Hvordan hjelper dere bedrifter nå i denne tiden? Hva er den viktigste rollen nå?

Per Anders: Det viktigste i praksis må jeg si er de første dagene og ukene fra 12. mars, da er det jo krise i den forstand at marked og omsetting har forduftet - likviditetsproblemer. I hvert fall 60 til 70 prosent av kapasiteten ble brukt til å råd gi i bedriftene om diverse virkemidler og muligheter. Alt som har kommet fortløpende. Vi er en ambassadør for det å bruke krisen til noe konstruktivt. Utviklings aktivitet, kompetansetiltak, teste ut nye forretningsmodeller/leveransemodeller også videre. Vi ser nå at det stadig er flere bedrifter som rigger seg til en positiv framtid. Vi er også kompetanse meglere så vi bruker også ordninger som skattefunn og alt som er i forskningsrådets verktøykasse osv. Jeg føler at vi er helt klart er over i en helt konstruktiv fase.

Silvija: Dere er en Non-Profit AS. Kan ikke du forklare oss litt om hvordan dere klarer dere?

Per Anders: Ja. Når vi opprettet Proneo så var der fortsatt med det idealistiske utgangspunktet å skape innovasjon, vekst og robust næringsliv i regionen. Samtidig så driver vi helt kommersielt. Styret forventer at vi driver innovativt og effektivt og at vi generere overskudd. Kjernen blir egentlig at vi ikke betaler ut utbytte, men overskuddet pløyes tilbake i henhold til selskapets formål. Det er delvis offentlige penger involvert som for eksempel inkubatorprogrammet til Siva. Da er det klart at vi må levere på de tellekantene og forventningene som er knyttet til det programmet. Vi måler suksess på mange forskjellige måter. I det lange løpet så er det egentlig antall vekstbedrifter vi bidrar til å realisere eller innovasjonsprosjekter. Ting som vi gjør i etablert næringsliv handler om hvordan effekter det får over tid.

Silvija: Du har egentlig hele veien jobbet med ledelse og du har Master i Management og Leadership fra BI. Hva er det man ser av deg i Proneo? Du var med fra starten. Hvordan er Proneo annerledes enn tilsvarende organisasjoner og Hvordan får du bygge til videre?

Per Anders: Det var et veldig stort spørsmål. Det som er et klart skiller Proneo fra veldig mange er den bakgrunnen med industrikompetanse, industrinettverk, enkelt språk og tale, samt er veldig operativt og handlingsorientert. Frem til 2014 var det overhodet ikke trendy å jobbe med Industri og den type ting, Det var relativt usexy, men så hadde vi den krisen i 2014 som nå igjen på nytt tar flombelyst behovet for norsk industri, norsk vareproduksjon osv. Da er det klart at vi igjen er en veldig god posisjon. Når det gjelder meg selv og selskapet forøvrig så tror jeg at det for eksempel ikke er noen av oss som har svart belte i digitale teknologier, men i selskapene som vi jobber med tar vi utgangspunkt i natt dingser og Software er hyllevare, så selve jobben er egentlig å jobbe med bedriftene og at de selv finner ut og skjønner egne prosesser. At de formulerer noen ambisjoner og ser hvilket behov de har, også på den bakgrunnen ser mulighetene som ligger eller ikke ligger i digitale løsninger. så det går litt på det må utvikle bestiller kompetanse til bedriften. Så gjelder det håndverket som heter endring og endringsledelse. Det er veldig mye endringer som erfaringsmessig ikke blir gjennomført på grunn av at grunnleggende ting ikke har vært på plass. Så vi jobber mye med det og det er det som er gøy. Jobbe med folk. Teknologiene er tilgjengelig, så det gjelder å finne ut hvordan man kan bruke det på best mulig måte.

Silvija: Det jeg også har lyst til å gå inn på er dette med endringsagenter. Du er en natural born endringsagent høres ut som. Du setter ting i gang. Hvordan blir man det? Hvordan skaper man flere?

Per Anders: Det finnes vel to typer endringsagenter. Den ene er den utbrente sorten også er det den sorten som stadig finner ny energi og klemmer på videre. Så det er i hvert fall en av forutsetningene til å få til at det skjer en endring, Det er stor grad av innovering og innsikt i behov, momentum og hvis man ikke involverer folk i endringsprosesser så setter man seg på gjerdet og etterhvert vil man bli motstander av endringen. Det med å få til en kritisk masse og forståelse for behovet er det som er veldig viktig. Det er litt sånn vi jobber i eget selskap og ellers. Er du en ensom svale og skal redde verden eller få til store endringer i bedriftens så er jeg stygt redd for at du går på en smell.

Silvija: Det som er så paradoksalt med innovasjon er at man i gode tider sier man ikke har tid og i dårlige tider så har man ikke råd. Det er alltid noe vi mangler, enten penger eller kunnskap eller tid eller folk. Det er noe med at noen mennesker klarer å sette det til side og si at dette må skje og vi må finne budsjetter. At man har et fremtidsbilde som nødvendiggjør innovasjonene. Hva i det fremtidsbildet kan du formidle til oss sånn at flere kan gå den veien?

Per Anders: Det er jo store deler av norsk næringsliv og regioner som går fantastisk bra men det er i hvert fall to typer bedrifter i alle regioner og det er bedrifter som jobber med innovasjon, endring og skjønner at det som gjøres i dag ikke er godt nok i morgen og kanskje er riktig ja til å bruke FoU-partnere. Andre er dyktige til å bygge nettverk og det er lurest i en verdikjede eller med konkurrenter. Det er jo de som vil stå fram fra nå. Det er ingen tvil om at når man sier at Norge går som det griner, så har mye vært kamuflert av den fordelaktige kronekursen og annet. Det er nok store deler av norsk næringsliv som ikke har tatt seg tid til Innovasjon og som får store utfordringer når kronekursen normaliserer seg en gang. Det mener nå jeg.

Silvija: Ja. Så det ene er den der pisken med at vi bare nødt til å bygge nye bein å stå på både i og etter kriser. Det er noe med den gulroten også. Hvis det er noe Norge er verdens ledende på så tenker jeg det er prosessindustri. Det er det som er kjernen i vår store suksess med olje. Dere jobber med store og små bedrifter som jobber med det vi har sort belte i. Det må være ganske inspirerende.

Per Anders: Ja. Det var et godt stikkord du hadde der med gulrot. Jeg tror at man kommer veldig kort med pisk. For eksempel i egen region så har ble vi introdusert til temaer digitalisering og industri 4.0. Det er faktisk bare i underkant av fire år siden og vi prøver hele tiden og få miljø og personer hit som vi blir inspirert av. Da hadde vi valgt et Kvam, tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen som vi skjønte han som da, nå er han jo styreleder i SINTEF og Digital Norway med mere til. Han er en veldig god kommunikator. Uansett type bedrift og uansett geografi så er han veldig god til å få frem poeng. Han begynte å snakke om digitalisering og at det nå skal skje store ting også flombelyste han mulighetene som ligger i det for Norge. At vi hadde noen komparative fortrinn gjennom den norske modellen - ansvar kompetansen som den norske fagarbeideren og andre har. Også brukte han dugnad begrepet. Om de store i Norge, som det er relativt få av, gjør en dugnadsjobb for å løfte skogen om små og mellomstore, så er det store muligheter for Norge som nasjon. På mange områder så kan vi re-industrialiseres også. Det er ikke science fiction det. Vi avviklet sko og konfeksjon på 60 og 70-tallet. Med teknologien og det vi har nå så er det ikke noe science fiction at vi kunne produserte i Norge. Da kommer også bærekraft elementer inn i en sånn tanke. Han skapte i hvert fall hallelujastemning og det var egentlig startskuddet til at vi klarte å rygge en kritisk masse av bedrifter som ville utforske videre muligheter som ligger i digitalisering.

Silvija: Dugnad er en fin måte å beskrive veldig mye av det som skjer i Norge tenker jeg. Det er noe med det ansvaret for fellesskapet og jeg ser for eksempel nå i helsesektoren. Når vi i fellesskap betaler for hverandres helse så må vi faktisk også i fellesskap ta ansvaret for den. Som gjør at alle oppfører seg litt bedre og det er kontrasten til USA sin private helse som blir ganske ekstrem.

Per Anders: Det er en liten svakhet ved den norske dugnaden hvis vi tenker innovasjon og utvikling. Det er det norske dugnadsånden litt skippertak aktig, men det er klart at når vi snakker om innovasjon og utvikling så er det et evig maraton, der du aldri kommer i mål. Tidligere gikk det an å gjøre en omstilling også var du rustet for de neste 30 årene, men det er ikke sånn nå lenger. Det er i hvert fall en viktig del av dugnad Anno 2020. Det er ikke skippertak, det er en kontinuerlig prosess.

Silvija: Jeg tenker på to trekanter i hvert fall, når man snakker om den norske modellen. Den ene trekanten er dette med fagbevegelsen og det ansvarlige arbeidslivet som vi snakker om. Den andre trekanten jeg tenker på er den ansvarlige verdikjeden eller innkjøpslivet, om du vil. Noe av det jeg syntes var så utrolig spennende når det kommer til måten vi rigget oss til rundt oljeservices og oljeformuen vår, er at vi starter med en ressurs og så kom det masse store selskaper som skulle tjene masse penger på denne ressursen. Ikke bare skatte la vi dem riktig og gjorde noe veldig godt med de skattepengene i form av Oljefondet, men vi tvang dem rett og slett til å ta i bruk norsk teknologi. Dette skapte da leverandørindustrien. Det hadde våre store bedrifter kjøper norsk teknologi tror jeg er en veldig viktig del av vår konkurranse evne. Vi har noen av verdens beste ingeniører. Vi er egentlig altfor billige i forhold til Hvor gode vi er og hvor selvtenkende vi er, men ofte så er det altfor få i Norge som kjøper men fantastiske arbeidskraften. Det virker som at dere har klart å koble sammen noen store innkjøpere, som vet hvor de vil med teknologien, men noen veldig flinke små leverandører med litt Deep-Tech på tvers av mange fag.

Per Anders: Ja. Det er litt og det som er styrken vår. Det er litt sånn klynge tenkning og klynge dynamikk og få ristet sammen leverandører som passer sammen, Enten i et innkjøpsfellesskap eller en verdikjede og få dem til å gjøre sammen. Gjerne også hekte på unge tech selskaper som har noe å bidra med. Det fungerer godt. Jeg kan ikke si at det fungerer strålende. Det er nok store potensialer både når det gjelder innovative offentlig innkjøp og annet. Det er nok et stort behov for å mobilisere videre i forhold til det.

Silvija: Jeg tror at det å inspirere til å kjøpe mer av norsk teknologi har veldig store muligheter akkurat nå i krisen. Jeg ser ikke nok av det. Jeg tenker at dette er en unik mulighet til å satse på norske løsninger som vanligvis måtte ha gått på internasjonale anbud osv. Hva kan vi gjøre for å få mer av det?

Per Anders: Jeg tror at det er litt av den pluss effekten som vi vil få ut av koronakrisen er og det vi ser en veldig sårbarhet i en del av verdikjeder. Det er ingen tvil om at det er mange når de kjeder som både er sårbare og som kanskje heller ikke er bærekraftige. Vi jobber også med bedrifter som har stoppet opp på grunn av underleveranser som står fast i Nord Italia eller Kina eller andre plasser. Vi ser nå også innenfor medisin, at det er mange virkestoffer som kun er tilgjengelig i India eller Kina også videre. Du blir jo avkledd i forhold til hvor sårbare vi er, men samtidig så syntes jeg også at selv om situasjonen er sånn så må vi finne en god balanse mellom noe som kanskje er veldig proteksjonistisk og mer globalt. Jeg håper ikke vi blir 100% innadvendt og mener at vi skal produsere å løse alt enten innenfor Norges grenser eller innenfor Trøndelags grenser. Jeg håper ikke det blir så mye søring karantener og den type effekter framover. Vi må finne ut hva som er fornuftig i forhold til ambisjoner i Norge. Hva skal vi få til? Hvor er det viktig med internasjonalt samarbeid og internasjonal samhandling? For at pendelen ikke går for langt i retning proteksjonisme.

Silvija: Så godt internasjonalt samarbeid og plattformer for samarbeid, men samtidig også ta i bruk mye av det som vi er god på. Per Anders, hvis vi går litt gjennom denne listen av spørsmål som vi pleier å gå i gjennom underveis i vanlige Lørn samtaler. Hvis jeg spør deg veldig kort om å beskrive deg selv både personlig og faglig. Er det noen stikkord der?

Per Anders: Jeg er vel en litt sammensatt fyr, ser jeg fra sånne Meyers-Briggs type undersøkelser. Jeg er både innadvendt og utadvendt, systematisk og pragmatisk. Jeg tror nok at jeg er ganske situasjonsbetinget når det kommer til ledelse for eksempel. Jeg er veldig delegerende i stil og er opptatt av å ansvarlig gjøre medarbeidere gjennom å involvere dem å gi nødvendig kompetanse. Samtidig ser man at også er situasjoner hvor man må være villig til å bestemme. Er det situasjoner som er vanskelig og som ligner på krise eller annet, så er det viktig å kunne stå fram og kunne ta beslutninger. Jeg er nok en sammensatt fyr. Jeg blir ikke helt klok på meg selv heller, men jeg er meg selv om jeg er skuespiller, så driver jeg ikke skuespill i møte med folk.

Silvija: I livet?

Per Anders: Nei Jeg er meg selv.

Silvija: Hvis du veldig kort skulle oppsummert oppdraget til Proneo. Hva er det? Hva er det viktigste Dere gjør og hvordan gjør dere det annerledes?

Per Anders: Vi har snakket veldig mye om etablert næringsliv og innovasjon prosesser der og vi har vært så vidt innom inkubatorprogrammet til Siva. Det Proneo gjør i forhold til inkubatorprogrammet er vi hjelpe start-ups, altså grundere, og vi driver med knoppskyting i eksisterende næringsliv. Vi jobber vel i praksis mye med gründere og mye med klyngeutvikling, innovasjon og etablert virksomhet. Så har vi også som en av hoved ambisjonene og aktivitetene med å få til gode koblinger til FoU-institusjonene. I vår region er det veldig naturlig å bruke SINTEF. På 34 år har vi fått til FoU aktiviteter fra nivå 0 til at vi har en utviklings portefølje på godt over 2 millioner. Det er egentlig rett og slett vært en veldig morsom reise. Tradisjonelt sett så har FoU ofte tatt utgangspunkt i FoU-institusjon sitt forskningsbehov, men vi har tatt tak i et annet element der utgangspunktet egentlig er bedriftens utviklingsbehov. Så gjennom å arbeide på den måten, systematisk med bedriftene - Hva er dine ambisjoner og hva er ditt utviklingsbehov? - så var vi koblet på SINTEF og andre, og løst dette og da får man en helt annen dynamikk. Det er veldig gøy å se.

Silvija: Hvordan jobber du med innovasjon?

Per Anders: Noen stikkord har jeg vel vært innom, men det er ikke sikkert at det meste av det vi jobber med fortjener å bruken av ordet invasjon om engang, men i hvert fall utviklingsaktiviteter og til dels helt nye forretningsmodeller i bedrifter. Så jobber vi mye med å skape en felles oppfatning av mål situasjonen. Jeg tror ikke du kommer unna det. Du kan godt starte med en visjon og drømme deg fram, men jeg tror det er veldig viktig at du kjenner egen virksomhet og hva som har skjedd i omgivelsene. Hvordan ser verden rundt oss ut? Hva er kundeadferden per 2020? Hva er kundeadferden i 2025? Sånn at man får et felles utgangspunkt og så jobber man da med mål bilde. Hvor vil bedriften være om 5 år? Når det gjelder digitalisering for eksempel så er det greit å jobbe med et digitalt veikart. Så er det i neste omgang å få til en slags aksjonsrettet handling. Sånn at det ikke bare blir en PowerPoint øvelse. Det gjelder å bli operativ så fort som mulig. Vi jobber litt sånn at det er mye av dette som ikke tilfredsstiller kravene til å begynne å kalle det innovasjon. Radikal utvikling vil jeg heller kalle det.

Silvija: I praksis. Jeg tror det er et veldig viktig nøkkelord her og det er det dere gjør så imponerende bra. Hva er noen av de vanskelige dilemmaene eller valgene du allikevel syntes er spennende?

Per Anders: Hvis man tar utgangspunkt i situasjonen man er i nå med korona så er det dette med å få balansert proteksjonisme og få balansert det med behovet for deilig og tenke litt større. Kanskje tenke internasjonalt. Det jeg syntes er litt problematisk nå er alle mulighetene som er knyttet til digitalisering i forhold til cookies og sporing. Den korona appen for eksempel har et veldig godt formål, men det blir på en måte en grenseløs storebror som ser deg. Jeg er litt nostalgisk i forhold til begrepet frihet. Jeg husker når jeg vokste opp så leste jeg Donald Duck og Ole Dole Doffen. Når Ole Dole Doffen var misfornøyd så pleide de å ordne seg nistepakke også rømte de. Jeg gjorde det selv også faktisk når jeg var en 10-12 år. nå er det sånn at du etterlater deg elektroniske spor overalt og du har ingen sjans til å forsvinne. Så det er mange dilemmaer knyttet til det. Jeg syntes også at i forhold til praksis med noen bedrifter så er det noen arbeidsprosesser som kan forenkles og automatiseres eller robotiseres. Det er mange enkle rutineoppgaver som forsvinner og da er det sånn at det kanskje er flere som står i fare til å bli en del av ”utenforskapet”. Det er en del som kanskje ikke har høy kompetanse, men som trives veldig godt med rutinepreget jobbing som vi kanskje ikke har en plass til framover og det syntes jeg er en stor utfordring for Norge. Vi har ikke råd til å ha titusenvis av folk utenfor arbeidsmarkedet.

Silvija: Du, sånn mot slutten, har du et livsmotto eller sitat som vi kunne hektet på deg?

Per Anders: Jeg har vel fler, men jeg syntes at den som har vært litt retningsgivende for meg selv er den; "Hvis du tror du er ferdig utlært så er du ikke utlært, men ferdig". Det handler litt om behovet for livslang læring og jeg vil si at det meste av den kompetansen som jeg har, har jeg tatt i voksen alder. Det syntes jeg er veldig givende fordi du har du en praksis og erfaring og henge ting på. Det var jeg tenkt å fortsette med helt til jeg blir pensjonist. Lær nye ting. Selv for at det ikke blir hektet av når det skjer store teknologiske skift videre.

Silvija: I disse tider er alder absolutt ikke en unnskyldning lenger. Vi skal jobbe lenge og være effektive og kreative. Da tror jeg det du sier er essensen av det vi må jobbe videre med fremover. Per Anders Folladal, daglig leder i Proneo, tusen takk for at du var med oss og inspirerte oss om innovasjon i praksis, både med norske gulrøtter og behov for inspirasjon og samarbeid internasjonalt.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.